1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
13 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
16 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
17 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
18 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
19 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
20 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
21 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
22 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
23 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
24 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
25 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
26 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
27 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
28 liste og kart er tilgjengelig fra
29 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
32 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
33 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
38 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
39 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
40 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
41 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
42 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
43 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
45 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
46 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
51 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
52 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
53 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
54 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
55 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
56 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
57 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
58 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
59 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
60 skal håndteres og vil avgjøres.»
64 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
65 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
66 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
70 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
71 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
72 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
73 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
74 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
75 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
78 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
79 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
80 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
81 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
82 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
83 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
84 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
85 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
86 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
87 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
88 sine kunder.
</p
>
90 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
91 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
92 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
93 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
94 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
95 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
96 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
97 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
98 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
99 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
105 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
108 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
109 <description><p
>NRKs program
110 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
111 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
112 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
113 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
114 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
115 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
116 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
122 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
125 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
128 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
129 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
132 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
133 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
136 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
139 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
140 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
143 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
144 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
147 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
148 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
151 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
152 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
153 skepsis.no blogg
</li
>
156 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
159 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
160 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
163 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
164 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
167 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
168 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
171 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
172 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
175 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
176 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
179 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
180 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
183 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
184 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
187 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
188 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
191 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
192 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
195 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
196 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
199 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
202 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
203 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
206 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
207 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
210 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
211 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
214 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
215 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
218 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
219 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
222 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
223 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
226 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
227 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
230 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
231 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
234 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
237 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
238 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
241 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
242 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
245 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
248 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
249 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
253 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
254 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
255 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
257 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
258 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
259 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
260 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
262 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
263 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
264 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
266 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
267 etter
2012-
10-
16.
</p
>
272 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
275 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
276 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
277 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
278 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
279 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
281 <p
><blockquote
>
282 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
283 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
284 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
285 </blockquote
></p
>
287 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
288 opplever dette? I følge NRK måtte
289 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
290 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
291 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
292 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
298 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
301 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
302 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
303 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
304 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
305 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
306 referert i blant annet
307 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
308 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
309 valgkampstøtte.
</p
>
311 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
312 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
314 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
315 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
316 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
317 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
318 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
319 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
320 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
321 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
322 forslaget selv...
</p
>
324 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
325 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
326 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
327 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
328 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
329 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
330 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
331 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
332 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
333 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
334 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
335 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
336 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
339 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
340 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
341 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
342 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
343 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
344 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
345 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
346 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
347 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
348 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
349 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
350 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
351 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
352 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
353 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
354 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
355 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
357 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
358 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
359 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
360 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
361 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
363 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
364 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
369 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
372 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
373 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
374 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
375 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
376 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
377 leserinnlegg på nett.
</p
>
380 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
381 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
383 <p
>Ærede redaktør
</p
>
385 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
386 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
387 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
388 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
389 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
390 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
391 billigere skolehverdag.
</p
>
393 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
394 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
395 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
396 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
397 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
398 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
399 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
400 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
401 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
403 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
404 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
405 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
406 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
407 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
408 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
409 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
410 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
412 <p
>Vennlig hilsen
413 <br
>Petter Reinholdtsen
414 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
416 <p
>Referanser:
</p
>
420 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
421 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
427 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
428 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
433 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
434 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
435 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
436 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
437 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
438 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
439 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
440 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
441 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
442 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
444 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
445 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
446 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
447 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
448 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
449 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
450 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
451 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
453 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
454 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
456 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
457 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
458 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
459 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
465 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
468 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
469 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
470 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
471 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
472 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
473 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
474 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
475 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
476 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
477 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
478 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
479 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
480 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
481 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
483 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
484 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
485 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
486 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
487 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
488 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
489 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
491 <p
><blockquote
>
492 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
493 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
494 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
495 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
496 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
498 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
499 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
500 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
501 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
502 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
503 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
504 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
505 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
506 kontanter måtte godtas.
</p
>
508 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
509 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
511 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
512 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
514 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
515 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
516 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
517 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
519 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
520 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
521 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
522 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
523 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
525 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
528 <br
>Vennlig hilsen
529 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
530 </blockquote
></p
>
532 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
533 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
534 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
535 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
536 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
537 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
538 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
539 raskt første dag etter ferien.
</p
>
541 <p
><blockquote
>
542 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
543 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
544 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
545 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
546 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
547 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
548 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
549 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
551 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
553 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
554 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
555 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
556 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
557 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
558 z-strimler og lignende.
</p
>
560 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
562 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
564 <p
>Svenn Ole Wiik
565 <br
>rådmann
</p
>
566 </blockquote
></p
>
568 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
569 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
571 <p
><blockquote
>
572 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
573 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
574 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
575 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
576 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
577 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
578 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
579 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
580 <br
> Ballangen?
</p
>
582 <p
>[Svenn Ole Wiik]
583 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
585 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
588 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
589 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
590 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
591 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
592 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
593 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
595 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
597 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
598 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
601 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
602 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
603 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
604 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
605 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
608 <br
>Vennlig hilsen
609 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
610 </blockquote
></p
>
612 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
613 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
615 <p
><blockquote
>
616 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
617 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
618 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
619 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
620 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
621 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
622 <br
> ballangen-helseetat.no
623 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
624 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
626 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
628 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
629 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
633 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
634 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
635 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
637 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
638 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
639 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
641 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
642 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
643 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
646 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
649 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
650 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
651 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
654 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
655 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
656 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
657 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
660 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
662 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
663 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
665 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
668 <br
>Vennlig hilsen
669 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
670 </blockquote
></p
>
672 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
675 <p
><blockquote
>
676 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
677 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
678 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
679 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
680 hos legevakten i Ballangen
</p
>
682 <p
>Hei!
</p
>
684 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
687 <br
>Ballangen kommune
688 <br
>H. Pedersen
</p
>
689 </blockquote
></p
>
691 <p
><blockquote
>
692 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
693 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
694 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
695 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
697 <p
>Hei
</p
>
699 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
700 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
702 <p
>Med vennlig hilsen
703 <br
>Svenn Ole Wiik
704 </blockquote
></p
>
706 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
707 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
708 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
709 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
710 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
711 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
712 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
714 <p
><blockquote
>
715 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
716 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
717 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
718 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
719 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
720 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
721 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
722 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
723 hos legevakten i Ballangen
</p
>
725 <p
>Hei
</p
>
727 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
730 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
734 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
735 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
736 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
737 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
738 imidlertid meget bra.
739 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
740 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
741 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
742 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
743 forlanger å betale kontant).
747 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
749 <p
>Svenn Ole Wiik
750 <br
>rådmann
</p
>
751 </blockquote
></p
>
753 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
754 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
756 <p
><blockquote
>
757 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
758 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
759 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
760 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
761 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
762 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
763 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
764 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
765 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
767 <p
>[Svenn Ole Wiik]
768 <br
>&gt; Hei
770 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
772 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
774 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
775 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
776 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
777 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
778 <br
>&gt; meget bra.
780 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
781 opprinnelige henvendelse.
</p
>
783 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
784 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
785 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
786 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
787 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
789 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
790 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
793 <br
>Vennlig hilsen
794 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
795 </blockquote
></p
>
797 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
798 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
799 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
800 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
801 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
802 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
803 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
805 <p
><blockquote
>
806 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
807 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
808 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
809 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
811 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
812 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
815 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
816 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
817 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
818 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
819 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
820 z-strimler og lignende.
823 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
824 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
825 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
827 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
830 <br
>Vennlig hilsen
831 <br
>Petter Reinholdtsen
832 </blockquote
></p
>
834 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
837 <p
><blockquote
>
839 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
840 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
841 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
842 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
844 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
845 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
846 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
847 dokumentene?
</p
>
849 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
851 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
852 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
855 <br
>Vennlig hilsen
856 <br
>Petter Reinholdtsen
857 </blockquote
></p
>
859 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
860 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
862 <p
><blockquote
>
863 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
864 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
865 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
866 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
868 <p
>Hei!
</p
>
870 <p
>Til orientering:
</p
>
872 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
875 <br
>Ballangen kommune
876 <br
>H. Pedersen
</p
>
877 </blockquote
></p
>
879 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
880 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
882 <p
><blockquote
>
883 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
884 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
885 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
886 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
888 <p
>[H. Pedersen]
889 <br
>&gt; Hei!
891 <br
>&gt; Til orientering:
892 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
894 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
895 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
897 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
898 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
899 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
900 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
903 <br
>Vennlig hilsen
904 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
905 </blockquote
></p
>
907 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
908 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
910 <p
><blockquote
>
911 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
912 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
913 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
914 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
915 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
916 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
918 <p
>Hei!
</p
>
920 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
923 <br
>H. Pedersen
924 <br
>Ballangen kommune
</p
>
925 </blockquote
></p
>
927 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
928 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
929 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
930 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
931 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
933 <p
><blockquote
>
934 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
935 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
936 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
937 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
938 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
940 <p
>Hei.
</p
>
942 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
944 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
945 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
947 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
948 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
949 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
950 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
951 videre nedprioritert.
</p
>
953 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
954 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
955 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
956 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
958 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
960 <p
>Lillian Sletteng
961 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
962 </blockquote
></p
>
964 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
965 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
967 <p
><blockquote
>
968 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
969 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
970 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
971 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
972 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
973 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
975 <p
>[Lillian Sletteng]
976 <br
>&gt; Hei.
978 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
979 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
980 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
982 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
983 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
984 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
985 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
986 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
988 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
989 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
990 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
991 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
993 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
994 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
995 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
999 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1000 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1001 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1002 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1003 skriftlig form.
</p
>
1005 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1010 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1011 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1012 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1013 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1014 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1015 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1018 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1022 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1023 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1027 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1028 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1029 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1030 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1031 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1032 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1033 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1036 <br
>Vennlig hilsen
1037 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1038 </blockquote
></p
>
1040 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1043 <p
><blockquote
>
1044 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1045 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1046 <br
>To: pere (at) hungry.com
1047 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1049 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1050 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1052 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1054 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1056 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1057 </blockquote
></p
>
1059 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1060 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1061 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1062 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1063 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1064 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1065 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1067 <p
><blockquote
>
1068 <p
>Hei
</p
>
1070 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1072 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1073 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1075 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1076 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1079 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1080 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1082 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1083 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1085 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1086 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1089 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1090 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1091 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1093 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1095 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1097 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1099 <p
>Lillian Sletteng
1100 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1102 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1104 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1106 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1107 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1108 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1109 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1110 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1111 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1112 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1113 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1114 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1115 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1116 skal ikke slås sammen.
</p
>
1118 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1119 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1121 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1123 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1124 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1125 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1126 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1127 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1128 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1130 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1132 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1133 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1134 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1135 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1136 </blockquote
></p
>
1138 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1139 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1140 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1141 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1142 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1143 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1144 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1145 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1146 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1148 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1150 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1151 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1152 var fortsatt oppslått samme
1153 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1154 som tidligere.
</p
>
1156 <p
><blockquote
>
1157 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1158 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1159 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1160 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1162 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1163 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1164 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1167 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1168 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1170 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1173 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1174 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1175 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1176 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1177 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1178 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1181 <br
>Vennlig hilsen
1182 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1183 </blockquote
></p
>
1185 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1187 <p
><blockquote
>
1188 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1189 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1190 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1191 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1193 <p
>Hei!
</p
>
1195 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1196 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1201 </blockquote
></p
>
1203 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1204 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1205 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1206 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1207 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1208 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1209 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1210 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1212 <p
><blockquote
>
1213 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1214 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1215 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1216 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1217 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1218 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1219 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1220 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1221 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1222 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1224 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1225 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1227 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1228 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1229 alle innbyggere.
</p
>
1231 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1232 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1233 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1234 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1235 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1236 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1237 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1238 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1239 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1241 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1242 sier følgende:
</p
>
1243 <p
><blockquote
>
1244 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1246 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1249 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1250 kontanter brukes.
</p
>
1252 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1253 </blockquote
></p
>
1255 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1256 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1257 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1258 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1259 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1260 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1262 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1267 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1268 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1270 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1271 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1272 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1273 likhetsprinsippet?
</li
>
1275 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1276 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1277 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1278 ettermiddagen?
</li
>
1280 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1283 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1284 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1285 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1286 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1290 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1292 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1293 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1294 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1295 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1298 <br
>Vennlig hilsen
1299 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1300 </blockquote
></p
>
1302 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1303 følge opp med en ny epost.
</p
>
1305 <p
><blockquote
>
1306 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1307 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1308 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1309 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1310 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1311 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1312 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1313 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1314 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1315 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1317 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1318 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1320 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1321 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1324 <br
>Vennlig hilsen
1325 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1326 </blockquote
></p
>
1328 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1329 på mine spørsmål.
</p
>
1331 <p
><blockquote
>
1332 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1333 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1334 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1335 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1336 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1338 <p
>Hei
</p
>
1340 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1341 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1344 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1347 <p
>Med vennlig hilsen
1348 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1349 </blockquote
></p
>
1351 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1352 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1354 <p
><blockquote
>
1355 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1356 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1357 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1358 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1359 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1360 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1361 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1362 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1363 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1364 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1365 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1367 <p
>[Anne Lundberg]
1368 <br
>&gt; Hei
1370 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1371 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1372 <br
>&gt; kan.
1374 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1375 <br
>&gt; fra oss.
1377 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1378 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1380 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1381 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1383 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1384 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1386 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1387 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1389 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1390 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1391 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1392 postjournal.
</p
>
1395 <br
>Vennlig hilsen
1396 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1397 </blockquote
></p
>
1400 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1402 <p
><blockquote
>
1403 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1404 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1405 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1406 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1407 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1408 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1409 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1410 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1411 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1412 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1413 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1414 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1416 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1417 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1418 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1419 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1421 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
1423 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
1425 <p
>Anne-Rita Nicklasson
1426 <br
>Ordfører
</p
>
1427 </blockquote
></p
>
1429 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1430 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
1435 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1438 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1439 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1440 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1441 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1442 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1443 har endret seg siden da.
</p
>
1445 <p
>Alle kan delta.
1446 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1447 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1452 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
1453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
1454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
1455 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
1456 <description><p
>Et av grunnlagene for
1457 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
1458 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1459 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1460 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1461 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1462 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1463 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1465 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
1466 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1467 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1468 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1469 henvendelsen.
</p
>
1471 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1472 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1473 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1477 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
1478 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
1479 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
1480 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
1481 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
1484 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1485 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1486 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1487 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1493 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
1494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
1495 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
1496 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1497 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1498 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
1499 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
1500 det vi sendte ut:
</p
>
1502 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
1504 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1505 synonymordliste
</strong
></p
>
1507 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1508 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1509 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
1511 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1512 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1513 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1514 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1515 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1516 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1517 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
1519 <p
><blockquote
>
1520 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1521 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1522 Petter Reinholdtsen.
1523 </blockquote
></p
>
1525 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1526 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1527 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1528 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
1530 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1531 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1532 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1535 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1536 fra prosjektsidene på
1537 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
1538 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
1540 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1541 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1542 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1543 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1544 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1545 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
1547 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1548 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1549 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1550 også svært velkomne.
</p
>
1552 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
1554 <p
><blockquote
>
1555 Axel Bojer, prosjektdeltager
1556 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1557 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
1558 </blockquote
></p
>
1560 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1564 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1565 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
1566 <li
>Samiske korrekturverktøy:
1567 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
1568 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1569 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
1570 <li
>Last ned ordlistene:
1571 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
1572 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
1575 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
1577 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
1581 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
1582 release often enough to justify three digits.
</li
>
1583 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1584 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
1585 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1586 control where to install these.
</li
>
1587 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1588 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
1589 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
1590 updated script.
</li
>
1591 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
1592 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1593 allowing words like e-post.
