1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard
</title>
5 <description>Entries tagged standard
</description>
6 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/
</link>
10 <title>New oggz release
1.1.2 after
15 years
</title>
11 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/New_oggz_release_1_1_2_after_15_years.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/New_oggz_release_1_1_2_after_15_years.html
</guid>
13 <pubDate>Sun,
9 Feb
2025 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>A little over a week ago, I noticed
15 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/liboggz
">the liboggz
16 package
</a
> on my Debian dashboard had not had a new upstream release
17 for a while. A closer look showed that its last release, version
18 1.1.1, happened in
2010. A few patches had accumulated in the Debian
19 package, and I even noticed that I had passed on these patches to
20 upstream five years ago. A handful crash bugs had been reported
21 against the Debian package, and looking at the upstream repository I
22 even found a few crash bugs reported there too. To add insult to
23 injury, I discovered that upstream had accumulated several fixes in the
24 years between
2010 and now, and many of them had not made their way
25 into the Debian package. I decided enough was enough, and that a new
26 upstream release was needed fixing these nasty crash bugs. Luckily I
27 am also a member of the Xiph team, aka upstream, and could actually go
28 to work immediately to fix it.
</p
>
30 <p
>I started by adding automatic build testing on
31 <a href=
"https://gitlab.xiph.org/xiph/liboggz
">the Xiph gitlab oggz
32 instance
</a
>, to get a better idea of the state of affairs with the
33 code base. This exposed a few build problems, which I had to fix. In
34 parallel to this, I sent an email announcing my wish for a new release
35 to every person who had committed to the upstream code base since
36 2010, and asked for help doing a new release both on email and on the
37 #xiph IRC channel. Sadly only a fraction of their email providers
38 accepted my email. But Ralph Giles in the Xiph team came to the
39 rescue and provided invaluable help to guide be through the release
40 Xiph process. While this was going on, I spent a few days tracking
41 down the crash bugs with good help from
42 <a href=
"https://www.valgrind.org/
">valgrind
</a
>, and came up with
43 patch proposals to get rid of at least these specific crash bugs. The
44 open issues also had to be checked. Several of them proved to be
45 fixed already, but a few I had to creat patches for. I also checked
46 out the Debian, Arch, Fedora, Suse and Gentoo packages to see if there
47 were patches applied in these Linux distributions that should be
48 passed upstream. The end result was ready yesterday. A new liboggz
49 release, version
1.1.2, was tagged, wrapped up and published on the
50 project page. And today, the new release was uploaded into
53 <p
>You are probably by now curious on what actually changed in the
54 library. I guess the most interesting new feature was support for
55 Opus and VP8. Almost all other changes were stability or
56 documentation fixes. The rest were related to the gitlab continuous
57 integration testing. All in all, this was really a minor update,
58 hence the version bump only from
1.1.1 to to
1.1.2, but it was long
59 overdue and I am very happy that it is out the door.
</p
>
61 <p
>One change proposed upstream was not included this time, as it
62 extended the API and changed some of the existing library methods, and
63 thus require a major SONAME bump and possibly code changes in every
64 program using the library. As I am not that familiar with the code
65 base, I am unsure if I am the right person to evaluate the change.
66 Perhaps later.
</p
>
68 <p
>Since the release was tagged, a few minor fixes has been committed
69 upstream already: automatic testing the cross building to Windows, and
70 documentation updates linking to the correct project page. If a
71 important issue is discovered with this release, I guess a new release
72 might happen soon including the minor fixes. If not, perhaps they can
73 wait fifteen years. :)
</p
>
75 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
76 activities, please send Bitcoin donations to my address
77 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
82 <title>Frokostseminar om Noark
5 i Oslo fredag
2025-
03-
14</title>
83 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Frokostseminar_om_Noark_5_i_Oslo_fredag_2025_03_14.html
</link>
84 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Frokostseminar_om_Noark_5_i_Oslo_fredag_2025_03_14.html
</guid>
85 <pubDate>Fri,
31 Jan
2025 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
86 <description><p
>Nikita-prosjektet, der jeg er involvert, inviterer i samarbeid med
87 forskningsgruppen METAINFO og foreningen NUUG, til et frokostseminar
88 om Noark
5 og Noark
5 Tjenestegrensesnitt fredag
2025-
03-
14. Fokus
89 denne gangen er på bevaring og kassasjon. Seminaret finner sted ved
90 OsloMet, Pilestredet
46. Vi håper å få til videostrømming via
91 Internett av presentasjoner og paneldiskusjon. Oppdatert program og
92 lenker til påmeldingsskjema finner en via
93 <a href=
"https://noark.codeberg.page/noark5-seminars/
2025-
03-
14-noark-workshop.html
">arrangementets infoside
</a
>. Arrangementet er gratis.
95 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
96 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
98 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>. Merk,
99 betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
104 <title>Frokostseminar om Noark
5 i Oslo tirsdag
2024-
03-
12</title>
105 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Frokostseminar_om_Noark_5_i_Oslo_tirsdag_2024_03_12.html
</link>
106 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Frokostseminar_om_Noark_5_i_Oslo_tirsdag_2024_03_12.html
</guid>
107 <pubDate>Tue,
27 Feb
2024 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
108 <description><p
>Nikita-prosjektet, der jeg er involvert, inviterer i samarbeid med
109 Oslo Byarkiv, forskningsgruppen METAINFO og foreningen NUUG, til et
110 frokostseminar om Noark
5 og Noark
5 Tjenestegrensesnitt tirsdag
111 2024-
03-
12. Seminaret finner sted ved Oslo byarkiv. Vi håper å få
112 til videostrømming via Internett av presentasjoner og paneldiskusjon.
113 Oppdatert program og lenker til påmeldingsskjema er
114 <a href=
"https://noark.codeberg.page/noark5-seminars/
2023-
03-
12-noark-workshop.html
">tilgjengelig
115 fra Nikita-prosjektet
</a
>. Arrangementet er gratis.
117 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
118 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
120 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>. Merk,
121 betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
126 <title>«Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet» i tidsskriftet Aksess
</title>
127 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html
</link>
128 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html
</guid>
129 <pubDate>Wed,
15 Nov
2023 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
130 <description><p
>For noen uker siden skrev en kamerat og meg
131 <a href=
"https://www.aksess-tidsskrift.no/fordypning/
175530">en
132 artikkel om tegnsett
</a
> i
133 <a href=
"https://www.aksess-tidsskrift.no/
">arkivtidsskriftet
134 Aksess
</a
> både på web og i papirutgave nr.
3 2023. Her er det som
135 nettopp ble publisert.
</p
>
139 <p
><strong
>Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra
140 depotet
</strong
></p
>
142 <p
>av Thomas Sødring og Petter Reinholdtsen
</p
>
144 <p
>De færreste av oss tenker over hva som skjer dypere i datamaskinen
145 mens vi sitter der og skriver noe på tastaturet. Når du trykker på
146 tasten «Å», så vises bokstaven Å. Men noen ganger blir det
147 feil. Hvorfor det – og hva er viktig å være klar over i
148 arkivsammenheng?
</p
>
150 <p
>Dersom bokstaver tolkes forskjellig mellom systemer, blir det fort
151 rot, dette kalles mojibake blant kjennere, etter det japanske
152 uttrykket for tegnomforming. Det er en lang historie her som tidvis
153 har vært preget av rot. Noen husker kanskje tilbake til en tid der
154 bokstavene æ, ø og å ofte var ødelagt i e-poster – et klassisk
155 eksempel på tegnsettproblemstilling.
</p
>
157 <p id=
"tegnsett_access_nå_og_før
"><strong
>«Nå» og «før»
</strong
></p
>
159 <p
>Tid er et skjult problem for depot fordi vi danner dokumentasjon i
160 en kontekst som er preget av å være «nå». Vår forståelse av verden og
161 bruken av teknologi er utgangspunktet for denne konteksten. Tenk selv
162 hvordan verden har utviklet seg de siste
20 årene, hva samfunnet er
163 opptatt av, og hvordan vi bruker teknologi i hverdagen. Tid er et
164 skjult problem fordi når vi trekker dokumentasjon ut av systemer og
165 deponerer for langtidsbevaring, er konteksten til materialet «nå», men
166 verden går videre. Ettersom teknologien og måten vi bruker den på,
167 utvikler seg, blir «nå» til «før», og dokumentasjonen befinner seg
168 snart i en «før»-kontekst.
</p
>
170 <p
>Dette med «før» og «nå» i forhold til dokumentasjonens kontekst er
171 noe vi er veldig lite bevisste på, men det er en problemstilling
172 depotarkivene eier og forvalter. En av disse utfordringene er hvorfor
173 «Ø» ikke nødvendigvis er det samme som «Ø», og hvorfor det i det hele
174 tatt gir mening å si noe sånt. Vi snakker her om noe som heter
175 tegnsett, som er en avtalt måte å representere bokstaver, tall og
176 andre symboler på slik at vi på en feilfri måte kan utveksle tekst
177 mellom datasystemer.
</p
>
179 <p
>Tegnsettproblemstillingen er satt sammen av fire fasetter;
180 repertoar, representasjon, koding og uttegning.
</p
>
182 <p id=
"tegnsett_access_repertoarer
"><strong
>Repertoarer
</strong
></p
>
184 <p
>Repertoar er en samling med tegn og symboler som kan
185 representeres. Tenk norsk alfabet eller japanske piktogrammer, men
186 også matematiske og elektroniske symboler. Bokstaven «stor a» kan være
187 en oppføring i et slikt repertoar. For å kunne brukes i en datamaskin
188 trenger hver oppføring i et slikt repertoar en representasjon, hvilket
189 i datamaskinsammenheng betyr at det tilordnes et tall. Tallet kan
190 lagres på ulike vis i en eller flere kodingsformater. For eksempel kan
191 en skrive tallet ti som både
10, X og A, i henholdsvis
192 titallssystemet, romertallssystemet og sekstentallssystemet.
</p
>
194 <p
>Hvis en skal kunne lese inn filer og vite hvilket tall og hvilken
195 representasjon og instans i et repertoar det er snakk om, så må en
196 vite hvordan tallet er kodet. Sist, men ikke minst, for å kunne bruke
197 symbolet til noe må det kunne være kjent hvordan det skal se ut eller
198 tegnes på ark. Det finnes utallige skrifttyper med norske bokstaver,
199 alle litt forskjellige, og skal en kunne tegne en stor A på skjermen,
200 så må datamaskinen vite hva den skal tegne. Skrifttyper inneholder
201 informasjon om hvordan ulike tall skal tegnes. De inneholder ikke
202 alltid alle symbolene som er brukt i en tekst, hvilket gjør at ikke
203 alle forståtte tegn vil kunne vises på skjerm eller ark.
</p
>
205 <p
>Hver av disse fasettene må være avklart for å kunne ta vare på og vise
206 frem tekst med en datamaskin. Kombinasjon av repertoar, representasjon
207 og koding er det en kaller et tegnsett. Kombinasjonen av
208 representasjon og uttegning kalles en skrifttype. De fleste
209 skrifttyper har også informasjon om repertoar, men det finnes
210 skrifttyper som kun kobler mellom tallkode og uttegning, uten å
211 fortelle noe om hvordan tallkodene egentlig skal tolkes.
</p
>
213 <p id=
"tegnsett_access_fra_ascii_til_iso_8859
"><strong
>Fra ASCII til ISO-
8859</strong
></p
>
215 <p
>Vi begynner historien med ASCII (American Standard Code for
216 Information Interchange) som har en historie som spores tilbake til
217 1963. Utgangspunktet til ASCII var at det kunne kode opp til
128
218 forskjellige symboler i vanlig bruk i USA. De visuelle symbolene i
219 ASCII er de små og store bokstavene (a til z og A til Z), tall (
0 til
220 9) og tegnsettingssymboler (for eksempel semikolon, komma og
221 punktum). ASCII har også noen usynlige symboler som ble brukt for
222 bl.a. kommunikasjon. Før ASCII var det for eksempel teleks-tegnsett
223 med plass til bare
32 tegn og EBCDIC med plass til
256 tegn, alle med
224 en helt annen rekkefølge på symbolene enn ASCII, men de har vært lite
225 brukt de siste femti årene. Et eksempel på noen utvalgte symboler i
226 repertoaret til ASCII vises i tabell
1.
</p
>
228 <table align=
"center
" width=
"50%
">
230 <caption
>Tabell
1. Eksempel på utvalgte symboler hentet fra
231 ASCII-tegnsettet. Kolonnen «Binær» viser symbolets verdi i
232 totallssystemet (
1 og
0 tall), mens kolonnen «Desimal» viser symbolets
233 verdi i titallssystemet.
</caption
>
237 <th
>Grafisk
</th
>
238 <th
>Binær
</th
>
239 <th
>Desimal
</th
>
242 <td
>A
</td
>
243 <td
>1000001</td
>
244 <td align=
"right
">65</td
>
247 <td
>M
</td
>
248 <td
>1001101</td
>
249 <td align=
"right
">77</td
>
252 <td
>Z
</td
>
253 <td
>1011010</td
>
254 <td align=
"right
">90</td
>
257 <td
>a
</td
>
258 <td
>1100001</td
>
259 <td align=
"right
">97</td
>
262 <td
>m
</td
>
263 <td
>1101101</td
>
264 <td align=
"right
">109</td
>
267 <td
>z
</td
>
268 <td
>1111010</td
>
269 <td align=
"right
">122</td
>
272 <td
>0</td
>
273 <td
>0110000</td
>
274 <td align=
"right
">48</td
>
277 <td
>9</td
>
278 <td
>0111001</td
>
279 <td align=
"right
">58</td
>
282 <td
>;
</td
>
283 <td
>0111011</td
>
284 <td align=
"right
">59</td
>
289 <p
>Det opprinnelige ASCII-tegnsettet ble også omtalt som ASCII-
7 og
290 brukte
7 bits (
0 og
1) for å representere symboler. Datamaskiner er
291 ofte konfigurert til å jobbe med enheter der bits er gruppert som
4
292 eller
8 bits . Det lå en mulighet i å ta i bruk bit åtte. En slik
293 endring ville gjøre det mulig for datamaskiner å øke antall symboler
294 de kunne representere, noe som ga en økning fra
128 forskjellige
295 symboler til
256 forskjellige symboler. Det ble åpnet for å innlemme
296 de nordiske bokstavene sammen med ASCII, og dette ble etter hvert
297 standardisert som ISO-
8859-
1. Tabell
2 viser deler av ISO-
8859-
1 som
298 støtter de norske bokstavene.
</p
>
300 <p
>Det sier seg selv at muligheten til å representere inntil
256 symboler
301 ikke holder når vi snakker om en global verden, og det ble gjort et
302 standardiseringsløp som tok utgangspunkt i ASCII-
7 med en utvidelse
303 til å bruke den åttende biten for ulike språkgrupper. Denne standarden
304 heter ISO-
8859 og er inndelt i opptil
16 varianter, altså fra
305 ISO-
8859-
1 til ISO-
8859-
16.
</p
>
307 <table align=
"center
" width=
"50%
">
309 <caption
>Tabell
2. Koding av de norske symbolene slik de er definert i
310 ISO-
8859-
1 tegnsettet.
</caption
>
314 <th
>Grafisk
</th
>
315 <th
>Binær
</th
>
316 <th
>Desimal
</th
>
319 <td
>Æ
</td
>
320 <td
>11000110</td
>
321 <td align=
"right
">198</td
>
324 <td
>Ø
</td
>
325 <td
>11011000</td
>
326 <td align=
"right
">216</td
>
329 <td
>Å
</td
>
330 <td
>11000101</td
>
331 <td align=
"right
">197</td
>
334 <td
>æ
</td
>
335 <td
>11100110</td
>
336 <td align=
"right
">230</td
>
339 <td
>ø
</td
>
340 <td
>11111000</td
>
341 <td align=
"right
">248</td
>
344 <td
>å
</td
>
345 <td
>11100101</td
>
346 <td align=
"right
">229</td
>
351 <p
>Norske tegn er definert i ISO-
8859-
1, som også omtales som Latin
1, de
352 fleste samiske tegn er definert i ISO-
8859-
4 (Latin
4) mens tilgang
353 til €-symbolet kom med ISO-
8859-
15 (Latin
9). ISO-
8859-
15 er en
354 revisjon av ISO-
8859-
1 som fjerner noen lite brukte symboler og
355 erstatter bokstaver som er mer brukt, og introduserer €-symbolet. Det
356 er viktig å merke at alle ISO-
8859-variantene har overlapp med
357 ASCII-
7, noe som ga samvirke med de engelskspråklige landene som ikke
358 trengte å gjøre noe. Det innebærer også at de første
128 verdiene i
359 ISO-
8859-variantene representerer de samme symbolene. Det er først når
360 du kommer til tolkningen av de resterende
128 verdiene med nummer
128
361 til
255, at det oppsto tolkningsutfordringer mellom
362 ISO-
8859-variantene.
</p
>
364 <p
>ISO-
8859-verdenen fungerte godt så lenge tegnsettet som ble brukt når
365 innhold ble skapt, også ble brukt når innhold ble gjengitt og du ikke
366 trengte å kombinere innhold fra forskjellige tegnsett i samme
367 dokument. Utfordringen med bruken av ISO-
8859-variantene ble raskt
368 tydelig i en mer globalisert verden med utveksling av tekst på tvers
369 av landegrenser der tekstlig innhold i dokumenter, e-poster og
370 websider kunne bli skrevet med ett tegnsett og gjengitt med et annet
373 <table align=
"center
" width=
"60%
">
375 <caption
>Tabell
3. Viser tolkning av verdiene som er tilegnet de
376 norske symbolene i ISO-
8859-
1 i de andre ISO
8859-variatene. Merk
377 ISO-
8859-
12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.
<sup
>[
<a id=
"tegnsett_access_footnoteref_1
" href=
"#tegnsett_access_footnotedef_1
" title=
"View footnote.
">1</a
>]
</sup
></caption
>
381 <th
>Binærverdi
</th
>
382 <th
>1</th
>
383 <th
>2</th
>
384 <th
>3</th
>
385 <th
>4</th
>
386 <th
>5</th
>
387 <th
>6</th
>
388 <th
>7</th
>
389 <th
>8</th
>
390 <th
>9</th
>
391 <th
>10</th
>
392 <th
>11</th
>
393 <th
>13</th
>
394 <th
>14</th
>
395 <th
>15</th
>
396 <th
>16</th
>
399 <td
>11000110</td
>
400 <td
>Æ
</td
>
401 <td
>Ć
</td
>
402 <td
>Ĉ
</td
>
403 <td
>Æ
</td
>
404 <td
>Ц
</td
>
405 <td
>ئ
</td
>
406 <td
>Ζ
</td
>
407 <td
></td
>
408 <td
>Æ
</td
>
409 <td
>Æ
</td
>
410 <td
>ฦ
</td
>
411 <td
>Ę
</td
>
412 <td
>Æ
</td
>
413 <td
>Æ
</td
>
414 <td
>Æ
</td
>
417 <td
>11011000</td
>
418 <td
>Ø
</td
>
419 <td
>Ř
</td
>
420 <td
>Ĝ
</td
>
421 <td
>Ø
</td
>
422 <td
>и
</td
>
423 <td
>ظ
</td
>
424 <td
>Ψ
</td
>
425 <td
></td
>
426 <td
>Ø
</td
>
427 <td
>Ø
</td
>
428 <td
>ุ
</td
>
429 <td
>Ų
</td
>
430 <td
>Ø
</td
>
431 <td
>Ø
</td
>
432 <td
>Ű
</td
>
435 <td
>11000101</td
>
436 <td
>Å
</td
>
437 <td
>Ĺ
</td
>
438 <td
>Ċ
</td
>
439 <td
>Å
</td
>
440 <td
>Х
</td
>
441 <td
>إ
</td
>
442 <td
>Ε
</td
>
443 <td
></td
>
444 <td
>Å
</td
>
445 <td
>Å
</td
>
446 <td
>ล
</td
>
447 <td
>Å
</td
>
448 <td
>Å
</td
>
449 <td
>Å
</td
>
450 <td
>Ć
</td
>
453 <td
>11100110</td
>
454 <td
>æ
</td
>
455 <td
>ć
</td
>
456 <td
>ĉ
</td
>
457 <td
>æ
</td
>
458 <td
>ц
</td
>
459 <td
>ن
</td
>
460 <td
>ζ
</td
>
461 <td
>ז
</td
>
462 <td
>æ
</td
>
463 <td
>æ
</td
>
464 <td
>ๆ
</td
>
465 <td
>ę
</td
>
466 <td
>æ
</td
>
467 <td
>æ
</td
>
468 <td
>v
</td
>
471 <td
>11111000</td
>
472 <td
>ø
</td
>
473 <td
>ř
</td
>
474 <td
>ĝ
</td
>
475 <td
>ø
</td
>
476 <td
>ј
</td
>
477 <td
></td
>
478 <td
>ψ
</td
>
479 <td
>ר
</td
>
480 <td
>ø
</td
>
481 <td
>ø
</td
>
482 <td
>๘
</td
>
483 <td
>ų
</td
>
484 <td
>ø
</td
>
485 <td
>ø
</td
>
486 <td
>ű
</td
>
489 <td
>11100101</td
>
490 <td
>å
</td
>
491 <td
>ĺ
</td
>
492 <td
>ċ
</td
>
493 <td
>å
</td
>
494 <td
>х
</td
>
495 <td
>م
</td
>
496 <td
>ε
</td
>
497 <td
>ו
</td
>
498 <td
>å
</td
>
499 <td
>å
</td
>
500 <td
>ๅ
</td
>
501 <td
>å
</td
>
502 <td
>å
</td
>
503 <td
>å
</td
>
504 <td
>ć
</td
>
509 <p
>Denne problemstillingen er illustrert i tabell
3, der vi ser verdiene
510 tilegnet de norske symbolene i ISO-
8859-
1 i kolonne «
1». I de øvrige
511 kolonnene ser vi hvilket symbol verdien får i de andre
512 ISO-
8859-variantene. Tar vi utgangspunkt i tabell
3, kan vi se at
513 ordet lærlingspørsmål gjengitt med ISO-
8859-
2 (kolonne
2) blir
514 lćrlingspřrsmĺl, mens det blir lζrlingspψrsmεl med ISO-
8859-
7
515 (kolonne
7). Med ISO-
8859-
2 blir «æ» til «ć», «ø» til «ř» og «å» til
516 «ĺ». I ISO-
8859-
7 blir «æ» til «ζ», «ø» til «ψ», mens «å» blir «ε».
