blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          1st October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Som jeg
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
  33 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
  34 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
  35 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
  36 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
  37
  38 <p>I går kveld fikk vi i <ahref="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
  39 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
  40 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
  41 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
  42 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
  43 dag.</p>
  44
  45       </div>
  46       <div class="tags">
  47
  48
  49         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  50
  51
  52       </div>
  53     </div>
  54     <div class="padding"></div>
  55
  56     <div class="entry">
  57       <div class="title">
  58         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  59       </div>
  60       <div class="date">
  61         11th September 2012
  62       </div>
  63       <div class="body">
  64         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  65 ute på høring, og
  66 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  67 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  68 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  69 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  70 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  71 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  72 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  73 kan ha valg over Internet.</p>
  74
  75 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  76 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  77 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  78 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  79 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  80 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  81
  82 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  83 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  84 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  85
  86 <blockquote>
  87 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  88 stemmegivning</strong></p>
  89
  90 <p>Petter Reinholdtsen
  91 <br>Leder i foreningen NUUG
  92 <br>2006-09-30</p>
  93
  94 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  95 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  96 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  97 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  98 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  99
 100 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 101 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 102 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 103 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 104 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 105
 106 <ul>
 107
 108 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 109 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 110 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 111 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 112 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 113 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 114 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 115 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 116
 117 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 118 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 119 gang.</li>
 120
 121 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 122 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 123 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 124 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 125 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 126 måte.</li>
 127
 128 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 129 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 130
 131 </ul>
 132
 133 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 134 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 135
 136 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 137 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 138 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 139 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 140 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 141 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 142 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 143 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 144 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 145 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 146 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 147 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 148 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 149 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 150 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 151 kontrolleres på nytt.</p>
 152
 153 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 154 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 155 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 156 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 157 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 158 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 159 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 160 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 161 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 162 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 163 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 164 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 165 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 166 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 167 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 168 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 169 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 170 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 171 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 172 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 173 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 174 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 175
 176 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 177
 178 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 179 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 180 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 181 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 182 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 183 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 184 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 185 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 186 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 187 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 188 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 189 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 190
 191 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 192 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 193 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 194 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 195 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 196
 197 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 198
 199 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 200 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 201 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 202 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 203 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 204 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 205 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 206 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 207 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 208 USA.</p>
 209
 210 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 211 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 212 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 213 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 214 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 215 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 216 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 217 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 218 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 219 problemene.</p>
 220
 221 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 222
 223 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 224 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 225 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 226 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 227 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 228 fri programvare.</p>
 229
 230 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 231 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 232 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 233 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 234 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 235 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 236 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 237 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 238 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 239 et fri programvaresystem.</p>
 240
 241 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 242 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 243 bør vurderes nøye.</p>
 244
 245 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 246 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 247 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 248 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 249 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 250 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 251 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 252 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 253 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 254 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 255 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 256 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 257 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 258 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 259 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 260
 261 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 262 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 263 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 264 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 265 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 266 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 267
 268 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 269 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 270 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 271 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 272
 273 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 274 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 275 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 276 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 277 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 278 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 279 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 280 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 281 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 282 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 283 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 284 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 285 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 286 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 287
 288 <p><strong>Referanser</strong></p>
 289
 290 <ul>
 291
 292 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 293 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 294 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 295 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 296
 297 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 298 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 299
 300 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 301 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 302
 303 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 304 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 305
 306 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 307 elektroniske valgsystemer må være
 308 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 309
 310 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 311 elektronisk stemmegivingssystem
 312 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 313
 314 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 315 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 316
 317 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 318 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 319 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 320 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 321
 322 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 323 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 324
 325 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 326 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 327 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 328 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 329
 330 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 331 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 332 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 333
 334 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 335
 336 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 337
 338 </ul>
 339 </blockquote>
 340
 341 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 342 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 343 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 344 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 345 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 346 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 347
 348       </div>
 349       <div class="tags">
 350
 351
 352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 353
 354
 355       </div>
 356     </div>
 357     <div class="padding"></div>
 358
 359     <div class="entry">
 360       <div class="title">
 361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 362       </div>
 363       <div class="date">
 364         25th July 2012
 365       </div>
 366       <div class="body">
 367         <p>DIFI har
 368 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 369 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 370 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 371 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 372 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 373 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 374 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 375 frie og åpne standarder.</p>
 376
 377 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 378 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 379 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 380 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 381 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 382 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 383 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 384 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 385
 386 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 387 kommentaren er oppdatert) i følge
 388 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 389 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 390 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 391 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 392 selv, men ser at
 393 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 394 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 395 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 396 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 397 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 398 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 399 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 400 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 401 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 402
 403       </div>
 404       <div class="tags">
 405
 406
 407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 408
 409
 410       </div>
 411     </div>
 412     <div class="padding"></div>
 413
 414     <div class="entry">
 415       <div class="title">
 416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
 417       </div>
 418       <div class="date">
 419         21st July 2012
 420       </div>
 421       <div class="body">
 422         <p>I reported earlier that I am working on
 423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
 424 norwegian version</a> of the book
 425 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
 426 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 427 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 428 PDF and EPUB version of this book are available from
 429 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 430
 431 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
 432 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 433 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 434 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 435 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 436 bottom of the github project page.  There is still room for more
 437 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 438 you got time and are willing to help make this book make it to
 439 print. :)</p>
 440
 441 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
 442 translations, if you want the book to be available in your
 443 language.</p>
 444
 445       </div>
 446       <div class="tags">
 447
 448
 449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 450
 451
 452       </div>
 453     </div>
 454     <div class="padding"></div>
 455
 456     <div class="entry">
 457       <div class="title">
 458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
 459       </div>
 460       <div class="date">
 461         16th July 2012
 462       </div>
 463       <div class="body">
 464         <p>I am currently working on a
 465 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
 466 to translate</a> the book
 467 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
 468 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 469 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
 470 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 471 this to work well the docbook source document need to be properly
 472 tagged.  The source files of this project is available from
 473 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 474
 475 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 476 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 477 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 478 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 479 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 480 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 481 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 482 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 483 send pull requests with fixes. :)</p>
 484
 485       </div>
 486       <div class="tags">
 487
 488
 489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 490
 491
 492       </div>
 493     </div>
 494     <div class="padding"></div>
 495
 496     <div class="entry">
 497       <div class="title">
 498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 499       </div>
 500       <div class="date">
 501         15th July 2012
 502       </div>
 503       <div class="body">
 504         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 505 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 506 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 507 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 508 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 509 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 510 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 512 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 513 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 514 oversettelse.</p>
 515
 516 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 517 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 518 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 519 "fri bar"».</p>
 520
 521 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 522
 523 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 524 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 525 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 526 lille folder om temaet</a>.</p>
 527
 528       </div>
 529       <div class="tags">
 530
 531
 532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 533
 534
 535       </div>
 536     </div>
 537     <div class="padding"></div>
 538
 539     <div class="entry">
 540       <div class="title">
 541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 542       </div>
 543       <div class="date">
 544         11th July 2012
 545       </div>
 546       <div class="body">
 547         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 548 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 549 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 550 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 551 representanter fikk en norsk utgave av boken
 552 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 553 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 554 prioritere utvikling i
 555 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 556 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 557 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 558 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 559 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 560 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 561 i debatten.</p>
 562
 563 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 564 trykking med en av de mange
 565 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 566 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 567 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 568 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 569 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 570 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 571 Newth</a> og
 572 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 573 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 574 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 575 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 576 trykketjenester til prosjektet.</p>
 577
 578 <p>Jeg har satt opp
 579 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 580 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 581 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 582 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 583 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 584 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 585 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 586 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 587 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 588 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 589 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 590 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 591 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 592 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 593 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 594 gjennomføre oversettelsen.</p>
 595
 596 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 597 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 598 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 599 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 600 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 601 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 602 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 603 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 604 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 605 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 606
 607 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 608 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 609 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 610
 611       </div>
 612       <div class="tags">
 613
 614
 615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 616
 617
 618       </div>
 619     </div>
 620     <div class="padding"></div>
 621
 622     <div class="entry">
 623       <div class="title">
 624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 625       </div>
 626       <div class="date">
 627          5th July 2012
 628       </div>
 629       <div class="body">
 630         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 632 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 633 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 634 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 635 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 636 Postjournal</a>.
 637 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 638 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 639 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 640
 641 <table border="1">
 642 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 643 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 644 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 645 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 646 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 647 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 648 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 649 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 650 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 651 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 652 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 653 </table>
 654
 655 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 656 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 657 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 658 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 659 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 660
 661 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 662
 663 <p><blockquote>
 664 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 665 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 666
 667 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 668 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 669 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 670 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 671
 672 <hr/>
 673
 674 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 675 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 676
 677 <p>Hei</p>
 678
 679 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 680 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 681 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 682 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 683 </blockquote></p>
 684
 685 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 686 <p><blockquote>
 687 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 688 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 689
 690 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 691 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 692 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 693 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 694 leveringfrekvens?</p>
 695
 696 <hr>
 697 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 698 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 699
 700 <p>Hei!</p>
 701
 702 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 703 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 704 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 705 leveringsfrekvens.</p>
 706 </blockquote></p>
 707
 708 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 709 <p><blockquote>
 710 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 711 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 712
 713 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 714 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 715 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 716 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 717 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 718
 719 <hr/>
 720
 721 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 722 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 723
 724 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 725 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 726 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 727 gikk tapt.</p>
 728
 729 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 730
 731 <hr/>
 732 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 733 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 734
 735 <p>Hei!</p>
 736
 737 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 738 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 739 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 740 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 741 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 742 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 743 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 744 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 745 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 746 plass de manglende journalene.</p>
 747
 748 </blockquote></p>
 749
 750
 751 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 752 <p><blockquote>
 753 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 754 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 755
 756 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 757 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 758 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 759 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 760 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 761
 762 <hr/>
 763
 764 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 765 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
 766
 767 <p>Hei,</p>
 768
 769 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 770 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
 771 </blockquote></p>
 772
 773 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 774 <p><blockquote>
 775 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 776 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 777
 778
 779 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 780 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 781 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 782 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 783 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 784 leveringfrekvens?</p>
 785
 786 <hr>
 787
 788 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 789 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 790
 791 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 792
 793 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
 794
 795 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 796 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 797 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 798
 799 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 800 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 801 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 802 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 803 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
 804
 805 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 806 </blockquote></p>
 807
 808 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 809 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 810 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 811 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 812
 813       </div>
 814       <div class="tags">
 815
 816
 817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 818
 819
 820       </div>
 821     </div>
 822     <div class="padding"></div>
 823
 824     <div class="entry">
 825       <div class="title">
 826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 827       </div>
 828       <div class="date">
 829          4th July 2012
 830       </div>
 831       <div class="body">
 832         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 833 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
 834 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 835
 836 <p><blockquote>
 837 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 838 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
 839 <br>To: Petter Reinholdtsen
 840 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
 841    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 842 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
 843
 844 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 845 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 846 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
 847
 848 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 849 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 850 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 851 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 852 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 853 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 854 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 855 konsesjonen.</p>
 856
 857 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 858 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 859 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 860 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
 861
 862 <p>Mvh</p>
 863
 864 <p>Arve Lindboe</p>
 865
 866 <p>rådgiver,
 867 <br>Medietilsynet</p>
 868 </blockquote></p>
 869
 870 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 871 krypteringen av Frikanalen.</p>
 872
 873       </div>
 874       <div class="tags">
 875
 876
 877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 878
 879
 880       </div>
 881     </div>
 882     <div class="padding"></div>
 883
 884     <div class="entry">
 885       <div class="title">
 886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
 887       </div>
 888       <div class="date">
 889          3rd July 2012
 890       </div>
 891       <div class="body">
 892         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
 893 project (Norwegian version of
 894 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
 895 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
 896 a problem with the municipalities using
 897 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
 898 problem report to the government, the email From: address is set to
 899 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 900 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 901 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 902 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 903 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 904 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 905 send an automatic reply to report that the message has been received,
 906 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 907 the From: header.</p>
 908
 909 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 910 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 911 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 912 this would make it impossible for us to discover when there are
 913 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 914 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 915 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 916 behaviour.</p>
 917
 918 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 919 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 920 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 921 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 922 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 923 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 924 (at) nuug.no</a>.</p>
 925
 926       </div>
 927       <div class="tags">
 928
 929
 930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 931
 932
 933       </div>
 934     </div>
 935     <div class="padding"></div>
 936
 937     <div class="entry">
 938       <div class="title">
 939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 940       </div>
 941       <div class="date">
 942          1st July 2012
 943       </div>
 944       <div class="body">
 945         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
 946 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
 947 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 948 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 949 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 950 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 951 til å lansere en
 952 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
 953 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
 954 som er basert på Silverlight.</p>
 955
 956 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 957 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 958 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 959 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 960 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 961 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 962 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 963 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 964 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 965 langt.</p>
 966
 967 <p><blockquote>
 968
 969 <p>From: Petter Reinholdtsen
 970 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 971 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 972 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
 973 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
 974
 975 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 976 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 977 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 978 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 979 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 980 gratis.</p>
 981
 982 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
 983
 984 <p><blockquote>
 985   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 986   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 987   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 988   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 989   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 990   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 991   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 992   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 993   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 994   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 995   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 996   vil gjelde fram til midten av 2010.