</li
>
1594 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
1595 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
1601 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1602 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1603 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1604 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1605 <description><p
>Som jeg
1606 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1607 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1608 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1609 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1610 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1612 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1613 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1614 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1615 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1616 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1622 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
1623 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
1624 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
1625 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1626 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1627 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1628 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1629 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
1630 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
1631 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1632 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1633 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
1634 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
1638 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
1639 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
1640 2012-
09-
21</li
>
1642 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
1643 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1644 2012-
09-
22, basert på
1645 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
1647 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
1648 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1649 2012-
09-
22.
</li
>
1653 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1654 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
1659 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
1660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
1661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
1662 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1663 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1664 Cabinet Office i England ved navn
1665 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
1666 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1667 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1668 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1669 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
1670 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1671 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1672 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
1673 fra starten av rapporten:
</p
>
1676 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1677 wheather a policy is working. They are now used extensively in
1678 international development, medicine, and business to identify which
1679 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
1680 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
1682 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1683 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
1686 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
1687 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1688 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
1689 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1690 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
1695 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
1696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
1697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
1698 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
1699 <description><p
>Veldig morsomt å se at
1700 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
1701 Akershus
</a
> bruker kart fra
1702 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
1703 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
1704 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
1705 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
1706 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
1707 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1708 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1711 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1712 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1713 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1714 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
1719 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1720 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1721 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1722 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1723 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1725 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1726 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1727 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1728 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1729 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1730 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1731 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1732 kan ha valg over Internet.
</p
>
1734 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1735 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1736 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1737 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1738 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1739 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1741 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1742 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1743 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1746 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1747 stemmegivning
</strong
></p
>
1749 <p
>Petter Reinholdtsen
1750 <br
>Leder i foreningen NUUG
1751 <br
>2006-
09-
30</p
>
1753 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1754 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1755 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1756 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1757 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1759 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1760 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1761 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1762 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1763 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1767 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1768 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1769 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1770 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1771 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1772 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1773 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1774 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1776 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1777 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1780 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1781 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1782 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1783 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1784 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1787 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1788 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1792 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1793 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1795 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1796 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1797 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1798 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1799 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1800 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1801 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1802 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1803 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1804 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1805 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1806 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1807 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1808 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1809 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1810 kontrolleres på nytt.
</p
>
1812 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1813 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1814 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1815 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1816 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1817 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1818 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1819 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1820 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1821 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1822 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1823 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1824 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1825 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1826 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1827 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1828 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1829 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1830 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1831 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1832 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1833 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1835 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1837 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1838 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1839 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1840 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1841 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1842 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1843 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1844 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1845 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1846 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1847 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1848 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1850 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1851 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1852 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1853 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1854 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1856 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1858 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1859 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1860 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1861 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1862 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1863 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1864 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1865 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1866 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1869 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1870 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1871 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1872 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1873 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1874 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1875 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1876 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1877 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1878 problemene.
</p
>
1880 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1882 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1883 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1884 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1885 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1886 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1887 fri programvare.
</p
>
1889 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1890 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1891 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1892 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1893 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1894 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1895 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1896 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1897 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1898 et fri programvaresystem.
</p
>
1900 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1901 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1902 bør vurderes nøye.
</p
>
1904 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1905 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
1906 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1907 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1908 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1909 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1910 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1911 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1912 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1913 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1914 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1915 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1916 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1917 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1918 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1920 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1921 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1922 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1923 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1924 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1925 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
1927 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1928 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1929 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1930 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
1932 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1933 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1934 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1935 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1936 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1937 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1938 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1939 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1940 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1941 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1942 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1943 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1944 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1945 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
1947 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1951 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
1952 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
1953 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1954 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
1956 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1957 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
1959 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1960 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
1962 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1963 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
1965 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1966 elektroniske valgsystemer må være
1967 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
1969 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1970 elektronisk stemmegivingssystem
1971 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
1973 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1974 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
1976 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1977 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1978 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1979 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
1981 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1982 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
1984 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1985 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
1986 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
1987 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
1989 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1990 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1991 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
1993 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
1995 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2000 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2001 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2002 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2003 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2004 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2005 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2010 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2013 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2014 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2016 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2017 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2018 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2019 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2020 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2021 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2023 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2024 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2025 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2026 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2027 har laget og publisert
2028 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2029 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2032 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2033 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2034 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2035 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2036 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2037 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2038 haster med å få gjort.
</p
>
2040 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2041 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2042 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2043 andre til å signere er det
2044 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2045 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2046 bare å sette igang!
</p
>
2051 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2053 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2054 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2055 <description><p
>I dag fyller
2056 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2057 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2058 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2063 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2066 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2067 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2068 et flott oppslag om bruken av
2069 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2070 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2071 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2072 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2073 vært vellykket.
</p
>
2075 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2076 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2077 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2078 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2081 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2082 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2086 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2087 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2088 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2092 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2093 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2094 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2095 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2100 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2103 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2104 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2105 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2106 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2109 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2110 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2111 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2112 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2113 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2115 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2117 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2118 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2119 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2120 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2125 <title>OOXML og standardisering
</title>
2126 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2127 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2128 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2129 <description><p
>DIFI har
2130 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2131 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2132 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2133 OOXML. I den anledning minnes jeg
2134 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2135 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2136 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2137 frie og åpne standarder.
</p
>
2139 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2140 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2141 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2142 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2143 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2144 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2145 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2146 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2148 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2149 kommentaren er oppdatert) i følge
2150 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2151 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2152 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2153 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2155 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2156 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2157 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2158 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2159 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2160 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2161 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2162 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2163 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2168 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2171 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2172 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2173 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2174 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2175 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2177 <p
><blockquote
>
2178 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2179 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2180 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2181 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2183 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2184 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2185 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2186 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2188 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2189 (og debian-edu-announce) og
2190 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2191 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2193 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2194 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2196 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2197 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2199 <p
>Jeg antar du har funnet
2200 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2201 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2202 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2203 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2205 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2206 å finne...
</p
>
2207 </blockquote
></p
>
2208 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2213 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2216 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2217 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2218 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2219 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2220 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2221 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2222 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2223 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2224 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2225 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2226 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2227 oversettelse.
</p
>
2229 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2230 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2231 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2232 "fri bar
"».
</p
>
2234 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2236 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2237 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2238 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2239 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2244 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2247 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2248 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2249 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2250 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2251 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2252 representanter fikk en norsk utgave av boken
2253 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2254 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2255 prioritere utvikling i
2256 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2257 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2258 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2259 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2260 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2261 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2262 i debatten.
</p
>
2264 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2265 trykking med en av de mange
2266 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2267 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2268 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2269 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2270 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2271 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2273 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2274 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2275 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2276 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2277 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2279 <p
>Jeg har satt opp
2280 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2281 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2282 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2283 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2284 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2285 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2286 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2287 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2288 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2289 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2290 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2291 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2292 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2293 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2294 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2295 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2297 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2298 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2299 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2300 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2301 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2302 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2303 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2304 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2305 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2306 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2308 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2309 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2310 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2315 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2316 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2317 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2318 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2319 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2320 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2321 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2322 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2323 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2324 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2326 <p
><blockquote
>
2327 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2328 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2329 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2330 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2331 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2333 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2335 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2336 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2338 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2339 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2340 the License is provided as a convenience and for informational
2341 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2342 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2344 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2345 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2346 is very easy to search.
</p
>
2348 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2349 assistance, please let me know.
</p
>
2351 <p
>Kind regards,
</p
>
2353 <p
>Sidney A. Wolf
2354 <br
>Manager, Global Licensing
2355 <br
>MPEG LA
</p
>
2356 </blockquote
></p
>
2358 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2359 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2360 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2361 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2362 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2364 <p
><blockquote
>
2365 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2366 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2367 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2368 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2369 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2371 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2373 <p
>[Sidney Wolf]
2374 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2375 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2376 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2377 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2378 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2380 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2381 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2382 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2383 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2384 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2385 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2386 others to read?
</p
>
2388 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2389 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2390 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2392 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2393 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2394 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2395 Norwegian ones on that list.
</p
>
2397 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2398 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2400 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2403 <br
>Happy hacking
2404 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2405 </blockquote
></p
>
2407 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2408 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2409 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2411 <p
><blockquote
>
2412 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2413 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2414 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2415 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2416 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2418 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2420 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2422 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2423 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2424 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2425 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2426 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2427 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2428 their further reference.
</p
>
2430 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2431 standing on our website according to each program. Due to the large
2432 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2433 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2434 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
2436 <p
>Kind regards,
</p
>
2438 <p
>Sidney A. Wolf
2439 <br
>Manager, Global Licensing
2440 <br
>MPEG LA
</p
>
2441 </blockquote
></p
>
2443 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2444 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2445 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2446 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
2447 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2448 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
2449 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
2450 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2451 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
2453 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2456 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2457 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2458 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2459 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
2460 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
2465 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2468 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2469 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2470 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2471 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2472 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2473 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2474 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2475 Postjournal
</a
>.
2476 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2477 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2478 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2480 <table border=
"1">
2481 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2482 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2483 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2484 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2485 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2486 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2487 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2488 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2489 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2490 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2491 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2494 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2495 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2496 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2497 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2498 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2500 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2502 <p
><blockquote
>
2503 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2504 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2506 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2507 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2508 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2509 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2513 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2514 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2516 <p
>Hei
</p
>
2518 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2519 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2520 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2521 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2522 </blockquote
></p
>
2524 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2525 <p
><blockquote
>
2526 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2527 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2529 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2530 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2531 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2532 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2533 leveringfrekvens?
</p
>
2536 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2537 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2539 <p
>Hei!
</p
>
2541 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2542 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2543 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2544 leveringsfrekvens.
</p
>
2545 </blockquote
></p
>
2547 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2548 <p
><blockquote
>
2549 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2550 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2552 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2553 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2554 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2555 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2556 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2560 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2561 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2563 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2564 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2565 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2566 gikk tapt.
</p
>
2568 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2571 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2572 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2574 <p
>Hei!
</p
>
2576 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2577 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2578 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2579 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2580 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2581 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2582 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2583 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2584 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2585 plass de manglende journalene.
</p
>
2587 </blockquote
></p
>
2590 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2591 <p
><blockquote
>
2592 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2593 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2595 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2596 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2597 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2598 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2599 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2603 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2604 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2606 <p
>Hei,
</p
>
2608 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2609 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2610 </blockquote
></p
>
2612 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2613 <p
><blockquote
>
2614 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2615 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2618 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2619 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2620 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2621 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2622 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2623 leveringfrekvens?
</p
>
2627 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2628 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2630 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2632 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2634 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2635 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2636 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2638 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2639 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2640 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2641 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2642 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2644 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2645 </blockquote
></p
>
2647 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2648 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2649 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2650 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2655 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2658 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2659 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2660 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2661 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2663 <p
><blockquote
>
2664 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2665 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2666 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2667 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2668 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2669 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2671 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2672 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2673 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2675 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2676 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2677 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2678 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2679 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2680 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2681 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2682 konsesjonen.
</p
>
2684 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2685 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2686 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2687 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2689 <p
>Mvh
</p
>
2691 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2694 <br
>Medietilsynet
</p
>
2695 </blockquote
></p
>
2697 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2698 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2703 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
2704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
2705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
2706 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
2707 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2708 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2709 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2710 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
2711 forteller historien:
</p
>
2715 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
2716 sjokoladepåstander
</a
></li
>
2718 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
2719 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
2721 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2722 det helse i hver bit?
</a
></li
>
2724 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
2725 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
2727 </ul
></p
>
2729 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2730 Streisand-effekten
</p
>
2735 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
2736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
2737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
2738 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
2739 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2740 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2741 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
2742 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
2743 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
2745 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
2747 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
2748 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2749 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2752 <p
><table border=
"1">
2753 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
2754 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
2755 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
2756 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
2757 <table
></p
>
2759 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2760 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2761 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
2762 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
2763 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2764 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2765 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2766 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
2768 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2769 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2770 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
2771 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
2772 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2773 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2774 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2775 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2776 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2777 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2778 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
2783 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2786 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2787 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2788 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2789 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2790 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2791 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2792 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2794 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2795 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2796 som er basert på Silverlight.
</p
>
2798 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2799 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2800 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2801 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2802 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2803 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2804 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2805 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2806 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2809 <p
><blockquote
>
2811 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2812 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2813 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2814 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2815 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2817 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2818 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2819 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2820 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2821 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2824 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2826 <p
><blockquote
>
2827 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2828 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2829 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2830 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2831 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2832 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2833 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2834 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2835 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2836 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2837 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2838 vil gjelde fram til midten av
2010.
2839 </blockquote
></p
>
2841 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2842 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2843 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2844 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2845 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2848 <br
>Vennlig hilsen
2849 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2850 </blockquote
></p
>
2852 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2853 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2855 <p
><blockquote
>
2856 <p
>From: post (at) rikstv.no
2857 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2858 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2859 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2861 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2863 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2864 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2865 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2866 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2868 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2869 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2870 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2871 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2873 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2874 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2876 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2878 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2880 <p
>Med vennlig hilsen
2881 <br
>Thomas Eikeland
2883 <br
>Kundeservice
2884 <br
>Telefonnummer:
09595
2885 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2886 </blockquote
></p
>
2888 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2889 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2891 <p
><blockquote
>
2892 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2893 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2894 <br
>To: post (at) rikstv.no
2895 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2897 <p
>[Thomas Eikeland]
2898 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2900 <p
>Takk for svaret.
</p
>
2902 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2903 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2904 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2905 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2906 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
2908 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2909 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
2913 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2914 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2915 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
2919 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2920 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2921 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2922 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2924 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2925 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
2927 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2928 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2929 etter
2010.
</p
>
2932 <br
>Vennlig hilsen
2933 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2934 </blockquote
></p
>
2936 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
2938 <p
><blockquote
>
2939 <p
>From: Arthur Garnes
2940 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2941 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2942 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
2944 <p
>Hei,
</p
>
2946 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2947 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
2949 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2950 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2951 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2952 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2953 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2954 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2955 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2956 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2957 kostnadene.
</p
>
2959 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2962 <p
>Med vennlig hilsen
2963 <br
>Arthur Garnes
2964 <br
>Product Manager
</p
>
2966 <p
>Mobil: +
47 98234224
2967 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2969 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2970 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
2972 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
2974 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2975 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2976 it contains is confidential and intended only for the right
2977 addressee.
</p
>
2978 </blockquote
></p
>
2980 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2986 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
2987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
2988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
2989 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
2990 <description><p
>Tidligere leder av
2991 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
2992 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
2994 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
2995 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
2996 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
2997 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
2998 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
2999 noen måneder etter at
3000 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3001 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3003 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3005 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3006 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3007 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3008 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3009 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3010 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3012 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3014 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3015 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3016 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3017 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3018 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3019 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3020 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3021 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3022 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3023 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3024 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3025 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3026 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3027 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3028 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3031 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3033 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3034 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3035 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3036 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3037 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3038 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3039 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3040 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3041 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3042 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3044 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3046 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3047 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3048 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3049 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3051 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3053 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3054 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3055 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3056 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3057 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3058 flere år finansiert et prosjekt som heter
3059 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3060 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3061 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3063 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3064 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3066 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3067 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3068 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3069 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3070 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3071 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3072 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3073 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3078 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3079 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3080 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3081 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3082 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3083 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3084 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3085 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3086 for hele teksten.