</p
>
518 <p
>Det er egentlig ingen utfordring med dette så lenge du vet hvilket
519 tegnsett innholdet ditt er representert med, og det ikke har skjedd
520 omforminger som du ikke er klar over. Det er det siste som er
521 problematisk, spesielt de datasystemene som har vært i bruk de siste
522 20 årene, som ikke har noe innebygd funksjonalitet for å forvalte
523 tegnsettproblematikken. Et godt eksempel på dette er
524 Microsoft-tegnsettet Windows-
1252, som ble forvekslet som
100 %
525 kompatibel med ISO-
8859-
1, men hadde byttet ut plassene fra
127 til
526 159. Historisk vil det finnes en del variasjon i hvilket tegnsett som
527 har vært i bruk, og hvor vellykket konvertering mellom tegnsett har
530 <p id=
"tegnsett_access_unicode_som_løsning
"><strong
>Unicode som løsning
</strong
></p
>
532 <p
>Tegnsettforvirring ble etter hvert et irritasjonsmoment og
533 samvirkeproblem. Ofte fikk man en e-post der æøå var erstattet av rare
534 symboler fordi e-posten hadde vært innom et eller annet datasystem som
535 ikke brukte samme tegnsett.
</p
>
537 <p
>For å løse dette samvirkeproblemet for tegnsett ble det startet et
538 arbeid og en ny standard så dagens lys etter hvert. Denne standarden
539 fikk navnet Unicode (ISO/ IEC
10646) og skulle resultere i et tegnsett
540 som alle skulle være enige om. Unicode er et repertoar og en
541 representasjon, dvs. navngivning og tilordning av tallverdi til alle
542 symboler i bruk i verden i dag. Oppføringer i Unicode skrives gjerne
543 U+XXXX der XXXX er tallkoden i sekstentallssystemet som oppføringen
544 har i Unicode-katalogen. Her finner vi tegn brukt av både levende og
545 døde språk, konstruerte språk, tekniske symboler, morsomme tegninger
546 (såkalte emojier) og tegn ingen vet hva betyr eller skal brukes
547 til. Et morsomt eksempel er i nettartikkelen: U+
237C ⍼ RIGHT ANGLE
548 WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.
<sup
>[
<a id=
"tegnsett_access_footnoteref_2
" href=
"#tegnsett_access_footnotedef_2
" title=
"View footnote.
">2</a
>]
</sup
></p
>
550 <p
>Sammen med Unicode kom det tre måter å kode disse tallene på; UTF-
8,
551 UTF-
16 og UTF-
32. Av datatekniske årsaker er UTF-
8 mye brukt, spesielt
552 når det gjelder utveksling av tekst over Internett, mens UTF-
16 er
553 brukt en del til tekstfiler lagret på Windows. En utfordring med
554 Unicode og UTF-variantene er at disse gir flere måter å kode samme
555 symbol på med en kombinasjonsmekanisme. Dette kan gi utfordringer ved
556 søk, hvis en skal søke etter et ord som har ett eller flere symboler
557 som kan skrives på ulikt vis, så er det ikke sikkert at søkesystemet
558 vil finne alle forekomster. For eksempel kan bokstaven U+
00F8 «Latin
559 Small Letter O with Stroke» kodes som den tradisjonelle norske tegnet
560 ø, men også som o kombinert med skråstrek U+
0338. Begge deler er
561 gyldig bruk av Unicode, selv om det er tradisjon for å foretrekke å
562 «normalisere» kombinasjoner som enkelttegn der det er mulig, nettopp
563 for å forenkle søk.
</p
>
565 <p id=
"tegnsett_access_bare_unicode_fremover
"><strong
>Bare Unicode fremover
</strong
></p
>
567 <p
>Forvaltningens bruk av tegnsett er regulert i Forskrift om
568 IT-standarder i offentlig forvaltning
<sup
>[
<a id=
"tegnsett_access_footnoteref_3
" href=
"#tegnsett_access_footnotedef_3
" title=
"View footnote.
">3</a
>]
</sup
>. Her står det: «Ved all
569 utveksling av informasjon mellom forvaltningsorganer og fra
570 forvaltningsorgan til innbyggere og næringsliv skal tegnsettstandarden
571 ISO/IEC
10646 representert ved UTF8 benyttes.» Det er forskjellige
572 bruksområder til UTF-
8, UTF-
16 og UTF-
32, men UTF-
8 er kodingen vi
573 kjenner mest til. Det er flere grunner at UTF-
8 «vant» konkurransen
574 til å bli den utvalgte. Den kanskje viktigste er at UTF-
8 er fullt
575 samvirkende med ASCII-
7, slik at den engelskspråklige delen av verden
576 kunne rulle ut UTF-
8 uten å merke noe forskjell. En tekstfil med kun
577 ASCII-tekst vil være identisk på disken hvis den lagres som UTF-
8 og
578 ASCII. UTF-
16 og UTF-
32 byr på noen optimaliseringer som gjør dem
579 relevant for spesifikke problemområder, men for det meste vil vi aldri
580 oppleve disse standardene på nært hold i hverdagen. Det er uansett kun
581 bruken av UTF-
8 som er lovregulert i Norge.
</p
>
583 <p
>Det er ikke slik at hele verden bruker ISO/IEC
10646 og UTF-
8. Kina
584 har egne standarder for tegnsett, mye brukt er GB
18030, som er
585 Unicode med en annen koding enn UTF-
8, mens Taiwan og andre asiatiske
586 land gjerne bruker Big5 eller andre tegnsett.
</p
>
588 <p
>UTF-
8 er dominerende i Norge, men det er tidsperioder der forskjellige
589 datasystemer utvekslet data i henhold til ISO-
8859-
1, ISO-
8859-
15,
590 Windows-
1252, Codepage
865 og ISO-
646-
60 / Codepage
1016 mens
591 overgangen til UTF-
8 pågikk. Det er ikke slik at et datasystem enkelt
592 kan tvinges til å bruke et tegnsett, da det er flere lag i et
593 datasystem som må settes opp til å bruke riktig tegnsett, og
594 tegnsettproblemet fort oppstår når det er et eller annet i
595 datasystemet som bruker feil tegnsett.
</p
>
597 <p
>Et klassisk eksempel på problemet er en utveksling av tekst mellom to
598 systemer der teksten i utgangspunktet er kodet i UTF-
8, men går
599 gjennom noe som er ISO-
8859-
1 underveis. Dette kan vises med at ordet
600 «på» i et slik scenario ender opp som «pÃ¥». Det er mulig å spore
601 dette tilbake til verdiene symbolene er tilordnet i tegnsettene. «på»
602 blir til «pÃ¥» fordi «å» i UTF-
8 er representert med U+C3AF, og dersom
603 vi ser på hva disse verdiene representerer, ser vi at
604 sekstentallssystemverdien C3 er
1100 0011 i totallssystemet og
605 symbolet med dette tallet i ISO-
8859-
1 er Ã.
</p
>
607 <p
>Vi ser det samme med sekstentallssystemverdien A5, som er
1010 0101 i
608 totallssystemet, og tilsvarende symbol i ISO-
8859-
1 er ¥. Slik
609 mojibake kan lett skje hvis «på» i utgangspunktet var representert med
610 UTF-
8, men ble behandlet med et system som bruker ISO-
8859-
1. Det er
611 ingen automatikk i å fange opp slike ødeleggelser mens tekstlig
612 innhold utveksles mellom datasystemer.
</p
>
614 <p
>En utfordring for depotarkivene er at bruken av tegnsett ikke alltid
615 har vært regulert, og at det kan finnes flere dokumentasjonssamlinger
616 som er opprettet med varierende tegnsett før gjeldende forskrift
617 inntraff – uten at det er mulig å avlede fra filene hvilket tegnsett
618 som ble brukt. Et eksempel på dette er €-symbolet, som kom først etter
619 at ISO-
8859-
1 var tatt i bruk. Det kan bli en utfordring for et
620 depotarkiv, men så lenge det er kjent hvilket tegnsett var i bruk, så
621 bør det gå bra. Riksarkivarens
622 forskrift
<sup
>[
<a id=
"tegnsett_access_footnoteref_4
" href=
"#tegnsett_access_footnotedef_4
" title=
"View footnote.
">4</a
>]
</sup
>
623 formaliserer dette ved å kreve følgende:
</p
>
626 <p
>§
5-
11. Tegnsett i arkivuttrekk
</p
>
629 <li
>Arkivuttrekk og medfølgende struktur- og innholdsbeskrivelser skal
630 overføres som ren tekst i ukryptert form, og benytte godkjent
633 <li
>Godkjente tegnsett er:
635 <li
>Unicode UTF-
8<br
>
636 (ISO/IEC
10646-
1:
2000 Annex D)
</li
>
637 <li
>ISO
8859-
1:
1998, Latin
1</li
>
638 <li
>ISO
8859-
4:
1998, Latin
4 for samiske tegn.
</li
>
639 </ol
></li
>
641 <li
>Andre tegnsett aksepteres bare etter avtale med Arkivverket.
</li
>
645 <p id=
"tegnsett_access_ditt_ansvar
"><strong
>Ditt ansvar
</strong
></p
>
647 <p
>På mange måter burde ikke tegnsett være et problem i
2023, men sånn er
648 det nok ikke. Land som har oppgradert til UTF-
8 som primærtegnsett for
649 utveksling av tekstlig innhold, begrenser problematikken betraktelig,
650 men globalt sett så er tegnsettutfordringen ikke løst fordi ikke alle
651 er enige om å bruke samme tegnsett. Det kan være geopolitiske eller
652 kulturelle hensyn som ligger til grunn for dette.
</p
>
654 <p
>Det er uansett verdt å merke at selv om bruken av UTF-
8 skulle bli
655 100% utbredt, så er det et historisk perspektiv (ASCII-
7,
656 ISO-
8859-variantene, UTF-
8) her som gjør tegnsett til et problemområde
657 arkivarene må forstå og håndtere. Som danningsarkivar har du et
658 ansvar for å vite hvilket tegnsett systemene og databasene dere
659 forvalter, er i samsvar med. Det er noe IT-avdelingen din eller
660 programvareleverandørene enkelt skal kunne svare på, og svaret skal
661 være UTF-
8 for alle nye systemer.
</p
>
665 <p id=
"tegnsett_access_footnotedef_1
"><a href=
"#tegnsett_access_footnoteref_1
">1</a
>. Tegnsettkilde
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859
">https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859
</a
></p
>
667 <p id=
"tegnsett_access_footnotedef_2
"><a href=
"#tegnsett_access_footnoteref_2
">2</a
>.
<a href=
"https://ionathan.ch/
2022/
04/
09/angzarr.html
">https://ionathan.ch/
2022/
04/
09/angzarr.html
</a
></p
>
669 <p id=
"tegnsett_access_footnotedef_3
"><a href=
"#tegnsett_access_footnoteref_3
">3</a
>.
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959/%C2%A78#%C2%A78
">https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959/%C2%A78#%C2%A78
</a
></p
>
671 <p id=
"tegnsett_access_footnotedef_4
"><a href=
"#tegnsett_access_footnoteref_4
">4</a
>.
<a href=
"https://lovdata.no/forskrift/
2017-
12-
19-
2286/§
5-
11">https://lovdata.no/forskrift/
2017-
12-
19-
2286/§
5-
11</a
></p
>
675 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.
</p
>
677 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
678 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
680 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>. Merk,
681 betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
683 <p
><b
>Oppdatering
2024-
08-
23</b
>: Har fått innspill om at det norske
684 ordet for japanske mojibake er tegnsalat.
</p
>
689 <title>ONVIF IP camera management tool finally in Debian
</title>
690 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/ONVIF_IP_camera_management_tool_finally_in_Debian.html
</link>
691 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/ONVIF_IP_camera_management_tool_finally_in_Debian.html
</guid>
692 <pubDate>Sat,
24 Dec
2022 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
693 <description><p
>Merry Christmas to you all. Here is a small gift to all those with
694 IP cameras following the
<a href=
"https://www.onvif.org/
">ONVIF
695 specification
</a
>. There is finally a nice command line and GUI tool
696 in Debian to manage ONVIF IP cameras. After working with upstream for
697 a few months and sponsoring the upload, I am very happy to report that
698 the
<a href=
"https://tracker.debian.org/libonvif
">libonvif package
</a
>
699 entered Debian Sid last night.
</p
>
701 <p
>The package provide a C library to communicate with such cameras, a
702 command line tool to locate and update settings of (like password) the
703 cameras and a GUI tool to configure and control the units as well as
704 preview the video from the camera. Libonvif is available on Both
705 Linux and Windows and the GUI tool uses the Qt library. The main
706 competitors are non-free software, while libonvif is GNU GPL licensed.
707 I am very glad Debian users in the future can control their cameras
708 using a free software system provided by Debian. But the ONVIF world
709 is full of slightly broken firmware, where the cameras pretend to
710 follow the ONVIF specification but fail to set some configuration
711 values or refuse to provide video to more than one recipient at the
712 time, and the onvif project is quite young and might take a while
713 before it completely work with your camera. Upstream seem eager to
714 improve the library, so handling any broken camera might be just
<a
715 href=
"https://github.com/sr99622/libonvif/
">a bug report away
</a
>.
</p
>
717 <p
>The package just cleared NEW, and need a new source only upload
718 before it can enter testing. This will happen in the next few
721 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
722 activities, please send Bitcoin donations to my address
723 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
728 <title>Managing and using ONVIF IP cameras with Linux
</title>
729 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html
</link>
730 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html
</guid>
731 <pubDate>Wed,
19 Oct
2022 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
732 <description><p
>Recently I have been looking at how to control and collect data
733 from a handful IP cameras using Linux. I both wanted to change their
734 settings and to make their imagery available via a free software
735 service under my control. Here is a summary of the tools I found.
</p
>
737 <p
>First I had to identify the cameras and their protocols. As far as
738 I could tell, they were using some SOAP looking protocol and their
739 internal web server seem to only work with Microsoft Internet Explorer
740 with some proprietary binary plugin, which in these days of course is
741 a security disaster and also made it impossible for me to use the
742 camera web interface. Luckily I discovered that the SOAP looking
743 protocol is actually following
<a href=
"https://www.onvif.org/
">the
744 ONVIF specification
</a
>, which seem to be supported by a lot of IP
745 cameras these days.
</p
>
747 <p
>Once the protocol was identified, I was able to find what appear to
748 be the most popular way to configure ONVIF cameras, the free software
750 <a href=
"https://sourceforge.net/projects/onvifdm/
">ONVIF Device
751 Manager
</a
>. Lacking any other options at the time, I tried
752 unsuccessfully to get it running using Wine, but was missing a dotnet
753 40 library and I found no way around it to run it on Linux.
</p
>
755 <p
>The next tool I found to configure the cameras were a non-free Linux Qt
756 client
<a href=
"https://www.lingodigit.com/onvif_nvcdemo.html
">ONVIF
757 Device Tool
</a
>. I did not like its terms of use, so did not spend
758 much time on it.
</p
>
760 <p
>To collect the video and make it available in a web interface, I
761 found the Zoneminder tool in Debian. A recent version was able to
762 automatically detect and configure ONVIF devices, so I could use it to
763 set up motion detection in and collection of the camera output. I had
764 initial problems getting the ONVIF autodetection to work, as both
765 Firefox and Chromium
<a href=
"https://bugs.debian.org/
1001188">refused
766 the inter-tab communication
</a
> being used by the Zoneminder web
767 pages, but managed to get konqueror to work. Apparently the
"Enhanced
768 Tracking Protection
" in Firefox cause the problem. I ended up
769 upgrading to the Bookworm edition of Zoneminder in the process to try
770 to fix the issue, and believe the problem might be solved now.
</p
>
772 <p
>In the process I came across the nice Linux GUI tool
773 <a href=
"https://gitlab.com/caspermeijn/onvifviewer/
">ONVIF Viewer
</a
>
774 allowing me to preview the camera output and validate the login
775 passwords required. Sadly its author has grown tired of maintaining
776 the software, so it might not see any future updates. Which is sad,
777 as the viewer is sightly unstable and the picture tend to lock up.
778 Note, this lockup might be due to limitations in the cameras and not
779 the viewer implementation. I suspect the camera is only able to
780 provide pictures to one client at the time, and the Zoneminder feed
781 might interfere with the GUI viewer. I have
782 <a href=
"https://bugs.debian.org/
1000820">asked for the tool to be
783 included in Debian
</a
>.
</p
>
785 <p
>Finally, I found what appear to be very nice Linux free software
786 replacement for the Windows tool, named
787 <a href=
"https://github.com/sr99622/libonvif/
">libonvif
</a
>. It
788 provide a C library to talk to ONVIF devices as well as a command line
789 and GUI tool using the library. Using the GUI tool I was able to change
790 the admin passwords and update other settings of the cameras. I have
791 <a href=
"https://bugs.debian.org/
1021980">asked for the package to be
792 included in Debian
</a
>.
</p
>
794 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
795 activities, please send Bitcoin donations to my address
796 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
798 <p
><strong
>Update
2022-
10-
20</strong
>: Since my initial publication of
799 this text, I got several suggestions for more free software Linux
800 tools. There is
<a href=
"https://github.com/quatanium/python-onvif
">a
801 ONVIF python library
</a
> (already
802 <a href=
"https://bugs.debian.org/
824240">requested into Debian
</a
>) and
803 <a href=
"https://github.com/FalkTannhaeuser/python-onvif-zeep
">a python
3
804 fork
</a
> using a different SOAP dependency. There is also
805 <a href=
"https://www.home-assistant.io/integrations/onvif/
">support for
806 ONVIF in Home Assistant
</a
>, and there is an alternative to Zoneminder
807 called
<a href=
"https://www.shinobi.video/
">Shinobi
</a
>. The latter
808 two are not included in Debian either. I have not tested any of these
814 <title>Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye
</title>
815 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html
</link>
816 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html
</guid>
817 <pubDate>Sat,
16 Apr
2022 08:
40:
00 +
0200</pubDate>
818 <description><p
>Inspired by the recent news of
819 <a href=
"https://slashdot.org/story/
22/
04/
03/
2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support
">AV1
820 hardware encoding support from Intel
</a
>, I decided to look into
821 the state of AV1 on Linux today. AV1 is a
822 <a href=
"https://web.archive.org/web/
20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free
823 and open standard
</a
> as defined by Digistan without any royalty
824 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
825 H
.264. While looking, I came across an
5 year
826 <a href=
"https://askubuntu.com/questions/
1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-
18-
04">old
827 question on askubuntu.com
</a
> which in turn inspired me to check out
828 how things are in Debian Stable regarding AV1. The test file listed
829 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
830 tracked down a different set of test files on
831 <a href=
"https://av1.webmfiles.org/
">av1.webmfiles.org
</a
> to test them
832 with the various video tools I had installed on my machine. I was
833 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
836 <table align=
"center
">
837 <tr
><td
>mediainfo
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
838 <tr
><td
>dragonplayer
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
839 <tr
><td
>ffmpeg / ffplay
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
840 <tr
><td
>gnome-mplayer
</td
> <td
>fail
</td
></tr
>
841 <tr
><td
>mplayer
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
842 <tr
><td
>mpv
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
843 <tr
><td
>parole
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
844 <tr
><td
>vlc
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
845 <tr
><td
>firefox
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
846 <tr
><td
>chromium
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
849 <p
>AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
850 version
1.0.0.errata1-
3 package, using the aomenc tool. The encoding
851 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
852 for my
10 second test video at around
0.25 fps. My
10 second video
853 test took
16 minutes and
11 seconds on my test machine.
</p
>
855 <p
>I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
856 provided by the askubuntu recipe above. I had to remove the
857 '--row-mt=
1' option, as it was not supported in my
1.0.0 version. The
858 encoding only used a single thread, according to
<tt
>top
</tt
>.