 997 </blockquote></p>
 998
 999 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1000 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1001 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1002 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1003 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1004
1005 <p>--
1006 <br>Vennlig hilsen
1007 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1008 </blockquote></p>
1009
1010 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1011 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1012
1013 <p><blockquote>
1014 <p>From: post (at) rikstv.no
1015 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1016 <br>To: Petter Reinholdtsen
1017 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1018
1019 <p>Takk for din henvendelse</p>
1020
1021 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1022 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1023 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1024 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1025
1026 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1027 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1028 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1029 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1030
1031 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1032 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1033
1034 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1035
1036 <p>Ha en fin dag.</p>
1037
1038 <p>Med vennlig hilsen
1039 <br>Thomas Eikeland
1040 <br>RiksTV AS
1041 <br>Kundeservice
1042 <br>Telefonnummer: 09595
1043 <br>www.rikstv.no</p>
1044 </blockquote></p>
1045
1046 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1047 fulgte opp med en ny epost:</p>
1048
1049 <p><blockquote>
1050 <p>From: Petter Reinholdtsen
1051 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1052 <br>To: post (at) rikstv.no
1053 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1054
1055 <p>[Thomas Eikeland]
1056 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1057
1058 <p>Takk for svaret.</p>
1059
1060 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1061 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1062 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1063 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1064 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1065
1066 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1067 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1068
1069 <ul>
1070
1071 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1072    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1073    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1074
1075 </ul>
1076
1077 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1078 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1079 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1080 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1081 <br>&gt;
1082 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1083 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1084
1085 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1086 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1087 etter 2010.</p>
1088
1089 <p>--
1090 <br>Vennlig hilsen
1091 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1092 </blockquote></p>
1093
1094 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1095
1096 <p><blockquote>
1097 <p>From: Arthur Garnes
1098 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1099 <br>To: Petter Reinholdtsen
1100 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1101
1102 <p>Hei,</p>
1103
1104 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1105 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1106
1107 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1108 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1109 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1110 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1111 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1112 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1113 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1114 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1115 kostnadene.</p>
1116
1117 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1118 kontakt.</p>
1119
1120 <p>Med vennlig hilsen
1121 <br>Arthur Garnes
1122 <br>Product Manager</p>
1123
1124 <p>Mobil:     +47 98234224
1125 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1126 <br>RiksTV AS
1127 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1128 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1129
1130 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1131
1132 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1133 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1134 it contains is confidential and intended only for the right
1135 addressee.</p>
1136 </blockquote></p>
1137
1138 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1139 opp.</p>
1140
1141       </div>
1142       <div class="tags">
1143
1144
1145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1146
1147
1148       </div>
1149     </div>
1150     <div class="padding"></div>
1151
1152     <div class="entry">
1153       <div class="title">
1154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1155       </div>
1156       <div class="date">
1157         29th June 2012
1158       </div>
1159       <div class="body">
1160         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1161 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1162 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1163 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1164 for hele teksten.</p>
1165
1166 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1167
1168 <p><blockquote>
1169 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1170
1171 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1172 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1173 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1174 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1175 hele offentlig sektor i
1176 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1177 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1178 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1179 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1180 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1181 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1182
1183 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1184 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1185 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1186 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1187 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1188 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1189 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1190 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1191 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1192 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1193 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1194 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1195 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1196 best.</p>
1197
1198 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1199 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1200
1201 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1202 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1203 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1204 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1205 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1206 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1207 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1208 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1209 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1210 </blockquote></p>
1211
1212 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1213 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1214 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1215 høringsuttalelser til høringen.</p>
1216
1217 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1218 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1219 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1220 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1221
1222
1223       </div>
1224       <div class="tags">
1225
1226
1227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1228
1229
1230       </div>
1231     </div>
1232     <div class="padding"></div>
1233
1234     <div class="entry">
1235       <div class="title">
1236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1237       </div>
1238       <div class="date">
1239         27th June 2012
1240       </div>
1241       <div class="body">
1242         <p>Den norske
1243 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1244 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1245 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1246 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1247 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1248 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1249 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1250 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1251 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1252 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1253 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1254 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1255 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1256 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1257 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1258 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1259 forespørsel.</p>
1260
1261 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1262 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1263 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1264 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1265 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1266 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1267 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1268 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1269 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1270 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1271 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1272 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1273 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1274 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1275 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1276 stor grad ikke skjer.</p>
1277
1278 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1279 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1280 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1281 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1282 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1283 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1284 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1285 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1286 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1287 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1288 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1289 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1290 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1291 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1292 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1293 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1294 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1295 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1296 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1297
1298 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1299 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1300 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1301 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1302 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1303 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1304 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1305 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1306
1307 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1308 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1309 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1310 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1311 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1312 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1313 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1314 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1315 trengs det programører. :)</p>
1316
1317 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1318 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1319 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1320 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1321 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1322
1323       </div>
1324       <div class="tags">
1325
1326
1327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1328
1329
1330       </div>
1331     </div>
1332     <div class="padding"></div>
1333
1334     <div class="entry">
1335       <div class="title">
1336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1337       </div>
1338       <div class="date">
1339         15th June 2012
1340       </div>
1341       <div class="body">
1342         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1343 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1344 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1345 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1346 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1347 lager en
1348 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1349 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1350 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1351 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1352 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1353 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1354 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1355 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1356
1357 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1358 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1359 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1360 Doffin</a> følgende:</p>
1361
1362 <p><blockquote>
1363
1364 <p>Opphavsrett mv</p>
1365
1366 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1367 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1368 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1369 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1370 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1371
1372 </blockquote></p>
1373
1374 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1375 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1376 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1377 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1378 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1379 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1380 informasjonen allerede er publisert.</p>
1381
1382       </div>
1383       <div class="tags">
1384
1385
1386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1387
1388
1389       </div>
1390     </div>
1391     <div class="padding"></div>
1392
1393     <div class="entry">
1394       <div class="title">
1395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1396       </div>
1397       <div class="date">
1398         10th June 2012
1399       </div>
1400       <div class="body">
1401         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1402 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1403 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1404 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1405 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1406 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1407 etater.</p>
1408
1409 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1410 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1411 opp</a> ved hjelp av
1412 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1413 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
1414 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1415
1416 <p><table border="1">
1417 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1418 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1419 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1420 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1421 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1422 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1423 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1424 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1425 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1426 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1427 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1428 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
1429 </table></p>
1430
1431 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1432 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1433 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1434 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1435 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
1436 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1437 dag beregnet fra
1438 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
1439 Scraperwiki-database</a>:</p>
1440
1441 <p><table border="1">
1442
1443 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
1444 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1445 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1446 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1447 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1448 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1449 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1450 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1451 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
1452 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1453 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1454 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1455 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1456 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1457 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1458
1459 </table></p>
1460
1461 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1462 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1463 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1464 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
1465
1466 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1467 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1468 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1469 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
1470
1471       </div>
1472       <div class="tags">
1473
1474
1475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1476
1477
1478       </div>
1479     </div>
1480     <div class="padding"></div>
1481
1482     <div class="entry">
1483       <div class="title">
1484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
1485       </div>
1486       <div class="date">
1487          6th June 2012
1488       </div>
1489       <div class="body">
1490         <p>A few days ago
1491 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
1492 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
1493 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1494 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
1495 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
1496 code for HP, Dell and IBM
1497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
1498 2009</a>, I got inspired and wrote
1499 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
1500 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1501 support status and get a machine readable result back.</p>
1502
1503 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1504 output:
1505
1506 <blockquote><pre>
1507 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
1508 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
1509 %
1510 </pre></blockquote>
1511
1512 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1513 support for other vendors.  The python source is available on
1514 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
1515
1516       </div>
1517       <div class="tags">
1518
1519
1520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1521
1522
1523       </div>
1524     </div>
1525     <div class="padding"></div>
1526
1527     <div class="entry">
1528       <div class="title">
1529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
1530       </div>
1531       <div class="date">
1532          1st June 2012
1533       </div>
1534       <div class="body">
1535         <p>A few years ago I wrote
1536 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
1537 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
1538 I have learned from colleges here at the
1539 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
1540 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1541 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1542 readable information about the support status.  This perl code
1543 demonstrate how to do it:</p>
1544
1545 <p><pre>
1546 use strict;
1547 use warnings;
1548 use SOAP::Lite;
1549 use Data::Dumper;
1550 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
1551 my $App = 'test';
1552 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
1553 my ($deal, $latest, @dates);
1554 my $s = SOAP::Lite
1555     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
1556     -> on_action( sub { join '', @_ } )
1557     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
1558     ;
1559 my $a = $s->GetAssetInformation(
1560     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
1561     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
1562     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
1563 );
1564 print Dumper($a -> result) ;
1565 </pre></p>
1566
1567 <p>The output can look like this:</p>
1568
1569 <p><pre>
1570 $VAR1 = {
1571           'Asset' => {
1572                      'Entitlements' => {
1573                                        'EntitlementData' => [
1574                                                             {
1575                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1576                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1577                                                               'Provider' => '',
1578                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1579                                                               'DaysLeft' => '0'
1580                                                             },
1581                                                             {
1582                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1583                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1584                                                               'Provider' => '',
1585                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1586                                                               'DaysLeft' => '0'
1587                                                             },
1588                                                             {
1589                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1590                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
1591                                                               'Provider' => '',
1592                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1593                                                               'DaysLeft' => '0'
1594                                                             }
1595                                                           ]
1596                                      },
1597                      'AssetHeaderData' => {
1598                                           'SystemModel' => 'GX620',
1599                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
1600                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
1601                                           'Buid' => '2323',
1602                                           'Region' => 'Europe',
1603                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
1604                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
1605                                         }
1606                    }
1607         };
1608 </pre></p>
1609
1610 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1611 service outside the
1612 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
1613 documentation</a>, and according to
1614 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
1615 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
1616 scraping HTML pages. :)</p>
1617
1618 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1619 you know of one, drop me an email. :)</p>
1620
1621       </div>
1622       <div class="tags">
1623
1624
1625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1626
1627
1628       </div>
1629     </div>
1630     <div class="padding"></div>
1631
1632     <div class="entry">
1633       <div class="title">
1634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1635       </div>
1636       <div class="date">
1637         26th May 2012
1638       </div>
1639       <div class="body">
1640         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1641 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1642 government.  I just sent him an email to let him know that his
1643 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1644 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1645
1646 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1647 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1648 comment:</p>
1649
1650 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1651 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1652 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1653 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1654 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1655 </blockquote></p>
1656
1657 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1658 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1659 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1660 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1661 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1662 existing document need to be converted from one of the MS Office
1663 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1664 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1665 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1666 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1667 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1668 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1669 of wasted effort.</p>
1670
1671 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1672 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1673 minutes converting to ODF. :)</p>
1674
1675 <p>See
1676 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1677 and
1678 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1679 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1680 </blockquote></p>
1681
1682       </div>
1683       <div class="tags">
1684
1685
1686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1687
1688
1689       </div>
1690     </div>
1691     <div class="padding"></div>
1692
1693     <div class="entry">
1694       <div class="title">
1695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1696       </div>
1697       <div class="date">
1698         21st May 2012
1699       </div>
1700       <div class="body">
1701         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1702 standardkatalog v3.1 blitt
1703 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1704 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1705 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1706 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1707 er
1708 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1709 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1710 med sin blinde kone blant annet
1711 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1712 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1713
1714 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1715 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1716 grunnlag:</p>
1717
1718 <p><blockquote>
1719 <p>Bruk av fri programvare
1720
1721 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1722 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1723 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1724 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1725 universelt utformet."</p>
1726
1727 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1728 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1729 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1730 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1731 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1732 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1733
1734 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1735 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1736 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1737 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1738 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1739 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1740 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1741 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1742 programvareleverandør/produsent.</p>
1743
1744 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1745 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1746 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1747
1748 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1749 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1750 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1751 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1752 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1753 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1754 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1755
1756 </blockquote></p>
1757
1758 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1759 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1760 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1761 fungerer fint også for blinde.</p>
1762
1763 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1764 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1765 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1766 utmerket for blinde.</p>
1767
1768       </div>
1769       <div class="tags">
1770
1771
1772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1773
1774
1775       </div>
1776     </div>
1777     <div class="padding"></div>
1778
1779     <div class="entry">
1780       <div class="title">
1781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
1782       </div>
1783       <div class="date">
1784         15th May 2012
1785       </div>
1786       <div class="body">
1787         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1788 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
1789 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
1790 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1791 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1792 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1793 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
1794 = uinteressant"</a>.</p>
1795
1796 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
1797 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1798 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1799 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1800 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
1801
1802 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1803 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1804 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1805 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1806 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1807 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1808 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1809 har i dag fokus på Linux.</p>
1810
1811       </div>
1812       <div class="tags">
1813
1814
1815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1816
1817
1818       </div>
1819     </div>
1820     <div class="padding"></div>
1821
1822     <div class="entry">
1823       <div class="title">
1824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1825       </div>
1826       <div class="date">
1827         27th April 2012
1828       </div>
1829       <div class="body">
1830         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1831 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1832 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1833 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1834 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1835 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1836 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1837 sider med innspill</a>.</p>
1838
1839       </div>
1840       <div class="tags">
1841
1842
1843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1844
1845
1846       </div>
1847     </div>
1848     <div class="padding"></div>
1849
1850     <div class="entry">
1851       <div class="title">
1852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
1853       </div>
1854       <div class="date">
1855         22nd April 2012
1856       </div>
1857       <div class="body">
1858         <p>I
1859 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
1860 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1861 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
1862 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1863 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
1864 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
1865
1866 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1867 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1868 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1869 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1870 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1871 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
1872 git</a>.</p>
1873
1874 <p>På
1875 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
1876 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
1877 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1878 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1879 til å ta en sniktitt.</p>
1880
1881       </div>
1882       <div class="tags">
1883
1884
1885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1886
1887
1888       </div>
1889     </div>
1890     <div class="padding"></div>
1891
1892     <div class="entry">
1893       <div class="title">
1894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1895       </div>
1896       <div class="date">
1897         19th April 2012
1898       </div>
1899       <div class="body">
1900         <p>Here in Norway, the
1901 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1902 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1903 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1904 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1905 government.  When the directory was created, the people behind it made
1906 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1907 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1908 to the government.  Free software and non-free software could compete
1909 on the same level.</p>
1910
1911 <p>But recently, some standards with RAND
1912 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1913 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1914 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1915 standard specifications with RAND terms often block free software from
1916 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1917 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1918 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1919 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1920 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1921 definition, users of free software do not need to register their use.
1922 So counting users or units is not possible for free software projects.
1923 And given that people will use the software without handing any money
1924 to the author, it is not really economically possible for a free
1925 software author to pay a small amount of money to license the rights
1926 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1927 in these situations is that free software are locked out from
1928 implementing standards with RAND terms.</p>
1929
1930 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1931 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1932 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1933 software developers are working in a global market, it does not really
1934 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1935 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1936 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1937 attention to these issues in the future.</p>
1938
1939 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1940 from Simon Phipps
1941 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1942 Not So Reasonable?</a>).</p>
1943
1944 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1945 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1946 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1947 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1948 can only urge Norwegian users to do the same for
1949 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1950 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1951 It proposes to require video conferencing standards including
1952 specifications with RAND terms.</p>
1953
1954       </div>
1955       <div class="tags">
1956
1957
1958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1959
1960
1961       </div>
1962     </div>
1963     <div class="padding"></div>
1964
1965     <div class="entry">
1966       <div class="title">
1967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
1968       </div>
1969       <div class="date">
1970         13th April 2012
1971       </div>
1972       <div class="body">
1973         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
1974 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
1975 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
1976 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
1977 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
1978
1979       </div>
1980       <div class="tags">
1981
1982
1983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1984
1985
1986       </div>
1987     </div>
1988     <div class="padding"></div>
1989
1990     <div class="entry">
1991       <div class="title">
1992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
1993       </div>
1994       <div class="date">
1995         13th March 2012
1996       </div>
1997       <div class="body">
1998         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1999 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2000 er tilgjengelige allerede og
2001 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2002 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2003 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2004 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2005 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2006 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2007 likevel.</p>
2008
2009       </div>
2010       <div class="tags">
2011
2012
2013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2014
2015
2016       </div>
2017     </div>
2018     <div class="padding"></div>
2019
2020     <div class="entry">
2021       <div class="title">
2022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2023       </div>
2024       <div class="date">
2025          6th August 2011
2026       </div>
2027       <div class="body">
2028         <p>Via
2029 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2030 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2031 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2032 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2033 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2034 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2035 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2036 en befinner seg.</p>
2037
2038 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2039 NUUG en
2040 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2041 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2042
2043       </div>
2044       <div class="tags">
2045
2046
2047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2048
2049
2050       </div>
2051     </div>
2052     <div class="padding"></div>
2053
2054     <div class="entry">
2055       <div class="title">
2056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2057       </div>
2058       <div class="date">
2059         21st July 2011
2060       </div>
2061       <div class="body">
2062         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2063 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2064 siden
2065 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2066 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2067 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2068 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2069 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2070
2071 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2072 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2073 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2074 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2075 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2076 datasettene kan brukes.</p>
2077
2078 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2079 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2080 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2081 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2082 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2083 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2084 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2085 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2086 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2087 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2088 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2089 men har ikke funnet tid til det.</p>
2090
2091 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2092 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2093 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2094 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2095 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2096
2097       </div>
2098       <div class="tags">
2099
2100
2101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2102
2103
2104       </div>
2105     </div>
2106     <div class="padding"></div>
2107
2108     <div class="entry">
2109       <div class="title">
2110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2111       </div>
2112       <div class="date">
2113         20th May 2011
2114       </div>
2115       <div class="body">
2116         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2117 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2118 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2119 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2120 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2121 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2122 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2123 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2124 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2125 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2126 med FiksGataMi.</p>
2127
2128 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2129 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2130 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2131 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2132 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2133 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2134 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2135 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2136
2137 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2138 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2139 skrapeprosjektet
2140 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2141 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2142 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2143 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2144 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2145 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2146 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2147 relevant informasjon er
2148 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2149 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2150 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2151 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2152 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2153
2154 <p>Første
2155 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2156 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2157 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2158 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2159 forannevnte, eller den polske
2160 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2161
2162 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2163 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2164 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2165 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2166 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2167
2168       </div>
2169       <div class="tags">
2170
2171
2172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2173
2174
2175       </div>
2176     </div>
2177     <div class="padding"></div>
2178
2179     <div class="entry">
2180       <div class="title">
2181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2182       </div>
2183       <div class="date">
2184         16th January 2011
2185       </div>
2186       <div class="body">
2187         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2188 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2189 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2190 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2191 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2192 the Wikipedia article on
2193 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2194 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2195 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2196 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2197 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2198 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2199 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2200 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2201 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2202 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2203 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2204 Safari can install plugins to get it.</p>
2205
2206 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2207 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2208 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2209 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2210 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2211 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2212 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2213 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2214 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2215 from last week</a>.</p>
2216
2217 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2218 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2219 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2220 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2221 was without royalties and license terms, check out
2222 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2223 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2224
2225 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2226 available from
2227 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2228 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2229 similar list for WebM nor H.264.</p>
2230
2231 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2232 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2233 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2234 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2235
2236       </div>
2237       <div class="tags">
2238
2239
2240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2241
2242
2243       </div>
2244     </div>
2245     <div class="padding"></div>
2246
2247     <div class="entry">
2248       <div class="title">
2249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2250       </div>
2251       <div class="date">
2252         11th January 2011
2253       </div>
2254       <div class="body">
2255         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2256 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2257 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2258 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2259 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2260 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2261 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2262 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2263
2264 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2265 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2266 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2267 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2268 ansvarlig.</p>
2269
2270 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2271 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2272 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2273
2274 <p><blockquote><pre>
2275 Fra: Petter Reinholdtsen
2276 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2277 Til: info (at) stortinget.no
2278 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2279
2280 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2281 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2282 Stortinget?
2283
2284 Vennlig hilsen,
2285 --
2286 Petter Reinholdtsen
2287 </pre></blockquote></p>
2288
2289 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2290
2291 <p><blockquote><pre>
2292 From: Postmottak Informasjonshjornet
2293 To: Petter Reinholdtsen
2294 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2295 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2296
2297 Hei.
2298 Takk for henvendelsen.
2299
2300 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2301 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2302 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2303 funksjon.
2304 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
2305
2306 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2307 har vært behandlet i Stortinget.
2308
2309 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2310 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2311 utskrift.
2312
2313 Med vennlig hilsen
2314 Elin B. Relander Tømte
2315 Stortingets Informasjonsseksjon
2316 tlf 23313596
2317
2318 www.stortinget.no
2319 www.tinget.no
2320 </pre></blockquote></p>
2321
2322 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2323 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2324 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2325 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2326 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2327 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
2328
2329       </div>
2330       <div class="tags">
2331
2332
2333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2334
2335
2336       </div>
2337     </div>
2338     <div class="padding"></div>
2339
2340     <div class="entry">
2341       <div class="title">
2342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
2343       </div>
2344       <div class="date">
2345         29th November 2010
2346       </div>
2347       <div class="body">
2348         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2349 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
2350 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2351 really look forward to seeing all the good people working on the
2352 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2353 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
2354
2355 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2356 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2357 will hold its
2358 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
2359 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
2360 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2361 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2362 vote this year.</p>
2363
2364       </div>
2365       <div class="tags">
2366
2367
2368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2369
2370
2371       </div>
2372     </div>
2373     <div class="padding"></div>
2374
2375     <div class="entry">
2376       <div class="title">
2377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
2378       </div>
2379       <div class="date">
2380         20th November 2010
2381       </div>
2382       <div class="body">
2383         <p>Answering
2384 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
2385 call from the Gnash project</a> for
2386 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
2387 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2388 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2389 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2390 releases out more often.</p>
2391
2392 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2393 I have considered setting up a <a
2394 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
2395 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2396 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2397 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2398 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2399 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2400 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2401 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2402 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2403 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2404 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2405 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
2406
2407       </div>
2408       <div class="tags">
2409
2410
2411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2412
2413
2414       </div>
2415     </div>
2416     <div class="padding"></div>
2417
2418     <div class="entry">
2419       <div class="title">
2420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
2421       </div>
2422       <div class="date">
2423         10th November 2010
2424       </div>
2425       <div class="body">
2426         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2427 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
2428 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
2429 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
2430 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
2431 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2432 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2433
2434 Selve teksten finner en på bloggen til
2435 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
2436
2437 <p><blockquote>
2438 <p>Copying is not theft.
2439 <br>Stealing a thing leaves one less left
2440 <br>Copying it makes one thing more;
2441 <br>that's what copying's for.</p>
2442
2443 <p>Copying is not theft.
2444 <br>If I copy yours you have it too
2445 <br>One for me and one for you
2446 <br>That's what copies can do</p>
2447
2448 <p>If I steal your bicycle
2449 <br>you have to take the bus,
2450 <br>but if I just copy it
2451 <br>there's one for each of us!</p>
2452
2453 <p>Making more of a thing,
2454 <br>that is what we call "copying"
2455 <br>Sharing ideas with everyone
2456 <br>That's why copying
2457 <br>is
2458 <br>FUN!</p>
2459 </blockquote></p>
2460
2461 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2462 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
2463
2464 <p><blockquote>
2465 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2466 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2467 <br>Kopier den og det er ting til.