</p
>
3088 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3090 <p
><blockquote
>
3091 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3093 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3094 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3095 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3096 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3097 hele offentlig sektor i
3098 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3099 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3100 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3101 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3102 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3103 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3105 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3106 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3107 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3108 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3109 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3110 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3111 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3112 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3113 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3114 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3115 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3116 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3117 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3120 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3121 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3123 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3124 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3125 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3126 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3127 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3128 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3129 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3130 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3131 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3132 </blockquote
></p
>
3134 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3135 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3136 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3137 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3139 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3141 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3142 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3148 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3149 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3150 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3151 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3152 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3153 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3156 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3157 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3159 <p
><blockquote
>
3161 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3162 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3163 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3164 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3165 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3167 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3168 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3169 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3170 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3172 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3174 <p
>Mette Haga Nielsen
3175 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3177 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3179 <p
>Informasjonsforvaltning
3181 <p
>Mobil
93 09 83 51
3182 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3183 </blockquote
></p
>
3185 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3186 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3187 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3188 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3189 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3191 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3192 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3193 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3194 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3195 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3200 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3203 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3204 <description><p
>Etter at NRK
3205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3206 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3207 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3208 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3209 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3210 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3211 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3212 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3213 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3214 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3215 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3216 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3217 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3218 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3219 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3220 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3221 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3222 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3223 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3225 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3226 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3229 <p
><blockquote
>
3230 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3231 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3232 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3233 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3235 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3238 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3239 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3240 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3241 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3243 <p
>The postal address is
</p
>
3245 <p
><blockquote
>
3247 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3250 </blockquote
></p
>
3252 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3254 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3255 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3258 <br
>Happy hacking
3259 <br
>Petter Reinholdtsen
3260 </blockquote
></p
>
3262 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3264 <p
><blockquote
>
3265 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3266 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3267 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3268 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3269 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3271 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3273 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3274 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3276 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3277 technology in your message below, as this technology is commonly used
3278 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3279 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3282 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3283 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3284 party offering such end products and video to End Users concludes the
3285 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3286 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3288 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3289 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3290 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3291 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3292 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3293 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3294 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3296 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3297 License for your review. You should receive the License document
3298 within the next few days.
</p
>
3300 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3301 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3302 portion of our website. For example, you may find our list of
3303 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3305 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3307 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3308 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3309 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3312 <p
>Best regards,
</p
>
3314 <p
>Ryan
</p
>
3316 <p
>Ryan M. Rodriguez
3317 <br
>Licensing Associate
3319 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3321 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3323 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3324 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3325 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3327 </blockquote
></p
>
3329 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3330 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3331 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3333 <p
><blockquote
>
3335 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3336 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3337 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3338 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3339 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3341 <p
>[Ryan Rodriguez]
3342 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3344 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3346 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3347 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3348 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3350 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3351 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3352 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3353 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3354 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3356 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3357 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3358 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3359 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3360 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3362 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3365 <br
>Happy hacking
3366 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3367 </blockquote
></p
>
3369 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3370 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3371 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3372 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3373 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3374 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3375 min epost tidsnok.
</p
>
3377 <p
><blockquote
>
3379 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3380 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3381 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3382 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3384 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3386 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3387 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3388 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3389 mpegla.com)
</p
>
3391 <p
>Best regards,
</p
>
3393 <p
>Ryan
</p
>
3395 <p
>Ryan M. Rodriguez
3396 <br
>Licensing Associate
3397 <br
>MPEG LA
</p
>
3399 </blockquote
></p
>
3401 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3402 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3403 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3408 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3411 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3412 <description><p
>Den norske
3413 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3414 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3415 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3416 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3417 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3418 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3419 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3420 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3421 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3422 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3423 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3424 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3425 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3426 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3427 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3428 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3429 forespørsel.
</p
>
3431 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3432 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3433 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3434 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3435 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3436 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3437 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3438 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3439 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3440 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3441 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3442 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3443 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3444 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3445 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3446 stor grad ikke skjer.
</p
>
3448 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3449 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3450 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3451 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3452 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3453 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3454 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3455 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3456 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3457 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3458 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3459 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3460 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3461 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3462 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3463 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3464 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3465 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3466 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3468 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3469 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3470 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3471 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3472 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3473 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3474 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3475 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3477 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3478 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3479 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3480 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3481 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3482 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3483 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3484 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3485 trengs det programører. :)
</p
>
3487 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3488 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3489 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3490 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3491 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
3496 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3499 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3500 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3502 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3503 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3504 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3506 <p
><blockquote
>
3508 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3509 avtaler
</strong
></p
>
3511 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3512 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3513 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3516 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3517 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3518 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3519 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3520 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3521 står følgende:
</p
>
3523 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3524 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3525 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3526 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3527 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3528 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3529 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3531 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3532 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3534 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3535 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3536 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3537 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3539 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3541 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3542 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3543 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3544 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3545 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3546 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3547 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3548 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3549 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3550 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3552 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3553 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3554 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3555 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3556 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3557 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3558 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3559 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3560 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3562 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3563 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3564 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3565 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3567 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3568 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3569 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3570 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3571 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3573 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3574 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3575 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3576 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3577 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3578 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3581 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3582 <br
>v/ Elin Brandsrud
3583 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3584 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3585 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3587 </blockquote
></p
>
3590 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3591 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3592 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3593 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3594 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3595 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3596 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3597 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3599 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3600 sendte meg til postjournalen for
3601 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3603 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3604 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3605 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3606 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3607 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3608 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3609 Sourcing Service, også omtalt på
3610 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3611 Tenders
</a
> og
3612 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3613 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3614 forespørsel.
</p
>
3616 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3618 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3619 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3621 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3622 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3623 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3624 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3625 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3630 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
3631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
3632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
3633 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
3634 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3635 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3636 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3637 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3639 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
3641 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
3642 Utenriks
</a
> (
11. juni),
3643 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
3644 Reise
</a
> (
22. juni),
3645 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
3647 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
3648 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3649 en kopi av den Østeriske
3650 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
3651 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
3652 Hong Kong (i følge VG). Til og med
3653 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
3654 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3655 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
3656 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
3658 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3659 Norges del er hus i en by beskyttet i
3660 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
3661 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
3662 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3663 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
3664 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
3665 åndsverkloven.
</p
>
3667 <p
>Hallstatt står på
3668 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
3669 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
3670 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3671 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3672 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3678 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
3679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
3680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
3681 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
3682 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3683 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3684 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3685 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
3686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
3687 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3688 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3689 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3690 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3691 nødvendig, så har store aktører som
3692 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
3693 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
3694 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3695 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3696 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3697 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3698 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3699 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
3700 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
3702 <p
><blockquote
>
3704 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3705 <br
>From: Petter Reinholdtsen
3706 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
3707 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3709 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3710 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3711 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3712 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
3714 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3715 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3716 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
3717 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
3718 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3719 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3720 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
3722 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3723 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3724 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
3726 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
3727 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
3730 <p
><blockquote
>
3732 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3733 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3734 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3735 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3736 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3737 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3738 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3739 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3740 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3741 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3742 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
3744 </blockquote
></p
>
3746 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
3747 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
3749 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3750 følgende klausul i følge
&lt;URL:
3751 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
3754 <p
><blockquote
>
3756 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3757 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3758 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3759 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3760 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3761 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
3762 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3763 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3764 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3765 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3766 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
3767 </blockquote
></p
>
3769 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3770 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3771 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3772 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
3774 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3775 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3776 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
3777 </blockquote
></p
>
3779 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
3785 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
3786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
3787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
3788 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
3789 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
3790 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
3791 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
3792 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
3793 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
3794 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
3795 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3796 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
3797 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
3798 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
3799 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
3800 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
3801 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
3802 artikkel om at selgerne av
3803 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
3804 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
3805 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
3806 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
3808 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3809 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3810 referanser om temaet, fant jeg et
3811 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
3812 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
3813 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
3814 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
3815 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3816 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
3817 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3818 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3819 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3820 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3821 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3822 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3823 Norge ekskluderes.
</p
>
3825 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3826 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3827 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
3828 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3829 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
3834 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
3835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
3836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
3837 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
3838 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
3839 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3840 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3841 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
3842 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
3844 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
3845 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
3846 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
3847 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3848 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3849 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3850 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3851 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
3853 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3854 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3855 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
3856 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
3858 <p
><blockquote
>
3860 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
3862 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3863 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3864 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3865 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3866 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
3868 </blockquote
></p
>
3870 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3871 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3872 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3873 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3874 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3875 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3876 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
3881 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
3882 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
3883 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
3884 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
3885 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3886 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3887 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3888 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3889 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
3890 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3893 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3894 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
3895 opp
</a
> ved hjelp av
3896 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
3897 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
3898 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
3900 <p
><table border=
"1">
3901 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
3902 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
3903 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
3904 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
3905 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
3906 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
3907 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
3908 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
3909 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
3910 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
3911 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
3912 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
3913 </table
></p
>
3915 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3916 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3917 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3918 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3919 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
3920 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
3922 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
3923 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
3925 <p
><table border=
"1">
3927 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
3928 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
3929 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
3930 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3931 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3932 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3933 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3934 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3935 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
3936 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3937 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3938 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3939 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3940 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3941 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3943 </table
></p
>
3945 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3946 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3947 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3948 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
3950 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3951 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3952 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3953 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
3958 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
3959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
3960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
3961 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3962 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
3963 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
3964 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
3965 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
3966 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
3967 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
3969 <p
><blockquote
>
3971 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
3972 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
3974 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
3975 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
3976 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
3977 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
3978 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
3979 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
3980 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
3981 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
3982 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
3983 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
3984 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
3985 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
3986 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
3987 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
3988 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
3989 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
3990 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
3991 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
3992 forvaltningslovens krav.
</p
>
3994 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
3995 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
3996 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
3997 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
3998 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4000 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4002 </blockquote
></p
>
4004 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4005 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4010 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4013 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4014 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4015 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4016 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4017 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4018 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4019 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4020 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4022 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4023 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4024 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4025 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4026 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4027 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4028 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4031 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4032 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4033 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4034 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4035 informasjon på som åpne data. Jeg har
4036 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4037 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4039 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4040 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4041 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4042 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4043 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4044 med får en kopi.
</p
>
4049 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4050 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4051 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4052 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4053 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4054 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4055 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4056 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4057 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4058 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4063 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4065 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4066 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4067 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4068 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4069 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4070 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4071 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4072 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4073 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4074 området
10-
35, og jeg har startet på
4075 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4076 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4078 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4080 <dd
>I fjor lanserte
4081 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4082 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4083 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4084 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4085 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4086 kan hentes ut ved hjelp av et
4087 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4088 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4089 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4090 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4094 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4096 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4097 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4098 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4099 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4100 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4101 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
4103 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4105 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4106 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4107 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4108 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4113 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4114 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4115 inn driftstoffpriser hver måned og
4116 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4117 PDF-format
</a
>.
</p
>
4119 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4120 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4121 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4122 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4123 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4124 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4125 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4126 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4127 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4128 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4129 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4130 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4135 <th
>Tjeneste
</th
>
4136 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4137 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4138 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4139 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4140 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4141 <th
>Publisert database
</th
>
4142 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4146 <td
>Dinside
</td
>
4147 <td
>(ja)
</td
>
4148 <td
>nei
</td
>
4149 <td
>nei
</td
>
4150 <td
>nei
</td
>
4151 <td
>ja
</td
>
4152 <td
>(ja)
</td
>
4153 <td
>ja
</td
>
4157 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4158 <td
>nei
</td
>
4159 <td
>ja
</td
>
4160 <td
>(ja)
</td
>
4161 <td
>(ja)
</td
>
4162 <td
>nei
</td
>
4163 <td
>nei
</td
>
4164 <td
>ja
</td
>
4168 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4169 <td
>ja
</td
>
4170 <td
>ja
</td
>
4171 <td
>nei
</td
>
4172 <td
>nei
</td
>
4173 <td
>nei
</td
>
4174 <td
>nei
</td
>
4175 <td
>ja
</td
>
4179 <td
>bensinpris.net
</td
>
4180 <td
>ja
</td
>
4181 <td
>nei
</td
>
4182 <td
>nei
</td
>
4183 <td
>nei
</td
>
4184 <td
>nei
</td
>
4185 <td
>nei
</td
>
4186 <td
>nei
</td
>
4191 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4192 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4193 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4194 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4195 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4196 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4197 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4199 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4200 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4201 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4202 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4207 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4210 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4211 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4212 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4213 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4214 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4215 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4216 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4217 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4218 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4219 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4220 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4221 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4222 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4223 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4224 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4226 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4227 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4228 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4229 bensinprisene i Norge
4230 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4231 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4232 bensinstasjoner.
</p
>
4234 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4235 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4236 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4237 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4238 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4239 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4240 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4241 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4242 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4247 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4250 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4251 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4252 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4253 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4254 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4255 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4256 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4257 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4258 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4259 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4260 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4261 API-dokumentasjon.
</p
>
4263 <p
>Utrolig nok er det i følge
4264 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4265 Næringsliv
</a
> og
4266 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4267 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4268 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4269 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4270 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4271 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4272 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4273 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4274 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4276 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4277 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4278 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4279 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4280 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4281 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4282 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4284 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4286 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4288 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4289 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4290 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4291 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4292 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4293 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4294 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4295 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4296 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4298 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4300 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4302 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4303 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4304 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4305 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4306 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4307 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4309 <p
><pre
>
4310 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4311 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4312 &lt;STASJON
&gt;
4313 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4314 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4315 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4316 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4317 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4318 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4319 &lt;/STASJON
&gt;
4320 &lt;STASJON
&gt;
4321 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4322 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4323 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4324 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4325 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4326 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4327 &lt;/STASJON
&gt;
4329 &lt;STASJON
&gt;
4330 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4331 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4332 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4333 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4334 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4335 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4336 &lt;/STASJON
&gt;
4337 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4338 </pre
></p
>
4340 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4342 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4344 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4345 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4346 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4347 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4348 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4349 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4350 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4351 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4353 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4355 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4357 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4358 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4359 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4360 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4361 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4362 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4364 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4365 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4366 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4368 <p
><table
>
4369 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4370 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4371 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4372 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4373 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4374 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4375 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4376 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4377 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4378 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4379 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4380 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4381 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4382 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4383 </table
></p
>
4385 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4386 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4389 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4391 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4393 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4394 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4395 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4396 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4398 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4400 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4402 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4403 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4404 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4405 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4406 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4411 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4414 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4415 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4416 standardkatalog v3.1 blitt
4417 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4418 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4419 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4420 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4422 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4423 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4424 med sin blinde kone blant annet
4425 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4426 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4428 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4429 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4432 <p
><blockquote
>
4433 <p
>Bruk av fri programvare
4435 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4436 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4437 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4438 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4439 universelt utformet.
"</p
>
4441 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4442 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4443 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4444 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4445 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4446 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4448 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4449 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4450 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4451 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4452 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4453 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4454 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4455 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4456 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4458 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4459 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4460 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4462 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4463 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4464 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4465 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4466 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4467 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4468 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4470 </blockquote
></p
>
4472 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4473 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4474 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4475 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4477 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4478 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4479 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4480 utmerket for blinde.
</p
>
4485 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
4486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
4487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
4488 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
4489 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
4490 musiker og mannen bak
4491 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4492 i Rosegarden
</a
>
4493 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
4494 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4495 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
4496 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4497 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4498 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
4500 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4502 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
4503 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4504 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
4505 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
4506 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
4507 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4508 musikkundervisning.
</p
>
4510 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4511 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
4513 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4514 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4515 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4516 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
4517 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4518 dette operativsystemet.
</p
>
4520 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4522 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4523 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4524 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4525 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
4527 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4529 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4530 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
4531 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4532 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4533 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
4535 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4537 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4538 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
4539 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
4541 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4542 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
4543 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
4544 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
4545 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
4546 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4547 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
4548 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4549 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4550 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4551 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4552 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
4554 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4555 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
4557 <p
>Eksempel:
</p
>
4559 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4560 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4561 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4562 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4563 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4564 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
4566 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4567 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
4568 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
4570 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
4571 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
4572 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
4574 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
4575 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4576 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4577 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4578 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
4579 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4580 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4581 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4583 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4585 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4586 k3b, openttd og libreoffice.