</p
>
860 <blockquote
><pre
>
861 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t
10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
862 aomenc --fps=
24/
1 -u
0 --codec=av1 --target-bitrate=
1000 \
863 --lag-in-frames=
25 --auto-alt-ref=
1 -t
24 --cpu-used=
8 \
864 --tile-columns=
2 --tile-rows=
2 -o output.webm video.y4m
865 </pre
></blockquote
>
867 <p
>As version
1.0.0 currently have several
868 <a href=
"https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom
">unsolved
869 security issues in Debian Stable
</a
>, and to see if the recent
870 backport
<a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/aom
">provided in
871 Debian
</a
> is any quicker, I ran
<tt
>apt -t bullseye-backports install
872 aom-tools
</tt
> to fetch the backported version and re-encoded the
873 video using the latest version. This time the
'--row-mt=
1' option
874 worked, and the encoding was done in
46 seconds with a frame rate of
875 around
5.22 fps. This time it seem to be using all my four cores to
876 encode. Encoding speed is still too low for streaming and real time,
877 which would require frame rates above
25 fps, but might be good enough
878 for offline encoding.
</p
>
880 <p
>I am very happy to see AV1 playback working so well with the
881 default tools in Debian Stable. I hope the encoding situation improve
882 too, allowing even a slow old computer like my
10 year old laptop to
883 be used for encoding.
</p
>
885 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
886 activities, please send Bitcoin donations to my address
887 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
892 <title>Nikita version
0.6 released - free software archive API server
</title>
893 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html
</link>
894 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html
</guid>
895 <pubDate>Thu,
10 Jun
2021 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
896 <description><p
>I am very pleased to be able to share with you
897 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2021-June/
000576.html
">the
898 announcement of a new version of the archiving system Nikita
</a
>
899 published by its lead developer Thomas Sødring:
</p
>
901 <p
><blockquote
>
903 <p
>It is with great pleasure that we can announce a new release of
905 (
<a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
</a
>). This
906 release makes new record keeping functionality available. This really
907 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
908 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
909 simplifying the code. Notable changes for this release include:
</p
>
913 <li
>Significantly improved OData parsing
</li
>
914 <li
>Support for business specific metadata and national identifiers
</li
>
915 <li
>Continued implementation of domain model and endpoints
</li
>
916 <li
>Improved testing
</li
>
917 <li
>Ability to export and import from arkivstruktur.xml
</li
>
921 <p
>We are currently in the process of reaching an agreement with an
922 archive institution to publish their picture archive using nikita with
923 business specific metadata and we hope that we can share this with you
924 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
925 bring an older picture archive back to life while using the original
926 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
927 OData means the scope and use of the archive is significantly
928 increased and will showcase both the flexibility and power of
931 <p
>I really think we are approaching a version
1.0 of nikita, even
932 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
933 the moment is to implement access-control and full text indexing of
936 <p
>My sincere thanks to everyone who has contributed to this
939 <p
>- Thomas
</p
>
941 <p
><strong
>Release
0.6 2021-
06-
10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)
</strong
></p
>
945 <li
>Refactor metadata entity search
</li
>
946 <li
>Remove redundant security configuration
</li
>
947 <li
>Make OpenAPI documentation work
</li
>
948 <li
>Change database structure / inheritance model to a more sensible approach
</li
>
949 <li
>Make it possible to move entities around the fonds structure
</li
>
950 <li
>Implemented a number of missing endpoints
</li
>
951 <li
>Make sure yml files are in sync
</li
>
952 <li
>Implemented/finalised storing and use of
954 <li
>Business Specific Metadata
</li
>
955 <li
>Norwegian National Identifiers
</li
>
956 <li
>Cross Reference
</li
>
957 <li
>Keyword
</li
>
958 <li
>StorageLocation
</li
>
959 <li
>Author
</li
>
960 <li
>Screening for relevant objects
</li
>
961 <li
>ChangeLog
</li
>
962 <li
>EventLog
</li
>
963 </ul
></li
>
964 <li
>Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline
</li
>
965 <li
>Implement pagination for all list requests
967 <li
>Refactor code to support lists
</li
>
968 <li
>Refactor code for readability
</li
>
969 <li
>Standardise the controller/service code
</li
>
970 </ul
></li
>
971 <li
>Finalise File-
>CaseFile expansion and Record-
>registryEntry/recordNote
973 <li
>Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab
</li
>
974 <li
>Changed conversion approach to generate tagged PDF documents
</li
>
975 <li
>Updated dependencies
977 <li
>For security reasons
</li
>
978 <li
>Brought codebase to spring-boot version
2.5.0</li
>
979 <li
>Remove import of necessary dependencies
</li
>
980 <li
>Remove non-used metrics classes
</li
>
981 </ul
></li
>
982 <li
>Added new analysis to CI including
</li
>
983 <li
>Implemented storing of Keyword
</li
>
984 <li
>Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata
</li
>
985 <li
>Improved OData support
987 <li
>Better support for inheritance in queries where applicable
</li
>
988 <li
>Brought in more OData tests
</li
>
989 <li
>Improved OData/hibernate understanding of queries
</li
>
990 <li
>Implement $count, $orderby
</li
>
991 <li
>Finalise $top and $skip
</li
>
992 <li
>Make sure
& is used between query parameters
</li
>
993 </ul
></li
>
994 <li
>Improved Testing in codebase
996 <li
>A new approach for integration tests to make test more readable
</li
>
997 <li
>Introduce tests in parallel with code development for TDD approach
</li
>
998 <li
>Remove test that required particular access to storage
</li
>
999 </ul
></li
>
1000 <li
>Implement case-handling process from received email to case-handler
1002 <li
>Develop required GUI elements (digital postroom from email)
</li
>
1003 <li
>Introduced leader, quality control and postroom roles
</li
>
1004 </ul
></li
>
1005 <li
>Make PUT requests return
200 OK not
201 CREATED
</li
>
1006 <li
>Make DELETE requests return
204 NO CONTENT not
200 OK
</li
>
1007 <li
>Replaced
'oppdatert*
' with
'endret*
' everywhere to match latest spec
</li
>
1008 <li
>Upgrade Gitlab CI to use python
> 3 for CI scripts
</li
>
1011 <li
>Fix missing ALLOW
</li
>
1012 <li
>Fix reading of objects from jar file during start-up
</li
>
1013 <li
>Reduce the number of warnings in the codebase
</li
>
1014 <li
>Fix delete problems
</li
>
1015 <li
>Make better use of cascade for
"leaf
" objects
</li
>
1016 <li
>Add missing annotations where relevant
</li
>
1017 <li
>Remove the use of ETAG for delete
</li
>
1018 <li
>Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest
</li
>
1019 <li
>Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point
</li
>
1020 <li
>Fix regex problem for dateTime
</li
>
1021 <li
>Fix multiple static analysis issues discovered by coverity
</li
>
1022 <li
>Fix proxy problem when looking for object class names
</li
>
1023 <li
>Add many missing translated Norwegian to English (internal)
1024 attribute/entity names
</li
>
1025 <li
>Change UUID generation approach to allow code also set a value
</li
>
1026 <li
>Fix problem with Part/PartParson
</li
>
1027 <li
>Fix problem with empty OData search results
</li
>
1028 <li
>Fix metadata entity domain problem
</li
>
1029 </ul
></li
>
1030 <li
>General Improvements
1032 <li
>Makes future refactoring easier as coupling is reduced
</li
>
1033 <li
>Allow some constant variables to be set from property file
</li
>
1034 <li
>Refactor code to make reflection work better across codebase
</li
>
1035 <li
>Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
1037 <li
>Be more consistent on naming of similar variable types
</li
>
1038 <li
>Start printing rels/href if they are applicable
</li
>
1039 <li
>Cleaner / standardised approach to deleting objects
</li
>
1040 <li
>Avoid concatenation when using StringBuilder
</li
>
1041 <li
>Consolidate code to avoid duplication
</li
>
1042 <li
>Tidy formatting for a more consistent reading style across
1043 similar class files
</li
>
1044 <li
>Make throw a log.error message not an log.info message
</li
>
1045 <li
>Make throw print the log value rather than printing in multiple
1047 <li
>Add some missing pronom codes
</li
>
1048 <li
>Fix time formatting issue in Gitlab CI
</li
>
1049 <li
>Remove stale / unused code
</li
>
1050 <li
>Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID
</li
>
1051 <li
>Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
1052 intention
</li
>
1053 </ul
></li
>
1054 <li
>Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark
5
1056 <li
>Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
1058 <li
>Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily
</li
>
1059 <li
>Fix OneToOne performance issues
</li
>
1060 <li
>Fix ManyToMany performance issues
</li
>
1061 <li
>Add missing bidirectional synchronization support
</li
>
1062 <li
>Fix ManyToMany performance issue
</li
>
1063 </ul
></li
>
1064 <li
>Make List
<> and Set
<> use final-keyword to avoid potential problems
1065 during update operations
</li
>
1066 <li
>Changed internal URLs, replaced
"hateoas-api
" with
"api
".
</li
>
1067 <li
>Implemented storing of Precedence.
</li
>
1068 <li
>Corrected handling of screening.
</li
>
1069 <li
>Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
1070 to match the specific entity.
</li
>
1071 <li
>Improved several internal structures.
</li
>
1074 </blockquote
></p
>
1076 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1077 you, please contact us on IRC
1078 (
<a href=
"irc://irc.oftc.net/%
23nikita
">#nikita on
1079 irc.oftc.net
</a
>) or email
1080 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1081 mailing list
</a
>).
</p
>
1083 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1084 activities, please send Bitcoin donations to my address
1085 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1090 <title>Nikita version
0.5 released - updated free software archive API server
</title>
1091 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html
</link>
1092 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html
</guid>
1093 <pubDate>Mon,
2 Mar
2020 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
1094 <description><p
>Today, after many months of development, a new release of
1095 <ahref=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
1096 Noark
5 core project
</a
> was finally
1097 <ahref=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2020-March/
000519.html
">announced
1098 on the project mailing list
</a
>. The Nikita free software solution is
1099 an implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
1100 government offices in Norway. These were the changes in version
0.5
1101 since version
0.4, see the email link above for links to a demo
1106 <li
>Updated to Noark
5 versjon
5.0 API specification.
1108 <li
>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
1109 on JSON HAL.
</li
>
1110 <li
>Merged Registrering og Basisregistrering in version
4 to
1111 combined Registrering.
</li
>
1112 <li
>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.
</li
>
1113 <li
>Introducing new entity Arkivnotat.
</li
>
1114 <li
>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.
</li
>
1115 <li
>Corrected to use new official relation keys when possible.
</li
>
1116 <li
>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
1117 and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.
</li
>
1118 <li
>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
1119 Registrering.
</li
>
1120 <li
>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
1121 arkivstruktur.
</li
>
1122 <li
>Renamed presedensstatus to presedensStatus.
</li
>
1123 <li
>Use new JSON content-type
"application/vnd.noark5+json
".
</li
>
1124 <li
>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.
</li
>
1125 <li
>Implemented endpoint for system information.
</li
>
1126 <li
>Implemented national identifiers for both file and record.
</li
>
1127 <li
>Implemented comments.
</li
>
1128 <li
>implemented sign off.
</li
>
1129 <li
>implemented conversion.
</li
>
1130 </ul
></li
>
1131 <li
>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.
</li
>
1132 <li
>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
1133 one should use the relation in _links instead.
</li
>
1134 <li
>Corrected relation keys under
1135 https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
1136 'administrasjon
' with
'admin
'.
</li
>
1137 <li
>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.
</li
>
1138 <li
>Corrected handling ETag errors, now return code
409.
</li
>
1139 <li
>Improved handling of Kryssreferanse.
</li
>
1140 <li
>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
1141 in tables.
</li
>
1142 <li
>Changed internal database table names to use package prefix.
</li
>
1143 <li
>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
1144 more according to the new definition in the API specification.
</li
>
1145 <li
>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.
</li
>
1146 <li
>Updated to newer Spring version.
</li
>
1147 <li
>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
1148 use the
'kode
' value instead of a SystemID.
</li
>
1149 <li
>Corrected implementation of Part and Sakspart.
</li
>
1150 <li
>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
1151 .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
1152 subtype in the supertype lists.
</li
>
1153 <li
>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
1154 entity of an instance using the self-
>href-
>relation key lookup
1156 <li
>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
1157 match each other.
</li
>
1158 <li
>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
1159 identifiers.
</li
>
1160 <li
>Restructured code to use more common URL related constants in entry
1161 point values and replace @RequestMapping with method specific
1162 annotations.
</li
>
1163 <li
>Added first unit test code.
</li
>
1164 <li
>Updated web GUI to work with the updated API.
</li
>
1165 <li
>Changed integer fields, enforce them as numeric.
</li
>
1166 <li
>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
1167 controller code instead of duplicating for each type.
</li
>
1168 <li
>Implemented the remaining metadata types.
</li
>
1169 <li
>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
1170 updated the list of Countries.
</li
>
1171 <li
>Many many corrections and improvements.
</li
>
1175 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1176 you, please contact us on IRC
1177 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1178 irc.freenode.net
</a
>) or email
1179 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1180 mailing list
</a
>).
</p
>
1182 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1183 activities, please send Bitcoin donations to my address
1184 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1189 <title>Redaksjon på plass for Noark
5 tjenestegrensesnitt
</title>
1190 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html
</link>
1191 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html
</guid>
1192 <pubDate>Wed,
5 Feb
2020 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
1193 <description><p
>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
1194 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
1195 programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
1196 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">Noark
1197 5 Tjenestegrensesnitt
</a
> og
1198 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
</a
>.
1200 <a href=
"https://www.nuug.no/aktiviteter/
20200127-noark-seminar/
">seminaret
1201 for noen dager siden
</a
>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
1202 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
1203 spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
1204 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
1205 NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
1206 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
1207 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
1208 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
1209 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
1210 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
1211 API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
1212 bør blir flere.
</p
>
1214 <p
>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
1215 allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
1216 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
1217 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
1220 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1221 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1223 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
1224 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
1229 <title>Artikkel om Noark
5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer
3 for
2019</title>
1230 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html
</link>
1231 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html
</guid>
1232 <pubDate>Thu,
26 Dec
2019 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
1233 <description><p
>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
1234 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">Noark
1235 5 Tjenestegrensesnitt
</a
> og Nikita publisert i
<a
1236 href=
"https://www.arkivrad.no/arkivrad
">tidsskriftet Arkivråd
</a
>.
1238 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
">min bloggpost
1239 om samme tema
</a
> som ble publisert
2019-
03-
11. Jeg oppdaget nettopp
1240 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
1241 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
1242 <a href=
"https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf
">PDF-en
1243 til nummer
2019/
3 på side
30-
33</a
>. Jeg håper leserne av
1244 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
1245 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
1246 klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
1247 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">arkivsystemet
1248 Nikita
</a
> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.
</p
>
1250 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1251 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1253 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
1254 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
1259 <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer
2019/
2</title>
1260 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html
</link>
1261 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html
</guid>
1262 <pubDate>Mon,
9 Dec
2019 15:
05:
00 +
0100</pubDate>
1263 <description><p
>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
1264 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">arkivsystemet
1265 Nikita
</a
> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
1266 <a href=
"http://www.arkheion.no/
">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
1267 arkivsektor
</a
>. Du finner artikkelen på side
30-
33 i nummer
2019/
2,
1268 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
1269 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
1270 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.
</p
>
1272 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1273 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1275 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
1276 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
1281 <title>Oppdatert Noark
5 Tjenestegrenesnitt versjon
1.0 for Noark
5.5.0</title>
1282 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html
</link>
1283 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html
</guid>
1284 <pubDate>Fri,
5 Jul
2019 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
1285 <description><p
>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
1286 <a href=
"https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-
5/tjenestegrensesnitt-noark5
">API-spesifikasjonen
1287 for Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</a
> gitt ut. Det så lenge mørkt ut
1288 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
1289 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
1290 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
1291 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
1294 <p
>Spesifikasjonen er
1295 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">tilgjengelig
1296 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette
</a
>, og de
1297 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
1298 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita-prosjektet
</a
>
1299 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
1300 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
1301 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
1302 forrige versjon fra
2016. Ta gjerne en titt.
</p
>
1304 <p
>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
1305 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
1306 <a href=
"https://beta.arkivverket.no/post/
186020592045/noark-
5-versjon-
50-tjenestegrensesnitt-
10">lenke
1307 fra Arkivverket Beta
</a
>.
</p
>
1309 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1310 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1312 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
1313 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
1318 <title>Nikita og Noark
5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering
</title>
1319 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html
</link>
1320 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html
</guid>
1321 <pubDate>Fri,
21 Jun
2019 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1322 <description><p
><em
>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
1323 NUUG)
</em
></p
>
1325 <p
>Nikita Noark
5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
1326 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
1327 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
1328 arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
1329 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
1330 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark
5
1331 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
1332 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
1333 å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
1334 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
1335 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
1338 <p
>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
1340 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
1341 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
1342 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
1343 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
1344 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
1345 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
1346 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
1347 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
1348 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
1349 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
1350 begynner å ta inn over seg.
</p
>
1352 <p
>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
1353 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
1354 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
1355 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
1356 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
1357 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
1358 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
1359 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
1360 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
1361 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
1362 sammenheng at prosjektet «Noark
5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
1363 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
1364 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
1365 reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
1366 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
1367 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
1368 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
1369 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste
10 årene og
1370 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
1371 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
1372 må forholde seg til. Med
12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
1373 kan det potensielt bli
96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
1374 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
1375 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
1376 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
1377 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
1378 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
1379 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
1380 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
1381 opp mot Noark
5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
1382 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
1383 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
1384 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
1385 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
1388 <p
>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
1389 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
1390 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
1391 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
1392 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
1393 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
1394 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
1395 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
1396 var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
1397 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
1398 arkivkjerne:
</p
>
1400 <p
><blockquote
>
1401 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel,
'nabovarsel
')
1402 </blockquote
></p
>
1404 <p
>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
1405 tittelen til journalposten inneholder ordet
'nabovarsel
'. Alle
1406 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
1407 dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
1408 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
1409 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
1410 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
1411 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
1412 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
1413 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
1414 tråd med offentlighetsloven §
9, der retten til å kreve innsyn i
1415 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
1416 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
1417 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
1418 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
1419 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
1420 forvaltning.
</p
>
1422 <p
>Standardisering er viktig fordi det
<em
>kan
</em
> sikre samvirke.
1423 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
1424 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
1425 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
1426 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
1427 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
1428 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
1429 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
1430 kunder har et avslappet forhold til Noark
5 Tjenestegrensesnitt og det
1431 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
1432 implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
1433 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark
5
1434 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
1435 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
1436 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
1437 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
1438 som er beskrevet i spesifikasjonen.
</p
>
1440 <p
>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
1441 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
1442 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
1443 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
1444 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
1445 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
1446 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
1447 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
1448 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
1449 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
1450 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
1451 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
1452 uavhengig sjekk.
</p
>
1454 <p
>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
1455 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
1456 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
1457 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
1458 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
1459 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
1460 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
1461 fellesfunksjonalitet.
</p
>
1463 <p
>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
1464 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
1465 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
1466 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
1467 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
1468 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
1469 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
1470 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
1471 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
1472 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
1473 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
1474 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
1475 datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
1476 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
1477 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
1478 pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
1479 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
1480 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
1481 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
1482 ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
1483 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.
</p
>
1485 <p
>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
1486 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
1487 Noark
5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
1488 bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
1489 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
1490 via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
1491 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
1492 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
1493 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
1494 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
1495 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
1496 <a href=
"https://nikita.oslomet.no
">https://nikita.oslomet.no
</a
> og
1497 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
1498 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
1499 til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
1501 <a href=
"https://nikita.oslomet.no/browse.html
">https://nikita.oslomet.no/browse.html
</a
>
1502 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
1503 her er det samme som for brukergrensesnittet.
</p
>
1505 <p
>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark
5
1506 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
1507 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
1508 Tjenestegrensesnittet består av flere
"pakker
", der noen er
1509 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
1510 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
1511 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
1512 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/
120">planlagt
1513 fjernet
</a
> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
1514 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
1515 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
1516 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
1517 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.
</p
>
1519 <p
>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
1520 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
1521 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
1522 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
1524 <a href=
"https://webchat.freenode.net?channels=#nikita
">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita
</a
>),
1525 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
1526 påmelding og arkiv på
1527 <a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
</a
>)
1528 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
1529 Spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
1531 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
</a
>.
</p
>
1533 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1534 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1536 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1541 <title>Official MIME type
"text/vnd.sosi
" for SOSI map data
</title>
1542 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</link>
1543 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</guid>
1544 <pubDate>Tue,
4 Jun
2019 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1545 <description><p
>Just
15 days ago,
1546 <ahref=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
">I
1547 mentioned
</a
> my submission to IANA to register an official MIME type
1548 for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was
1550 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi
">the
1551 MIME type
"text/vnd.sosi
"</a
> is registered for this format. In
1552 addition to this registration, my
1553 <a href=
"https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi
">file(
1)
1554 patch for a pattern matching rule for SOSI files
</a
> has been accepted
1555 into the official source of that program (pending a new release), and
1556 I
've been told by the team behind
1557 <a href=
"https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/
">PRONOM
</a
> that
1558 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
1559 they plan to release this summer around July.
</p
>
1561 <p
>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
1562 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">the
1563 Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</a
> implementations.