2468 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
2469
2470 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2471 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2472 <br>En for meg og en for deg.
2473 <br>Det er det kopier gir oss</p>
2474
2475 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2476 <br>så må du ta bussen,
2477 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
2478 <br>så får vi hver vår!</p>
2479
2480 <p>Lage mer av en ting,
2481 <br>det er det vi kaller "kopiering".
2482 <br>Deler ideer med enhver
2483 <br>Det er derfor kopiering
2484 <br>er
2485 <br>MORSOMT!</p>
2486 </blockquote></p>
2487
2488 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2489 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2490 (at) nuug.no.</p>
2491
2492       </div>
2493       <div class="tags">
2494
2495
2496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2497
2498
2499       </div>
2500     </div>
2501     <div class="padding"></div>
2502
2503     <div class="entry">
2504       <div class="title">
2505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
2506       </div>
2507       <div class="date">
2508          7th November 2010
2509       </div>
2510       <div class="body">
2511         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
2512 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
2513 supposed provide a school with all the services and user applications
2514 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2515 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2516 working using this DVD.</p>
2517
2518 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2519 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2520 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2521 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2522 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
2523 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
2524 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
2525
2526 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2527 the default installation to save space on the DVD, believing that
2528 those needing these applications are few and can get them from the
2529 Debian archive.</p>
2530
2531 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2532 were using most space.  A few large packages are well know;
2533 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2534 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2535 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2536 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2537 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2538 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2539 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2540 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2541 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2542 free X driver should work.</p>
2543
2544 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2545 desktop packages as well as the language specific packages making the
2546 DVD more useful again.</p>
2547
2548       </div>
2549       <div class="tags">
2550
2551
2552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2553
2554
2555       </div>
2556     </div>
2557     <div class="padding"></div>
2558
2559     <div class="entry">
2560       <div class="title">
2561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
2562       </div>
2563       <div class="date">
2564         19th October 2010
2565       </div>
2566       <div class="body">
2567         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
2568 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2569 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2570 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2571 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2572 AVM2 flash files.</p>
2573
2574 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
2575 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
2576 following text:</P>
2577
2578 <p><blockquote>
2579
2580   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2581   only if 10 other people will do the same."</p>
2582
2583   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
2584
2585   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
2586
2587   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2588   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2589   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2590   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2591   days. The project web page is available from
2592   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2593   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2594   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
2595
2596   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
2597   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2598   to get this to happen.</p>
2599
2600   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2601   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
2602
2603 </blockquote></p>
2604
2605 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2606 people will participate to make this happen.  The more money the
2607 project gets, the more features it can develop using these funds.
2608 :)</p>
2609
2610       </div>
2611       <div class="tags">
2612
2613
2614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2615
2616
2617       </div>
2618     </div>
2619     <div class="padding"></div>
2620
2621     <div class="entry">
2622       <div class="title">
2623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2624       </div>
2625       <div class="date">
2626         17th October 2010
2627       </div>
2628       <div class="body">
2629         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2630 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2631 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2632 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2633 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2634 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2635 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2636 leveranser.</p>
2637
2638 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2639 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2640 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2641 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2642 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2643 støtter.</p>
2644
2645 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2646 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2647 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2648 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2649 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2650 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2651 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2652 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2653 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2654 fungere:</p>
2655
2656 <p><blockquote>
2657 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2658 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2659 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2660 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2661 </blockquote></p>
2662
2663 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2664 VT100-spesifikasjonen.</p>
2665
2666 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2667 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2668
2669 <p><blockquote>
2670 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2671 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2672 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2673 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2674 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2675 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2676 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2677 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2678 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2679 Opera 9, etc.
2680 </blockquote></p>
2681
2682 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2683 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2684 nettlesere?</p>
2685
2686 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2687 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2688 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2689 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2690 i anbudsutlysninger?</p>
2691
2692 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2693 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2694 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2695 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2696 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2697
2698       </div>
2699       <div class="tags">
2700
2701
2702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2703
2704
2705       </div>
2706     </div>
2707     <div class="padding"></div>
2708
2709     <div class="entry">
2710       <div class="title">
2711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
2712       </div>
2713       <div class="date">
2714         14th October 2010
2715       </div>
2716       <div class="body">
2717         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2718 stemmer i debatten.</p>
2719
2720 <p><ul>
2721
2722 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
2723   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
2724   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2725   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
2726
2727 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
2728   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2729   oppdagelsen fra EFN.</li>
2730
2731 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
2732   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
2733   Dagbladet</li>
2734
2735 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
2736   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
2737
2738 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
2739 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
2740
2741 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
2742   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
2743   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2744   årene.</li>
2745
2746 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
2747   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2748   Bjørn Remseth i EFN</li>
2749
2750 </ul></p>
2751
2752       </div>
2753       <div class="tags">
2754
2755
2756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2757
2758
2759       </div>
2760     </div>
2761     <div class="padding"></div>
2762
2763     <div class="entry">
2764       <div class="title">
2765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
2766       </div>
2767       <div class="date">
2768          9th October 2010
2769       </div>
2770       <div class="body">
2771         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2772 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2773 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2774 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2775 I've started on a perl library to control it, and made some demo
2776 programs using this perl library to allow one to control the
2777 robots.</p>
2778
2779 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
2780 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2781 a few less important features too.</p>
2782
2783 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2784 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2785 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2786 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
2787
2788 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2789 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2790 source or binary package:</p>
2791
2792 <p><ul>
2793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
2794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
2795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
2796 </ul></p>
2797
2798 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
2799 please let me know.</p>
2800
2801       </div>
2802       <div class="tags">
2803
2804
2805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
2806
2807
2808       </div>
2809     </div>
2810     <div class="padding"></div>
2811
2812     <div class="entry">
2813       <div class="title">
2814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
2815       </div>
2816       <div class="date">
2817          3rd October 2010
2818       </div>
2819       <div class="body">
2820         <p><ul>
2821
2822 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
2823 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
2824
2825 <li>Scanner looking under clothes
2826 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
2827 already been misused at Heathrow</a>.</li>
2828
2829 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
2830 Webcasting</a> - interesting alternative for
2831 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
2832 simple setup.
2833
2834 </ul></p>
2835
2836       </div>
2837       <div class="tags">
2838
2839
2840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2841
2842
2843       </div>
2844     </div>
2845     <div class="padding"></div>
2846
2847     <div class="entry">
2848       <div class="title">
2849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
2850       </div>
2851       <div class="date">
2852          1st October 2010
2853       </div>
2854       <div class="body">
2855         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
2856 talks</a> kringkastet på
2857 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
2858 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2859 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2860 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2861 mine favoritter er
2862 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
2863 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
2864 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2865 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2866 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2867 undertekster.  Registrer deg på
2868 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
2869 dag!</p>
2870
2871 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2872 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
2873 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2874 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2875 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2876 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
2877 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
2878 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2879 ser i dag ut til å være
2880 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
2881 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
2882
2883       </div>
2884       <div class="tags">
2885
2886
2887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2888
2889
2890       </div>
2891     </div>
2892     <div class="padding"></div>
2893
2894     <div class="entry">
2895       <div class="title">
2896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
2897       </div>
2898       <div class="date">
2899         15th September 2010
2900       </div>
2901       <div class="body">
2902         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2903 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
2904 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
2905 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
2906 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
2907 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2908 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
2909
2910 <p>Fant en grei kilde for dette i et
2911 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
2912 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
2913
2914 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2915 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2916 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2917 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2918 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2919 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2920 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2921 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
2922
2923 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2924 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2925 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2926 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2927 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2928 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2929 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2930 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
2931
2932       </div>
2933       <div class="tags">
2934
2935
2936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2937
2938
2939       </div>
2940     </div>
2941     <div class="padding"></div>
2942
2943     <div class="entry">
2944       <div class="title">
2945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
2946       </div>
2947       <div class="date">
2948          9th September 2010
2949       </div>
2950       <div class="body">
2951         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2952 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2953 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2954 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2955 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2956 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2957 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2958 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2959 without asking for permissions that is at risk.
2960
2961 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2962 written:</p>
2963
2964 <blockquote>
2965 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
2966 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2967 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2968 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2969 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
2970
2971 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2972 standard.</p>
2973 </blockquote>
2974
2975 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
2976 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2977 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2978 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
2979
2980 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2981 read
2982 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
2983 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
2984 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
2985 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
2986 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
2987 the issue.  The solution is to support the
2988 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2989 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
2990 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
2991
2992       </div>
2993       <div class="tags">
2994
2995
2996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2997
2998
2999       </div>
3000     </div>
3001     <div class="padding"></div>
3002
3003     <div class="entry">
3004       <div class="title">
3005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3006       </div>
3007       <div class="date">
3008          7th September 2010
3009       </div>
3010       <div class="body">
3011         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3012 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3013 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3014 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3015 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3016 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3017 som er tilgjengelig på
3018 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3019 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3020 kan kjøpe for penger får til.</p>
3021
3022 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3023 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3024 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3025 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3026 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3027 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3028 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3029 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3030 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3031 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3032
3033       </div>
3034       <div class="tags">
3035
3036
3037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3038
3039
3040       </div>
3041     </div>
3042     <div class="padding"></div>
3043
3044     <div class="entry">
3045       <div class="title">
3046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3047       </div>
3048       <div class="date">
3049          1st September 2010
3050       </div>
3051       <div class="body">
3052         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3053 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3054 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3055 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3056 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3057 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3058 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3059 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3060 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3061 compiling it into a perl program using the puic program from
3062 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3063 drive around.</p>
3064
3065 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3066 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3067
3068 <p><pre>
3069 use Spykee;
3070 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3071 my $host = (keys %robot)[0];
3072 my $spykee = Spykee->new();
3073 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3074 $spykee->left();
3075 sleep 2;
3076 $spykee->right();
3077 sleep 2;
3078 $spykee->forward();
3079 sleep 2;
3080 $spykee->back();
3081 sleep 2;
3082 $spykee->stop();
3083 </pre></p>
3084
3085 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3086 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3087 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
3088 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3089 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3090 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3091 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3092 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3093 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3094 going. :).</p>
3095
3096 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3097 where to make it available first.  I will add a link to
3098 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3099 those that want to check back later to find it.</p>
3100
3101       </div>
3102       <div class="tags">
3103
3104
3105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3106
3107
3108       </div>
3109     </div>
3110     <div class="padding"></div>
3111
3112     <div class="entry">
3113       <div class="title">
3114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3115       </div>
3116       <div class="date">
3117         31st August 2010
3118       </div>
3119       <div class="body">
3120         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3121 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3122 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3123 behandling</a> i Stortinget.
3124 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3125 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3126
3127 <p>Håper det får flertall.</p>
3128
3129       </div>
3130       <div class="tags">
3131
3132
3133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3134
3135
3136       </div>
3137     </div>
3138     <div class="padding"></div>
3139
3140     <div class="entry">
3141       <div class="title">
3142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3143       </div>
3144       <div class="date">
3145         30th August 2010
3146       </div>
3147       <div class="body">
3148         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3149 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3150 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
3151 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3152 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3153 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3154 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3155
3156 <pre>
3157 % ln foo bar
3158 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3159 %
3160 </pre>
3161
3162 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3163 system test code, but believe having working hard links is useful to
3164 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3165 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3166 nevertheless. :)</p>
3167
3168 <p>The latest version of the file system test code is available via
3169 git from
3170 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3171
3172       </div>
3173       <div class="tags">
3174
3175
3176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3177
3178
3179       </div>
3180     </div>
3181     <div class="padding"></div>
3182
3183     <div class="entry">
3184       <div class="title">
3185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3186       </div>
3187       <div class="date">
3188         28th August 2010
3189       </div>
3190       <div class="body">
3191         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3193 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3194 nettopp over en
3195 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3196 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3197 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3198 veldig sans for piloten omtalt i <a
3199 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3200 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3201 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3202 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3203 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3204 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3205 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3206 tiltakene.</p>
3207
3208 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3209 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3210 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3211 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3212 problemet.</p>
3213
3214 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3215 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3216 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3217 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3218 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3219 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3220
3221       </div>
3222       <div class="tags">
3223
3224
3225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3226
3227
3228       </div>
3229     </div>
3230     <div class="padding"></div>
3231
3232     <div class="entry">
3233       <div class="title">
3234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3235       </div>
3236       <div class="date">
3237         26th August 2010
3238       </div>
3239       <div class="body">
3240         <p>My file system sematics program
3241 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3242 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3243 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
3244 looking into alternatives for home directory access here at the
3245 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3246 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3247 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3248 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3249 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3250 script:</p>
3251
3252 <pre>
3253 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3254   mode_t retval = 0;
3255   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3256   if (-1 != fd) {
3257     unlink(name);
3258     struct stat statbuf;
3259     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3260       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3261     }
3262     close(fd);
3263   }
3264   return retval;
3265 }
3266
3267 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3268 int test_umask(void) {
3269   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3270
3271   mode_t orig_umask = umask(000);
3272   mode_t newmode;
3273   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3274     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3275            newmode);
3276   }
3277   umask(007);
3278   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3279     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3280            newmode);
3281   }
3282
3283   umask (orig_umask);
3284   return 0;
3285 }
3286
3287 int main(int argc, char **argv) {
3288   [...]
3289   test_umask();
3290   return 0;
3291 }
3292 </pre>
3293
3294 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
3295
3296 <pre>
3297 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3298 info: testing symlink creation
3299 info: testing subdirectory creation
3300 info: testing fcntl locking
3301   Read-locking 1 byte from 1073741824
3302   Read-locking 510 byte from 1073741826
3303   Unlocking 1 byte from 1073741824
3304   Write-locking 1 byte from 1073741824
3305   Write-locking 510 byte from 1073741826
3306   Unlocking 2 byte from 1073741824
3307 info: testing umask effect on file creation
3308 </pre>
3309
3310 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3311 result:</p>
3312
3313 <pre>
3314 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3315 info: testing symlink creation
3316 info: testing subdirectory creation
3317 info: testing fcntl locking
3318   Read-locking 1 byte from 1073741824
3319   Read-locking 510 byte from 1073741826
3320   Unlocking 1 byte from 1073741824
3321   Write-locking 1 byte from 1073741824
3322   Write-locking 510 byte from 1073741826
3323   Unlocking 2 byte from 1073741824
3324 info: testing umask effect on file creation
3325   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3326   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3327 </pre>
3328
3329 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3330 Windows server, but not good enough to be used as a home
3331 directory.</p>
3332
3333 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
3334 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
3335
3336 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3337 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3338 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3339
3340       </div>
3341       <div class="tags">
3342
3343
3344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3345
3346
3347       </div>
3348     </div>
3349     <div class="padding"></div>
3350
3351     <div class="entry">
3352       <div class="title">
3353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3354       </div>
3355       <div class="date">
3356         23rd August 2010
3357       </div>
3358       <div class="body">
3359         <p>I Norge pågår en prosess for å
3360 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3361 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3362 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3363 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3364 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3365 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3366 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3367 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3368 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3369 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3370 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3371 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3372 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3373
3374 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3375 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3376 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3377 etter land.  En
3378 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3379 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3380 der valgkomisjonen har valgt
3381 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3382 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3383 valgsystemet.</p>
3384
3385 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3386 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3387 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3388 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3389
3390 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3391 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3392 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3393 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3394 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3395 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3396 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3397
3398       </div>
3399       <div class="tags">
3400
3401
3402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3403
3404
3405       </div>
3406     </div>
3407     <div class="padding"></div>
3408
3409     <div class="entry">
3410       <div class="title">
3411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3412       </div>
3413       <div class="date">
3414         21st August 2010
3415       </div>
3416       <div class="body">
3417         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3418 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3419 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3420 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3421 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3422 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3423 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3424 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3425 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3426 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3427 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3428 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3429 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3430 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3431 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3432 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3433 utgangspunkt i den.</p>
3434
3435 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3436 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3437 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3438 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3439 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3440 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3441 klienten om til en tjener.</p>
3442
3443 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3444 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3445 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3446 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3447 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3448 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3449 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3450
3451 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3452 samle notater og referanser på <a
3453 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3454 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3455
3456       </div>
3457       <div class="tags">
3458
3459
3460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3461
3462
3463       </div>
3464     </div>
3465     <div class="padding"></div>
3466
3467     <div class="entry">
3468       <div class="title">
3469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3470       </div>
3471       <div class="date">
3472         18th August 2010
3473       </div>
3474       <div class="body">
3475         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3476 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3477 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3478 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3479 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3480 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3481 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3482 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3483 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3484
3485 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3486 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3487 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3488 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3489 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3490 firmwaren. :)</p>
3491
3492 <ul>
3493 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3494 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3495 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3496 </ul>
3497
3498       </div>
3499       <div class="tags">
3500
3501
3502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3503
3504
3505       </div>
3506     </div>
3507     <div class="padding"></div>
3508
3509     <div class="entry">
3510       <div class="title">
3511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
3512       </div>
3513       <div class="date">
3514         15th August 2010
3515       </div>
3516       <div class="body">
3517         <p>I found the notes from Rob Weir on
3518 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
3519 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
3520 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3521 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3522 long time.</p>
3523
3524       </div>
3525       <div class="tags">
3526
3527
3528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3529
3530
3531       </div>
3532     </div>
3533     <div class="padding"></div>
3534
3535     <div class="entry">
3536       <div class="title">
3537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
3538       </div>
3539       <div class="date">
3540          9th August 2010
3541       </div>
3542       <div class="body">
3543         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3544 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3545 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3546 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3547 generated configuration.</p>
3548
3549 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3550 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3551 without any manual configuration.</p>
3552
3553 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3554 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3555 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3556 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3557 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3558 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3559 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3560 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3561 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3562 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3563 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3564 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3565 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3566 this process did it ask for university specific settings, and all the
3567 required configuration was dynamically detected using information
3568 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3569 use.</p>
3570
3571 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3572 list of things that need to be configured on the client to get it
3573 working properly out of the box:</p>
3574
3575 <ul>
3576 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
3577 <li>Web proxy URL.</li>
3578 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
3579 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
3580 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
3581 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
3582 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
3583 </ul>
3584
3585 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
3586
3587 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
3588 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3589 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3590 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3591 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
3592
3593 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3594 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3595 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3596 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3597 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3598 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3599 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3600 proxy present on the new network when it moves around.</p>
3601
3602 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3603 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3604 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3605 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3606 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3607 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3608 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3609 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3610 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3611 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3612 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3613 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3614 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3615 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
3616 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3617 current DNS domain is used.</p>
3618
3619 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3620 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3621 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3622 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3623 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3624 save these settings during installation, to make sure moving to a
3625 different network does not change the set of users being allowed to
3626 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3627 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3628 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3629 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3630 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3631 should switch those to use sssd too?</p>
3632
3633 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
3634 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3635 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
3636 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
3637 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3638 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3639 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3640 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3641 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3642 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3643 do for now. :)</p>
3644
3645 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3646 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3647 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3648 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3649 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3650 yet.</p>
3651
3652 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3653 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3654
3655 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3656 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3657 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3658 implement it for Debian Edu. :)</p>
3659
3660       </div>
3661       <div class="tags">
3662
3663
3664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3665
3666
3667       </div>
3668     </div>
3669     <div class="padding"></div>
3670
3671     <div class="entry">
3672       <div class="title">
3673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
3674       </div>
3675       <div class="date">
3676          8th August 2010
3677       </div>
3678       <div class="body">
3679         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
3680 Windows file servers as home directory servers for Debian
3681 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3682 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3683 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3684 mount home directories without any problems.  But, after months of
3685 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
3686
3687 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
3688 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3689 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3690 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3691 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3692 and several programs will fail if the users home directory where they
3693 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
3694
3695 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3696 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3697 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3698 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3699 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
3700
3701 <pre>
3702 /*
3703  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3704  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3705  * directory.