4588 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4589 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4591 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4592 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4593 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4599 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
4600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
4601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
4602 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4603 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4604 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4605 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
4606 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4607 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4608 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4609 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
4610 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
4612 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
4613 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4614 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4615 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4616 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
4618 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4619 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4620 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4621 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4622 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4623 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4624 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4625 har i dag fokus på Linux.
</p
>
4630 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
4631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
4632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
4633 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
4634 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
4635 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
4636 jeg hadde noen kommentarer til
4637 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
4638 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
4639 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4641 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
4642 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
4644 <p
><blockquote
>
4645 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
4647 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4648 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
4649 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
4650 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4651 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
4653 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4654 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4655 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4656 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4657 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
4658 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4659 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
4661 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4662 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4663 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4664 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4665 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4666 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4667 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4668 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4669 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
4670 </blockquote
></p
>
4675 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
4676 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
4677 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
4678 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
4679 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4680 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
4681 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
4682 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4683 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4684 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4685 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
4686 sider med innspill
</a
>.
</p
>
4691 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
4692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
4693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
4694 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
4695 <description><p
>I
4696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
4697 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4698 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
4699 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4700 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
4701 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
4703 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4704 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
4705 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
4706 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4707 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4708 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
4709 git
</a
>.
</p
>
4712 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
4713 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
4714 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4715 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4716 til å ta en sniktitt.
</p
>
4721 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
4722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
4723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
4724 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
4725 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4726 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
4727 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4728 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
4729 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
4731 <p
><blockquote
>
4733 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4734 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4735 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4736 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4737 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4738 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4739 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
4741 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4742 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4743 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4744 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4745 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4749 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
4750 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
4753 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
4754 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
4755 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
4756 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
4757 dialog med informantene.
</p
>
4759 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
4760 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
4761 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
4762 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
4763 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
4764 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
4765 OpenOffice.org.
</p
>
4767 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
4768 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
4769 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
4770 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
4771 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
4772 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
4773 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
4774 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
4775 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
4776 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
4779 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
4780 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
4781 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
4782 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
4783 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
4784 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
4785 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
4786 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
4787 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
4788 </blockquote
></p
>
4790 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
4791 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
4792 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
4793 til DUO...
</p
>
4799 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
4800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
4801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
4802 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4803 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
4804 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
4805 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
4806 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
4807 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
4812 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
4813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
4814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
4815 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
4816 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
4817 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
4818 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
4819 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
4820 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
4821 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
4822 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
4823 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
4824 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
4825 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
4826 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
4827 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
4829 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
4830 FiksGataMi.
</p
>
4835 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
4836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
4837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
4838 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4839 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
4840 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
4841 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
4843 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
4844 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
4846 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
4848 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
4849 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
4850 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
4851 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
4852 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
4854 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
4855 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
4856 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
4857 Nord-Odal:
</p
>
4859 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
4860 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
4861 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
4862 pengene.
"</blockquote
></p
>
4864 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
4865 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
4866 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
4867 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
4868 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
4869 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
4870 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
4871 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
4873 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
4875 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
4876 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
4877 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
4878 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
4879 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
4880 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
4881 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
4882 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
4884 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
4885 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
4886 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
4887 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
4888 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
4889 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
4890 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
4891 Norge og verden.
</p
>
4893 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
4895 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
4896 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
4898 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
4900 <p
>Knut Yrvin
</p
>
4902 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
4904 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
4905 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
4907 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
4911 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
4912 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
4913 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
4914 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
4915 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
4916 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
4917 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
4919 </ul
></p
>
4924 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
4925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
4926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
4927 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
4928 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
4929 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
4930 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
4931 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
4933 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4935 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
4936 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
4937 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
4938 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
4940 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
4941 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
4942 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
4943 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
4944 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
4945 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
4946 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
4947 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
4949 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
4950 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4952 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
4953 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
4954 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
4955 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
4956 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
4957 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
4958 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
4959 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
4960 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
4961 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
4962 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
4963 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
4964 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
4965 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
4966 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
4967 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
4968 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
4969 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
4970 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
4971 logistikkproblemer.
</p
>
4973 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4975 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
4976 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
4977 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
4978 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
4979 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
4980 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
4981 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
4982 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
4983 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
4984 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
4985 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
4986 samarbeid med andre.
4988 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
4989 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
4990 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
4992 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4994 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
4995 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
4996 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
4997 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
4998 dette for enhver pris.
</p
>
5000 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5001 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5002 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5003 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5004 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5005 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5006 sliter med uansett OS.
</p
>
5008 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5009 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5010 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5011 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5013 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5014 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5015 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5016 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5017 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5018 mer som krydder å regne.
</p
>
5020 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5021 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5022 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5023 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5024 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5025 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5027 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5028 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5029 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5030 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5031 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5032 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5033 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5034 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5035 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5036 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5038 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5040 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5041 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5042 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5043 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5044 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5045 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5046 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5047 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5048 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5049 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5050 Bill G sine produkter.
5052 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5053 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5055 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5056 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5057 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5058 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5059 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5060 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5061 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5062 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5063 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5068 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5070 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5071 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5072 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5073 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5074 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5076 <p
><blockquote
>
5077 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5079 </blockquote
></p
>
5081 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5082 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5083 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5084 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5085 men raskere hester.
</p
>
5088 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5089 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5090 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5091 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5092 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5093 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5094 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5096 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5097 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5098 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5103 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5106 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5107 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5108 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5110 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5111 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5112 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5113 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5114 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5115 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5116 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5117 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5118 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5119 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5120 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5121 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5122 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5124 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5125 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5126 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5127 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5128 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5130 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5131 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5132 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5133 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5134 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5135 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5136 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5137 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5139 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5140 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5141 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5143 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5144 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5145 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5146 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5148 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5149 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5154 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5156 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5157 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5158 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5159 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5160 er tilgjengelige allerede og
5161 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5162 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5163 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5164 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5165 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5166 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5172 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5173 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5174 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5175 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5176 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5177 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5178 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5179 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5180 styremedlem i foreningen
5181 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5182 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5183 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5184 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5185 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5186 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5187 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5188 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5189 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5192 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5194 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5195 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5196 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5197 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5198 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5199 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5202 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5204 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5205 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5206 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5207 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5208 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5209 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5210 admin-siden).
</p
>
5212 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5214 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5215 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5216 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5217 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5218 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5219 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5221 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5223 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5224 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5225 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5226 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5227 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5228 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5229 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5231 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5233 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5234 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5235 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5236 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5238 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5239 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5241 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5242 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5243 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5244 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5245 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5246 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5247 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5248 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5249 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5250 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5251 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5252 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5253 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5254 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5255 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5256 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5257 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5258 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5263 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5265 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5266 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5267 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5268 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5269 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5270 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5271 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5272 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5273 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5274 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5275 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5277 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5278 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5280 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5281 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5283 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5284 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5285 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5286 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5287 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5292 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5293 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5294 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5295 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5296 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5297 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5298 overraske over at den så ut til å kjøre
5299 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5300 Professional
</a
>.
</p
>
5302 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5304 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5305 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5306 I følge Wikipedia og
5307 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5308 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5309 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5310 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5312 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5313 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5314 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5319 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5322 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5323 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5324 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5325 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5326 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5327 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5329 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5331 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5332 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5333 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5335 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5337 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5338 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5339 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5340 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5342 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5343 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5345 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5346 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5348 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5350 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5351 løsninger.
</p
>
5353 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5354 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5356 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5357 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5358 under dette.
</p
>
5363 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5366 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5367 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5368 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5369 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5370 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5371 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5373 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5375 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5376 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5377 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5378 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5379 på like vilkår. Nå er det
5380 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5381 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5382 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5384 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5386 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5387 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5388 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5389 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5390 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5391 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5392 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5393 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5394 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5396 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5397 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5398 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5399 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5401 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5402 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5403 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5404 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5405 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5406 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5407 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5408 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5409 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5410 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5412 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5414 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5415 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5416 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5417 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5419 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5420 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5421 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5422 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5423 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5424 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5425 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5426 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
5428 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5429 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5430 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5431 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5432 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5433 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5434 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5435 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5438 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5440 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5441 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5442 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5443 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5444 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5445 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5446 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5447 Foundation.
</p
>
5449 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5450 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5451 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5452 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5453 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5454 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5455 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5456 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
5458 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5459 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5460 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5461 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5462 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5463 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5464 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5465 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
5467 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5468 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5469 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5470 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5471 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5472 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5473 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5474 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5475 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5476 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
5478 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5480 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5481 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5482 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5483 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5484 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5485 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
5487 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5488 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5490 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5491 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5492 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5493 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5494 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5495 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5496 støttetjenester.
</p
>
5498 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5499 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5500 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5501 selges til kommuner.
</p
>
5506 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
5507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
5508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
5509 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
5510 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5511 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5512 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5513 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5514 Skolen
</a
>.
</p
>
5516 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5518 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5519 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5520 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
5522 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5524 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
5525 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5526 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5527 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5528 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5531 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5533 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5534 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5535 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5536 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5537 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
5539 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5541 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5542 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
5543 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5544 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
5546 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5548 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5549 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5550 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
5551 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5552 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5553 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5554 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5555 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
5557 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5558 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5560 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5561 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
5562 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5563 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5564 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
5565 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5566 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5567 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
5568 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5569 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
5574 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
5575 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
5576 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
5577 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
5578 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5579 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
5580 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
5582 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5584 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5587 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5589 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
5590 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
5591 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
5592 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
5594 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5595 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
5596 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
5597 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5598 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5599 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
5601 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5603 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5604 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
5605 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5606 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5607 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
5609 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5611 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5612 versjoner.
</p
>
5614 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5615 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
5616 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5617 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5618 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5619 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5620 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
5622 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5624 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5625 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
5626 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
5628 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5629 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
5630 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
5631 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
5632 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5635 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5636 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5638 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5639 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
5640 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5641 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5642 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5643 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5646 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5647 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5648 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5649 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5650 vil ha det.
</p
>
5655 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
5656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
5657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
5658 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
5659 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5660 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
5661 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
5663 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
5664 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5665 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5666 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
5667 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5668 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
5670 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
5671 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
5672 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
5673 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
5675 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
5676 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
5677 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
5678 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
5679 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
5680 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
5681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
5682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5683 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5684 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
5685 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
5686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5687 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5688 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
5689 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
5690 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5691 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
5692 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5693 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
5694 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
5695 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
5696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
5701 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
5702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
5703 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
5704 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
5705 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5706 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
5707 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5708 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
5709 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5710 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
5712 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5714 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5715 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
5716 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5717 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
5718 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5719 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5720 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5721 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5722 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
5723 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
5725 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5727 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
5728 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5729 dette ble levert.
</p
>
5731 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5733 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5734 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5735 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5736 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5737 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
5739 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5740 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
5741 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
5742 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5743 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5744 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5745 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
5747 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5748 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
5749 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5750 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5751 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5752 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5753 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
5755 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5756 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5757 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
5758 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5759 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5760 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5761 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5762 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5763 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5764 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5767 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5768 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5769 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
5772 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5773 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5774 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5775 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
5777 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5779 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5780 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5781 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5782 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5783 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5784 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
5786 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
5787 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5788 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
5789 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
5790 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5791 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5792 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5793 på hvilket OS man bruker.
</p
>
5795 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5796 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
5798 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5800 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
5801 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5802 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5803 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5804 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
5806 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5807 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5809 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5810 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5811 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
5812 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
5813 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
5814 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
5815 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5821 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
5822 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
5823 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
5824 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
5825 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5827 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
5829 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5830 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
5831 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
5833 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5835 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5836 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
5837 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
5838 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5839 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
5841 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5843 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5844 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5845 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
5846 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5847 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
5849 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5851 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5852 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5853 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5854 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
5855 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5856 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5857 og foreldre.
</p
>
5859 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5861 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5862 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5863 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5864 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
5866 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5868 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5869 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
5870 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
5871 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5872 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5873 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
5874 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5875 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5877 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
5879 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5880 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5881 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5882 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
5884 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5885 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5887 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5888 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
5890 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
5891 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5892 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
5893 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5894 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
5895 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5896 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5897 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5898 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5899 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
5900 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5901 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
5902 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5903 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
5908 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
5909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
5910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
5911 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
5912 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5913 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5914 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5915 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
5916 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5917 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5918 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5919 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5920 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5921 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
5923 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
5924 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
5925 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5926 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
5927 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
5930 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
5931 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5934 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5935 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5936 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
5940 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
5941 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5942 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
5944 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
5945 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
5947 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
5948 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
5950 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
5951 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5952 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
5954 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
5955 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
5957 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
5958 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
5961 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
5962 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
5964 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
5965 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
5972 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
5973 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
5974 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
5975 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
5976 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5977 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5978 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5979 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
5980 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
5982 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5983 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
5984 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
5985 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
5986 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
5987 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
5988 episodene i en serie.
</p
>
5990 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
5991 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
5992 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5993 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
5994 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5995 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
5996 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
5997 meningsløs.
</p
>
6002 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6005 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6006 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6007 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6008 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6009 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6010 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6011 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6012 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6013 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6014 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6015 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6017 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6018 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6019 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6020 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6021 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6022 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6023 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6024 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6025 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6026 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6027 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6028 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6030 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6031 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6032 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6034 <p
><blockquote
>
6036 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6037 To: kontakt@min.kommune.no
6041 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6042 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6043 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6044 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6047 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6048 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6049 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6051 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6052 andre kommuner og fiksgatami.
6053 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6054 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6055 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6057 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6058 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6060 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6061 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6063 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6064 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6065 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6066 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6067 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6068 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6069 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6070 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6071 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6072 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6073 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6074 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6075 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6076 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6077 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6078 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6079 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6080 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6081 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6082 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6083 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6084 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6085 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6086 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6087 25. Nissedal kommune,
6088 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6089 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6090 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6091 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6092 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6093 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6094 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6095 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6096 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6097 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6098 35. Ullensvang Herad,
6099 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6100 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6101 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6102 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6103 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6104 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6106 </blockquote
></p
>
6108 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6109 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6110 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6111 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6112 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6113 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6114 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6115 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6116 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6117 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6122 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6123 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6124 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6125 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6126 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6127 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6128 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6129 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6130 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6131 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6132 valgsystemet.
</p
>
6137 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6140 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6141 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6142 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6143 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6144 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6145 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6146 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6147 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6148 hemmelige valg.
</p
>
6150 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6151 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6154 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6155 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6156 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6157 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6158 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6159 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6162 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6163 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6164 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6165 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6166 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6167 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6168 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6169 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6170 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6171 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6172 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6173 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6174 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6176 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6177 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6178 hindre dette.
</p
>
6180 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6181 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6182 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6183 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6185 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6186 County, California hvordan
6187 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6188 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6189 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6190 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6191 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6192 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6193 programvare, og tilgjengelig fra
6194 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6199 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6202 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6203 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6204 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6205 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6206 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6207 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6208 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6209 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6210 nettsted
</a
>.
</p
>
6212 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6213 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6214 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6215 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6217 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6219 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6220 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6221 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6225 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6226 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6228 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6229 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6231 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6232 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6234 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6236 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6237 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6239 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6240 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6243 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6244 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6246 </ul
></p
>
6248 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6249 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6250 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6251 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6252 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6257 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6260 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6261 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6262 vi ble brått eier av et hus og skal
6263 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6264 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6265 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6266 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6267 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6268 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6269 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6274 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6277 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6278 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6279 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6280 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6282 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6283 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6284 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6285 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6286 nettleser over Internet. Slike valg
6287 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6288 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6289 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6290 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6292 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6293 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6294 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6295 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6296 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6297 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6298 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6299 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6300 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6301 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6302 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6303 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6304 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6305 kunde/husstand.
</p
>
6307 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6308 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6309 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6310 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6311 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6312 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6313 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6314 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6315 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6316 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6317 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6318 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6320 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6321 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6322 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6323 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6324 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6325 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6326 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6327 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6328 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6329 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6330 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6331 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6332 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6333 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6334 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6335 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6340 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6343 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6344 <description><p
>Via
6345 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6346 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6347 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6348 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6349 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6350 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6351 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6352 en befinner seg.