</p
>
1565 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1566 activities, please send Bitcoin donations to my address
1567 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1572 <title>Nikita version
0.4 released - free software archive API server
</title>
1573 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html
</link>
1574 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html
</guid>
1575 <pubDate>Wed,
22 May
2019 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1576 <description><p
>This morning, a new release of
1577 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
1578 Noark
5 core project
</a
> was
1579 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2019-May/
000468.html
">announced
1580 on the project mailing list
</a
>. The Nikita free software solution is
1581 an implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
1582 government offices in Norway. These were the changes in version
0.4
1583 since version
0.3, see the email link above for links to a demo site:
</p
>
1587 <li
>Roll out OData handling to all endpoints where applicable
</li
>
1588 <li
>Changed the relation key for
"ny-journalpost
" to the official one.
</li
>
1589 <li
>Better link generation on outgoing links.
</li
>
1590 <li
>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
1591 the codebase
</li
>
1592 <li
>Update rels to be in compliance with updated version in the
1593 interface standard
</li
>
1594 <li
>Avoid printing links on empty objects as they can
't have links
</li
>
1595 <li
>Small bug fixes and improvements
</li
>
1596 <li
>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
1597 control can be used when generating links
</li
>
1598 <li
>Log exception that was being swallowed so it
's traceable
</li
>
1599 <li
>Fix name mapping problem
</li
>
1600 <li
>Update templated printing so templated should only be printed if it
1601 is set true. Requires more work to roll out across entire
1602 application.
</li
>
1603 <li
>Remove Record-
>DocumentObject as per domain model of n5v4
</li
>
1604 <li
>Add ability to delete lists filtered with OData
</li
>
1605 <li
>Return NO_CONTENT (
204) on delete as per interface standard
</li
>
1606 <li
>Introduce support for ConstraintViolationException exception
</li
>
1607 <li
>Make Service classes extend NoarkService
</li
>
1608 <li
>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
1609 X-Forwarded-Port
</li
>
1610 <li
>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
1611 Responsibility Principle
</li
>
1612 <li
>Make package name follow directory structure
</li
>
1613 <li
>Make sure Document number starts at
1, not
0</li
>
1614 <li
>Fix isues discovered by FindBugs
</li
>
1615 <li
>Update from Date to ZonedDateTime
</li
>
1616 <li
>Fix wrong tablename
</li
>
1617 <li
>Introduce Service layer tests
</li
>
1618 <li
>Improvements to CorrespondencePart
</li
>
1619 <li
>Continued work on Class / Classificationsystem
</li
>
1620 <li
>Fix feature where authors were stored as storageLocations
</li
>
1621 <li
>Update HQL builder for OData
</li
>
1622 <li
>Update OData search capability from webpage
</li
>
1626 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1627 you, please contact us on IRC
1628 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1629 irc.freenode.net
</a
>) or email
1630 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1631 mailing list
</a
>).
</p
>
1633 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1634 activities, please send Bitcoin donations to my address
1635 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1640 <title>MIME type
"text/vnd.sosi
" for SOSI map data
</title>
1641 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</link>
1642 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</guid>
1643 <pubDate>Mon,
20 May
2019 08:
35:
00 +
0200</pubDate>
1644 <description><p
>As part of my involvement in the work to
1645 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">standardise
1646 a REST based API for Noark
5</a
>, the Norwegian archiving standard, I
1647 spent some time the last few months to try to register a
1648 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/
">MIME type
</a
>
1649 and
<a href=
"https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/
">PRONOM
1650 code
</a
> for the SOSI file format. The background is that there is a
1651 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
1652 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
1653 and PRONOM code.
</p
>
1655 <p
>What is SOSI, you might ask? To quote Wikipedia: SOSI is short for
1656 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally
"Coordinated
1657 Approach for Spatial Information
", but more commonly expanded in
1658 English to Systematic Organization of Spatial Information). It is a
1659 text based file format for geo-spatial vector information used in
1660 Norway. Information about the SOSI format can be found in English
1661 from
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI
">Wikipedia
</a
>. The
1662 specification is available in Norwegian from
1663 <a href=
"https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/
">the
1664 Norwegian mapping authority
</a
>. The SOSI standard, which originated
1665 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
1666 basis for the XML based
1667 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language
">Geography
1668 Markup Language
</a
>.
</p
>
1670 <p
>I have so far written
1671 <a href=
"https://github.com/file/file/pull/
67">a pattern matching
1672 rule
</a
> for the file(
1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
1673 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
1674 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
1675 to register the
"text/vnd.sosi
" MIME type for this format (referanse
1676 <a href=
"https://tools.iana.org/public-view/viewticket/
1143144">IANA
1677 #
1143144</a
>). If all goes well, in a few months, anyone implementing
1678 the Noark
5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
1679 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files. In
1680 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
1681 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
1682 files can begin providing a more specific MIME type. So far, SOSI
1683 files has been handed out from web sites using the
1684 "application/octet-stream
" MIME type, which is just a nice way of
1685 stating
"I do not know
". Soon, we will know. :)
</p
>
1687 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1688 activities, please send Bitcoin donations to my address
1689 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1694 <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software
</title>
1695 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html
</link>
1696 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html
</guid>
1697 <pubDate>Mon,
25 Mar
2019 09:
35:
00 +
0100</pubDate>
1698 <description><p
>As part of my involvement with the
1699 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
1700 Noark
5 core project
</a
>, I have been proposing improvements to the
1701 API specification created by
<a href=
"https://www.arkivverket.no/
">The
1702 National Archives of Norway
</a
> and helped migrating the text from a
1703 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
1704 git. Combined with the migration to a public git repository (on
1705 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
1706 to the text.
</p
>
1708 <p
>The specification is filled with UML diagrams. I believe the
1709 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
1710 Architect, and exported as EMF files for import into docx. This
1711 approach make it very hard to track changes using a version control
1712 system. To improve the situation I have been looking for a good text
1713 based UML format with associated command line free software tools on
1714 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
1715 diagrams in the specification. The tool must be text based to work
1716 with git, and command line to be able to run it automatically to
1717 generate the diagram images. Finally, it must be free software to
1718 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
1719 license, to contribute.
</p
>
1721 <p
>I did not know much about free software UML modelling tools when I
1722 started. I have used dia and inkscape for simple modelling in the
1723 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell. I
1725 <a href=
"https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/
">list
1726 of text mode uml tools
</a
>, and tested out a few of the tools listed
1727 there.
<a href=
"http://plantuml.com/
">The PlantUML tool
</a
> seemed
1728 most promising. After verifying that the packages
1729 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/plantuml
">is available in
1730 Debian
</a
> and found
<a href=
"https://github.com/plantuml/plantuml
">its
1731 Java source
</a
> under a GPL license on github, I set out to test if it
1732 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
1733 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">the
1734 Noark
5 Tjenestegrensesnitt specification
</a
>. I am happy to report
1735 that it could represent them, even thought it have a few warts here
1736 and there.
</p
>
1738 <p
>After a few days of modelling I completed the task this weekend. A
1739 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
1740 PlantUML) is available in
1741 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
76">the
1742 github issue discussing the need for a text based UML format
</a
>, but
1743 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
1744 the
"original
" rendering is not as good as the original was in the
1745 publised PDF.
</p
>
1747 <p
>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1748 keeping metadata about archived documents:
</p
>
1752 skinparam classAttributeIconSize
0
1754 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1755 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1756 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1757 !include media/uml-class-klasse.iuml
1758 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1759 !include media/uml-class-mappe.iuml
1760 !include media/uml-class-merknad.iuml
1761 !include media/uml-class-registrering.iuml
1762 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1763 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1764 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1765 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1766 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1768 Arkivstruktur.Arkivskaper
"+arkivskaper
1..*
" <-o
"+arkiv
0..*
" Arkivstruktur.Arkiv
1769 Arkivstruktur.Arkiv o--
> "+underarkiv
0..*
" Arkivstruktur.Arkiv
1770 Arkivstruktur.Arkiv
"+arkiv
1" o--
> "+arkivdel
0..*
" Arkivstruktur.Arkivdel
1771 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem
"+klassifikasjonssystem [
0.
.1]
" <--o
"+arkivdel
1..*
" Arkivstruktur.Arkivdel
1772 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem
"+klassifikasjonssystem [
0.
.1]
" o--
> "+klasse
0..*
" Arkivstruktur.Klasse
1773 Arkivstruktur.Arkivdel
"+arkivdel
0.
.1" o--
> "+mappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
1774 Arkivstruktur.Arkivdel
"+arkivdel
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
1775 Arkivstruktur.Klasse
"+klasse
0.
.1" o--
> "+mappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
1776 Arkivstruktur.Klasse
"+klasse
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
1777 Arkivstruktur.Mappe --
> "+undermappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
1778 Arkivstruktur.Mappe
"+mappe
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
1779 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Mappe
1780 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1781 Arkivstruktur.Basisregistrering -|
> Arkivstruktur.Registrering
1782 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1783 Arkivstruktur.Registrering
"+registrering
1..*
" o--
> "+dokumentbeskrivelse
0..*
" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1784 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
"+dokumentbeskrivelse
1" o-
> "+dokumentobjekt
0..*
" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1785 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-
> "+konvertering
0..*
" Arkivstruktur.Konvertering
1786 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-
> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1790 <p
><a href=
"http://plantuml.com/class-diagram
">The format
</a
> is quite
1791 compact, with little redundant information. The text expresses
1792 entities and relations, and there is little layout related fluff. One
1793 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1794 naming across several diagrams. The include files can be standalone
1795 PlantUML too. Here is the content of
1796 <tt
>media/uml-class-arkivskaper.iuml
</tt
>:
</p
>
1800 class Arkivstruktur.Arkivskaper
<Arkivenhet
> {
1801 +arkivskaperID : string
1802 +arkivskaperNavn : string
1803 +beskrivelse : string [
0.
.1]
1808 <p
>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1809 look like:
</p
>
1811 <p
><img width=
"80%
" src=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/images/
2019-
03-
25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png
"></p
>
1813 <p
>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1814 the entire original source diagram as text. The source (with include
1815 statements expanded) can be extracted using for example
1816 <tt
>exiftool
</tt
>. Another cool feature is that parts of the entities
1817 can be hidden after inclusion. This allow to use include files with
1818 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1819 attributes.
</p
>
1821 <p
>The diagram also show some of the warts. Some times the layout
1822 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1823 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1824 labels on the relationship arrows. The former can be worked around by
1825 placing extra newlines in the labes (ie
"\n
"). I did not do it here
1826 to be able to demonstrate the issue. I have not found a good way
1827 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1828 from vertical to horizontal links to improve the layout.
</p
>
1830 <p
>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1831 how quickly its lead developer responds to questions. So far I got an
1832 answer to my questions in a few hours when I send an email. I
1833 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1834 diagrams. Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1835 Check out the documention for a complete list. :)
</p
>
1837 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1838 activities, please send Bitcoin donations to my address
1839 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1844 <title>Release
0.3 of free software archive API system Nikita announced
</title>
1845 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html
</link>
1846 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html
</guid>
1847 <pubDate>Sun,
24 Mar
2019 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
1848 <description><p
>Yesterday, a new release of
1849 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
1850 Noark
5 core project
</a
> was
1851 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2019-March/
000451.html
">announced
1852 on the project mailing list
</a
>. The free software solution is an
1853 implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
1854 government offices in Norway. These were the changes in version
0.3
1855 since version
0.2.1 (from NEWS.md):
</p
>
1858 <li
>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.
</li
>
1859 <li
>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.
</li
>
1860 <li
>Added experimental code for blockchain integration.
</li
>
1861 <li
>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.
</li
>
1862 <li
>Continued work on OData search syntax.
</li
>
1863 <li
>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.
</li
>
1864 <li
>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.
</li
>
1865 <li
>Implement mechanism to check if authentication token is still
1866 valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
1867 user if the token is expired.
</li
>
1868 <li
>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1869 hateoas links.
</li
>
1870 <li
>Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
1871 not properly handled.
</li
>
1872 <li
>Update application yml files to be in sync with current development.
</li
>
1873 <li
>Stop
'converting
' everything to PDF using libreoffice. Only
1874 convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1876 <li
>Continued code style fixing, making code more readable.
</li
>
1877 <li
>Minor bug fixes.
</li
>
1881 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1882 you, please contact us on IRC
1883 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1884 irc.freenode.net
</a
>) or email
1885 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1886 mailing list
</a
>).
</p
>
1888 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1889 activities, please send Bitcoin donations to my address
1890 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1895 <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</title>
1896 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
</link>
1897 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
</guid>
1898 <pubDate>Mon,
11 Mar
2019 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
1899 <description><p
>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1900 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1901 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1902 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1903 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1904 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1905 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.
</p
>
1907 <p
>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1908 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1909 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1910 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1911 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1912 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1913 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1914 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1915 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1916 systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1917 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1918 og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1919 maskinlesbart grensesnitt.
</p
>
1921 <p
>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1922 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
1923 gikk igang med å lage noe de kalte
1924 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">Noark
1925 5 Tjenestegrensesnitt
</a
>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1926 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1927 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1928 leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1929 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1930 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1931 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.
</p
>
1933 <p
>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1934 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1935 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Digistan-definisjon
</a
>),
1936 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1937 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1938 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1939 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1940 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.
</p
>
1942 <p
>For Noark
5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1943 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
1944 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1945 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1946 det hører også med et åpent
&quot;diskusjonsforum
&quot; der en kan
1947 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
1948 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1949 henvendelsene.
</p
>
1951 <p
>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1952 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1953 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1954 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
1955 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1956 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita-prosjektet
</a
>,
1957 som lager en fri programvare-utgave av Noark
5 Tjenestegrensesnitt.
1958 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1959 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1960 å sikre samhandling.
</p
>
1962 <p
>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1963 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
1964 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1965 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1966 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
1967 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1968 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1969 spesifikasjonen.
</p
>
1971 <p
>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1972 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1973 ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1974 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1975 transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
1976 <a href=
"https://www.markdownguide.org/
">Markdown
</a
>, men det vurderes
1978 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
9">endre
1979 til formatet RST
</a
> i fremtiden for bedre styring av utseende på
1980 PDF-utgaven.
</p
>
1982 <p
>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1983 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1984 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1985 Github i andre sammenhenger.
</p
>
1987 <p
>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1988 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1989 endres (f.eks. kapitler/
03-konformitet.md), klikke på den lille
1990 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1991 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1992 så må endringen
&quot;sjekkes inn
&quot; i historikken. Det gjøres ved
1993 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1994 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften
&quot;Commit
1995 changes
&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1996 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1997 til
'master
'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1998 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1999 endringsforespørsel (aka
&quot;Pull Request
&quot;/PR). Når alt dette
2000 er gjort kan en velge
&quot;Commit changes
&quot; for å sende inn
2001 endringen. Hvis den er lagt inn i
&quot;master
&quot;-grenen så er den
2002 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
2003 en endringsforespørsel, så legges den inn i
2004 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls
">listen
2005 over forslag til endringer
</a
> som venter på korrekturlesing og
2006 godkjenning.
</p
>
2008 <p
>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
2009 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
2010 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
2011 godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
2012 &quot;klones
&quot; er
2013 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
</a
>.
</p
>
2015 <p
>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
2016 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
2017 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues
</a
>.
2018 I skrivende stund er det
48 åpne og
11 avsluttede utfordringer. Et
2019 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
2020 tilgjengelig som utfordring
2021 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
14">#
14</a
>.
</p
>
2023 <p
>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
2024 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
2025 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen
'make pdf html
' på
2026 kommandolinjen, vente ca.
20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
2027 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
2028 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
2031 <p
>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
2032 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
2033 tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
2034 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
2035 som bruker og lager systemer basert på Noark
5 Tjenestegrensesnitt
2036 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
2037 stiller. Blir du med?
</p
>
2039 <p
>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
2040 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
2041 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
2042 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
2043 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
2045 <a href=
"https://webchat.freenode.net/?channels=nikita
">#nikita
</a
>
2046 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.
</p
>
2048 <p
>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
2049 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
2050 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
2051 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
2052 opp til et Noark
5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
2053 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
2054 verktøyet er tilgjengelig fra
2055 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
</a
>,
2056 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
2057 introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
2058 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
2059 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
2060 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
2061 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
2062 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
2063 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.
</p
>
2065 <p
>Dagens beskrivelse av Noark
5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
2066 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
2067 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
2068 enda bedre?
</p
>
2073 <title>Why is your site not using Content Security Policy / CSP?
</title>
2074 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html
</link>
2075 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html
</guid>
2076 <pubDate>Sun,
9 Dec
2018 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
2077 <description><p
>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
2078 talk by Scott Helme titled
2079 "<a href=
"https://frikanalen.no/video/
626080/
">What We’ve Learned From
2080 Billions of Security Reports
</a
>". I had not heard of the
2081 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy
">Content
2082 Security Policy standard
</a
> nor its ability to
"call home
" when a
2083 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
2084 development much these days), and found the talk very illuminating.
</p
>
2086 <p
>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
2087 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
2088 be used on the web site. Thus it become possible to enforce a
"only
2089 local content
" policy despite web designers urge to fetch programs
2090 from random sites on the Internet, like the one
2091 <a href=
"https://securityaffairs.co/wordpress/
68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html
">enabling
2092 the attack
</a
> reported by Scott Helme earlier this year.
</p
>
2094 <p
>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
2095 to take some control over the information leak that occur when
2096 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
2097 sites are not using CSP? It is being
2098 <a href=
"https://www.w3.org/TR/CSP/
">standardized under W3C
</a
> these
2099 days, and is supposed by most web browsers
</p
>
2101 <p
>I managed to find
<a href=
"https://github.com/mozilla/django-csp
">a
2102 Django middleware for implementing CSP
</a
> and was happy to discover
2103 it was already in Debian. I plan to use it to add CSP support to the
2104 Frikanalen web site soon.
</p
>
2106 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2107 activities, please send Bitcoin donations to my address
2108 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
2113 <title>Time for an official MIME type for patches?
</title>
2114 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html
</link>
2115 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html
</guid>
2116 <pubDate>Thu,
1 Nov
2018 08:
15:
00 +
0100</pubDate>
2117 <description><p
>As part of my involvement in
2118 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">the Nikita
2119 archive API project
</a
>, I
've been importing a fairly large lump of
2120 emails into a test instance of the archive to see how well this would
2121 go. I picked a subset of
<a href=
"https://notmuchmail.org/
">my
2122 notmuch email database
</a
>, all public emails sent to me via
2123 @lists.debian.org, giving me a set of around
216 000 emails to import.
2124 In the process, I had a look at the various attachments included in
2125 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
2126 that one of the most common attachment formats do not have
2127 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml
">an
2128 official MIME type
</a
> registered with IANA/IETF. The output from
2129 diff, ie the input for patch, is on the top
10 list of formats
2130 included in these emails. At the moment people seem to use either
2131 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered. It
2132 would be better if one official MIME type were registered and used
2133 everywhere.
</p
>
2135 <p
>To try to get one official MIME type for these files, I
've brought
2137 <a href=
"https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types
">the
2138 media-types mailing list
</a
>. If you are interested in discussion
2139 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
2140 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
2141 to join the discussion?
</p
>
2143 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2144 activities, please send Bitcoin donations to my address
2145 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
2150 <title>Release
0.2 of free software archive system Nikita announced
</title>
2151 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</link>
2152 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</guid>
2153 <pubDate>Thu,
18 Oct
2018 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
2154 <description><p
>This morning, the new release of the
2155 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
2156 Noark
5 core project
</a
> was
2157 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2018-October/
000406.html
">announced
2158 on the project mailing list
</a
>. The free software solution is an
2159 implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
2160 government offices in Norway. These were the changes in version
0.2
2161 since version
0.1.1 (from NEWS.md):
2164 <li
>Fix typos in REL names
</li
>
2165 <li
>Tidy up error message reporting
</li
>
2166 <li
>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()
</li
>
2167 <li
>Change some String handling to StringBuffer
</li
>
2168 <li
>Fix error reporting
</li
>
2169 <li
>Code tidy-up
</li
>
2170 <li
>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
2171 race conditions
</li
>
2172 <li
>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings
</li
>
2173 <li
>Update methods to make them null-safe
</li
>
2174 <li
>Fix many issues reported by coverity
</li
>
2175 <li
>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model
</li
>
2176 <li
>Improvements to the domain model for metadata classes
</li
>
2177 <li
>Fix CORS issues when downloading document
</li
>
2178 <li
>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload
</li
>
2179 <li
>Better support in Javascript for OPTIONS
</li
>
2180 <li
>Adding concept description of mail integration
</li
>
2181 <li
>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost
</li
>
2182 <li
>Better handling of required values during deserialisation
</li
>
2183 <li
>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime
</li
>
2184 <li
>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.
</li
>
2185 <li
>Improve parse error reporting.
</li
>
2186 <li
>Started on OData search and filtering.
</li
>
2187 <li
>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.
</li
>
2188 <li
>Moved repository and project from Github to Gitlab.
</li
>
2189 <li
>Restructured repository, moved code into src/ and web/.
</li
>
2190 <li
>Updated code to use Spring Boot version
2.
</li
>
2191 <li
>Added support for OAuth2 authentication.
</li
>
2192 <li
>Fixed several bugs discovered by Coverity.
</li
>
2193 <li
>Corrected handling of date/datetime fields.
</li
>
2194 <li
>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.
</li
>
2195 <li
>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
2196 ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.
</li
>
2197 <li
>Several fixes for korrespondansepart*.
</li
>
2198 <li
>Updated web GUI:
2200 <li
>Now handle both file upload and download.
</li
>
2201 <li
>Uses new OAuth2 authentication for login.