3706  * License: GPL v2 or later
3707  *
3708  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3709  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3710 */
3711
3712 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3713 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3714 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3715
3716 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3717
3718 #include &lt;errno.h>
3719 #include &lt;fcntl.h>
3720 #include &lt;stdio.h>
3721 #include &lt;string.h>
3722 #include &lt;stdlib.h>
3723 #include &lt;sys/file.h>
3724 #include &lt;sys/stat.h>
3725 #include &lt;sys/types.h>
3726 #include &lt;unistd.h>
3727
3728 #ifdef TEST_SQLITE
3729 /*
3730  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3731  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3732  * below.
3733  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
3734  */
3735 #include &lt;sqlite3.h>
3736 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3737   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
3738 int test_sqlite_open(void) {
3739   char *zErrMsg;
3740   char *name = "testsqlite.db";
3741   sqlite3 *db=NULL;
3742   unlink(name);
3743   int rc = sqlite3_open(name, &db);
3744   if( rc ){
3745     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
3746     sqlite3_close(db);
3747     return -1;
3748   }
3749
3750   /* create tables */
3751   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
3752   if( rc != SQLITE_OK ){
3753     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
3754     sqlite3_close(db);
3755     return -1;
3756   }
3757   printf("info: sqlite worked\n");
3758   sqlite3_close(db);
3759   return 0;
3760 }
3761 #endif /* TEST_SQLITE */
3762
3763 /*
3764  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3765  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3766  * done in the sqlite3 library.
3767  * See also
3768  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
3769  * POSIX specification
3770  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
3771  */
3772 int test_gcompris_locking(void) {
3773   struct flock fl;
3774   char *name = "testsqlite.db";
3775   unlink(name);
3776   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3777   printf("info: testing fcntl locking\n");
3778
3779   fl.l_whence = SEEK_SET;
3780   fl.l_pid    = getpid();
3781   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
3782   fl.l_start  = 1073741824;
3783   fl.l_len    = 1;
3784   fl.l_type   = F_RDLCK;
3785   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3786
3787   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
3788   fl.l_start  = 1073741826;
3789   fl.l_len    = 510;
3790   fl.l_type   = F_RDLCK;
3791   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3792
3793   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
3794   fl.l_start  = 1073741824;
3795   fl.l_len    = 1;
3796   fl.l_type   = F_UNLCK;
3797   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3798
3799   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
3800   fl.l_start  = 1073741824;
3801   fl.l_len    = 1;
3802   fl.l_type   = F_WRLCK;
3803   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3804
3805   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
3806   fl.l_start  = 1073741826;
3807   fl.l_len    = 510;
3808   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3809
3810   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
3811   fl.l_start  = 1073741824;
3812   fl.l_len    = 2;
3813   fl.l_type   = F_UNLCK;
3814   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3815
3816   close(fd);
3817   return 0;
3818 }
3819
3820 /*
3821  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3822  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3823  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
3824  * slowing down file operations.
3825  */
3826 int test_subdirectory_creation(void) {
3827 #define LEVELS 5
3828   char *path = strdup("test");
3829   char *dirs[LEVELS];
3830   int level;
3831   printf("info: testing subdirectory creation\n");
3832   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
3833     char *newpath = NULL;
3834     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3835       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
3836              path, strerror(errno));
3837       break;
3838     }
3839     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
3840     free(path);
3841     path = newpath;
3842   }
3843   return 0;
3844 }
3845
3846 /*
3847  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3848  * KDE.
3849  */
3850 int test_symlinks(void) {
3851   printf("info: testing symlink creation\n");
3852   unlink("symlink");
3853   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
3854     printf("  error: Unable to create symlink\n");
3855   return 0;
3856 }
3857
3858 int main(int argc, char **argv) {
3859   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
3860   test_symlinks();
3861   test_subdirectory_creation();
3862 #ifdef TEST_SQLITE
3863   test_sqlite_open();
3864 #endif /* TEST_SQLITE */
3865   test_gcompris_locking();
3866   return 0;
3867 }
3868 </pre>
3869
3870 <p>When everything is working, it should print something like
3871 this:</p>
3872
3873 <pre>
3874 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3875 info: testing symlink creation
3876 info: testing subdirectory creation
3877 info: sqlite worked
3878 info: testing fcntl locking
3879   Read-locking 1 byte from 1073741824
3880   Read-locking 510 byte from 1073741826
3881   Unlocking 1 byte from 1073741824
3882   Write-locking 1 byte from 1073741824
3883   Write-locking 510 byte from 1073741826
3884   Unlocking 2 byte from 1073741824
3885 </pre>
3886
3887 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3888 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3889 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3890 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3891 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3892 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3893 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3894 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
3895
3896 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3897 it. :)</p>
3898
3899 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3900 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3901 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3902
3903       </div>
3904       <div class="tags">
3905
3906
3907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3908
3909
3910       </div>
3911     </div>
3912     <div class="padding"></div>
3913
3914     <div class="entry">
3915       <div class="title">
3916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
3917       </div>
3918       <div class="date">
3919          7th August 2010
3920       </div>
3921       <div class="body">
3922         <p>A few days ago, I
3923 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
3924 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3925 while on the university network here at the University of Oslo, and
3926 noticed how much had to change to get it operational using the
3927 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3928 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3929 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3930 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3931 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
3932
3933 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3934 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3935 university LDAP server for user and group and our active directory
3936 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3937 configuration at all during installation.  My users home directory got
3938 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3939 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3940 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3941 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3942 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3943 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3944 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3945 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3946 gave it a IP address.</p>
3947
3948 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3949 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3950 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3951 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3952 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3953 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3954 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3955 uppercase version of $domain.</p>
3956
3957 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3958 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3959 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3960 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3961 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3962 but SMB mounting still do not work. :(</p>
3963
3964 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3965 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3966 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3967 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3968 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3969 with UID and GID values.</p>
3970
3971 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3972 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3973
3974       </div>
3975       <div class="tags">
3976
3977
3978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3979
3980
3981       </div>
3982     </div>
3983     <div class="padding"></div>
3984
3985     <div class="entry">
3986       <div class="title">
3987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
3988       </div>
3989       <div class="date">
3990          3rd August 2010
3991       </div>
3992       <div class="body">
3993         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3994 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3995 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3996 hard it would be to integrate that profile into the university
3997 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3998 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3999 servers.</p>
4000
4001 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4002 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4003 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4004 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4005 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4006 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4007 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4008 .uio.no.</p>
4009
4010 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4011 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4012 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4013 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4014 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4015 university servers.</p>
4016
4017 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4018 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4019 allow them to be inserted also into environments where the default
4020 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4021 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4022 uses.</p>
4023
4024       </div>
4025       <div class="tags">
4026
4027
4028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4029
4030
4031       </div>
4032     </div>
4033     <div class="padding"></div>
4034
4035     <div class="entry">
4036       <div class="title">
4037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4038       </div>
4039       <div class="date">
4040         27th July 2010
4041       </div>
4042       <div class="body">
4043         <p>I discovered this while doing
4044 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4045 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4046 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4047 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4048 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4049
4050 <p>An example is from todays
4051 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4052 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4053 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4054 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4055 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4056 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4057 because its dependencies are unavailable.</p>
4058
4059 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4060
4061 <blockquote><pre>
4062 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4063  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4064   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4065 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4066  dependency problems - leaving unconfigured
4067 </pre></blockquote>
4068
4069 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4070 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4071 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4072 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4073 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4074 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4075 the failure of one package causes the problem to become worse because
4076 of dependency loops.</p>
4077
4078 <p>Thanks to
4079 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4080 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4081 dependencies
4082 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4083 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4084
4085 <p>Todays testing also exposed a bug in
4086 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4087 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4088 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4089 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4090 it.</p>
4091
4092       </div>
4093       <div class="tags">
4094
4095
4096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4097
4098
4099       </div>
4100     </div>
4101     <div class="padding"></div>
4102
4103     <div class="entry">
4104       <div class="title">
4105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4106       </div>
4107       <div class="date">
4108         27th July 2010
4109       </div>
4110       <div class="body">
4111         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4112 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4113 completed.</p>
4114
4115 <blockquote>
4116 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4117 release is to test the user application selection. To have a look,
4118 install the standalone profile and let the developers know if the set
4119 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4120 user application is missing, or if there are some applications that no
4121 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4122 Also, if a useful application is missing the translation for your
4123 language of choice, please let us know too.</p>
4124
4125 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4126 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4127 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4128
4129 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4130 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4131 much.</p>
4132
4133 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4134
4135 <ul>
4136 <li>Everything from Debian Squeeze
4137 <ul>
4138   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4139          combination with some new artwork
4140   <li>Web browser Iceweasel 3.5
4141   <li>OpenOffice.org 3.2
4142   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4143   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4144   <li>Image editor Gimp 2.6.10
4145   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4146   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4147   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4148   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4149 </ul></li>
4150 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4151     Enabled for:
4152 <ul>
4153   <li>PAM
4154   <li>LDAP
4155   <li>IMAP
4156   <li>SMTP (sender verification)
4157 </ul>
4158 </li>
4159 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4160 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4161     fetched from LDAP.</li>
4162 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4163 <li>General cleanup (not finished)</li>
4164 </ul>
4165 <p>The following features are not working as they should</p>
4166
4167 <ul>
4168 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4169     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4170     for testing.</li>
4171 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4172     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4173     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4174 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4175 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4176 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4177 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4178     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4179 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4180     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4181     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4182 <li>Some packages lack translations. See
4183     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4184     and help out with translations.</li>
4185 </ul>
4186
4187 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4188
4189 <ul>
4190 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4191 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4192 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4193 </ul>
4194 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4195
4196 <ul>
4197 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4198 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4199 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4200 </ul>
4201
4202 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4203 get closer to the final release.</p>
4204
4205 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4206
4207 <ul>
4208 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4209 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4210 </ul>
4211
4212 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4213 <ul>
4214 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4215 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4216 </ul>
4217 <p>How to report bugs:
4218 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4219
4220 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4221 </blockquote>
4222
4223       </div>
4224       <div class="tags">
4225
4226
4227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4228
4229
4230       </div>
4231     </div>
4232     <div class="padding"></div>
4233
4234     <div class="entry">
4235       <div class="title">
4236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4237       </div>
4238       <div class="date">
4239         25th July 2010
4240       </div>
4241       <div class="body">
4242         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4243 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4244 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4245 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4246 getting rid of password questions one at the time.</p>
4247
4248 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4249 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4250 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4251 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4252 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4253 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4254 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4255
4256 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4257 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4258 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4259 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4260 up. :)</p>
4261
4262 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4263 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4264 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4265
4266 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4267 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4268 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4269 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4270 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4271 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4272 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4273 release another day.</p>
4274
4275 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4276 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4277
4278       </div>
4279       <div class="tags">
4280
4281
4282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4283
4284
4285       </div>
4286     </div>
4287     <div class="padding"></div>
4288
4289     <div class="entry">
4290       <div class="title">
4291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4292       </div>
4293       <div class="date">
4294         22nd July 2010
4295       </div>
4296       <div class="body">
4297         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4298 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4299 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4300 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4301 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4302 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4303 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
4304
4305 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4306 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4307 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4308 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4309 fornøyd.</p>
4310
4311 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4312 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4313 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
4314
4315 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4316 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4317 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4318 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4319 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
4320
4321       </div>
4322       <div class="tags">
4323
4324
4325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4326
4327
4328       </div>
4329     </div>
4330     <div class="padding"></div>
4331
4332     <div class="entry">
4333       <div class="title">
4334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
4335       </div>
4336       <div class="date">
4337         17th July 2010
4338       </div>
4339       <div class="body">
4340         <p>This is a
4341 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
4342 on my
4343 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
4344 work</a> on
4345 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
4346 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
4347
4348 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4349 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4350 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4351 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
4352
4353 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4354 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4355 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4356
4357 <p><strong>powerdns</strong></p>
4358
4359 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
4360 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4361 the web.
4362
4363 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4364 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4365 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
4366 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4367 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4368 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
4369
4370 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4371 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
4372 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
4373 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
4374 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
4375 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
4376 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4377 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4378 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4379 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4380 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4381 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4382 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4383 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4384 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4385 ldapsearch commands could look like this:</p>
4386
4387 <blockquote><pre>
4388 ldapsearch -h ldap \
4389   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4390   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4391   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4392   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4393   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4394   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4395
4396 ldapsearch -h ldap \
4397   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4398   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
4399   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4400   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4401   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4402 </pre></blockquote>
4403
4404 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4405 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4406 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4407 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4408 also exist.</p>
4409
4410 <blockquote><pre>
4411 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4412 objectclass: top
4413 objectclass: dnsdomain
4414 objectclass: domainrelatedobject
4415 dc: tjener
4416 arecord: 10.0.2.2
4417 associateddomain: tjener.intern
4418
4419 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4420 objectclass: top
4421 objectclass: dnsdomain2
4422 objectclass: domainrelatedobject
4423 dc: 2
4424 ptrrecord: tjener.intern
4425 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4426 </pre></blockquote>
4427
4428 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4429 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
4430 same base as in the tree mode for a object with filter
4431 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
4432 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4433 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4434 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4435 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
4436 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4437 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4438 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4439 instead.</p>
4440
4441 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4442 like this:</p>
4443
4444 <blockquote><pre>
4445 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4446   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4447   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4448   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4449   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4450   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4451
4452 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4453   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4454 </pre></blockquote>
4455
4456 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4457 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4458 reverse lookups.</p>
4459
4460 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4461 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4462 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4463 objectclass that provide the needed attributes.</p>
4464
4465 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4466 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4467 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
4468
4469 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4470 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4471 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4472 of structural object classes make it impossible to combine these
4473 classes with the object classes used by DHCP.</p>
4474
4475 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
4476 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4477 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4478 this case some unused attributes would have to be included as well
4479 (zonename and relativedomainname).</p>
4480
4481 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4482 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4483 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4484 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4485 defined something like this (using the attributes defined for
4486 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
4487
4488 <blockquote><pre>
4489 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
4490     SUP top
4491     AUXILIARY
4492     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4493           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4494           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4495           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4496           A6Record $ DNAMERecord
4497     ))
4498 </pre></blockquote>
4499
4500 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4501 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4502 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
4503 developers asking for their view on this schema and if they are
4504 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4505 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
4506
4507 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
4508
4509 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4510 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4511 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4512 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4513 what is needed without having to read the source code.</p>
4514
4515 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4516 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4517 stored.  These are the relevant entries from
4518 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
4519
4520 <blockquote><pre>
4521 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
4522 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
4523 </pre></blockquote>
4524
4525 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4526 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
4527 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
4528 search result is this entry:</p>
4529
4530 <blockquote><pre>
4531 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4532 cn: dhcp
4533 objectClass: top
4534 objectClass: dhcpServer
4535 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4536 </pre></blockquote>
4537
4538 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4539 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4540 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
4541 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
4542 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
4543 The search result is this entry:</p>
4544
4545 <blockquote><pre>
4546 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4547 cn: DHCP Config
4548 objectClass: top
4549 objectClass: dhcpService
4550 objectClass: dhcpOptions
4551 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4552 dhcpStatements: ddns-update-style none
4553 dhcpStatements: authoritative
4554 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4555 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4556 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4557 </pre></blockquote>
4558
4559 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4560 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4561 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4562 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4563 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4564 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4565 details here because it is not relevant for the focus of my
4566 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4567 related computer objects.</p>
4568
4569 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4570 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4571 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
4572 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4573 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
4574 like:</p>
4575
4576 <blockquote><pre>
4577 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4578 cn: hostname
4579 objectClass: top
4580 objectClass: dhcpHost
4581 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4582 dhcpStatements: fixed-address hostname
4583 </pre></blockquote>
4584
4585 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4586 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4587 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4588 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4589 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4590 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4591 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4592 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4593 structural object class.