</p
>
6354 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6356 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6357 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6362 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6365 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6366 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6367 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6368 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6369 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6370 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6371 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6372 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6373 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6374 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6375 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6377 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6378 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6379 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6380 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6381 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6386 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6387 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6388 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6389 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6390 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6391 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6392 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6393 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6394 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6395 registrerer at det i Danmark
6396 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6397 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6398 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6399 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6400 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6403 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6404 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6405 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6406 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6407 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6408 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6409 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6410 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6411 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6412 og bør aldri glemmes.
</p
>
6417 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6420 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6421 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6422 personer er en tidligere styreleder i
6423 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
6425 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6427 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6429 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6430 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6431 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6432 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6435 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6437 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6438 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6439 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
6441 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6443 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6444 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6445 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6446 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6447 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6448 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
6450 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6452 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6453 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6454 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6455 utfordringer.
</p
>
6457 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6458 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6459 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6460 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6461 løsningen.
</p
>
6463 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6464 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6465 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6466 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6467 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6468 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6469 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
6471 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6472 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6473 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6474 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6475 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6476 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6477 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
6479 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6480 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6481 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6482 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6483 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6484 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6485 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6486 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6487 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6488 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6489 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6490 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6491 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6492 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6493 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6494 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
6496 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6498 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6499 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
6500 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6501 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6502 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6503 Kontact, Kopete, Amarok,
6504 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
6505 rsync, backuppc m.m.
</p
>
6507 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6508 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6510 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
6512 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6513 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6514 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6515 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6516 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6517 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
6519 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6520 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6521 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
6523 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6524 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6525 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6526 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6527 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6528 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6529 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6530 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
6531 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6532 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6533 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6534 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6535 sidelinjen.
</p
>
6540 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
6541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
6542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
6543 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
6544 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6545 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6546 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6547 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
6549 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
6550 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6551 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
6552 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
6553 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
6554 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6555 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6556 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6557 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6558 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6559 kriminelt).
</p
>
6561 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6562 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
6563 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6564 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
6565 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6566 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
6567 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6568 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
6569 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6570 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
6575 <title>Bombing og skyting
</title>
6576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
6577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
6578 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
6579 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6580 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
6581 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6582 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6583 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
6584 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6585 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
6586 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6587 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
6592 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
6593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
6594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
6595 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
6596 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6597 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
6599 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
6600 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
6601 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
6602 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6603 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
6605 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
6606 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
6607 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6608 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
6609 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6610 datasettene kan brukes.
</p
>
6612 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
6613 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
6614 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
6615 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6616 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
6617 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6618 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
6619 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6620 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6621 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6622 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
6623 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
6625 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6626 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6627 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6628 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6629 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
6634 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
6635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
6636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
6637 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
6638 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6639 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
6640 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6641 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
6642 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6643 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6644 eiendommen.
</p
>
6646 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6647 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6648 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6649 å gjøre et geometrisk søk.
6651 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6652 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
6654 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6655 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
6657 <blockquote
><pre
>
6658 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
6659 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
6661 </pre
></blockquote
>
6663 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6664 eiendom basert på koordinat:
</p
>
6666 <blockquote
><pre
>
6667 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
6668 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
6670 </pre
></blockquote
>
6672 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6673 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
6674 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6675 en HTML-side med informasjon:
</p
>
6677 <blockquote
><pre
>
6678 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
6679 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
6680 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
6682 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
6684 </pre
></blockquote
>
6686 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6687 dokumentert og tilgjengelig på
6688 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
6689 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6690 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
6691 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
6693 <blockquote
><pre
>
6694 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
6695 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6698 </pre
></blockquote
>
6700 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6701 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6702 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6703 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6704 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6705 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
6706 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6707 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6710 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6711 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6712 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
6714 <blockquote
><pre
>
6715 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
6718 </pre
></blockquote
>
6720 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6721 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
6722 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6723 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
6729 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
6730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
6731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
6732 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
6733 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
6734 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
6735 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
6736 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
6737 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
6738 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
6739 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6740 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6741 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6742 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
6743 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6744 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6745 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6748 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6749 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6750 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
6755 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
6756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
6757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
6758 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
6759 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6760 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
6761 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
6762 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6763 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6764 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6765 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
6766 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6767 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6768 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6769 med FiksGataMi.
</p
>
6771 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6772 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6773 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
6774 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
6775 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6776 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6777 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6778 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
6780 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6781 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
6783 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
6784 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6785 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6786 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6787 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
6788 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6789 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
6790 relevant informasjon er
6791 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
6792 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6793 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6794 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6795 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
6798 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
6799 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6800 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6801 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6802 forannevnte, eller den polske
6803 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
6805 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6806 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6807 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6808 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6809 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
6814 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
6815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
6816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
6817 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
6818 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6819 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
6820 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6821 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6822 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
6823 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
6825 <p
><blockquote
>
6826 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
6827 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6828 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6829 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6830 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6831 ikke ble varslet.
</p
>
6834 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6835 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6836 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6837 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
6838 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6839 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6840 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6841 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6842 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
6843 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6844 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6845 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6846 trenger den.
</p
>
6848 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6849 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
6850 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6851 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6852 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6853 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6854 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
6855 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6856 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6857 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
6859 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
6860 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6861 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6862 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
6863 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6864 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
6865 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6866 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
6871 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
6872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
6873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
6874 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
6875 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6876 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6877 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
6878 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6879 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
6883 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6884 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6885 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6886 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6887 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6888 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6889 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6890 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6891 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6892 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6893 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6894 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6895 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6896 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6897 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6898 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6899 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6900 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6901 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6905 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6906 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6907 tjenesten.
</p
>
6909 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6910 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
6915 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
6916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
6917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
6918 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6919 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6920 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
6922 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6924 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6926 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6927 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6928 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6929 jeg har noe å bidra med.
</p
>
6931 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6933 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6934 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6935 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6936 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6937 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6938 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6939 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6940 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
6942 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6944 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6945 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
6946 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6947 maskinvare for god ytelse.
</p
>
6949 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6951 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6952 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
6953 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6954 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6955 distribusjoner i tillegg?
</p
>
6957 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6959 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
6960 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6961 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6962 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
6963 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
6964 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6965 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
6967 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6968 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6970 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6971 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6972 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6973 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6974 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6975 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6976 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6977 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
6978 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6979 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6985 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
6986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
6987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6988 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
6989 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
6990 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6991 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6992 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6993 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6994 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6995 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
6997 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6998 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6999 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7000 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7001 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7003 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7005 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7006 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7008 <p
><blockquote
>
7010 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7011 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7012 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7014 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7015 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7016 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7017 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7018 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7021 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7022 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7024 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7025 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7026 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7027 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7029 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7030 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7031 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7032 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7035 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7036 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7037 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7039 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7040 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7041 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7042 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7043 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7044 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7045 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7046 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7047 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7049 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7050 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7051 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7052 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7053 i disse dager.
</p
>
7054 </blockquote
></p
>
7056 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7057 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7061 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7062 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7063 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7064 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7065 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7066 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7067 uten offentlige debatt.
</li
>
7069 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7070 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7071 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7072 datalagringsarkiv.
</li
>
7074 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7075 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7076 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7077 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7078 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7080 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7081 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7082 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7083 datalagringsdirektivet.
</li
>
7085 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7086 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7087 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7088 personvernet.
</li
>
7090 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7091 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7092 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7093 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7095 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7096 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7097 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7098 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7099 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7100 snakkes om konsekvensen.
7102 </ul
></p
>
7107 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7110 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7111 <description><p
>I
2005 fortalte
7112 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7113 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7114 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7115 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7116 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7117 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7118 2005 enn i dag.
</p
>
7120 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7121 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7122 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7123 samfunnet.
</p
>
7125 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7126 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7130 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7131 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7132 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7134 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7135 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7136 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7137 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7138 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7140 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7141 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7142 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7144 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7145 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7146 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7149 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7150 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7151 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7152 situasjon.
</li
>
7154 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7155 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7156 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7157 demokratiet.
</li
>
7161 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7162 i dag. Ta en titt på
7163 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7164 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7169 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7172 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7173 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7174 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7175 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7176 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7177 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7178 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7179 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7180 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7181 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7183 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7184 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7185 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7186 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7187 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7188 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7189 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7191 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7192 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7193 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7194 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7195 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7196 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7197 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7199 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7200 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7201 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7202 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7203 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7204 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7205 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7207 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7208 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7209 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7210 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7211 offentlige rom.
</p
>
7213 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7214 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7215 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7216 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7217 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7218 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7223 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7225 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7226 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7227 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7228 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7229 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7230 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7231 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7232 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7233 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7235 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7237 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7238 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7239 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7241 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7243 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7244 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7245 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7246 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7247 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7248 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7249 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7250 klientsiden.
</p
>
7252 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7253 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7254 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7255 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7256 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7257 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7259 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7260 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7262 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7263 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7264 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7265 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7266 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7267 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7268 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7269 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7270 fra ErgoGroup).
</p
>
7272 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7273 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7274 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7275 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7276 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7277 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7278 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7279 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7281 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7283 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7284 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7285 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7286 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7287 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7288 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7289 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7290 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7291 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7293 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7294 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7295 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7296 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7299 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7300 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7301 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7302 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7303 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7304 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7305 interessert i en liten del av den.
</p
>
7307 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7308 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7309 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7310 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7311 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7312 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7314 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7316 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7317 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7318 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7319 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7320 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7322 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7323 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7324 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7326 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7328 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7329 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7330 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7331 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7332 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7334 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7337 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7338 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7339 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7341 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7342 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7344 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7345 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7346 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7347 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7348 skvettbillig.
</p
>
7350 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7351 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7352 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7353 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7354 Microsoft-løsning.
</p
>
7356 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7357 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7358 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7359 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7360 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7362 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7363 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7364 å gjøre det ;-)
</p
>
7369 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7372 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7373 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7374 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7375 Jeg la inn to kommentarer på
7376 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7377 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7381 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7382 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7383 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7384 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7385 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7387 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7388 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7389 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7390 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7391 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7392 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7393 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7394 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7395 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7396 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7397 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7399 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7400 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7401 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7402 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7403 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7404 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7405 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7406 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7407 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7408 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7409 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7410 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7411 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7415 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7416 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7417 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7418 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7419 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7420 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
7425 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
7426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
7427 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
7428 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
7429 <description><p
>Etter mandagens lansering av
7430 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
7431 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
7432 saker er allerede løst, og responstiden til
7433 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
7434 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
7435 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
7437 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7438 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
7439 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7440 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7441 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
7442 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7443 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7444 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7445 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7446 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
7448 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7449 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7450 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
7452 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
7455 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7456 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7457 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
7458 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
7459 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7460 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
7461 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7462 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7463 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7464 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
7469 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
7470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
7471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
7472 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
7473 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
7474 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
7475 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
7476 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7477 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7478 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7479 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7480 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7481 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7482 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
7483 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
7485 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
7486 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7487 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7488 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7489 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7490 via FiksGatami så langt.
</p
>
7493 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
7494 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
7495 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
7496 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
7497 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
7498 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
7499 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
7500 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
7501 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
7502 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
7503 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
7504 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
7505 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
7506 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7507 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
7508 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
7509 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
7510 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
7511 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
7512 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
7513 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
7514 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
7515 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
7518 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7519 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7520 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7521 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
7523 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7524 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
7525 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
7526 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
7528 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7529 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
7530 ses kanskje der?
</p
>
7535 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
7536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
7537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
7538 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
7539 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7540 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7541 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
7542 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
7544 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7546 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7547 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7548 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7549 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
7551 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7552 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7553 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7554 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
7556 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7557 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
7559 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7561 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
7562 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7563 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7564 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7567 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7569 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7570 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7571 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7572 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7573 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7574 Skolelinux.
</p
>
7576 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7578 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7579 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7580 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7583 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7584 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7585 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7586 departement en jobb å gjøre.
</p
>
7588 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7590 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7591 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7592 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7593 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
7595 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7596 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
7598 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7599 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7601 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7602 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7603 er en god strategi å bruke.
</p
>
7608 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
7609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
7610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
7611 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
7612 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7613 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
7614 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
7616 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
7617 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
7618 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7619 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7620 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
7621 kategoriarbeidet.
</p
>
7623 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7624 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7625 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
7626 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7627 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
7628 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
7630 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7631 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7632 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
7633 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7634 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
7636 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7641 <li
>Hull i veien
</li
>
7642 <li
>Gater/Veier
</li
>
7643 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
7644 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
7645 <li
>Sykkelvei
</li
>
7646 <li
>Glatt vei
</li
>
7647 <li
>Snøbrøyting
</li
>
7648 <li
>Gatelys
</li
>
7649 <li
>Dumpet skrot
</li
>
7650 <li
>Forsøpling
</li
>
7651 <li
>Parkering
</li
>
7652 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
7653 <li
>Hundedritt
</li
>
7654 <li
>Gaterydding
</li
>
7655 <li
>Trafikkskilter
</li
>
7656 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
7657 <li
>Trær
</li
>
7658 <li
>Trafikklys
</li
>
7659 <li
>Park/landskap
</li
>
7660 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
7661 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
7662 <li
>Offentlige toalett
</li
>
7663 <li
>Vannforsyning
</li
>
7664 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
7665 <li
>Oljesøl
</li
>
7666 <li
>Annet
</li
>
7670 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
7671 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
7672 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7673 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7674 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
7680 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
7681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
7682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
7683 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
7684 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7685 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
7686 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7687 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
7688 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7689 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7690 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7691 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7692 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7693 hvor kommunegrensa går.
</p
>
7695 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7696 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
7697 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7698 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7699 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7702 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7703 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7704 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7705 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7706 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7707 informasjon til riktig kommune.
<p
>
7709 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7711 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
7712 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
7713 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
7714 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7715 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
7716 fortsettelsen.
</p
>
7721 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
7722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
7723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
7724 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7725 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7726 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
7727 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7728 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
7730 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7732 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
7733 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7734 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7735 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7736 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7737 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7738 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7739 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7740 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7741 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
7743 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7745 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
7746 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
7747 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7748 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
7750 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7752 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7753 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7754 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7757 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7758 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7759 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7760 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7761 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7762 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7763 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7764 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7765 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7766 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
7768 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7769 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7770 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7771 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7772 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7773 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7774 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7775 som burde fokuseres mer på.
</p
>
7777 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7779 <p
>De største ulempene er:
</p
>
7782 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
7783 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7784 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7785 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
7788 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7789 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7790 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7791 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7792 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7795 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7797 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
7798 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7799 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
7800 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
7802 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7803 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7805 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
7806 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7807 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7808 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
7813 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
7814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
7815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
7816 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7817 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
7818 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7819 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
7820 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7821 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7824 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7825 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7826 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
7827 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
7828 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
7829 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
7831 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
7832 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
7834 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7835 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
7836 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7837 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
7838 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
7841 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
7842 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
7843 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
7844 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
7845 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
7846 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
7847 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
7848 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
7849 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
7850 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7851 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
7854 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7855 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7856 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7857 eller via post.
</p
>
7859 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7860 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
7861 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7862 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7863 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
7868 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
7869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7871 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
7872 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
7873 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
7874 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7875 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
7876 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
7877 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7878 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
7879 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7880 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7881 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7882 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7883 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7884 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
7885 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
7887 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7888 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7889 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7890 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
7891 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7892 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7893 for Oslogrensa.
</p
>
7895 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7896 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
7897 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7898 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7899 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7902 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7903 kartet tilgjengelig fra
7904 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
7905 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7906 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7907 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
7908 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7909 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7910 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7913 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7914 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
7915 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7916 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7917 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
7918 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7919 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
7921 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7922 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7923 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7924 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
7925 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7926 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7927 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
7928 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
7930 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7931 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7932 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7933 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7934 Oslogrensa krysser vei. De ble
7935 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
7936 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7937 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7938 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
7939 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7942 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7943 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
7944 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7945 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7946 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7947 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
7948 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
7949 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7950 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7951 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7952 informasjon.