</li
>
2202 <li
>Forms now fetches default values from API using GET.
</li
>
2203 <li
>Added RFC
822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.
</li
>
2204 </ul
></li
>
2207 <p
>The changes and improvements are extensive. Running diffstat on
2208 the changes between git tab
0.1.1 and
0.2 show
1098 files changed,
2209 108666 insertions(+),
54066 deletions(-).
</p
>
2211 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
2212 you, please contact us on IRC
2213 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
2214 irc.freenode.net
</a
>) or email
2215 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
2216 mailing list
</a
>).
</p
>
2218 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2219 activities, please send Bitcoin donations to my address
2220 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
2225 <title>Release
0.1.1 of free software archive system Nikita announced
</title>
2226 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</link>
2227 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</guid>
2228 <pubDate>Sat,
10 Jun
2017 00:
40:
00 +
0200</pubDate>
2229 <description><p
>I am very happy to report that the
2230 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita Noark
5
2231 core project
</a
> tagged its second release today. The free software
2232 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
2233 5 used by government offices in Norway. These were the changes in
2234 version
0.1.1 since version
0.1.0 (from NEWS.md):
2238 <li
>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.
</li
>
2239 <li
>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
2240 correspondencepartInternal
</li
>
2241 <li
>Applied for coverity coverage and started submitting code on
2242 regualr basis.
</li
>
2243 <li
>Started fixing bugs reported by coverity
</li
>
2244 <li
>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
2245 available via URLs in _links.
</li
>
2246 <li
>Corrected all relation URLs to use trailing slash.
</li
>
2247 <li
>Add initial support for storing data in ElasticSearch.
</li
>
2248 <li
>Now able to receive and store uploaded files in the archive.
</li
>
2249 <li
>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.
</li
>
2250 <li
>Improve JSON output for empty object lists.
</li
>
2251 <li
>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.
</li
>
2252 <li
>Added support for docker container images.
</li
>
2253 <li
>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.
</li
>
2254 <li
>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.
</li
>
2255 <li
>Started on prototype to show the public mail journal.
</li
>
2256 <li
>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.
</li
>
2257 <li
>Added support for
'arkivskaper
',
'saksmappe
' and
'journalpost
'.
</li
>
2258 <li
>Added support for some metadata codelists.
</li
>
2259 <li
>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).
</li
>
2260 <li
>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC
7519)
2262 <li
>Added support for GET-ing ny-* URLs.
</li
>
2263 <li
>Added support for modifying entities using PUT and eTag.
</li
>
2264 <li
>Added support for returning XML output on request.
</li
>
2265 <li
>Removed support for English field and class names, limiting ourself
2266 to the official names.
</li
>
2267 <li
>...
</li
>
2271 <p
>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
2272 on irc.freenode.net) or email
2273 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
2274 mailing list).
</p
>
2279 <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark
5 archive
</title>
2280 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html
</link>
2281 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html
</guid>
2282 <pubDate>Wed,
7 Jun
2017 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
2283 <description><p
><em
>This is a copy of
2284 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2017-June/
000297.html
">an
2285 email I posted to the nikita-noark mailing list
</a
>. Please follow up
2286 there if you would like to discuss this topic. The background is that
2287 we are making a free software archive system based on the Norwegian
2288 <a href=
"https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden
">Noark
2289 5 standard
</a
> for government archives.
</em
></p
>
2291 <p
>I
've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
2293 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping
">Trusted
2294 timestamps
</a
> can be used to verify that some information
2295 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
2296 specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
2297 the documents in the archive.
</p
>
2299 <p
>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
2300 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
2301 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
2304 <p
>Given a
"dokumentbeskrivelse
" with an associated
"dokumentobjekt
",
2305 a new dokumentobjekt is associated with
"dokumentbeskrivelse
" with the
2306 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
2307 attributes:
</p
>
2311 <li
>format -
> "RFC3161
"
2312 <li
>mimeType -
> "application/timestamp-reply
"
2313 <li
>formatDetaljer -
> "&lt;source URL for timestamp service
&gt;
"
2314 <li
>filenavn -
> "&lt;sjekksum
&gt;.tsr
"
2318 <p
>This assume a service following
2319 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc3161
">IETF RFC
3161</a
> is
2320 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
2321 ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
2322 tell from the Noark
5 specifications, it is OK to have several
2323 variants/renderings of a dokument attached to a given
2324 dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
2325 some of these variants represent crypto-signatures useful for
2326 verifying the document integrity instead of representing the dokument
2329 <p
>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
2330 timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
2331 of key compromise over several organisations. It would only be a
2332 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
2333 compromised.
</p
>
2335 <p
>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
2336 file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
2337 SHA-
256 checksum of the file (ie the
"<sjekksum
>.tsr
" value mentioned
2340 <p
><blockquote
><pre
>
2341 openssl ts -query -data
"$inputfile
" -cert -sha256 -no_nonce \
2342 | curl -s -H
"Content-Type: application/timestamp-query
" \
2343 --data-binary
"@-
" http://zeitstempel.dfn.de
> $sha256.tsr
2344 </pre
></blockquote
></p
>
2346 <p
>To verify the timestamp, you first need to download the public key
2347 of the trusted timestamp service, for example using this command:
</p
>
2349 <p
><blockquote
><pre
>
2350 wget -O ca-cert.txt \
2351 https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
2352 </pre
></blockquote
></p
>
2354 <p
>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
2355 the archive to make sure it is also available
100 years from now. It
2356 is probably a good idea to standardise how and were to store such
2357 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
2358 documents
100 or
1000 years from now. :)
</p
>
2360 <p
>The verification itself is a simple openssl command:
</p
>
2362 <p
><blockquote
><pre
>
2363 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
2364 -CAfile ca-cert.txt -text
2365 </pre
></blockquote
></p
>
2367 <p
>Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
2368 the Noark
5 specification?
</p
>
2373 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?
</title>
2374 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</link>
2375 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</guid>
2376 <pubDate>Thu,
27 Apr
2017 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
2377 <description><p
>I disse dager, med frist
1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
2378 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
2379 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
2380 formater det er greit å arkivere i
2381 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-
5">Noark
2382 5-løsninger
</a
> i Norge.
</p
>
2384 <p
>Jeg fant høringsdokumentene hos
2385 <a href=
"https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">Norsk
2386 Arkivråd
</a
> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
2387 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">fri
2388 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core
</a
>, som lager et Noark
5
2389 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
2390 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
2391 god del Noark
5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
2392 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
2393 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
2394 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
2395 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex
">egen
2396 høringsuttalelse
</a
>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
2397 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.
</p
>
2399 <p
>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
2400 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
2401 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:
</p
>
2403 <p
><blockquote
>
2405 <p
>Viser til høring sendt ut
2017-
02-
17 (Riksarkivarens referanse
2406 2016/
9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
2407 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
2408 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
2409 forskrift).
</p
>
2411 <p
>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
2412 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
2414 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc5322
">https://tools.ietf.org/html/rfc5322
</a
>. bør
2415 inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
2416 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i §
5-
16
2417 endres til å ta med Internett-e-post.
</p
>
2419 </blockquote
></p
>
2421 <p
>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
2422 epost kan lagres i en Noark
5-struktur, og holder på å skrive et
2423 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
2424 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
2425 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md
">følge
2426 fremdriften på web
</a
>.
</p
>
2428 <p
>Oppdatering
2017-
04-
28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
2429 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml
">sendt
2430 inn av foreningen NUUG
</a
>.
</p
>
2435 <title>Free software archive system Nikita now able to store documents
</title>
2436 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html
</link>
2437 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html
</guid>
2438 <pubDate>Sun,
19 Mar
2017 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
2439 <description><p
>The
<a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita
2440 Noark
5 core project
</a
> is implementing the Norwegian standard for
2441 keeping an electronic archive of government documents.
2442 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-
5/English-version
">The
2443 Noark
5 standard
</a
> document the requirement for data systems used by
2444 the archives in the Norwegian government, and the Noark
5 web interface
2445 specification document a REST web service for storing, searching and
2446 retrieving documents and metadata in such archive. I
've been involved
2447 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
2449 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml
">announced
2450 it supported the project
</a
>. I believe this is an important project,
2451 and hope it can make it possible for the government archives in the
2452 future to use free software to keep the archives we citizens depend
2453 on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
2454 case is to store and analyse public mail journal metadata published
2455 from the government. I find it useful to have a clear use case in
2456 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
2459 <p
>If you would like to help make sure there is a free software
2460 alternatives for the archives, please join our IRC channel
2461 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
2462 irc.freenode.net
</a
>) and
2463 <a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">the
2464 project mailing list
</a
>.
</p
>
2466 <p
>When I got involved, the web service could store metadata about
2467 documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
2468 became possible to store full text documents too. Yesterday, I
2469 completed an implementation of a command line tool
2470 <tt
>archive-pdf
</tt
> to upload a PDF file to the archive using this
2471 API. The tool is very simple at the moment, and find existing
2472 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds
">fonds
</a
>, series and
2473 files while asking the user to select which one to use if more than
2474 one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
2475 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
2476 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
2477 locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
2478 a test run directly after populating the database with test data using
2479 our API tester:
</p
>
2481 <p
><blockquote
><pre
>
2482 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
2483 using arkiv: Title of the test fonds created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
2484 using arkivdel: Title of the test series created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
2486 0 - Title of the test case file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
2487 1 - Title of the test file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
2488 Select which mappe you want (or search term):
0
2489 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
2490 PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK
5 Tjenestegrensesnitt
2491 File
2017/
1: Title of the test case file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
2492 ~/src//noark5-tester$
2493 </pre
></blockquote
></p
>
2495 <p
>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
2496 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
2497 among the two created by the API tester. The
<tt
>archive-pdf
</tt
>
2498 tool can be found in the git repository for the API tester.
</p
>
2500 <p
>In the project, I have been mostly working on
2501 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
">the API
2502 tester
</a
> so far, while getting to know the code base. The API
2503 tester currently use
2504 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS
">the HATEOAS links
</a
>
2505 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
2506 operations and objects match the specification, as well as trying to
2507 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
2508 store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
2509 implementation, as well as flaws in the reference site and the
2510 specification.
</p
>
2512 <p
>The test document I uploaded is a summary of all the specification
2513 defects we have collected so far while implementing the web service.
2514 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
2516 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding
">started
2517 writing down
</a
> the questions we get from implementing it. We use a
2518 format inspired by how
<a href=
"http://www.opengroup.org/austin/
">The
2519 Austin Group
</a
> collect defect reports for the POSIX standard with
2520 <a href=
"http://www.opengroup.org/austin/mantis.html
">their
2521 instructions for the MANTIS defect tracker system
</a
>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark
5 (our first submitted defect report was a
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/
2017-
03-
15-mangel-prosess.md
">request for a procedure for submitting defect reports
</a
> :).
2523 <p
>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
2524 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
2525 that want to test the current code base. The API tester is
2526 implemented in Python.
</p
>
2531 <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?
</title>
2532 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html
</link>
2533 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html
</guid>
2534 <pubDate>Tue,
21 Feb
2017 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
2535 <description><p
>I just noticed
2536 <a href=
"http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">the
2537 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment
</a
> list
2538 <a href=
"http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-
376.htm
">ECMA-
376</a
>
2539 / ISO/IEC
29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
2540 storage. Luckily such files will only be accepted based on
2541 pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
2542 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
2543 forget that there are plenty of ways for a
"valid
" OOXML document to
2544 have content with no defined interpretation in the standard, which
2545 lead to a question and an idea.
</p
>
2547 <p
>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
2548 undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
2549 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
2550 to have such tool available when considering to approve the use of
2551 OOXML. I
'm aware of the
2552 <a href=
"https://github.com/arlm/officeotron/
">officeotron OOXML
2553 validator
</a
>, but do not know how complete it is nor if it will
2554 report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
2555 available? Please send me an email if you know of any such tool.
</p
>
2560 <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries
</title>
2561 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html
</link>
2562 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html
</guid>
2563 <pubDate>Wed,
4 Jan
2017 12:
20:
00 +
0100</pubDate>
2564 <description><p
>Do you have a large
<a href=
"https://icalendar.org/
">iCalendar
</a
>
2565 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
2566 space and resources? At least those of us using KOrganizer know that
2567 turning on and off an event set become slower and slower the more
2568 entries are in the set. While working on migrating our calendars to a
2569 <a href=
"http://radicale.org/
">Radicale CalDAV server
</a
> on our
2570 <a href=
"https://freedomboxfoundation.org/
">Freedombox server
</a/
>, my
2571 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
2572 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool. I spent a few
2573 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
2575 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver
">code for
2576 ical-archiver
</a
> is publicly available from a git repository on
2577 github. The system is written in Python and depend on
2578 <a href=
"http://eventable.github.io/vobject/
">the vobject Python
2579 module
</a
>.
</p
>
2581 <p
>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
2582 give it as an argument to the ical-archiver script. This will
2583 generate a set of new files, one file per component type per year for
2584 all components expiring more than two years in the past. The vevent,
2585 vtodo and vjournal entries are handled by the script. The remaining
2586 entries are stored in a
'remaining
' file.
</p
>
2588 <p
>This is what a test run can look like:
2590 <p
><pre
>
2591 % ical-archiver t/
2004-
2016.ics
2595 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2004.ics
2596 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2005.ics
2597 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2006.ics
2598 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2007.ics
2599 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2008.ics
2600 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2009.ics
2601 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2010.ics
2602 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2011.ics
2603 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2012.ics
2604 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2013.ics
2605 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2014.ics
2606 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vjournal-
2007.ics
2607 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vjournal-
2011.ics
2608 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vtodo-
2012.ics
2609 Writing t/
2004-
2016.ics-remaining.ics
2611 </pre
></p
>
2613 <p
>As you can see, the original file is untouched and new files are
2614 written with names derived from the original file. If you are happy
2615 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
2616 the the others can be archived or imported as historical calendar
2617 collections.
</p
>
2619 <p
>The script should probably be improved a bit. The error handling
2620 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
2621 it make sense to split different entry types into separate files or
2622 not. The program is thus likely to change. If you find it
2623 interesting, please get in touch. :)
</p
>
2625 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2626 activities, please send Bitcoin donations to my address
2627 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
2632 <title>UsingQR -
"Electronic
" paper invoices using JSON and QR codes
</title>
2633 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html
</link>
2634 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html
</guid>
2635 <pubDate>Sat,
19 Mar
2016 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
2636 <description><p
>Back in
2013 I proposed
2637 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
">a
2638 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
2639 adding a QR code with the key information about the invoice
</a
>. I
2640 suggested using vCard field definition, to get some standard format
2641 for name and address, but any format would work. I did not do
2642 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
2643 something like it. It would make it possible to efficiently send
2644 machine readable invoices directly between seller and buyer.
</p
>
2646 <p
>This was the background when I came across a proposal and
2647 specification from the web based accounting and invoicing supplier
2648 <a href=
"http://www.visma.com/
">Visma
</a
> in Sweden called
2649 <a href=
"http://usingqr.com/
">UsingQR
</a
>. Their PDF invoices contain
2650 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
2651 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
2652 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
2653 get a more bogus entry). I
've reformatted the JSON to make it easier
2654 to read. Normally this is all on one long line:
</p
>
2656 <p
><img src=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/images/
2016-
03-
19-qr-invoice.png
" align=
"right
"><pre
>
2658 "vh
":
500.00,
2663 "nme
":
"Din Leverandør
",
2664 "cc
":
"NO
",
2665 "cid
":
"997912345 MVA
",
2666 "iref
":
"12300001",
2667 "idt
":
"20151022",
2668 "ddt
":
"20151105",
2669 "due
":
2500.0000,
2670 "cur
":
"NOK
",
2671 "pt
":
"BBAN
",
2672 "acc
":
"17202612345",
2673 "bc
":
"BIENNOK1
",
2674 "adr
":
"0313 OSLO
"
2676 </pre
></p
>
2678 </p
>The interpretation of the fields can be found in the
2679 <a href=
"http://usingqr.com/wp-content/uploads/
2014/
06/UsingQR_specification1.pdf
">format
2680 specification
</a
> (revision
2 from june
2014). The format seem to
2681 have most of the information needed to handle accounting and payment
2682 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
2685 <p
>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
2686 the patent, trademark and copyright status of the format and the
2687 specification. Because of this, I asked the people behind it back in
2688 November to clarify. Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
2689 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
2690 protection for this format, and that there were no copyright based
2691 usage limitations for the format. I urged her to make sure this was
2692 explicitly written on the web pages and in the specification, but
2693 unfortunately this has not happened yet. So I guess if there is
2694 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
2695 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
2696 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
2697 the people behind the format claimed it was safe to do so. At least
2698 with patents, there is always
2699 <a href=
"http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/
">a
2700 chance of getting sued...
</a
></p
>
2702 <p
>I also asked if they planned to maintain the format in an
2703 independent standard organization to give others more confidence that
2704 they would participate in the standardization process on equal terms
2705 with Visma, but they had no immediate plans for this. Their plan was
2706 to work with banks to try to get more users of the format, and
2707 evaluate the way forward if the format proved to be popular. I hope
2708 they conclude that using an open standard organisation like
2709 <a href=
"http://www.ietf.org/
">IETF
</a
> is the correct place to
2710 maintain such specification.
</p
>
2712 <p
><strong
>Update
2016-
03-
20</strong
>: Via Twitter I became aware of
2713 <a href=
"https://news.ycombinator.com/item?id=
11319492">some comments
2714 about this blog post
</a
> that had several useful links and references to
2715 similar systems. In the Czech republic, the Czech Banking Association
2716 standard #
26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
2717 information. More information is available from the Wikipedia page on
2718 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor
">Short
2719 Payment Descriptor
</a
>. And in Germany, there is a system named
2720 <a href=
"http://www.bezahlcode.de/
">BezahlCode
</a
>,
2721 (
<a href=
"http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf
">specification
2722 v1.8
2013-
12-
05 available as PDF
</a
>), which uses QR codes with
2723 URL-like formatting using
"bank:
" as the URI schema/protocol to
2724 provide the payment information. There is also the
2725 <a href=
"http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=
231">ZUGFeRD
</a
>
2726 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
2727 not sure if it is done already. Last, in Bolivia there are reports
2728 that tax information since november
2014 need to be printed in QR
2729 format on invoices. I have not been able to track down a
2730 specification for this format, because of my limited language skill
2736 <title>MPEG LA on
"Internet Broadcast AVC Video
" licensing and non-private use
</title>
2737 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html
</link>
2738 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html
</guid>
2739 <pubDate>Tue,
7 Jul
2015 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
2740 <description><p
>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2741 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
">why
2742 they can broadcast and stream H
.264 video without an agreement with
2743 the MPEG LA
</a
>, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA
2744 if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it
2747 <p
>I started by asking for more information about the various
2748 licensing classes and what exactly is covered by the
"Internet
2749 Broadcast AVC Video
" class that NRK pointed me at to explain why NRK
2750 did not need a license for streaming H
.264 video:
2752 <p
><blockquote
>
2754 <p
>According to
2755 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">a
2756 MPEG LA press release dated
2010-
02-
02</a
>, there is no charge when
2757 using MPEG AVC/H
.264 according to the terms of
"Internet Broadcast AVC
2758 Video
". I am trying to understand exactly what the terms of
"Internet
2759 Broadcast AVC Video
" is, and wondered if you could help me. What
2760 exactly is covered by these terms, and what is not?
</p
>
2762 <p
>The only source of more information I have been able to find is a
2764 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">AVC
2765 Patent Portfolio License Briefing
</a
>, which states this about the
2769 <li
>Where End User pays for AVC Video
2771 <li
>Subscription (not limited by title) –
100,
000 or fewer
2772 subscribers/yr = no royalty;
&gt;
100,
000 to
250,
000 subscribers/yr =
2773 $
25,
000;
&gt;
250,
000 to
500,
000 subscribers/yr = $
50,
000;
&gt;
500,
000 to
2774 1M subscribers/yr = $
75,
000;
&gt;
1M subscribers/yr = $
100,
000</li
>
2776 <li
>Title-by-Title -
12 minutes or less = no royalty;
&gt;
12 minutes in
2777 length = lower of (a)
2% or (b) $
0.02 per title
</li
>
2778 </ul
></li
>
2780 <li
>Where remuneration is from other sources
2782 <li
>Free Television - (a) one-time $
2,
500 per transmission encoder or
2783 (b) annual fee starting at $
2,
500 for
&gt;
100,
000 HH rising to
2784 maximum $
10,
000 for
&gt;
1,
000,
000 HH
</li
>
2786 <li
>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
2787 – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License
</li
>
2788 </ul
></li
>
2791 <p
>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
2792 categories used when selecting licensing terms, and that
"Internet
2793 Broadcast AVC Video
" is the category for things that do not fall into
2794 one of the other three categories? Can you point me to a good source
2795 explaining what is ment by
"title-by-title
" and
"Free Television
" in
2796 the license terms for AVC/H
.264?
</p
>
2798 <p
>Will a web service providing H
.264 encoded video content in a
2799 "video on demand
" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2800 subscription is required and no payment is required from end users to
2801 get access to the videos, fall under the terms of the
"Internet
2802 Broadcast AVC Video
", ie no royalty for life of the AVC Patent
2803 Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
2804 access to personalized services?
</p
>
2806 <p
>Note, this request and all answers will be published on the
2808 </blockquote
></p
>
2810 <p
>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2811 with the MPEG LA:
</p
>
2813 <p
><blockquote
>
2814 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2815 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
2817 <p
>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2818 which provides coverage under patents that are essential for use of
2819 the AVC/H
.264 Standard (MPEG-
4 Part
10). Specifically, coverage is
2820 provided for end products and video content that make use of AVC/H
.264
2821 technology. Accordingly, the party offering such end products and
2822 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2823 paying the applicable royalties.
</p
>
2825 <p
>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2826 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2827 the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
2828 which allows users to upload AVC/H
.264 video to its website, and such
2829 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2830 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2831 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2832 License. This would also apply in the scenario where a user creates a
2833 free online account in order to receive a customized offering of free
2834 AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
2835 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2836 no royalties would be payable under our AVC License.
</p
>
2838 <p
>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2839 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2840 video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
2841 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2842 content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
2843 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2844 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.
</p
>
2846 <p
>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2847 through an
"over-the-air, satellite and/or cable transmission
", then
2848 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2849 subject to the applicable royalties.
</p
>
2851 <p
>For your reference, I have attached
2852 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/images/
2015-
07-
07-mpegla.pdf
">a
2853 .pdf copy of the AVC License
</a
>. You will find the relevant
2854 sublicense information regarding AVC Video in Sections
2.2 through
2855 2.5, and the corresponding royalties in Section
3.1.2 through
3.1.4.
2856 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2857 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2858 Broadcast AVC Video in Section
1 of the License. Please note that the
2859 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2860 be used for execution.
</p
>
2862 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
2863 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2864 free to contact me directly.
</p
>
2865 </blockquote
></p
>
2867 <p
>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2868 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2869 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2870 But I still had a few questions:
</p
>
2872 <p
><blockquote
>
2873 <p
>I have a small followup question. Would it be possible for me to get
2874 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
2875 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2876 clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
2877 typically look similar to this:
2879 <p
><blockquote
>
2880 This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2881 the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2882 video in compliance with the AVC standard (
"AVC video
") and/or (b)
2883 decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2884 personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2885 obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2886 license is granted or shall be implied for any other use. additional
2887 information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2888 </blockquote
></p
>
2890 <p
>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2891 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2892 there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
2893 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
2894 MPEG LAs view on this?
</p
>
2895 </blockquote
></p
>
2897 <p
>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2898 non-personal or commercial use need a license with them:
</p
>
2900 <p
><blockquote
>
2902 <p
>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2903 clarifying that the Notice from Section
7.1 of the AVC License
2906 <p
>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2907 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2908 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2909 STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2910 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2911 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2912 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2913 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM
</p
>
2915 <p
>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2916 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2917 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2918 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2919 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2920 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2921 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party
's AVC
2922 Product as their own branded AVC Product).
</p
>
2924 <p
>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2925 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2926 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2927 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2928 payable under the License. On the other hand, if that party (either a
2929 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2930 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2931 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2932 Products by the licensed supplier.
</p
>
2934 <p
>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2935 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2938 <p
>I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
2939 assistance, just let me know.
</p
>
2940 </blockquote
></p
>
2942 <p
>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2943 asked for more information:
</p
>
2945 <p
><blockquote
>
2947 <p
>But one minor question at the end. If I understand you correctly,
2948 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2949 Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
2950 list available from
&lt;URL:
2951 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
</a
>
2952 &gt; incorrectly, as I believed the
"NO
" prefix in front of patents
2953 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2954 Electric Corporation expired in
2012. Which patents are you referring
2955 to that are relevant for Norway?
</p
>
2957 </blockquote
></p
>
2959 <p
>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2960 in that list:
</p
>
2962 <p
><blockquote
>
2964 <p
>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2965 Patent in Norway expired on
21 October
2012. Therefore, where AVC
2966 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2967 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2968 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2969 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2970 the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
2971 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2972 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.
</p
>
2974 <p
>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2975 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2976 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2977 coverage under the AVC License even if such products or video are
2978 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2979 Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
2980 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2981 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2982 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2983 Portfolio Patents.
</p
>
2984 </blockquote
></p
>
2986 <p
>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2987 Premiere and other video related software with a H
.264 distribution
2988 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2989 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2990 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2991 content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2992 none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
2993 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2994 the patents are not valid in Norway?
</p
>
2999 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
3000 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
3001 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
3002 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3003 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
3004 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
3005 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
3006 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
3007 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
3008 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
3009 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
3010 med MPEG LA?
":
</p
>
3012 <p
><blockquote
>
3013 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
3014 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
3015 det er behov for en patentavtale med
3016 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
3017 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
3018 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
3020 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
3022 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
3023 for patentavtale?
</p
>
3025 <p
>I følge en artikkel på
3026 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
3027 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
3028 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
3029 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
3030 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
3031 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
3032 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
3033 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
3034 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
3036 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
3037 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
3038 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
3039 med MPEG LA.
</p
>
3041 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
3042 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
3043 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
3044 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
3045 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
3046 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
3049 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
3050 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
3051 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
3052 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
3053 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
3054 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
3056 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
3057 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
3058 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
3059 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
3060 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
3061 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
3062 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
3063 </blockquote
></p
>
3065 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
3066 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
3067 2015-
06-
09:
</p
>
3069 <p
><blockquote
>
3070 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
3071 svare på dette.
</p
>
3073 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
3074 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
3075 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
3076 noen patentavtale.
</p
>
3078 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
3080 <p
>Med vennlig hilsen
3081 <br
>Gunn Helen Berg
3082 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
3085 <br
>Strategidivisjonen
3086 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
3087 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
3088 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
3089 </blockquote
></p
>
3091 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
3092 oppfølgerepost tilbake:
3094 <p
><blockquote
>
3095 <p
>[Gunn Helen Berg]
3096 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
3097 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
3099 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
3101 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
3102 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
3103 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
3104 <br
>> patentavtale.
3106 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
3108 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
3109 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
3110 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
3111 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
3112 at NRK trenger en lisens.
</p
>
3114 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
3115 Video
" konkret betyr, men i følge en
3116 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
3117 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
3118 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
3119 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
3120 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
3121 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
3122 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
3123 pressemeldingen.
</p
>
3125 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
3126 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
3127 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
3128 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
3129 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
3130 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
3133 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
3137 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
3138 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
3139 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
3140 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
3141 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
3143 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
3144 for patentavtale?
</li
>
3146 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
3147 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
3148 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
3151 </blockquote
></p
>
3153 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
3154 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
3157 <p
><blockquote
>
3158 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
3160 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
3161 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
3162 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
3163 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
3164 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
3165 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
3166 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
3167 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
3168 ikke av forbrukerne.
</p
>
3170 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
3172 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
3173 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
3174 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
3175 sluttbrukere.
</p
>
3177 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
3179 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
3180 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
3181 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
3182 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
3183 royalties for such video through December
31,
2015 (see
3184 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
3185 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
3186 to be charged for such video beyond that time. Products and services
3187 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
3188 royalty-bearing.”
</p
>
3190 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
3193 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
3194 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
3195 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
3196 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
3197 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
3198 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
3199 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
3200 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
3201 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
3202 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
3204 <p
>Vennlig hilsen
3205 <br
>Geir Børdalen
</p
>
3207 <p
>________________________________________
3208 <br
>Geir Børdalen
3209 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
3210 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
3211 <br
>NRK medietjenester
3212 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
3213 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3215 </blockquote
></p
>
3217 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
3218 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
3219 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
3221 <p
><blockquote
>
3222 <p
>[Geir Børdalen]
3223 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
3225 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
3226 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
3228 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
3229 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
3230 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
3231 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
3232 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
3233 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
3236 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
3237 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
3238 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
3239 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
3240 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
3241 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
3242 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
3243 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
3244 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
3246 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
3247 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
3248 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
3249 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
3250 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
3251 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
3252 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
3253 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
3254 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
3255 dekker er beskrevet?
</p
>
3257 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
3258 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
3259 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
3260 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
3261 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
3262 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
3263 gjelder for NRK?
</p
>
3264 </blockquote
></p
>
3266 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
3267 føljetongen:
</p
>
3269 <p
><blockquote
>
3270 <p
>Hei igjen
</p
>
3272 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
3273 dessverre ikke gi deg).
<p
>
3275 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
3276 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
3277 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
3279 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
3280 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
3281 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
3282 ikke var del i dette.
</p
>
3284 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
3286 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
3287 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
3288 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
3289 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
3290 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
3291 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
3292 kommunisert i forrige epost.
</p
>
3295 <br
>Geir Børdalen
</p
>
3296 </blockquote
></p
>
3298 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
3299 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
3300 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
3303 <p
><blockquote
>
3304 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
3305 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
3307 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
3308 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
3309 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
3312 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
3313 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
3314 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
3315 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
3316 </blockquote
></p
>
3318 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
3319 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
3320 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
3321 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
3326 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
3327 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
3328 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
3329 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
3330 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3331 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3332 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
3333 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3334 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3335 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3336 innsynsforespørsel fikk tak i
3337 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
3338 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
3339 Linnestad).
</p
>
3341 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
3343 <p
><blockquote
>
3344 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
3346 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3347 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3350 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3351 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3352 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3353 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
3354 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3355 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3356 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3357 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3358 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3361 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3362 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
3363 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3364 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3365 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3366 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3367 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3368 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3369 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
3371 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3372 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3373 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3374 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
3375 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3376 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3379 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3380 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3381 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
3383 </blockquote
></p
>
3385 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3386 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3387 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3388 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3389 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3390 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
3391 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
3396 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H
.264 video in Norway?
</title>
3397 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</link>
3398 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</guid>
3399 <pubDate>Mon,
25 Aug
2014 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
3400 <description><p
>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
3401 to use or publish a video in H
.264 or MPEG4 format edited by the
3402 commercially licensed video editors, without limiting the use to
3403 create
"personal
" or
"non-commercial
" videos or get a license
3404 agreement with
<a href=
"http://www.mpegla.com
">MPEG LA
</a
>. If one
3405 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
3406 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
3407 format can not be used, without breaking their copyright license. I
3409 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">Back
3410 then
</a
>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
3411 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
3412 program to produce anything else without a patent license from MPEG
3413 LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
3414 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
3415 of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
3416 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
3417 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
3418 licenses are.
</p
>
3420 <p
>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
3421 <a href=
"http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2
">published
3423 <a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">license
3424 text
</a
> (converted to lower case text for easier reading):
</p
>
3426 <p
><blockquote
>
3427 <p
>18.2. MPEG-
4. MPEG-
4 technology may be included with the
3428 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
3430 <p
>This product is licensed under the MPEG-
4 visual patent portfolio
3431 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
3432 encoding video in compliance with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4
3433 video”) and/or (ii) decoding MPEG-
4 video that was encoded by a
3434 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
3435 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4
3436 video. No license is granted or shall be implied for any other
3437 use. Additional information including that relating to promotional,
3438 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
3439 LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
3440 the MPEG-
4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
3441 with the MPEG-
4 systems standard, except that an additional license
3442 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
3443 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
3444 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
3445 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
3446 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
3447 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.
</p
>
3449 <p
>18.3. H
.264/AVC. H
.264/AVC technology may be included with the
3450 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
3452 <p
>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
3453 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
3454 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
3455 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
3456 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
3457 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
3458 or shall be implied for any other use. Additional information may be
3459 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.
</p
>
3460 </blockquote
></p
>
3462 <p
>Note the requirement that the videos created can only be used for
3463 personal or non-commercial purposes.
</p
>
3465 <p
>The Sorenson Media software have
3466 <a href=
"http://www.sorensonmedia.com/terms/
">similar terms
</a
>:
</p
>
3468 <p
><blockquote
>
3470 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4 Video
3471 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
3472 MPEG-
4 visual patent portfolio license for the personal and
3473 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
3474 with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4 video”) and/or (ii) decoding
3475 MPEG-
4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
3476 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
3477 licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4 video. No license is granted or
3478 shall be implied for any other use. Additional information including
3479 that relating to promotional, internal and commercial uses and
3480 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
3481 http://www.mpegla.com.
</p
>
3483 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4
3484 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-
4 Systems Internet Data Encoder,
3485 MPEG-
4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-
4 Unique Use Encoder: Any such
3486 product is licensed under the MPEG-
4 systems patent portfolio license
3487 for encoding in compliance with the MPEG-
4 systems standard, except
3488 that an additional license and payment of royalties are necessary for
3489 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
3490 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
3491 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
3492 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
3493 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
3494 additional details.
</p
>
3496 </blockquote
></p
>
3498 <p
>Some free software like
3499 <a href=
"https://handbrake.fr/
">Handbrake
</A
> and
3500 <a href=
"http://ffmpeg.org/
">FFMPEG
</a
> uses GPL/LGPL licenses and do
3501 not have any such terms included, so for those, there is no
3502 requirement to limit the use to personal and non-commercial.
</p
>
3507 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
3508 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
3509 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
3510 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
3511 <description><p
>Jeg
3512 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
3513 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
3514 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
3515 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
3516 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
3517 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
3518 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
3519 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
3523 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
3525 <li
>2013-
11-
25
3526 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
3527 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
3529 <li
>2013-
11-
25
3530 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
3531 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
3533 <li
>2013-
11-
25
3534 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
3535 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
3537 <li
>2013-
05-
29
3538 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
3539 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
3541 <li
>2013-
05-
23
3542 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
3543 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
3545 <li
>2013-
05-
22
3546 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
3547 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
3549 <li
>2013-
05-
15
3550 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
3551 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
3555 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
3556 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
3557 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
3558 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
3559 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
3560 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
3561 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
3562 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
3563 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
3564 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
3565 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
3566 med universitetet.
</p
>
3568 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
3569 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
3570 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
3571 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
3572 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
3573 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
3574 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
3575 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
3576 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
3578 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
3579 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
3580 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
3581 personer som har signert.
</p
>
3586 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
3587 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
3588 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
3589 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
3590 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
3591 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
3592 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
3593 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
3594 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
3595 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
3596 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
3597 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
3598 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
3599 personer har signert. Prosjektet
3600 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
3601 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
3602 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
3604 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
3605 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
3607 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
3608 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
3610 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
3611 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
3613 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
3614 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
3615 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
3617 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
3618 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
3620 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
3621 fått med meg:
</p
>
3625 <li
>2013-
05-
29
3626 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
3627 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
3629 <li
>2013-
05-
23
3630 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
3631 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
3634 <li
>2013-
05-
22
3635 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
3636 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
3639 <li
>2013-
05-
15
3640 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
3641 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
3650 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
3651 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3652 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3653 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
3654 <description><p
>For cirka en måned siden
3655 <ahref=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
3656 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
3657 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
3658 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
3659 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3660 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
3664 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
3666 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
3668 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
3672 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3673 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3674 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
3675 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3676 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3677 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3678 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
3682 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
3684 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
3686 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
3688 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
3692 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3693 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3694 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3695 fra katalogen.
</p
>
3700 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
3701 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
3702 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
3703 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
3704 <description><p
>I
3705 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
3707 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
3708 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
3709 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3710 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3711 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3712 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3713 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
3714 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3715 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3716 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3718 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
3719 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
3720 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
3722 <p
><blockquote
>
3723 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3724 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3725 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3726 </blockquote
></p
>
3728 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3729 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
3730 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3731 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3732 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3733 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3734 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3735 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3736 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3737 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3738 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
3739 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
3740 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3741 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3742 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3743 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3744 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
3746 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3747 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3748 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
3749 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3750 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
3752 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
3753 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
3754 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3755 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3756 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3757 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
3758 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
3759 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3760 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
3761 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
3762 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
3767 <title>"Electronic
" paper invoices - using vCard in a QR code
</title>
3768 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</link>
3769 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</guid>
3770 <pubDate>Tue,
12 Feb
2013 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
3771 <description><p
>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3772 <a href=
"http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura
">solution promoted
3773 by the Norwegian government
</a
> require that invoices are sent through
3774 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3775 electronic invoices without an agreement with one of these
3776 facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
3777 transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
3778 solution would be to just transfer the invoice information directly
3779 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3780 protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
3781 "electronic
" information can be transferred using paper invoices too,
3782 using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
3783 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
3784 content of the code could be anything, but I would go with
3785 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/VCard
">the vCard format
</a
>, as
3786 it too is supported by a lot of computer equipment these days.
</p
>
3788 <p
>The vCard format support extentions, and the invoice specific
3789 information can be included using such extentions. For example an
3790 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3791 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html
">ask
3792 for donations to the Debian Edu project
</a
> and thus have bank account
3793 information publicly available) for NOK
1000.00 could have these extra
3796 <p
><pre
>
3798 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3799 X-INVOICE-KID:
123412341234
3800 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3801 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
3802 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3803 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3804 </pre
></p
>
3806 <p
>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3808 <a href=
"http://stackoverflow.com/questions/
10045664/storing-bank-account-in-vcard-file
">how
3809 to put bank account information into a vCard
</a
>. For payments in
3810 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3811 used to pass on information to the seller when paying the invoice.
</p
>
3813 <p
>The complete vCard could look like this:
</p
>
3815 <p
><pre
>
3818 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3819 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei
29D;OSLO;;
0485;Norway
3820 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3821 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3822 REV:
20130212T095000Z
3824 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3825 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3826 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
3827 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3828 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3830 </pre
></p
>
3832 <p
>The resulting QR code created using
3833 <a href=
"http://fukuchi.org/works/qrencode/
">qrencode
</a
> would look
3834 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3835 phone, or for example the
<a href=
"http://zbar.sourceforge.net/
">zbar
3836 bar code reader
</a
> and feed right into the approval and accounting
3839 <p
><img src=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/images/
2013-
02-
12-qr-invoice.png
"></p
>
3841 <p
>The extension fields will most likely not show up in any normal
3842 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3843 handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
3844 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.
</p
>
3846 <p
><strong
>Update
2013-
02-
12 11:
30</strong
>: Added KID to the proposal
3847 based on feedback from Sturle Sunde.
</p
>
3852 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
3853 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
3854 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
3855 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3856 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
3857 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3858 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
3859 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
3860 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
3861 is an member organisation for us in Norway interested in free
3862 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3863 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
3864 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3865 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
3866 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
3867 it every time.
</p
>
3869 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3870 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
3871 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3872 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
3873 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
3874 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
3875 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
3876 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3877 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3878 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
3879 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3880 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
3882 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3883 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3884 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3885 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
3886 article: First the unplanned outage:
3888 <blockquote
><pre
>
3889 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
3890 Severity: Critical (Unplanned)
3891 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
3892 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
3893 Duration:
40 minutes
3894 Scope: Exchange
2003
3895 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3898 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3899 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3901 </pre
></blockquote
>
3903 Next the planned outage:
3905 <blockquote
><pre
>
3906 Subject: H Building Switch Upgrades
3907 Severity: Major (Planned)
3908 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
3909 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
3912 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
3913 stations. We will replace these with newer Catalyst
3915 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3916 this work. Afterward, they will have gigabit
3919 </pre
></blockquote
>
3921 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
3922 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3923 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
3924 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3925 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
3926 format listed above). There are also other issues with the format
3927 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
3929 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3930 good idea that I would like to get it implemented here at the
3931 university too. We do register
3932 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
3933 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
3934 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3935 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
3936 for other sites to consider too?
</p
>
3941 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
3942 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3943 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3944 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
3945 <description><p
>Som jeg
3946 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
3947 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3948 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3949 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3950 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
3952 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
3953 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
3954 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
3955 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
3956 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3962 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don
't forget Officeshots)
</title>
3963 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</link>
3964 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</guid>
3965 <pubDate>Thu,
23 Aug
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3966 <description><p
>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3967 <a href=
"http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-
200233">Microsoft
3968 have been forced to open Office
</a
>, and it made me remember and
3969 revisit the great site
3970 <a href=
"http://www.officeshots.org/
">officeshots
</a
> which allow you
3971 to check out how different programs present the ODF file format. I
3972 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)
</p
>
3977 <title>OOXML og standardisering
</title>
3978 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
3979 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
3980 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
3981 <description><p
>DIFI har
3982 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
3983 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3984 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3985 OOXML. I den anledning minnes jeg
3986 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
3987 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
3988 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3989 frie og åpne standarder.
</p
>
3991 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3992 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3993 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3994 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
3995 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3996 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3997 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3998 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
4000 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4001 kommentaren er oppdatert) i følge
4002 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
4003 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4004 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4005 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4007 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
4008 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
4009 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
4010 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
4011 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4012 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4013 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4014 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4015 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
4020 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
4021 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
4022 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
4023 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4024 <description><p
>I føljetongen om H
.264
4025 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
4026 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4027 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
4028 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4029 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
4031 <p
><blockquote
>
4032 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
4033 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4034 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4035 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4036 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4038 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4040 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4041 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
4043 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4044 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4045 the License is provided as a convenience and for informational
4046 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4047 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
4049 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4050 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
4051 is very easy to search.
</p
>
4053 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4054 assistance, please let me know.
</p
>
4056 <p
>Kind regards,
</p
>
4058 <p
>Sidney A. Wolf
4059 <br
>Manager, Global Licensing
4060 <br
>MPEG LA
</p
>
4061 </blockquote
></p
>
4063 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4064 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4065 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
4066 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4067 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
4069 <p
><blockquote
>
4070 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
4071 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4072 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4073 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4074 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4076 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
4078 <p
>[Sidney Wolf]
4079 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4080 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4081 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4082 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4083 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
4085 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4086 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4087 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
4088 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
4089 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
4090 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4091 others to read?
</p
>
4093 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4094 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4095 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
4097 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4098 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
4099 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4100 Norwegian ones on that list.
</p
>
4102 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4103 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
4105 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
4108 <br
>Happy hacking
4109 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
4110 </blockquote
></p
>
4112 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4113 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
4114 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4116 <p
><blockquote
>
4117 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
4118 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4119 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4120 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4121 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4123 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4125 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
4127 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4128 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4129 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4130 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4131 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4132 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4133 their further reference.
</p
>
4135 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4136 standing on our website according to each program. Due to the large
4137 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4138 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
4139 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
4141 <p
>Kind regards,
</p
>
4143 <p
>Sidney A. Wolf
4144 <br
>Manager, Global Licensing
4145 <br
>MPEG LA
</p
>
4146 </blockquote
></p
>
4148 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4149 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4150 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4151 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
4152 og lokalisere en kopi fra
2007 av
4153 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
4154 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
4155 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4156 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
4158 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4161 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4162 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
4163 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
4164 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
4165 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
4170 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
4171 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
4172 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
4173 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
4174 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4175 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
4176 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
4177 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
4178 for hele teksten.
</p
>
4180 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
4182 <p
><blockquote
>
4183 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
4185 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
4186 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
4187 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4188 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4189 hele offentlig sektor i
4190 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
4191 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
4192 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4193 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4194 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4195 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
4197 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
4198 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4199 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4200 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
4201 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
4202 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4203 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4204 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4205 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4206 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4207 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4208 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4209 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4212 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
4213 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
4215 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4216 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4217 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4218 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4219 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4220 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4221 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4222 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4223 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
4224 </blockquote
></p
>
4226 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4227 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4228 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
4229 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
4231 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4232 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
4233 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
4234 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
4240 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
4241 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
4242 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
4243 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
4244 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
4245 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
4247 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
4248 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
4249 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
4251 <p
><blockquote
>
4253 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
4254 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
4255 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
4256 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
4257 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
4259 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4260 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4261 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
4262 vår avtale med Smartcom.
</p
>
4264 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
4266 <p
>Mette Haga Nielsen
4267 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
4269 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
4271 <p
>Informasjonsforvaltning
4273 <p
>Mobil
93 09 83 51
4274 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
4275 </blockquote
></p
>
4277 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4278 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
4279 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4280 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4281 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
4283 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4284 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4285 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4286 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4287 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
4292 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
4293 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
4294 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
4295 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
4296 <description><p
>Etter at NRK
4297 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
4298 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
4299 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
4300 href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
4301 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4302 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4303 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
4304 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4305 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4306 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4307 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4308 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
4309 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
4310 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4311 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4312 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4313 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
4314 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4315 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
4317 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
4318 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4321 <p
><blockquote
>
4322 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
4323 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4324 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
4325 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4327 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4330 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
4331 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
4332 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
4333 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
4335 <p
>The postal address is
</p
>
4337 <p
><blockquote
>
4339 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
4342 </blockquote
></p
>
4344 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
4346 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4347 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
4350 <br
>Happy hacking
4351 <br
>Petter Reinholdtsen
4352 </blockquote
></p
>
4354 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
4356 <p
><blockquote
>
4357 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
4358 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
4359 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
4360 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
4361 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4363 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4365 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4366 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
4368 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
4369 technology in your message below, as this technology is commonly used
4370 in the transmission of video content. In that case, please allow me
4371 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4374 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
4375 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
4376 party offering such end products and video to End Users concludes the
4377 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4378 associated with the end products/video they offer.
</p
>
4380 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4381 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
4382 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4383 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4384 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4385 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4386 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
4388 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4389 License for your review. You should receive the License document
4390 within the next few days.
</p
>
4392 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4393 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
4394 portion of our website. For example, you may find our list of
4395 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4397 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
4399 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
4400 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4401 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
4404 <p
>Best regards,
</p
>
4406 <p
>Ryan
</p
>
4408 <p
>Ryan M. Rodriguez
4409 <br
>Licensing Associate
4411 <br
>5425 Wisconsin Avenue
4413 <br
>Chevy Chase, MD
20815
4415 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
4416 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
4417 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
4419 </blockquote
></p
>
4421 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4422 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4423 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
4425 <p
><blockquote
>
4427 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
4428 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4429 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4430 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
4431 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4433 <p
>[Ryan Rodriguez]
4434 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4436 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
4438 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4439 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
4440 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
4442 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
4443 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4444 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
4445 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4446 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
4448 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4449 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
4450 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
4451 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4452 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
4454 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
4457 <br
>Happy hacking
4458 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
4459 </blockquote
></p
>
4461 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4462 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4463 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
4464 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4465 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4466 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4467 min epost tidsnok.
</p
>
4469 <p
><blockquote
>
4471 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
4472 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4473 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4474 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4476 <p
>Thank you for your message.
</p
>
4478 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
4479 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
4480 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4481 mpegla.com)
</p
>
4483 <p
>Best regards,
</p
>
4485 <p
>Ryan
</p
>
4487 <p
>Ryan M. Rodriguez
4488 <br
>Licensing Associate
4489 <br
>MPEG LA
</p
>
4491 </blockquote
></p
>
4493 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4494 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4495 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
4500 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
4501 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
4502 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
4503 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
4504 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4505 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
4506 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4507 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
4508 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
4510 <p
><blockquote
>
4512 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
4513 avtaler
</strong
></p
>
4515 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
4516 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4517 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4520 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4521 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4522 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4523 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4524 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4525 står følgende:
</p
>
4527 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4528 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4529 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
4530 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4531 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4532 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4533 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
4535 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4536 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
4538 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4539 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4540 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4541 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
4543 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
4545 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
4546 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4547 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
4548 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4549 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4550 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4551 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4552 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4553 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
4554 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
4556 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4557 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4558 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4559 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4560 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
4561 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4562 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4563 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4564 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
4566 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4567 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4568 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4569 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
4571 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4572 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4573 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
4574 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4575 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
4577 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4578 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4579 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4580 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4581 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4582 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
4585 <br
>Dokumentarkivet i NRK
4586 <br
>v/ Elin Brandsrud
4587 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
4588 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
4589 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
4591 </blockquote
></p
>
4594 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
4595 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4596 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4597 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
4598 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
4599 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
4600 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4601 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
4603 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
4604 sendte meg til postjournalen for
4605 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
4607 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
4608 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4609 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
4610 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
4611 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
4612 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
4613 Sourcing Service, også omtalt på
4614 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
4615 Tenders
</a
> og
4616 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
4617 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4618 forespørsel.
</p
>
4620 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4622 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
4623 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
4625 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
4626 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4627 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
4628 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
4629 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
4634 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
4635 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
4636 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
4637 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
4638 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4639 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
4640 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
4641 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
4642 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
4643 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4644 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4645 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4646 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4647 nødvendig, så har store aktører som
4648 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
4649 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
4650 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4651 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4652 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4653 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4654 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4655 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
4656 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
4658 <p
><blockquote
>
4660 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
4661 <br
>From: Petter Reinholdtsen
4662 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
4663 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
4665 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4666 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
4667 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4668 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
4670 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4671 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4672 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
4673 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
4674 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4675 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
4676 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
4678 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
4679 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
4680 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
4682 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
4683 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
4686 <p
><blockquote
>
4688 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4689 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4690 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4691 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4692 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4693 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4694 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4695 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4696 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4697 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4698 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
4700 </blockquote
></p
>
4702 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
4703 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
4705 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4706 følgende klausul i følge
&lt;URL:
4707 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
4710 <p
><blockquote
>
4712 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4713 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4714 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4715 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4716 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4717 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
4718 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4719 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4720 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4721 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4722 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
4723 </blockquote
></p
>
4725 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4726 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4727 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4728 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
4730 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4731 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4732 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
4733 </blockquote
></p
>
4735 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4741 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
4742 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
4743 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
4744 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
4745 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4746 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4747 government. I just sent him an email to let him know that his
4748 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
4749 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
4751 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
4752 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
4755 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
4756 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
4757 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
4758 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
4759 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
4760 </blockquote
></p
>
4762 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
4763 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
4764 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4765 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
4766 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4767 existing document need to be converted from one of the MS Office
4768 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4769 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4770 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
4771 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4772 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4773 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
4774 of wasted effort.
</p
>
4776 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4777 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
4778 minutes converting to ODF. :)
</p
>
4781 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
4783 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
4784 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
4785 </blockquote
></p
>
4790 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4791 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4792 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4793 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4794 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4795 standardkatalog v3.1 blitt
4796 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4797 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4798 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4799 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4801 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4802 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4803 med sin blinde kone blant annet
4804 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4805 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4807 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4808 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4811 <p
><blockquote
>
4812 <p
>Bruk av fri programvare
4814 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4815 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4816 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4817 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4818 universelt utformet.
"</p
>
4820 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4821 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4822 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4823 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4824 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4825 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4827 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4828 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4829 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4830 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4831 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4832 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4833 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4834 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4835 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4837 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4838 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4839 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4841 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4842 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4843 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4844 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4845 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4846 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4847 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4849 </blockquote
></p
>
4851 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4852 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4853 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4854 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4856 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4857 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4858 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4859 utmerket for blinde.
</p
>
4864 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
4865 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
4866 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
4867 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
4868 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4869 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
4870 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
4871 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4872 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4873 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4874 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
4875 sider med innspill
</a
>.
</p
>
4880 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?
</title>
4881 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</link>
4882 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</guid>
4883 <pubDate>Thu,
26 Apr
2012 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
4884 <description><p
>In
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece
">an
4885 article today
</a
> published by Computerworld Norway, the photographer
4886 <a href=
"http://www.urke.com/eirik/
">Eirik Helland Urke
</a
> reports
4887 that the video editor application included with
4888 <a href=
"http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs
">HTC One
4889 X
</a
> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
4890 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4892 <p
><blockquote
>
4893 "<a href=
"http://twitter.com/urke/status/
194062269724897280">Drøy
4894 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4895 kan jeg KUN bruke dem privat.
</a
>"
4896 </blockquote
></p
>
4898 <p
>I quickly translated it to this English message:
</p
>
4900 <p
><blockquote
>
4901 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4902 commercially. Although I can ONLY use them privately.
"
4903 </blockquote
></p
>
4905 <p
>I
've been unable to find the text of the license term myself, but
4906 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4907 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">discovered
4908 with my Canon IXUS
130</a
>. The HTC One X specification specifies that
4909 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4911 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues
">Adaptive
4912 Multi-Rate audio codec
</a
> with patents which according to the
4913 Wikipedia article require an license agreement with
4914 <a href=
"http://www.voiceage.com/
">VoiceAge
</a
>. MP4 is
4915 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/H
.264/MPEG-
4_AVC#Patent_licensing
">MPEG4 with
4916 H
.264</a
>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4917 with
<a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG-LA
</a
>.
</p
>
4919 <p
>I know why I prefer
4920 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and open
4921 standards
</a
> also for video.
</p
>
4926 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
4927 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
4928 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
4929 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4930 <description><p
>Here in Norway, the
4931 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
4932 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
4933 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
4934 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
4935 government. When the directory was created, the people behind it made
4936 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4937 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4938 to the government. Free software and non-free software could compete
4939 on the same level.
</p
>
4941 <p
>But recently, some standards with RAND
4942 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
4943 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
4944 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4945 standard specifications with RAND terms often block free software from
4946 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4947 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4948 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4949 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4950 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4951 definition, users of free software do not need to register their use.
4952 So counting users or units is not possible for free software projects.
4953 And given that people will use the software without handing any money
4954 to the author, it is not really economically possible for a free
4955 software author to pay a small amount of money to license the rights
4956 to implement a standard when the income available is zero. The result
4957 in these situations is that free software are locked out from
4958 implementing standards with RAND terms.
</p
>
4960 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4961 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4962 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4963 software developers are working in a global market, it does not really
4964 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4965 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4966 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4967 attention to these issues in the future.
</p
>
4969 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4971 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
4972 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
4974 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
4975 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
4976 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
4977 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4978 can only urge Norwegian users to do the same for
4979 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
4980 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
4981 It proposes to require video conferencing standards including
4982 specifications with RAND terms.
</p
>
4987 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
4988 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
4989 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
4990 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
4991 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
4992 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
4993 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4994 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4995 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4996 the Wikipedia article on
4997 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
4998 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4999 different browsers there. The format supported by most browsers is
5000 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
5001 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
5002 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
5003 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
5004 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
5005 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
5006 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
5007 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
5008 Safari can install plugins to get it.
</p
>
5010 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
5011 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
5012 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
5013 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
5014 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
5015 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
5016 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
5017 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
5018 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
5019 from last week
</a
>.
</p
>
5021 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
5022 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
5023 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
5024 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
5025 was without royalties and license terms, check out
5026 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
5027 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
5029 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
5031 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
5032 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
5033 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
5035 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
5036 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
5037 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
5038 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
5043 <title>Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt;
</title>
5044 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</link>
5045 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</guid>
5046 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
5047 <description><p
>Today I discovered
5048 <a href=
"http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
5049 digi.no
</a
> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
5050 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
5051 announced
</a
> plans to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt; in
5052 the browser. The argument used is that H
.264 is not a
"completely
5053 open
" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
5054 to use, I recommend having a look at the essay
5055 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
5056 Free That Matters
</a
>". It is not free of cost for creators of video
5057 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
5058 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
5059 licensing the patents needed for H
.264. Some background information
5060 on the Google announcement is available from
5061 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews
</a
>.
5062 A good read. :)
</p
>
5064 <p
>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
5065 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
5066 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
5067 standards, which is only possible if the web browsers provide support
5068 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
5069 camps in the web browser world when it come to video support. Some
5070 browsers support H
.264, and others support
5071 <a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg Theora
</a
> and
5072 <a href=
"http://www.webmproject.org/
">WebM
</a
>
5073 (
<a href=
"http://www.diracvideo.org/
">Dirac
</a
> is not really an option
5074 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
5075 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
5076 H
.264 to not reach all potential viewers.
5077 Wikipedia keep
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
5078 updated summary
</a
> of the current browser support.
</p
>
5080 <p
>Not surprising, several people would prefer Google to keep
5081 promoting H
.264, and John Gruber
5082 <a href=
"http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
5083 the mind set
</a
> of these people quite well. His rhetorical questions
5084 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
5085 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
5086 the issues with H
.264</a
>. Both are worth a read.
</p
>
5088 <p
>Some argue that if Google is dropping H
.264 because it isn
't free,
5089 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
5090 argument was covered by Simon Phipps in
5091 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
5092 blog post
</a
>, which I find to put the issue in context. To me it
5093 make perfect sense to drop native H
.264 support for HTML5 in the
5094 browser while still allowing plugins.
</p
>
5096 <p
>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
5097 is that all the users and promoters of H
.264 suddenly get an uneasy
5098 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
5099 broadcasters have been moving to H
.264 the last few years, and a lot
5100 of money has been invested in hardware based on the belief that they
5101 could use the same video format for both broadcasting and web
5102 publishing. Suddenly this belief is shaken.
</p
>
5104 <p
>An interesting question is why Google is doing this. While the
5105 presented argument might be true enough, I believe Google would only
5106 present the argument if the change make sense from a business
5107 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
5108 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
5109 feeling that dropping H
.264 completely from Chroome, Youtube and
5110 Google Video would improve the negotiation position of Google.
5111 Another reason might be that Google want to save money by not having
5112 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
5113 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
5114 that the Chrome development team simply want to avoid the
5115 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
5116 I guess time will tell.
</p
>
5118 <p
>Update
2011-
01-
15: The Google Chrome team provided
5119 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
5120 background and information on the move
</a
> it a blog post yesterday.
</p
>
5125 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?
</title>
5126 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</link>
5127 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</guid>
5128 <pubDate>Thu,
30 Dec
2010 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
5129 <description><p
>After trying to
5130 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
">compare
5131 Ogg Theora
</a
> to
5132 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the Digistan
5133 definition
</a
> of a free and open standard, I concluded that this need
5134 to be done for more standards and started on a framework for doing
5135 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
5136 the Norwegian reference directory, which include UTF-
8, HTML, PDF, ODF,
5137 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
5138 reasonable time frame, I will need help.
</p
>
5140 <p
>If you want to help out with this work, please visit
5141 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse
">the
5142 wiki pages I have set up for this
</a
>, and let me know that you want
5143 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
5144 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
5145 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
5146 of the Norwegian Unix User Group).
</p
>
5148 <p
>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
5149 scared by the sketchy form of the current pages. :)
</p
>
5154 <title>The many definitions of a open standard
</title>
5155 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</link>
5156 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</guid>
5157 <pubDate>Mon,
27 Dec
2010 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
5158 <description><p
>One of the reasons I like the Digistan definition of
5159 "<a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">Free and
5160 Open Standard
</a
>" is that this is a new term, and thus the meaning of
5161 the term has been decided by Digistan. The term
"Open Standard
" has
5162 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
5163 about standards. One end up discussing which definition is the best
5164 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
5165 de-facto standards and proprietary solutions.
</p
>
5167 <p
>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
5168 standards, here are a few that I know about. This list is not
5169 complete, but can be a starting point for those that want to do a
5170 complete survey. More definitions are available on the
5171 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard
">wikipedia
5172 page
</a
>.
</p
>
5174 <p
>First off is my favourite, the definition from the European
5175 Interoperability Framework version
1.0. Really sad to notice that BSA
5176 and others has succeeded in getting it removed from version
2.0 of the
5177 framework by stacking the committee drafting the new version with
5178 their own people. Anyway, the definition is still available and it
5179 include the key properties needed to make sure everyone can use a
5180 specification on equal terms.
</p
>
5184 <p
>The following are the minimal characteristics that a specification
5185 and its attendant documents must have in order to be considered an
5186 open standard:
</p
>
5190 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5191 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5192 open decision-making procedure available to all interested parties
5193 (consensus or majority decision etc.).
</li
>
5195 <li
>The standard has been published and the standard specification
5196 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
5197 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
5198 nominal fee.
</li
>
5200 <li
>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
5201 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
5202 free basis.
</li
>
5204 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
5209 <p
>Another one originates from my friends over at
5210 <a href=
"http://www.dkuug.dk/
">DKUUG
</a
>, who coined and gathered
5211 support for
<a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">this
5212 definition
</a
> in
2004. It even made it into the Danish parlament as
5213 <a href=
"http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/
20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm
">their
5214 definition of a open standard
</a
>. Another from a different part of
5215 the Danish government is available from the wikipedia page.
</p
>
5219 <p
>En åben standard opfylder følgende krav:
</p
>
5223 <li
>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
5224 tilgængelig.
</li
>
5226 <li
>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
5227 begrænsninger på implementation og anvendelse.
</li
>
5229 <li
>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
5230 "standardiseringsorganisation
") via en åben proces.
</li
>
5236 <p
>Then there is
<a href=
"http://www.fsfe.org/projects/os/def.html
">the
5237 definition
</a
> from Free Software Foundation Europe.
</p
>
5241 <p
>An Open Standard refers to a format or protocol that is
</p
>
5245 <li
>subject to full public assessment and use without constraints in a
5246 manner equally available to all parties;
</li
>
5248 <li
>without any components or extensions that have dependencies on
5249 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
5250 Standard themselves;
</li
>
5252 <li
>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
5253 any party or in any business model;
</li
>
5255 <li
>managed and further developed independently of any single vendor
5256 in a process open to the equal participation of competitors and third
5259 <li
>available in multiple complete implementations by competing
5260 vendors, or as a complete implementation equally available to all
5267 <p
>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
5269 <a href=
"http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%
20Standard%
20Definition.pdf
">Open
5270 Standards Checklist
</a
> with a fairly detailed description.
</p
>
5273 <p
>Creation and Management of an Open Standard
5277 <li
>Its development and management process must be collaborative and
5282 <li
>Participation must be accessible to all those who wish to
5283 participate and can meet fair and reasonable criteria
5284 imposed by the organization under which it is developed
5285 and managed.
</li
>
5287 <li
>The processes must be documented and, through a known
5288 method, can be changed through input from all
5289 participants.
</li
>
5291 <li
>The process must be based on formal and binding commitments for
5292 the disclosure and licensing of intellectual property rights.
</li
>
5294 <li
>Development and management should strive for consensus,
5295 and an appeals process must be clearly outlined.
</li
>
5297 <li
>The standard specification must be open to extensive
5298 public review at least once in its life-cycle, with
5299 comments duly discussed and acted upon, if required.
</li
>
5307 <p
>Use and Licensing of an Open Standard
</p
>
5310 <li
>The standard must describe an interface, not an implementation,
5311 and the industry must be capable of creating multiple, competing
5312 implementations to the interface described in the standard without
5313 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
5314 protocols, schemas, data formats and their encoding.
</li
>
5316 <li
> The standard must not contain any proprietary
"hooks
" that create
5317 a technical or economic barriers
</li
>
5319 <li
>Faithful implementations of the standard must
5320 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
5321 program to communicate and exchange information with other computer
5322 programs and mutually to use the information which has been
5323 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
5324 file formats, protocols, schemas, interface information or
5325 conventions, so as to permit the computer program to work with other
5326 computer programs and users in all the ways in which they are
5327 intended to function.
</li
>
5329 <li
>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
5330 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
5331 must be low enough to not preclude widespread use.
</li
>
5333 <li
>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
5334 fees; also known as
"royalty free
"), worldwide, non-exclusive and
5335 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
5336 sell products based on the standard. The only exceptions are
5337 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
5338 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
5339 patents, published patents, and patent applications. The license is
5340 only for the exact scope of the standard in question.
5344 <li
> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
5345 licensees
' patent claims essential to practice that standard
5346 (also known as a reciprocity clause)
</li
>
5348 <li
> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
5349 or any other licensee for infringement of patent claims
5350 essential to practice that standard (also known as a
5351 "defensive suspension
" clause)
</li
>
5353 <li
> The same licensing terms are available to every potential
5359 <li
>The licensing terms of an open standards must not preclude
5360 implementations of that standard under open source licensing terms
5361 or restricted licensing terms
</li
>
5367 <p
>It is said that one of the nice things about standards is that
5368 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
5369 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
5370 common, and it is not really controversial what properties a open
5371 standard should have, but the diversity of definitions have made it
5372 possible for those that want to avoid a level marked field and real
5373 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
5374 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
5375 Standards.
</p
>
5380 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?
</title>
5381 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</link>
5382 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</guid>
5383 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 20:
25:
00 +
0100</pubDate>
5384 <description><p
><a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">The
5385 Digistan definition
</a
> of a free and open standard reads like this:
</p
>
5389 <p
>The Digital Standards Organization defines free and open standard
5390 as follows:
</p
>
5394 <li
>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
5395 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
5396 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.
</li
>
5398 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5399 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5400 open decision-making procedure available to all interested
5403 <li
>The standard has been published and the standard specification
5404 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
5405 distribute, and use it freely.
</li
>
5407 <li
>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
5408 irrevocably available on a royalty-free basis.
</li
>
5410 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
5414 <p
>The economic outcome of a free and open standard, which can be
5415 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
5416 products based on the standard.
</p
>
5419 <p
>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
5420 and open standard according to this definition. Here is a short
5421 writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
5422 topic on the Xiph advocacy mailing list
5423 <a href=
"http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/
2009-July/
001632.html
">in
5424 July
2009</a
>, for those that want to see some background information.
5425 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
5426 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.
</p
>
5428 <p
><strong
>Free from vendor capture?
</strong
></p
>
5430 <p
>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
5431 Ogg Theora specification. It can be argued that the
5432 <a href=
"http://www.xiph.org/
">Xiph foundation
</A
> is such vendor, but
5433 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
5434 making free and open protocols and standards available, it is not
5435 obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
5436 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
5437 control the foundation) are not easily available on the web. I
've
5438 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
5439 seen any accounting information documenting how money is handled nor
5440 where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
5441 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
5442 it is possible for a single vendor to take control over the
5443 specification. But it seem unlikely.
</p
>
5445 <p
><strong
>Maintained by open not-for-profit organisation?
</strong
></p
>
5447 <p
>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
5448 claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
5449 controlled by a single vendor, it isn
't, but I have not found any
5450 documentation indicating this.
</p
>
5452 <p
>According to
5453 <a href=
"http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf
">a report
</a
>
5454 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
5455 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
5456 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
5457 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
5458 report is correct.
</p
>
5460 <p
><strong
>Specification freely available?
</strong
></p
>
5462 <p
>The specification for the
<a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/
">Ogg
5463 container format
</a
> and both the
5464 <a href=
"http://www.xiph.org/vorbis/doc/
">Vorbis
</a
> and
5465 <a href=
"http://theora.org/doc/
">Theora
</a
> codeces are available on
5466 the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
5470 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
5471 specifications, whether in private, public, or corporate
5472 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
5473 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
5474 specification compliance.
5478 <p
>The Ogg container format is specified in IETF
5479 <a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, and
5480 this is the term:
<p
>
5484 <p
>This document and translations of it may be copied and furnished to
5485 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
5486 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
5487 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
5488 provided that the above copyright notice and this paragraph are
5489 included on all such copies and derivative works. However, this
5490 document itself may not be modified in any way, such as by removing
5491 the copyright notice or references to the Internet Society or other
5492 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
5493 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
5494 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
5495 translate it into languages other than English.
</p
>
5497 <p
>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
5498 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.
</p
>
5501 <p
>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
5502 this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
5503 missing permission to distribute modified versions of the text, and
5504 thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
5505 requirement for the Digistan definition.
</p
>
5507 <p
><strong
>Royalty-free?
</strong
></p
>
5509 <p
>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
5511 <a href=
"http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=
65782">MPEG-LA
</a
>
5513 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
04/
30/
237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit
">Steve
5514 Jobs
</a
> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
5515 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
5516 them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
5517 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
5518 without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
5519 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H
.264 codec
5520 than any real problem with Ogg Theora.
</p
>
5522 <p
><strong
>No constraints on re-use?
</strong
></p
>
5524 <p
>I am not aware of any constraints on re-use.
</p
>
5526 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
5528 <p
>3 of
5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining
2
5529 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
5530 background report used by the Norwegian government, I believe it is
5531 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
5532 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
5535 <p
>It would be nice to see other analysis of other specifications to
5536 see if they are free and open standards.
</p
>
5541 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru
</title>
5542 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</link>
5543 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</guid>
5544 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
5545 <description><p
>A few days ago
5546 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece
">an
5547 article
</a
> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
5549 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework
">European
5550 Interoperability Framework
</a
> has been successfully lobbied by the
5551 proprietary software industry to remove the focus on free software.
5552 Nothing very surprising there, given
5553 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
10/
03/
29/
2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe
">earlier
5554 reports
</a
> on how Microsoft and others have stacked the committees in
5555 this work. But I find this very sad. The definition of
5556 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">an
5557 open standard from version
1</a
> was very good, and something I
5558 believe should be used also in the future, alongside
5559 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the
5560 definition from Digistan
</A
>. Version
2 have removed the open
5561 standard definition from its content.
</p
>
5563 <p
>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
5564 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
5565 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
5566 in the public sector in Peru. As the text was not available from a
5567 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
5568 <a href=
"http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html
">my
5569 source
</a
> to ensure it is available also in the future. Some
5570 background information about that story is available in
5571 <a href=
"http://www.linuxjournal.com/article/
6099">an article
</a
> from
5572 Linux Journal in
2002.
</p
>
5575 <p
>Lima,
8th of April,
2002<br
>
5576 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ
<br
>
5577 General Manager of Microsoft Perú
</p
>
5579 <p
>Dear Sir:
</p
>
5581 <p
>First of all, I thank you for your letter of March
25,
2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number
1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.
</p
>
5583 <p
>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.
</p
>
5585 <p
>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call
"open source software
" is what the Bill defines as
"free software
", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call
"commercial software
" is what the Bill defines as
"proprietary
" or
"unfree
", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.
</p
>
5587 <p
>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:
</p
>
5591 <li
>Free access to public information by the citizen.
</li
>
5592 <li
>Permanence of public data.
</li
>
5593 <li
>Security of the State and citizens.
</li
>
5597 <p
>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.
</p
>
5599 <p
>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.
</p
>
5601 <p
>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*.
</p
>
5603 <p
>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.
</p
>
5605 <p
>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.
</p
>
5608 <p
>From reading the Bill it will be clear that once passed:
<br
>
5609 <li
>the law does not forbid the production of proprietary software
</li
>
5610 <li
>the law does not forbid the sale of proprietary software
</li
>
5611 <li
>the law does not specify which concrete software to use
</li
>
5612 <li
>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought
</li
>
5613 <li
>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.
</li
>
5617 <p
>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.
</p
>
5619 <p
>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.
</p
>
5621 <p
>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:
</p
>
5623 <p
>Firstly, you point out that:
"1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.
"</p
>
5625 <p
>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.
</p
>
5627 <p
>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No.
012-
2001-PCM).
</p
>
5629 <p
>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.
</p
>
5631 <p
>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.
</p
>
5633 <p
>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office
"suite
", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.
</p
>
5635 <p
>To continue; you note that:
" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...
"</p
>
5637 <p
>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding
"non-competitive ... practices.
"</p
>
5639 <p
>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them
"a priori
", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.
</p
>
5641 <p
>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.
</p
>
5643 <p
>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms
' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.
</p
>
5645 <p
>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users:
"update your software to the new version
" (at the user
's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider
's judgment alone, are
"old
"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays
"trapped
" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).
</p
>
5647 <p
>You add:
"3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.
"</p
>
5649 <p
>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph
6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.
</p
>
5651 <p
>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.
</p
>
5653 <p
>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.
</p
>
5655 <p
>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.
</p
>
5657 <p
>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of
"ad hoc
" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.
</p
>
5659 <p
>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.
</p
>
5661 <p
>Your letter continues:
"4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.
"</p
>
5663 <p
>Alluding in an abstract way to
"the dangers this can bring
", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.
</p
>
5665 <p
>On security:
</p
>
5667 <p
>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or
"bugs
" (in programmers
' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.
</p
>
5669 <p
>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.
</p
>
5671 <p
>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.
</p
>
5673 <p
>In respect of the guarantee:
</p
>
5675 <p
>As you know perfectly well, or could find out by reading the
"End User License Agreement
" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS
'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.
</p
>
5677 <p
>On Intellectual Property:
</p
>
5679 <p
>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one
's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on
27th September
2001 of Microsoft Corp. to a penalty of
3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).
</p
>
5681 <p
>You go on to say that:
"The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.
"</p
>
5683 <p
>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).
</p
>
5685 <p
>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.
</p
>
5687 <p
>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.
</p
>
5689 <p
>You continue:
"6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only
8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other
92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.
"</p
>
5691 <p
>This argument repeats that already given in paragraph
5 and partly contradicts paragraph
3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only
8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.
</p
>
5693 <p
>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph
3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (
"blue screens of death
", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.
</p
>
5695 <p
>You further state that:
"7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.
"</p
>
5697 <p
>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.
</p
>
5699 <p
>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than
8% of the total.
</p
>
5701 <p
>You continue:
"8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.
"</p
>
5703 <p
>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.
</p
>
5705 <p
>The second argument refers to
"problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector
" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.
</p
>
5707 <p
>You then say that:
"9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.
"</p
>
5709 <p
>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph
4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.
</p
>
5711 <p
>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.
</p
>
5713 <p
>You continue by observing that:
"10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices
40 million US$/year, exports
4 million US$ (
10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.
"</p
>
5715 <p
>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.
</p
>
5717 <p
>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.
</p
>
5719 <p
>You go on to say that:
"11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.
"</p
>
5721 <p
>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.
</p
>
5723 <p
>You then state that:
"12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.
"</p
>
5725 <p
>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn
't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That
's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.
</p
>
5727 <p
>You end with a rhetorical question:
"13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn
't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?
"</p
>
5729 <p
>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.
</p
>
5731 <p
>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.
</p
>
5733 <p
>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.
</p
>
5735 <p
>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.
</p
>
5737 <p
>Cordially,
<br
>
5738 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ
<br
>
5739 Congressman of the Republic of Perú.
</p
>
5745 <title>Officeshots still going strong
</title>
5746 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</link>
5747 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</guid>
5748 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
5749 <description><p
>Half a year ago I
5750 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
">wrote
5751 a bit
</a
> about
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>,
5752 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5753 the different programs reading and writing the ODF format.
</p
>
5755 <p
>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5756 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5757 different Office implementations handle different ODF features. Sad
5758 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5759 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5760 for OfficeShots users yet). I am glad to see that the ODF community
5761 got such a great test tool available.
</p
>
5766 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
5767 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
5768 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
5769 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
5770 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5771 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
5772 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
5773 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5774 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
5775 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
5777 <p
><blockquote
>
5778 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5779 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5780 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5781 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
5783 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5784 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
5785 er å forlede leseren.
</p
>
5787 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5788 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
5790 <p
>Anbefaler forresten å lese
5791 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
5792 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5793 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5794 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5795 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5796 opp under.
</p
>
5797 </blockquote
></p
>
5799 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5802 <p
><blockquote
>
5803 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
5804 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
5805 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
5806 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
5807 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
5809 <p
>Hei Petter.
5810 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5811 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5812 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5813 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
5815 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5816 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5817 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
5819 <p
>Med hilsen,
5820 <br
>-anders
</p
>
5822 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
5823 </blockquote
></p
>
5825 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5826 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5827 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5828 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5829 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
5831 <p
><blockquote
>
5832 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
5833 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
5834 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
5835 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
5836 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
5837 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
5838 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
5840 <p
>[Anders Hofseth]
5841 <br
>> Hei Petter.
</p
>
5843 <p
>Hei.
</p
>
5845 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5846 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5847 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5848 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
5850 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
5851 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
5853 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5854 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5855 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
5857 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5858 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5859 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5862 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5863 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5864 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
5866 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5867 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5868 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
5870 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5871 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5872 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
5873 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
5874 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5875 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5876 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
5878 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5879 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
5880 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
5882 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
5884 &lt;URL:
<a href=
"http://www.hungry.com/~pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://www.hungry.com/~pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
5885 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
5887 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5888 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5889 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5890 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5891 langt på overtid.
</p
>
5893 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
5895 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5896 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5897 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5898 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5899 ryggraden på plass.
</p
>
5901 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
5903 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5904 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
5905 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
5908 <p
>Vennlig hilsen,
5910 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5915 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
5916 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
5917 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
5918 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5919 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5920 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5921 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5922 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
5923 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5924 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5925 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5926 leveranser.
</p
>
5928 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5929 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
5930 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
5931 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
5932 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5935 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5936 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5937 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
5938 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5939 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5940 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5941 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5942 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5943 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5946 <p
><blockquote
>
5947 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5948 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5949 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5950 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5951 </blockquote
></p
>
5953 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5954 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
5956 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5957 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
5959 <p
><blockquote
>
5960 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5961 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5962 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5963 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5964 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5965 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
5966 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
5967 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5968 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
5970 </blockquote
></p
>
5972 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5973 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5974 nettlesere?
</p
>
5976 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5977 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5978 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
5979 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5980 i anbudsutlysninger?
</p
>
5982 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
5983 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
5984 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
5985 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
5986 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
5991 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
5992 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
5993 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
5994 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
5995 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5996 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
5997 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5998 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5999 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
6000 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
6001 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
6002 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
6003 without asking for permissions that is at risk.
6005 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
6009 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
6010 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
6011 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
6012 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
6013 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
6015 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
6019 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
6020 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
6021 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
6022 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
6024 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
6026 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
6027 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
6028 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
6029 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
6030 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
6031 the issue. The solution is to support the
6032 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
6033 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
6034 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
6039 <title>Officeshots taking shape
</title>
6040 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</link>
6041 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</guid>
6042 <pubDate>Sun,
13 Jun
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
6043 <description><p
>For those of us caring about document exchange and
6044 interoperability,
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>
6045 is a great service. It is to ODF documents what
6046 <a href=
"http://browsershots.org/
">BrowserShots
</a
> is for web
6049 <p
>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
6050 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
6051 and wondered if the University of Oslo where I work would be
6052 interested in supporting the project. I helped him to navigate his
6053 request to the right people at work, and his request was answered with
6054 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
6055 arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
6056 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
6057 contact with its progress, and thus from time to time check back to
6058 see how the project is doing.
</p
>
6060 <p
>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
6061 machine room now is the host for several virtual machines running as
6062 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
6063 in
17 different document processing implementation on Linux and
6064 Windows. This is great.
</p
>
6069 <title>A manual for standards wars...
</title>
6070 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</link>
6071 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</guid>
6072 <pubDate>Sun,
6 Jun
2010 14:
15:
00 +
0200</pubDate>
6073 <description><p
>Via the
6074 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-
10.html
">blog
6075 of Rob Weir
</a
> I came across the very interesting essay named
6076 <a href=
"http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf
">The Art of
6077 Standards Wars
</a
> (PDF
25 pages). I recommend it for everyone
6078 following the standards wars of today.
</p
>
6083 <title>Danmark går for ODF?
</title>
6084 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
6085 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
6086 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6087 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6088 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
6089 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6090 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
6092 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6093 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6095 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
6096 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
6098 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6099 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6100 platforme.
</blockquote
></p
>
6102 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
6107 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
6108 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
6109 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
6110 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
6111 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6112 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6113 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
6114 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
6117 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6118 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6119 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
6120 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
6123 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
6124 got these numbers:
</p
>
6127 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6128 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
6129 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
6130 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
6133 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
6135 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
6136 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6137 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
6138 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6139 search done from a machine here in Norway.
</p
>
6143 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6144 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6145 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
6146 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
6149 <p
>And with
'site:no
':
6152 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6153 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
6154 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
6155 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
6158 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6164 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
6165 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
6166 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
6167 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
6168 <description><p
>According to
<a
6169 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
6170 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
6171 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
6172 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
6173 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6174 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
6175 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6176 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
6177 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6178 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
6180 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6181 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
6182 seminar this autumn.
</p
>
6187 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
6188 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6189 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6190 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
6191 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
6192 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6193 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
6194 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
6195 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
6196 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
6197 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
6198 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
6199 UTKAST
</a
>".
</p
>
6201 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6202 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
6203 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6204 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6205 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
6206 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6207 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
6208 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6209 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6210 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
6215 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
6216 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6217 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6218 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6219 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
6220 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
6222 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
6223 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
6224 faktisk var vedtatt etter
6225 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
6226 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6227 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6228 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6229 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6230 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
6231 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6232 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6233 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6234 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
6235 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
6236 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6237 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6240 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6241 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6242 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6243 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6244 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
6246 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
6247 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
6249 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
6250 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
6251 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
6256 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
6257 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
6258 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
6259 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
6260 <description><p
>I
6261 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
6262 sin høringsuttalelse
</a
> til
6263 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
6264 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
6265 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
6267 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
6268 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
6269 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
6270 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
6271 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
6272 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
6273 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
6274 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
6275 standarder.
"</blockquote
></p
>
6277 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
6278 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
6279 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
6280 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
6281 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
6282 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
6283 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
6285 under standardisering via IETF, med
6286 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
6287 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
6288 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
6289 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
6290 jeg ikke finner tegn til at
<a
6291 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
6292 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
6293 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
6294 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
6295 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
6298 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
6299 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
6300 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
6305 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
6306 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
6307 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
6308 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
6309 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6310 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
6311 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6312 uttalelsene som er kommet inn til
6313 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
6314 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
6315 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6316 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
6317 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6318 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6319 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6320 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6321 bidrar positivt.
</p
>
6326 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
6327 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
6328 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
6329 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
6330 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
6331 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6332 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6333 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6334 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6335 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
6337 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6338 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6339 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
6340 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6341 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6342 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
6343 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6344 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
6345 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
6346 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
6347 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6348 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6349 som kunde.
</p
>
6351 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6352 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6353 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6354 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
6355 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6356 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6357 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
6362 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
6363 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
6364 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
6365 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
6366 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6367 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
6368 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6369 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6370 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6371 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6372 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6373 application.
</p
>
6375 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
6376 independently of the server applications. One can even allow users to
6377 use several different applications as long as they handle the selected
6378 protocol and format. In the normal case, only one client application
6379 is recommended and users only get help if they choose to use this
6380 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6381 blocked from doing so.
</p
>
6383 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
6384 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6385 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6386 requirements change.
</p
>
6388 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6389 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6390 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
6395 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
6396 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
6397 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
6398 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6399 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6400 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6401 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6402 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6403 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6404 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6405 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6406 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6407 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6408 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6409 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6410 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6411 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6412 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6413 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6414 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6415 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
6416 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6417 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6418 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6419 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6420 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
6421 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6422 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
6423 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6424 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
6426 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
6427 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6428 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
6429 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
6430 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
6431 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6432 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6433 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
6434 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6435 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6436 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6437 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6438 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6439 unngå dette dumme.
</p
>
6441 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6442 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6443 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
6444 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6445 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6446 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
6447 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6448 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
6450 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6451 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6452 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6453 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6454 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
6455 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6456 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6457 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6458 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6459 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6460 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6461 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
6462 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6463 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6464 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6465 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6466 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
6467 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6468 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6469 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6470 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6471 den måten.
</p
>
6473 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6474 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
6475 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6476 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6477 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6478 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
6479 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6480 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
6481 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6482 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
6483 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
6484 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
6485 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
6486 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
6488 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6489 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6490 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
6491 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6492 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6493 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6494 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6495 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6496 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
6501 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
6502 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
6503 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
6504 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6505 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6506 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
6507 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
6508 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
6509 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
6510 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
6511 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
6513 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6514 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6515 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
6516 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
6517 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6518 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
6520 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6521 <a href=
"https://web.archive.org/web/
20160618103850/http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
6522 <a href=
"https://web.archive.org/web/
20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
6523 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
6524 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6525 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6526 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
6527 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
6530 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
6532 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6533 som følger:
</p
>
6535 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6536 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6537 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6539 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6540 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6541 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6543 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6544 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6545 bruke den uten begresninger.
</li
>
6546 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6547 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
6548 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
6550 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6551 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6552 produkter basert på standarden.
</p
>
6555 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
6560 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
6561 <link>http://www.hungry.com/~pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
6562 <guid isPermaLink=
"true">http://www.hungry.com/~pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
6563 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
6564 <description><p
>I går publiserte
6565 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
6566 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
6567 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
6568 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6569 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
6570 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6571 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
6573 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6574 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6575 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6576 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
projects / homepage.git / blob