4594
4595 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4596
4597 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4598 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
4599 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
4600 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4601 in the configuration.</p>
4602
4603 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4604 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4605 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4606 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4607 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4608 structure.</p>
4609
4610 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4611 this might work for Debian Edu:</p>
4612
4613 <blockquote><pre>
4614 ou=services
4615   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4616     cn=dhcp (dhcpServer)
4617     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4618       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4619         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4620     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4621       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4622         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4623     ou=machines - PowerDNS base points here
4624       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4625 </pre></blockquote>
4626
4627 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4628 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4629 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4630 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
4631
4632 <p>The combined object under the machines subtree would look something
4633 like this:</p>
4634
4635 <blockquote><pre>
4636 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4637 dc: hostname
4638 objectClass: top
4639 objectClass: dhcpHost
4640 objectclass: domainrelatedobject
4641 objectclass: dnsDomainAux
4642 associateddomain: hostname.intern
4643 arecord: 10.11.12.13
4644 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4645 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4646 </pre></blockquote>
4647
4648 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
4649 machine, as long as the required attributes are available in a
4650 auxiliary object class.</p>
4651
4652       </div>
4653       <div class="tags">
4654
4655
4656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4657
4658
4659       </div>
4660     </div>
4661     <div class="padding"></div>
4662
4663     <div class="entry">
4664       <div class="title">
4665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
4666       </div>
4667       <div class="date">
4668         14th July 2010
4669       </div>
4670       <div class="body">
4671         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4672 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4673 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4674 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4675 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
4676
4677 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4678 information finally found a solution that seem to work.</p>
4679
4680 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4681 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4682 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4683 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4684 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4685 to a slave DNS server.</p>
4686
4687 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
4688 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4689 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4690 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4691 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4692 seem to work.</p>
4693
4694 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4695 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4696 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4697 this:</p>
4698
4699 <blockquote><pre>
4700   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4701   cn: hostname
4702   objectClass: dhcphost
4703   objectclass: domainrelatedobject
4704   objectclass: dnsdomainaux
4705   associateddomain: hostname.intern
4706   arecord: 10.11.12.13
4707   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4708   dhcpstatements: fixed-address hostname
4709   ldapconfigsound: Y
4710 </pre></blockquote>
4711
4712 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4713 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4714 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4715 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
4716
4717 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4718 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4719 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
4720 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
4721 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4722 (which probably should be renamed to be more related to the new
4723 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4724 might be a good place to put it.</p>
4725
4726 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4727 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4728
4729       </div>
4730       <div class="tags">
4731
4732
4733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4734
4735
4736       </div>
4737     </div>
4738     <div class="padding"></div>
4739
4740     <div class="entry">
4741       <div class="title">
4742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
4743       </div>
4744       <div class="date">
4745         11th July 2010
4746       </div>
4747       <div class="body">
4748         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4749 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4750 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4751 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
4752
4753 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4754 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4755 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4756 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4757 LTSP clients.</p>
4758
4759 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4760 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4761 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
4762
4763 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4764 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4765 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
4766
4767 <blockquote><pre>
4768 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4769 #
4770 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4771 #
4772 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4773 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4774 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4775 #
4776 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4777 # existence of attribute names.
4778 #
4779 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4780 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4781 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4782 #
4783 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4784 # configuration settings.  Something like this should work:
4785 #
4786 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
4787 #     SUP top
4788 #     AUXILIARY
4789 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4790
4791 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4792 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
4793     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4794     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
4795         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
4796         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
4797             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
4798             # Remove prefix and convert to upper case
4799             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
4800             # bass value on to clients
4801             eval "$attr=$value; export $attr"
4802         done
4803     done
4804 fi
4805 </pre></blockquote>
4806
4807 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
4808 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4809 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4810 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4811 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
4812
4813 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4814 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4815
4816 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4817 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4818 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
4819 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
4820 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
4821 personal home page over at redhat.com.</p>
4822
4823       </div>
4824       <div class="tags">
4825
4826
4827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4828
4829
4830       </div>
4831     </div>
4832     <div class="padding"></div>
4833
4834     <div class="entry">
4835       <div class="title">
4836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
4837       </div>
4838       <div class="date">
4839          9th July 2010
4840       </div>
4841       <div class="body">
4842         <p>Since
4843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
4844 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4845 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4846 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
4847 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4848 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4849 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4850 LDAP with my test user yet.  It is
4851 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
4852 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
4853 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4854 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4855 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
4856
4857       </div>
4858       <div class="tags">
4859
4860
4861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4862
4863
4864       </div>
4865     </div>
4866     <div class="padding"></div>
4867
4868     <div class="entry">
4869       <div class="title">
4870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
4871       </div>
4872       <div class="date">
4873          1st July 2010
4874       </div>
4875       <div class="body">
4876         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
4877 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4878 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4879 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4880 This is possible by caching passwords and directory information (user
4881 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4882 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4883 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4884 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
4885
4886 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
4887
4888 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4889 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4890 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4891 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4892 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4893 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4894 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4895 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4896 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4897 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4898 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
4899 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4900 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4901 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4902 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
4903
4904 <p>These packages need to be installed and configured</p>
4905
4906 <blockquote><pre>
4907 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4908 </pre></blockquote>
4909
4910 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4911 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4912 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4913 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
4914 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4915 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4916 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4917 on how to get this working.</p>
4918
4919 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4920 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
4921 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4922 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4923 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4924 instructions I found in the
4925 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
4926 instructions by Flyn Computing.</p>
4927
4928 <blockquote><pre>
4929         debug-level             0
4930         reload-count            unlimited
4931         paranoia                no
4932
4933         enable-cache            passwd          yes
4934         positive-time-to-live   passwd          2592000
4935         negative-time-to-live   passwd          20
4936         suggested-size          passwd          211
4937         check-files             passwd          yes
4938         persistent              passwd          yes
4939         shared                  passwd          yes
4940         max-db-size             passwd          33554432
4941         auto-propagate          passwd          yes
4942
4943         enable-cache            group           yes
4944         positive-time-to-live   group           2592000
4945         negative-time-to-live   group           20
4946         suggested-size          group           211
4947         check-files             group           yes
4948         persistent              group           yes
4949         shared                  group           yes
4950         max-db-size             group           33554432
4951         auto-propagate          group           yes
4952
4953         enable-cache            hosts           no
4954         positive-time-to-live   hosts           2592000
4955         negative-time-to-live   hosts           20
4956         suggested-size          hosts           211
4957         check-files             hosts           yes
4958         persistent              hosts           yes
4959         shared                  hosts           yes
4960         max-db-size             hosts           33554432
4961
4962         enable-cache            services        yes
4963         positive-time-to-live   services        2592000
4964         negative-time-to-live   services        20
4965         suggested-size          services        211
4966         check-files             services        yes
4967         persistent              services        yes
4968         shared                  services        yes
4969         max-db-size             services        33554432
4970 </pre></blockquote>
4971
4972 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4973 automatically like the one provided in
4974 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
4975 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4976 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4977 look like this:</p>
4978
4979 <blockquote><pre>
4980 passwd:         files ldap
4981 group:          files ldap
4982 shadow:         files ldap
4983 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4984 networks:       files
4985 protocols:      files
4986 services:       files
4987 ethers:         files
4988 rpc:            files
4989 netgroup:       files ldap
4990 </pre></blockquote>
4991
4992 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4993 shadow and netgroup.</p>
4994
4995 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4996 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4997 directory created and have the password as well as user and group
4998 attributes cached.
4999
5000 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5001   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5002
5003 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5004 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5005 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5006 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
5007 discovered sssd.</p>
5008
5009 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5010
5011 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5012 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5013 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5014 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5015 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5016 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
5017 information into one package, and remove the need for nscd and
5018 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
5019 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5020 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
5021 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5022 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5023 version 1.2 is now in testing.
5024
5025 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5026 roaming setup I want</p>
5027
5028 <blockquote><pre>
5029 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5030 </pre></blockquote>
5031
5032 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5033 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5034
5035 <blockquote><pre>
5036 [sssd]
5037 config_file_version = 2
5038 reconnection_retries = 3
5039 sbus_timeout = 30
5040 services = nss, pam
5041 domains = INTERN
5042
5043 [nss]
5044 filter_groups = root
5045 filter_users = root
5046 reconnection_retries = 3
5047
5048 [pam]
5049 reconnection_retries = 3
5050
5051 [domain/INTERN]
5052 enumerate = false
5053 cache_credentials = true
5054
5055 id_provider = ldap
5056 auth_provider = ldap
5057 chpass_provider = ldap
5058
5059 ldap_uri = ldap://ldap
5060 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5061 ldap_tls_reqcert = never
5062 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5063 </pre></blockquote>
5064
5065 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5066 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5067
5068 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5069 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5070 modify it manually.</p>
5071
5072 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5073 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5074
5075       </div>
5076       <div class="tags">
5077
5078
5079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5080
5081
5082       </div>
5083     </div>
5084     <div class="padding"></div>
5085
5086     <div class="entry">
5087       <div class="title">
5088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5089       </div>
5090       <div class="date">
5091         28th June 2010
5092       </div>
5093       <div class="body">
5094         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5095 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5096 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
5097 Debian/Squeeze and Lenny is
5098 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5099 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5100 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
5101 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5102 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
5103 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5104
5105 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5106 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
5107 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5108 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
5109 released.</p>
5110
5111 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
5112 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5113 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
5114 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5115
5116 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5117 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5118
5119 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5120 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5121 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
5122 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
5123 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5124
5125       </div>
5126       <div class="tags">
5127
5128
5129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5130
5131
5132       </div>
5133     </div>
5134     <div class="padding"></div>
5135
5136     <div class="entry">
5137       <div class="title">
5138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5139       </div>
5140       <div class="date">
5141         24th June 2010
5142       </div>
5143       <div class="body">
5144         <p>A while back, I
5145 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5146 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5147 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5148 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5149
5150 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5151 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5152 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5153 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5154
5155 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5156 without also changing the assigned number for the object class, and I
5157 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5158 Debian Edu.</p>
5159
5160 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5161 the
5162 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5163 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5164 available today from IETF.</p>
5165
5166 <pre>
5167 --- dhcp.schema    (revision 65192)
5168 +++ dhcp.schema    (working copy)
5169 @@ -376,7 +376,7 @@
5170  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5171         NAME 'dhcpHost'
5172         DESC 'This represents information about a particular client'
5173 -       SUP top
5174 +       SUP top AUXILIARY
5175         MUST cn
5176         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5177         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5178 </pre>
5179
5180 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5181 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5182 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5183
5184 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5185 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5186
5187       </div>
5188       <div class="tags">
5189
5190
5191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5192
5193
5194       </div>
5195     </div>
5196     <div class="padding"></div>
5197
5198     <div class="entry">
5199       <div class="title">
5200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5201       </div>
5202       <div class="date">
5203         16th June 2010
5204       </div>
5205       <div class="body">
5206         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5207 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
5208 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5209 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5210 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5211 this:
5212
5213 <blockquote><pre>
5214 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5215 tasksel --new-install
5216 </pre></blockquote>
5217
5218 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5219 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5220 any output what so ever.
5221
5222 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5223 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5224 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5225 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5226 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5227 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5228 code like this:
5229
5230 <blockquote><pre>
5231 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5232 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5233 $cmd
5234 </pre></blockquote>
5235
5236 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5237 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5238 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5239 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5240 laptop task and all packages with priority standard , required and
5241 important, just like tasksel would have done it during
5242 installation.</p>
5243
5244 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5245 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5246 like this.</p>
5247
5248       </div>
5249       <div class="tags">
5250
5251
5252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5253
5254
5255       </div>
5256     </div>
5257     <div class="padding"></div>
5258
5259     <div class="entry">
5260       <div class="title">
5261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5262       </div>
5263       <div class="date">
5264         12th June 2010
5265       </div>
5266       <div class="body">
5267         <p>Veldig glad for å oppdage via
5268 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5269 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5270 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5271 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5272 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5273 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5274 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5275 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5276 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5277 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5278 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5279 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5280 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5281 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5282 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5283 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5284 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5285 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5286 anstrenge oss for å beholde.</p>
5287
5288       </div>
5289       <div class="tags">
5290
5291
5292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5293
5294
5295       </div>
5296     </div>
5297     <div class="padding"></div>
5298
5299     <div class="entry">
5300       <div class="title">
5301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
5302       </div>
5303       <div class="date">
5304          9th June 2010
5305       </div>
5306       <div class="body">
5307         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5308 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5309 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5310 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
5311 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
5312 blygsel:</p>
5313
5314 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5315 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5316 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5317 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5318 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5319 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
5320
5321 <p>En <a
5322 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
5323 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5324 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5325 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5326 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5327 nettet sendte meg til
5328 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
5329 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
5330
5331 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5332 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5333 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5334 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5335 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
5336
5337 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5338 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5339 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5340 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5341 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5342 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5343 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5344 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5345 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5346
5347 <blockquote>
5348 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5349 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5350 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5351 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5352 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5353 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5354 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5355 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
5356
5357 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5358 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5359 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5360 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5361 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5362 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5363 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5364 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5365 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5366 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
5367
5368 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5369 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5370 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5371 administrasjon av brukarar.</p>
5372
5373 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5374 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5375 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5376 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5377 arbeid.</p>
5378 </blockquote>
5379
5380 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5381 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5382 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5383 minner.</p>
5384
5385       </div>
5386       <div class="tags">
5387
5388
5389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5390
5391
5392       </div>
5393     </div>
5394     <div class="padding"></div>
5395
5396     <div class="entry">
5397       <div class="title">
5398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
5399       </div>
5400       <div class="date">
5401         21st May 2010
5402       </div>
5403       <div class="body">
5404         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5405 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5406 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5407 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
5408
5409 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5410 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5411 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
5412
5413 <pre>
5414 Flytoget Airport Express Train
5415
5416 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5417 Kategori         : Voksen
5418 Pris             : Nok 170,00
5419 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5420 Betaling         : Kontant
5421 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5422 Utstedt:         : 08.05.10
5423 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5424 Billetttype      : Enkeltbillett
5425
5426 102-1015-100508-48382-01-08
5427 </pre>
5428
5429 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5430 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
5431 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5432 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5433 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5434 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
5435
5436 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5437 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5438 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
5439
5440 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
5441
5442 <pre>
5443 Romnummer 727
5444 Hurtigruten
5445 Midnatsol
5446 Reinholdtsen
5447 Petter
5448 Bookingno: SAX69   0742193
5449 Harstad-Bergen
5450 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5451 Lugar fra Risøyhamn
5452 Kost: FRO=4
5453 </pre>
5454
5455 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5456 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
5457 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
5458
5459       </div>
5460       <div class="tags">
5461
5462
5463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5464
5465
5466       </div>
5467     </div>
5468     <div class="padding"></div>
5469
5470     <div class="entry">
5471       <div class="title">
5472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
5473       </div>
5474       <div class="date">
5475         19th May 2010
5476       </div>
5477       <div class="body">
5478         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5479 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5480 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
5481 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5482 into unstable.  The
5483 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
5484 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5485 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
5486 passed NEW on Monday.  In addition, the
5487 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5488 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5489 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
5490
5491 <p>This collection of packages allow for two different setups for
5492 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5493 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5494 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5495 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
5496 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5497 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5498 care of the caching of passwords and group information.</p>
5499
5500 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5501 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5502 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5503 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5504 find time to make sure the next release will include both the
5505 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5506 and I am sure we will find a good solution.</p>
5507
5508 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5509 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5510 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5511 cache the password for offline checking, as well as caching group
5512 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5513 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5514 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5515 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5516 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5517 to have users in a path that is used for the same users home directory
5518 on the home directory servers.</p>
5519
5520 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5521 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5522 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5523 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5524 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5525 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
5526
5527 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5528 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5529
5530       </div>
5531       <div class="tags">
5532
5533
5534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5535
5536
5537       </div>
5538     </div>
5539     <div class="padding"></div>
5540
5541     <div class="entry">
5542       <div class="title">
5543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
5544       </div>
5545       <div class="date">
5546         13th May 2010
5547       </div>
5548       <div class="body">
5549         <p>The last few days a new boot system called
5550 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
5551 has been
5552 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
5553
5554 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5555 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5556 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
5557 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5558 based boot system.  Tollef is
5559 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
5560 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5561 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5562 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5563 at the moment do not.</p>
5564
5565 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5566 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5567 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5568 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5569 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5570 way forward.</p>
5571
5572 <p>In the mean time, based on the
5573 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
5574 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
5575 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5576 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5577 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5578 new version of the sysvinit package implementing this change is
5579 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5580 with parallel booting enabled by default.</p>
5581
5582       </div>
5583       <div class="tags">
5584
5585
5586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5587
5588
5589       </div>
5590     </div>
5591     <div class="padding"></div>
5592
5593     <div class="entry">
5594       <div class="title">
5595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
5596       </div>
5597       <div class="date">
5598          2nd May 2010
5599       </div>
5600       <div class="body">
5601         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5602 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5603 change the password on the first login attempt.</p>
5604
5605 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5606 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5607 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5608 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5609 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
5610
5611 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
5612 settings in /etc/shadow:</p>
5613
5614 <blockquote><pre>
5615 root@tjener:~# chage -l test
5616 Last password change                                    : May 02, 2010
5617 Password expires                                        : never
5618 Password inactive                                       : never
5619 Account expires                                         : never
5620 Minimum number of days between password change          : 0
5621 Maximum number of days between password change          : 99999
5622 Number of days of warning before password expires       : 7
5623 root@tjener:~#
5624 </pre></blockquote>
5625
5626 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
5627 account, is to change the date of the last password change to the
5628 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5629 to the difference in days between that date and today.  To make it
5630 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5631 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
5632
5633 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
5634 intended:</p>
5635
5636 <blockquote><pre>
5637 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5638 root@tjener:~# chage -l test
5639 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5640 Password expires                                        : never
5641 Password inactive                                       : never
5642 Account expires                                         : never
5643 Minimum number of days between password change          : 0
5644 Maximum number of days between password change          : 10950
5645 Number of days of warning before password expires       : 7
5646 root@tjener:~#
5647 </pre></blockquote>
5648
5649 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5650 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5651 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
5652
5653 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5654 sure only the user itself have the account password?</p>
5655
5656 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
5657 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5658
5659 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5660 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5661 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5662 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5663 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5664 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
5665 tested it on Lenny yet.</p>
5666
5667 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5668 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
5669 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
5670 change.</p>
5671
5672       </div>
5673       <div class="tags">
5674
5675
5676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5677
5678
5679       </div>
5680     </div>
5681     <div class="padding"></div>
5682
5683     <div class="entry">
5684       <div class="title">
5685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
5686       </div>
5687       <div class="date">
5688         28th April 2010
5689       </div>
5690       <div class="body">
5691         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5692 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5693 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5694 and go.</p>
5695
5696 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5697 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5698 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5699 The setup would consist of the following:</p>
5700
5701 <ul>
5702
5703  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
5704    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5705    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5706    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5707    central home directory can be available in a subdirectory on
5708    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5709    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5710    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5711    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5712    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5713    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5714    the fish protocol in KDE?</li>
5715
5716  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5717    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5718    to cache the password for offline checking when the machine unable
5719    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5720    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5721    or the Fedora developed
5722    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
5723    Security Services Daemon</a> packages.</li>
5724
5725  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
5726    using a shared directory in both the local and the central home
5727    directory, using unison.</li>
5728
5729  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5730    their existence on the local network, and should then work out of
5731    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5732    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5733    implemented.</li>
5734
5735  <li>For users that should have local root access to their laptop,
5736    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
5737
5738  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
5739    cached on the client, but given that there are entries for the
5740    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
5741
5742 </ul>
5743
5744 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5745 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5746 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5747 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5748 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
5749 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5750 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5751 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5752 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
5753
5754 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5755 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5756
5757       </div>
5758       <div class="tags">
5759
5760
5761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5762
5763
5764       </div>
5765     </div>
5766     <div class="padding"></div>
5767
5768     <div class="entry">
5769       <div class="title">
5770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
5771       </div>
5772       <div class="date">
5773         19th April 2010
5774       </div>
5775       <div class="body">
5776         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5777 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5778 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5779 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5780 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5781 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
5782 restrictions on the web, for example from
5783 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
5784 epub-version from
5785 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
5786 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
5787 strongly recommend this book.</p>
5788
5789       </div>
5790       <div class="tags">
5791
5792
5793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5794
5795
5796       </div>
5797     </div>
5798     <div class="padding"></div>
5799
5800     <div class="entry">
5801       <div class="title">
5802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
5803       </div>
5804       <div class="date">
5805         14th April 2010
5806       </div>
5807       <div class="body">
5808         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
5809 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
5810 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5811 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5812 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5813 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5814 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5815 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5816 users and cryptographic keys instead.</p>
5817
5818 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
5819 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5820 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5821 school administration will have to maintain access control using flat
5822 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
5823
5824 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
5825 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
5826
5827 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5828 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5829 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5830 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5831 to work properly.</p>
5832
5833 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5834 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5835 configuration and integration.  A natural starting point would be
5836 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5837 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5838 time.</p>
5839
5840 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5841 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5842 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5843 up in a few days.</p>
5844
5845       </div>
5846       <div class="tags">
5847
5848
5849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5850
5851
5852       </div>
5853     </div>
5854     <div class="padding"></div>
5855
5856     <div class="entry">
5857       <div class="title">
5858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
5859       </div>
5860       <div class="date">
5861          6th March 2010
5862       </div>
5863       <div class="body">
5864         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5865 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5866 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5867 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
5868 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5869 Today, this finally paid off.</p>
5870
5871 <p>The framework for this feature was today commited to the git
5872 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5873 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5874 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
5875
5876 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5877 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5878 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5879 a generic way that work with all display managers using this
5880 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5881 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
5882
5883       </div>
5884       <div class="tags">
5885
5886
5887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5888
5889
5890       </div>
5891     </div>
5892     <div class="padding"></div>
5893
5894     <div class="entry">
5895       <div class="title">
5896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
5897       </div>
5898       <div class="date">
5899          3rd March 2010
5900       </div>
5901       <div class="body">
5902         <p>Den norske bokbransjen har
5903 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
5904 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
5905 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
5906 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5907 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5908 eller nei.