</p
>
7957 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
7958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
7959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
7960 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7961 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7962 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
7963 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7964 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
7966 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7968 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7969 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
7970 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
7971 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7972 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
7973 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7974 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7975 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
7977 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7979 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7980 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
7982 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7983 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7984 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
7985 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7987 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7989 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7990 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7991 elevene skal jobbe.
</p
>
7993 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7995 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7996 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7997 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7998 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
7999 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8000 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8001 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8002 og det er synd.
</p
>
8004 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8006 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8007 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8008 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8009 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8010 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8011 av maskinvaren.
</p
>
8013 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8014 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8016 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8017 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8018 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8019 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8020 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8025 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8028 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8029 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8030 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8031 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8032 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8035 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8037 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8038 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8039 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8040 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8041 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8042 Universitetet i Oslo.
</p
>
8044 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8046 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8047 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8048 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8049 Skulelinux for alvor.
</p
>
8051 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8052 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8053 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8054 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8055 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8056 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8057 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8058 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8059 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8060 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8061 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8062 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8063 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8064 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8065 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8067 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8068 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8069 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8071 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8073 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8075 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8076 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8077 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8078 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8079 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8080 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8084 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8085 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8086 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8087 og det er lett å utvide med fleire.
8089 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8090 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8091 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8092 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8093 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8094 krav til kraftigare tenar heller.
8096 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8097 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8098 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8099 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8103 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8104 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8105 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8106 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8107 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8109 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8111 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8112 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8113 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8114 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8115 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8117 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8119 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8120 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8121 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8122 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8123 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8125 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8126 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8128 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8129 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8130 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8131 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8132 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8133 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8134 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8136 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8137 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8138 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8139 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8140 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8141 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8142 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8143 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8144 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8145 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8146 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8147 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8148 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8149 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8150 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8151 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8152 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8157 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8159 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8160 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8161 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8162 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8164 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8165 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8166 oppsummering:
</p
>
8169 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8170 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8171 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8172 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8173 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8174 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8176 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8177 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8178 access cards. Another example is
8179 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8180 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8181 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8182 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8185 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8186 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8187 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8188 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8189 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8190 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8195 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8198 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8199 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8200 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8201 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8202 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8204 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8206 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8207 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8208 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8209 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8210 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8211 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8212 på skolen.
</p
>
8214 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8216 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8217 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8218 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8219 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8220 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8221 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8223 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8225 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8226 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8227 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8228 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8229 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8230 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8231 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8232 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8233 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8234 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8235 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8236 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8238 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8240 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8241 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8242 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8243 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8244 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8245 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8246 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8247 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8248 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8249 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8250 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8251 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8253 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8255 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8256 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8257 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8258 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8259 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8260 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8261 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8262 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8263 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8264 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8265 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8266 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8268 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8269 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8271 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8272 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8273 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8274 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8275 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8276 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8277 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8278 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8279 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8280 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8281 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8282 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8283 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8284 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8285 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8286 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8288 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8289 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8294 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8297 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8298 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8299 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8300 følge med på hvor de beveger seg.
8301 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8302 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8303 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8304 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8305 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8306 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8307 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8308 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8309 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8310 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8312 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8313 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8314 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8316 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8317 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8318 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8320 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8321 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8322 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8323 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8324 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8325 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8326 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8327 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8328 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8329 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8331 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8332 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8333 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8334 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8335 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8336 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8339 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8340 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8341 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8342 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8343 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8344 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8345 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8346 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8351 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8354 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8355 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8356 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8357 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8358 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8359 Han er styremedlem i
8360 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8361 FRISK
</a
>.
</p
>
8363 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8365 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8366 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8367 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8368 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8369 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8370 Joomla-installasjoner.
</p
>
8372 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8374 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8375 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8377 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8378 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8379 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8380 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8382 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8383 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8384 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8385 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8386 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8387 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8388 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8389 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8390 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8391 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8394 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8396 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8397 enn for andre systemer.
</p
>
8399 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8401 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8402 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8405 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8406 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8408 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8409 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8410 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8411 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8413 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8415 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8416 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8422 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
8423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
8424 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
8425 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
8426 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
8427 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
8428 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
8429 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8430 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
8431 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8432 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
8433 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
8435 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
8436 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
8437 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8438 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8439 ansvarlig.
</p
>
8441 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8442 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8443 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
8445 <p
><blockquote
><pre
>
8446 Fra: Petter Reinholdtsen
8447 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
8448 Til: info (at) stortinget.no
8449 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8451 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8452 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8458 </pre
></blockquote
></p
>
8460 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
8462 <p
><blockquote
><pre
>
8463 From: Postmottak Informasjonshjornet
8464 To: Petter Reinholdtsen
8465 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8466 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
8469 Takk for henvendelsen.
8471 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8472 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8473 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
8475 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
8477 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8478 har vært behandlet i Stortinget.
8480 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8481 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8485 Elin B. Relander Tømte
8486 Stortingets Informasjonsseksjon
8491 </pre
></blockquote
></p
>
8493 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8494 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8495 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
8496 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8497 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8498 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
8503 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
8504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
8505 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
8506 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8507 <description><p
>Inspirert av
8508 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
8509 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8510 lyst til å gjøre det samme med folk i
8511 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
8512 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8513 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8514 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8515 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8517 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
8518 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
8519 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
8520 alltid flere medlemmer, så
8521 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
8522 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
8524 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8526 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
8527 for tiden bor Trondheim. --
>
8528 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
8530 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8531 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
8532 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8533 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8534 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8535 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8536 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
8537 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8538 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
8540 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8542 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8543 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8544 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
8547 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8548 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8551 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8552 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
8553 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8554 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8555 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8556 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8557 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
8559 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8561 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8562 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8563 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
8564 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8565 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
8567 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8569 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8570 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
8572 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8574 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8575 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8576 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8577 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8579 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8580 Thunderbird og Evolution til e-post,
8582 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8584 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8585 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8586 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8587 å bli hektet :)
</p
>
8592 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
8593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
8594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
8595 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
8596 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8597 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8598 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8599 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8600 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
8601 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8602 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
8604 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8605 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8606 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8607 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8608 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8609 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8610 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8611 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
8613 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8618 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
8619 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
8620 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
8621 deg å gjøre det samme
</li
>
8623 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8624 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
8625 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
8626 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8627 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
8628 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
8630 <li
>Stopp DLD har fått et
8631 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
8632 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8633 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
8634 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8635 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
8637 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8638 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
8639 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8640 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
8641 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
8644 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8645 grunnloven i Tyskland, og
8646 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
8647 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
8648 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8649 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8650 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8651 tyske grunnloven, men ikke den norske.
8653 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8654 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
8655 liste
</a
> er tilgjengelig fra
8656 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
8657 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
8659 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8660 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
8661 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8662 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8663 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8664 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8665 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
8666 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
8667 datatilsynets sider
</a
>.
8669 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8670 jeg at du tar en titt på
8671 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
8672 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
8679 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
8680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
8681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
8682 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
8683 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8684 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
8685 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8686 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
8687 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
8688 kameraet tar opp. :)
</p
>
8690 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8691 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
8692 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8693 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8694 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8695 se hva det er som sendes ut.
</p
>
8697 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
8699 <blockquote
><pre
>
8701 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
8708 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
8713 </pre
></blockquote
>
8715 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8716 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
8717 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
8718 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
8719 kraftigere scanner. :)
</p
>
8724 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
8725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
8726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
8727 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
8728 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8729 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
8730 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8731 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
8732 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
8733 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
8736 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8737 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
8739 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8740 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
8741 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
8742 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
8746 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8747 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8748 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8749 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8750 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8751 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8752 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8753 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
8754 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8755 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8756 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
8757 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8758 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8759 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
8761 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8762 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8763 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8764 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
8766 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8767 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8768 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
8770 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8771 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8776 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8777 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8778 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8779 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8780 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8781 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8782 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
8786 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8787 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8788 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
8790 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8791 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8794 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8795 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8796 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8797 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
8799 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8800 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8801 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8802 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
8804 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8808 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8809 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8810 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
8811 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8812 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8813 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
8815 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8816 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8817 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8818 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8819 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8820 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8821 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8822 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8823 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8824 tilsidesette.
</p
>
8826 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8827 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8828 systematisk motarbeidet.
</p
>
8830 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8831 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8836 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8837 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8840 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8841 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8842 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8845 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8846 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8847 perioder.
</li
>
8851 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8852 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8853 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8854 rutine her nå.
</p
>
8858 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
8859 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
8860 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
8861 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
8862 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
8863 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
8864 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
8865 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
8869 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
8871 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8872 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
8875 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
8878 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8879 <br
>av captain_obvious
</p
>
8881 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8882 historien videre?
</p
>
8884 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
8885 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8886 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8887 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
8890 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
8893 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8894 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
8896 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8897 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8898 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8899 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8900 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8901 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8902 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8903 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
8905 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8906 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8907 det vil bare rote til igjen.
</p
>
8909 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8910 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8911 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8912 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8913 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8914 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8915 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8916 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8917 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8918 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
8922 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8923 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8924 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8925 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8926 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8927 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8928 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8929 bare en bonus.
</li
>
8931 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8932 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8933 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8934 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8935 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8936 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8937 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8938 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8939 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8940 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8941 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8942 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
8943 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
8944 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8945 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8946 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8947 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8948 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8949 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8950 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8951 beste læremester.
</li
>
8955 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8956 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8957 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8958 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8961 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8962 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8963 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8964 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8965 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8966 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8967 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8968 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8969 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8970 jeg da lære?
"</p
>
8974 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
8975 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
8976 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
8981 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
8982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
8983 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
8984 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
8985 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8986 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8987 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8988 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8989 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
8990 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
8991 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
8993 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
8994 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
8995 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9001 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9004 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9005 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9006 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9007 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9009 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9010 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9011 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9012 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9013 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9015 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9016 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9017 legg inn ved å følge instruksene fra
9018 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9019 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9020 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9025 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9028 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9029 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9030 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9031 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9032 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9033 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9035 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9036 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9037 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9038 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9039 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9040 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9041 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9042 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9043 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9044 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9045 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9051 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9053 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9054 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9055 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9056 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9058 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9059 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9062 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9063 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9064 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9065 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9066 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9068 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9069 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9070 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9071 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9072 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9073 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9076 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9077 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9078 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9079 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9080 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9081 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9082 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9085 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9086 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9087 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9088 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9089 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9090 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9092 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9093 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9095 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9096 hvis du har spørsmål om
<acronym
9097 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9100 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9101 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9102 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9104 </blockquote
></p
>
9106 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9107 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9108 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9109 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9110 får snart se om det stemmer.
</p
>
9115 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9118 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9119 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9121 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9122 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9123 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9125 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9126 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9127 egne valg.
</p
>
9129 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9130 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9131 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9133 <p
><blockquote
>
9134 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9135 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9136 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9137 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9138 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9140 </blockquote
></p
>
9142 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9143 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9145 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9146 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9147 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9149 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9150 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9151 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9152 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9153 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9154 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9155 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9160 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9163 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9164 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9166 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9167 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9168 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9169 nå ikke lenger er gyldig (se
9170 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9171 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9172 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9173 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9174 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9175 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9177 <p
>Det er dukket opp kamera på
9178 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9179 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9180 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9181 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9182 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9183 kamera finnes på websiden for kartet hos
9184 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9189 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9190 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9191 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9192 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9193 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9194 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9195 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9196 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9197 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9198 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9199 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9201 Selve teksten finner en på bloggen til
9202 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9204 <p
><blockquote
>
9205 <p
>Copying is not theft.
9206 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9207 <br
>Copying it makes one thing more;
9208 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9210 <p
>Copying is not theft.
9211 <br
>If I copy yours you have it too
9212 <br
>One for me and one for you
9213 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9215 <p
>If I steal your bicycle
9216 <br
>you have to take the bus,
9217 <br
>but if I just copy it
9218 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9220 <p
>Making more of a thing,
9221 <br
>that is what we call
"copying
"
9222 <br
>Sharing ideas with everyone
9223 <br
>That
's why copying
9225 <br
>FUN!
</p
>
9226 </blockquote
></p
>
9228 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9229 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9231 <p
><blockquote
>
9232 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9233 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9234 <br
>Kopier den og det er ting til.
9235 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9237 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9238 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9239 <br
>En for meg og en for deg.
9240 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9242 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9243 <br
>så må du ta bussen,
9244 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9245 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9247 <p
>Lage mer av en ting,
9248 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9249 <br
>Deler ideer med enhver
9250 <br
>Det er derfor kopiering
9252 <br
>MORSOMT!
</p
>
9253 </blockquote
></p
>
9255 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9256 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9257 (at) nuug.no.
</p
>
9262 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9265 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9266 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9267 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9268 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9269 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9270 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9271 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9272 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9273 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9275 <p
><blockquote
>
9276 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9277 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9278 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9279 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9281 <p
>Hei.
</p
>
9283 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9284 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9285 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9287 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9288 søke på i
&lt;URL:
9289 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9290 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9292 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9294 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9295 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9297 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9298 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9299 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9300 gjøre egne søk.
</p
>
9302 <p
>Vennlig hilsen,
9304 <br
>Petter Reinholdtsen
9305 </blockquote
></p
>
9307 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9309 <p
><blockquote
>
9310 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9311 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9312 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9313 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9315 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9317 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9318 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9319 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9320 personopplysninger.
</p
>
9322 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9323 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9325 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9326 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9328 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9330 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9331 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9332 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9335 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9336 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9337 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9338 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9339 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9340 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9342 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9343 overvåke med kamera, se lenke:
9344 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9346 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9347 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9348 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9349 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9350 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9352 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9354 <p
>Maria Bakke
9355 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9356 <br
>Datatilsynet
</p
>
9357 </blockquote
></p
>
9359 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9360 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9361 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9362 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9363 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9364 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9365 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9366 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9367 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9368 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9369 konsekvenser.
</p
>
9371 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9372 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9373 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9374 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9375 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9376 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9377 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9382 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9383 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9384 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9385 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9386 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9387 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9388 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9389 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9393 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9394 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9395 XML feature extracts via
9396 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9397 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9399 <li
>Geofabric tilbyr
9400 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9402 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9403 protobuf binærformat
</a
> og
9404 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9405 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9407 <li
>Frikart.no tilbyr
9408 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9409 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9411 </ul
></p
>
9413 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9414 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9419 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9422 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9423 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9424 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
9425 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
9426 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9427 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
9428 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
9430 <p
><blockquote
>
9431 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9432 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9433 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9434 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
9436 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9437 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
9438 er å forlede leseren.
</p
>
9440 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9441 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
9443 <p
>Anbefaler forresten å lese
9444 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
9445 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9446 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9447 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9448 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9449 opp under.
</p
>
9450 </blockquote
></p
>
9452 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9455 <p
><blockquote
>
9456 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9457 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
9458 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9459 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9460 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
9462 <p
>Hei Petter.
9463 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9464 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9465 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9466 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9468 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9469 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9470 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9472 <p
>Med hilsen,
9473 <br
>-anders
</p
>
9475 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
9476 </blockquote
></p
>
9478 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9479 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9480 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9481 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9482 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
9484 <p
><blockquote
>
9485 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
9486 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9487 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
9488 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
9489 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9490 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9491 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
9493 <p
>[Anders Hofseth]
9494 <br
>> Hei Petter.
</p
>
9496 <p
>Hei.