5909 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
5910 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5911 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5912 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5913 gjerne gjøre for min del.</p>
5914
5915 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5916 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5917 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5918 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5919 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5920 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5921 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
5922
5923 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5924 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5925 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5926 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5927 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5928 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
5929 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5930 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5931 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
5932 der</a> for å se hva de har.
5933
5934       </div>
5935       <div class="tags">
5936
5937
5938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5939
5940
5941       </div>
5942     </div>
5943     <div class="padding"></div>
5944
5945     <div class="entry">
5946       <div class="title">
5947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
5948       </div>
5949       <div class="date">
5950         11th February 2010
5951       </div>
5952       <div class="body">
5953         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5954 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
5955 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5956 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5957 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5958 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5959 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
5960
5961 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
5962
5963 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
5964 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5965 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5966 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
5967
5968       </div>
5969       <div class="tags">
5970
5971
5972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5973
5974
5975       </div>
5976     </div>
5977     <div class="padding"></div>
5978
5979     <div class="entry">
5980       <div class="title">
5981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5982       </div>
5983       <div class="date">
5984         29th January 2010
5985       </div>
5986       <div class="body">
5987         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5988 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5989 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5990 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5991
5992 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5993 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5994 til artikkelen og
5995 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5996 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5997
5998 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5999 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6000 platforme.</blockquote></p>
6001
6002 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6003
6004       </div>
6005       <div class="tags">
6006
6007
6008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6009
6010
6011       </div>
6012     </div>
6013     <div class="padding"></div>
6014
6015     <div class="entry">
6016       <div class="title">
6017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6018       </div>
6019       <div class="date">
6020         27th January 2010
6021       </div>
6022       <div class="body">
6023         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6024 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6025 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6026 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
6027 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6028 further.</p>
6029
6030 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6031 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
6032 configured to be a server for the
6033 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6034 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6035 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6036 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6037 information about the computers on the network, and a client on each
6038 computer submitting information to this collector.  This allow for
6039 automatic information on which packages are installed on each machine,
6040 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6041 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6042 and Nagios configuration.</p>
6043
6044 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6045 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6046 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6047 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6048
6049 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6050 automatically monitored for network presence (ping and any network
6051 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6052 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6053 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6054 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6055 the machine.</p>
6056
6057 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6058 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6059 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6060 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6061
6062 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6063 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6064 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6065 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6066 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6067 everything is taken care of.</p>
6068
6069       </div>
6070       <div class="tags">
6071
6072
6073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6074
6075
6076       </div>
6077     </div>
6078     <div class="padding"></div>
6079
6080     <div class="entry">
6081       <div class="title">
6082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6083       </div>
6084       <div class="date">
6085         30th December 2009
6086       </div>
6087       <div class="body">
6088         <p>Via Slashdot fant jeg en
6089 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6090 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
6091 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6092 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6093 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
6094
6095 <p>Oppdatering: Kom over
6096 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6097 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6098 på flyplassene.</p>
6099
6100       </div>
6101       <div class="tags">
6102
6103
6104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6105
6106
6107       </div>
6108     </div>
6109     <div class="padding"></div>
6110
6111     <div class="entry">
6112       <div class="title">
6113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6114       </div>
6115       <div class="date">
6116         17th December 2009
6117       </div>
6118       <div class="body">
6119         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6120 av en avgjørelse på årsmøtet i
6121 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6122 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6123 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6124 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6125 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6126 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
6127 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
6128 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6129 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6130 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6131 til å arrangere
6132 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6133 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
6134 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6135 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6136 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6137 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6138 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6139 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6140 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6141 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
6142 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
6143 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6144 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6145 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6146 Resten er historie. :)</p>
6147
6148       </div>
6149       <div class="tags">
6150
6151
6152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6153
6154
6155       </div>
6156     </div>
6157     <div class="padding"></div>
6158
6159     <div class="entry">
6160       <div class="title">
6161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6162       </div>
6163       <div class="date">
6164          8th December 2009
6165       </div>
6166       <div class="body">
6167         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6168 TV.  Foredraget om
6169 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6170 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6171 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6172 teksting av video skulle gjøres.</p>
6173
6174 <p>NUUG har vært involvert i
6175 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6176 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6177 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6178
6179 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6180 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6181 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6182 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6183 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6184
6185       </div>
6186       <div class="tags">
6187
6188
6189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6190
6191
6192       </div>
6193     </div>
6194     <div class="padding"></div>
6195
6196     <div class="entry">
6197       <div class="title">
6198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6199       </div>
6200       <div class="date">
6201         12th November 2009
6202       </div>
6203       <div class="body">
6204         <p>Dagens
6205 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6206 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6207 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6208 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6209 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6210 interesse.</p>
6211
6212 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6213 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6214 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6215 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
6216 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6217 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6218 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6219 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
6220 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6221 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6222
6223 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6224 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6225 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
6226 nok fortsette å bruke data fra
6227 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6228 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6229 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6230
6231 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6232 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6233 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
6234 er ubrukelig til dette.</p>
6235
6236 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6237 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6238 nye i stedet</a>.</p>
6239
6240       </div>
6241       <div class="tags">
6242
6243
6244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6245
6246
6247       </div>
6248     </div>
6249     <div class="padding"></div>
6250
6251     <div class="entry">
6252       <div class="title">
6253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6254       </div>
6255       <div class="date">
6256          6th November 2009
6257       </div>
6258       <div class="body">
6259         <p>Det er svært gledelig å se at
6260 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6261 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6262 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6263 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6264 behandlet, som har
6265 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6266 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6267 Polen.</p>
6268
6269 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6270 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6271 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
6272 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6273 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6274 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
6275 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
6276 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6277 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
6278 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6279 publiserer, ikke noen andre.</p>
6280
6281 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6282 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6283
6284       </div>
6285       <div class="tags">
6286
6287
6288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6289
6290
6291       </div>
6292     </div>
6293     <div class="padding"></div>
6294
6295     <div class="entry">
6296       <div class="title">
6297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
6298       </div>
6299       <div class="date">
6300         30th October 2009
6301       </div>
6302       <div class="body">
6303         <p>Min hovedbankforbindelse,
6304 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
6305 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
6306 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
6307 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
6308 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
6309 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
6310 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
6311 BankID-avtalen.</p>
6312
6313 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
6314 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
6315 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
6316 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
6317 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
6318 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
6319 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
6320 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
6321 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
6322 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
6323 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
6324 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
6325 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
6326
6327 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
6328 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
6329 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
6330 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
6331 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
6332 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
6333 passord.</p>
6334
6335
6336 <p>I postbankens
6337 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
6338 for BankID</a> står følgende:</p>
6339
6340 <blockquote>
6341   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
6342
6343   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
6344   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
6345   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
6346   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
6347   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
6348   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
6349   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
6350 </blockquote>
6351
6352 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
6353 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
6354 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
6355 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
6356 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
6357 for å få BankID.</p>
6358
6359 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
6360 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
6361 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
6362 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
6363 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
6364 signere avtaler på vegne av meg.</p>
6365
6366 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
6367 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
6368 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
6369 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
6370 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
6371 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
6372 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
6373 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
6374 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
6375
6376 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
6377 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
6378 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
6379 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
6380 begrensing.</p>
6381
6382 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
6383 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
6384 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
6385 nettbankkontroll over egne midler. :(
6386
6387 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
6388 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
6389 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
6390 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
6391 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
6392 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
6393 til BankID-modellen.</p>
6394
6395       </div>
6396       <div class="tags">
6397
6398
6399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6400
6401
6402       </div>
6403     </div>
6404     <div class="padding"></div>
6405
6406     <div class="entry">
6407       <div class="title">
6408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
6409       </div>
6410       <div class="date">
6411         10th October 2009
6412       </div>
6413       <div class="body">
6414         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
6415 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6416 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6417 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
6418 resultatet fra den rettsaken.</p>
6419
6420 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6421 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6422 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6423 sensur".  Jeg tok en titt på
6424 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
6425 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6426 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6427 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
6428 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6429 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
6430 korrekt sitert.</p>
6431
6432 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
6433 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6434 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6435 musikkbransjenes egne tall?  De har
6436 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
6437 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6438 bruk av musikk.</p>
6439
6440       </div>
6441       <div class="tags">
6442
6443
6444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6445
6446
6447       </div>
6448     </div>
6449     <div class="padding"></div>
6450
6451     <div class="entry">
6452       <div class="title">
6453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
6454       </div>
6455       <div class="date">
6456         23rd September 2009
6457       </div>
6458       <div class="body">
6459         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6460 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
6461 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6462 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6463 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6464 en
6465 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
6466 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6467 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
6468 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
6469 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
6470 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6471 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
6472 papirbøker.</p>
6473
6474 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6475 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6476 DRM må anses som et kjøp.</p>
6477
6478       </div>
6479       <div class="tags">
6480
6481
6482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6483
6484
6485       </div>
6486     </div>
6487     <div class="padding"></div>
6488
6489     <div class="entry">
6490       <div class="title">
6491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
6492       </div>
6493       <div class="date">
6494         23rd August 2009
6495       </div>
6496       <div class="body">
6497         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6498 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6499 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6500 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6501 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
6502
6503 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6504 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6505 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6506 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
6507
6508 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6509 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6510 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6511 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6512 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6513 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
6514 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6515 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
6516
6517 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6518 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6519 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6520 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6521 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
6522 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6523 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6524 ikke har sjøkart i båten.</p>
6525
6526 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6527 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6528 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6529 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6530 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
6531 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6532 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
6533
6534 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6535 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6536 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
6537 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
6538 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
6539
6540 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
6541 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6542 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
6543
6544 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6545 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6546 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
6547 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
6548 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6549 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
6550
6551       </div>
6552       <div class="tags">
6553
6554
6555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6556
6557
6558       </div>
6559     </div>
6560     <div class="padding"></div>
6561
6562     <div class="entry">
6563       <div class="title">
6564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6565       </div>
6566       <div class="date">
6567         12th August 2009
6568       </div>
6569       <div class="body">
6570         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6571 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6572 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6573 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6574
6575 <table>
6576 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6577 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6578 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6579 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6580 </table>
6581
6582 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6583 got these numbers:</p>
6584
6585 <table>
6586 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6587 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6588 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6589 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6590 </table>
6591
6592 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6593
6594 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6595 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6596 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6597 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6598 search done from a machine here in Norway.</p>
6599
6600
6601 <table>
6602 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6603 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6604 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6605 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6606 </table>
6607
6608 <p>And with 'site:no':
6609
6610 <table>
6611 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6612 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6613 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6614 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6615 </table>
6616
6617 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6618 numbers.</p>
6619
6620       </div>
6621       <div class="tags">
6622
6623
6624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6625
6626
6627       </div>
6628     </div>
6629     <div class="padding"></div>
6630
6631     <div class="entry">
6632       <div class="title">
6633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6634       </div>
6635       <div class="date">
6636          8th August 2009
6637       </div>
6638       <div class="body">
6639         <p>According to <a
6640 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6641 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6642 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6643 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6644 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6645 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6646 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6647 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6648 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6649 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6650
6651 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6652 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6653 seminar this autumn.</p>
6654
6655       </div>
6656       <div class="tags">
6657
6658
6659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6660
6661
6662       </div>
6663     </div>
6664     <div class="padding"></div>
6665
6666     <div class="entry">
6667       <div class="title">
6668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
6669       </div>
6670       <div class="date">
6671         27th July 2009
6672       </div>
6673       <div class="body">
6674         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6675 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6676 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6677 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6678 It feels great to see this finally part of the default Debian
6679 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6680 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
6681
6682 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6683 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6684 non-predictable kernel in the early boot.</p>
6685
6686       </div>
6687       <div class="tags">
6688
6689
6690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6691
6692
6693       </div>
6694     </div>
6695     <div class="padding"></div>
6696
6697     <div class="entry">
6698       <div class="title">
6699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
6700       </div>
6701       <div class="date">
6702         22nd July 2009
6703       </div>
6704       <div class="body">
6705         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
6706 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6707 take over the package and become the new upstream.  The number of
6708 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6709 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6710 the package up to date.</p>
6711
6712 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6713 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6714 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6715 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6716 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6717 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6718 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6719 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
6720 development there.  The project is registered and currently waiting
6721 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6722 approved, we will import the old versions from svn and continue
6723 working on the future release.</p>
6724
6725 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6726 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
6727
6728       </div>
6729       <div class="tags">
6730
6731
6732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6733
6734
6735       </div>
6736     </div>
6737     <div class="padding"></div>
6738
6739     <div class="entry">
6740       <div class="title">
6741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6742       </div>
6743       <div class="date">
6744          9th July 2009
6745       </div>
6746       <div class="body">
6747         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6748 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6749 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6750 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6751 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6752 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6753 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6754 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6755 UTKAST</a>".</p>
6756
6757 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6758 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6759 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6760 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6761 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6762 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6763 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6764 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6765 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6766 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6767
6768       </div>
6769       <div class="tags">
6770
6771
6772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6773
6774
6775       </div>
6776     </div>
6777     <div class="padding"></div>
6778
6779     <div class="entry">
6780       <div class="title">
6781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6782       </div>
6783       <div class="date">
6784          6th July 2009
6785       </div>
6786       <div class="body">
6787         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6788 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6789 versjon 2 av
6790 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6791 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6792 faktisk var vedtatt etter
6793 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6794 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6795 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6796 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6797 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6798 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6799 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6800 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6801 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6802 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6803 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6804 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6805 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6806 lyden.</p>
6807
6808 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6809 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6810 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6811 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6812 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6813 mot dette i
6814 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6815 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6816
6817 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
6818 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6819 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6820 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6821
6822       </div>
6823       <div class="tags">
6824
6825
6826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6827
6828
6829       </div>
6830     </div>
6831     <div class="padding"></div>
6832
6833     <div class="entry">
6834       <div class="title">
6835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
6836       </div>
6837       <div class="date">
6838         17th June 2009
6839       </div>
6840       <div class="body">
6841         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
6842 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6843 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6844 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6845 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
6846 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
6847 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
6848 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6849 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6850 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6851 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6852 stemmene har vært oppbevart.</p>
6853
6854 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
6855 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
6856 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6857 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6858 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
6859 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6860 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6861 innført.</p>
6862
6863 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6864 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6865 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
6866 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6867 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6868 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6869 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
6870
6871       </div>
6872       <div class="tags">
6873
6874
6875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6876
6877
6878       </div>
6879     </div>
6880     <div class="padding"></div>
6881
6882     <div class="entry">
6883       <div class="title">
6884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
6885       </div>
6886       <div class="date">
6887         19th May 2009
6888       </div>
6889       <div class="body">
6890         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6891 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6892 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6893 uttalelsene som er kommet inn til
6894 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
6895 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
6896 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6897 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6898 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6899 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6900 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6901 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6902 bidrar positivt.</p>
6903
6904       </div>
6905       <div class="tags">
6906
6907
6908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6909
6910
6911       </div>
6912     </div>
6913     <div class="padding"></div>
6914
6915     <div class="entry">
6916       <div class="title">
6917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
6918       </div>
6919       <div class="date">
6920         17th May 2009
6921       </div>
6922       <div class="body">
6923         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6924 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6925 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6926 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6927 dager siden kom
6928 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
6929 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6930 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6931 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
6932 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
6933
6934 <blockquote>
6935 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6936 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6937 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6938 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6939 </blockquote>
6940
6941 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
6942 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
6943 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
6944 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
6945 Copyright Treaty Work?</a></p>
6946
6947 <p>Fant lenkene via <a
6948 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
6949 på Slashdot</a>.</p>
6950
6951       </div>
6952       <div class="tags">
6953
6954
6955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6956
6957
6958       </div>
6959     </div>
6960     <div class="padding"></div>
6961
6962     <div class="entry">
6963       <div class="title">
6964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
6965       </div>
6966       <div class="date">
6967         16th May 2009
6968       </div>
6969       <div class="body">
6970         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
6971 og
6972 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
6973 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
6974 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
6975 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
6976 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
6977 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
6978 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
6979 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
6980 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
6981 Osloområdet.</p>
6982
6983       </div>
6984       <div class="tags">
6985
6986
6987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6988
6989
6990       </div>
6991     </div>
6992     <div class="padding"></div>
6993
6994     <div class="entry">
6995       <div class="title">
6996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
6997       </div>
6998       <div class="date">
6999         10th May 2009
7000       </div>
7001       <div class="body">
7002         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7003 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7004 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7005 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7006 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7007 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7008 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7009 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7010 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7011 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7012 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7013 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7014 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7015 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7016 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7017
7018 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7019 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7020 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7021 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7022 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7023 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7024 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7025 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7026 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7027 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7028 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7029 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7030 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7031 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7032 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7033 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7034 massemarkedet.</p>
7035
7036       </div>
7037       <div class="tags">
7038
7039
7040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7041
7042
7043       </div>
7044     </div>
7045     <div class="padding"></div>
7046
7047     <div class="entry">
7048       <div class="title">
7049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7050       </div>
7051       <div class="date">
7052          9th May 2009
7053       </div>
7054       <div class="body">
7055         <ul>
7056
7057 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7058 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7059 offentligheten.</li>
7060
7061 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7062 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7063
7064 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7065 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7066 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7067
7068 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7069 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7070 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7071
7072 </ul>
7073
7074       </div>
7075       <div class="tags">
7076
7077
7078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7079
7080
7081       </div>
7082     </div>
7083     <div class="padding"></div>
7084
7085     <div class="entry">
7086       <div class="title">
7087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7088       </div>
7089       <div class="date">
7090          7th May 2009
7091       </div>
7092       <div class="body">
7093         <p>Kom over
7094 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7095 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7096 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7097 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7098 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7099 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7100 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7101
7102       </div>
7103       <div class="tags">
7104
7105
7106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7107
7108
7109       </div>
7110     </div>
7111     <div class="padding"></div>
7112
7113     <div class="entry">
7114       <div class="title">
7115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7116       </div>
7117       <div class="date">
7118          2nd May 2009
7119       </div>
7120       <div class="body">
7121         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7122 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7123 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7124 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7125 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7126 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7127 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7128 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7129 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7130 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7131 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7132 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7133 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7134 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7135 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7136 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7137 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7138 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7139 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7140 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7141
7142 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7143 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7144 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7145 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7146 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7147 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7148 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7149 betydelige.</p>
7150
7151       </div>
7152       <div class="tags">
7153
7154
7155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7156
7157
7158       </div>
7159     </div>
7160     <div class="padding"></div>
7161
7162     <div class="entry">
7163       <div class="title">
7164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7165       </div>
7166       <div class="date">
7167         28th April 2009
7168       </div>
7169       <div class="body">
7170         <p>Julien Blache
7171 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7172 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7173 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7174 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7175 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7176 properties.</p>
7177
7178       </div>
7179       <div class="tags">
7180
7181
7182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7183
7184
7185       </div>
7186     </div>
7187     <div class="padding"></div>
7188
7189     <div class="entry">
7190       <div class="title">
7191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7192       </div>
7193       <div class="date">
7194         26th April 2009
7195       </div>
7196       <div class="body">
7197         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7198 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7199 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7200 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7201 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7202 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7203 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
7204 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7205 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7206 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7207 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7208 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
7209 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
7210 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7211 I dag er den 70 år.</p>
7212
7213 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7214 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7215 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7216
7217       </div>
7218       <div class="tags">
7219
7220
7221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7222
7223
7224       </div>
7225     </div>
7226     <div class="padding"></div>
7227
7228     <div class="entry">
7229       <div class="title">
7230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7231       </div>
7232       <div class="date">
7233         24th April 2009
7234       </div>
7235       <div class="body">
7236         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7237 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7238 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
7239 ting fra noen år tilbake.</p>
7240
7241 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7242 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7243 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7244 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7245 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7246 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7247 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7248 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7249 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7250 Norge AS</a> og
7251 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7252 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7253
7254 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7255 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7256 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
7257 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
7258 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
7259 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7260 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7261
7262       </div>
7263       <div class="tags">
7264
7265
7266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7267
7268
7269       </div>
7270     </div>
7271     <div class="padding"></div>
7272
7273     <div class="entry">
7274       <div class="title">
7275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7276       </div>
7277       <div class="date">
7278         23rd April 2009
7279       </div>
7280       <div class="body">
7281         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7282 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7283 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7284 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7285 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7286 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7287
7288 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7289 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7290 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7291 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7292 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7293 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7294 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7295 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7296 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7297 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7298 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7299 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7300 som kunde.</p>
7301
7302 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7303 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7304 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7305 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7306 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7307 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7308 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7309
7310       </div>
7311       <div class="tags">
7312
7313
7314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7315
7316
7317       </div>
7318     </div>
7319     <div class="padding"></div>
7320
7321     <div class="entry">
7322       <div class="title">
7323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7324       </div>
7325       <div class="date">
7326         23rd April 2009
7327       </div>
7328       <div class="body">
7329         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7330 melder</a> at
7331 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7332 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7333 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7334 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7335 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7336 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7337 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7338 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7339 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7340 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
7341 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
7342 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7343 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7344 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7345
7346 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7347 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7348 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
7349 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7350
7351 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7352 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7353 fortløpende.</p>
7354
7355
7356       </div>
7357       <div class="tags">
7358
7359
7360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7361
7362
7363       </div>
7364     </div>
7365     <div class="padding"></div>
7366
7367     <div class="entry">
7368       <div class="title">
7369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7370       </div>
7371       <div class="date">
7372         17th April 2009
7373       </div>
7374       <div class="body">
7375         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7376 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7377 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7378 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
7379 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7380 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7381 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
7382 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7383 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
7384 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7385 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7386 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
7387 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7388 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
7389 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7390 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7391
7392       </div>
7393       <div class="tags">
7394
7395
7396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7397
7398
7399       </div>
7400     </div>
7401     <div class="padding"></div>
7402
7403     <div class="entry">
7404       <div class="title">
7405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
7406       </div>
7407       <div class="date">
7408         12th April 2009
7409       </div>
7410       <div class="body">
7411         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7412 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
7413 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7414 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7415 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
7416 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7417 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
7418 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7419 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7420 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
7421 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
7422
7423 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7424 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7425 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7426 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7427 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7428 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
7429 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7430 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
7431
7432 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
7433 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7434 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7435 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
7436 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
7437 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7438 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7439 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
7440 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
7441 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
7442 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
7443 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7444 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7445 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7446 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7447 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
7448 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
7449 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7450 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
7451 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7452 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
7453 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7454 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
7455 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7456 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7457 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
7458 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7459 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7460 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
7461 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
7462 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7463 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
7464
7465       </div>
7466       <div class="tags">
7467
7468
7469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7470
7471
7472       </div>
7473     </div>
7474     <div class="padding"></div>
7475
7476     <div class="entry">
7477       <div class="title">
7478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
7479       </div>
7480       <div class="date">
7481         10th April 2009
7482       </div>
7483       <div class="body">
7484         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
7485 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7486 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
7487 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
7488 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7489 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7490 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
7491 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
7492 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
7493
7494 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7495 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
7496 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
7497 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7498 rettet mot seg.</p>
7499
7500       </div>
7501       <div class="tags">
7502
7503
7504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7505
7506
7507       </div>
7508     </div>
7509     <div class="padding"></div>
7510
7511     <div class="entry">
7512       <div class="title">
7513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
7514       </div>
7515       <div class="date">
7516          5th April 2009
7517       </div>
7518       <div class="body">
7519         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7520 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
7521 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7522 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7523 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
7524 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
7525 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7526 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
7527
7528 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7529 SAVEFILE=rms.ogg
7530 DISPLAY= vlc -q $URL \
7531   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7532   --intf=dummy</pre></blockquote>
7533
7534 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7535 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
7536 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
7537 sure no X interface is needed.</p>
7538
7539 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7540 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7541 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
7542 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
7543
7544 <blockquote><pre>#!/bin/sh
7545 set -e
7546 URL="$1"
7547 SAVEFILE="$2"
7548 DURATION="$3"
7549 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
7550   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7551   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
7552 pid=$!
7553 sleep $DURATION
7554 kill $pid
7555 wait $pid</pre></blockquote>
7556
7557       </div>
7558       <div class="tags">
7559
7560
7561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7562
7563
7564       </div>
7565     </div>
7566     <div class="padding"></div>
7567
7568     <div class="entry">
7569       <div class="title">
7570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7571       </div>
7572       <div class="date">
7573         30th March 2009
7574       </div>
7575       <div class="body">
7576         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7577 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7578 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7579 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7580 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7581 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7582 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7583 application.</p>
7584
7585 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7586 independently of the server applications.  One can even allow users to
7587 use several different applications as long as they handle the selected
7588 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7589 is recommended and users only get help if they choose to use this
7590 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7591 blocked from doing so.</p>
7592
7593 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7594 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7595 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7596 requirements change.</p>
7597
7598 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7599 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7600 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7601
7602       </div>
7603       <div class="tags">
7604
7605
7606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7607
7608
7609       </div>
7610     </div>
7611     <div class="padding"></div>
7612
7613     <div class="entry">
7614       <div class="title">
7615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
7616       </div>
7617       <div class="date">
7618         29th March 2009
7619       </div>
7620       <div class="body">
7621         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7622 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
7623 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7624 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
7625 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7626 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
7627 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7628 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
7629 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7630 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
7631 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
7632 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7633 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
7634 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
7635 now. :)</p>
7636
7637       </div>
7638       <div class="tags">
7639
7640
7641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7642
7643
7644       </div>
7645     </div>
7646     <div class="padding"></div>
7647
7648     <div class="entry">
7649       <div class="title">
7650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
7651       </div>
7652       <div class="date">
7653         29th March 2009
7654       </div>
7655       <div class="body">
7656         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7657 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
7658 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
7659 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
7660 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7661 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
7662
7663 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
7664 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7665 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7666 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
7667 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7668 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
7669 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7670 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
7671 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7672 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
7673 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7674 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
7675 specifications to cleam up this mess.</p>
7676
7677 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7678 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7679 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7680 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
7681
7682 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
7683 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
7684
7685 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7686 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
7687 new IETF work group?</p>
7688
7689       </div>
7690       <div class="tags">
7691
7692
7693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7694
7695
7696       </div>
7697     </div>
7698     <div class="padding"></div>
7699
7700     <div class="entry">
7701       <div class="title">
7702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
7703       </div>
7704       <div class="date">
7705         28th March 2009
7706       </div>
7707       <div class="body">
7708         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7709 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7710 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7711 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7712 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7713 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7714 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7715 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7716 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7717 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7718 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7719 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7720 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7721 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7722 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7723 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7724 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
7725 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7726 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7727 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7728 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7729 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
7730 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7731 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
7732 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7733 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
7734
7735 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
7736 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7737 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
7738 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
7739 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
7740 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7741 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7742 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
7743 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7744 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7745 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7746 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7747 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7748 unngå dette dumme.</p>
7749
7750 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7751 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7752 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7753 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7754 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7755 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
7756 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7757 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
7758
7759 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7760 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7761 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7762 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7763 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
7764 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7765 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7766 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7767 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7768 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7769 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7770 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
7771 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7772 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7773 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7774 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7775 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
7776 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7777 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7778 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7779 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7780 den måten.</p>
7781
7782 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7783 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
7784 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7785 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7786 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7787 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
7788 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7789 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
7790 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7791 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
7792 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
7793 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
7794 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
7795 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
7796
7797 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7798 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7799 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
7800 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7801 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7802 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7803 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7804 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7805 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
7806
7807       </div>
7808       <div class="tags">
7809
7810
7811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7812
7813
7814       </div>
7815     </div>
7816     <div class="padding"></div>
7817
7818     <div class="entry">
7819       <div class="title">
7820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
7821       </div>
7822       <div class="date">
7823         19th March 2009
7824       </div>
7825       <div class="body">
7826         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7827 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7828 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
7829 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7830 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
7831 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7832 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7833 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
7834 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
7835 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7836 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7837 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
7838 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
7839 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7840 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7841 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
7842 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
7843 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
7844 må strammes skikkelig til før første
7845 utskrift.</p>
7846
7847 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
7848 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7849 limingen, som
7850 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
7851 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
7852 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7853 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7854 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
7855 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
7856 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
7857
7858       </div>
7859       <div class="tags">
7860
7861
7862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7863
7864
7865       </div>
7866     </div>
7867     <div class="padding"></div>
7868
7869     <div class="entry">
7870       <div class="title">
7871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
7872       </div>
7873       <div class="date">
7874         15th March 2009
7875       </div>
7876       <div class="body">
7877         <p>Jeg kom over bloggposten
7878 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
7879 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
7880 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7881 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7882 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
7883
7884       </div>
7885       <div class="tags">
7886
7887
7888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7889
7890
7891       </div>
7892     </div>
7893     <div class="padding"></div>
7894
7895     <div class="entry">
7896       <div class="title">
7897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
7898       </div>
7899       <div class="date">
7900         12th March 2009
7901       </div>
7902       <div class="body">
7903         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
7904 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
7905 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
7906 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
7907 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
7908 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7909 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
7910 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7911 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
7912 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
7913 delen jeg mangler på denne.</p>
7914
7915 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7916 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7917 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
7918 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
7919 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
7920 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7921 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7922 beskrevet på
7923 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
7924 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
7925 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
7926 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
7927 vha. et Google-søk
7928 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
7929 meg</A> om at en nedgradering
7930 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
7931 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7932 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7933 reprap-en kvikner til.</p>
7934
7935       </div>
7936       <div class="tags">
7937
7938
7939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7940
7941
7942       </div>
7943     </div>
7944     <div class="padding"></div>
7945
7946     <div class="entry">
7947       <div class="title">
7948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
7949       </div>
7950       <div class="date">
7951         11th March 2009
7952       </div>
7953       <div class="body">
7954         <p>I går
7955 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
7956 NUUGs videogruppe
7957 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
7958 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
7959 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7960 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7961 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7962 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
7963 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7964 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7965 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
7966
7967 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7968 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7969 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
7970 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7971 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7972 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
7973
7974 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7975 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
7976 religiøst sludder, fra
7977 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
7978 i jerusalem</a> via
7979 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
7980 vinklede nyheter</a> til
7981 <a
7982 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
7983 retorikk</a>, men også fine
7984 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
7985 om redningsselskapet</a> og
7986 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
7987 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7988 er
7989
7990 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
7991 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
7992 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
7993
7994       </div>
7995       <div class="tags">
7996
7997
7998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7999
8000
8001       </div>
8002     </div>
8003     <div class="padding"></div>
8004
8005     <div class="entry">
8006       <div class="title">
8007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8008       </div>
8009       <div class="date">
8010          6th March 2009
8011       </div>
8012       <div class="body">
8013         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8014 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8015 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8016 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8017 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8018 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8019 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8020 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8021 i denne sammenhengen.</p>
8022
8023       </div>
8024       <div class="tags">
8025
8026
8027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8028
8029
8030       </div>
8031     </div>
8032     <div class="padding"></div>
8033
8034     <div class="entry">
8035       <div class="title">
8036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8037       </div>
8038       <div class="date">
8039          5th March 2009
8040       </div>
8041       <div class="body">
8042         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8043 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8044 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8045 å dømme blir det disse 9:</p>
8046
8047 <ul>
8048
8049 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8050   Jon "maddog" Hall</li>
8051 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8052 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8053   technology used" med Andy Allan </li>
8054 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8055 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8056 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8057 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8058   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8059   JavaBin-miljøet</li>
8060 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8061 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8062   Trachtenberg</li>
8063
8064 </ul>
8065
8066 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8067 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8068 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8069 stort.</p>
8070
8071       </div>
8072       <div class="tags">
8073
8074
8075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8076
8077
8078       </div>
8079     </div>
8080     <div class="padding"></div>
8081
8082     <div class="entry">
8083       <div class="title">
8084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8085       </div>
8086       <div class="date">
8087         28th February 2009
8088       </div>
8089       <div class="body">
8090         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8091 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8092 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8093 register, which until recently did not contain much useful besides the
8094 machine room location and contact information for the system owner for
8095 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8096 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8097 include information about when the support contract expire, and to tag
8098 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8099 machines.  I extended a perl script already being used to import
8100 information about machines into the register, to also do some screen
8101 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8102 are from these vendors), and automatically check the support status
8103 for the relevant machines.  This make the support status information
8104 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8105 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8106 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8107 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8108 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8109 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8110 last, to have test machines and a platform for less important
8111 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8112 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8113 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8114 parts from other machines or move the service to another old
8115 machine.</p>
8116
8117 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8118 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8119 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8120 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8121 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8122 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8123 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8124
8125 <pre>
8126 use LWP::Simple;
8127 use POSIX;
8128 use WWW::Mechanize;
8129 use Date::Parse;
8130 [...]
8131 sub get_support_info {
8132     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8133     my $str;
8134
8135     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8136         # fetch website from Dell support
8137         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8138         my $webpage = get($url);
8139         return undef unless ($webpage);
8140
8141         my $daysleft = -1;
8142         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8143         foreach my $line (@lines) {
8144             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8145             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8146             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8147
8148             my @f = split(/\;/, $line);
8149             @f = @f[13 .. $#f];
8150             my $lastend = "";
8151             while ($f[3] eq "DELL") {
8152                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8153
8154                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8155                                             localtime(str2time($startstr)));
8156                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8157                                           localtime(str2time($endstr)));
8158                 $str .= "$type $start -> $end ";
8159                 @f = @f[14 .. $#f];
8160                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8161             }
8162             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8163             tag_machine_unsupported($machine)
8164                 if ($lastend lt $today);
8165         }
8166     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8167         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8168         my $url =
8169             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8170         $mech->get($url);
8171         my $fields = {
8172             'BODServiceID' => 'NA',
8173             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8174             'country' => 'NO',
8175             'productNumber' => $productnumber,
8176             'serialNumber1' => $serial,
8177         };
8178         $mech->submit_form( form_number => 2,
8179                             fields      => $fields );
8180         # Next step is screen scraping
8181         my $content = $mech->content();
8182
8183         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8184         $content =~ s/\s+/ /gm;
8185         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8186         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8187
8188         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8189
8190         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8191             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8192                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8193             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8194             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8195                                         localtime(str2time($startstr)));
8196             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8197                                       localtime(str2time($stopstr)));
8198
8199             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8200
8201             tag_machine_unsupported($machine)
8202                 if ($end lt $today);
8203         }
8204     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8205         # This code ignore extended support contracts.
8206         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8207         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8208             my $content =
8209                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8210             if ($content) {
8211                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8212                 $content =~ s/\s+/ /gm;
8213                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8214                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8215
8216                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8217                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8218
8219                 $str .= "($status) -> $end ";
8220
8221                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8222                 tag_machine_unsupported($machine)
8223                     if ($end lt $today);
8224             }
8225         }
8226     }
8227     return $str;
8228 }
8229 </pre>
8230
8231 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8232 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
8233 from dmidecode.</p>
8234
8235 <pre>
8236 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8237                        "447707-B21");
8238 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8239 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8240                        "1234567");
8241 </pre>
8242
8243 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8244 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8245
8246 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8247 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
8248 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8249 do so.</p>
8250
8251       </div>
8252       <div class="tags">
8253
8254
8255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8256
8257
8258       </div>
8259     </div>
8260     <div class="padding"></div>
8261
8262     <div class="entry">
8263       <div class="title">
8264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8265       </div>
8266       <div class="date">
8267         20th February 2009
8268       </div>
8269       <div class="body">
8270         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8271 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
8272 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8273 removed.  Some times the location register is not updated when a
8274 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8275 the "missing" computer.</p>
8276
8277 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8278 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8279 code blocks as defined in the
8280 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8281 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
8282 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8283 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
8284 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
8285 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8286 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8287 but this was the first time I found a tool to read these bar
8288 codes.</p>
8289
8290 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8291 machines in our computing center.  If both racks and computers are
8292 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8293 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8294 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8295 locations, and can detect movements and removals.</p>
8296
8297 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8298 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
8299 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8300 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
8301 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
8302 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
8303 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8304 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8305 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
8306 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8307
8308 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8309 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8310 easier automatic tracking of computers.</p>
8311
8312       </div>
8313       <div class="tags">
8314
8315
8316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8317
8318
8319       </div>
8320     </div>
8321     <div class="padding"></div>
8322
8323     <div class="entry">
8324       <div class="title">
8325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8326       </div>
8327       <div class="date">
8328         11th February 2009
8329       </div>
8330       <div class="body">
8331         <p>Jeg ble glad for å se under
8332 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8333 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8334 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8335 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8336 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8337 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
8338 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8339 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8340 webserver og komprimert.</p>
8341
8342       </div>
8343       <div class="tags">
8344
8345
8346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8347
8348
8349       </div>
8350     </div>
8351     <div class="padding"></div>
8352
8353     <div class="entry">
8354       <div class="title">
8355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8356       </div>
8357       <div class="date">
8358          3rd February 2009
8359       </div>
8360       <div class="body">
8361         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
8362 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8363 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
8364 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8365 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8366 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8367 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
8368 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
8369
8370 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8371 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8372 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8373 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8374 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
8375 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8376
8377 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8378 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8379 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8380
8381 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8382 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8383 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8384 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
8385 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8386
8387 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8388 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8389 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8390 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
8391 arbeidet.</p>
8392
8393       </div>
8394       <div class="tags">
8395
8396
8397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8398
8399
8400       </div>
8401     </div>
8402     <div class="padding"></div>
8403
8404     <div class="entry">
8405       <div class="title">
8406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
8407       </div>
8408       <div class="date">
8409          1st February 2009
8410       </div>
8411       <div class="body">
8412         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8413 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
8414 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
8415 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8416 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8417 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8418 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
8419 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
8420
8421 <p>I dag kom jeg over
8422 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
8423 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
8424 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8425 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
8426 forteller videre at noen jobber med å skrive
8427 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
8428 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8429 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8430 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8431 forretningshemmeligheter framover.</p>
8432
8433       </div>
8434       <div class="tags">
8435
8436
8437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8438
8439
8440       </div>
8441     </div>
8442     <div class="padding"></div>
8443
8444     <div class="entry">
8445       <div class="title">
8446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
8447       </div>
8448       <div class="date">
8449         31st January 2009
8450       </div>
8451       <div class="body">
8452         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8453 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
8454 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
8455 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
8456 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
8457 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
8458 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
8459
8460 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8461 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8462 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
8463 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
8464 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8465 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
8466
8467 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8468 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
8469 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
8470 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
8471 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8472 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8473 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
8474 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
8475
8476 <blockquote>
8477 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
8478
8479 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8480 som følger:</p>
8481 <ul>
8482 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8483 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8484 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8485 tid.</li>
8486 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8487 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8488 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8489 å delta.</li>
8490 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8491 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8492 bruke den uten begresninger.</li>
8493 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8494 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
8495 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
8496 </ul>
8497 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8498 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8499 produkter basert på standarden.</p>
8500 </blockquote>
8501
8502 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
8503
8504       </div>
8505       <div class="tags">
8506
8507
8508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8509
8510
8511       </div>
8512     </div>
8513     <div class="padding"></div>
8514
8515     <div class="entry">
8516       <div class="title">
8517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
8518       </div>
8519       <div class="date">
8520         24th January 2009
8521       </div>
8522       <div class="body">
8523         <p>Kom over
8524 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
8525 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
8526 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8527 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8528 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
8529 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
8530 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8531 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
8532
8533 <p>Innlegget minner meg på
8534 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
8535 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
8536 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
8537 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8538 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
8539 og
8540 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
8541 oppløsning.</p>
8542
8543       </div>
8544       <div class="tags">
8545
8546
8547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8548
8549
8550       </div>
8551     </div>
8552     <div class="padding"></div>
8553
8554     <div class="entry">
8555       <div class="title">
8556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
8557       </div>
8558       <div class="date">
8559         22nd January 2009
8560       </div>
8561       <div class="body">
8562         <p>I går publiserte
8563 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
8564 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
8565 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
8566 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8567 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
8568 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8569 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
8570
8571 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8572 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8573 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8574 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
8575
8576       </div>
8577       <div class="tags">
8578
8579
8580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8581
8582
8583       </div>
8584     </div>
8585     <div class="padding"></div>
8586
8587     <div class="entry">
8588       <div class="title">
8589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
8590       </div>
8591       <div class="date">
8592         22nd January 2009
8593       </div>
8594       <div class="body">
8595         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
8596 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8597 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8598 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
8599 var involvert i
8600 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
8601 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8602 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
8603 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8604 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
8605 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8606 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8607 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8608 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8609 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8610 opphavsrettsloven.</p>
8611
8612 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8613 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8614 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
8615 slike lesere.</p>
8616
8617 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8618 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
8619 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8620 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8621 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8622 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
8623 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8624 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8625 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
8626 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8627 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8628 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
8629 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
8630
8631 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8632 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8633 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8634 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8635 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8636 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8637 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8638 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
8639 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8640 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8641 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8642 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
8643 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8644 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8645 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
8646 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8647 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
8648
8649 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8650 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
8651 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
8652 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8653 innholdet hvis de endres):</p>
8654
8655 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
8656 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8657 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8658 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8659 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8660 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8661 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8662 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8663 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8664 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8665 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8666 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8667 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8668 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8669 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8670 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
8671
8672 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
8673 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8674 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
8675 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8676 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8677 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8678 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
8679 strid med kriteriene for Free Software
8680 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
8681 av FSF</a>,
8682 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
8683 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8684 publisert i
8685 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
8686 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8687 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
8688 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8689 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8690 og endrer på betingelsene.</p>
8691
8692       </div>
8693       <div class="tags">
8694
8695
8696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8697
8698
8699       </div>
8700     </div>
8701     <div class="padding"></div>
8702
8703     <div class="entry">
8704       <div class="title">
8705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
8706       </div>
8707       <div class="date">
8708         17th January 2009
8709       </div>
8710       <div class="body">
8711         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
8712 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8713 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
8714 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8715 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
8716 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
8717 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
8718 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
8719 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8720 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8721 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8722 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
8723 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
8724 finding the best options is a major challenge.</p>
8725
8726 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
8727 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
8728 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8729 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
8730 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
8731 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
8732 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
8733 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
8734 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
8735 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
8736 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
8737 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
8738 to get a play button to pres to start the video.  Adding
8739 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
8740 test version of Opera, and that future implementations of the
8741 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8742 playing when the download is done.</p>
8743
8744 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8745 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
8746 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
8747 too.</p>
8748
8749 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
8750 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8751 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
8752 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
8753
8754       </div>
8755       <div class="tags">
8756
8757
8758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8759
8760
8761       </div>
8762     </div>
8763     <div class="padding"></div>
8764
8765     <div class="entry">
8766       <div class="title">
8767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
8768       </div>
8769       <div class="date">
8770         15th January 2009
8771       </div>
8772       <div class="body">
8773         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8774 med en norsk utgave av
8775 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
8776 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
8777 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8778 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
8779 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8780 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8781 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8782 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8783 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8784 til ny funksjonalitet.
8785 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
8786 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8787 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
8788 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8789 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8790 med dem.  Dette blir bra.</p>
8791
8792       </div>
8793       <div class="tags">
8794
8795
8796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8797
8798
8799       </div>
8800     </div>
8801     <div class="padding"></div>
8802
8803     <div class="entry">
8804       <div class="title">
8805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
8806       </div>
8807       <div class="date">
8808          2nd January 2009
8809       </div>
8810       <div class="body">
8811         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8812 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
8813 i dag.</p>
8814
8815 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8816 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
8817 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
8818 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
8819 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8820 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
8821 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8822 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
8823 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8824 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
8825 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
8826
8827 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8828 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8829 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
8830 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8831 bidra med sin kompetanse. :)</p>
8832
8833 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8834 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8835 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
8836 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8837 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
8838 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8839 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8840 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
8841 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8842 når rammen begynner å ta form.</p>
8843
8844 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
8845 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8846 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
8847 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8848 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
8849 påstår det skulle skje i 2008.</p>
8850
8851       </div>
8852       <div class="tags">
8853
8854
8855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8856
8857
8858       </div>
8859     </div>
8860     <div class="padding"></div>
8861
8862     <div class="entry">
8863       <div class="title">
8864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
8865       </div>
8866       <div class="date">
8867         28th December 2008
8868       </div>
8869       <div class="body">
8870         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
8871 recording our montly presentation on video, and recently we have
8872 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8873 directly with the video stream.  For this, we use the
8874 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
8875 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
8876 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8877 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
8878 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8879 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
8880 source, sink and mixer applications and
8881 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
8882 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
8883 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
8884 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8885 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8886 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
8887 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8888 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
8889 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
8890
8891 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
8892 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
8893 larger stick as well.</p>
8894
8895       </div>
8896       <div class="tags">
8897
8898
8899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8900
8901
8902       </div>
8903     </div>
8904     <div class="padding"></div>
8905
8906     <div class="entry">
8907       <div class="title">
8908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
8909       </div>
8910       <div class="date">
8911         17th December 2008
8912       </div>
8913       <div class="body">
8914         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
8915 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
8916 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
8917 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8918 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8919 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8920 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
8921 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
8922 kildekoden er tilgjengelig fra
8923 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
8924 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8925 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8926 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8927 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8928 "egenutviklet" prosjekt.</p>
8929
8930 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8931 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
8932 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8933 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8934 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
8935 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8936 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8937 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8938 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8939 <pre><blockquote>&lt;object
8940   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
8941   width="100%"
8942   height="100%"
8943 &gt;</blockquote></pre></p>
8944
8945 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8946 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8947 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
8948 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8949 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
8950 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8951 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
8952 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
8953 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8954 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8955 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
8956
8957 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8958 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8959 Eclipse-utvidelse i
8960 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
8961 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8962 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
8963 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8964 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8965 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8966 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
8967 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8968 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8969 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
8970 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
8971 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8972 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
8973
8974 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8975 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8976 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8977 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
8978 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8979 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
8980 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8981 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8982 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8983 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8984 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
8985 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8986 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
8987 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8988 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
8989 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8990 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
8991
8992       </div>
8993       <div class="tags">
8994
8995
8996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8997
8998
8999       </div>
9000     </div>
9001     <div class="padding"></div>
9002
9003     <div class="entry">
9004       <div class="title">
9005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9006       </div>
9007       <div class="date">
9008         16th December 2008
9009       </div>
9010       <div class="body">
9011         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9012 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9013 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9014 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9015 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9016 bedre denne gangen.</p>
9017
9018 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9019 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9020 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9021 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9022 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9023 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9024 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9025 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9026 jul.</p>
9027
9028       </div>
9029       <div class="tags">
9030
9031
9032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9033
9034
9035       </div>
9036     </div>
9037     <div class="padding"></div>
9038
9039     <div class="entry">
9040       <div class="title">
9041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9042       </div>
9043       <div class="date">
9044          9th December 2008
9045       </div>
9046       <div class="body">
9047         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9048 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9049 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9050 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9051
9052 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9053 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9054 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9055 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9056 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9057 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9058 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9059 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9060 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9061 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9062 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9063 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9064
9065       </div>
9066       <div class="tags">
9067
9068
9069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9070
9071
9072       </div>
9073     </div>
9074     <div class="padding"></div>
9075
9076     <div class="entry">
9077       <div class="title">
9078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9079       </div>
9080       <div class="date">
9081          2nd December 2008
9082       </div>
9083       <div class="body">
9084         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9085 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9086 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9087 dager, hvis alt går bra.</p>
9088
9089 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9090 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9091 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9092 bort første pakke.</p>
9093
9094       </div>
9095       <div class="tags">
9096
9097
9098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9099
9100
9101       </div>
9102     </div>
9103     <div class="padding"></div>
9104
9105     <div class="entry">
9106       <div class="title">
9107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9108       </div>
9109       <div class="date">
9110         27th November 2008
9111       </div>
9112       <div class="body">
9113         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9114 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9115 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9116 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9117
9118 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9119 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9120 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9121 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9122
9123       </div>
9124       <div class="tags">
9125
9126
9127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9128
9129
9130       </div>
9131     </div>
9132     <div class="padding"></div>
9133
9134     <div class="entry">
9135       <div class="title">
9136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9137       </div>
9138       <div class="date">
9139         26th November 2008
9140       </div>
9141       <div class="body">
9142         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9143 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9144 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9145 minnet meg på prosjektet Aros.
9146 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9147 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9148 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9149 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9150 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9151
9152       </div>
9153       <div class="tags">
9154
9155
9156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9157
9158
9159       </div>
9160     </div>
9161     <div class="padding"></div>
9162
9163     <div class="entry">
9164       <div class="title">
9165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9166       </div>
9167       <div class="date">
9168         24th November 2008
9169       </div>
9170       <div class="body">
9171         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9172 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9173 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9174 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9175 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9176 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9177 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9178 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9179 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9180 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9181 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9182
9183 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9184 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9185 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9186 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9187 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9188 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9189 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9190 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9191 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9192
9193       </div>
9194       <div class="tags">
9195
9196
9197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9198
9199
9200       </div>
9201     </div>
9202     <div class="padding"></div>
9203
9204     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9205     <div id="sidebar">
9206
9207
9208
9209 <h2>Archive</h2>
9210 <ul>
9211
9212 <li>2012
9213 <ul>
9214
9215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9216
9217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9218
9219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9220
9221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9222
9223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9224
9225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9226
9227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9228
9229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9230
9231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
9232
9233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (1)</a></li>
9234
9235 </ul></li>
9236
9237 <li>2011
9238 <ul>
9239
9240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9241
9242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9243
9244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9245
9246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9247
9248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9249
9250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9251
9252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9253
9254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9255
9256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9257
9258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9259
9260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9261
9262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9263
9264 </ul></li>
9265
9266 <li>2010
9267 <ul>
9268
9269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9270
9271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9272
9273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9274
9275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9276
9277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9278
9279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9280
9281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9282
9283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9284
9285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9286
9287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9288
9289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9290
9291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9292
9293 </ul></li>
9294
9295 <li>2009
9296 <ul>
9297
9298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9299
9300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9301
9302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9303
9304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9305
9306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9307
9308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9309
9310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9311
9312 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9313
9314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9315
9316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9317
9318 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9319
9320 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9321
9322 </ul></li>
9323
9324 <li>2008
9325 <ul>
9326
9327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9328
9329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9330
9331 </ul></li>
9332
9333 </ul>
9334
9335
9336
9337 <h2>Tags</h2>
9338 <ul>
9339
9340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9341
9342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9343
9344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9345
9346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
9347
9348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9349
9350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9351
9352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
9353
9354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
9355
9356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9357
9358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
9359
9360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9361
9362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
9363
9364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
9365
9366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9367
9368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
9369
9370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
9371
9372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
9373
9374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
9375
9376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9377
9378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
9379
9380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9381
9382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
9383
9384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (198)</a></li>
9385
9386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
9387
9388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
9389
9390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9391
9392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
9393
9394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
9395
9396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9397
9398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9399
9400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9401
9402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
9403
9404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
9405
9406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
9407
9408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
9409
9410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
9411
9412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
9413
9414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
9415
9416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
9417
9418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
9419
9420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
9421
9422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
9423
9424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
9425
9426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
9427
9428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
9429
9430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
9431
9432 </ul>
9433
9434
9435     </div>
9436     <p style="text-align: right">
9437  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
9438 </p>
9439
9440   </body>
9441 </html>