</p
>
9498 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9499 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9500 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9501 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9503 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
9504 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
9506 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9507 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9508 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
9510 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9511 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9512 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9515 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9516 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9517 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
9519 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9520 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9521 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9523 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9524 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9525 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
9526 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
9527 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9528 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9529 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
9531 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9532 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
9533 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
9535 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
9537 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
9538 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
9540 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9541 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9542 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9543 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9544 langt på overtid.
</p
>
9546 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
9548 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9549 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9550 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9551 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9552 ryggraden på plass.
</p
>
9554 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
9556 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9557 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
9558 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
9561 <p
>Vennlig hilsen,
9563 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9568 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
9569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
9570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
9571 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
9572 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9573 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9574 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9575 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
9576 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9577 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9578 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9579 leveranser.
</p
>
9581 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9582 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
9583 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
9584 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
9585 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9588 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9589 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9590 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
9591 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9592 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9593 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9594 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9595 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9596 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9599 <p
><blockquote
>
9600 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9601 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9602 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9603 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9604 </blockquote
></p
>
9606 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9607 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
9609 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9610 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
9612 <p
><blockquote
>
9613 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9614 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9615 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9616 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9617 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9618 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
9619 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
9620 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9621 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
9623 </blockquote
></p
>
9625 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9626 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9627 nettlesere?
</p
>
9629 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9630 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9631 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
9632 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9633 i anbudsutlysninger?
</p
>
9635 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
9636 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
9637 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
9638 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
9639 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
9644 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
9645 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
9646 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
9647 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
9648 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9649 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9650 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
9651 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
9652 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
9653 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
9656 <p
><blockquote
>
9657 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
9658 <br
>From: Petter Reinholdtsen
9659 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
9660 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9662 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
9663 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9664 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9665 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
9667 <p
><blockquote
>
9668 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9669 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9670 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9671 </blockquote
></p
>
9673 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
9674 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
9675 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
9677 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9680 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9681 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9682 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
9683 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9684 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9685 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9686 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9687 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
9689 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
9690 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
9691 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
9693 <p
>Vennlig hilsen,
9695 <br
>Petter Reinholdtsen
9696 </blockquote
></p
>
9698 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
9700 <p
><blockquote
>
9701 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
9702 <br
>From: Henok Tesfazghi
9703 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9704 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9706 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
9708 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9709 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9710 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9711 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9712 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9713 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9714 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9715 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9716 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
9718 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9719 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9720 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9721 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9722 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
9724 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9725 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
9726 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9727 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9728 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9729 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
9730 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
9732 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9733 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9735 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
9736 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
9739 <p
>Vennlig hilsen
9740 <br
>Henok Tesfazghi
9741 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
9742 </blockquote
></p
>
9744 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9745 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9746 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
9751 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
9752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
9753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
9754 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
9755 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
9756 stemmer i debatten.
</p
>
9760 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
9761 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
9762 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9763 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
9765 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
9766 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9767 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
9769 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
9770 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
9771 Dagbladet
</li
>
9773 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
9774 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
9776 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
9777 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
9779 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
9780 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
9781 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9784 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
9785 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9786 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
9788 </ul
></p
>
9793 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
9794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
9795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
9796 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
9797 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
9798 talks
</a
> kringkastet på
9799 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
9800 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9801 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9802 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
9804 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
9805 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
9806 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9807 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
9808 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9809 undertekster. Registrer deg på
9810 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
9813 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9814 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
9815 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9816 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9817 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9818 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
9819 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
9820 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
9821 ser i dag ut til å være
9822 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
9823 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
9828 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
9829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
9830 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
9831 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
9832 <description><p
>Jeg er med i
9833 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
9834 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
9835 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9836 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9837 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
9840 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9841 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
9842 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9843 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9845 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
9846 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9847 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9848 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9849 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9850 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
9851 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
9852 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9853 2010-
08-
26:
</p
>
9855 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9856 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9857 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
9859 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9860 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9861 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
9862 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9863 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
9868 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
9869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
9870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
9871 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
9872 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
9873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
9874 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
9875 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
9876 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
9877 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
9878 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9879 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
9881 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9882 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
9884 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
9885 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9886 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
9891 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
9892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
9893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
9894 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
9895 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9896 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
9897 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
9898 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
9899 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
9900 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9901 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
9903 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
9904 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
9905 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
9907 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9908 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
9909 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9910 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
9911 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9912 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9913 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9914 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
9916 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9917 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9918 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9919 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
9920 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9921 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9922 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9923 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
9928 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
9929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
9930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
9931 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
9932 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
9933 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
9934 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9935 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9936 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9937 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9938 som er tilgjengelig på
9939 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
9940 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9941 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
9943 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9944 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9945 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9946 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
9947 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
9948 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9949 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9950 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9951 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9952 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
9957 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
9958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
9959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
9960 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
9961 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9962 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9963 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
9964 behandling
</a
> i Stortinget.
9965 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
9966 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
9968 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
9973 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
9974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
9975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
9976 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
9977 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9978 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
9979 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
9981 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
9982 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
9983 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
9984 veldig sans for piloten omtalt i
<a
9985 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
9986 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
9987 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9988 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9989 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
9990 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9991 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9992 tiltakene.
</p
>
9994 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9995 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9996 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9997 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9998 problemet.
</p
>
10000 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10001 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10002 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10003 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10004 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10005 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10010 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10013 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10014 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10015 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10016 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10017 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10018 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10019 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10020 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10021 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10022 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10023 Løsningen leveres av
10024 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10025 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10026 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10027 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10028 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10029 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10030 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10031 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10032 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10037 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10040 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10041 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10042 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10043 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10044 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10045 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10046 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10047 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10048 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10049 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10050 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10051 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10052 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10053 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10054 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10056 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10057 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10058 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10060 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10061 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10062 der valgkomisjonen har valgt
10063 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10064 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10065 valgsystemet.
</p
>
10067 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10068 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10069 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10070 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10072 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10073 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10074 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10075 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10076 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10077 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10078 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10083 <title>Robot, reis deg...
</title>
10084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10086 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10087 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10088 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10089 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10090 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10091 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10092 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10093 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10094 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10095 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10096 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10097 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10098 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10099 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10100 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10101 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10102 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10103 utgangspunkt i den.
</p
>
10105 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10106 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10107 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10108 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10109 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10110 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10111 klienten om til en tjener.
</p
>
10113 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10114 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10115 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10116 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10117 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10118 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10119 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10121 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10122 samle notater og referanser på
<a
10123 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10124 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10129 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10132 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10133 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10134 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10135 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10136 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10137 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10138 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10139 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10140 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10141 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10143 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10144 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10145 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10146 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10147 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10148 firmwaren. :)
</p
>
10151 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10152 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10153 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10159 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10162 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10163 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10164 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10165 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10166 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10167 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10168 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10169 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10171 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10172 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10173 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10174 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10177 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10178 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10179 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10181 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10182 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10183 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10184 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10185 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10190 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10191 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10192 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10193 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10194 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10195 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10196 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10197 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10198 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10199 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10200 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10201 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10202 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10203 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10204 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10205 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10206 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10207 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10208 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10209 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10212 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10213 offentlig myndighet?
</p
>
10218 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10221 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10222 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10223 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10224 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10225 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10226 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10227 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10228 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10229 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10230 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10231 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10232 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10234 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10235 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10238 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10240 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10241 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10242 hver enhet.
</p
>
10244 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10245 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10246 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10248 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10249 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10250 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10251 </blockquote
>
10253 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10254 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10255 håndheves strengt.
</p
>
10260 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10263 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10264 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10265 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10266 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10267 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10268 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10269 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10270 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10271 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10272 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10273 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10274 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10275 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10276 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10277 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10278 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10279 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10280 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10281 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10282 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10283 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10288 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10291 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10292 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10293 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10294 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10295 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10296 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10299 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10300 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10301 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10302 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10303 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10304 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10307 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10308 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10309 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10310 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10311 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10312 nettet sendte meg til
10313 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10314 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10316 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10317 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10318 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10319 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10320 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10322 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10323 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10324 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10325 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10326 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10327 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10328 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10329 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10330 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10333 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10334 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10335 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10336 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10337 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10338 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10339 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10340 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10342 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10343 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10344 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10345 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10346 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10347 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10348 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10349 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10350 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10351 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10353 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10354 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10355 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10356 administrasjon av brukarar.
</p
>
10358 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10359 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10360 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10361 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10363 </blockquote
>
10365 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10366 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10367 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10373 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10375 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10376 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10377 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10378 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10379 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10380 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10382 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10383 effekt på området der?
</p
>
10388 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10391 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10392 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10393 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10394 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10395 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10397 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10398 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10399 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10402 Flytoget Airport Express Train
10404 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10407 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10409 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10410 Utstedt: :
08.05.10
10411 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10412 Billetttype : Enkeltbillett
10414 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10417 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10418 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10419 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10420 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10421 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10422 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
10424 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10425 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10426 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
10428 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
10436 Bookingno: SAX69
0742193
10438 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
10439 Lugar fra Risøyhamn
10443 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10444 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
10445 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
10450 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
10451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
10452 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
10453 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
10454 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
10455 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10456 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10457 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10458 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10459 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10460 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10461 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
10463 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
10468 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
10469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
10470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
10471 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
10472 <description><p
>Den norske bokbransjen har
10473 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
10474 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
10475 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
10476 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10477 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10479 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
10480 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10481 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10482 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10483 gjerne gjøre for min del.
</p
>
10485 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10486 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
10487 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10488 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10489 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10490 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10491 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
10493 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10494 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10495 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10496 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10497 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10498 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
10499 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
10500 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10501 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
10502 der
</a
> for å se hva de har.
10507 <title>Danmark går for ODF?
</title>
10508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
10509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
10510 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10511 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10512 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
10513 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10514 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
10516 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10517 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10519 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
10520 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
10522 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10523 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10524 platforme.
</blockquote
></p
>
10526 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
10531 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
10532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
10533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
10534 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
10535 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
10536 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
10537 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
10538 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10539 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10540 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
10542 <p
>Oppdatering: Kom over
10543 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
10544 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10545 på flyplassene.
</p
>
10550 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
10551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
10552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
10553 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
10554 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10555 av en avgjørelse på årsmøtet i
10556 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
10557 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10558 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
10559 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10560 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10561 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
10562 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
10563 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10564 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10565 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10567 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
10568 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
10569 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10570 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10571 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10572 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10573 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
10574 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10575 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10576 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
10577 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
10578 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
10579 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10580 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
10581 Resten er historie. :)
</p
>
10586 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
10587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
10588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
10589 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10590 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10592 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
10593 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10594 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10595 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
10597 <p
>NUUG har vært involvert i
10598 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
10599 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10600 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
10602 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10603 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10604 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
10605 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
10606 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
10611 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
10612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
10613 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
10614 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
10615 <description><p
>Dagens
10616 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
10617 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10618 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10619 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10620 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10621 interesse.
</p
>
10623 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
10624 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
10625 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10626 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
10627 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10628 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10629 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10630 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
10631 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10632 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
10634 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10635 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10636 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
10637 nok fortsette å bruke data fra
10638 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
10639 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10640 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
10642 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10643 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
10644 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
10645 er ubrukelig til dette.
</p
>
10647 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10648 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
10649 nye i stedet
</a
>.
</p
>
10654 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
10655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
10656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
10657 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
10658 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
10659 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
10660 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
10661 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
10662 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10664 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
10665 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
10668 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10669 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10670 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
10671 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10672 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10673 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
10674 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
10675 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10676 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
10677 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10678 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
10680 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10681 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
10686 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
10687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
10688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
10689 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
10690 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
10691 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
10692 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10693 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10694 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
10695 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
10696 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10697 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10698 hjertelig velkommen til
10699 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
10700 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
10702 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10703 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10704 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10705 GNU.
</blockquote
>
10710 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
10711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
10712 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
10713 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
10714 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
10715 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
10716 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10717 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
10718 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
10719 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10720 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10721 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10722 BankID-avtalen.
</p
>
10724 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10725 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10726 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
10727 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10728 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10729 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10730 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10731 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10732 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10733 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10734 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10735 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
10736 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
10738 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10739 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10740 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10741 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
10742 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10743 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10747 <p
>I postbankens
10748 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
10749 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
10752 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
10754 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10755 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10756 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10757 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10758 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10759 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10760 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
10761 </blockquote
>
10763 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
10764 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10765 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10766 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
10767 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10768 for å få BankID.
</p
>
10770 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10771 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10772 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10773 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
10774 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10775 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
10777 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
10778 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10779 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10780 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10781 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
10782 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
10783 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10784 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10785 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
10787 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10788 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10789 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10790 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10791 begrensing.
</p
>
10793 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
10794 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
10795 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10796 nettbankkontroll over egne midler. :(
10798 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
10799 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
10800 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10801 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
10802 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10803 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
10804 til BankID-modellen.
</p
>
10809 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
10810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
10811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
10812 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
10813 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
10814 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10815 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10816 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
10817 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
10819 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10820 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
10821 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10822 sensur
". Jeg tok en titt på
10823 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
10824 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
10825 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10826 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
10827 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10828 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
10829 korrekt sitert.
</p
>
10831 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
10832 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10833 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10834 musikkbransjenes egne tall? De har
10835 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
10836 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10837 bruk av musikk.
</p
>
10842 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
10843 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
10844 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
10845 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10846 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10847 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
10848 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10849 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10850 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10852 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
10853 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10854 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
10855 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
10856 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
10857 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10858 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
10859 papirbøker.
</p
>
10861 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10862 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10863 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
10868 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
10869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
10870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
10871 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10872 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10873 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10874 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10875 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10876 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
10878 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10879 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10880 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10881 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
10883 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
10884 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10885 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10886 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10887 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10888 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
10889 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10890 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
10892 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10893 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10894 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10895 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10896 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
10897 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10898 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10899 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
10901 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10902 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10903 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10904 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10905 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
10906 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10907 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
10909 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10910 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10911 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
10912 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
10913 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
10915 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
10916 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10917 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
10919 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10920 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10921 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
10922 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
10923 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10924 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
10929 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
10930 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
10931 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
10932 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
10933 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
10934 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10935 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
10936 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
10937 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
10938 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
10939 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
10940 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
10941 UTKAST
</a
>".
</p
>
10943 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10944 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
10945 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10946 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10947 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
10948 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10949 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
10950 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10951 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10952 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
10957 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
10958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
10959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
10960 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10961 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
10962 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
10964 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
10965 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
10966 faktisk var vedtatt etter
10967 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
10968 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10969 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10970 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10971 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10972 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
10973 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10974 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10975 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10976 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
10977 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
10978 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10979 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10982 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10983 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10984 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10985 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10986 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
10988 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
10989 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
10991 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
10992 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
10993 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
10994 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
10999 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11001 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11002 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11003 <description><p
>I
11004 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11005 sin høringsuttalelse
</a
> til
11006 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11007 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11008 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11010 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11011 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11012 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11013 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11014 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11015 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11016 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11017 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11018 standarder.
"</blockquote
></p
>
11020 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11021 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11022 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11023 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11024 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11025 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11026 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11028 under standardisering via IETF, med
11029 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11030 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11031 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11032 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11033 jeg ikke finner tegn til at
<a
11034 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11035 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11036 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11037 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11038 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11039 til FLAC.
</p
>
11041 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11042 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11043 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11048 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11051 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11052 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11053 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11054 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11055 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11056 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11057 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11058 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11059 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11060 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11061 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11062 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11063 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11065 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11066 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11067 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11068 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11069 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11070 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11071 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11074 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11075 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11076 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11077 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11078 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11079 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11080 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11085 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11088 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11089 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11090 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11091 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11092 uttalelsene som er kommet inn til
11093 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11094 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11095 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11096 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11097 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11098 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11099 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11100 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11101 bidrar positivt.
</p
>
11106 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11109 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11110 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11111 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11112 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11113 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11115 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11116 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11117 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11118 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11119 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11122 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11123 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11124 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11125 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11126 </blockquote
>
11128 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11129 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11130 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11131 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11132 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11134 <p
>Fant lenkene via
<a
11135 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11136 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11141 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11144 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11145 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11146 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11147 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11148 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11149 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11150 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11151 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11152 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11153 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11154 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11155 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11156 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11157 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11158 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11160 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11161 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11162 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11163 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11164 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11165 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11166 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11167 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11168 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11169 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11170 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11171 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11172 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11173 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11175 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11176 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11177 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11178 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11179 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11181 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11182 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11183 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11184 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11187 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11188 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11194 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11197 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11198 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11200 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11201 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11202 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11203 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11204 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11205 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11206 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11207 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11208 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11209 Osloområdet.
</p
>
11214 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11217 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11218 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11219 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11220 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11221 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11222 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11223 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11224 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11225 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11226 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11227 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11228 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11229 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11230 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11231 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11232 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11234 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11235 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11236 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11237 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11238 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11239 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11240 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11241 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11242 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11243 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11244 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11245 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11246 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11247 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11248 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11249 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11250 massemarkedet.
</p
>
11255 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11258 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11259 <description><ul
>
11261 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11262 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11263 offentligheten.
</li
>
11265 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11266 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11268 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11269 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11270 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11272 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11273 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11274 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11281 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11282 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11283 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11284 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11285 <description><p
>Kom over
11286 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11287 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11288 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11289 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11290 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11291 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11292 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11297 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11300 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11301 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11302 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11303 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11304 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11305 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11306 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11307 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11308 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11309 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11310 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11311 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11312 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11313 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11314 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11315 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11316 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11317 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11318 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11319 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11320 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11322 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11323 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11324 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11325 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11326 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11327 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11328 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11329 betydelige.
</p
>
11334 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11336 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11337 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11338 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11339 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11340 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11341 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11342 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11343 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11344 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11345 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11346 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11347 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11348 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11349 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11350 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11351 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11352 I dag er den
70 år.
</p
>
11354 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11355 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11356 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11361 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11363 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11364 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11365 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11366 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11367 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11368 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11370 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11371 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11372 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11373 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11374 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11375 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11376 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11377 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11378 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11379 Norge AS
</a
> og
11380 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11381 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11383 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11384 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11385 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11386 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11387 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11388 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11389 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11394 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11397 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11398 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11399 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11400 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11401 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11402 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11403 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11405 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11406 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11407 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11408 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11409 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11410 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11411 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11412 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11413 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11414 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11415 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11416 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11417 som kunde.
</p
>
11419 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11420 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11421 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11422 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
11423 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11424 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11425 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
11430 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
11431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
11432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
11433 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
11434 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
11435 melder
</a
> at
11436 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
11437 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11438 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
11439 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
11440 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11441 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11442 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
11443 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
11444 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11445 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
11446 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
11447 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
11448 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
11449 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
11451 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11452 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11453 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
11454 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
11456 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11457 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11458 fortløpende.
</p
>
11464 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
11465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
11466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
11467 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11468 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
11469 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
11470 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11471 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11472 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
11473 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11474 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
11475 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11476 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
11477 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11478 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11479 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11480 i Bush-regjeringen. Les mer i
11481 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
11482 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
11483 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
11488 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
11489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
11490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
11491 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
11492 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11493 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
11494 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
11495 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
11496 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11497 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11498 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
11499 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11500 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
11501 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11502 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11503 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
11504 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11505 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
11506 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11507 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
11512 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
11513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
11514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
11515 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11516 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11517 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
11518 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11519 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11520 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
11521 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11522 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
11523 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11524 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11525 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
11526 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
11528 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11529 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11530 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11531 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
11532 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
11533 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
11534 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11535 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
11537 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
11538 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11539 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11540 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
11541 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
11542 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11543 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11544 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
11545 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
11546 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
11547 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
11548 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11549 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11550 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11551 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
11552 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
11553 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
11554 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11555 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
11556 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11557 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
11558 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11559 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
11560 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11561 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11562 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
11563 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11564 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11565 til neste gang. En reprap-variant ved navn
11566 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
11567 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11568 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
11573 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
11574 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
11575 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
11576 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
11577 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
11578 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11579 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
11580 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
11581 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11582 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
11583 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
11584 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
11585 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
11587 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11588 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
11589 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
11590 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
11591 rettet mot seg.
</p
>
11596 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
11597 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
11598 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
11599 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11600 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11601 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11602 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11603 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11604 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11605 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11606 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11607 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11608 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11609 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11610 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11611 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11612 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11613 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11614 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11615 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11616 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
11617 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11618 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11619 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11620 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11621 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
11622 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11623 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
11624 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11625 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
11627 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
11628 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11629 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
11630 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
11631 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
11632 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11633 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11634 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
11635 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11636 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11637 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11638 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11639 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11640 unngå dette dumme.
</p
>
11642 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11643 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11644 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
11645 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11646 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11647 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
11648 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11649 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
11651 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11652 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11653 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11654 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11655 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
11656 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11657 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11658 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11659 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11660 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11661 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11662 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
11663 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11664 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11665 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11666 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11667 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
11668 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11669 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11670 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11671 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11672 den måten.
</p
>
11674 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11675 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
11676 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11677 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11678 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11679 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
11680 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11681 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
11682 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11683 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
11684 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
11685 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
11686 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
11687 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
11689 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11690 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11691 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
11692 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11693 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11694 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11695 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11696 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11697 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
11702 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
11703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
11704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
11705 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
11706 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11707 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11708 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11709 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11710 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
11711 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
11712 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11713 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
11715 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11716 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
11717 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11718 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11719 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11720 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11721 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
11722 middelalderen.
</p
>
11724 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11725 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11726 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11727 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11728 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
11729 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11730 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11731 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
11732 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11733 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11734 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11735 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11736 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11737 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11740 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11741 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11742 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11743 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11744 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
11745 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11746 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11747 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
11748 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11749 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11750 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11751 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
11752 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11753 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
11754 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11755 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11756 og matematikk.
</p
>
11758 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11759 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11760 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11761 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11762 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11763 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11764 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11765 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11766 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11767 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11768 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11769 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11770 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11771 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
11772 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
11773 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
11778 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
11779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
11780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
11781 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
11782 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11783 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11784 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
11785 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11786 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
11787 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11788 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11789 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
11790 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
11791 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11792 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11793 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
11794 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
11795 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11796 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11797 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
11798 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
11799 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
11800 må strammes skikkelig til før første
11801 utskrift.
</p
>
11803 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
11804 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11806 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
11807 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
11808 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11809 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11810 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
11811 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
11812 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
11817 <title>Avisene i endring
</title>
11818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
11819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
11820 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
11821 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
11822 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
11823 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
11824 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11825 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11826 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
11831 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
11832 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
11833 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
11834 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
11835 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11836 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11837 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
11839 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11840 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11841 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
11842 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11843 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
11844 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11845 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11846 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11847 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11848 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11849 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11850 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11851 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11852 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
11854 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11855 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11856 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11857 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11858 publisert offentlig på web.
</p
>
11863 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
11864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
11865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
11866 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
11867 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
11868 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
11869 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
11870 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
11871 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
11872 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11873 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
11874 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11875 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
11876 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
11877 delen jeg mangler på denne.
</p
>
11879 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11880 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11881 enn meg. Jeg fikk i dag testet
11882 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
11883 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
11884 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11885 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11887 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
11888 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
11889 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
11890 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
11892 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
11893 meg
</A
> om at en nedgradering
11894 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
11895 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11896 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11897 reprap-en kvikner til.
</p
>
11902 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
11903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
11904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
11905 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
11906 <description><p
>I går
11907 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
11909 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
11910 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
11911 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11912 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11913 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11914 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
11915 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11916 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11917 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
11919 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11920 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11921 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
11922 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11923 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11924 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
11926 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11927 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
11928 religiøst sludder, fra
11929 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
11930 i jerusalem
</a
> via
11931 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
11932 vinklede nyheter
</a
> til
11934 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
11935 retorikk
</a
>, men også fine
11936 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
11937 om redningsselskapet
</a
> og
11938 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
11939 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11942 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
11943 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
11944 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
11949 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
11950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
11951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
11952 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
11953 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11954 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11955 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
11956 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
11957 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
11958 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
11959 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11960 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11961 i denne sammenhengen.
</p
>
11966 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
11967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
11968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
11969 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
11970 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
11971 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
11972 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
11973 å dømme blir det disse
9:
</p
>
11977 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
11978 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
11979 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
11980 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
11981 technology used
" med Andy Allan
</li
>
11982 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
11983 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
11984 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
11985 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
11986 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
11987 JavaBin-miljøet
</li
>
11988 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
11989 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11990 Trachtenberg
</li
>
11994 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11995 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11996 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12002 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12005 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12006 <description><p
>I regi av
12007 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12009 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12010 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12011 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12012 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12013 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12014 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12015 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12016 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12017 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12018 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12019 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12020 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12021 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12022 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12023 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12028 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12029 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12030 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12031 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12032 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12033 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12034 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12035 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12036 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12037 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12038 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12039 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12040 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12041 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12042 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12043 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12048 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12051 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12052 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12053 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12054 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12055 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12056 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12057 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12058 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12059 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12060 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12061 webserver og komprimert.
</p
>
12066 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12069 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12070 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12071 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12072 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12073 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12074 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12075 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12076 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12077 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12079 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12080 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12081 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12082 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12083 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12084 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12086 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12087 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12088 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12090 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12091 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12092 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12093 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12094 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12096 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12097 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12098 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12099 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12100 arbeidet.
</p
>
12105 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12108 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12109 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12110 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12111 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12112 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12113 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12114 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12115 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12116 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12117 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12118 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12119 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12120 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12121 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12126 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12129 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12130 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12131 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12132 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12133 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12134 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12135 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12136 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12137 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12139 <p
>I dag kom jeg over
12140 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12141 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12142 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12143 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12144 forteller videre at noen jobber med å skrive
12145 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12146 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12147 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12148 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12149 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12154 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12156 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12157 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12158 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12159 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12160 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12161 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12162 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12163 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12164 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12166 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12167 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12168 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12169 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12170 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12171 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12173 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12174 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12175 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12176 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12177 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12178 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12179 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12180 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12183 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12185 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12186 som følger:
</p
>
12188 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12189 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12190 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12192 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12193 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12194 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12195 å delta.
</li
>
12196 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12197 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12198 bruke den uten begresninger.
</li
>
12199 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12200 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12201 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12203 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12204 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12205 produkter basert på standarden.
</p
>
12206 </blockquote
>
12208 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12213 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12216 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12217 <description><p
>Kom over
12218 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12219 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12220 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12221 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12222 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12223 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12224 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12225 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12227 <p
>Innlegget minner meg på
12228 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12229 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12230 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12231 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12232 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12234 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12235 oppløsning.
</p
>
12240 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12243 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12244 <description><p
>I går publiserte
12245 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12246 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12247 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12248 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12249 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12250 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12251 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12253 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12254 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12255 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12256 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12261 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12262 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12263 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12264 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12265 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12266 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12267 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12268 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12270 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12271 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12272 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12273 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12274 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12275 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12276 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12277 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12278 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12279 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12280 opphavsrettsloven.
</p
>
12282 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12283 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12284 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12285 slike lesere.
</p
>
12287 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12288 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12289 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12290 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12291 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12292 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12293 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12294 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12295 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12296 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12297 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12298 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12299 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12301 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12302 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12303 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12304 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12305 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12306 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12307 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12308 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12309 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12310 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12311 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12312 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12313 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12314 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12315 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12316 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12317 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12319 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12320 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12321 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12322 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12323 innholdet hvis de endres):
</p
>
12325 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12326 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12327 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12328 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12329 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12330 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12331 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12332 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12333 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12334 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12335 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12336 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12337 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12338 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12339 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12340 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12342 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12343 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12344 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12345 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12346 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12347 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12348 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12349 strid med kriteriene for Free Software
12350 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12352 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12353 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12355 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12356 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12357 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12358 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12359 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12360 og endrer på betingelsene.
</p
>
12365 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12368 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12369 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12370 med en norsk utgave av
12371 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12372 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12373 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12374 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12375 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12376 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12377 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12378 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12379 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12380 til ny funksjonalitet.
12381 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12382 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12383 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12384 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12385 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12386 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12391 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12394 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12395 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12396 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12397 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12398 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12399 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12400 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12401 er skammelig.
</p
>
12403 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12404 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12405 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12406 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12407 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12408 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12409 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12410 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12411 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12412 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12413 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12414 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12415 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12416 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12418 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12419 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12420 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12421 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12422 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12423 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12424 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
12425 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12426 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
12427 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12428 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
12429 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12430 motsatte er bevist.
</p
>
12432 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12433 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
12434 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12435 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12436 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
12437 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12438 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12439 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12442 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12443 kontanter for noen dager siden.
</p
>
12448 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
12449 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
12450 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
12451 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
12452 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12453 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12456 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12457 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
12458 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
12459 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
12460 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12461 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
12462 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12463 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
12464 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12465 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
12466 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
12468 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12469 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12470 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
12471 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12472 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
12474 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12475 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12476 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
12477 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12478 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
12479 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12480 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12481 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
12482 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12483 når rammen begynner å ta form.
</p
>
12485 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
12486 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12487 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
12488 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12489 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
12490 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
12495 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
12496 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
12497 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
12498 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12499 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12500 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
12501 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12502 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12503 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12504 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12505 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
12506 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12507 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12508 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12509 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
12510 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
12511 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12512 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
12514 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12515 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
12516 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
12518 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
12519 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12520 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12521 stavekontrollen.
</p
>
12526 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
12527 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
12528 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
12529 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12530 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
12531 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
12532 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
12533 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12534 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12535 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12536 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
12537 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
12538 kildekoden er tilgjengelig fra
12539 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
12540 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12541 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12542 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12543 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12544 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
12546 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12547 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
12548 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12549 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12550 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
12551 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12552 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12553 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12554 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12555 <pre
><blockquote
>&lt;object
12556 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
12557 width=
"100%
"
12558 height=
"100%
"
12559 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
12561 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12562 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12563 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
12564 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12565 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
12566 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12567 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
12568 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
12569 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12570 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12571 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
12573 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12574 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12575 Eclipse-utvidelse i
12576 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
12577 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12578 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
12579 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12580 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12581 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12582 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
12583 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12584 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12585 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
12586 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
12587 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12588 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
12590 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12591 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12592 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12593 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
12594 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12595 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
12596 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12597 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12598 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12599 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12600 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
12601 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12602 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
12603 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12604 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
12605 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12606 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
12611 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
12612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
12613 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
12614 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
12615 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12616 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
12617 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
12618 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12619 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12620 bedre denne gangen.
</p
>
12622 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12623 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12624 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
12625 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12626 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
12627 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12628 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
12629 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
12635 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
12636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
12637 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
12638 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
12639 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12640 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12641 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12642 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
12644 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12645 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12646 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12647 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12648 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
12649 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
12650 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12651 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12652 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12653 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12654 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
12655 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
12660 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
12661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
12662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
12663 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
12664 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12665 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12666 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
12667 dager, hvis alt går bra.
</p
>
12669 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
12670 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12671 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12672 bort første pakke.
</p
>
12677 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
12678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
12679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
12680 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12681 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12682 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
12683 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
12684 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
12686 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12687 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
12688 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12689 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
12694 <title>Amigafolket holder ut
</title>
12695 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
12696 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
12697 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
12698 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
12699 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
12700 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12701 minnet meg på prosjektet Aros.
12702 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
12703 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12704 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
12705 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12706 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
12711 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
12712 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
12713 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
12714 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
12715 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
12716 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12717 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
12718 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
12719 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
12720 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
12721 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12722 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
12723 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
12724 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12725 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
12727 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12728 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
12729 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
12730 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12731 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
12732 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
12733 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12734 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12735 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
12740 <title>Tester blog
</title>
12741 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
12742 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
12743 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12744 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
12745 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob