blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th June 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
  32 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
  33 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
  34 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
  35 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
  36 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
  37 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
  38 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
  39 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
  40 inn for 23 dager siden</a> og
  41 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
  42 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
  43 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
  44 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
  45 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
  46 nettopp
  47 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
  48 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
  49
  50 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
  51 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
  52 hemmelige avlytting</a> og
  53 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
  54 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
  55 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
  56 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
  57 alle å se disse, sammen med
  58 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
  59 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
  60 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
  61
  62 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
  63 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
  64 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
  65
  66 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
  67 denne, ble jeg tipset om bloggposten
  68 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
  69 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
  70 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
  71 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
  72 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
  73 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
  74 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
  75
  76       </div>
  77       <div class="tags">
  78
  79
  80         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
  81
  82
  83       </div>
  84     </div>
  85     <div class="padding"></div>
  86
  87     <div class="entry">
  88       <div class="title">
  89         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
  90       </div>
  91       <div class="date">
  92         11th April 2014
  93       </div>
  94       <div class="body">
  95         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
  96 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
  97 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
  98 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
  99 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
 100
 101 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
 102 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
 103 locale i parantes):</p>
 104
 105 <p><dl>
 106 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
 107 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
 108 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
 109 </dl></p>
 110
 111 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
 112
 113 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
 114 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
 115 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
 116
 117 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
 118 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
 119 som fungerer for alle programmer.</p>
 120
 121 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
 122 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
 123 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
 124
 125 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
 126 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
 127
 128 <p><table>
 129 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
 130 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 131 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 132 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 133 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 134 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 135 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 136 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
 137 </table></p>
 138
 139 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 140 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 141 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 142 språkkoder, der gjør
 143 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
 144 jobb.</p>
 145
 146 <p><strong>Referanser:</strong></p>
 147
 148 <ul>
 149
 150   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
 151     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
 152
 153   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
 154     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
 155
 156   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
 157     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
 158     conventions</li>
 159
 160   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
 161     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
 162     registry)</a>,
 163     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
 164     draft)</a></li>
 165
 166   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
 167     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
 168
 169 <ul>
 170
 171       </div>
 172       <div class="tags">
 173
 174
 175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 176
 177
 178       </div>
 179     </div>
 180     <div class="padding"></div>
 181
 182     <div class="entry">
 183       <div class="title">
 184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
 185       </div>
 186       <div class="date">
 187          8th April 2014
 188       </div>
 189       <div class="body">
 190         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 191 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 192 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 193 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 194 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
 195 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
 196 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
 197 anbefalt</a> alle å se.</p>
 198
 199 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 200 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 201 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
 202 mylder</a>.</p>
 203
 204 <p><ul>
 205
 206 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
 207 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
 208
 209 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
 210 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 211
 212 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
 213 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 214
 215 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
 216 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
 217
 218 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
 219 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
 220
 221 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
 222 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
 223
 224 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
 225 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
 226 2014-04-08</li>
 227
 228 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
 229 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
 230
 231 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
 232 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
 233 2014-04-08</li>
 234
 235 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
 236 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
 237 reuters.com 2014-04-08</li>
 238
 239 </ul>
 240 </p>
 241
 242 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 243 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 244 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 245 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 246 innsats i prosjekter som
 247 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
 248 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
 249 noen gang.</p>
 250
 251 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
 252 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 253 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
 254 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 255
 256 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 257 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
 258 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 259 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 260 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 261 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 262 de ord</a>.</p>
 263
 264       </div>
 265       <div class="tags">
 266
 267
 268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 269
 270
 271       </div>
 272     </div>
 273     <div class="padding"></div>
 274
 275     <div class="entry">
 276       <div class="title">
 277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
 278       </div>
 279       <div class="date">
 280         26th March 2014
 281       </div>
 282       <div class="body">
 283         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
 284 NRK nå har bestemt seg for
 285 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
 286 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 287 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
 288 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 289 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 290 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 291 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 292 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 293 Aftenposten fra i går,
 294 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 295 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 296 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 297 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 298 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 299 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
 300 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
 301 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 302 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 303 gjenopprettet balansen.</p>
 304
 305 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 306 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
 307 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
 308 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
 309
 310       </div>
 311       <div class="tags">
 312
 313
 314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 315
 316
 317       </div>
 318     </div>
 319     <div class="padding"></div>
 320
 321     <div class="entry">
 322       <div class="title">
 323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 324       </div>
 325       <div class="date">
 326         16th March 2014
 327       </div>
 328       <div class="body">
 329         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 330 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 331 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 332 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 333 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 334 og
 335 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 336 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 337 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 338 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 339 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 340 mySociety</a> har laget tjenesten
 341 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 342 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 343 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 344 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 345 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 346 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 347 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 348 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 349 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 350 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 351 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 352 oversettelsen.</p>
 353
 354 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 355 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 356 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 357 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 358 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 359 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 360 sette opp tjenesten) på maskinen
 361 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 362 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 363 Når tjenesten lanseres vil den hete
 364 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 365 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 366 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 367
 368 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 369 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 370 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 371 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 372
 373       </div>
 374       <div class="tags">
 375
 376
 377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 378
 379
 380       </div>
 381     </div>
 382     <div class="padding"></div>
 383
 384     <div class="entry">
 385       <div class="title">
 386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
 387       </div>
 388       <div class="date">
 389          7th March 2014
 390       </div>
 391       <div class="body">
 392         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 393 NOARK5-løsning
 394 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
 395 NUUG</a> (video
 396 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
 397 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 398 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 399 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 400 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 401 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 402 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 403 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 404 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 405 PDF i arkivet).</p>
 406
 407 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 408 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 409 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 410 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 411 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 412 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
 413 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 414 noen anbefalinger:
 415
 416 <p><blockquote>
 417 <p>Hei.</p>
 418
 419 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 420 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 421 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 422 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 423 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 424 som beskrives på
 425 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
 426 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 427 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 428 behov.</p>
 429 </blockquote></p>
 430
 431 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 432 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 433 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
 434
 435 <p><blockquote>
 436 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 437 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 438 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 439 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 440 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 441 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 442 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 443 utrekk ved avlevering til depot.</p>
 444
 445 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 446 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 447 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 448 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 449 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 450 av obligatoriske krav.</p>
 451 </blockquote></p>
 452
 453 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 454 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 455 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 456 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
 457 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
 458
 459 <ul>
 460
 461 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 462 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 463
 464 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 465 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 466 2001.</li>
 467
 468 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 469 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 470 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 471
 472 </ul>
 473
 474 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 475 meg en epost hvis du har innspill.</p>
 476
 477       </div>
 478       <div class="tags">
 479
 480
 481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 482
 483
 484       </div>
 485     </div>
 486     <div class="padding"></div>
 487
 488     <div class="entry">
 489       <div class="title">
 490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
 491       </div>
 492       <div class="date">
 493         28th February 2014
 494       </div>
 495       <div class="body">
 496         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 497 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 498 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 499 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 500 tankevekkende og interessant.</p>
 501
 502 <ul>
 503
 504 <li>2013-12-21
 505 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
 506 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
 507
 508 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
 509 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
 510
 511 <li>2013-12-21
 512 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
 513 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
 514
 515 <li>2013-12-19
 516 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
 517 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 518 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
 519
 520 <li>2013-12-18
 521 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
 522 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
 523
 524 <li>2013-12-17
 525 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
 526 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
 527
 528 <li>2013-12-17
 529 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
 530 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
 531
 532 <li>2013-12-21
 533 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
 534 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
 535
 536 <li>2013-12-20
 537 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
 538 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
 539
 540 <li>2013-10-20
 541 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
 542 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
 543
 544 <li>2013-12-11
 545 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
 546 i kloakken</a> - nrk.no</li>
 547
 548 <li>2013-12-30
 549 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
 550 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
 551
 552 <li>2014-01-12
 553 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
 554
 555 <li>2014-01-09
 556 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
 557 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
 558 aftenposten.no</li>
 559
 560 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 561 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
 562 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 563 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
 564
 565 <li>2014-01-09
 566 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
 567 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
 568 aftenposten.no</li>
 569
 570 <li>2014-02-12
 571 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
 572 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 573 2015-01-31</li>
 574
 575 <li>2014-02-17
 576 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
 577 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
 578 politiken.dk</li>
 579
 580 <li>2014-02-21
 581 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
 582
 583 <li>2014-02-28
 584 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
 585 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
 586 blogg</li>
 587
 588 <li>2014-02-28
 589 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
 590 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
 591
 592 </ul>
 593
 594       </div>
 595       <div class="tags">
 596
 597
 598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 599
 600
 601       </div>
 602     </div>
 603     <div class="padding"></div>
 604
 605     <div class="entry">
 606       <div class="title">
 607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 608       </div>
 609       <div class="date">
 610         10th December 2013
 611       </div>
 612       <div class="body">
 613         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 614 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 615 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 616 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 617 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 618 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 619 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 620
 621 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 622 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 623 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 624 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 625 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 626 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 627 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 628 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 629 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 630 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 631
 632 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 633 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 634 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 635 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 636 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 637 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 638 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 639 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 640 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 641 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 642 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 643 likevel.</p>
 644
 645       </div>
 646       <div class="tags">
 647
 648
 649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 650
 651
 652       </div>
 653     </div>
 654     <div class="padding"></div>
 655
 656     <div class="entry">
 657       <div class="title">
 658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 659       </div>
 660       <div class="date">
 661         26th November 2013
 662       </div>
 663       <div class="body">
 664         <p>Jeg
 665 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 666 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 667 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 668 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 669 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 670 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 671 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 672 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 673
 674 <ul>
 675
 676 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 677
 678 <li>2013-11-25
 679   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 680   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 681
 682 <li>2013-11-25
 683   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 684   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 685
 686 <li>2013-11-25
 687   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 688   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 689
 690 <li>2013-05-29
 691   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 692   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 693
 694 <li>2013-05-23
 695   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 696   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 697
 698 <li>2013-05-22
 699   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 700   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 701
 702 <li>2013-05-15
 703   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 704   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 705
 706 </ul>
 707
 708 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 709 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 710 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 711 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 712 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 713 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 714 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 715 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 716 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 717 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 718 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 719 med universitetet.</p>
 720
 721 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 722 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 723 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 724 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 725 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 726 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 727 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 728 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 729 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 730
 731 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 732 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 733 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 734 personer som har signert.</p>
 735
 736       </div>
 737       <div class="tags">
 738
 739
 740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 741
 742
 743       </div>
 744     </div>
 745     <div class="padding"></div>
 746
 747     <div class="entry">
 748       <div class="title">
 749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 750       </div>
 751       <div class="date">
 752         22nd November 2013
 753       </div>
 754       <div class="body">
 755         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 756 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 757 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 758 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 759 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 760 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 761 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 762 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 763 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 764 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 765 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 766 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 767 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 768 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 769 prioritert med det første. </p>
 770
 771 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 772 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 773 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 774 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 775 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 776 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 777 "query in SQL":</p>
 778
 779 <p><pre>
 780 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 781        publishdate as pubDate from 'swdata'
 782    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 783    order by seq desc limit 20
 784 </pre></p>
 785
 786 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 787 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 788 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 789 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 790 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 791 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 792 oftere enn en gang hver dag.</p>
 793
 794 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 795 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 796 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 797 søkeordet
 798 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 799 programvare</a>"
 800 og søkeordet
 801 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 802 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 803 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 804 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 805 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 806
 807       </div>
 808       <div class="tags">
 809
 810
 811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 812
 813
 814       </div>
 815     </div>
 816     <div class="padding"></div>
 817
 818     <div class="entry">
 819       <div class="title">
 820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 821       </div>
 822       <div class="date">
 823         26th October 2013
 824       </div>
 825       <div class="body">
 826         <p>De siste måneders eksponering av
 827 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
 828 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 829 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 830 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 831 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 832 påvirke dem.</p>
 833
 834 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 835 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
 836 forsåvidt også
 837 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
 838 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 839 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 840 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 841 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 842 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
 843 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 844 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 845 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 846 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 847 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 848 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 849 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 850 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 851 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 852 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 853 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 854 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 855 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 856 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 857 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
 858
 859 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 860 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 861 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 862 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 863 over.</p>
 864
 865       </div>
 866       <div class="tags">
 867
 868
 869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 870
 871
 872       </div>
 873     </div>
 874     <div class="padding"></div>
 875
 876     <div class="entry">
 877       <div class="title">
 878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
 879       </div>
 880       <div class="date">
 881          8th September 2013
 882       </div>
 883       <div class="body">
 884         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 885 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 886 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 887 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 888 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 889 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 890 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 891 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 892 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 893 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 894 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 895 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 896 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 897 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 898 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 899 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 900 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 901 Se mer på
 902 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 903 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 904
 905 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 906 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 907 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 908 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 909 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 910 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 911 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 912 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 913 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 914 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 915 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 916 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 917
 918 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 919 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 920 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 921 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 922 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 923 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 924 basert på informasjon fra mine venner i
 925 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 926 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 927 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 928
 929 <style type="text/css">
 930 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 931 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 932 .ukjent { }
 933 </style>
 934
 935 <table>
 936 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 937
 938 <tr class="for"><td>1.</td>
 939 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 940 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 941
 942 <tr class="mot"><td>2.</td>
 943 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 944 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 945
 946 <tr class="mot"><td>3.</td>
 947 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 948 <td>Stemte mot DLD</td>
 949
 950 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 951 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 952 <td>Ikke til stede</td></tr>
 953
 954 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 955 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 956 <td>Ikke til stede</td></tr>
 957
 958 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 959 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 960 <td>Ikke til stede</td></tr>
 961
 962 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 963 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 964 <td>Ikke til stede</td></tr>
 965
 966 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 967 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 968 <td>Ikke til stede</td></tr>
 969
 970 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 971 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 972 <td>Ikke til stede</td></tr>
 973
 974 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 975 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 976 <td>Ikke til stede</td></tr>
 977
 978 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 979 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 980 <td>Ikke til stede</td></tr>
 981
 982 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 983 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 984 <td>Ikke til stede</td></tr>
 985
 986 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 987 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 988 <td>Ikke til stede</td></tr>
 989
 990 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 991 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 992 <td>Ikke til stede</td></tr>
 993
 994 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 995 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 996 <td>Ikke til stede</td></tr>
 997
 998 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 999 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
1000 <td>Ikke til stede</td></tr>
1001
1002 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
1003 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
1004 <td>Ikke til stede</td></tr>
1005
1006 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
1007 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
1008 <td>Ikke til stede</td></tr>
1009
1010 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1011 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1012 <td>Ikke til stede</td></tr>
1013
1014 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1015 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1016 <td>Ikke til stede</td></tr>
1017
1018 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1019 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1020 <td>Ikke til stede</td></tr>
1021
1022 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1023 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1024 <td>Ikke til stede</td></tr>
1025
1026 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1027 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1028 <td>Ikke til stede</td></tr>
1029
1030 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1031 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1032 <td>Ikke til stede</td></tr>
1033
1034 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1035 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1036 <td>Ikke til stede</td></tr>
1037
1038 </table>
1039
1040 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1041
1042 <table>
1043
1044 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1045
1046 <tr class="for"><td>1.</td>
1047 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1048 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1049
1050 <tr class="for"><td>2.</td>
1051 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1052 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1053
1054 <tr class="for"><td> 3.</td>
1055 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1056 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1057
1058 <tr class="for"><td> 4.</td>
1059 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1060 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1061
1062 <tr class="for"><td> 5.</td>
1063 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1064 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1065
1066 <tr class="for"><td> 6.</td>
1067 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1068 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1069
1070 <tr class="for"><td> 7.</td>
1071 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1072 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1073
1074 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1075 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1076 <td>Ikke til stede</td></tr>
1077
1078 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1079 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1080 <td>Ikke til stede</td></tr>
1081
1082 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1083 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1084 <td>Ikke til stede</td></tr>
1085
1086 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1087 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1088 <td>Ikke til stede</td></tr>
1089
1090 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1091 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1092 <td>Ikke til stede</td></tr>
1093
1094 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1095 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1096 <td>Ikke til stede</td></tr>
1097
1098 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1099 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1100 <td>Ikke til stede</td></tr>
1101
1102 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1103 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1104 <td>Ikke til stede</td></tr>
1105
1106 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1107 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1108 <td>Ikke til stede</td></tr>
1109
1110 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1111 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1112 <td>Ikke til stede</td></tr>
1113
1114 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1115 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1116 <td>Ikke til stede</td></tr>
1117
1118 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1119 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1120 <td>Ikke til stede</td></tr>
1121
1122 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1123 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1124 <td>Ikke til stede</td></tr>
1125
1126 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1127 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1128 <td>Ikke til stede</td></tr>
1129
1130 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1131 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1132 <td>Ikke til stede</td></tr>
1133
1134 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1135 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1136 <td>Ikke til stede</td></tr>
1137
1138 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1139 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1140 <td>Ikke til stede</td></tr>
1141
1142 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1143 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1144 <td>Ikke til stede</td></tr>
1145
1146 </table>
1147
1148 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1149 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1150 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1151 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1152 hatt så langt.</p>
1153
1154
1155       </div>
1156       <div class="tags">
1157
1158
1159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1160
1161
1162       </div>
1163     </div>
1164     <div class="padding"></div>
1165
1166     <div class="entry">
1167       <div class="title">
1168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1169       </div>
1170       <div class="date">
1171          3rd June 2013
1172       </div>
1173       <div class="body">
1174         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1175 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1176 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1177 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1178 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1179 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1180 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1181 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1182 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1183 personer har signert.  Prosjektet
1184 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1185 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1186 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1187 prosjektet
1188 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1189 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1190
1191 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1192 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1193
1194 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1195 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1196
1197 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1198 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1199 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1200 tjent med å selv
1201 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1202 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1203
1204 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1205 fått med meg:</p>
1206
1207 <ul>
1208
1209 <li>2013-05-29
1210   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1211   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1212
1213 <li>2013-05-23
1214   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1215   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1216
1217
1218 <li>2013-05-22
1219   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1220   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1221
1222
1223 <li>2013-05-15
1224   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1225   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1226
1227 </ul>
1228
1229
1230
1231       </div>
1232       <div class="tags">
1233
1234
1235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1236
1237
1238       </div>
1239     </div>
1240     <div class="padding"></div>
1241
1242     <div class="entry">
1243       <div class="title">
1244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1245       </div>
1246       <div class="date">
1247         24th May 2013
1248       </div>
1249       <div class="body">
1250         <p>En ting
1251 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1252 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1253 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1254 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1255 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1256 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1257 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1258 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1259 om et intervju.</p>
1260
1261 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1262
1263 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1264 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1265 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1266 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1267 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1268 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1269 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1270 av store systemer.</p>
1271
1272 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1273
1274 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1275 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1276 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1277 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1278 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1279 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
1280 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1281 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1282 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1283 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1284 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1285 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1286 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1287 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1288 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1289 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1290 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
1291 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1292 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1293 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1294 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1295 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1296 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1297 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1298 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1299 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1300 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1301 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1302 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1303 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1304
1305 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1306 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1307 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1308 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1309 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1310
1311 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1312 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1313 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1314 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1315 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1316 dette.</p>
1317
1318 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1319
1320 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1321 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1322 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1323 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1324 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1325 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1326 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1327 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1328 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1329 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1330
1331 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1332
1333 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1334 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1335 like stor grad som for eksempel
1336 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1337 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1338 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1339 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1340 Skolelinux-prosjektet.</p>
1341
1342 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1343
1344 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1345 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1346 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1347 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1348 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1349 scripts.</p>
1350
1351 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1352 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1353
1354 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1355 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1356 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1357 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1358 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1359 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1360 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1361 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1362 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1363 betraktelig.</p>
1364
1365       </div>
1366       <div class="tags">
1367
1368
1369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1370
1371
1372       </div>
1373     </div>
1374     <div class="padding"></div>
1375
1376     <div class="entry">
1377       <div class="title">
1378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1379       </div>
1380       <div class="date">
1381         10th May 2013
1382       </div>
1383       <div class="body">
1384         <p>I fjor sommer ble jeg
1385 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1386 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1387 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1388 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1389 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1390 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1391 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1392 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1393 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1394 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1395 der jeg fant notatet som
1396 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1397 2013/1023</a>.</p>
1398
1399 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1400 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1401 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1402 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1403 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1404
1405       </div>
1406       <div class="tags">
1407
1408
1409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1410
1411
1412       </div>
1413     </div>
1414     <div class="padding"></div>
1415
1416     <div class="entry">
1417       <div class="title">
1418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1419       </div>
1420       <div class="date">
1421          1st May 2013
1422       </div>
1423       <div class="body">
1424         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1425 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1426 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1427 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1428 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1429
1430 <blockquote>
1431
1432 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1433
1434 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1435
1436 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1437
1438 <p><em>Idéen</em>
1439
1440 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1441 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1442 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1443 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1444
1445 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1446 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1447 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1448 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1449 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1450 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1451 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1452 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1453 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1454 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1455 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1456 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1457 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1458 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1459
1460 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1461 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1462 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1463
1464 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1465
1466 <ul>
1467 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1468 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1469 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1470 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1471 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1472 </ul>
1473
1474 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1475
1476 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1477 av tannlege.</p>
1478
1479 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1480 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1481
1482 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1483 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1484 kriterium.</p>
1485
1486 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1487 brukere</em></p>
1488
1489 <ul>
1490 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1491 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1492 </ul>
1493
1494 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1495
1496 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1497 samfunnsutfordringer</em></p>
1498
1499 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1500
1501 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1502
1503 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1504 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1505 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1506 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1507 hjemme eller jobb.</p>
1508
1509 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1510
1511 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1512
1513 <ul>
1514
1515 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1516 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1517 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1518
1519 <li>Kartdata,
1520 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1521 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1522
1523 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1524 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1525 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1526
1527 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1528 (data om statens satser for biltransport)</li>
1529
1530 <li>Kollektivtrafikkkart,
1531 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1532
1533 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1534 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1535
1536 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1537 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1538 </ul>
1539
1540 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1541
1542 <ul>
1543 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1544 </ul>
1545
1546 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1547 <ul>
1548 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1549 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1550 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1551 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1552 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1553 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1554 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1555 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1556 </ul>
1557
1558 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1559 <ul>
1560 <li>Arbeid og velferd</li>
1561 <li>Forbruker</li>
1562 <li>Økonomi</li>
1563 </ul>
1564
1565 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1566
1567 <p>Hele landet</p>
1568
1569 </blockquote>
1570
1571 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1572 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1573 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1574 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1575 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1576 hjemmebanen.</p>
1577
1578       </div>
1579       <div class="tags">
1580
1581
1582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1583
1584
1585       </div>
1586     </div>
1587     <div class="padding"></div>
1588
1589     <div class="entry">
1590       <div class="title">
1591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1592       </div>
1593       <div class="date">
1594         22nd April 2013
1595       </div>
1596       <div class="body">
1597         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1598 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1599 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1600 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1601 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1602 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1603 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1604 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1605 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1606
1607 <p><blockquote>
1608 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1609 at transaksjonene er anonyme.»
1610 </blockquote></p>
1611
1612 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1613 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1614 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1615 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1616 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1617 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1618 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1619 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1620
1621 <p><blockquote>
1622 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1623 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1624 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1625 </blockquote></p>
1626
1627 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1628 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1629 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1630 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1631 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1632 adressen
1633 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1634 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1635 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1636 lyset.</p>
1637
1638 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1639 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1640 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1641 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1642 planer om en slik minibank (fra
1643 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1644 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1645
1646 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1647 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1648 adresse
1649 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1650
1651       </div>
1652       <div class="tags">
1653
1654
1655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1656
1657
1658       </div>
1659     </div>
1660     <div class="padding"></div>
1661
1662     <div class="entry">
1663       <div class="title">
1664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1665       </div>
1666       <div class="date">
1667          9th April 2013
1668       </div>
1669       <div class="body">
1670         <p>For cirka en måned siden
1671 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1672 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1673 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1674 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1675 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1676 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1677
1678 <ul>
1679
1680 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1681
1682 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1683
1684 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1685
1686 </ul>
1687
1688 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1689 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1690 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1691 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1692 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1693 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1694 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1695
1696 <ul>
1697
1698 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1699
1700 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1701
1702 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1703
1704 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1705
1706 </ul>
1707
1708 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1709 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1710 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1711 fra katalogen.</p>
1712
1713       </div>
1714       <div class="tags">
1715
1716
1717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1718
1719
1720       </div>
1721     </div>
1722     <div class="padding"></div>
1723
1724     <div class="entry">
1725       <div class="title">
1726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1727       </div>
1728       <div class="date">
1729          7th April 2013
1730       </div>
1731       <div class="body">
1732         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1733 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1734 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1735 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1736 eksempel at
1737 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1738 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1739 jeg å lese
1740 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1741 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1742 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1743
1744 <p><blockquote>
1745 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1746 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1747 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1748 </blockquote></p>
1749
1750 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1751 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1752 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1753 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1754 dermed ikke ser øya. :)</p>
1755
1756 <p>I følge
1757 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1758 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1759 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1760 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1761 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1762
1763 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1764 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1765 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1766 Creative Commons-lisens.</p>
1767
1768       </div>
1769       <div class="tags">
1770
1771
1772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1773
1774
1775       </div>
1776     </div>
1777     <div class="padding"></div>
1778
1779     <div class="entry">
1780       <div class="title">
1781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1782       </div>
1783       <div class="date">
1784         27th March 2013
1785       </div>
1786       <div class="body">
1787         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1788 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1789 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1790 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1791
1792 <p><blockquote>
1793
1794 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1795
1796 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1797 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1798
1799 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1800 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1801 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1802 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1803 samme år.</p>
1804
1805 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1806 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1807 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1808 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1809
1810 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1811 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1812 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1813 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1814 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1815 liker..."</p>
1816
1817 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1818 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1819 tankekors.</p>
1820
1821 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1822 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1823 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1824
1825 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1826 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1827 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1828 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1829 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1830 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1831 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1832 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1833 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1834 lovlig vis.</p>
1835
1836 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1837 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1838 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1839 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1840 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1841 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1842 til dette.</p>
1843
1844 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1845 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1846 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1847 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1848 individets frihet og integritet.</p>
1849
1850 <p>Du finner novellen her:
1851 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1852
1853 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1854 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1855 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1856 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1857
1858 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1859
1860 <p>Thomas Gramstad
1861 <br>thomas@efn.no
1862 <br>4817 6875</p>
1863
1864 <hr>
1865
1866 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1867 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1868 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1869 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1870 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1871
1872 </blockquote></p>
1873
1874 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1875 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1876 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1877 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1878 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1879 kommersiell bruk.</p>
1880
1881       </div>
1882       <div class="tags">
1883
1884
1885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1886
1887
1888       </div>
1889     </div>
1890     <div class="padding"></div>
1891
1892     <div class="entry">
1893       <div class="title">
1894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1895       </div>
1896       <div class="date">
1897         18th March 2013
1898       </div>
1899       <div class="body">
1900         <p>I
1901 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1902 høring</a> om
1903 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1904 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1905 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1906 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1907 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1908 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1909 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1910 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1911 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1912 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1913 dokument
1914 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1915 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1916 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1917
1918 <p><blockquote>
1919 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1920 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1921 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1922 </blockquote></p>
1923
1924 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1925 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1926 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1927 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1928 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1929 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1930 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1931 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1932 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1933 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1934 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1935 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1936 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1937 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1938 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1939 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1940 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1941
1942 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1943 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1944 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1945 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1946 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1947
1948 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1949 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1950 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1951 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1952 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1953 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1954 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1955 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1956 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1957 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1958 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1959
1960       </div>
1961       <div class="tags">
1962
1963
1964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1965
1966
1967       </div>
1968     </div>
1969     <div class="padding"></div>
1970
1971     <div class="entry">
1972       <div class="title">
1973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1974       </div>
1975       <div class="date">
1976         13th March 2013
1977       </div>
1978       <div class="body">
1979         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1980 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1981 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1982 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1983 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1984 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1985 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1986 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1987 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1988 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1989 med Erik</a>.</p>
1990
1991 <p><blockquote>
1992 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1993
1994 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1995 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1996 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1997 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1998 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1999 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2000 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2001 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2002 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2003
2004 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2005 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2006 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2007 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2008 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2009 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2010 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2011 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2012 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2013 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2014 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2015 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2016 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2017 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2018 avviklingen av deres innslag.</p>
2019
2020 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2021 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2022 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2023 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2024 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2025 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2026 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2027 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2028 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2029 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2030 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2031 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2032 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2033 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2034 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2035 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2036 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2037 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2038 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2039
2040 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2041 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2042 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2043 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2044
2045 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2046 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2047 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2048 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2049
2050 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2051 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2052 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2053 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2054 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2055 og
2056 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2057 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2058 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2059
2060 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2061 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2062 dagsaktuelt innhold.</p>
2063
2064 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2065 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2066 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2067 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2068 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2069 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2070 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2071
2072 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2073 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2074 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2075 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2076 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2077 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2078 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2079 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2080 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2081 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2082 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2083 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2084
2085 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2086 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2087 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2088 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2089
2090 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2091 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2092 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2093
2094 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2095 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2096 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2097 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2098 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2099 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2100 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2101
2102 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2103 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2104 utviklere er i kopifeltet).</p>
2105
2106 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2107 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2108 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2109 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2110 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2111 søknad/spons innen det.</p>
2112
2113 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2114 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2115 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2116
2117 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2118
2119 <p>Med vennlig hilsen
2120 <br>Styret i Frikanalen</p>
2121 </blockquote></p>
2122
2123 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2124 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2125 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2126 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2127 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2128 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2129 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2130 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2131
2132 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2133 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2134 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2135 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2136
2137       </div>
2138       <div class="tags">
2139
2140
2141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2142
2143
2144       </div>
2145     </div>
2146     <div class="padding"></div>
2147
2148     <div class="entry">
2149       <div class="title">
2150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2151       </div>
2152       <div class="date">
2153         10th March 2013
2154       </div>
2155       <div class="body">
2156         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
2157 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2158 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2159 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2160 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2161 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2162 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2163
2164 <ul>
2165
2166   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2167     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2168
2169   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2170     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2171     (2012-03-12)</li>
2172
2173 </ul>
2174
2175 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2176 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2177 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2178 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2179 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2180 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2181 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2182 over mange år i Norge.  </p>
2183
2184       </div>
2185       <div class="tags">
2186
2187
2188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2189
2190
2191       </div>
2192     </div>
2193     <div class="padding"></div>
2194
2195     <div class="entry">
2196       <div class="title">
2197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2198       </div>
2199       <div class="date">
2200         22nd February 2013
2201       </div>
2202       <div class="body">
2203         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2204 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2205 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2206 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2207 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2208
2209 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2210
2211 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2212 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2213 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2214 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2215 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2216 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2217 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2218 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2219 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2220 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2221 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2222 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2223 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2224
2225 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2226
2227 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2228 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2229 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2230 interesse for prosjektet.</p>
2231
2232 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2233
2234 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2235 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2236 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2237 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2238 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2239 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2240 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2241 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2242
2243 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2244
2245 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2246 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2247 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2248 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2249 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2250 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2251 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2252
2253 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2254
2255 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2256 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2257 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2258
2259 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2260 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2261
2262 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2263 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2264 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2265 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2266 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2267 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2268 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2269 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2270 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2271 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2272 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2273 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2274 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2275 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2276 mot desse fagsystema.</p>
2277
2278 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2279 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2280 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
2281
2282       </div>
2283       <div class="tags">
2284
2285
2286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2287
2288
2289       </div>
2290     </div>
2291     <div class="padding"></div>
2292
2293     <div class="entry">
2294       <div class="title">
2295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2296       </div>
2297       <div class="date">
2298         11th February 2013
2299       </div>
2300       <div class="body">
2301         <p>For et halvt år siden
2302 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2303 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2304 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2305 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2306 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2307 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2308 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2309 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2310
2311 <p><table border="1">
2312 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2313 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2314 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2315 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2316 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2317 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2318 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2319 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2320 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2321 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2322 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2323 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2324 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2325 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2326 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2327 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2328 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2329 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2330 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2331 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2332 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2333 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2334 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2335 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2336 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2337 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2338 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2339 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2340 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2341 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2342 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2343 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2344 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2345 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2346 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2347 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2348 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2349 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2350 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2351 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2352 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2353 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2354 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2355 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2356 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2357 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2358 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2359 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2360 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2361 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2362 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2363 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2364 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2365 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2366 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2367 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2368 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2369 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2370 </table></p>
2371
2372 <p>Her er tilsvarende
2373 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2374 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2375
2376 <table border="1">
2377 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2378 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2379 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2380 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2381 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2382 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2383 </table></p>
2384
2385 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2386 lenken for oppdaterte tall.</p>
2387
2388       </div>
2389       <div class="tags">
2390
2391
2392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2393
2394
2395       </div>
2396     </div>
2397     <div class="padding"></div>
2398
2399     <div class="entry">
2400       <div class="title">
2401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2402       </div>
2403       <div class="date">
2404          9th February 2013
2405       </div>
2406       <div class="body">
2407         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2408 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2409 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2410 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2411 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2412
2413 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2414 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2415 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2416 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2417 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2418 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2419 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2420 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2421
2422 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2423 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2424 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2425 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2426 Personvern</a>.</p>
2427
2428       </div>
2429       <div class="tags">
2430
2431
2432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2433
2434
2435       </div>
2436     </div>
2437     <div class="padding"></div>
2438
2439     <div class="entry">
2440       <div class="title">
2441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2442       </div>
2443       <div class="date">
2444          4th February 2013
2445       </div>
2446       <div class="body">
2447         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2448 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2449 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2450 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2451 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2452 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2453 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2454 befolkningen.</p>
2455
2456 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2457 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2458 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2459 og
2460 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2461 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2462 stoppe loven ble
2463 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2464 2012-12-06</a> (se også
2465 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2466 Ord</a>).</p>
2467
2468 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2469 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2470 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2471 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2472 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2473 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2474 tredje votering.</p>
2475
2476 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2477 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2478 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2479 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2480 Personvern</a>.</p>
2481
2482 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
2483 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2484 voteringsdata for 2010-2011.</p>
2485
2486       </div>
2487       <div class="tags">
2488
2489
2490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2491
2492
2493       </div>
2494     </div>
2495     <div class="padding"></div>
2496
2497     <div class="entry">
2498       <div class="title">
2499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
2500       </div>
2501       <div class="date">
2502          1st January 2013
2503       </div>
2504       <div class="body">
2505         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2506 siste måneden.</p>
2507
2508 <ul>
2509
2510 <li>2012-12-07
2511   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
2512   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
2513   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2514   Norge de siste månedene.</li>
2515
2516 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2517   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2518   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2519   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2520   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2521   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2522   håper protestene brer om seg.
2523
2524   <ul>
2525
2526   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
2527     blottlegger helseopplysninger</a></li>
2528
2529   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
2530     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
2531
2532   <li>2012-12-07
2533     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
2534     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
2535     holdningen til de som lager BankID.</li>
2536
2537   <li>2012-12-08
2538     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
2539       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
2540
2541   </ul>
2542
2543 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
2544
2545 <li>2012-12-11
2546   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
2547
2548 <li>2012-12-21
2549   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
2550   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2551   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
2552
2553 <li>2012-05-03
2554   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
2555   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
2556   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2557   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2558   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
2559
2560 <li>2012-12-14
2561   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
2562   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
2563
2564 <li>2012-12-18
2565   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
2566   krise av gangen, takk!</a>
2567
2568
2569 <li>2012-12-17
2570   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
2571   Et mangehodet monster</a></li>
2572
2573 <li>2011-01-12
2574   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
2575   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2576   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
2577
2578
2579 <li>2012-12-19
2580   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
2581   er barnefamilier fattige?</a></li>
2582
2583 <li>2012-12-25
2584   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2585   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2586   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2587
2588 <li>2009-05-04
2589   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2590   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2591   Olav Torvund.</li>
2592
2593 </ul>
2594
2595 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2596
2597       </div>
2598       <div class="tags">
2599
2600
2601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2602
2603
2604       </div>
2605     </div>
2606     <div class="padding"></div>
2607
2608     <div class="entry">
2609       <div class="title">
2610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2611       </div>
2612       <div class="date">
2613         19th December 2012
2614       </div>
2615       <div class="body">
2616         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2617 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2618 er referert på følgende:</p>
2619
2620 <blockquote>
2621 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2622 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2623 </blockquote>
2624
2625 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2626 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2627 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2628 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2629 til Piratpartiet</a>:</p>
2630
2631 <blockquote>
2632 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2633
2634 <table border="1">
2635 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2636 programvarepatenter</td></tr>
2637
2638 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2639 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2640 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2641 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2642 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2643 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2644 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2645 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2646 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2647 </table>
2648 </blockquote>
2649
2650 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2651 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2652 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2653 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2654 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2655 skriver han følgende:</p>
2656
2657 <blockquote>
2658 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2659 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2660 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2661 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2662 </blockquote>
2663
2664 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2665 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2666 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2667 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2668 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2669 partiet stiller til valg.</p>
2670
2671 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2672 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2673 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2674 med å
2675 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2676 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2677 korrekturlesing.</p>
2678
2679 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2680 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2681 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2682 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2683
2684 <blockquote>
2685 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2686 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2687 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2688 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2689 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2690 imot enhver reform.
2691 </blockquote>
2692
2693 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2694 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2695 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2696 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2697 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2698 misforståelse.</p>
2699
2700       </div>
2701       <div class="tags">
2702
2703
2704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2705
2706
2707       </div>
2708     </div>
2709     <div class="padding"></div>
2710
2711     <div class="entry">
2712       <div class="title">
2713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2714       </div>
2715       <div class="date">
2716         11th December 2012
2717       </div>
2718       <div class="body">
2719         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2720 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2721 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2722 (av 429 kommuner).  Siden
2723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2724 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2725 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2726 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2727 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2728 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2729 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2730 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2731 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2732 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2733 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2734 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2735 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2736
2737 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2738 brukere av FiksGataMi?  Se
2739 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2740 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2741
2742 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2743 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2744
2745       </div>
2746       <div class="tags">
2747
2748
2749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2750
2751
2752       </div>
2753     </div>
2754     <div class="padding"></div>
2755
2756     <div class="entry">
2757       <div class="title">
2758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2759       </div>
2760       <div class="date">
2761         28th November 2012
2762       </div>
2763       <div class="body">
2764         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2765 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2766
2767 <p><ul>
2768
2769 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2770 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2771 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2772 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2773
2774 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2775 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2776 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2777 "ekte navn" for å delta.</li>
2778
2779 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2780 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2781 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2782 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2783
2784 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2785 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2786 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2787 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2788
2789 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2790 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2791 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2792
2793 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2794 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2795 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2796 kvalitet.</li>
2797
2798 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2799 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2800 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2801
2802 </ul></p>
2803
2804       </div>
2805       <div class="tags">
2806
2807
2808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2809
2810
2811       </div>
2812     </div>
2813     <div class="padding"></div>
2814
2815     <div class="entry">
2816       <div class="title">
2817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2818       </div>
2819       <div class="date">
2820         27th November 2012
2821       </div>
2822       <div class="body">
2823         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2824 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2825 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2826 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2827 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2828 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2829 artikkelen at</p>
2830
2831 <blockquote>
2832 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2833 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2834 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2835 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2836 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2837 </blockquote>
2838
2839 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2840 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2841 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2842 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2843 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2844 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2845 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2846 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2847 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2848 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2849 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2850 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2851 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2852 (noe de kanskje angret på
2853 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2854 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2855 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2856 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2857 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2858 mediehus nå for tiden.</p>
2859
2860 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2861 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2862 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2863 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2864
2865 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2866 problemstillingen i sin bok
2867 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2868 kildevern</a> som ble lansert i år og
2869 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2870 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2871 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2872 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2873 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2874 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2875 mange år nå.</p>
2876
2877       </div>
2878       <div class="tags">
2879
2880
2881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2882
2883
2884       </div>
2885     </div>
2886     <div class="padding"></div>
2887
2888     <div class="entry">
2889       <div class="title">
2890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2891       </div>
2892       <div class="date">
2893         21st November 2012
2894       </div>
2895       <div class="body">
2896         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2897 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2898 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2899 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2900 beskjed om at min henvendelse har fått
2901 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2902 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2903 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2904
2905 <blockquote>
2906 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2907 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2908 <br>To: Petter Reinholdtsen
2909 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2910
2911 <p>Hei Petter,</p>
2912
2913 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2914 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2915 reservere seg på denne måten.</p>
2916
2917 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2918 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2919 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2920 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2921 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2922 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2923
2924 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2925 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2926 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2927 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2928 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2929 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2930 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2931 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2932
2933 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2934 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2935 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2936 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2937 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2938 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2939 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2940 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2941 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2942
2943 <p>Mvh
2944 <br>Stig Hornnes
2945 <br>Rådgiver - FAD</p>
2946 </blockquote>
2947
2948 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2949 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2950 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2951 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2952 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2953 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2954 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2955 steg.</p>
2956
2957 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2958 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2959 nøkkel-kryptering, eller
2960 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2961 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2962 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2963 matematikk.org</a>:</p>
2964
2965 <blockquote>
2966 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2967 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2968 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2969 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2970 </blockquote>
2971
2972 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2973 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2974 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2975 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2976 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2977 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2978 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2979 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2980 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2981 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2982
2983       </div>
2984       <div class="tags">
2985
2986
2987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2988
2989
2990       </div>
2991     </div>
2992     <div class="padding"></div>
2993
2994     <div class="entry">
2995       <div class="title">
2996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2997       </div>
2998       <div class="date">
2999         16th November 2012
3000       </div>
3001       <div class="body">
3002         <p>Onsdag i denne uka annonserte
3003 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
3004 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3005 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3006 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3007 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
3008 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3009 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3010 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3011
3012 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3013 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3014 banker som ikke krever BankID, se
3015 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3016 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3017 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3018 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3019 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3020 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3021 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3022 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3023 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3024 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3025
3026 <p>Når en i tillegg fra
3027 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3028 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3029 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3030 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3031 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3032 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3033 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3034 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3035
3036 <p><blockquote>
3037 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3038 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3039 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3040 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3041
3042 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3043 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3044 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3045 pressemelding[2].</p>
3046
3047 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3048 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3049
3050 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3051 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3052 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3053 innlogging med BankID.</p>
3054
3055 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3056 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3057 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3058 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3059 informasjon om meg.</p>
3060
3061 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3062 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3063 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3064 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3065 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3066 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3067
3068 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3069
3070 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3071 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3072 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3073 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3074 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3075
3076 <p>--
3077 <br>Vennlig hilsen
3078 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3079 </blockquote>
3080
3081 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3082 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3083
3084 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3085 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3086 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3087 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3088 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3089
3090       </div>
3091       <div class="tags">
3092
3093
3094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3095
3096
3097       </div>
3098     </div>
3099     <div class="padding"></div>
3100
3101     <div class="entry">
3102       <div class="title">
3103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3104       </div>
3105       <div class="date">
3106         11th November 2012
3107       </div>
3108       <div class="body">
3109         <p>Leste nettopp
3110 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3111 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3112 fingeravtrykksløsningen de lager:
3113
3114 <blockquote>
3115 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3116 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3117 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3118 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3119 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3120 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3121 </blockquote>
3122
3123 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3124 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3125 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3126 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3127 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3128 som har testet, f.eks.
3129 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3130 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3131 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3132 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3133 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3134 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3135 Arabiske Emirater</a> av at
3136 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3137 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3138 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3139 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3140 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3141 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3142
3143 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3144 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3145 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3146
3147       </div>
3148       <div class="tags">
3149
3150
3151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3152
3153
3154       </div>
3155     </div>
3156     <div class="padding"></div>
3157
3158     <div class="entry">
3159       <div class="title">
3160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3161       </div>
3162       <div class="date">
3163          5th November 2012
3164       </div>
3165       <div class="body">
3166         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3167
3168 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3169 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3170 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3171 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3172 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3173 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3174 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3175 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3176 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3177 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3178 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3179 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3180 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3181 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3182 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3183
3184 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3185 brukere av FiksGataMi?  Se
3186 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3187 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3188
3189 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3190 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3191
3192       </div>
3193       <div class="tags">
3194
3195
3196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3197
3198
3199       </div>
3200     </div>
3201     <div class="padding"></div>
3202
3203     <div class="entry">
3204       <div class="title">
3205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3206       </div>
3207       <div class="date">
3208          2nd November 2012
3209       </div>
3210       <div class="body">
3211         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3212 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3213 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3214 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3215 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3216 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3217 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3218 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3219 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3220 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3221 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3222 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3223 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3224 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3225 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3226 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3227 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3228 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3229 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3230 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3231 kanalens begrensede midler.</p>
3232
3233 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3234 til Frikanalen.  Mens det i
3235 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3236 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3237
3238 <blockquote>
3239
3240 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3241 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3242 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3243 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3244 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3245 i forbindelse med valg.
3246
3247 </blockquote>
3248
3249 <p>Så har kulturdepartementet
3250 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3251 all støtte for 2013</a>:</p>
3252
3253 <blockquote>
3254
3255 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3256 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3257
3258 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3259 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3260 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3261 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3262
3263 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3264 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3265 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3266 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3267
3268 </blockquote>
3269
3270 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3271 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3272 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3273 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3274
3275 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3276 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
3277 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
3278 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
3279 annet om «åpne kanaler»:</p>
3280
3281 <blockquote>
3282
3283 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3284 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3285 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3286 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3287 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3288 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3289 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3290 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3291 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3292 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3293 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3294 </blockquote>
3295
3296 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3297 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3298 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3299 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3300 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3301 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3302
3303       </div>
3304       <div class="tags">
3305
3306
3307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3308
3309
3310       </div>
3311     </div>
3312     <div class="padding"></div>
3313
3314     <div class="entry">
3315       <div class="title">
3316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3317       </div>
3318       <div class="date">
3319         17th October 2012
3320       </div>
3321       <div class="body">
3322         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3323
3324 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3325 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3326 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3327 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3328 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3329 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3330 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3331 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3332 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3333 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3334 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3335 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3336 liste og kart er tilgjengelig fra
3337 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3338 wiki</a>.
3339
3340 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3341 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3342
3343       </div>
3344       <div class="tags">
3345
3346
3347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3348
3349
3350       </div>
3351     </div>
3352     <div class="padding"></div>
3353
3354     <div class="entry">
3355       <div class="title">
3356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
3357       </div>
3358       <div class="date">
3359         17th October 2012
3360       </div>
3361       <div class="body">
3362         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3363 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3364 avsnitt nummer to i
3365 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3366 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3367 Avsnittet lyder slik:
3368
3369 <blockquote>
3370
3371 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3372 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3373 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3374 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3375 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3376 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3377 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3378 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3379 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3380 skal håndteres og vil avgjøres.»
3381
3382 </blockquote>
3383
3384 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3385 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3386 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3387 Norge).</p>
3388
3389 <blockquote>
3390 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3391 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3392 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3393 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3394 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3395 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3396 </blockquote>
3397
3398 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3399 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3400 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3401 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3402 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3403 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3404 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3405 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3406 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3407 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3408 sine kunder.</p>
3409
3410 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3411 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3412 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3413 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3414 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3415 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3416 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3417 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3418 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3419 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3420 dette.</p>
3421
3422       </div>
3423       <div class="tags">
3424
3425
3426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3427
3428
3429       </div>
3430     </div>
3431     <div class="padding"></div>
3432
3433     <div class="entry">
3434       <div class="title">
3435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3436       </div>
3437       <div class="date">
3438         16th October 2012
3439       </div>
3440       <div class="body">
3441         <p>NRKs program
3442 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3443 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3444 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3445 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3446 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3447 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3448 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3449
3450 <ul>
3451
3452 <li>
3453 2012-10-25
3454 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3455
3456 <li>2012-10-18
3457 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3458
3459 <li>2012-10-16
3460 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3461 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3462
3463 <li>2012-10-15
3464 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3465 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3466
3467 <li>2012-10-14
3468 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3469
3470 <li>2012-10-12
3471 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3472 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3473
3474 <li>2012-10-12
3475 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
3476 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
3477
3478 <li>2012-10-12
3479 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
3480 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
3481
3482 <li>2012-10-12
3483 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
3484 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
3485 skepsis.no blogg</li>
3486
3487 <li>2012-10-12
3488 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
3489
3490 <li>2012-10-09
3491 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
3492 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
3493
3494 <li>2012-10-09
3495 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
3496 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
3497
3498 <li>2012-10-06
3499 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
3500 NRK-program</a> - rb.no</li>
3501
3502 <li>2012-10-05
3503 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
3504 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
3505
3506 <li>2012-10-05
3507 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
3508 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
3509
3510 <li>2012-10-04
3511 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
3512 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
3513
3514 <li>2012-10-04
3515 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
3516 harselas</a> - aftenposten.no</li>
3517
3518 <li>2012-10-03
3519 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
3520 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
3521
3522 <li>2012-10-01
3523 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
3524 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
3525
3526 <li>2012-09-29
3527 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
3528 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
3529
3530 <li>2012-09-27
3531 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
3532
3533 <li>2012-09-27
3534 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
3535 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
3536
3537 <li>2012-09-27
3538 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
3539 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
3540
3541 <li>2012-09-26
3542 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
3543 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
3544
3545 <li>2012-09-24
3546 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
3547 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
3548
3549 <li>2012-09-24
3550 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
3551 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
3552
3553 <li>2012-09-24
3554 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
3555 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
3556
3557 <li>2012-09-22
3558 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3559 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
3560
3561 <li>2012-09-22
3562 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
3563 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
3564
3565 <li>2012-09-21
3566 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
3567
3568 <li>2012-09-17
3569 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
3570 som ironi</a> - nrk.no</li>
3571
3572 <li>2012-09-11
3573 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
3574 på helse</a> - dagbladet.no</li>
3575
3576 <li>2012-09-06
3577 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
3578
3579 <li>2012-09-03
3580 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
3581 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3582
3583 </ul>
3584
3585 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3586 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3587 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3588
3589 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3590 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3591 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3592 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3593
3594 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3595 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3596 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3597
3598 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3599 etter 2012-10-16.</p>
3600
3601       </div>
3602       <div class="tags">
3603
3604
3605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3606
3607
3608       </div>
3609     </div>
3610     <div class="padding"></div>
3611
3612     <div class="entry">
3613       <div class="title">
3614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3615       </div>
3616       <div class="date">
3617         15th October 2012
3618       </div>
3619       <div class="body">
3620         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3621 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3622 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3623 til advokater</a>" forteller at</p>
3624
3625 <p><blockquote>
3626 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3627 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3628 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3629 </blockquote></p>
3630
3631 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3632 opplever dette?  I følge NRK måtte
3633 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3634 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3635 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3636 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3637 fortelle.</p>
3638
3639       </div>
3640       <div class="tags">
3641
3642
3643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3644
3645
3646       </div>
3647     </div>
3648     <div class="padding"></div>
3649
3650     <div class="entry">
3651       <div class="title">
3652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3653       </div>
3654       <div class="date">
3655         14th October 2012
3656       </div>
3657       <div class="body">
3658         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3659 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3660 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3661 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3662 referert i blant annet
3663 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3664 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3665 valgkampstøtte.</p>
3666
3667 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3668 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3669 hos
3670 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3671 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3672 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3673 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3674 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3675 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3676 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3677 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3678 forslaget selv...</p>
3679
3680 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3681 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3682 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3683 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3684 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3685 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3686 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3687 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3688 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3689 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3690 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3691 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3692 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3693 systemet.</p>
3694
3695 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3696 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3697 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3698 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3699 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3700 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3701 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3702 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3703 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3704 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3705 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3706 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3707 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3708 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3709 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3710 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3711 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3712
3713 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3714 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3715 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3716 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3717 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3718
3719 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3720 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3721
3722       </div>
3723       <div class="tags">
3724
3725
3726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3727
3728
3729       </div>
3730     </div>
3731     <div class="padding"></div>
3732
3733     <div class="entry">
3734       <div class="title">
3735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3736       </div>
3737       <div class="date">
3738         14th October 2012
3739       </div>
3740       <div class="body">
3741         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3742 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3743 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3744 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3745 leserinnlegg på nett.</p>
3746
3747 <blockquote>
3748 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3749 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3750
3751 <p>Ærede redaktør</p>
3752
3753 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3754 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3755 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3756 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3757 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3758 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3759 billigere skolehverdag.</p>
3760
3761 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3762 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3763 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3764 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3765 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3766 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3767 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3768 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3769 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3770
3771 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3772 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3773 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3774 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3775 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3776 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3777 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3778 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3779
3780 <p>Vennlig hilsen
3781 <br>Petter Reinholdtsen
3782 <br>Fri programvareutvikler</p>
3783
3784 <p>Referanser:</p>
3785
3786 <ul>
3787
3788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3790
3791 </ul>
3792
3793 </blockquote>
3794
3795 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3796 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3797
3798       </div>
3799       <div class="tags">
3800
3801
3802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3803
3804
3805       </div>
3806     </div>
3807     <div class="padding"></div>
3808
3809     <div class="entry">
3810       <div class="title">
3811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3812       </div>
3813       <div class="date">
3814         13th October 2012
3815       </div>
3816       <div class="body">
3817         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3818 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3819 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3820 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3821 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3822 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3823
3824 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3825 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3826 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3827 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3828 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3829 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3830 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3831 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3832
3833 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3834 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3835
3836 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3837 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3838 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3839 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3840 krav!</p>
3841
3842       </div>
3843       <div class="tags">
3844
3845
3846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3847
3848
3849       </div>
3850     </div>
3851     <div class="padding"></div>
3852
3853     <div class="entry">
3854       <div class="title">
3855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3856       </div>
3857       <div class="date">
3858         11th October 2012
3859       </div>
3860       <div class="body">
3861         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3862 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3863 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3864 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3865 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3866 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3867 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3868 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3869 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3870 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3871 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3872 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3873 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3874
3875 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3876 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3877 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3878 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3879 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3880 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3881 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3882
3883 <p><blockquote>
3884 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3885 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3886 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3887 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3888 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3889
3890 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3891 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3892 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3893 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3894 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3895 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3896 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3897 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3898 kontanter måtte godtas.</p>
3899
3900 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3901 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3902 kontanter.  Se
3903 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3904 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3905
3906 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3907 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3908 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3909 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3910
3911 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3912 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3913 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3914 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3915 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3916
3917 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3918
3919 <p>--
3920 <br>Vennlig hilsen
3921 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3922 </blockquote></p>
3923
3924 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3925 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3926 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3927 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3928 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3929 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3930 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3931 raskt første dag etter ferien.</p>
3932
3933 <p><blockquote>
3934 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3935 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3936 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3937 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3938 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3939 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3940 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3941 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3942
3943 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3944
3945 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3946 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3947 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3948 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3949 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3950 z-strimler og lignende.</p>
3951
3952 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3953
3954 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3955
3956 <p>Svenn Ole Wiik
3957 <br>rådmann</p>
3958 </blockquote></p>
3959
3960 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3961 raskt opp med en klargjøring.</p>
3962
3963 <p><blockquote>
3964 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3965 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3966 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3967 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3968 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3969 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3970 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3971 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3972 <br>  Ballangen?</p>
3973
3974 <p>[Svenn Ole Wiik]
3975 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3976
3977 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3978 ferie. :)</p>
3979
3980 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3981 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3982 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3983 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3984 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3985 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3986 <br>&gt;
3987 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3988
3989 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3990 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3991 spurte om.</p>
3992
3993 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3994 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3995 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3996 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3997 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3998
3999 <p>--
4000 <br>Vennlig hilsen
4001 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4002 </blockquote></p>
4003
4004 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4005 etter at min originale frist var overskredet.</p>
4006
4007 <p><blockquote>
4008 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4009 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4010 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4011 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4012 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4013 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4014 <br>  ballangen-helseetat.no
4015 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4016 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4017
4018 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4019
4020 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4021 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4022
4023 <ol>
4024
4025 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4026     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4027     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4028
4029 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4030     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4031     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4032
4033 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4034     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4035     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4036 </ol>
4037
4038 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4039 purringen.</p>
4040
4041 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4042 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4043 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4044 om.</p>
4045
4046 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4047 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4048 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4049 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4050 ulempe.</p>
4051
4052 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4053
4054 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4055 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4056
4057 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4058
4059 <p>--
4060 <br>Vennlig hilsen
4061 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4062 </blockquote></p>
4063
4064 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4065 spurt om.</p>
4066
4067 <p><blockquote>
4068 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4069 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4070 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4071 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4072   hos legevakten i Ballangen</p>
4073
4074 <p>Hei!</p>
4075
4076 <p>Eposten er mottatt.</p>
4077
4078 <p>Mvh
4079 <br>Ballangen kommune
4080 <br>H. Pedersen</p>
4081 </blockquote></p>
4082
4083 <p><blockquote>
4084 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4085 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4086 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4087 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4088
4089 <p>Hei</p>
4090
4091 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4092 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4093
4094 <p>Med vennlig hilsen
4095 <br>Svenn Ole Wiik
4096 </blockquote></p>
4097
4098 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4099 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4100 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4101 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4102 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4103 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4104 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4105
4106 <p><blockquote>
4107 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4108 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4109 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4110 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4111 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4112 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4113 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4114 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4115         hos legevakten i Ballangen</p>
4116
4117 <p>Hei</p>
4118
4119 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4120 Madeira.</p>
4121
4122 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4123
4124 <ol>
4125
4126 <li>Saksreferansen er 11/71.
4127 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4128 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4129 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4130 imidlertid meget bra.
4131 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4132 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4133 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4134 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4135 forlanger å betale kontant).
4136
4137 </ol>
4138
4139 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4140
4141 <p>Svenn Ole Wiik
4142 <br>rådmann</p>
4143 </blockquote></p>
4144
4145 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4146 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4147
4148 <p><blockquote>
4149 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4150 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4151 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4152 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4153 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4154 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4155 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4156 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4157 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4158
4159 <p>[Svenn Ole Wiik]
4160 <br>&gt; Hei
4161 <br>&gt;
4162 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4163 <br>&gt;
4164 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4165 <br>&gt;
4166 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4167 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4168 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4169 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4170 <br>&gt;    meget bra.
4171
4172 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4173 opprinnelige henvendelse.</p>
4174
4175 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4176 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4177 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4178 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4179 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4180
4181 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4182 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4183
4184 <p>--
4185 <br>Vennlig hilsen
4186 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4187 </blockquote></p>
4188
4189 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4190 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4191 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4192 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4193 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4194 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4195 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4196
4197 <p><blockquote>
4198 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4199 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4200 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4201 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4202
4203 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4204 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4205
4206 <blockquote>
4207   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4208   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4209   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4210   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4211   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4212   z-strimler og lignende.
4213 </blockquote>
4214
4215 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4216 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4217 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4218
4219 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4220
4221 <p>--
4222 <br>Vennlig hilsen
4223 <br>Petter Reinholdtsen
4224 </blockquote></p>
4225
4226 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4227 purring.</p>
4228
4229 <p><blockquote>
4230
4231 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4232 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4233 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4234 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4235
4236 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4237 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4238 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4239 dokumentene?</p>
4240
4241 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4242
4243 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4244 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4245
4246 <p>--
4247 <br>Vennlig hilsen
4248 <br>Petter Reinholdtsen
4249 </blockquote></p>
4250
4251 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4252 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4253
4254 <p><blockquote>
4255 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4256 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4257 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4258 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4259
4260 <p>Hei!</p>
4261
4262 <p>Til orientering:</p>
4263
4264 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4265
4266 <p>Mvh
4267 <br>Ballangen kommune
4268 <br>H. Pedersen</p>
4269 </blockquote></p>
4270
4271 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4272 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4273
4274 <p><blockquote>
4275 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4276 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4277 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4278 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4279
4280 <p>[H. Pedersen]
4281 <br>&gt; Hei!
4282 <br>&gt;
4283 <br>&gt; Til orientering:
4284 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4285
4286 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4287 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
4288
4289 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4290 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4291 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4292 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
4293
4294 <p>--
4295 <br>Vennlig hilsen
4296 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4297 </blockquote></p>
4298
4299 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4300 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4301
4302 <p><blockquote>
4303 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4304 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4305 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4306 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4307 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4308         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4309
4310 <p>Hei!</p>
4311
4312 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4313
4314 <p>Mvh
4315 <br>H. Pedersen
4316 <br>Ballangen kommune</p>
4317 </blockquote></p>
4318
4319 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4320 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4321 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4322 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4323 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4324
4325 <p><blockquote>
4326 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4327 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4328 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4329 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4330 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4331
4332 <p>Hei.</p>
4333
4334 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4335
4336 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4337 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4338
4339 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4340 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4341 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4342 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4343 videre nedprioritert.</p>
4344
4345 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4346 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4347 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4348 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4349
4350 <p>Med vennlig hilsen</p>
4351
4352 <p>Lillian Sletteng
4353 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4354 </blockquote></p>
4355
4356 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4357 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
4358
4359 <p><blockquote>
4360 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4361 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4362 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4363 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4364 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4365 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4366
4367 <p>[Lillian Sletteng]
4368 <br>&gt; Hei.
4369 <br>&gt;
4370 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4371 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4372 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4373 <br>&gt;
4374 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4375 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4376 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4377 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4378 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4379 <br>&gt;
4380 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4381 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4382 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4383 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4384
4385 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4386 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4387 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4388
4389 <ul>
4390
4391 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4392    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4393    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4394    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4395    skriftlig form.</p>
4396
4397 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4398    rutiner.</li>
4399
4400 </ul>
4401
4402 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4403 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4404 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4405 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4406 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4407 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4408 disse.</p>
4409
4410 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4411
4412 <ul>
4413
4414 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4415    betaling når den er utarbeidet.</p>
4416
4417 </ul>
4418
4419 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4420 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4421 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4422 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4423 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4424 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4425 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4426
4427 <p>--
4428 <br>Vennlig hilsen
4429 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4430 </blockquote></p>
4431
4432 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4433 spurt om.</p>
4434
4435 <p><blockquote>
4436 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4437 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4438 <br>To: pere (at) hungry.com
4439 <br>Subject: sak 11/71</p>
4440
4441 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4442 svar på din henvendelse</a></p>
4443
4444 <p>Med vennlig hilsen</p>
4445
4446 <p>Lillian Sletteng</p>
4447
4448 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4449 </blockquote></p>
4450
4451 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4452 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4453 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4454 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4455 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4456 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4457 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4458
4459 <p><blockquote>
4460 <p>Hei</p>
4461
4462 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4463
4464 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4465 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4466
4467 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4468 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4469 betaling.</p>
4470
4471 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4472 godkjenne dagens rutiner.</p>
4473
4474 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4475 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
4476
4477 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4478 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4479 vedlegg)</p>
4480
4481 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4482 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4483 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
4484
4485 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
4486
4487 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
4488
4489 <p>Med vennlig hilsen</p>
4490
4491 <p>Lillian Sletteng
4492 <br>lærling kontorfag</p>
4493 <hr>
4494 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
4495
4496 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
4497
4498 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4499 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
4500 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4501 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4502 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4503 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4504 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4505 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4506 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4507 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4508 skal ikke slås sammen.</p>
4509
4510 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4511 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
4512
4513 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
4514
4515 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
4516 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4517 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4518 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4519 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4520 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4521
4522 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
4523
4524 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4525 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
4526 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4527 ivaretar de økonomiske.</p>
4528 </blockquote></p>
4529
4530 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
4531 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4532 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4533 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4534 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4535 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4536 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
4537 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4538 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
4539
4540 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
4541
4542 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4543 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
4544 var fortsatt oppslått samme
4545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
4546 som tidligere.</p>
4547
4548 <p><blockquote>
4549 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4550 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4551 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4552 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4553
4554 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4555 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4556 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
4557
4558 <ul>
4559 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
4560 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
4561    legekontor"
4562 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
4563 </ul>
4564
4565 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4566 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4567 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4568 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4569 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4570 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
4571
4572 <p>--
4573 <br>Vennlig hilsen
4574 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4575 </blockquote></p>
4576
4577 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
4578
4579 <p><blockquote>
4580 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4581 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4582 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4583 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4584
4585 <p>Hei!</p>
4586
4587 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4588 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4589
4590 Mvh
4591 Ballangen kommune
4592 H: Pedersen
4593 </blockquote></p>
4594
4595 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4596 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4597 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4598 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4599 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4600 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4601 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4602 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4603
4604 <p><blockquote>
4605 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4606 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4607 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4608 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4609 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4610 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4611 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4612 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4613 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4614 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4615
4616 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4617 kommunens sak 11/71.</p>
4618
4619 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4620 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4621 alle innbyggere.</p>
4622
4623 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4624 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4625 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4626 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4627 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4628 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4629 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4630 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4631 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4632
4633 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4634 sier følgende:</p>
4635 <p><blockquote>
4636   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4637
4638   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4639   kommunen.</p>
4640
4641   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4642   kontanter brukes.</p>
4643
4644   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4645 </blockquote></p>
4646
4647 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4648 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4649 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4650 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4651 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4652 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4653
4654 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4655 kommunen:</p>
4656
4657 <ul>
4658
4659 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4660     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4661
4662 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4663     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4664     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4665     likhetsprinsippet?</li>
4666
4667 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4668     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4669     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4670     ettermiddagen?</li>
4671
4672 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4673 regi?</li>
4674
4675 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4676     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4677     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4678     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4679
4680 </ul>
4681
4682 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4683
4684 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4685   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4686   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4687   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4688
4689 <p>--
4690 <br>Vennlig hilsen
4691 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4692 </blockquote></p>
4693
4694 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4695 følge opp med en ny epost.</p>
4696
4697 <p><blockquote>
4698 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4699 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4700 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4701 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4702 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4703 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4704 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4705 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4706 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4707 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4708
4709 <p>[Petter Reinholdtsen]
4710 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4711
4712 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4714
4715 <p>--
4716 <br>Vennlig hilsen
4717 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4718 </blockquote></p>
4719
4720 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4721 på mine spørsmål.</p>
4722
4723 <p><blockquote>
4724 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4725 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4726 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4727 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4728         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4729
4730 <p>Hei</p>
4731
4732 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4733 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4734 kan.</p>
4735
4736 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4737 fra oss.</p>
4738
4739 <p>Med vennlig hilsen
4740 <br>Anne Lundberg</p>
4741 </blockquote></p>
4742
4743 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4744 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4745
4746 <p><blockquote>
4747 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4748 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4749 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4750 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4751 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4752 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4753 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4754 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4755 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4756 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4757         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4758
4759 <p>[Anne Lundberg]
4760 <br>&gt; Hei
4761 <br>&gt;
4762 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4763 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4764 <br>&gt; kan.
4765 <br>&gt;
4766 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4767 <br>&gt; fra oss.
4768 <br>&gt;
4769 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4770 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4771
4772 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4773 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4774
4775 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4776 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4777
4778 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4779 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4780
4781 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4782 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4783 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4784 postjournal.</p>
4785
4786 <p>--
4787 <br>Vennlig hilsen
4788 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4789 </blockquote></p>
4790
4791
4792 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4793
4794 <p><blockquote>
4795 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4796 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4797 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4798 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4799 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4800 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4801 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4802 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4803 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4804 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4805 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4806         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4807
4808 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4809 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4810 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4811 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4812 opp.</p>
4813 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4814
4815 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4816
4817 <p>Anne-Rita Nicklasson
4818 <br>Ordfører</p>
4819 </blockquote></p>
4820
4821 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4822 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4823
4824       </div>
4825       <div class="tags">
4826
4827
4828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4829
4830
4831       </div>
4832     </div>
4833     <div class="padding"></div>
4834
4835     <div class="entry">
4836       <div class="title">
4837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4838       </div>
4839       <div class="date">
4840         10th October 2012
4841       </div>
4842       <div class="body">
4843         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4844 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4845 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4846 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4847 har endret seg siden da.</p>
4848
4849 <p>Alle kan delta.
4850 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4851 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4852
4853       </div>
4854       <div class="tags">
4855
4856
4857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4858
4859
4860       </div>
4861     </div>
4862     <div class="padding"></div>
4863
4864     <div class="entry">
4865       <div class="title">
4866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4867       </div>
4868       <div class="date">
4869          8th October 2012
4870       </div>
4871       <div class="body">
4872         <p>Et av grunnlagene for
4873 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4874 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4875 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4876 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4877 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4878 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4879 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4880 Vesterålen om at
4881 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4882 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4883 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4884 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4885 henvendelsen.</p>
4886
4887 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4888 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4889 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4890 journal-ID):
4891
4892 <table>
4893 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4894 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4895 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4896 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4897 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4898 </table>
4899
4900 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4901 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4902 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4903 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4904 med.</p>
4905
4906       </div>
4907       <div class="tags">
4908
4909
4910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4911
4912
4913       </div>
4914     </div>
4915     <div class="padding"></div>
4916
4917     <div class="entry">
4918       <div class="title">
4919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4920       </div>
4921       <div class="date">
4922          2nd October 2012
4923       </div>
4924       <div class="body">
4925         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4926 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4927 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4928 det vi sendte ut:</p>
4929
4930 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4931
4932 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4933 synonymordliste</strong></p>
4934
4935 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4936 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4937 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4938
4939 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4940 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4941 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4942 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4943 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4944 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4945 som kan bidra i prosjektet.</p>
4946
4947 <p><blockquote>
4948  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4949    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4950    Petter Reinholdtsen.
4951 </blockquote></p>
4952
4953 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4954 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4955 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4956 prøvestadiet og meget liten.</p>
4957
4958 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4959 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4960 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4961 BSD.</p>
4962
4963 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4964 fra prosjektsidene på
4965 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4966 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4967
4968 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4969 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4970 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4971 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4972 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4973 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4974
4975 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4976 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4977 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4978 også svært velkomne.</p>
4979
4980 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4981
4982 <p><blockquote>
4983 Axel Bojer, prosjektdeltager
4984 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4985 <br>Tlf: +47 954 32 417
4986 </blockquote></p>
4987
4988 <p><strong>Referanser</strong></p>
4989
4990 <ul>
4991
4992 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4993     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4994 <li>Samiske korrekturverktøy:
4995     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4996 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4997     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4998 <li>Last ned ordlistene:
4999     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
5000     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
5001 </ul>
5002
5003 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
5004
5005 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
5006
5007 <ul>
5008
5009 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5010     release often enough to justify three digits.</li>
5011 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5012     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5013 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5014     control where to install these.</li>
5015 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5016     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5017 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5018     updated script.</li>
5019 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5020 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5021     allowing words like e-post.</li>
5022 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5023     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5024 </ul>
5025
5026       </div>
5027       <div class="tags">
5028
5029
5030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5031
5032
5033       </div>
5034     </div>
5035     <div class="padding"></div>
5036
5037     <div class="entry">
5038       <div class="title">
5039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5040       </div>
5041       <div class="date">
5042          1st October 2012
5043       </div>
5044       <div class="body">
5045         <p>Som jeg
5046 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5047 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5048 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5049 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5050 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5051
5052 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5053 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5054 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5055 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5056 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5057 dag.</p>
5058
5059       </div>
5060       <div class="tags">
5061
5062
5063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5064
5065
5066       </div>
5067     </div>
5068     <div class="padding"></div>
5069
5070     <div class="entry">
5071       <div class="title">
5072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5073       </div>
5074       <div class="date">
5075         24th September 2012
5076       </div>
5077       <div class="body">
5078         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5079 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5080 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5081 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5082 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5083 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5084 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5085 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5086 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5087
5088 <ul>
5089
5090 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5091 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5092 2012-09-21</li>
5093
5094 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5095 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5096 2012-09-22, basert på
5097 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5098
5099 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5100   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5101   2012-09-22.</li>
5102
5103 </ul>
5104
5105 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5106 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5107
5108       </div>
5109       <div class="tags">
5110
5111
5112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5113
5114
5115       </div>
5116     </div>
5117     <div class="padding"></div>
5118
5119     <div class="entry">
5120       <div class="title">
5121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5122       </div>
5123       <div class="date">
5124         20th September 2012
5125       </div>
5126       <div class="body">
5127         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5128 Cabinet Office i England ved navn
5129 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5130 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5131 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5132 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5133 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5134 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5135 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5136 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5137 fra starten av rapporten:</p>
5138
5139 <blockquote>
5140 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5141   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5142   international development, medicine, and business to identify which
5143   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5144   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5145
5146 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5147   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5148 </blockquote>
5149
5150 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5151 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5152 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5153 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5154 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
5155
5156       </div>
5157       <div class="tags">
5158
5159
5160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5161
5162
5163       </div>
5164     </div>
5165     <div class="padding"></div>
5166
5167     <div class="entry">
5168       <div class="title">
5169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5170       </div>
5171       <div class="date">
5172         16th September 2012
5173       </div>
5174       <div class="body">
5175         <p>Veldig morsomt å se at
5176 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5177 Akershus</a> bruker kart fra
5178 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5179 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5180 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5181 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5182 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5183 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5184 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5185 det.</p>
5186
5187 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5188 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5189 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5190 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5191
5192       </div>
5193       <div class="tags">
5194
5195
5196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5197
5198
5199       </div>
5200     </div>
5201     <div class="padding"></div>
5202
5203     <div class="entry">
5204       <div class="title">
5205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5206       </div>
5207       <div class="date">
5208         11th September 2012
5209       </div>
5210       <div class="body">
5211         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5212 ute på høring, og
5213 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5214 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5215 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5216 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5217 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5218 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5219 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5220 kan ha valg over Internet.</p>
5221
5222 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5223 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5224 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5225 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5226 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5227 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5228
5229 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5230 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5231 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5232
5233 <blockquote>
5234 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5235 stemmegivning</strong></p>
5236
5237 <p>Petter Reinholdtsen
5238 <br>Leder i foreningen NUUG
5239 <br>2006-09-30</p>
5240
5241 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5242 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5243 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5244 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5245 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5246
5247 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5248 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5249 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5250 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5251 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5252
5253 <ul>
5254
5255 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5256 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5257 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5258 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5259 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5260 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5261 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5262 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5263
5264 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5265 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5266 gang.</li>
5267
5268 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5269 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5270 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5271 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5272 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5273 måte.</li>
5274
5275 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5276 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
5277
5278 </ul>
5279
5280 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5281 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
5282
5283 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5284 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5285 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5286 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5287 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5288 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5289 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5290 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5291 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5292 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5293 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5294 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5295 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5296 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5297 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5298 kontrolleres på nytt.</p>
5299
5300 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5301 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5302 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5303 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5304 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5305 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5306 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5307 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5308 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5309 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5310 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5311 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5312 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5313 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5314 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5315 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5316 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5317 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5318 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5319 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5320 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5321 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5322
5323 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5324
5325 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5326 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5327 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5328 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5329 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5330 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5331 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5332 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5333 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5334 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5335 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5336 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5337
5338 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5339 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5340 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5341 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5342 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5343
5344 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5345
5346 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5347 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5348 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5349 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5350 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5351 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5352 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5353 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5354 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5355 USA.</p>
5356
5357 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5358 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5359 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5360 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5361 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5362 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5363 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5364 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5365 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5366 problemene.</p>
5367
5368 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5369
5370 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5371 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5372 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5373 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5374 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5375 fri programvare.</p>
5376
5377 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5378 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5379 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5380 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5381 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5382 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5383 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5384 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5385 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5386 et fri programvaresystem.</p>
5387
5388 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5389 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5390 bør vurderes nøye.</p>
5391
5392 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5393 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5394 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5395 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5396 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5397 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5398 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5399 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5400 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5401 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5402 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5403 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5404 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5405 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5406 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5407
5408 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5409 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5410 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5411 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5412 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5413 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5414
5415 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5416 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5417 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5418 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5419
5420 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5421 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5422 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5423 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5424 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5425 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5426 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5427 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5428 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5429 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5430 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5431 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5432 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5433 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5434
5435 <p><strong>Referanser</strong></p>
5436
5437 <ul>
5438
5439 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5440 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5441 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5442 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5443
5444 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5445 fri programvare
5446 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5447
5448 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5449 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5450
5451 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5452 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5453
5454 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5455 elektroniske valgsystemer må være
5456 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5457
5458 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5459 elektronisk stemmegivingssystem
5460 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5461
5462 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5463 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5464
5465 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5466 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5467 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5468 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5469
5470 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5471 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5472
5473 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5474 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
5475 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
5476 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
5477
5478 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5479 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5480 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
5481
5482 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
5483 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
5484
5485 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
5486 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
5487
5488 </ul>
5489 </blockquote>
5490
5491 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5492 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
5493 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5494 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
5495 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
5496 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
5497
5498       </div>
5499       <div class="tags">
5500
5501
5502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5503
5504
5505       </div>
5506     </div>
5507     <div class="padding"></div>
5508
5509     <div class="entry">
5510       <div class="title">
5511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
5512       </div>
5513       <div class="date">
5514         24th August 2012
5515       </div>
5516       <div class="body">
5517         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5518 Piratparti er
5519 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
5520 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
5521 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
5522 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
5523 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5524 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
5525
5526 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5527 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5528 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5529 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
5530 har laget og publisert
5531 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
5532 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5533 i.</p>
5534
5535 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5536 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5537 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
5538 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
5539 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5540 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
5541 haster med å få gjort.</p>
5542
5543 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5544 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
5545 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
5546 andre til å signere er det
5547 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
5548 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5549 bare å sette igang!</p>
5550
5551       </div>
5552       <div class="tags">
5553
5554
5555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5556
5557
5558       </div>
5559     </div>
5560     <div class="padding"></div>
5561
5562     <div class="entry">
5563       <div class="title">
5564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
5565       </div>
5566       <div class="date">
5567         16th August 2012
5568       </div>
5569       <div class="body">
5570         <p>I dag fyller
5571 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
5572 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5573 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
5574
5575       </div>
5576       <div class="tags">
5577
5578
5579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5580
5581
5582       </div>
5583     </div>
5584     <div class="padding"></div>
5585
5586     <div class="entry">
5587       <div class="title">
5588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5589       </div>
5590       <div class="date">
5591         15th August 2012
5592       </div>
5593       <div class="body">
5594         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5595 et flott oppslag om bruken av
5596 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5597 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5598 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5599 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5600 vært vellykket.</p>
5601
5602 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5603 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5604 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5605 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5606
5607 <blockquote>
5608 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5609   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5610   Fedreheim."
5611 </blockquote>
5612
5613 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5614 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5615 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5616
5617 <blockquote>
5618
5619 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5620 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5621 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5622 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5623 i nord."
5624
5625 </blockquote>
5626
5627 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5628
5629 <blockquote>
5630 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5631   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5632   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5633   grønn IT, miljøvennlig IT."
5634 </blockquote>
5635
5636 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5637 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5638 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5639 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5640 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5641 via
5642 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5643
5644 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5645 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5646 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5647 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5648
5649       </div>
5650       <div class="tags">
5651
5652
5653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5654
5655
5656       </div>
5657     </div>
5658     <div class="padding"></div>
5659
5660     <div class="entry">
5661       <div class="title">
5662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5663       </div>
5664       <div class="date">
5665         25th July 2012
5666       </div>
5667       <div class="body">
5668         <p>DIFI har
5669 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5670 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5671 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5672 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5673 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5674 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5675 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5676 frie og åpne standarder.</p>
5677
5678 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5679 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5680 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5681 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5682 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5683 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5684 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5685 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5686
5687 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5688 kommentaren er oppdatert) i følge
5689 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5690 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5691 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5692 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5693 selv, men ser at
5694 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5695 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5696 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5697 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5698 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5699 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5700 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5701 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5702 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5703
5704       </div>
5705       <div class="tags">
5706
5707
5708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5709
5710
5711       </div>
5712     </div>
5713     <div class="padding"></div>
5714
5715     <div class="entry">
5716       <div class="title">
5717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5718       </div>
5719       <div class="date">
5720         19th July 2012
5721       </div>
5722       <div class="body">
5723         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5724 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5725 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5726 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5727
5728 <p><blockquote>
5729 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5730 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5731 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5732 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5733 medlemsforeningen
5734 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5735 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5736 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5737 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5738 epostlisten
5739 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5740 (og debian-edu-announce) og
5741 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5742 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5743 planlegges
5744 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5745 i august</a> og utover høsten.</p>
5746
5747 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5748 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5749
5750 <p>Jeg antar du har funnet
5751 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5752 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5753 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5754 Skolelinux</a>.</p>
5755
5756 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5757 å finne...</p>
5758 </blockquote></p>
5759 <p>Herved gjort. :)</p>
5760
5761       </div>
5762       <div class="tags">
5763
5764
5765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5766
5767
5768       </div>
5769     </div>
5770     <div class="padding"></div>
5771
5772     <div class="entry">
5773       <div class="title">
5774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5775       </div>
5776       <div class="date">
5777         15th July 2012
5778       </div>
5779       <div class="body">
5780         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5781 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5782 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5783 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5784 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5785 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5786 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5788 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5789 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5790 oversettelse.</p>
5791
5792 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5793 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5794 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5795 "fri bar"».</p>
5796
5797 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5798
5799 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5800 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5801 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5802 lille folder om temaet</a>.</p>
5803
5804       </div>
5805       <div class="tags">
5806
5807
5808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5809
5810
5811       </div>
5812     </div>
5813     <div class="padding"></div>
5814
5815     <div class="entry">
5816       <div class="title">
5817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5818       </div>
5819       <div class="date">
5820         11th July 2012
5821       </div>
5822       <div class="body">
5823         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5824 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5825 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5826 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5827 representanter fikk en norsk utgave av boken
5828 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5829 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5830 prioritere utvikling i
5831 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5832 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5833 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5834 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5835 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5836 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5837 i debatten.</p>
5838
5839 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5840 trykking med en av de mange
5841 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5842 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5843 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5844 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5845 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5846 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5847 Newth</a> og
5848 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5849 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5850 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5851 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5852 trykketjenester til prosjektet.</p>
5853
5854 <p>Jeg har satt opp
5855 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5856 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5857 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5858 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5859 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5860 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5861 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5862 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5863 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5864 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5865 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5866 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5867 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5868 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5869 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5870 gjennomføre oversettelsen.</p>
5871
5872 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5873 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5874 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5875 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5876 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5877 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5878 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5879 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5880 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5881 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5882
5883 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5884 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5885 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5886
5887       </div>
5888       <div class="tags">
5889
5890
5891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5892
5893
5894       </div>
5895     </div>
5896     <div class="padding"></div>
5897
5898     <div class="entry">
5899       <div class="title">
5900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5901       </div>
5902       <div class="date">
5903          5th July 2012
5904       </div>
5905       <div class="body">
5906         <p>I føljetongen om H.264
5907 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5908 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5909 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5910 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5911 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5912
5913 <p><blockquote>
5914 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5915 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5916 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5917 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5918 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5919
5920 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5921
5922 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5923 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5924
5925 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5926 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5927 the License is provided as a convenience and for informational
5928 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5929 provided by MPEG LA may be used.</p>
5930
5931 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5932 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5933 is very easy to search.</p>
5934
5935 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5936 assistance, please let me know.</p>
5937
5938 <p>Kind regards,</p>
5939
5940 <p>Sidney A. Wolf
5941 <br>Manager, Global Licensing
5942 <br>MPEG LA</p>
5943 </blockquote></p>
5944
5945 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5946 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5947 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5948 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5949 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5950
5951 <p><blockquote>
5952 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5953 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5954 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5955 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5956 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5957
5958 <p>Thank you for your reply.</p>
5959
5960 <p>[Sidney Wolf]
5961 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5962 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5963 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5964 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5965 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5966
5967 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5968 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5969 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5970 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5971 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5972 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5973 others to read?</p>
5974
5975 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5976 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5977 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5978
5979 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5980 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5981 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5982 Norwegian ones on that list.</p>
5983
5984 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5985 <br>&gt; please let me know.</p>
5986
5987 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5988
5989 <p>--
5990 <br>Happy hacking
5991 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5992 </blockquote></p>
5993
5994 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5995 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5996 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5997
5998 <p><blockquote>
5999 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6000 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6001 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6002 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6003 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6004
6005 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6006
6007 <p>Thank you for your reply.</p>
6008
6009 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
6010 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6011 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6012 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6013 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6014 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6015 their further reference.</p>
6016
6017 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6018 standing on our website according to each program. Due to the large
6019 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6020 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6021 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6022
6023 <p>Kind regards,</p>
6024
6025 <p>Sidney A. Wolf
6026 <br>Manager, Global Licensing
6027 <br>MPEG LA</p>
6028 </blockquote></p>
6029
6030 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6031 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6032 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6033 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6034 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6035 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6036 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6037 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6038 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6039
6040 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6041 MPEG-LA.</p>
6042
6043 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6044 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6045 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6046 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6047 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6048
6049       </div>
6050       <div class="tags">
6051
6052
6053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6054
6055
6056       </div>
6057     </div>
6058     <div class="padding"></div>
6059
6060     <div class="entry">
6061       <div class="title">
6062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6063       </div>
6064       <div class="date">
6065          5th July 2012
6066       </div>
6067       <div class="body">
6068         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6069 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6070 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6071 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6072 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6073 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6074 Postjournal</a>.
6075 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6076 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6077 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6078
6079 <table border="1">
6080 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6081 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6082 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6083 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6084 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6085 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6086 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6087 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6088 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6089 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6090 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6091 </table>
6092
6093 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6094 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6095 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6096 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6097 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6098
6099 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6100
6101 <p><blockquote>
6102 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6103 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6104
6105 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6106 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6107 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6108 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6109
6110 <hr/>
6111
6112 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6113 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6114
6115 <p>Hei</p>
6116
6117 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6118 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6119 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6120 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6121 </blockquote></p>
6122
6123 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6124 <p><blockquote>
6125 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6126 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6127
6128 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6129 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6130 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6131 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6132 leveringfrekvens?</p>
6133
6134 <hr>
6135 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6136 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6137
6138 <p>Hei!</p>
6139
6140 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6141 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6142 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6143 leveringsfrekvens.</p>
6144 </blockquote></p>
6145
6146 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6147 <p><blockquote>
6148 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6149 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6150
6151 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6152 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6153 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6154 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6155 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6156
6157 <hr/>
6158
6159 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6160 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6161
6162 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6163 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6164 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6165 gikk tapt.</p>
6166
6167 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6168
6169 <hr/>
6170 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6171 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6172
6173 <p>Hei!</p>
6174
6175 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6176 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6177 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6178 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6179 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6180 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6181 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6182 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6183 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6184 plass de manglende journalene.</p>
6185
6186 </blockquote></p>
6187
6188
6189 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6190 <p><blockquote>
6191 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6192 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6193
6194 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6195 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6196 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6197 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6198 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6199
6200 <hr/>
6201
6202 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6203 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6204
6205 <p>Hei,</p>
6206
6207 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6208 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6209 </blockquote></p>
6210
6211 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6212 <p><blockquote>
6213 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6214 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6215
6216
6217 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6218 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6219 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6220 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6221 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6222 leveringfrekvens?</p>
6223
6224 <hr>
6225
6226 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6227 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6228
6229 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6230
6231 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6232
6233 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6234 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6235 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6236
6237 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6238 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6239 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6240 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6241 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6242
6243 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6244 </blockquote></p>
6245
6246 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6247 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6248 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6249 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6250
6251       </div>
6252       <div class="tags">
6253
6254
6255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6256
6257
6258       </div>
6259     </div>
6260     <div class="padding"></div>
6261
6262     <div class="entry">
6263       <div class="title">
6264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6265       </div>
6266       <div class="date">
6267          4th July 2012
6268       </div>
6269       <div class="body">
6270         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6271 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6272 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6273
6274 <p><blockquote>
6275 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6276 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
6277 <br>To: Petter Reinholdtsen
6278 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
6279    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6280 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
6281
6282 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6283 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6284 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
6285
6286 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6287 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6288 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6289 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6290 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6291 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6292 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6293 konsesjonen.</p>
6294
6295 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6296 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6297 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6298 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6299
6300 <p>Mvh</p>
6301
6302 <p>Arve Lindboe</p>
6303
6304 <p>rådgiver,
6305 <br>Medietilsynet</p>
6306 </blockquote></p>
6307
6308 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6309 krypteringen av Frikanalen.</p>
6310
6311       </div>
6312       <div class="tags">
6313
6314
6315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6316
6317
6318       </div>
6319     </div>
6320     <div class="padding"></div>
6321
6322     <div class="entry">
6323       <div class="title">
6324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6325       </div>
6326       <div class="date">
6327          3rd July 2012
6328       </div>
6329       <div class="body">
6330         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6331 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6332 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6333 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6334 forteller historien:</p>
6335
6336 <p><ul>
6337
6338 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6339   sjokoladepåstander</a></li>
6340
6341 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6342   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6343
6344 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6345   det helse i hver bit?</a></li>
6346
6347 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6348   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6349
6350 </ul></p>
6351
6352 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6353 Streisand-effekten</p>
6354
6355       </div>
6356       <div class="tags">
6357
6358
6359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
6360
6361
6362       </div>
6363     </div>
6364     <div class="padding"></div>
6365
6366     <div class="entry">
6367       <div class="title">
6368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6369       </div>
6370       <div class="date">
6371          2nd July 2012
6372       </div>
6373       <div class="body">
6374         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6375 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6376 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6377 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6378 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6379 Bitfactorys
6380 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6381 og Dinsides
6382 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6383 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6384 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6385 2012:</p>
6386
6387 <table border="1">
6388 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6389 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6390 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6391 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6392 <table>
6393
6394 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6395 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6396 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6397 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6398 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6399 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6400 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6401 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6402
6403 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6404 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6405 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6406 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6407 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6408 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6409 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6410 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6411 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6412 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6413 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6414
6415       </div>
6416       <div class="tags">
6417
6418
6419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6420
6421
6422       </div>
6423     </div>
6424     <div class="padding"></div>
6425
6426     <div class="entry">
6427       <div class="title">
6428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6429       </div>
6430       <div class="date">
6431          1st July 2012
6432       </div>
6433       <div class="body">
6434         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6435 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6436 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6437 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6438 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6439 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6440 til å lansere en
6441 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6442 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6443 som er basert på Silverlight.</p>
6444
6445 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6446 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6447 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6448 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6449 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6450 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6451 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6452 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6453 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6454 langt.</p>
6455
6456 <p><blockquote>
6457
6458 <p>From: Petter Reinholdtsen
6459 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6460 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6461 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6462 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6463
6464 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6465 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6466 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6467 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6468 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6469 gratis.</p>
6470
6471 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6472
6473 <p><blockquote>
6474   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6475   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6476   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6477   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6478   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6479   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6480   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6481   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6482   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6483   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6484   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6485   vil gjelde fram til midten av 2010.
6486 </blockquote></p>
6487
6488 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6489 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6490 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6491 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6492 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
6493
6494 <p>--
6495 <br>Vennlig hilsen
6496 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6497 </blockquote></p>
6498
6499 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6500 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
6501
6502 <p><blockquote>
6503 <p>From: post (at) rikstv.no
6504 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6505 <br>To: Petter Reinholdtsen
6506 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
6507
6508 <p>Takk for din henvendelse</p>
6509
6510 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6511 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6512 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6513 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
6514
6515 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6516 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6517 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6518 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
6519
6520 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6521 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
6522
6523 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
6524
6525 <p>Ha en fin dag.</p>
6526
6527 <p>Med vennlig hilsen
6528 <br>Thomas Eikeland
6529 <br>RiksTV AS
6530 <br>Kundeservice
6531 <br>Telefonnummer: 09595
6532 <br>www.rikstv.no</p>
6533 </blockquote></p>
6534
6535 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6536 fulgte opp med en ny epost:</p>
6537
6538 <p><blockquote>
6539 <p>From: Petter Reinholdtsen
6540 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6541 <br>To: post (at) rikstv.no
6542 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
6543
6544 <p>[Thomas Eikeland]
6545 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
6546
6547 <p>Takk for svaret.</p>
6548
6549 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6550 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6551 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
6552 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6553 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
6554
6555 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6556 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
6557
6558 <ul>
6559
6560 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6561    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6562    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
6563
6564 </ul>
6565
6566 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6567 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6568 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6569 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6570 <br>&gt;
6571 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6572 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
6573
6574 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6575 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6576 etter 2010.</p>
6577
6578 <p>--
6579 <br>Vennlig hilsen
6580 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6581 </blockquote></p>
6582
6583 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6584
6585 <p><blockquote>
6586 <p>From: Arthur Garnes
6587 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6588 <br>To: Petter Reinholdtsen
6589 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6590
6591 <p>Hei,</p>
6592
6593 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6594 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6595
6596 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6597 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6598 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6599 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6600 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6601 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6602 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6603 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6604 kostnadene.</p>
6605
6606 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6607 kontakt.</p>
6608
6609 <p>Med vennlig hilsen
6610 <br>Arthur Garnes
6611 <br>Product Manager</p>
6612
6613 <p>Mobil:     +47 98234224
6614 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6615 <br>RiksTV AS
6616 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6617 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6618
6619 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6620
6621 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6622 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6623 it contains is confidential and intended only for the right
6624 addressee.</p>
6625 </blockquote></p>
6626
6627 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6628 opp.</p>
6629
6630       </div>
6631       <div class="tags">
6632
6633
6634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6635
6636
6637       </div>
6638     </div>
6639     <div class="padding"></div>
6640
6641     <div class="entry">
6642       <div class="title">
6643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6644       </div>
6645       <div class="date">
6646         30th June 2012
6647       </div>
6648       <div class="body">
6649         <p>Tidligere leder av
6650 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6651 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6652 i media og
6653 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6654 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6655 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6656 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6657 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6658 noen måneder etter at
6659 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6660 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6661
6662 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6663
6664 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6665 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6666 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6667 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6668 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6669 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6670
6671 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6672
6673 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6674 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6675 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6676 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6677 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6678 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6679 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6680 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6681 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6682 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6683 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6684 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6685 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6686 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6687 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6688 Windows.</p>
6689
6690 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6691
6692 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6693 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6694 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6695 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6696 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6697 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6698 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6699 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6700 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6701 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6702
6703 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6704
6705 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6706 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6707 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6708 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6709
6710 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6711
6712 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6713 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6714 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6715 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6716 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6717 flere år finansiert et prosjekt som heter
6718 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6719 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6720 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6721
6722 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6723 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6724
6725 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6726 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6727 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6728 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6729 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6730 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6731 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6732 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6733
6734       </div>
6735       <div class="tags">
6736
6737
6738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6739
6740
6741       </div>
6742     </div>
6743     <div class="padding"></div>
6744
6745     <div class="entry">
6746       <div class="title">
6747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6748       </div>
6749       <div class="date">
6750         29th June 2012
6751       </div>
6752       <div class="body">
6753         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6754 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6755 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6756 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6757 for hele teksten.</p>
6758
6759 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6760
6761 <p><blockquote>
6762 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6763
6764 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6765 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6766 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6767 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6768 hele offentlig sektor i
6769 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6770 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6771 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6772 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6773 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6774 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6775
6776 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6777 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6778 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6779 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6780 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6781 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6782 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6783 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6784 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6785 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6786 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6787 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6788 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6789 best.</p>
6790
6791 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6792 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6793
6794 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6795 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6796 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6797 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6798 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6799 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6800 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6801 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6802 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6803 </blockquote></p>
6804
6805 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6806 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6807 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6808 høringsuttalelser til høringen.</p>
6809
6810 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6811 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6812 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6813 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6814
6815
6816       </div>
6817       <div class="tags">
6818
6819
6820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6821
6822
6823       </div>
6824     </div>
6825     <div class="padding"></div>
6826
6827     <div class="entry">
6828       <div class="title">
6829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6830       </div>
6831       <div class="date">
6832         29th June 2012
6833       </div>
6834       <div class="body">
6835         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6836 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6837 (DSS) på
6838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6839 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6840 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6841
6842 <p><blockquote>
6843
6844 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6845 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6846 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6847 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6848 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6849
6850 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6851 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6852 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6853 vår avtale med Smartcom.</p>
6854
6855 <p>Vennlig hilsen</p>
6856
6857 <p>Mette Haga Nielsen
6858 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6859
6860 <p>Departementenes servicesenter</p>
6861
6862 <p>Informasjonsforvaltning
6863
6864 <p>Mobil 93 09 83 51
6865 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6866 </blockquote></p>
6867
6868 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6869 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6870 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6871 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6872 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6873
6874 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6875 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6876 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6877 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6878 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6879
6880       </div>
6881       <div class="tags">
6882
6883
6884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6885
6886
6887       </div>
6888     </div>
6889     <div class="padding"></div>
6890
6891     <div class="entry">
6892       <div class="title">
6893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6894       </div>
6895       <div class="date">
6896         28th June 2012
6897       </div>
6898       <div class="body">
6899         <p>Etter at NRK
6900 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6901 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6902 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6903 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6904 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6905 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6906 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6907 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6908 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6909 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6910 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6911 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6912 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6913 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6914 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6915 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6916 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6917 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6918 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6919
6920 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6921 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6922 MPEG-LA.</p>
6923
6924 <p><blockquote>
6925 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6926 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6927 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6928 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6929
6930 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6931 ask.</p>
6932
6933 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6934 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6935 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6936 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6937
6938 <p>The postal address is</p>
6939
6940 <p><blockquote>
6941   NRK
6942   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6943   <br>0340 Oslo
6944   <br>Norway
6945 </blockquote></p>
6946
6947 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6948
6949 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6950 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6951
6952 <p>--
6953 <br>Happy hacking
6954 <br>Petter Reinholdtsen
6955 </blockquote></p>
6956
6957 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6958
6959 <p><blockquote>
6960 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6961 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6962 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6963 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6964 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6965
6966 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6967
6968 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6969 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6970
6971 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6972 technology in your message below, as this technology is commonly used
6973 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6974 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6975 License.</p>
6976
6977 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6978 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6979 party offering such end products and video to End Users concludes the
6980 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6981 associated with the end products/video they offer.</p>
6982
6983 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6984 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6985 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6986 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6987 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6988 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6989 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6990
6991 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6992 License for your review.  You should receive the License document
6993 within the next few days.</p>
6994
6995 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6996 can be found under the "Licensees" header within the respective
6997 portion of our website.  For example, you may find our list of
6998 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6999 our website,
7000 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
7001
7002 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
7003 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7004 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7005 soon.</p>
7006
7007 <p>Best regards,</p>
7008
7009 <p>Ryan</p>
7010
7011 <p>Ryan M. Rodriguez
7012 <br>Licensing Associate
7013 <br>MPEG LA
7014 <br>5425 Wisconsin Avenue
7015 <br>Suite 801
7016 <br>Chevy Chase, MD 20815
7017 <br>U.S.A.
7018 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7019 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7020 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7021
7022 </blockquote></p>
7023
7024 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7025 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7026 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7027
7028 <p><blockquote>
7029
7030 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7031 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7032 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7033 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7034 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7035
7036 <p>[Ryan Rodriguez]
7037 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7038
7039 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7040
7041 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7042 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7043 <br>&gt; within the next few days.</p>
7044
7045 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7046 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7047 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7048 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7049 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7050
7051 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7052 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7053 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7054 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7055 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7056
7057 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7058
7059 <p>--
7060 <br>Happy hacking
7061 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7062 </blockquote></p>
7063
7064 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7065 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7066 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7067 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7068 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7069 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7070 min epost tidsnok.</p>
7071
7072 <p><blockquote>
7073
7074 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7075 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7076 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7077 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7078
7079 <p>Thank you for your message.</p>
7080
7081 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7082 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7083 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7084 mpegla.com)</p>
7085
7086 <p>Best regards,</p>
7087
7088 <p>Ryan</p>
7089
7090 <p>Ryan M. Rodriguez
7091 <br>Licensing Associate
7092 <br>MPEG LA</p>
7093
7094 </blockquote></p>
7095
7096 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7097 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7098 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7099
7100       </div>
7101       <div class="tags">
7102
7103
7104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7105
7106
7107       </div>
7108     </div>
7109     <div class="padding"></div>
7110
7111     <div class="entry">
7112       <div class="title">
7113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7114       </div>
7115       <div class="date">
7116         27th June 2012
7117       </div>
7118       <div class="body">
7119         <p>Den norske
7120 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7121 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7122 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7123 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7124 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7125 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7126 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7127 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7128 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7129 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7130 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7131 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7132 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7133 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7134 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7135 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7136 forespørsel.</p>
7137
7138 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7139 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7140 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7141 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7142 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7143 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7144 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7145 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7146 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7147 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7148 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7149 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7150 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7151 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7152 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7153 stor grad ikke skjer.</p>
7154
7155 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7156 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7157 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7158 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7159 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7160 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7161 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7162 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7163 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7164 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7165 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7166 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7167 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7168 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7169 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7170 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7171 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7172 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7173 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7174
7175 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7176 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7177 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7178 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7179 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7180 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7181 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7182 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7183
7184 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7185 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7186 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7187 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7188 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7189 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7190 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7191 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7192 trengs det programører. :)</p>
7193
7194 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7195 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7196 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7197 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7198 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7199
7200       </div>
7201       <div class="tags">
7202
7203
7204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7205
7206
7207       </div>
7208     </div>
7209     <div class="padding"></div>
7210
7211     <div class="entry">
7212       <div class="title">
7213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7214       </div>
7215       <div class="date">
7216         25th June 2012
7217       </div>
7218       <div class="body">
7219         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7221 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7222 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7223 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7224
7225 <p><blockquote>
7226
7227 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7228 avtaler</strong></p>
7229
7230 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7231 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7232 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7233 H.264».</p>
7234
7235 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7236 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7237 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7238 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7239 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7240 står følgende:</p>
7241
7242 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7243 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7244 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7245 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7246 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7247 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7248 til dato, partar eller liknande.»</p>
7249
7250 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7251 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7252
7253 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7254 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7255 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7256 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7257
7258 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7259
7260 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7261 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7262 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7263 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7264 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7265 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7266 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7267 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7268 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7269 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7270
7271 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7272 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7273 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7274 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7275 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7276 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7277 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7278 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7279 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
7280
7281 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7282 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7283 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7284 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
7285
7286 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7287 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7288 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7289 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7290 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
7291
7292 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7293 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7294 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7295 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7296 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7297 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7298
7299 <p>Med hilsen
7300 <br>Dokumentarkivet i NRK
7301 <br>v/ Elin Brandsrud
7302 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7303 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7304 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7305
7306 </blockquote></p>
7307
7308 <p>Svaret kom
7309 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7310 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7311 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7312 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7313 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7314 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7315 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7316 MPEG-LA eller ikke...</p>
7317
7318 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7319 sendte meg til postjournalen for
7320 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7321 og
7322 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7323 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7324 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7325 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7326 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7327 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7328 Sourcing Service, også omtalt på
7329 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7330 Tenders</a> og
7331 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7332 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7333 forespørsel.</p>
7334
7335 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7336 miljøet rundt
7337 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7338 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7339 MPEG-LA er
7340 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7341 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7342 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7343 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7344 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7345
7346       </div>
7347       <div class="tags">
7348
7349
7350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7351
7352
7353       </div>
7354     </div>
7355     <div class="padding"></div>
7356
7357     <div class="entry">
7358       <div class="title">
7359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
7360       </div>
7361       <div class="date">
7362         23rd June 2012
7363       </div>
7364       <div class="body">
7365         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7366 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7367 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7368 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7369 De siste dagene har
7370 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7371 (16. juni),
7372 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7373 Utenriks</a> (11. juni),
7374 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7375 Reise</a> (22. juni),
7376 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7377 (22. juni) og
7378 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7379 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7380 en kopi av den Østeriske
7381 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7382 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7383 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7384 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7385 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7386 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7387 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7388
7389 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7390 Norges del er hus i en by beskyttet i
7391 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7392 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7393 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7394 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7395 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7396 åndsverkloven.</p>
7397
7398 <p>Hallstatt står på
7399 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7400 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7401 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7402 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7403 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7404 vil.</p>
7405
7406       </div>
7407       <div class="tags">
7408
7409
7410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7411
7412
7413       </div>
7414     </div>
7415     <div class="padding"></div>
7416
7417     <div class="entry">
7418       <div class="title">
7419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7420       </div>
7421       <div class="date">
7422         21st June 2012
7423       </div>
7424       <div class="body">
7425         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7426 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7427 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7428 fri og åpen standard</a> i henhold til
7429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7430 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7431 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7432 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7433 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7434 nødvendig, så har store aktører som
7435 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7436 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7437 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7438 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7439 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7440 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7441 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7442 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7443 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7444
7445 <p><blockquote>
7446
7447 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7448 <br>From: Petter Reinholdtsen
7449 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7450 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7451
7452 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7453 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7454 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7455 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7456
7457 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7458 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7459 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7460 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7461 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7462 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7463 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7464
7465 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7466 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7467 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7468
7469 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7470 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7471 &gt;:</p>
7472
7473 <p><blockquote>
7474
7475   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7476   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7477   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7478   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7479   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7480   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7481   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7482   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7483   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7484   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7485   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
7486
7487 </blockquote></p>
7488
7489 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
7490 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
7491
7492 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7493 følgende klausul i følge &lt;URL:
7494 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
7495 &gt;:</p>
7496
7497 <p><blockquote>
7498
7499   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7500   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7501   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7502   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7503   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7504   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
7505   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7506   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7507   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7508   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7509   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
7510 </blockquote></p>
7511
7512 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7513 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7514 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7515 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
7516
7517 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7518 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7519 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
7520 </blockquote></p>
7521
7522 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7523 her.</p>
7524
7525       </div>
7526       <div class="tags">
7527
7528
7529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7530
7531
7532       </div>
7533     </div>
7534     <div class="padding"></div>
7535
7536     <div class="entry">
7537       <div class="title">
7538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
7539       </div>
7540       <div class="date">
7541         19th June 2012
7542       </div>
7543       <div class="body">
7544         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
7545 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
7546 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
7547 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
7548 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
7549 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7550 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7551 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
7552 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7553 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
7554 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
7555 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
7556 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7557 artikkel om at selgerne av
7558 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
7559 Sorgenfri</a> i Trondheim også
7560 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
7561 utenlandske selgere</a>.</p>
7562
7563 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7564 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7565 referanser om temaet, fant jeg et
7566 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
7567 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
7568 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
7569 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
7570 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7571 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
7572 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7573 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7574 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7575 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7576 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7577 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7578 Norge ekskluderes.</p>
7579
7580 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7581 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7582 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7583 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7584 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7585
7586       </div>
7587       <div class="tags">
7588
7589
7590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7591
7592
7593       </div>
7594     </div>
7595     <div class="padding"></div>
7596
7597     <div class="entry">
7598       <div class="title">
7599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7600       </div>
7601       <div class="date">
7602         15th June 2012
7603       </div>
7604       <div class="body">
7605         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7606 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7607 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7608 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7609 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7610 lager en
7611 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7612 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7613 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7614 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7615 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7616 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7617 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7618 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7619
7620 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7621 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7622 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7623 Doffin</a> følgende:</p>
7624
7625 <p><blockquote>
7626
7627 <p>Opphavsrett mv</p>
7628
7629 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7630 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7631 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7632 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7633 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7634
7635 </blockquote></p>
7636
7637 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7638 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7639 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7640 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7641 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7642 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7643 informasjonen allerede er publisert.</p>
7644
7645       </div>
7646       <div class="tags">
7647
7648
7649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7650
7651
7652       </div>
7653     </div>
7654     <div class="padding"></div>
7655
7656     <div class="entry">
7657       <div class="title">
7658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7659       </div>
7660       <div class="date">
7661         10th June 2012
7662       </div>
7663       <div class="body">
7664         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7665 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7666 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7667 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7668 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7669 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7670 etater.</p>
7671
7672 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7673 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7674 opp</a> ved hjelp av
7675 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7676 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7677 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7678
7679 <p><table border="1">
7680 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7681 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7682 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7683 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7684 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7685 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7686 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7687 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7688 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7689 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7690 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7691 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7692 </table></p>
7693
7694 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7695 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7696 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7697 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7698 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7699 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7700 dag beregnet fra
7701 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7702 Scraperwiki-database</a>:</p>
7703
7704 <p><table border="1">
7705
7706 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7707 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7708 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7709 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7710 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7711 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7712 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7713 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7714 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7715 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7716 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7717 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7718 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7719 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7720 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7721
7722 </table></p>
7723
7724 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7725 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7726 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7727 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7728
7729 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7730 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7731 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7732 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7733
7734       </div>
7735       <div class="tags">
7736
7737
7738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7739
7740
7741       </div>
7742     </div>
7743     <div class="padding"></div>
7744
7745     <div class="entry">
7746       <div class="title">
7747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7748       </div>
7749       <div class="date">
7750          2nd June 2012
7751       </div>
7752       <div class="body">
7753         <p>Jeg oppdaget nylig en
7754 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7755 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7756 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7757 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7758 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7759
7760 <p><blockquote>
7761
7762 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7763 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7764
7765 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7766 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7767 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7768 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7769 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7770 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7771 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7772 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7773 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7774 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7775 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7776 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7777 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7778 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7779 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7780 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7781 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7782 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7783 forvaltningslovens krav.</p>
7784
7785 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7786 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7787 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7788 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7789 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7790
7791 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7792
7793 </blockquote></p>
7794
7795 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7796 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7797
7798       </div>
7799       <div class="tags">
7800
7801
7802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7803
7804
7805       </div>
7806     </div>
7807     <div class="padding"></div>
7808
7809     <div class="entry">
7810       <div class="title">
7811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7812       </div>
7813       <div class="date">
7814          1st June 2012
7815       </div>
7816       <div class="body">
7817         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7818 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7819 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7820 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7821 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7822 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7823 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7824
7825 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7826 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7827 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7828 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7829 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7830 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7831 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7832 det).</p>
7833
7834 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7835 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7836 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7837 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7838 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7839 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7840 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7841
7842 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7843 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7844 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7845 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7846 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7847 med får en kopi.</p>
7848
7849       </div>
7850       <div class="tags">
7851
7852
7853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7854
7855
7856       </div>
7857     </div>
7858     <div class="padding"></div>
7859
7860     <div class="entry">
7861       <div class="title">
7862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7863       </div>
7864       <div class="date">
7865         31st May 2012
7866       </div>
7867       <div class="body">
7868         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7869 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7870 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7871 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7872 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7873 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7874 dag.</p>
7875
7876 <dl>
7877
7878 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7879
7880 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7881 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7882 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7883 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7884 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7885 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7886 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7887 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7888 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7889 området 10-35, og jeg har startet på
7890 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7891 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7892
7893 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7894
7895 <dd>I fjor lanserte
7896 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7897 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7898 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7899 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7900 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7901 kan hentes ut ved hjelp av et
7902 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7903 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7904 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7905 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7906
7907
7908
7909 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7910
7911 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7912 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7913 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7914 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7915 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7916 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7917
7918 <dt>bensinpris.net</dt>
7919
7920 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7921 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7922 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7923 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7924 tiden.</dd>
7925
7926 </dl>
7927
7928 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7929 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7930 inn driftstoffpriser hver måned og
7931 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7932 PDF-format</a>.</p>
7933
7934 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7935 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7936 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7937 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7938 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7939 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7940 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7941 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7942 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7943 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7944 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7945 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7946
7947 <table>
7948
7949 <tr>
7950 <th>Tjeneste</th>
7951 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7952 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7953 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7954 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7955 <th>Publisert alle priser</th>
7956 <th>Publisert database</th>
7957 <th>Lands-dekkende</th>
7958 </tr>
7959
7960 <tr>
7961 <td>Dinside</td>
7962 <td>(ja)</td>
7963 <td>nei</td>
7964 <td>nei</td>
7965 <td>nei</td>
7966 <td>ja</td>
7967 <td>(ja)</td>
7968 <td>ja</td>
7969 </tr>
7970
7971 <tr>
7972 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7973 <td>nei</td>
7974 <td>ja</td>
7975 <td>(ja)</td>
7976 <td>(ja)</td>
7977 <td>nei</td>
7978 <td>nei</td>
7979 <td>ja</td>
7980 </tr>
7981
7982 <tr>
7983 <td>drivstoffpriser.no</td>
7984 <td>ja</td>
7985 <td>ja</td>
7986 <td>nei</td>
7987 <td>nei</td>
7988 <td>nei</td>
7989 <td>nei</td>
7990 <td>ja</td>
7991 </tr>
7992
7993 <tr>
7994 <td>bensinpris.net</td>
7995 <td>ja</td>
7996 <td>nei</td>
7997 <td>nei</td>
7998 <td>nei</td>
7999 <td>nei</td>
8000 <td>nei</td>
8001 <td>nei</td>
8002 </tr>
8003
8004 </table>
8005
8006 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8007 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8008 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8009 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8010 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8011 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8012 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8013
8014 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8015 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8016 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8017 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8018
8019       </div>
8020       <div class="tags">
8021
8022
8023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8024
8025
8026       </div>
8027     </div>
8028     <div class="padding"></div>
8029
8030     <div class="entry">
8031       <div class="title">
8032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8033       </div>
8034       <div class="date">
8035         30th May 2012
8036       </div>
8037       <div class="body">
8038         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8039 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8040 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8041 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8042 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8043 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8044 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8045 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8046 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8047 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8048 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8049 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8050 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8051 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8052 titt på
8053 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8054 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8055 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8056 bensinprisene i Norge
8057 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8058 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8059 bensinstasjoner.</p>
8060
8061 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8062 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8063 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8064 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8065 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8066 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8067 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8068 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8069 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8070
8071       </div>
8072       <div class="tags">
8073
8074
8075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8076
8077
8078       </div>
8079     </div>
8080     <div class="padding"></div>
8081
8082     <div class="entry">
8083       <div class="title">
8084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8085       </div>
8086       <div class="date">
8087         28th May 2012
8088       </div>
8089       <div class="body">
8090         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8091 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8092 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8093 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8094 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8095 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8096 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8097 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8098 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8099 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8100 API-dokumentasjon.</p>
8101
8102 <p>Utrolig nok er det i følge
8103 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8104 Næringsliv</a> og
8105 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8106 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8107 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8108 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8109 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8110 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8111 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8112 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8113 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8114
8115 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8116 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8117 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8118 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8119 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8120 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8121 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8122
8123 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8124
8125 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8126
8127 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8128 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8129 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8130 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8131 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8132 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8133 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8134 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8135 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8136
8137 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8138
8139 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8140
8141 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8142 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8143 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8144 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8145 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8146 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8147
8148 <p><pre>
8149 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8150 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8151 &lt;STASJON&gt;
8152 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8153 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
8154 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
8155 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
8156 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
8157 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
8158 &lt;/STASJON&gt;
8159 &lt;STASJON&gt;
8160 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8161 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8162 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8163 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8164 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8165 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8166 &lt;/STASJON&gt;
8167 [...]
8168 &lt;STASJON&gt;
8169 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8170 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8171 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8172 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8173 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8174 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8175 &lt;/STASJON&gt;
8176 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8177 </pre></p>
8178
8179 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8180
8181 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8182
8183 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8184 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8185 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8186 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8187 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8188 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8189 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8190 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8191
8192 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8193
8194 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8195
8196 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8197 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8198 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8199 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8200 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8201 det skal hentes ut informasjon.</p>
8202
8203 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8204 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8205 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8206
8207 <p><table>
8208 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8209 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8210 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8211 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8212 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8213 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8214 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8215 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8216 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8217 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8218 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8219 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8220 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8221 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8222 </table></p>
8223
8224 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8225 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8226 disel.</p>
8227
8228 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8229
8230 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8231
8232 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8233 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8234 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8235 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8236
8237 <p><b>AllePriser</b></p>
8238
8239 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8240
8241 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8242 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8243 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8244 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8245 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8246
8247       </div>
8248       <div class="tags">
8249
8250
8251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8252
8253
8254       </div>
8255     </div>
8256     <div class="padding"></div>
8257
8258     <div class="entry">
8259       <div class="title">
8260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8261       </div>
8262       <div class="date">
8263         21st May 2012
8264       </div>
8265       <div class="body">
8266         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8267 standardkatalog v3.1 blitt
8268 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8269 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8270 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8271 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8272 er
8273 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8274 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8275 med sin blinde kone blant annet
8276 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
8277 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
8278
8279 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
8280 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8281 grunnlag:</p>
8282
8283 <p><blockquote>
8284 <p>Bruk av fri programvare
8285
8286 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8287 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
8288 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8289 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8290 universelt utformet."</p>
8291
8292 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8293 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8294 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8295 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8296 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8297 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8298
8299 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8300 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8301 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8302 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8303 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8304 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8305 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8306 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8307 programvareleverandør/produsent.</p>
8308
8309 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8310 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8311 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8312
8313 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8314 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8315 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8316 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8317 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8318 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8319 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8320
8321 </blockquote></p>
8322
8323 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8324 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8325 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8326 fungerer fint også for blinde.</p>
8327
8328 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8329 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8330 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8331 utmerket for blinde.</p>
8332
8333       </div>
8334       <div class="tags">
8335
8336
8337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8338
8339
8340       </div>
8341     </div>
8342     <div class="padding"></div>
8343
8344     <div class="entry">
8345       <div class="title">
8346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8347       </div>
8348       <div class="date">
8349         20th May 2012
8350       </div>
8351       <div class="body">
8352         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8353 musiker og mannen bak
8354 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
8355 i Rosegarden</a>
8356 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
8357 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8358 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8359 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8360 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8361 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8362
8363 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8364
8365 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8366 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8367 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8368 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8369 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8370 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8371 musikkundervisning.</p>
8372
8373 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8374 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8375
8376 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8377 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8378 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8379 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8380 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8381 dette operativsystemet.</p>
8382
8383 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8384
8385 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8386 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8387 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8388 Skolelinuxprosjektet.</p>
8389
8390 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8391
8392 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8393 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8394 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8395 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8396 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8397
8398 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8399
8400 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8401 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8402 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8403
8404 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8405 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8406 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8407 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8408 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8409 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8410 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8411 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8412 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8413 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8414 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8415 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8416
8417 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8418 fullført en ønsket oppgave.</p>
8419
8420 <p>Eksempel:</p>
8421
8422 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8423 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8424 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8425 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8426 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8427 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8428
8429 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8430 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8431 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8432
8433 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8434 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8435 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8436
8437 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8438 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8439 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8440 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8441 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8442 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8443 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8444 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8445
8446 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8447
8448 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8449 k3b, openttd og libreoffice.
8450
8451 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8452 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8453
8454 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8455 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8456 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8457 alternativer.
8458
8459       </div>
8460       <div class="tags">
8461
8462
8463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8464
8465
8466       </div>
8467     </div>
8468     <div class="padding"></div>
8469
8470     <div class="entry">
8471       <div class="title">
8472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8473       </div>
8474       <div class="date">
8475         15th May 2012
8476       </div>
8477       <div class="body">
8478         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8479 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
8480 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
8481 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8482 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8483 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8484 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
8485 = uinteressant"</a>.</p>
8486
8487 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
8488 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8489 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8490 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8491 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
8492
8493 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8494 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8495 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8496 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8497 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8498 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8499 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8500 har i dag fokus på Linux.</p>
8501
8502       </div>
8503       <div class="tags">
8504
8505
8506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8507
8508
8509       </div>
8510     </div>
8511     <div class="padding"></div>
8512
8513     <div class="entry">
8514       <div class="title">
8515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
8516       </div>
8517       <div class="date">
8518         11th May 2012
8519       </div>
8520       <div class="body">
8521         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
8522 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
8523 jeg hadde noen kommentarer til
8524 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
8525 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
8526 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8527 sitater i
8528 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
8529 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
8530
8531 <p><blockquote>
8532 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
8533
8534 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8535 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8536 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8537 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8538 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
8539
8540 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8541 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8542 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8543 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8544 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8545 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8546 tillatelse fra det offentlige.</p>
8547
8548 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8549 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8550 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8551 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8552 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8553 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8554 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8555 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8556 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
8557 </blockquote></p>
8558
8559       </div>
8560       <div class="tags">
8561
8562
8563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8564
8565
8566       </div>
8567     </div>
8568     <div class="padding"></div>
8569
8570     <div class="entry">
8571       <div class="title">
8572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
8573       </div>
8574       <div class="date">
8575         27th April 2012
8576       </div>
8577       <div class="body">
8578         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8579 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
8580 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8581 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8582 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8583 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8584 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8585 sider med innspill</a>.</p>
8586
8587       </div>
8588       <div class="tags">
8589
8590
8591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8592
8593
8594       </div>
8595     </div>
8596     <div class="padding"></div>
8597
8598     <div class="entry">
8599       <div class="title">
8600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8601       </div>
8602       <div class="date">
8603         22nd April 2012
8604       </div>
8605       <div class="body">
8606         <p>I
8607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8608 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8609 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8610 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8611 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8612 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8613
8614 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8615 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8616 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8617 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8618 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8619 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8620 git</a>.</p>
8621
8622 <p>På
8623 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8624 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8625 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8626 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8627 til å ta en sniktitt.</p>
8628
8629       </div>
8630       <div class="tags">
8631
8632
8633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8634
8635
8636       </div>
8637     </div>
8638     <div class="padding"></div>
8639
8640     <div class="entry">
8641       <div class="title">
8642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8643       </div>
8644       <div class="date">
8645         15th April 2012
8646       </div>
8647       <div class="body">
8648         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8649 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8650 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8651 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8652 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8653
8654 <p><blockquote>
8655
8656 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8657 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8658 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8659 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8660 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8661 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8662 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8663
8664 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8665 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8666 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8667 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8668 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8669 er:</p>
8670
8671 <ul>
8672 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8673 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8674 </ul>
8675
8676 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8677 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8678 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8679 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8680 dialog med informantene.</p>
8681
8682 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8683 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8684 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8685 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8686 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8687 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8688 OpenOffice.org.</p>
8689
8690 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8691 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8692 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8693 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8694 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8695 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8696 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8697 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8698 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8699 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8700 formater.</p>
8701
8702 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8703 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8704 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8705 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8706 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8707 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8708 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8709 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8710 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8711 </blockquote></p>
8712
8713 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8714 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8715 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8716 til DUO...</p>
8717
8718
8719       </div>
8720       <div class="tags">
8721
8722
8723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8724
8725
8726       </div>
8727     </div>
8728     <div class="padding"></div>
8729
8730     <div class="entry">
8731       <div class="title">
8732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8733       </div>
8734       <div class="date">
8735         13th April 2012
8736       </div>
8737       <div class="body">
8738         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8739 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8740 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8741 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8742 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8743
8744       </div>
8745       <div class="tags">
8746
8747
8748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8749
8750
8751       </div>
8752     </div>
8753     <div class="padding"></div>
8754
8755     <div class="entry">
8756       <div class="title">
8757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8758       </div>
8759       <div class="date">
8760         30th March 2012
8761       </div>
8762       <div class="body">
8763         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8764 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8765 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8766 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8767 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8768 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8769 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8770 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8771 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8772 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8773 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8774 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8775
8776 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8777 FiksGataMi.</p>
8778
8779       </div>
8780       <div class="tags">
8781
8782
8783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8784
8785
8786       </div>
8787     </div>
8788     <div class="padding"></div>
8789
8790     <div class="entry">
8791       <div class="title">
8792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8793       </div>
8794       <div class="date">
8795         30th March 2012
8796       </div>
8797       <div class="body">
8798         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8799 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8800 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8801
8802 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8803 landsgjennomsnittet</strong></p>
8804
8805 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8806
8807 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8808 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8809 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8810 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8811 dårligere enn snittet i landet.</p>
8812
8813 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8814 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8815 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8816 Nord-Odal:</p>
8817
8818 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8819 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8820 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8821 pengene."</blockquote></p>
8822
8823 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8824 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8825 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8826 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8827 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8828 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8829 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8830 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8831
8832 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8833
8834 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8835 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8836 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8837 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8838 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8839 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8840 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8841 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8842
8843 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8844 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8845 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8846 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8847 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8848 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8849 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8850 Norge og verden.</p>
8851
8852 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8853
8854 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8855 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8856
8857 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8858
8859 <p>Knut Yrvin</p>
8860
8861 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8862
8863 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8864 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8865
8866 <p><strong>Referanser</strong></p>
8867
8868 <p><ul>
8869
8870  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8871  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8872  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8873  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8874  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8876  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8877
8878 </ul></p>
8879
8880       </div>
8881       <div class="tags">
8882
8883
8884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8885
8886
8887       </div>
8888     </div>
8889     <div class="padding"></div>
8890
8891     <div class="entry">
8892       <div class="title">
8893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8894       </div>
8895       <div class="date">
8896         28th March 2012
8897       </div>
8898       <div class="body">
8899         <p>I serien med intervjuer av folk i
8900 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8901 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8902 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8903
8904 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8905
8906 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8907 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8908 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8909 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8910
8911 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8912 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8913 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8914 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8915 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8916 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8917 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8918 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8919
8920 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8921 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8922
8923 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8924 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8925 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8926 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8927 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8928 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8929 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8930 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8931 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8932 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8933 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8934 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8935 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8936 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8937 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8938 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8939 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8940 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8941 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8942 logistikkproblemer.</p>
8943
8944 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8945
8946 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8947 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8948 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8949 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8950 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8951 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8952 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8953 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8954 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8955 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8956 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8957 samarbeid med andre.
8958
8959 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8960 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8961 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8962
8963 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8964
8965 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8966 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8967 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8968 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8969 dette for enhver pris.</p>
8970
8971 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8972 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8973 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8974 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8975 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8976 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8977 sliter med uansett OS.</p>
8978
8979 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8980 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8981 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8982 skrivere og annen daglig drift.</p>
8983
8984 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8985 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8986 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8987 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8988 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8989 mer som krydder å regne.</p>
8990
8991 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8992 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8993 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8994 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8995 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8996 en jungel å bevege seg i.</p>
8997
8998 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8999 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9000 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9001 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9002 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9003 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9004 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9005 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9006 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9007 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9008
9009 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9010
9011 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9012 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9013 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9014 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9015 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9016 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9017 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9018 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9019 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9020 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9021 Bill G sine produkter.
9022
9023 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9024 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9025
9026 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9027 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9028 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9029 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9030 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9031 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9032 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9033 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9034 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9035
9036       </div>
9037       <div class="tags">
9038
9039
9040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9041
9042
9043       </div>
9044     </div>
9045     <div class="padding"></div>
9046
9047     <div class="entry">
9048       <div class="title">
9049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9050       </div>
9051       <div class="date">
9052         27th March 2012
9053       </div>
9054       <div class="body">
9055         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9056 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9057 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9058
9059 <p><blockquote>
9060 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9061 større hest”
9062 </blockquote></p>
9063
9064 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9065 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9066 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9067 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9068 men raskere hester.</p>
9069
9070 <p>I følge
9071 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9072 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9073 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9074 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9075 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9076 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9077 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9078
9079 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9080 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9081 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9082
9083       </div>
9084       <div class="tags">
9085
9086
9087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9088
9089
9090       </div>
9091     </div>
9092     <div class="padding"></div>
9093
9094     <div class="entry">
9095       <div class="title">
9096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9097       </div>
9098       <div class="date">
9099         19th March 2012
9100       </div>
9101       <div class="body">
9102         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9103 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9104 Et eksempel er
9105 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9106 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9107 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9108 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9109 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9110 2011</a>, som bruker informasjon fra
9111 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9112 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9113 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9114 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9115 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9116 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9117 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9118
9119 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9120 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9121 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9122 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9123 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9124
9125 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9126 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9127 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9128 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9129 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9130 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9131 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9132 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9133
9134 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9135 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9136 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9137
9138 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9139 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9140 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9141 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9142
9143 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9144 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9145
9146       </div>
9147       <div class="tags">
9148
9149
9150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9151
9152
9153       </div>
9154     </div>
9155     <div class="padding"></div>
9156
9157     <div class="entry">
9158       <div class="title">
9159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9160       </div>
9161       <div class="date">
9162         13th March 2012
9163       </div>
9164       <div class="body">
9165         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9166 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9167 er tilgjengelige allerede og
9168 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9169 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9170 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9171 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9172 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9173 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9174 likevel.</p>
9175
9176       </div>
9177       <div class="tags">
9178
9179
9180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9181
9182
9183       </div>
9184     </div>
9185     <div class="padding"></div>
9186
9187     <div class="entry">
9188       <div class="title">
9189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9190       </div>
9191       <div class="date">
9192         12th March 2012
9193       </div>
9194       <div class="body">
9195         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9196 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9197 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9198 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9199 styremedlem i foreningen
9200 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9201 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9202 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9203 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9204 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9205 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9206 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9207 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9208 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9209 veien.</p>
9210
9211 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9212
9213 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9214 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9215 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9216 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9217 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9218 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9219 slutten.</p>
9220
9221 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9222
9223 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9224 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9225 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9226 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9227 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9228 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9229 admin-siden).</p>
9230
9231 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9232
9233 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9234 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9235 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9236 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9237 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9238 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9239
9240 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9241
9242 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9243 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9244 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9245 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9246 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9247 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9248 sette slike krav til leverandørene.</p>
9249
9250 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9251
9252 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9253 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9254 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9255 alle programarkivene som finnes.</p>
9256
9257 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9258 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9259
9260 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9261 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9262 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9263 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9264 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9265 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9266 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9267 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9268 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9269 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9270 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9271 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9272 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9273 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9274 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9275 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9276 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9277 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9278
9279       </div>
9280       <div class="tags">
9281
9282
9283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9284
9285
9286       </div>
9287     </div>
9288     <div class="padding"></div>
9289
9290     <div class="entry">
9291       <div class="title">
9292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9293       </div>
9294       <div class="date">
9295          5th March 2012
9296       </div>
9297       <div class="body">
9298         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9299 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9300 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9301 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9302 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9303 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9304 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9305 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9306 for folkene i Hamar kommune!</p>
9307
9308 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9309 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9310
9311 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9312 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9313
9314 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9315 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9316 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9317 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9318 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9319
9320       </div>
9321       <div class="tags">
9322
9323
9324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9325
9326
9327       </div>
9328     </div>
9329     <div class="padding"></div>
9330
9331     <div class="entry">
9332       <div class="title">
9333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9334       </div>
9335       <div class="date">
9336          2nd March 2012
9337       </div>
9338       <div class="body">
9339         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9340 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9341 overraske over at den så ut til å kjøre
9342 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9343 Professional</a>.</p>
9344
9345 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9346
9347 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9348 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9349 I følge Wikipedia og
9350 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9351 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9352 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9353 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9354
9355 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9356 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9357 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9358
9359       </div>
9360       <div class="tags">
9361
9362
9363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9364
9365
9366       </div>
9367     </div>
9368     <div class="padding"></div>
9369
9370     <div class="entry">
9371       <div class="title">
9372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9373       </div>
9374       <div class="date">
9375         27th February 2012
9376       </div>
9377       <div class="body">
9378         <p>I serien med intervjuer av folk i
9379 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9380 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9381 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9382 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9383
9384 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9385
9386 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9387 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9388 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9389
9390 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9391
9392 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9393 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9394 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9395 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9396
9397 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9398 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9399
9400 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9401 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9402
9403 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9404
9405 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9406 løsninger.</p>
9407
9408 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9409 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9410
9411 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9412 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9413 under dette.</p>
9414
9415       </div>
9416       <div class="tags">
9417
9418
9419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9420
9421
9422       </div>
9423     </div>
9424     <div class="padding"></div>
9425
9426     <div class="entry">
9427       <div class="title">
9428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9429       </div>
9430       <div class="date">
9431         21st February 2012
9432       </div>
9433       <div class="body">
9434         <p>I serien med intervjuer av folk i
9435 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9436 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9437 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9438 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9439
9440 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9441
9442 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9443 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9444 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9445 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9446 på like vilkår.  Nå er det
9447 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9448 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9449 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9450
9451 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9452
9453 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9454 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9455 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9456 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9457 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9458 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9459 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9460 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9461 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9462
9463 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9464 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9465 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9466 en periode på 5-6 år.</p>
9467
9468 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9469 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9470 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9471 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9472 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9473 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9474 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9475 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9476 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9477 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9478
9479 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9480
9481 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9482 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9483 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9484 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9485
9486 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9487 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9488 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9489 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9490 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9491 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9492 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9493 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9494
9495 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9496 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9497 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9498 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9499 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9500 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9501 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9502 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9503 PC-er.</p>
9504
9505 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9506
9507 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9508 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9509 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9510 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9511 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9512 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9513 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9514 Foundation.</p>
9515
9516 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9517 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9518 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9519 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9520 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9521 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9522 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9523 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9524
9525 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9526 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9527 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9528 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9529 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9530 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9531 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9532 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9533
9534 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9535 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9536 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9537 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9538 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9539 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9540 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9541 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9542 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9543 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9544
9545 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9546
9547 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9548 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9549 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9550 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9551 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9552 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9553
9554 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9555 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9556
9557 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9558 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9559 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9560 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9561 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9562 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9563 støttetjenester.</p>
9564
9565 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9566 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9567 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9568 selges til kommuner.</p>
9569
9570       </div>
9571       <div class="tags">
9572
9573
9574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9575
9576
9577       </div>
9578     </div>
9579     <div class="padding"></div>
9580
9581     <div class="entry">
9582       <div class="title">
9583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9584       </div>
9585       <div class="date">
9586         18th February 2012
9587       </div>
9588       <div class="body">
9589         <p>I serien med intervjuer av folk i
9590 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9591 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9592 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9593 Skolen</a>.</p>
9594
9595 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9596
9597 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9598 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9599 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9600
9601 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9602
9603 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9604 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9605 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9606 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9607 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9608 familien.</p>
9609
9610 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9611
9612 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9613 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9614 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9615 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9616 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9617
9618 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9619
9620 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9621 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9622 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9623 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9624
9625 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9626
9627 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9628 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9629 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9630 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9631 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9632 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9633 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9634 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9635
9636 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9637 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9638
9639 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9640 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9641 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9642 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9643 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9644 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9645 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9646 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9647 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9648 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9649
9650       </div>
9651       <div class="tags">
9652
9653
9654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9655
9656
9657       </div>
9658     </div>
9659     <div class="padding"></div>
9660
9661     <div class="entry">
9662       <div class="title">
9663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9664       </div>
9665       <div class="date">
9666          7th February 2012
9667       </div>
9668       <div class="body">
9669         <p>I serien med intervjuer av folk i
9670 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9671 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9672
9673 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9674
9675 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9676 mere.</p>
9677
9678 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9679
9680 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9681 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9682 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9683 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9684
9685 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9686 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9687 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9688 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9689 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9690 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9691
9692 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9693
9694 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9695 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9696 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9697 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9698 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9699
9700 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9701
9702 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9703 versjoner.</p>
9704
9705 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9706 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9707 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9708 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9709 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9710 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9711 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9712
9713 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9714
9715 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9716 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9717 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9718
9719 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9720 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9721 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9722 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9723 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9724 også.</p>
9725
9726 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9727 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9728
9729 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9730 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9731 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9732 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9733 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9734 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9735 bruker.</p>
9736
9737 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9738 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9739 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9740 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9741 vil ha det.</p>
9742
9743       </div>
9744       <div class="tags">
9745
9746
9747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9748
9749
9750       </div>
9751     </div>
9752     <div class="padding"></div>
9753
9754     <div class="entry">
9755       <div class="title">
9756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9757       </div>
9758       <div class="date">
9759         26th January 2012
9760       </div>
9761       <div class="body">
9762         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9763 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9764 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9765
9766 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9767 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9768 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9769 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9770 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9771 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9772
9773 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9774 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9775 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9776 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9777
9778 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9779 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9782 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9783 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9784 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9786 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9788 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9789 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9790 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9791 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9792 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9793 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9795 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9796 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9798 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9800
9801       </div>
9802       <div class="tags">
9803
9804
9805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9806
9807
9808       </div>
9809     </div>
9810     <div class="padding"></div>
9811
9812     <div class="entry">
9813       <div class="title">
9814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9815       </div>
9816       <div class="date">
9817         18th January 2012
9818       </div>
9819       <div class="body">
9820         <p>I serien med intervjuer av folk i
9821 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9822 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9823 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9824 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9825 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9826
9827 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9828
9829 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9830 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9831 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9832 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9833 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9834 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9835 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9836 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9837 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9838 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9839
9840 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9841
9842 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9843 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9844 dette ble levert.</p>
9845
9846 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9847
9848 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9849 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9850 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9851 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9852 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9853
9854 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9855 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9856 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9857 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9858 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9859 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9860 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9861
9862 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9863 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9864 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9865 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9866 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9867 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9868 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9869
9870 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9871 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9872 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9873 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9874 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9875 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9876 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9877 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9878 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9879 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9880 nå.</p>
9881
9882 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9883 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9884 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9885 oss.</p>
9886
9887 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9888 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9889 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9890 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9891
9892 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9893
9894 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9895 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9896 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9897 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9898 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9899 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9900
9901 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9902 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9903 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9904 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9905 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9906 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9907 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9908 på hvilket OS man bruker.</p>
9909
9910 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9911 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9912
9913 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9914
9915 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9916 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9917 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9918 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9919 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9920
9921 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9922 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9923
9924 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9925 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9926 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9927 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9928 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9929 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9930 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9931 hjemme.</p>
9932
9933       </div>
9934       <div class="tags">
9935
9936
9937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9938
9939
9940       </div>
9941     </div>
9942     <div class="padding"></div>
9943
9944     <div class="entry">
9945       <div class="title">
9946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9947       </div>
9948       <div class="date">
9949         11th December 2011
9950       </div>
9951       <div class="body">
9952         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9953 intervjuer av
9954 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9955
9956 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9957 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9958 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9959
9960 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9961
9962 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9963 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9964 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9965 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9966 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9967
9968 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9969
9970 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9971 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9972 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9973 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9974 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9975
9976 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9977
9978 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9979 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9980 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9981 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9982 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9983 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9984 og foreldre.</p>
9985
9986 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9987
9988 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9989 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9990 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9991 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9992
9993 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9994
9995 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9996 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9997 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9998 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9999 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
10000 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
10001 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
10002 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
10003 på
10004 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
10005
10006 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
10007 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
10008 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
10009 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
10010
10011 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10012 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10013
10014 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10015 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10016
10017 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10018 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10019 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10020 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10021 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10022 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10023 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10024 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10025 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10026 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10027 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10028 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10029 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10030 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10031
10032       </div>
10033       <div class="tags">
10034
10035
10036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10037
10038
10039       </div>
10040     </div>
10041     <div class="padding"></div>
10042
10043     <div class="entry">
10044       <div class="title">
10045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10046       </div>
10047       <div class="date">
10048          9th November 2011
10049       </div>
10050       <div class="body">
10051         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10052 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10053 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10054 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10055 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10056 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10057 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10058 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10059 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10060 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10061
10062 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10063 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10064 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10065 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10066 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10067
10068 <p>Besøk
10069 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10070 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10071 bidra.</p>
10072
10073 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10074 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10075 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10076
10077 <ul>
10078
10079 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10080   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10081   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10082
10083 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10084   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10085
10086 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10087   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10088
10089 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10090   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10091   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10092
10093 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10094   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10095
10096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10097   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10098   blogg</li>
10099
10100 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10101   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10102
10103 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10104   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10105
10106 </ul>
10107
10108       </div>
10109       <div class="tags">
10110
10111
10112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10113
10114
10115       </div>
10116     </div>
10117     <div class="padding"></div>
10118
10119     <div class="entry">
10120       <div class="title">
10121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10122       </div>
10123       <div class="date">
10124          5th November 2011
10125       </div>
10126       <div class="body">
10127         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10128 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10129 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10130 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10131 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10132
10133 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10134 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10135 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10136 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10137 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10138 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10139 episodene i en serie.</p>
10140
10141 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10142 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10143 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10144 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10145 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10146 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10147 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10148 meningsløs.</p>
10149
10150       </div>
10151       <div class="tags">
10152
10153
10154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10155
10156
10157       </div>
10158     </div>
10159     <div class="padding"></div>
10160
10161     <div class="entry">
10162       <div class="title">
10163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10164       </div>
10165       <div class="date">
10166         28th October 2011
10167       </div>
10168       <div class="body">
10169         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10170 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10171 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10172 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10173 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10174 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10175 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10176 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10177 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10178 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10179
10180 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10181 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10182 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10183 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10184 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10185 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10186 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10187 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10188 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10189 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10190 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10191 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10192
10193 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10194 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10195 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10196
10197 <p><blockquote>
10198 <pre>
10199 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10200 To: kontakt@min.kommune.no
10201
10202 Hei,
10203
10204 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10205 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10206 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10207 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10208 kommune-siden.
10209
10210 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10211 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10212 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10213
10214 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10215 andre kommuner og fiksgatami.
10216 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10217 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10218 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10219
10220 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10221 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10222
10223 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10224 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10225
10226    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10227    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10228    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10229    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10230    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10231    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10232    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10233    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10234    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10235   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10236   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10237   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10238   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10239   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10240   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10241   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10242   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10243   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10244   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10245   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10246   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10247   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10248   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10249   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10250   25. Nissedal kommune,
10251       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10252   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10253   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10254   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10255   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10256   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10257   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10258   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10259   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10260   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10261   35. Ullensvang Herad,
10262       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10263   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10264   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10265   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10266   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10267   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10268 </pre>
10269 </blockquote></p>
10270
10271 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10272 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10273 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10274 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10275 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10276 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10277 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10278 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
10279 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10280 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
10281
10282       </div>
10283       <div class="tags">
10284
10285
10286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10287
10288
10289       </div>
10290     </div>
10291     <div class="padding"></div>
10292
10293     <div class="entry">
10294       <div class="title">
10295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
10296       </div>
10297       <div class="date">
10298         14th September 2011
10299       </div>
10300       <div class="body">
10301         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10302 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10303 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10304 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10305 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10306 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10307 valgsystemet.</p>
10308
10309       </div>
10310       <div class="tags">
10311
10312
10313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10314
10315
10316       </div>
10317     </div>
10318     <div class="padding"></div>
10319
10320     <div class="entry">
10321       <div class="title">
10322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10323       </div>
10324       <div class="date">
10325         13th September 2011
10326       </div>
10327       <div class="body">
10328         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10329 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10330 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10331 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10332 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10333 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10334 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10335 hemmelige valg.</p>
10336
10337 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10338 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10339 meg:</p>
10340
10341 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10342 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10343 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10344 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10345 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10346 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10347 stemmer.</p>
10348
10349 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10350 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10351 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10352 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10353 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10354 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10355 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10356 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10357 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10358 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10359 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10360 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10361 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10362
10363 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10364 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10365 hindre dette.</p>
10366
10367 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10368 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10369 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10370 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10371
10372 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10373 County, California hvordan
10374 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10375 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10376 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10377 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10378 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10379 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10380 programvare, og tilgjengelig fra
10381 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10382
10383       </div>
10384       <div class="tags">
10385
10386
10387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10388
10389
10390       </div>
10391     </div>
10392     <div class="padding"></div>
10393
10394     <div class="entry">
10395       <div class="title">
10396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10397       </div>
10398       <div class="date">
10399          9th September 2011
10400       </div>
10401       <div class="body">
10402         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10403 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10404 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10405 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10406 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10407 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10408 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10409 nettsted</a>.</p>
10410
10411 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10412 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10413 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10414 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10415 og
10416 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10417
10418 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10419 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10420 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10421
10422 <p><ul>
10423
10424 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10425   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10426
10427 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10428 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10429
10430 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10431   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10432
10433 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10434
10435 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10436   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10437
10438 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10439   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10440   2006.</li>
10441
10442 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10443   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10444
10445 </ul></p>
10446
10447 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10448 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10449 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10450 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10451 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10452
10453       </div>
10454       <div class="tags">
10455
10456
10457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10458
10459
10460       </div>
10461     </div>
10462     <div class="padding"></div>
10463
10464     <div class="entry">
10465       <div class="title">
10466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10467       </div>
10468       <div class="date">
10469         23rd August 2011
10470       </div>
10471       <div class="body">
10472         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10473 vi ble brått eier av et hus og skal
10474 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
10475 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
10476 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10477 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10478 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10479 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10480 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
10481
10482       </div>
10483       <div class="tags">
10484
10485
10486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10487
10488
10489       </div>
10490     </div>
10491     <div class="padding"></div>
10492
10493     <div class="entry">
10494       <div class="title">
10495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
10496       </div>
10497       <div class="date">
10498          7th August 2011
10499       </div>
10500       <div class="body">
10501         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10502 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10503 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
10504
10505 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10506 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
10507 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
10508 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10509 nettleser over Internet.  Slike valg
10510 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
10511 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10512 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10513 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
10514
10515 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
10516 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
10517 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
10518 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10519 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10520 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10521 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10522 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10523 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10524 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10525 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10526 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10527 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10528 kunde/husstand.</p>
10529
10530 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10531 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10532 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10533 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10534 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10535 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10536 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10537 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10538 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10539 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10540 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10541 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
10542
10543 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10544 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10545 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10546 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10547 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10548 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10549 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10550 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10551 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10552 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10553 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10554 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10555 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10556 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10557 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10558 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
10559
10560       </div>
10561       <div class="tags">
10562
10563
10564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10565
10566
10567       </div>
10568     </div>
10569     <div class="padding"></div>
10570
10571     <div class="entry">
10572       <div class="title">
10573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
10574       </div>
10575       <div class="date">
10576          6th August 2011
10577       </div>
10578       <div class="body">
10579         <p>Via
10580 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
10581 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10582 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10583 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10584 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10585 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10586 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10587 en befinner seg.</p>
10588
10589 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10590 NUUG en
10591 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10592 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10593
10594       </div>
10595       <div class="tags">
10596
10597
10598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10599
10600
10601       </div>
10602     </div>
10603     <div class="padding"></div>
10604
10605     <div class="entry">
10606       <div class="title">
10607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10608       </div>
10609       <div class="date">
10610          2nd August 2011
10611       </div>
10612       <div class="body">
10613         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10614 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10615 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10616 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10617 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10618 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10619 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10620 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10621 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10622 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10623
10624 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10625 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10626 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10627 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10628 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10629
10630       </div>
10631       <div class="tags">
10632
10633
10634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10635
10636
10637       </div>
10638     </div>
10639     <div class="padding"></div>
10640
10641     <div class="entry">
10642       <div class="title">
10643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10644       </div>
10645       <div class="date">
10646          1st August 2011
10647       </div>
10648       <div class="body">
10649         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10650 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10651 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10652 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10653 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10654 registrerer at det i Danmark
10655 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10656 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10657 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10658 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10659 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10660 innføres.</p>
10661
10662 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10663 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10664 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10665 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10666 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10667 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10668 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10669 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10670 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10671 og bør aldri glemmes.</p>
10672
10673       </div>
10674       <div class="tags">
10675
10676
10677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10678
10679
10680       </div>
10681     </div>
10682     <div class="padding"></div>
10683
10684     <div class="entry">
10685       <div class="title">
10686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10687       </div>
10688       <div class="date">
10689         27th July 2011
10690       </div>
10691       <div class="body">
10692         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10693 personer er en tidligere styreleder i
10694 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10695 fra starten av
10696 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10697
10698 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10699
10700 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10701 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10702 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10703 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10704 helhet.</p>
10705
10706 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10707
10708 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10709 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10710 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10711
10712 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10713
10714 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10715 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10716 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10717 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10718 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10719 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10720
10721 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10722
10723 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10724 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10725 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10726 utfordringer.</p>
10727
10728 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10729 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10730 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10731 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10732 løsningen.</p>
10733
10734 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10735 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10736 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10737 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10738 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10739 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10740 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10741
10742 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10743 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10744 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10745 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10746 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10747 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10748 utfordring også for andre plattformer.</p>
10749
10750 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10751 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10752 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10753 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10754 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10755 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10756 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10757 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10758 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10759 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10760 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10761 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10762 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10763 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10764 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10765 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10766
10767 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10768
10769 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10770 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10771 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10772 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10773 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10774 Kontact, Kopete, Amarok,
10775 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10776 rsync, backuppc m.m.</p>
10777
10778 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10779 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10780
10781 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10782
10783 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10784 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10785 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10786 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10787 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10788 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10789
10790 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10791 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10792 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10793
10794 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10795 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10796 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10797 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10798 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10799 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10800 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10801 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10802 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10803 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10804 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10805 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10806 sidelinjen.</p>
10807
10808       </div>
10809       <div class="tags">
10810
10811
10812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10813
10814
10815       </div>
10816     </div>
10817     <div class="padding"></div>
10818
10819     <div class="entry">
10820       <div class="title">
10821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10822       </div>
10823       <div class="date">
10824         23rd July 2011
10825       </div>
10826       <div class="body">
10827         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10828 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10829 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10830 jeg kjenner har klart seg.</p>
10831
10832 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10833 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10834 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10835 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10836 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10837 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10838 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10839 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10840 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10841 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10842 kriminelt).</p>
10843
10844 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10845 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10846 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10847 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10848 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10849 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10850 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10851 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10852 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10853 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10854
10855       </div>
10856       <div class="tags">
10857
10858
10859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10860
10861
10862       </div>
10863     </div>
10864     <div class="padding"></div>
10865
10866     <div class="entry">
10867       <div class="title">
10868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10869       </div>
10870       <div class="date">
10871         22nd July 2011
10872       </div>
10873       <div class="body">
10874         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10875 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10876 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10877 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10878 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10879 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10880 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10881 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10882 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10883
10884       </div>
10885       <div class="tags">
10886
10887
10888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10889
10890
10891       </div>
10892     </div>
10893     <div class="padding"></div>
10894
10895     <div class="entry">
10896       <div class="title">
10897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10898       </div>
10899       <div class="date">
10900         21st July 2011
10901       </div>
10902       <div class="body">
10903         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10904 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10905 siden
10906 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10907 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10908 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10909 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10910 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10911
10912 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10913 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10914 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10915 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10916 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10917 datasettene kan brukes.</p>
10918
10919 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10920 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10921 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10922 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10923 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10924 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10925 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10926 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10927 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10928 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10929 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10930 men har ikke funnet tid til det.</p>
10931
10932 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10933 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10934 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10935 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10936 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10937
10938       </div>
10939       <div class="tags">
10940
10941
10942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10943
10944
10945       </div>
10946     </div>
10947     <div class="padding"></div>
10948
10949     <div class="entry">
10950       <div class="title">
10951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10952       </div>
10953       <div class="date">
10954         18th June 2011
10955       </div>
10956       <div class="body">
10957         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10958 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10959 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10960 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10961 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10962 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10963 eiendommen.</p>
10964
10965 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10966 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10967 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10968 å gjøre et geometrisk søk.
10969
10970 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10971 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10972
10973 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10974 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10975
10976 <blockquote><pre>
10977 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10978 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10979 %
10980 </pre></blockquote>
10981
10982 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10983 eiendom basert på koordinat:</p>
10984
10985 <blockquote><pre>
10986 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10987 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10988 %
10989 </pre></blockquote>
10990
10991 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10992 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10993 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10994 en HTML-side med informasjon:</p>
10995
10996 <blockquote><pre>
10997 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10998 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10999 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
11000     &lt;head>
11001         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
11002 [...]
11003 </pre></blockquote>
11004
11005 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
11006 dokumentert og tilgjengelig på
11007 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
11008 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
11009 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
11010 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11011
11012 <blockquote><pre>
11013 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11014   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11015 [...]
11016 %
11017 </pre></blockquote>
11018
11019 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11020 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11021 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11022 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11023 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11024 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11025 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11026 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11027 form.</p>
11028
11029 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11030 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11031 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11032
11033 <blockquote><pre>
11034 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11035 [...]
11036 %
11037 </pre></blockquote>
11038
11039 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11040 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11041 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11042 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11043
11044
11045       </div>
11046       <div class="tags">
11047
11048
11049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11050
11051
11052       </div>
11053     </div>
11054     <div class="padding"></div>
11055
11056     <div class="entry">
11057       <div class="title">
11058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11059       </div>
11060       <div class="date">
11061         21st May 2011
11062       </div>
11063       <div class="body">
11064         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11065 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11066 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11067 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11068 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11069 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11070 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11071 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11072 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11073 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11074 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11075 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11076 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11077 kortene.</p>
11078
11079 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11080 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11081 offentlige bør skrinlegges.</p>
11082
11083       </div>
11084       <div class="tags">
11085
11086
11087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11088
11089
11090       </div>
11091     </div>
11092     <div class="padding"></div>
11093
11094     <div class="entry">
11095       <div class="title">
11096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11097       </div>
11098       <div class="date">
11099         20th May 2011
11100       </div>
11101       <div class="body">
11102         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11103 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11104 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11105 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11106 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11107 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11108 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11109 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11110 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11111 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11112 med FiksGataMi.</p>
11113
11114 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11115 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11116 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11117 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11118 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11119 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11120 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11121 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11122
11123 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11124 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11125 skrapeprosjektet
11126 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11127 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11128 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11129 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11130 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11131 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11132 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11133 relevant informasjon er
11134 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11135 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11136 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11137 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11138 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11139
11140 <p>Første
11141 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11142 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11143 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11144 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11145 forannevnte, eller den polske
11146 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11147
11148 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11149 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11150 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11151 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11152 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11153
11154       </div>
11155       <div class="tags">
11156
11157
11158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11159
11160
11161       </div>
11162     </div>
11163     <div class="padding"></div>
11164
11165     <div class="entry">
11166       <div class="title">
11167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11168       </div>
11169       <div class="date">
11170          4th May 2011
11171       </div>
11172       <div class="body">
11173         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11174 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11175 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11176 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11177 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11178 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11179
11180 <p><blockquote>
11181 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11182 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11183 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11184 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11185 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11186 ikke ble varslet.</p>
11187 </blockquote>
11188
11189 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11190 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11191 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11192 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11193 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11194 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11195 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11196 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11197 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11198 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11199 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11200 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11201 trenger den.</p>
11202
11203 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11204 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11205 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11206 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11207 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11208 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11209 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11210 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11211 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11212 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11213
11214 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11215 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11216 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11217 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11218 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11219 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11220 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11221 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11222
11223       </div>
11224       <div class="tags">
11225
11226
11227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11228
11229
11230       </div>
11231     </div>
11232     <div class="padding"></div>
11233
11234     <div class="entry">
11235       <div class="title">
11236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11237       </div>
11238       <div class="date">
11239         15th April 2011
11240       </div>
11241       <div class="body">
11242         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11243 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11244 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11245 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11246 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11247
11248 <ul>
11249
11250   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11251   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11252   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11253   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11254   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11255   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11256   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11257   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11258   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11259   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11260   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11261   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11262   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11263   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11264   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11265   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11266   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11267   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11268   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11269
11270 </ul>
11271
11272 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11273 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11274 tjenesten.</p>
11275
11276 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
11277 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
11278
11279       </div>
11280       <div class="tags">
11281
11282
11283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11284
11285
11286       </div>
11287     </div>
11288     <div class="padding"></div>
11289
11290     <div class="entry">
11291       <div class="title">
11292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
11293       </div>
11294       <div class="date">
11295         10th April 2011
11296       </div>
11297       <div class="body">
11298         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11299 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11300 bidragsyter i
11301 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11302
11303 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11304
11305 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11306 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11307 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11308 jeg har noe å bidra med.</p>
11309
11310 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11311
11312 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11313 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11314 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11315 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11316 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11317 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11318 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11319 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11320
11321 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11322
11323 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11324 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11325 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11326 maskinvare for god ytelse.</p>
11327
11328 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11329
11330 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11331 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11332 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11333 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11334 distribusjoner i tillegg?</p>
11335
11336 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11337
11338 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11339 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11340 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11341 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11342 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11343 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11344 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11345
11346 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11347 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11348
11349 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11350 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11351 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11352 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11353 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11354 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11355 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11356 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11357 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11358 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11359 av.</p>
11360
11361       </div>
11362       <div class="tags">
11363
11364
11365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11366
11367
11368       </div>
11369     </div>
11370     <div class="padding"></div>
11371
11372     <div class="entry">
11373       <div class="title">
11374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11375       </div>
11376       <div class="date">
11377          4th April 2011
11378       </div>
11379       <div class="body">
11380         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11381 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11382 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11383 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11384 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11385 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11386 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11387
11388 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11389 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11390 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11391 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11392 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11393
11394 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11395 likegodt
11396 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11397 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11398
11399 <p><blockquote>
11400
11401 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11402 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11403 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11404
11405 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11406 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11407 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11408 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11409 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11410 lommen.</p>
11411
11412 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11413 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11414
11415 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11416 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11417 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11418 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11419
11420 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11421 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11422 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11423 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11424 noe galt.</p>
11425
11426 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11427 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11428 som følger etter og overvåker oss.</p>
11429
11430 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11431 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11432 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11433 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11434 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11435 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11436 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11437 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11438 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11439
11440 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11441 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11442 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11443 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11444 i disse dager.</p>
11445 </blockquote></p>
11446
11447 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11448 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11449
11450 <p><ul>
11451
11452 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11453   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11454   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11455   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11456   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11457   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11458   uten offentlige debatt.</li>
11459
11460 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11461   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11462   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11463   datalagringsarkiv.</li>
11464
11465 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11466   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11467   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11468   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11469   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11470
11471 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11472   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11473   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11474   datalagringsdirektivet.</li>
11475
11476 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
11477   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11478   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11479   personvernet.</li>
11480
11481 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
11482   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11483   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11484   innføre datalagringdirektivet.</li>
11485
11486 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
11487   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
11488   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11489   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11490   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11491   snakkes om konsekvensen.
11492
11493 </ul></p>
11494
11495       </div>
11496       <div class="tags">
11497
11498
11499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11500
11501
11502       </div>
11503     </div>
11504     <div class="padding"></div>
11505
11506     <div class="entry">
11507       <div class="title">
11508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
11509       </div>
11510       <div class="date">
11511         30th March 2011
11512       </div>
11513       <div class="body">
11514         <p>I 2005 fortalte
11515 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
11516 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11517 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11518 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11519 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11520 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11521 2005 enn i dag.</p>
11522
11523 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11524 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11525 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11526 samfunnet.</p>
11527
11528 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11529 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
11530
11531 <ul>
11532
11533 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
11534    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
11535    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
11536
11537 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11538   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11539   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11540   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11541   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
11542
11543 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
11544   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11545   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
11546
11547 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
11548   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
11549   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11550   dag.</li>
11551
11552 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
11553   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
11554   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11555   situasjon.</li>
11556
11557 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
11558   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11559   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11560   demokratiet.</li>
11561
11562 </ul>
11563
11564 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11565 i dag.  Ta en titt på
11566 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
11567 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
11568
11569       </div>
11570       <div class="tags">
11571
11572
11573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11574
11575
11576       </div>
11577     </div>
11578     <div class="padding"></div>
11579
11580     <div class="entry">
11581       <div class="title">
11582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11583       </div>
11584       <div class="date">
11585         28th March 2011
11586       </div>
11587       <div class="body">
11588         <p>Høyre har i dag annonsert at
11589 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11590 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11591 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11592 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11593 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11594 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11595 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11596 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11597
11598 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11599 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11600 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11601 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11602 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11603 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11604 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11605
11606 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11607 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11608 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11609 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11610 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11611 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11612 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11613
11614 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11615 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11616 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11617 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11618 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11619 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11620 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11621
11622 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11623 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11624 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11625 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11626 offentlige rom.</p>
11627
11628 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11629 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11630 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11631 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11632 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11633 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11634
11635       </div>
11636       <div class="tags">
11637
11638
11639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11640
11641
11642       </div>
11643     </div>
11644     <div class="padding"></div>
11645
11646     <div class="entry">
11647       <div class="title">
11648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11649       </div>
11650       <div class="date">
11651         28th March 2011
11652       </div>
11653       <div class="body">
11654         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11655 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11656 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11657 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11658 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11659 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11660 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11661
11662 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11663
11664 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11665 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11666 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11667
11668 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11669
11670 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11671 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11672 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11673 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11674 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11675 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11676 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11677 klientsiden.</p>
11678
11679 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11680 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11681 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11682 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11683 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11684 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11685
11686 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11687 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11688
11689 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11690 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11691 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11692 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11693 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11694 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11695 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11696 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11697 fra ErgoGroup).</p>
11698
11699 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11700 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11701 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11702 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11703 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11704 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11705 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11706 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11707
11708 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11709
11710 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11711 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11712 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11713 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11714 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11715 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11716 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11717 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11718 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11719
11720 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11721 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11722 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11723 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11724 det!</p>
11725
11726 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11727 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11728 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11729 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11730 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11731 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11732 interessert i en liten del av den.</p>
11733
11734 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11735 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11736 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11737 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11738 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11739 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11740
11741 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11742
11743 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11744 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11745 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11746 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11747 f.eks. AskiRaski.</p>
11748
11749 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11750 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11751 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11752
11753 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11754
11755 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11756 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11757 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11758 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11759 sluttbrukerprogrammer.</p>
11760
11761 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11762 osv.</p>
11763
11764 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11765 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11766 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11767
11768 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11769 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11770
11771 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11772 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11773 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11774 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11775 skvettbillig.</p>
11776
11777 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11778 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11779 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11780 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11781 Microsoft-løsning.</p>
11782
11783 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11784 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11785 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11786 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11787 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11788
11789 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11790 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11791 å gjøre det ;-)</p>
11792
11793       </div>
11794       <div class="tags">
11795
11796
11797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11798
11799
11800       </div>
11801     </div>
11802     <div class="padding"></div>
11803
11804     <div class="entry">
11805       <div class="title">
11806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11807       </div>
11808       <div class="date">
11809         24th March 2011
11810       </div>
11811       <div class="body">
11812         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11813 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11814 Jeg la inn to kommentarer på
11815 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11816 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11817
11818 <blockquote>
11819
11820 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11821 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11822 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11823 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11824 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11825
11826 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11827 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11828 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11829 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11830 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11831 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11832 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11833 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11834 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11835 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11836 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11837
11838 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11839 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11840 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11841 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11842 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11843 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11844 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11845 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11846 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11847 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11848 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11849 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11850 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11851
11852 </blockquote>
11853
11854 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11855 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11856 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11857 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11858 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11859 gjenbruk av offentlige data.</p>
11860
11861       </div>
11862       <div class="tags">
11863
11864
11865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11866
11867
11868       </div>
11869     </div>
11870     <div class="padding"></div>
11871
11872     <div class="entry">
11873       <div class="title">
11874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11875       </div>
11876       <div class="date">
11877          9th March 2011
11878       </div>
11879       <div class="body">
11880         <p>Etter mandagens lansering av
11881 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11882 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11883 saker er allerede løst, og responstiden til
11884 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11885 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11886 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11887
11888 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11889 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11890 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11891 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11892 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11893 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11894 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11895 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11896 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11897 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11898
11899 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11900 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11901 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11902 så vidt jeg kan se
11903 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11904 til dem!</p>
11905
11906 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11907 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11908 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11909 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11910 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11911 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11912 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11913 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11914 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11915 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11916
11917       </div>
11918       <div class="tags">
11919
11920
11921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11922
11923
11924       </div>
11925     </div>
11926     <div class="padding"></div>
11927
11928     <div class="entry">
11929       <div class="title">
11930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11931       </div>
11932       <div class="date">
11933          8th March 2011
11934       </div>
11935       <div class="body">
11936         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11937 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11938 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11939 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11940 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11941 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11942 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11943 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11944 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11945 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11946 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11947
11948 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11949 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11950 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11951 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11952 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11953 via FiksGatami så langt.</p>
11954
11955 <table>
11956 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11957 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11958 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11959 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11960 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11961 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11962 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11963 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11964 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11965 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11966 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11967 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11968 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11969 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11970 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11971 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11972 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11973 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11974 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11975 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11976 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11977 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11978 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11979 </table>
11980
11981 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11982 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11983 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11984 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11985
11986 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11987 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11988 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11989 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11990
11991 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11992 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11993 ses kanskje der?</p>
11994
11995       </div>
11996       <div class="tags">
11997
11998
11999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12000
12001
12002       </div>
12003     </div>
12004     <div class="padding"></div>
12005
12006     <div class="entry">
12007       <div class="title">
12008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
12009       </div>
12010       <div class="date">
12011         27th February 2011
12012       </div>
12013       <div class="body">
12014         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12015 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12016 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12017 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12018
12019 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12020
12021 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12022 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12023 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12024 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12025
12026 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12027 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12028 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12029 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12030
12031 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12032 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12033
12034 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12035
12036 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12037 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12038 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12039 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12040 etc.</p>
12041
12042 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12043
12044 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12045 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12046 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12047 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12048 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12049 Skolelinux.</p>
12050
12051 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12052
12053 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12054 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12055 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12056 Linux.</p>
12057
12058 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12059 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12060 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12061 departement en jobb å gjøre.</p>
12062
12063 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12064
12065 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12066 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12067 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12068 og Joomla som hjemmeside.<p>
12069
12070 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12071 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12072
12073 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12074 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12075
12076 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12077 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12078 er en god strategi å bruke.</p>
12079
12080       </div>
12081       <div class="tags">
12082
12083
12084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12085
12086
12087       </div>
12088     </div>
12089     <div class="padding"></div>
12090
12091     <div class="entry">
12092       <div class="title">
12093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12094       </div>
12095       <div class="date">
12096         27th February 2011
12097       </div>
12098       <div class="body">
12099         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12100 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12101 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12102 med at ideen om
12103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12104 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12105 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12106 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12107 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12108 kategoriarbeidet.</p>
12109
12110 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12111 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12112 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12113 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12114 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12115 (at) nuug.no</a>.</p>
12116
12117 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12118 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12119 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12120 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12121 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12122
12123 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12124 med:</p>
12125
12126 <ul>
12127
12128   <li>Hull i veien</li>
12129   <li>Gater/Veier</li>
12130   <li>Fortau/gangstier</li>
12131   <li>Veinavn-skilt</li>
12132   <li>Sykkelvei</li>
12133   <li>Glatt vei</li>
12134   <li>Snøbrøyting</li>
12135   <li>Gatelys</li>
12136   <li>Dumpet skrot</li>
12137   <li>Forsøpling</li>
12138   <li>Parkering</li>
12139   <li>Grafitti/tagging</li>
12140   <li>Hundedritt</li>
12141   <li>Gaterydding</li>
12142   <li>Trafikkskilter</li>
12143   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12144   <li>Trær</li>
12145   <li>Trafikklys</li>
12146   <li>Park/landskap</li>
12147   <li>Ulovlige oppslag</li>
12148   <li>Buss- og togstopp</li>
12149   <li>Offentlige toalett</li>
12150   <li>Vannforsyning</li>
12151   <li>Tett avløpsrist</li>
12152   <li>Oljesøl</li>
12153   <li>Annet</li>
12154
12155 </ul>
12156
12157 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
12158 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12159 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12160 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12161 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12162
12163
12164       </div>
12165       <div class="tags">
12166
12167
12168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12169
12170
12171       </div>
12172     </div>
12173     <div class="padding"></div>
12174
12175     <div class="entry">
12176       <div class="title">
12177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12178       </div>
12179       <div class="date">
12180         22nd February 2011
12181       </div>
12182       <div class="body">
12183         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12184 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12185 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12186 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12187 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12188 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12189 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12190 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12191 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12192 hvor kommunegrensa går.</p>
12193
12194 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12195 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12196 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12197 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12198 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12199 stemmer.</p
12200
12201 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12202 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12203 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12204 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12205 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12206 informasjon til riktig kommune.<p>
12207
12208 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12209 og
12210 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12211 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12212 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12213 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12214 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12215 fortsettelsen.</p>
12216
12217       </div>
12218       <div class="tags">
12219
12220
12221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12222
12223
12224       </div>
12225     </div>
12226     <div class="padding"></div>
12227
12228     <div class="entry">
12229       <div class="title">
12230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12231       </div>
12232       <div class="date">
12233         16th February 2011
12234       </div>
12235       <div class="body">
12236         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12237 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12238 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12239 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12240
12241 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12242
12243 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12244 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12245 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12246 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12247 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12248 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12249 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12250 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12251 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12252 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12253
12254 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12255
12256 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12257 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12258 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12259 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12260
12261 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12262
12263 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12264 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12265 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12266 på.</p>
12267
12268 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12269 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12270 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12271 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12272 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12273 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12274 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12275 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
12276 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
12277 samhandling på tvers av grenser.</p>
12278
12279 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
12280 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
12281 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
12282 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
12283 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
12284 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
12285 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
12286 som burde fokuseres mer på.</p>
12287
12288 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12289
12290 <p>De største ulempene er:</p>
12291
12292 <ul>
12293 <li>Mangel på kompetanse</li>
12294 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
12295   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
12296   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
12297 </ul>
12298
12299 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12300 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12301 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12302 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12303 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12304 måte.</p>
12305
12306 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12307
12308 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12309 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12310 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12311 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12312
12313 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12314 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12315
12316 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12317 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12318 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12319 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12320
12321       </div>
12322       <div class="tags">
12323
12324
12325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12326
12327
12328       </div>
12329     </div>
12330     <div class="padding"></div>
12331
12332     <div class="entry">
12333       <div class="title">
12334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12335       </div>
12336       <div class="date">
12337         13th February 2011
12338       </div>
12339       <div class="body">
12340         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12341 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12342 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12343 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12344 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12345 testing.</p>
12346
12347 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12348 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12349 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12350 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12351 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12352 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12353 tittet også på
12354 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
12355 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
12356
12357 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
12358 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
12359 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
12360 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12361 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12362
12363 <table>
12364 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12365 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12366 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12367 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12368 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12369 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12370 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12371 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12372 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12373 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12374 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12375 </table>
12376
12377 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12378 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12379 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12380 eller via post.</p>
12381
12382 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12383 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12384 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12385 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12386 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12387
12388       </div>
12389       <div class="tags">
12390
12391
12392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12393
12394
12395       </div>
12396     </div>
12397     <div class="padding"></div>
12398
12399     <div class="entry">
12400       <div class="title">
12401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12402       </div>
12403       <div class="date">
12404          7th February 2011
12405       </div>
12406       <div class="body">
12407         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12408 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12409 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12410 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12411 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12412 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12413 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12414 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12415 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12416 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12417 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12418 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12419 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12420 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12421
12422 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12423 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12424 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12425 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12426 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12427 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12428 for Oslogrensa.</p>
12429
12430 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12431 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12432 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12433 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12434 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12435 etc.</p>
12436
12437 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12438 kartet tilgjengelig fra
12439 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12440 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12441 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12442 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12443 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12444 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12445 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12446 gang.<p>
12447
12448 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12449 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12450 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12451 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12452 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12453 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12454 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12455
12456 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12457 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12458 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12459 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12460 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12461 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12462 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12463 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12464
12465 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12466 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12467 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12468 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12469 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12470 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12471 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12472 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12473 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12474 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
12475 bedre. :)</p>
12476
12477 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
12478 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
12479 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
12480 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
12481 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
12482 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
12483 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
12484 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
12485 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
12486 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
12487 informasjon.</p>
12488
12489       </div>
12490       <div class="tags">
12491
12492
12493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12494
12495
12496       </div>
12497     </div>
12498     <div class="padding"></div>
12499
12500     <div class="entry">
12501       <div class="title">
12502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
12503       </div>
12504       <div class="date">
12505         23rd January 2011
12506       </div>
12507       <div class="body">
12508         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
12509 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12510 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
12511 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
12512
12513 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12514
12515 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
12516 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
12517 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
12518 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
12519 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
12520 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
12521 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12522 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
12523
12524 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12525
12526 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12527 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
12528
12529 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12530 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12531 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12532 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
12533
12534 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12535
12536 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12537 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12538 elevene skal jobbe.</p>
12539
12540 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12541
12542 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12543 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12544 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12545 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12546 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12547 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12548 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12549 og det er synd.</p>
12550
12551 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12552
12553 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12554 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12555 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12556 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12557 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12558 av maskinvaren.</p>
12559
12560 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12561 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12562
12563 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12564 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12565 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12566 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12567 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
12568
12569       </div>
12570       <div class="tags">
12571
12572
12573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12574
12575
12576       </div>
12577     </div>
12578     <div class="padding"></div>
12579
12580     <div class="entry">
12581       <div class="title">
12582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12583       </div>
12584       <div class="date">
12585         19th January 2011
12586       </div>
12587       <div class="body">
12588         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12589 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12590 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12591 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12592 Florø.</p>
12593
12594 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12595
12596 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12597 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12598 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12599 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12600 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12601 Universitetet i Oslo.</p>
12602
12603 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12604
12605 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12606 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12607 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12608 Skulelinux for alvor.</p>
12609
12610 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12611 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12612 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12613 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12614 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12615 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12616 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12617 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12618 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12619 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12620 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12621 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12622 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12623 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12624 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12625
12626 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12627 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12628 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12629
12630 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12631
12632 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12633
12634 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12635 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12636 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12637 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12638 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12639 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12640
12641 <ul>
12642
12643 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12644 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12645 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12646 og det er lett å utvide med fleire.
12647
12648 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12649 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12650 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12651 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12652 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12653 krav til kraftigare tenar heller.
12654
12655 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12656 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12657 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12658 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12659
12660 </ul>
12661
12662 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12663 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12664 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12665 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12666 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12667
12668 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12669
12670 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12671 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12672 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12673 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12674 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12675
12676 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12677
12678 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12679 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12680 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12681 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12682 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12683
12684 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12685 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12686
12687 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12688 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12689 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12690 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12691 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12692 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12693 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12694
12695 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12696 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12697 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12698 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12699 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12700 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12701 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12702 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12703 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12704 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12705 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12706 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12707 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12708 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12709 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12710 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12711 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12712
12713       </div>
12714       <div class="tags">
12715
12716
12717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12718
12719
12720       </div>
12721     </div>
12722     <div class="padding"></div>
12723
12724     <div class="entry">
12725       <div class="title">
12726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12727       </div>
12728       <div class="date">
12729         18th January 2011
12730       </div>
12731       <div class="body">
12732         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12733 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12734 med tittelen
12735 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12736 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12737 oppsummering:</p>
12738
12739 <blockquote>
12740 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12741 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12742 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12743 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12744 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12745 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12746 NFC. For example is
12747 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12748 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12749 access cards. Another example is
12750 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12751 passports</a> which uses a standard which is included in
12752 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12753 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12754 </blockquote>
12755
12756 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12757 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12758 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12759 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12760 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12761 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12762
12763       </div>
12764       <div class="tags">
12765
12766
12767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12768
12769
12770       </div>
12771     </div>
12772     <div class="padding"></div>
12773
12774     <div class="entry">
12775       <div class="title">
12776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12777       </div>
12778       <div class="date">
12779         16th January 2011
12780       </div>
12781       <div class="body">
12782         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12783 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12784 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12785 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12786
12787 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12788
12789 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12790 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12791 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12792 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12793 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12794 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12795 på skolen.</p>
12796
12797 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12798
12799 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12800 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12801 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12802 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12803 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12804 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12805
12806 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12807
12808 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12809 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12810 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12811 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12812 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12813 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12814 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12815 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12816 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12817 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12818 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12819 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12820
12821 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12822
12823 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12824 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12825 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12826 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12827 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12828 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12829 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12830 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12831 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12832 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12833 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12834 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12835
12836 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12837
12838 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12839 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12840 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12841 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12842 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12843 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12844 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12845 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12846 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12847 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12848 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12849 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12850
12851 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12852 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12853
12854 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12855 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12856 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12857 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12858 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12859 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12860 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12861 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12862 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12863 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12864 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12865 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12866 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12867 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12868 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12869 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12870
12871 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12872 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12873
12874       </div>
12875       <div class="tags">
12876
12877
12878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12879
12880
12881       </div>
12882     </div>
12883     <div class="padding"></div>
12884
12885     <div class="entry">
12886       <div class="title">
12887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12888       </div>
12889       <div class="date">
12890         16th January 2011
12891       </div>
12892       <div class="body">
12893         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12894 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12895 følge med på hvor de beveger seg.
12896 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12897 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12898 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12899 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12900 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12901 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12902 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12903 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12904 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12905 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12906
12907 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12908 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12909 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12910
12911 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12912 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12913 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12914 at Ruter sitt
12915 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12916 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12917 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12918 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12919 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12920 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12921 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12922 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12923 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12924 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12925
12926 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12927 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12928 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12929 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12930 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12931 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12932 avstand.</p>
12933
12934 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12935 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12936 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12937 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12938 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12939 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12940 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12941 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12942
12943       </div>
12944       <div class="tags">
12945
12946
12947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12948
12949
12950       </div>
12951     </div>
12952     <div class="padding"></div>
12953
12954     <div class="entry">
12955       <div class="title">
12956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12957       </div>
12958       <div class="date">
12959         12th January 2011
12960       </div>
12961       <div class="body">
12962         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12963 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12964 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12965 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12966 Han er styremedlem i
12967 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12968 FRISK</a>.</p>
12969
12970 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12971
12972 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12973 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12974 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12975 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12976 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12977 Joomla-installasjoner.</p>
12978
12979 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12980
12981 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12982 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12983
12984 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12985 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12986 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12987 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12988
12989 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12990 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12991 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12992 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12993 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12994 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12995 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12996 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12997 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12998 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12999 Kubuntu.</p>
13000
13001 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13002
13003 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
13004 enn for andre systemer.</p>
13005
13006 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13007
13008 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
13009 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
13010 plasser.</p>
13011
13012 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13013 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13014
13015 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13016 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13017 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13018 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13019
13020 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13021
13022 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13023 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13024 servere.</p>
13025
13026       </div>
13027       <div class="tags">
13028
13029
13030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13031
13032
13033       </div>
13034     </div>
13035     <div class="padding"></div>
13036
13037     <div class="entry">
13038       <div class="title">
13039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13040       </div>
13041       <div class="date">
13042         11th January 2011
13043       </div>
13044       <div class="body">
13045         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13046 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13047 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13048 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13049 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13050 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13051 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13052 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13053
13054 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13055 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13056 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13057 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13058 ansvarlig.</p>
13059
13060 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13061 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13062 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13063
13064 <p><blockquote><pre>
13065 Fra: Petter Reinholdtsen
13066 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13067 Til: info (at) stortinget.no
13068 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13069
13070 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13071 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13072 Stortinget?
13073
13074 Vennlig hilsen,
13075 --
13076 Petter Reinholdtsen
13077 </pre></blockquote></p>
13078
13079 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13080
13081 <p><blockquote><pre>
13082 From: Postmottak Informasjonshjornet
13083 To: Petter Reinholdtsen
13084 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13085 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13086
13087 Hei.
13088 Takk for henvendelsen.
13089
13090 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13091 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13092 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13093 funksjon.
13094 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13095
13096 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13097 har vært behandlet i Stortinget.
13098
13099 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13100 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13101 utskrift.
13102
13103 Med vennlig hilsen
13104 Elin B. Relander Tømte
13105 Stortingets Informasjonsseksjon
13106 tlf 23313596
13107
13108 www.stortinget.no
13109 www.tinget.no
13110 </pre></blockquote></p>
13111
13112 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13113 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13114 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13115 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13116 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13117 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13118
13119       </div>
13120       <div class="tags">
13121
13122
13123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13124
13125
13126       </div>
13127     </div>
13128     <div class="padding"></div>
13129
13130     <div class="entry">
13131       <div class="title">
13132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13133       </div>
13134       <div class="date">
13135          9th January 2011
13136       </div>
13137       <div class="body">
13138         <p>Inspirert av
13139 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13140 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13141 lyst til å gjøre det samme med folk i
13142 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13143 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13144 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13145 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13146 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13147
13148 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13149 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13150 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13151 alltid flere medlemmer, så
13152 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13153 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
13154
13155 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13156
13157 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
13158 for tiden bor Trondheim. -->
13159 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13160
13161 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13162 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13163 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13164 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13165 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13166 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13167 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13168 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13169 FRISK sin hjemmeside.</p>
13170
13171 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13172
13173 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13174 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13175 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13176 2003.</p>
13177
13178 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13179 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13180 det selv.</p>
13181
13182 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13183 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13184 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13185 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13186 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13187 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13188 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13189
13190 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13191
13192 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13193 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13194 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13195 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13196 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13197
13198 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13199
13200 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13201 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13202
13203 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13204
13205 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13206 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13207 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13208 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13209
13210 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13211 Thunderbird og Evolution til e-post,
13212
13213 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13214
13215 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13216 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13217 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13218 å bli hektet :)</p>
13219
13220       </div>
13221       <div class="tags">
13222
13223
13224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13225
13226
13227       </div>
13228     </div>
13229     <div class="padding"></div>
13230
13231     <div class="entry">
13232       <div class="title">
13233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13234       </div>
13235       <div class="date">
13236          9th January 2011
13237       </div>
13238       <div class="body">
13239         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13240 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13241 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13242 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13243 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13244 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13245 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13246
13247 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13248 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13249 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13250 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13251 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13252 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13253 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13254 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13255
13256 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13257 mer.</p>
13258
13259 <ul>
13260
13261 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13262   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13263   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13264   deg å gjøre det samme</li>
13265
13266 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13267   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13268   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13269   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13270   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13271   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13272
13273 <li>Stopp DLD har fått et
13274   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13275   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
13276   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
13277   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
13278   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
13279
13280 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
13281   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
13282   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
13283   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
13284   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
13285   feil.</li>
13286
13287 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
13288   grunnloven i Tyskland, og
13289   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
13290   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
13291   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
13292   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
13293   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
13294   tyske grunnloven, men ikke den norske.
13295
13296 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
13297   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13298   liste</a> er tilgjengelig fra
13299   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13300   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13301
13302 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13303   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13304   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13305   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13306   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13307   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13308   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13309   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13310   datatilsynets sider</a>.
13311
13312 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13313   jeg at du tar en titt på
13314   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13315   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13316
13317 </ul>
13318
13319       </div>
13320       <div class="tags">
13321
13322
13323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13324
13325
13326       </div>
13327     </div>
13328     <div class="padding"></div>
13329
13330     <div class="entry">
13331       <div class="title">
13332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13333       </div>
13334       <div class="date">
13335          5th January 2011
13336       </div>
13337       <div class="body">
13338         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13339 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13340 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13341 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13342 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13343 kameraet tar opp. :)</p>
13344
13345 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13346 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13347 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13348 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13349 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13350 se hva det er som sendes ut.</p>
13351
13352 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13353
13354 <blockquote><pre>
13355 SupraLink
13356 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
13357
13358 default channel [ ]
13359   identity code [ ]
13360
13361 VTQ Videotronik
13362 06268 Querfurt
13363 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13364 Made in Germany
13365
13366 AC 230V   [strekkode]
13367 max 10W   84230936
13368 </pre></blockquote>
13369
13370 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13371 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13372 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13373 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13374 kraftigere scanner. :)</p>
13375
13376       </div>
13377       <div class="tags">
13378
13379
13380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13381
13382
13383       </div>
13384     </div>
13385     <div class="padding"></div>
13386
13387     <div class="entry">
13388       <div class="title">
13389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13390       </div>
13391       <div class="date">
13392          4th January 2011
13393       </div>
13394       <div class="body">
13395         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13396 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13397 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13398 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13399 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13400 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13401
13402 <blockquote>
13403 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13404 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13405
13406 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13407 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13408 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13409 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13410
13411 <ul>
13412
13413 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13414 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13415 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13416 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13417 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13418 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13419 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13420 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13421 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13422 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13423 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13424 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13425 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13426 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13427
13428 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13429 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13430 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13431 som er mulig å fjernstyre.</li>
13432
13433 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13434 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13435 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13436
13437 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13438 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13439 om.</li>
13440
13441 </ul>
13442
13443 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13444 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13445 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13446 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13447 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13448 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13449 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13450
13451 <ul>
13452
13453 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13454 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13455 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13456
13457 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13458 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13459 dette.</li>
13460
13461 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13462 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13463 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13464 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13465
13466 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13467 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13468 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13469 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13470
13471 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13472
13473 </ul>
13474
13475 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
13476 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
13477 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
13478 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
13479 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
13480 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
13481
13482 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
13483 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
13484 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
13485 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
13486 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
13487 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
13488 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
13489 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
13490 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
13491 tilsidesette. </p>
13492
13493 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
13494 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
13495 systematisk motarbeidet. </p>
13496
13497 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
13498 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
13499 her. </p>
13500
13501 <ul>
13502
13503 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
13504 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
13505 mulig.</li>
13506
13507 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
13508 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
13509 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
13510 skolene.</li>
13511
13512 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
13513 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
13514 perioder.</li>
13515
13516 </ul>
13517
13518 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
13519 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
13520 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
13521 rutine her nå. </p>
13522
13523 <ul>
13524
13525 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
13526 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
13527 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
13528 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
13529 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
13530 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
13531 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
13532 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
13533
13534 </ul>
13535
13536 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
13537
13538 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
13539 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
13540 </blockquote>
13541
13542 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
13543
13544 <blockquote>
13545 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13546 <br>av captain_obvious</p>
13547
13548 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
13549 historien videre?</p>
13550
13551 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
13552 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
13553 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
13554 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
13555 </blockquote>
13556
13557 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
13558
13559 <blockquote>
13560 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13561 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13562
13563 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
13564 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
13565 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
13566 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
13567 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
13568 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
13569 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
13570 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
13571
13572 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
13573 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
13574 det vil bare rote til igjen. </p>
13575
13576 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
13577 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
13578 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
13579 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
13580 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
13581 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13582 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13583 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13584 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13585 utrolig hva som kommer fram. </p>
13586
13587 <ul>
13588
13589 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13590 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13591 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13592 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13593 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13594 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13595 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13596 bare en bonus. </li>
13597
13598 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13599 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13600 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13601 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13602 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13603 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13604 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13605 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13606 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13607 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13608 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13609 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13610 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13611 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13612 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13613 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13614 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13615 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13616 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13617 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13618 beste læremester. </li>
13619
13620 </ul>
13621
13622 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13623 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13624 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13625 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13626 ettertid.</p>
13627
13628 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13629 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13630 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13631 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13632 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13633 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13634 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13635 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13636 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13637 jeg da lære?"</p>
13638
13639 </blockquote>
13640
13641 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13642 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13643 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13644
13645       </div>
13646       <div class="tags">
13647
13648
13649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13650
13651
13652       </div>
13653     </div>
13654     <div class="padding"></div>
13655
13656     <div class="entry">
13657       <div class="title">
13658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13659       </div>
13660       <div class="date">
13661          2nd January 2011
13662       </div>
13663       <div class="body">
13664         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13665 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13666 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13667 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13668 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13669 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13670 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13671 totalt
13672 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13673 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13674 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13675 langt.</p>
13676
13677       </div>
13678       <div class="tags">
13679
13680
13681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13682
13683
13684       </div>
13685     </div>
13686     <div class="padding"></div>
13687
13688     <div class="entry">
13689       <div class="title">
13690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13691       </div>
13692       <div class="date">
13693         24th December 2010
13694       </div>
13695       <div class="body">
13696         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13697 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13698 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13699 i Norge som
13700 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13701 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13702 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13703 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13704 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13705
13706 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13707 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13708 legg inn ved å følge instruksene fra
13709 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13710 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13711 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13712
13713       </div>
13714       <div class="tags">
13715
13716
13717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13718
13719
13720       </div>
13721     </div>
13722     <div class="padding"></div>
13723
13724     <div class="entry">
13725       <div class="title">
13726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13727       </div>
13728       <div class="date">
13729         11th December 2010
13730       </div>
13731       <div class="body">
13732         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13733 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13734 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13735 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13736 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13737 med tittelen
13738 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13739 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13740 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13741 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13742 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13743 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13744 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13745 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13746 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13747 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13748 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13749 kan.</p>
13750
13751       </div>
13752       <div class="tags">
13753
13754
13755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13756
13757
13758       </div>
13759     </div>
13760     <div class="padding"></div>
13761
13762     <div class="entry">
13763       <div class="title">
13764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13765       </div>
13766       <div class="date">
13767          9th December 2010
13768       </div>
13769       <div class="body">
13770         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13771 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13772 følgende
13773 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13774 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13775 her.</p>
13776
13777 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13778 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13779 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13780 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13781 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13782
13783 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13784 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13785 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13786 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13787 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13788 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13789
13790 <ul>
13791 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13792 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13793 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13794 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13795 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13796 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13797 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13798 </ul>
13799
13800 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13801 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13802 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13803 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13804 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13805 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13806
13807 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13808 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13809
13810 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13811 hvis du har spørsmål om <acronym
13812 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13813 gjelde.</p>
13814
13815 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13816 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13817 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13818 den!</p>
13819 </blockquote></p>
13820
13821 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13822 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13823 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13824 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13825 får snart se om det stemmer.</p>
13826
13827       </div>
13828       <div class="tags">
13829
13830
13831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13832
13833
13834       </div>
13835     </div>
13836     <div class="padding"></div>
13837
13838     <div class="entry">
13839       <div class="title">
13840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13841       </div>
13842       <div class="date">
13843         23rd November 2010
13844       </div>
13845       <div class="body">
13846         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13847 <a
13848 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13849 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13850 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13851
13852 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13853 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13854 egne valg.</p>
13855
13856 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13857 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13858 med Computerworld Norge</A>:</p>
13859
13860 <p><blockquote>
13861 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13862 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13863 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13864 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13865 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13866 dette.
13867 </blockquote></p>
13868
13869 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13870 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13871 virtuell
13872 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13873 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13874 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13875
13876 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13877 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13878 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13879 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13880 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13881 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13882 lese alle de tre bøkene.</p>
13883
13884       </div>
13885       <div class="tags">
13886
13887
13888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13889
13890
13891       </div>
13892     </div>
13893     <div class="padding"></div>
13894
13895     <div class="entry">
13896       <div class="title">
13897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13898       </div>
13899       <div class="date">
13900         18th November 2010
13901       </div>
13902       <div class="body">
13903         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13904 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13905 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13906 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13907 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13908 nå ikke lenger er gyldig (se
13909 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13910 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13911 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13912 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13913 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13914 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13915
13916 <p>Det er dukket opp kamera på
13917 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13918 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13919 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13920 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13921 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13922 kamera finnes på websiden for kartet hos
13923 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13924
13925       </div>
13926       <div class="tags">
13927
13928
13929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13930
13931
13932       </div>
13933     </div>
13934     <div class="padding"></div>
13935
13936     <div class="entry">
13937       <div class="title">
13938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13939       </div>
13940       <div class="date">
13941         10th November 2010
13942       </div>
13943       <div class="body">
13944         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13945 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13946 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13947 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13948 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13949 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13950 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13951
13952 Selve teksten finner en på bloggen til
13953 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13954
13955 <p><blockquote>
13956 <p>Copying is not theft.
13957 <br>Stealing a thing leaves one less left
13958 <br>Copying it makes one thing more;
13959 <br>that's what copying's for.</p>
13960
13961 <p>Copying is not theft.
13962 <br>If I copy yours you have it too
13963 <br>One for me and one for you
13964 <br>That's what copies can do</p>
13965
13966 <p>If I steal your bicycle
13967 <br>you have to take the bus,
13968 <br>but if I just copy it
13969 <br>there's one for each of us!</p>
13970
13971 <p>Making more of a thing,
13972 <br>that is what we call "copying"
13973 <br>Sharing ideas with everyone
13974 <br>That's why copying
13975 <br>is
13976 <br>FUN!</p>
13977 </blockquote></p>
13978
13979 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13980 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13981
13982 <p><blockquote>
13983 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13984 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13985 <br>Kopier den og det er ting til.
13986 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13987
13988 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13989 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13990 <br>En for meg og en for deg.
13991 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13992
13993 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13994 <br>så må du ta bussen,
13995 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13996 <br>så får vi hver vår!</p>
13997
13998 <p>Lage mer av en ting,
13999 <br>det er det vi kaller "kopiering".
14000 <br>Deler ideer med enhver
14001 <br>Det er derfor kopiering
14002 <br>er
14003 <br>MORSOMT!</p>
14004 </blockquote></p>
14005
14006 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
14007 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
14008 (at) nuug.no.</p>
14009
14010       </div>
14011       <div class="tags">
14012
14013
14014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14015
14016
14017       </div>
14018     </div>
14019     <div class="padding"></div>
14020
14021     <div class="entry">
14022       <div class="title">
14023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14024       </div>
14025       <div class="date">
14026          9th November 2010
14027       </div>
14028       <div class="body">
14029         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14030 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14031 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14032 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14033 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14034 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14035 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14036 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14037
14038 <p><blockquote>
14039 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14040 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14041 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14042 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14043
14044 <p>Hei.</p>
14045
14046 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14047 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14048 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14049
14050 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14051 søke på i &lt;URL:
14052 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14053 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14054 &lt;URL:
14055 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14056
14057 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14058 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14059
14060 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14061 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14062 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14063 gjøre egne søk.</p>
14064
14065 <p>Vennlig hilsen,
14066 <br>--
14067 <br>Petter Reinholdtsen
14068 </blockquote></p>
14069
14070 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14071
14072 <p><blockquote>
14073 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14074 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14075 <br>To: Petter Reinholdtsen
14076 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14077
14078 <p>Viser til e-post av 2. november.
14079
14080 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14081 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14082 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14083 personopplysninger.</p>
14084
14085 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14086 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14087
14088 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14089 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14090 finner her:
14091 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14092
14093 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14094 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14095 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14096 opp.</p>
14097
14098 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14099 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14100 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14101 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14102 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14103 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14104
14105 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14106 overvåke med kamera, se lenke:
14107 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14108
14109 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14110 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14111 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14112 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14113 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14114
14115 <p>Med vennlig hilsen</p>
14116
14117 <p>Maria Bakke
14118 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14119 <br>Datatilsynet</p>
14120 </blockquote></p>
14121
14122 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14123 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14124 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14125 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14126 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14127 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14128 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14129 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14130 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14131 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14132 konsekvenser.</p>
14133
14134 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14135 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14136 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14137 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14138 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14139 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14140 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14141
14142       </div>
14143       <div class="tags">
14144
14145
14146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14147
14148
14149       </div>
14150     </div>
14151     <div class="padding"></div>
14152
14153     <div class="entry">
14154       <div class="title">
14155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
14156       </div>
14157       <div class="date">
14158          1st November 2010
14159       </div>
14160       <div class="body">
14161         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14162 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14163 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14164 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14165
14166 <p><ul>
14167
14168 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14169 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14170 XML feature extracts via
14171 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14172 nedlastingssider</a>.</li>
14173
14174 <li>Geofabric tilbyr
14175 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14176 XML</a>,
14177 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14178 protobuf binærformat</a> og
14179 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14180 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14181
14182 <li>Frikart.no tilbyr
14183 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14184 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14185
14186 </ul></p>
14187
14188 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14189 dermed være noe for enhver smak.</p>
14190
14191       </div>
14192       <div class="tags">
14193
14194
14195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14196
14197
14198       </div>
14199     </div>
14200     <div class="padding"></div>
14201
14202     <div class="entry">
14203       <div class="title">
14204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14205       </div>
14206       <div class="date">
14207         30th October 2010
14208       </div>
14209       <div class="body">
14210         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14211 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14212 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14213 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14214 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14215 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14216
14217 <p><blockquote>
14218 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14219 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14220 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14221 nødvendige forkunnskapen."</p>
14222
14223 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14224 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14225 er å forlede leseren.</p>
14226
14227 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14228 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14229
14230 <p>Anbefaler forresten å lese
14231 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14232 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14233 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14234 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14235 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14236 opp under.</p>
14237 </blockquote></p>
14238
14239 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14240 NRKBeta:</p>
14241
14242 <p><blockquote>
14243 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14244 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14245 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14246 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14247 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14248
14249 <p>Hei Petter.
14250 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14251 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14252 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14253 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14254
14255 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14256 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14257 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14258
14259 <p>Med hilsen,
14260 <br>-anders</p>
14261
14262 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14263 </blockquote></p>
14264
14265 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14266 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14267 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14268 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14269 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14270
14271 <p><blockquote>
14272 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14273 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14274 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14275 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
14276 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14277 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14278 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
14279
14280 <p>[Anders Hofseth]
14281 <br>> Hei Petter.</p>
14282
14283 <p>Hei.</p>
14284
14285 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
14286 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
14287 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14288 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14289
14290 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
14291 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
14292
14293 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
14294 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
14295 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
14296
14297 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14298 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14299 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14300 det.</p>
14301
14302 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14303 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14304 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14305
14306 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14307 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14308 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14309
14310 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14311 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14312 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14313 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14314 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14315 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14316 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14317
14318 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14319 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14320 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14321
14322 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14323 titt på
14324 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14325 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14326
14327 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14328 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14329 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14330 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14331 langt på overtid.</p>
14332
14333 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14334
14335 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14336 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14337 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14338 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14339 ryggraden på plass.</p>
14340
14341 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14342
14343 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14344 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14345 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14346 NRK1. :)</p>
14347
14348 <p>Vennlig hilsen,
14349 <br>--
14350 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14351
14352       </div>
14353       <div class="tags">
14354
14355
14356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14357
14358
14359       </div>
14360     </div>
14361     <div class="padding"></div>
14362
14363     <div class="entry">
14364       <div class="title">
14365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14366       </div>
14367       <div class="date">
14368         17th October 2010
14369       </div>
14370       <div class="body">
14371         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14372 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14373 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14374 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14375 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14376 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14377 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14378 leveranser.</p>
14379
14380 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14381 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14382 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14383 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14384 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14385 støtter.</p>
14386
14387 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14388 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14389 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14390 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14391 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14392 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14393 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14394 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14395 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14396 fungere:</p>
14397
14398 <p><blockquote>
14399 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14400 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14401 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14402 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14403 </blockquote></p>
14404
14405 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14406 VT100-spesifikasjonen.</p>
14407
14408 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14409 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14410
14411 <p><blockquote>
14412 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14413 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14414 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14415 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14416 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14417 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14418 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14419 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14420 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14421 Opera 9, etc.
14422 </blockquote></p>
14423
14424 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14425 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14426 nettlesere?</p>
14427
14428 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14429 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14430 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14431 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14432 i anbudsutlysninger?</p>
14433
14434 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14435 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14436 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14437 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14438 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14439
14440       </div>
14441       <div class="tags">
14442
14443
14444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14445
14446
14447       </div>
14448     </div>
14449     <div class="padding"></div>
14450
14451     <div class="entry">
14452       <div class="title">
14453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14454       </div>
14455       <div class="date">
14456         14th October 2010
14457       </div>
14458       <div class="body">
14459         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14460 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14461 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14462 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14463 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14464 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14465 så langt.</p>
14466
14467 <p><blockquote>
14468 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14469 <br>From: Petter Reinholdtsen
14470 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14471 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14472
14473 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14474 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
14475 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
14476 bruksvilkårene[2]:</p>
14477
14478 <p><blockquote>
14479   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
14480   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
14481   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
14482 </blockquote></p>
14483
14484 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
14485 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
14486 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
14487
14488 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
14489 bil?</p>
14490
14491 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
14492 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
14493 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
14494 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
14495 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
14496 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
14497 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
14498 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
14499
14500 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
14501 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
14502 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
14503
14504 <p>Vennlig hilsen,
14505 <br>--
14506 <br>Petter Reinholdtsen
14507 </blockquote></p>
14508
14509 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
14510
14511 <p><blockquote>
14512 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
14513 <br>From: Henok Tesfazghi
14514 <br>To: Petter Reinholdtsen
14515 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14516
14517 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
14518
14519 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14520 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14521 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14522 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
14523 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
14524 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
14525 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
14526 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
14527 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
14528
14529 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
14530 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
14531 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
14532 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
14533 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
14534
14535 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
14536 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
14537 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
14538 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
14539 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
14540 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
14541 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
14542
14543 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
14544 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
14545 se lenke:
14546 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
14547 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
14548
14549
14550 <p>Vennlig hilsen
14551 <br>Henok Tesfazghi
14552 <br>Rådgiver, Datatilsynet
14553 </blockquote></p>
14554
14555 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
14556 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
14557 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
14558
14559       </div>
14560       <div class="tags">
14561
14562
14563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14564
14565
14566       </div>
14567     </div>
14568     <div class="padding"></div>
14569
14570     <div class="entry">
14571       <div class="title">
14572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
14573       </div>
14574       <div class="date">
14575         14th October 2010
14576       </div>
14577       <div class="body">
14578         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
14579 stemmer i debatten.</p>
14580
14581 <p><ul>
14582
14583 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14584   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14585   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14586   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14587
14588 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14589   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14590   oppdagelsen fra EFN.</li>
14591
14592 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14593   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14594   Dagbladet</li>
14595
14596 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14597   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14598
14599 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14600 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14601
14602 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14603   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14604   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14605   årene.</li>
14606
14607 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14608   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14609   Bjørn Remseth i EFN</li>
14610
14611 </ul></p>
14612
14613       </div>
14614       <div class="tags">
14615
14616
14617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14618
14619
14620       </div>
14621     </div>
14622     <div class="padding"></div>
14623
14624     <div class="entry">
14625       <div class="title">
14626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14627       </div>
14628       <div class="date">
14629          1st October 2010
14630       </div>
14631       <div class="body">
14632         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14633 talks</a> kringkastet på
14634 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14635 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14636 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14637 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14638 mine favoritter er
14639 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14640 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14641 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14642 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14643 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14644 undertekster.  Registrer deg på
14645 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14646 dag!</p>
14647
14648 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14649 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14650 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14651 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14652 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14653 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14654 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14655 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14656 ser i dag ut til å være
14657 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14658 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14659
14660       </div>
14661       <div class="tags">
14662
14663
14664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14665
14666
14667       </div>
14668     </div>
14669     <div class="padding"></div>
14670
14671     <div class="entry">
14672       <div class="title">
14673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14674       </div>
14675       <div class="date">
14676         23rd September 2010
14677       </div>
14678       <div class="body">
14679         <p>Jeg er med i
14680 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14681 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14682 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14683 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14684 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14685 lese.</p>
14686
14687 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14688 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14689 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14690 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14691 Bilkollektivet.
14692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14693 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14694 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14695 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14696 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14697 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14698 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14699 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14700 2010-08-26:</p>
14701
14702 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14703 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14704 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14705
14706 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14707 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14708 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14709 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14710 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14711
14712       </div>
14713       <div class="tags">
14714
14715
14716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14717
14718
14719       </div>
14720     </div>
14721     <div class="padding"></div>
14722
14723     <div class="entry">
14724       <div class="title">
14725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14726       </div>
14727       <div class="date">
14728         22nd September 2010
14729       </div>
14730       <div class="body">
14731         <p>For ca. et og et halvt år siden
14732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14733 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14734 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14735 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14736 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14737 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14738 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14739
14740 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14741 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14742 automatisk over i
14743 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14744 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14745 OSM-dumpen for Norge.</p>
14746
14747       </div>
14748       <div class="tags">
14749
14750
14751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14752
14753
14754       </div>
14755     </div>
14756     <div class="padding"></div>
14757
14758     <div class="entry">
14759       <div class="title">
14760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14761       </div>
14762       <div class="date">
14763         15th September 2010
14764       </div>
14765       <div class="body">
14766         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14767 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14768 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14769 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14770 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14771 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14772 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14773
14774 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14775 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14776 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14777
14778 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14779 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14780 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14781 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14782 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14783 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14784 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14785 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14786
14787 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14788 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14789 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14790 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14791 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14792 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14793 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14794 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14795
14796       </div>
14797       <div class="tags">
14798
14799
14800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14801
14802
14803       </div>
14804     </div>
14805     <div class="padding"></div>
14806
14807     <div class="entry">
14808       <div class="title">
14809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14810       </div>
14811       <div class="date">
14812          7th September 2010
14813       </div>
14814       <div class="body">
14815         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14816 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14817 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14818 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14819 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14820 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14821 som er tilgjengelig på
14822 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14823 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14824 kan kjøpe for penger får til.</p>
14825
14826 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14827 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14828 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14829 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14830 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14831 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14832 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14833 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14834 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14835 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14836
14837       </div>
14838       <div class="tags">
14839
14840
14841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14842
14843
14844       </div>
14845     </div>
14846     <div class="padding"></div>
14847
14848     <div class="entry">
14849       <div class="title">
14850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14851       </div>
14852       <div class="date">
14853         31st August 2010
14854       </div>
14855       <div class="body">
14856         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14857 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14858 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14859 behandling</a> i Stortinget.
14860 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14861 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14862
14863 <p>Håper det får flertall.</p>
14864
14865       </div>
14866       <div class="tags">
14867
14868
14869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14870
14871
14872       </div>
14873     </div>
14874     <div class="padding"></div>
14875
14876     <div class="entry">
14877       <div class="title">
14878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14879       </div>
14880       <div class="date">
14881         28th August 2010
14882       </div>
14883       <div class="body">
14884         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14885 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14886 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14887 nettopp over en
14888 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14889 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14890 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14891 veldig sans for piloten omtalt i <a
14892 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14893 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14894 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14895 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14896 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14897 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14898 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14899 tiltakene.</p>
14900
14901 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14902 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14903 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14904 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14905 problemet.</p>
14906
14907 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14908 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14909 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14910 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14911 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14912 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14913
14914       </div>
14915       <div class="tags">
14916
14917
14918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14919
14920
14921       </div>
14922     </div>
14923     <div class="padding"></div>
14924
14925     <div class="entry">
14926       <div class="title">
14927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14928       </div>
14929       <div class="date">
14930         26th August 2010
14931       </div>
14932       <div class="body">
14933         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14934 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14935 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14936 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14937 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14938 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14939 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14940 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14941 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14942 Løsningen leveres av
14943 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14944 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14945 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14946 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14947 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14948 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14949 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14950 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14951 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14952
14953       </div>
14954       <div class="tags">
14955
14956
14957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14958
14959
14960       </div>
14961     </div>
14962     <div class="padding"></div>
14963
14964     <div class="entry">
14965       <div class="title">
14966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14967       </div>
14968       <div class="date">
14969         23rd August 2010
14970       </div>
14971       <div class="body">
14972         <p>I Norge pågår en prosess for å
14973 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14974 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14975 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14976 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14977 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14978 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14979 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14980 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14981 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14982 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14983 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14984 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14985 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14986
14987 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14988 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14989 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14990 etter land.  En
14991 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14992 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14993 der valgkomisjonen har valgt
14994 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14995 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14996 valgsystemet.</p>
14997
14998 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14999 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
15000 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
15001 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
15002
15003 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
15004 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
15005 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
15006 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
15007 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
15008 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
15009 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
15010
15011       </div>
15012       <div class="tags">
15013
15014
15015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15016
15017
15018       </div>
15019     </div>
15020     <div class="padding"></div>
15021
15022     <div class="entry">
15023       <div class="title">
15024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15025       </div>
15026       <div class="date">
15027         21st August 2010
15028       </div>
15029       <div class="body">
15030         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15031 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15032 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15033 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15034 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15035 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15036 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15037 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15038 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15039 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15040 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15041 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15042 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15043 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15044 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15045 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15046 utgangspunkt i den.</p>
15047
15048 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15049 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15050 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15051 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15052 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15053 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15054 klienten om til en tjener.</p>
15055
15056 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15057 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15058 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15059 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15060 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15061 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15062 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15063
15064 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15065 samle notater og referanser på <a
15066 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15067 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15068
15069       </div>
15070       <div class="tags">
15071
15072
15073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15074
15075
15076       </div>
15077     </div>
15078     <div class="padding"></div>
15079
15080     <div class="entry">
15081       <div class="title">
15082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15083       </div>
15084       <div class="date">
15085         18th August 2010
15086       </div>
15087       <div class="body">
15088         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15089 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15090 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15091 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15092 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15093 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15094 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15095 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15096 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15097
15098 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15099 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15100 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15101 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15102 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15103 firmwaren. :)</p>
15104
15105 <ul>
15106 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15107 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15108 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15109 </ul>
15110
15111       </div>
15112       <div class="tags">
15113
15114
15115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15116
15117
15118       </div>
15119     </div>
15120     <div class="padding"></div>
15121
15122     <div class="entry">
15123       <div class="title">
15124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15125       </div>
15126       <div class="date">
15127         22nd July 2010
15128       </div>
15129       <div class="body">
15130         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15131 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15132 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15133 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15134 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15135 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15136 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15137
15138 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15139 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15140 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15141 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15142 fornøyd.</p>
15143
15144 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15145 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15146 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15147
15148 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15149 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15150 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15151 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15152 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15153
15154       </div>
15155       <div class="tags">
15156
15157
15158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15159
15160
15161       </div>
15162     </div>
15163     <div class="padding"></div>
15164
15165     <div class="entry">
15166       <div class="title">
15167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15168       </div>
15169       <div class="date">
15170          8th July 2010
15171       </div>
15172       <div class="body">
15173         <p>De siste dagene har Aftenposten
15174 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15175 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15176 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15177 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15178 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15179 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15180 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15181 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15182 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15183 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15184 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15185 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15186 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15187 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15188 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15189 Office.</p>
15190
15191 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15192 offentlig myndighet?</p>
15193
15194       </div>
15195       <div class="tags">
15196
15197
15198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15199
15200
15201       </div>
15202     </div>
15203     <div class="padding"></div>
15204
15205     <div class="entry">
15206       <div class="title">
15207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15208       </div>
15209       <div class="date">
15210         16th June 2010
15211       </div>
15212       <div class="body">
15213         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15214 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15215 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15216 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15217 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15218 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15219 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15220 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15221 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15222 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15223 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15224
15225 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15226 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15227
15228 <blockquote>
15229 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15230
15231 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15232 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15233 hver enhet.</p>
15234
15235 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15236 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15237 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15238
15239 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15240 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15241 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15242 </blockquote>
15243
15244 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15245 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15246 håndheves strengt.</p>
15247
15248       </div>
15249       <div class="tags">
15250
15251
15252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15253
15254
15255       </div>
15256     </div>
15257     <div class="padding"></div>
15258
15259     <div class="entry">
15260       <div class="title">
15261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15262       </div>
15263       <div class="date">
15264         12th June 2010
15265       </div>
15266       <div class="body">
15267         <p>Veldig glad for å oppdage via
15268 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15269 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15270 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15271 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15272 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15273 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15274 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15275 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
15276 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
15277 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
15278 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
15279 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
15280 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
15281 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
15282 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
15283 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
15284 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
15285 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
15286 anstrenge oss for å beholde.</p>
15287
15288       </div>
15289       <div class="tags">
15290
15291
15292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15293
15294
15295       </div>
15296     </div>
15297     <div class="padding"></div>
15298
15299     <div class="entry">
15300       <div class="title">
15301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15302       </div>
15303       <div class="date">
15304          9th June 2010
15305       </div>
15306       <div class="body">
15307         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15308 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15309 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15310 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15311 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15312 blygsel:</p>
15313
15314 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15315 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15316 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15317 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15318 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15319 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15320
15321 <p>En <a
15322 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15323 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15324 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15325 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15326 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15327 nettet sendte meg til
15328 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15329 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15330
15331 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15332 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15333 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15334 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15335 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15336
15337 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15338 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15339 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15340 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15341 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15342 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15343 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15344 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15345 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15346
15347 <blockquote>
15348 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15349 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15350 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15351 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15352 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15353 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15354 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
15355 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
15356
15357 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
15358 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
15359 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
15360 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15361 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15362 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15363 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15364 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15365 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15366 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15367
15368 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15369 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15370 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15371 administrasjon av brukarar.</p>
15372
15373 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15374 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15375 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15376 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15377 arbeid.</p>
15378 </blockquote>
15379
15380 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15381 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15382 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15383 minner.</p>
15384
15385       </div>
15386       <div class="tags">
15387
15388
15389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15390
15391
15392       </div>
15393     </div>
15394     <div class="padding"></div>
15395
15396     <div class="entry">
15397       <div class="title">
15398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15399       </div>
15400       <div class="date">
15401          2nd June 2010
15402       </div>
15403       <div class="body">
15404         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15405 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15406 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15407 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15408
15409 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15410 effekt på området der?</p>
15411
15412       </div>
15413       <div class="tags">
15414
15415
15416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15417
15418
15419       </div>
15420     </div>
15421     <div class="padding"></div>
15422
15423     <div class="entry">
15424       <div class="title">
15425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15426       </div>
15427       <div class="date">
15428         21st May 2010
15429       </div>
15430       <div class="body">
15431         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15432 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15433 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15434 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15435
15436 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15437 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15438 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15439
15440 <pre>
15441 Flytoget Airport Express Train
15442
15443 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15444 Kategori         : Voksen
15445 Pris             : Nok 170,00
15446 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15447 Betaling         : Kontant
15448 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15449 Utstedt:         : 08.05.10
15450 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15451 Billetttype      : Enkeltbillett
15452
15453 102-1015-100508-48382-01-08
15454 </pre>
15455
15456 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15457 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15458 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15459 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15460 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15461 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15462
15463 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15464 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15465 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15466
15467 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15468
15469 <pre>
15470 Romnummer 727
15471 Hurtigruten
15472 Midnatsol
15473 Reinholdtsen
15474 Petter
15475 Bookingno: SAX69   0742193
15476 Harstad-Bergen
15477 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
15478 Lugar fra Risøyhamn
15479 Kost: FRO=4
15480 </pre>
15481
15482 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15483 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
15484 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
15485
15486       </div>
15487       <div class="tags">
15488
15489
15490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15491
15492
15493       </div>
15494     </div>
15495     <div class="padding"></div>
15496
15497     <div class="entry">
15498       <div class="title">
15499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
15500       </div>
15501       <div class="date">
15502          6th March 2010
15503       </div>
15504       <div class="body">
15505         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
15506 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
15507 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
15508 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
15509 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
15510 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
15511 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
15512 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
15513
15514 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
15515
15516       </div>
15517       <div class="tags">
15518
15519
15520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15521
15522
15523       </div>
15524     </div>
15525     <div class="padding"></div>
15526
15527     <div class="entry">
15528       <div class="title">
15529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
15530       </div>
15531       <div class="date">
15532          3rd March 2010
15533       </div>
15534       <div class="body">
15535         <p>Den norske bokbransjen har
15536 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
15537 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
15538 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
15539 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
15540 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
15541 eller nei.
15542 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
15543 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
15544 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
15545 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
15546 gjerne gjøre for min del.</p>
15547
15548 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
15549 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
15550 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
15551 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
15552 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
15553 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
15554 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
15555
15556 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
15557 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
15558 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
15559 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
15560 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
15561 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
15562 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
15563 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
15564 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
15565 der</a> for å se hva de har.
15566
15567       </div>
15568       <div class="tags">
15569
15570
15571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15572
15573
15574       </div>
15575     </div>
15576     <div class="padding"></div>
15577
15578     <div class="entry">
15579       <div class="title">
15580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
15581       </div>
15582       <div class="date">
15583         29th January 2010
15584       </div>
15585       <div class="body">
15586         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15587 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15588 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15589 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15590
15591 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15592 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15593 til artikkelen og
15594 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15595 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15596
15597 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15598 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15599 platforme.</blockquote></p>
15600
15601 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15602
15603       </div>
15604       <div class="tags">
15605
15606
15607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15608
15609
15610       </div>
15611     </div>
15612     <div class="padding"></div>
15613
15614     <div class="entry">
15615       <div class="title">
15616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15617       </div>
15618       <div class="date">
15619         30th December 2009
15620       </div>
15621       <div class="body">
15622         <p>Via Slashdot fant jeg en
15623 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15624 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15625 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15626 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15627 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15628
15629 <p>Oppdatering: Kom over
15630 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15631 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15632 på flyplassene.</p>
15633
15634       </div>
15635       <div class="tags">
15636
15637
15638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15639
15640
15641       </div>
15642     </div>
15643     <div class="padding"></div>
15644
15645     <div class="entry">
15646       <div class="title">
15647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15648       </div>
15649       <div class="date">
15650         17th December 2009
15651       </div>
15652       <div class="body">
15653         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15654 av en avgjørelse på årsmøtet i
15655 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15656 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15657 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15658 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15659 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15660 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15661 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15662 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15663 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15664 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15665 til å arrangere
15666 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15667 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15668 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15669 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15670 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15671 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15672 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15673 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15674 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15675 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15676 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15677 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15678 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15679 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15680 Resten er historie. :)</p>
15681
15682       </div>
15683       <div class="tags">
15684
15685
15686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15687
15688
15689       </div>
15690     </div>
15691     <div class="padding"></div>
15692
15693     <div class="entry">
15694       <div class="title">
15695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15696       </div>
15697       <div class="date">
15698          8th December 2009
15699       </div>
15700       <div class="body">
15701         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15702 TV.  Foredraget om
15703 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15704 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15705 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15706 teksting av video skulle gjøres.</p>
15707
15708 <p>NUUG har vært involvert i
15709 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15710 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15711 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15712
15713 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15714 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15715 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15716 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15717 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15718
15719       </div>
15720       <div class="tags">
15721
15722
15723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15724
15725
15726       </div>
15727     </div>
15728     <div class="padding"></div>
15729
15730     <div class="entry">
15731       <div class="title">
15732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15733       </div>
15734       <div class="date">
15735         12th November 2009
15736       </div>
15737       <div class="body">
15738         <p>Dagens
15739 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15740 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15741 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15742 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15743 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15744 interesse.</p>
15745
15746 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15747 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15748 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15749 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15750 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15751 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15752 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15753 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15754 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15755 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15756
15757 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15758 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15759 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15760 nok fortsette å bruke data fra
15761 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15762 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15763 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15764
15765 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15766 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15767 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15768 er ubrukelig til dette.</p>
15769
15770 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15771 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15772 nye i stedet</a>.</p>
15773
15774       </div>
15775       <div class="tags">
15776
15777
15778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15779
15780
15781       </div>
15782     </div>
15783     <div class="padding"></div>
15784
15785     <div class="entry">
15786       <div class="title">
15787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15788       </div>
15789       <div class="date">
15790          6th November 2009
15791       </div>
15792       <div class="body">
15793         <p>Det er svært gledelig å se at
15794 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15795 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15796 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15797 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15798 behandlet, som har
15799 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15800 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15801 Polen.</p>
15802
15803 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15804 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15805 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15806 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15807 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15808 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15809 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15810 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15811 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15812 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15813 publiserer, ikke noen andre.</p>
15814
15815 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15816 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15817
15818       </div>
15819       <div class="tags">
15820
15821
15822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15823
15824
15825       </div>
15826     </div>
15827     <div class="padding"></div>
15828
15829     <div class="entry">
15830       <div class="title">
15831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15832       </div>
15833       <div class="date">
15834          2nd November 2009
15835       </div>
15836       <div class="body">
15837         <p>Under helgens utviklersamling i
15838 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15839 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15840 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15841 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15842 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15843 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15844 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15845 hjertelig velkommen til
15846 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15847 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15848
15849 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15850 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15851 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15852 GNU.</blockquote>
15853
15854       </div>
15855       <div class="tags">
15856
15857
15858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15859
15860
15861       </div>
15862     </div>
15863     <div class="padding"></div>
15864
15865     <div class="entry">
15866       <div class="title">
15867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15868       </div>
15869       <div class="date">
15870         30th October 2009
15871       </div>
15872       <div class="body">
15873         <p>Min hovedbankforbindelse,
15874 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15875 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15876 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15877 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15878 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15879 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15880 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15881 BankID-avtalen.</p>
15882
15883 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15884 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15885 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15886 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15887 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15888 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15889 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15890 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15891 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15892 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15893 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15894 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15895 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15896
15897 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15898 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15899 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15900 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15901 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15902 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15903 passord.</p>
15904
15905
15906 <p>I postbankens
15907 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15908 for BankID</a> står følgende:</p>
15909
15910 <blockquote>
15911   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15912
15913   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15914   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15915   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15916   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15917   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15918   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15919   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15920 </blockquote>
15921
15922 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15923 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15924 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15925 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15926 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15927 for å få BankID.</p>
15928
15929 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15930 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15931 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15932 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15933 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15934 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15935
15936 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15937 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15938 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15939 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15940 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15941 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15942 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15943 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15944 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15945
15946 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15947 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15948 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15949 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15950 begrensing.</p>
15951
15952 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15953 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15954 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15955 nettbankkontroll over egne midler. :(
15956
15957 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15958 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15959 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15960 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15961 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15962 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15963 til BankID-modellen.</p>
15964
15965       </div>
15966       <div class="tags">
15967
15968
15969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15970
15971
15972       </div>
15973     </div>
15974     <div class="padding"></div>
15975
15976     <div class="entry">
15977       <div class="title">
15978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15979       </div>
15980       <div class="date">
15981         10th October 2009
15982       </div>
15983       <div class="body">
15984         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15985 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15986 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15987 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15988 resultatet fra den rettsaken.</p>
15989
15990 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15991 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15992 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15993 sensur".  Jeg tok en titt på
15994 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15995 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15996 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15997 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15998 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15999 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
16000 korrekt sitert.</p>
16001
16002 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
16003 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16004 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16005 musikkbransjenes egne tall?  De har
16006 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
16007 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16008 bruk av musikk.</p>
16009
16010       </div>
16011       <div class="tags">
16012
16013
16014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16015
16016
16017       </div>
16018     </div>
16019     <div class="padding"></div>
16020
16021     <div class="entry">
16022       <div class="title">
16023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16024       </div>
16025       <div class="date">
16026         23rd September 2009
16027       </div>
16028       <div class="body">
16029         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16030 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16031 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16032 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16033 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16034 en
16035 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16036 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16037 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16038 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16039 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16040 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16041 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16042 papirbøker.</p>
16043
16044 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16045 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16046 DRM må anses som et kjøp.</p>
16047
16048       </div>
16049       <div class="tags">
16050
16051
16052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16053
16054
16055       </div>
16056     </div>
16057     <div class="padding"></div>
16058
16059     <div class="entry">
16060       <div class="title">
16061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16062       </div>
16063       <div class="date">
16064         23rd August 2009
16065       </div>
16066       <div class="body">
16067         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16068 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16069 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16070 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16071 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16072
16073 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16074 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16075 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16076 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16077
16078 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16079 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16080 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16081 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16082 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16083 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16084 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16085 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16086
16087 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16088 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16089 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16090 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16091 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16092 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16093 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16094 ikke har sjøkart i båten.</p>
16095
16096 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16097 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16098 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16099 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16100 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16101 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16102 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16103
16104 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16105 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16106 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16107 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16108 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16109
16110 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16111 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16112 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16113
16114 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16115 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16116 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16117 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16118 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16119 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16120
16121       </div>
16122       <div class="tags">
16123
16124
16125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16126
16127
16128       </div>
16129     </div>
16130     <div class="padding"></div>
16131
16132     <div class="entry">
16133       <div class="title">
16134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16135       </div>
16136       <div class="date">
16137          9th July 2009
16138       </div>
16139       <div class="body">
16140         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16141 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16142 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16143 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16144 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16145 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16146 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16147 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16148 UTKAST</a>".</p>
16149
16150 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16151 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16152 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16153 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16154 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
16155 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16156 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
16157 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16158 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16159 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16160
16161       </div>
16162       <div class="tags">
16163
16164
16165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16166
16167
16168       </div>
16169     </div>
16170     <div class="padding"></div>
16171
16172     <div class="entry">
16173       <div class="title">
16174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16175       </div>
16176       <div class="date">
16177          6th July 2009
16178       </div>
16179       <div class="body">
16180         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16181 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16182 versjon 2 av
16183 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16184 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16185 faktisk var vedtatt etter
16186 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16187 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16188 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16189 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16190 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16191 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16192 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16193 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16194 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16195 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16196 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16197 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16198 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16199 lyden.</p>
16200
16201 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16202 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16203 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16204 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16205 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16206 mot dette i
16207 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16208 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16209
16210 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16211 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16212 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16213 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16214
16215       </div>
16216       <div class="tags">
16217
16218
16219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16220
16221
16222       </div>
16223     </div>
16224     <div class="padding"></div>
16225
16226     <div class="entry">
16227       <div class="title">
16228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16229       </div>
16230       <div class="date">
16231         26th June 2009
16232       </div>
16233       <div class="body">
16234         <p>I
16235 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16236 sin høringsuttalelse</a> til
16237 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16238 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16239 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16240
16241 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16242   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16243   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16244   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16245   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16246   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16247   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16248   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16249   standarder."</blockquote></p>
16250
16251 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16252 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16253 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16254 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16255 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16256 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16257 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16258
16259 under standardisering via IETF, med
16260 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16261 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16262 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16263 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16264 jeg ikke finner tegn til at <a
16265 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16266 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16267 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16268 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16269 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16270 til FLAC.</p>
16271
16272 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16273 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16274 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16275
16276       </div>
16277       <div class="tags">
16278
16279
16280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16281
16282
16283       </div>
16284     </div>
16285     <div class="padding"></div>
16286
16287     <div class="entry">
16288       <div class="title">
16289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
16290       </div>
16291       <div class="date">
16292         17th June 2009
16293       </div>
16294       <div class="body">
16295         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
16296 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16297 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16298 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16299 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16300 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16301 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16302 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16303 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16304 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16305 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16306 stemmene har vært oppbevart.</p>
16307
16308 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16309 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16310 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16311 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16312 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16313 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16314 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16315 innført.</p>
16316
16317 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16318 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16319 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16320 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16321 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16322 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16323 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16324
16325       </div>
16326       <div class="tags">
16327
16328
16329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16330
16331
16332       </div>
16333     </div>
16334     <div class="padding"></div>
16335
16336     <div class="entry">
16337       <div class="title">
16338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16339       </div>
16340       <div class="date">
16341         19th May 2009
16342       </div>
16343       <div class="body">
16344         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16345 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16346 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16347 uttalelsene som er kommet inn til
16348 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16349 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16350 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16351 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16352 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16353 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16354 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
16355 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
16356 bidrar positivt.</p>
16357
16358       </div>
16359       <div class="tags">
16360
16361
16362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16363
16364
16365       </div>
16366     </div>
16367     <div class="padding"></div>
16368
16369     <div class="entry">
16370       <div class="title">
16371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16372       </div>
16373       <div class="date">
16374         17th May 2009
16375       </div>
16376       <div class="body">
16377         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16378 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16379 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16380 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16381 dager siden kom
16382 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16383 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16384 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16385 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16386 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16387
16388 <blockquote>
16389 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16390 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16391 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16392 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16393 </blockquote>
16394
16395 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16396 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16397 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16398 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16399 Copyright Treaty Work?</a></p>
16400
16401 <p>Fant lenkene via <a
16402 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16403 på Slashdot</a>.</p>
16404
16405       </div>
16406       <div class="tags">
16407
16408
16409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16410
16411
16412       </div>
16413     </div>
16414     <div class="padding"></div>
16415
16416     <div class="entry">
16417       <div class="title">
16418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16419       </div>
16420       <div class="date">
16421         16th May 2009
16422       </div>
16423       <div class="body">
16424         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16425 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16426 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16427 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16428 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16429 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16430 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16431 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16432 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16433 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16434 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16435 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16436 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16437 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16438
16439 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16440 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16441 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16442 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16443 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16444 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16445 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16446 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16447 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16448 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16449 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16450 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16451 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16452 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16453
16454 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16455 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16456 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16457 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16458 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16459
16460 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16461 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16462 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16463 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16464 ham.</p>
16465
16466 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16467 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16468 titt.</p>
16469
16470       </div>
16471       <div class="tags">
16472
16473
16474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16475
16476
16477       </div>
16478     </div>
16479     <div class="padding"></div>
16480
16481     <div class="entry">
16482       <div class="title">
16483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
16484       </div>
16485       <div class="date">
16486         16th May 2009
16487       </div>
16488       <div class="body">
16489         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
16490 og
16491 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
16492 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
16493 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
16494 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
16495 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
16496 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
16497 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
16498 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
16499 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
16500 Osloområdet.</p>
16501
16502       </div>
16503       <div class="tags">
16504
16505
16506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
16507
16508
16509       </div>
16510     </div>
16511     <div class="padding"></div>
16512
16513     <div class="entry">
16514       <div class="title">
16515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
16516       </div>
16517       <div class="date">
16518         10th May 2009
16519       </div>
16520       <div class="body">
16521         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
16522 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
16523 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
16524 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
16525 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
16526 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
16527 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
16528 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
16529 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
16530 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
16531 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
16532 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
16533 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
16534 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
16535 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
16536
16537 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
16538 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
16539 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
16540 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
16541 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
16542 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
16543 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
16544 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
16545 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
16546 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
16547 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
16548 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
16549 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
16550 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
16551 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
16552 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
16553 massemarkedet.</p>
16554
16555       </div>
16556       <div class="tags">
16557
16558
16559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16560
16561
16562       </div>
16563     </div>
16564     <div class="padding"></div>
16565
16566     <div class="entry">
16567       <div class="title">
16568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
16569       </div>
16570       <div class="date">
16571          9th May 2009
16572       </div>
16573       <div class="body">
16574         <ul>
16575
16576 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
16577 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
16578 offentligheten.</li>
16579
16580 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
16581 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16582
16583 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16584 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16585 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16586
16587 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16588 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16589 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16590
16591 </ul>
16592
16593       </div>
16594       <div class="tags">
16595
16596
16597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16598
16599
16600       </div>
16601     </div>
16602     <div class="padding"></div>
16603
16604     <div class="entry">
16605       <div class="title">
16606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16607       </div>
16608       <div class="date">
16609          7th May 2009
16610       </div>
16611       <div class="body">
16612         <p>Kom over
16613 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16614 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16615 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16616 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16617 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16618 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16619 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16620
16621       </div>
16622       <div class="tags">
16623
16624
16625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16626
16627
16628       </div>
16629     </div>
16630     <div class="padding"></div>
16631
16632     <div class="entry">
16633       <div class="title">
16634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16635       </div>
16636       <div class="date">
16637          2nd May 2009
16638       </div>
16639       <div class="body">
16640         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16641 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16642 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16643 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16644 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16645 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16646 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16647 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16648 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16649 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16650 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16651 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16652 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16653 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16654 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16655 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16656 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16657 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16658 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16659 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16660
16661 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16662 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16663 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16664 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16665 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16666 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16667 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16668 betydelige.</p>
16669
16670       </div>
16671       <div class="tags">
16672
16673
16674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16675
16676
16677       </div>
16678     </div>
16679     <div class="padding"></div>
16680
16681     <div class="entry">
16682       <div class="title">
16683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16684       </div>
16685       <div class="date">
16686         26th April 2009
16687       </div>
16688       <div class="body">
16689         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16690 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16691 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16692 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16693 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16694 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16695 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16696 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16697 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16698 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16699 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16700 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16701 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16702 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16703 I dag er den 70 år.</p>
16704
16705 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16706 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16707 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16708
16709       </div>
16710       <div class="tags">
16711
16712
16713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16714
16715
16716       </div>
16717     </div>
16718     <div class="padding"></div>
16719
16720     <div class="entry">
16721       <div class="title">
16722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16723       </div>
16724       <div class="date">
16725         24th April 2009
16726       </div>
16727       <div class="body">
16728         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16729 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16730 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16731 ting fra noen år tilbake.</p>
16732
16733 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16734 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16735 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16736 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16737 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16738 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16739 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16740 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16741 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16742 Norge AS</a> og
16743 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16744 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16745
16746 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16747 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16748 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16749 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16750 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16751 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16752 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16753
16754       </div>
16755       <div class="tags">
16756
16757
16758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16759
16760
16761       </div>
16762     </div>
16763     <div class="padding"></div>
16764
16765     <div class="entry">
16766       <div class="title">
16767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16768       </div>
16769       <div class="date">
16770         23rd April 2009
16771       </div>
16772       <div class="body">
16773         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16774 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16775 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16776 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16777 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16778 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16779
16780 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16781 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16782 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16783 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16784 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16785 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16786 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16787 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16788 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16789 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16790 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16791 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16792 som kunde.</p>
16793
16794 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16795 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16796 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16797 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16798 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16799 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16800 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16801
16802       </div>
16803       <div class="tags">
16804
16805
16806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16807
16808
16809       </div>
16810     </div>
16811     <div class="padding"></div>
16812
16813     <div class="entry">
16814       <div class="title">
16815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16816       </div>
16817       <div class="date">
16818         23rd April 2009
16819       </div>
16820       <div class="body">
16821         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16822 melder</a> at
16823 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16824 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16825 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16826 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16827 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16828 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16829 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16830 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16831 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16832 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16833 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16834 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16835 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16836 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16837
16838 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16839 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16840 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16841 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16842
16843 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16844 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16845 fortløpende.</p>
16846
16847
16848       </div>
16849       <div class="tags">
16850
16851
16852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16853
16854
16855       </div>
16856     </div>
16857     <div class="padding"></div>
16858
16859     <div class="entry">
16860       <div class="title">
16861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16862       </div>
16863       <div class="date">
16864         21st April 2009
16865       </div>
16866       <div class="body">
16867         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16868 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16869 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16870 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16871 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16872 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16873 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16874 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16875 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16876 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16877 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16878 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16879 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16880 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16881 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16882 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16883
16884       </div>
16885       <div class="tags">
16886
16887
16888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16889
16890
16891       </div>
16892     </div>
16893     <div class="padding"></div>
16894
16895     <div class="entry">
16896       <div class="title">
16897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16898       </div>
16899       <div class="date">
16900         17th April 2009
16901       </div>
16902       <div class="body">
16903         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16904 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16905 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16906 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16907 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16908 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16909 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16910 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16911 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16912 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16913 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16914 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16915 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16916 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16917 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16918 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16919
16920       </div>
16921       <div class="tags">
16922
16923
16924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16925
16926
16927       </div>
16928     </div>
16929     <div class="padding"></div>
16930
16931     <div class="entry">
16932       <div class="title">
16933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16934       </div>
16935       <div class="date">
16936         12th April 2009
16937       </div>
16938       <div class="body">
16939         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16940 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16941 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16942 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16943 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16944 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16945 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16946 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16947 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16948 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16949 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16950
16951 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16952 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16953 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16954 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16955 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16956 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16957 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16958 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16959
16960 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16961 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16962 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16963 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16964 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16965 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16966 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16967 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16968 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16969 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16970 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16971 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16972 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16973 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16974 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16975 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16976 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16977 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16978 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16979 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16980 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16981 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16982 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16983 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16984 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16985 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16986 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16987 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16988 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16989 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16990 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16991 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16992
16993       </div>
16994       <div class="tags">
16995
16996
16997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16998
16999
17000       </div>
17001     </div>
17002     <div class="padding"></div>
17003
17004     <div class="entry">
17005       <div class="title">
17006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
17007       </div>
17008       <div class="date">
17009         10th April 2009
17010       </div>
17011       <div class="body">
17012         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17013 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17014 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17015 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17016 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17017 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17018 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17019 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17020 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17021
17022 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17023 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17024 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17025 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17026 rettet mot seg.</p>
17027
17028       </div>
17029       <div class="tags">
17030
17031
17032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17033
17034
17035       </div>
17036     </div>
17037     <div class="padding"></div>
17038
17039     <div class="entry">
17040       <div class="title">
17041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17042       </div>
17043       <div class="date">
17044         28th March 2009
17045       </div>
17046       <div class="body">
17047         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17048 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17049 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17050 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17051 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17052 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17053 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17054 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17055 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17056 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17057 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17058 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17059 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17060 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17061 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17062 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17063 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17064 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17065 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17066 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17067 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17068 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17069 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17070 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17071 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17072 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17073
17074 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17075 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17076 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17077 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17078 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17079 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17080 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17081 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17082 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17083 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17084 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17085 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17086 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17087 unngå dette dumme.</p>
17088
17089 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17090 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17091 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17092 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17093 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17094 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17095 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17096 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17097
17098 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17099 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17100 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17101 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17102 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17103 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17104 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17105 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17106 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17107 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17108 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17109 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17110 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17111 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17112 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17113 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17114 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17115 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17116 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17117 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17118 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17119 den måten.</p>
17120
17121 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17122 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17123 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17124 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17125 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17126 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17127 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17128 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17129 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17130 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17131 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17132 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17133 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17134 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17135
17136 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17137 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17138 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17139 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17140 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17141 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17142 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17143 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17144 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17145
17146       </div>
17147       <div class="tags">
17148
17149
17150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17151
17152
17153       </div>
17154     </div>
17155     <div class="padding"></div>
17156
17157     <div class="entry">
17158       <div class="title">
17159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17160       </div>
17161       <div class="date">
17162         27th March 2009
17163       </div>
17164       <div class="body">
17165         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17166 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17167 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17168 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17169 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17170 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17171 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17172 antagelsene som legges til grunn.</p>
17173
17174 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17175 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17176 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17177 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17178 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17179 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17180 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17181 middelalderen.</p>
17182
17183 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17184 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17185 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17186 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17187 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17188 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17189 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17190 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17191 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17192 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17193 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17194 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17195 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17196 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17197 dag.</p>
17198
17199 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17200 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17201 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17202 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17203 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17204 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17205 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17206 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17207 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17208 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17209 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17210 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17211 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17212 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17213 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17214 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17215 og matematikk.</p>
17216
17217 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17218 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17219 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17220 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17221 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17222 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17223 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17224 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17225 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17226 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17227 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17228 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17229 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17230 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17231 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17232 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17233
17234       </div>
17235       <div class="tags">
17236
17237
17238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17239
17240
17241       </div>
17242     </div>
17243     <div class="padding"></div>
17244
17245     <div class="entry">
17246       <div class="title">
17247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17248       </div>
17249       <div class="date">
17250         19th March 2009
17251       </div>
17252       <div class="body">
17253         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17254 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17255 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17256 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17257 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17258 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17259 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17260 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17261 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17262 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17263 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17264 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17265 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17266 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17267 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17268 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17269 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17270 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17271 må strammes skikkelig til før første
17272 utskrift.</p>
17273
17274 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17275 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17276 limingen, som
17277 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
17278 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
17279 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17280 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17281 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
17282 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
17283 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
17284
17285       </div>
17286       <div class="tags">
17287
17288
17289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17290
17291
17292       </div>
17293     </div>
17294     <div class="padding"></div>
17295
17296     <div class="entry">
17297       <div class="title">
17298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17299       </div>
17300       <div class="date">
17301         15th March 2009
17302       </div>
17303       <div class="body">
17304         <p>Jeg kom over bloggposten
17305 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17306 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17307 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17308 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17309 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17310
17311       </div>
17312       <div class="tags">
17313
17314
17315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17316
17317
17318       </div>
17319     </div>
17320     <div class="padding"></div>
17321
17322     <div class="entry">
17323       <div class="title">
17324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17325       </div>
17326       <div class="date">
17327         13th March 2009
17328       </div>
17329       <div class="body">
17330         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17331 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17332 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17333
17334 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17335 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17336 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17337 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17338 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17339 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17340 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17341 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17342 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17343 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17344 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17345 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17346 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17347 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17348
17349 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17350 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17351 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17352 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17353 publisert offentlig på web.</p>
17354
17355       </div>
17356       <div class="tags">
17357
17358
17359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17360
17361
17362       </div>
17363     </div>
17364     <div class="padding"></div>
17365
17366     <div class="entry">
17367       <div class="title">
17368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17369       </div>
17370       <div class="date">
17371         12th March 2009
17372       </div>
17373       <div class="body">
17374         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17375 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17376 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17377 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17378 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17379 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17380 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17381 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17382 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17383 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17384 delen jeg mangler på denne.</p>
17385
17386 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17387 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17388 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17389 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17390 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17391 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17392 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17393 beskrevet på
17394 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17395 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17396 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17397 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17398 vha. et Google-søk
17399 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17400 meg</A> om at en nedgradering
17401 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17402 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17403 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17404 reprap-en kvikner til.</p>
17405
17406       </div>
17407       <div class="tags">
17408
17409
17410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17411
17412
17413       </div>
17414     </div>
17415     <div class="padding"></div>
17416
17417     <div class="entry">
17418       <div class="title">
17419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17420       </div>
17421       <div class="date">
17422         11th March 2009
17423       </div>
17424       <div class="body">
17425         <p>I går
17426 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17427 NUUGs videogruppe
17428 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17429 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17430 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17431 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17432 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17433 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17434 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17435 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17436 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17437
17438 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17439 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17440 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17441 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17442 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17443 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17444
17445 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17446 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17447 religiøst sludder, fra
17448 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17449 i jerusalem</a> via
17450 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17451 vinklede nyheter</a> til
17452 <a
17453 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17454 retorikk</a>, men også fine
17455 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17456 om redningsselskapet</a> og
17457 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17458 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17459 er
17460
17461 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17462 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17463 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17464
17465       </div>
17466       <div class="tags">
17467
17468
17469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17470
17471
17472       </div>
17473     </div>
17474     <div class="padding"></div>
17475
17476     <div class="entry">
17477       <div class="title">
17478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
17479       </div>
17480       <div class="date">
17481          6th March 2009
17482       </div>
17483       <div class="body">
17484         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17485 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17486 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
17487 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
17488 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
17489 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
17490 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17491 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17492 i denne sammenhengen.</p>
17493
17494       </div>
17495       <div class="tags">
17496
17497
17498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17499
17500
17501       </div>
17502     </div>
17503     <div class="padding"></div>
17504
17505     <div class="entry">
17506       <div class="title">
17507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
17508       </div>
17509       <div class="date">
17510          5th March 2009
17511       </div>
17512       <div class="body">
17513         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17514 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17515 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
17516 å dømme blir det disse 9:</p>
17517
17518 <ul>
17519
17520 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
17521   Jon "maddog" Hall</li>
17522 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
17523 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17524   technology used" med Andy Allan </li>
17525 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
17526 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
17527 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
17528 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17529   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
17530   JavaBin-miljøet</li>
17531 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
17532 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17533   Trachtenberg</li>
17534
17535 </ul>
17536
17537 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
17538 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
17539 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
17540 stort.</p>
17541
17542       </div>
17543       <div class="tags">
17544
17545
17546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17547
17548
17549       </div>
17550     </div>
17551     <div class="padding"></div>
17552
17553     <div class="entry">
17554       <div class="title">
17555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
17556       </div>
17557       <div class="date">
17558         15th February 2009
17559       </div>
17560       <div class="body">
17561         <p>I regi av
17562 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
17563 startet på
17564 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
17565 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
17566 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
17567 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
17568 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
17569 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
17570 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
17571 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
17572 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
17573 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
17574 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
17575 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
17576 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
17577 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
17578 automatisk over i spesialkartet.</p>
17579
17580       </div>
17581       <div class="tags">
17582
17583
17584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17585
17586
17587       </div>
17588     </div>
17589     <div class="padding"></div>
17590
17591     <div class="entry">
17592       <div class="title">
17593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17594       </div>
17595       <div class="date">
17596         15th February 2009
17597       </div>
17598       <div class="body">
17599         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17600 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17601 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17602 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17603 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17604 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17605 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17606 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17607 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17608 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17609 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17610 <tt>insserv</tt>.</p>
17611
17612       </div>
17613       <div class="tags">
17614
17615
17616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17617
17618
17619       </div>
17620     </div>
17621     <div class="padding"></div>
17622
17623     <div class="entry">
17624       <div class="title">
17625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17626       </div>
17627       <div class="date">
17628         11th February 2009
17629       </div>
17630       <div class="body">
17631         <p>Jeg ble glad for å se under
17632 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17633 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17634 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17635 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17636 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17637 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17638 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17639 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17640 webserver og komprimert.</p>
17641
17642       </div>
17643       <div class="tags">
17644
17645
17646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17647
17648
17649       </div>
17650     </div>
17651     <div class="padding"></div>
17652
17653     <div class="entry">
17654       <div class="title">
17655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17656       </div>
17657       <div class="date">
17658          3rd February 2009
17659       </div>
17660       <div class="body">
17661         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17662 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17663 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17664 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17665 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17666 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17667 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17668 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17669
17670 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17671 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17672 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17673 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17674 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17675 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17676
17677 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17678 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17679 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17680
17681 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17682 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17683 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17684 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17685 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17686
17687 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17688 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17689 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17690 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17691 arbeidet.</p>
17692
17693       </div>
17694       <div class="tags">
17695
17696
17697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17698
17699
17700       </div>
17701     </div>
17702     <div class="padding"></div>
17703
17704     <div class="entry">
17705       <div class="title">
17706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17707       </div>
17708       <div class="date">
17709          1st February 2009
17710       </div>
17711       <div class="body">
17712         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17713 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17714 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17715 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17716 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17717 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17718 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17719 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17720 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17721 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17722 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17723 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17724 nå får vi se om noen er enig.</p>
17725
17726       </div>
17727       <div class="tags">
17728
17729
17730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17731
17732
17733       </div>
17734     </div>
17735     <div class="padding"></div>
17736
17737     <div class="entry">
17738       <div class="title">
17739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17740       </div>
17741       <div class="date">
17742          1st February 2009
17743       </div>
17744       <div class="body">
17745         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17746 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17747 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17748 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17749 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17750 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17751 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17752 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17753
17754 <p>I dag kom jeg over
17755 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17756 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17757 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17758 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17759 forteller videre at noen jobber med å skrive
17760 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17761 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17762 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17763 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17764 forretningshemmeligheter framover.</p>
17765
17766       </div>
17767       <div class="tags">
17768
17769
17770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17771
17772
17773       </div>
17774     </div>
17775     <div class="padding"></div>
17776
17777     <div class="entry">
17778       <div class="title">
17779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17780       </div>
17781       <div class="date">
17782         31st January 2009
17783       </div>
17784       <div class="body">
17785         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17786 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17787 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17788 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17789 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17790 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17791 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17792
17793 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17794 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17795 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17796 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17797 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17798 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17799
17800 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17801 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17802 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17803 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17804 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17805 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17806 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17807 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17808
17809 <blockquote>
17810 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17811
17812 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17813 som følger:</p>
17814 <ul>
17815 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17816 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17817 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17818 tid.</li>
17819 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17820 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17821 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17822 å delta.</li>
17823 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17824 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17825 bruke den uten begresninger.</li>
17826 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17827 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17828 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17829 </ul>
17830 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17831 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17832 produkter basert på standarden.</p>
17833 </blockquote>
17834
17835 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17836
17837       </div>
17838       <div class="tags">
17839
17840
17841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17842
17843
17844       </div>
17845     </div>
17846     <div class="padding"></div>
17847
17848     <div class="entry">
17849       <div class="title">
17850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17851       </div>
17852       <div class="date">
17853         24th January 2009
17854       </div>
17855       <div class="body">
17856         <p>Kom over
17857 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17858 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17859 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17860 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17861 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17862 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17863 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17864 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17865
17866 <p>Innlegget minner meg på
17867 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17868 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17869 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17870 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17871 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17872 og
17873 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17874 oppløsning.</p>
17875
17876       </div>
17877       <div class="tags">
17878
17879
17880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17881
17882
17883       </div>
17884     </div>
17885     <div class="padding"></div>
17886
17887     <div class="entry">
17888       <div class="title">
17889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17890       </div>
17891       <div class="date">
17892         22nd January 2009
17893       </div>
17894       <div class="body">
17895         <p>I går publiserte
17896 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17897 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17898 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17899 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17900 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17901 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17902 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17903
17904 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17905 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17906 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17907 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17908
17909       </div>
17910       <div class="tags">
17911
17912
17913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17914
17915
17916       </div>
17917     </div>
17918     <div class="padding"></div>
17919
17920     <div class="entry">
17921       <div class="title">
17922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17923       </div>
17924       <div class="date">
17925         22nd January 2009
17926       </div>
17927       <div class="body">
17928         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17929 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17930 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17931 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17932 var involvert i
17933 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17934 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17935 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17936 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17937 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17938 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17939 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17940 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17941 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17942 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17943 opphavsrettsloven.</p>
17944
17945 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17946 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17947 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17948 slike lesere.</p>
17949
17950 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17951 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17952 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17953 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17954 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17955 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17956 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17957 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17958 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17959 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17960 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17961 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17962 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17963
17964 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17965 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17966 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17967 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17968 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17969 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17970 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17971 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17972 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17973 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17974 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17975 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17976 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17977 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17978 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17979 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17980 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17981
17982 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17983 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17984 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17985 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17986 innholdet hvis de endres):</p>
17987
17988 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17989 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17990 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17991 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17992 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17993 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17994 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17995 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17996 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17997 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17998 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17999 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18000 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18001 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18002 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18003 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
18004
18005 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
18006 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18007 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
18008 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18009 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18010 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18011 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18012 strid med kriteriene for Free Software
18013 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18014 av FSF</a>,
18015 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18016 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18017 publisert i
18018 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18019 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18020 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18021 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18022 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18023 og endrer på betingelsene.</p>
18024
18025 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18026 har siden jeg skrev denne teksten endret
18027 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18028 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18029 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18030 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18031 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18032 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18033 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18034 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18035 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18036 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18037 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18038 database.</p>
18039
18040       </div>
18041       <div class="tags">
18042
18043
18044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18045
18046
18047       </div>
18048     </div>
18049     <div class="padding"></div>
18050
18051     <div class="entry">
18052       <div class="title">
18053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18054       </div>
18055       <div class="date">
18056         15th January 2009
18057       </div>
18058       <div class="body">
18059         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18060 med en norsk utgave av
18061 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18062 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18063 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18064 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18065 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18066 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18067 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18068 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18069 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18070 til ny funksjonalitet.
18071 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18072 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18073 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18074 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18075 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18076 med dem.  Dette blir bra.</p>
18077
18078       </div>
18079       <div class="tags">
18080
18081
18082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18083
18084
18085       </div>
18086     </div>
18087     <div class="padding"></div>
18088
18089     <div class="entry">
18090       <div class="title">
18091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18092       </div>
18093       <div class="date">
18094          8th January 2009
18095       </div>
18096       <div class="body">
18097         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18098 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18099 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18100 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18101 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18102 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18103 er skammelig.</p>
18104
18105 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18106 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18107 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18108 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18109 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18110 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18111 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18112 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18113 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18114 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18115 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18116 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18117 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18118 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18119
18120 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18121 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18122 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18123 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18124 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18125 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18126 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18127 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18128 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18129 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18130 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18131 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18132 motsatte er bevist.</p>
18133
18134 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18135 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18136 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18137 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18138 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18139 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18140 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18141 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18142 gangen.</p>
18143
18144 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18145 kontanter for noen dager siden.</p>
18146
18147       </div>
18148       <div class="tags">
18149
18150
18151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18152
18153
18154       </div>
18155     </div>
18156     <div class="padding"></div>
18157
18158     <div class="entry">
18159       <div class="title">
18160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
18161       </div>
18162       <div class="date">
18163          2nd January 2009
18164       </div>
18165       <div class="body">
18166         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18167 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18168 i dag.</p>
18169
18170 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18171 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
18172 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
18173 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18174 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18175 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18176 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18177 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18178 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18179 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18180 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18181
18182 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18183 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18184 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18185 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18186 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18187
18188 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18189 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18190 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18191 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18192 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18193 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18194 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18195 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18196 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18197 når rammen begynner å ta form.</p>
18198
18199 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18200 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18201 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18202 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18203 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18204 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18205
18206       </div>
18207       <div class="tags">
18208
18209
18210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18211
18212
18213       </div>
18214     </div>
18215     <div class="padding"></div>
18216
18217     <div class="entry">
18218       <div class="title">
18219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18220       </div>
18221       <div class="date">
18222         26th December 2008
18223       </div>
18224       <div class="body">
18225         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18226 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18227 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18228 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18229 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18230 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18231 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18232 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18233 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18234 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18235 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18236 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18237 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18238 Kleveland laget i sin tid.</p>
18239
18240 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18241 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18242 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18243 og
18244 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18245 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18246 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18247 stavekontrollen.</p>
18248
18249       </div>
18250       <div class="tags">
18251
18252
18253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18254
18255
18256       </div>
18257     </div>
18258     <div class="padding"></div>
18259
18260     <div class="entry">
18261       <div class="title">
18262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18263       </div>
18264       <div class="date">
18265         17th December 2008
18266       </div>
18267       <div class="body">
18268         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18269 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18270 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18271 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18272 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18273 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18274 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18275 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
18276 kildekoden er tilgjengelig fra
18277 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
18278 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18279 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18280 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18281 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18282 "egenutviklet" prosjekt.</p>
18283
18284 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18285 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
18286 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18287 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18288 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
18289 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18290 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18291 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18292 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18293 <pre><blockquote>&lt;object
18294   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
18295   width="100%"
18296   height="100%"
18297 &gt;</blockquote></pre></p>
18298
18299 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18300 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18301 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
18302 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18303 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
18304 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18305 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
18306 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
18307 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18308 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18309 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
18310
18311 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18312 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18313 Eclipse-utvidelse i
18314 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18315 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18316 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18317 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18318 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18319 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18320 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18321 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18322 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18323 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18324 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18325 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18326 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18327
18328 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18329 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18330 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18331 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18332 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18333 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18334 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18335 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18336 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18337 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18338 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18339 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18340 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18341 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18342 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18343 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18344 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18345
18346       </div>
18347       <div class="tags">
18348
18349
18350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18351
18352
18353       </div>
18354     </div>
18355     <div class="padding"></div>
18356
18357     <div class="entry">
18358       <div class="title">
18359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
18360       </div>
18361       <div class="date">
18362         16th December 2008
18363       </div>
18364       <div class="body">
18365         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18366 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
18367 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
18368 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18369 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18370 bedre denne gangen.</p>
18371
18372 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18373 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18374 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
18375 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18376 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18377 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18378 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18379 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18380 jul.</p>
18381
18382       </div>
18383       <div class="tags">
18384
18385
18386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18387
18388
18389       </div>
18390     </div>
18391     <div class="padding"></div>
18392
18393     <div class="entry">
18394       <div class="title">
18395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18396       </div>
18397       <div class="date">
18398          9th December 2008
18399       </div>
18400       <div class="body">
18401         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18402 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18403 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18404 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18405
18406 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18407 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18408 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18409 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18410 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18411 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18412 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18413 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18414 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18415 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18416 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18417 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18418
18419       </div>
18420       <div class="tags">
18421
18422
18423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18424
18425
18426       </div>
18427     </div>
18428     <div class="padding"></div>
18429
18430     <div class="entry">
18431       <div class="title">
18432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18433       </div>
18434       <div class="date">
18435          2nd December 2008
18436       </div>
18437       <div class="body">
18438         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18439 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18440 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18441 dager, hvis alt går bra.</p>
18442
18443 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18444 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18445 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18446 bort første pakke.</p>
18447
18448       </div>
18449       <div class="tags">
18450
18451
18452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18453
18454
18455       </div>
18456     </div>
18457     <div class="padding"></div>
18458
18459     <div class="entry">
18460       <div class="title">
18461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18462       </div>
18463       <div class="date">
18464         27th November 2008
18465       </div>
18466       <div class="body">
18467         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18468 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18469 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18470 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18471
18472 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18473 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18474 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18475 2009</a> i april, så er det greit.</p>
18476
18477       </div>
18478       <div class="tags">
18479
18480
18481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18482
18483
18484       </div>
18485     </div>
18486     <div class="padding"></div>
18487
18488     <div class="entry">
18489       <div class="title">
18490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
18491       </div>
18492       <div class="date">
18493         26th November 2008
18494       </div>
18495       <div class="body">
18496         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
18497 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
18498 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18499 minnet meg på prosjektet Aros.
18500 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
18501 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18502 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
18503 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18504 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
18505
18506       </div>
18507       <div class="tags">
18508
18509
18510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18511
18512
18513       </div>
18514     </div>
18515     <div class="padding"></div>
18516
18517     <div class="entry">
18518       <div class="title">
18519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
18520       </div>
18521       <div class="date">
18522         24th November 2008
18523       </div>
18524       <div class="body">
18525         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
18526 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18527 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
18528 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
18529 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
18530 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
18531 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18532 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
18533 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
18534 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18535 hjemmelagede utgaven. :)</p>
18536
18537 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18538 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
18539 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
18540 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18541 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
18542 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
18543 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18544 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18545 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
18546
18547       </div>
18548       <div class="tags">
18549
18550
18551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18552
18553
18554       </div>
18555     </div>
18556     <div class="padding"></div>
18557
18558     <div class="entry">
18559       <div class="title">
18560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
18561       </div>
18562       <div class="date">
18563          4th November 2008
18564       </div>
18565       <div class="body">
18566         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
18567 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
18568 forsøk.</p>
18569
18570       </div>
18571       <div class="tags">
18572
18573
18574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
18575
18576
18577       </div>
18578     </div>
18579     <div class="padding"></div>
18580
18581     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
18582     <div id="sidebar">
18583
18584
18585
18586 <h2>Archive</h2>
18587 <ul>
18588
18589 <li>2014
18590 <ul>
18591
18592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
18593
18594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
18595
18596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
18597
18598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
18599
18600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
18601
18602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
18603
18604 </ul></li>
18605
18606 <li>2013
18607 <ul>
18608
18609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
18610
18611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
18612
18613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18614
18615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18616
18617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18618
18619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18620
18621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18622
18623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18624
18625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18626
18627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18628
18629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18630
18631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18632
18633 </ul></li>
18634
18635 <li>2012
18636 <ul>
18637
18638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18639
18640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18641
18642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18643
18644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18645
18646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18647
18648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18649
18650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18651
18652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18653
18654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18655
18656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18657
18658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18659
18660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18661
18662 </ul></li>
18663
18664 <li>2011
18665 <ul>
18666
18667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18668
18669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18670
18671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18672
18673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18674
18675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18676
18677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18678
18679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18680
18681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18682
18683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18684
18685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18686
18687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18688
18689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18690
18691 </ul></li>
18692
18693 <li>2010
18694 <ul>
18695
18696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18697
18698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18699
18700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18701
18702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18703
18704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18705
18706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18707
18708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18709
18710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18711
18712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18713
18714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18715
18716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18717
18718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18719
18720 </ul></li>
18721
18722 <li>2009
18723 <ul>
18724
18725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18726
18727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18728
18729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18730
18731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18732
18733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18734
18735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18736
18737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18738
18739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18740
18741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18742
18743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18744
18745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18746
18747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18748
18749 </ul></li>
18750
18751 <li>2008
18752 <ul>
18753
18754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18755
18756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18757
18758 </ul></li>
18759
18760 </ul>
18761
18762
18763
18764 <h2>Tags</h2>
18765 <ul>
18766
18767  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18768
18769  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18770
18771  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18772
18773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18774
18775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
18776
18777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
18778
18779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18780
18781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
18782
18783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (99)</a></li>
18784
18785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (147)</a></li>
18786
18787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18788
18789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
18790
18791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (11)</a></li>
18792
18793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18794
18795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (248)</a></li>
18796
18797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18798
18799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18800
18801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
18802
18803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (8)</a></li>
18804
18805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18806
18807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (40)</a></li>
18808
18809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (9)</a></li>
18810
18811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18812
18813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
18814
18815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
18816
18817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18818
18819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
18820
18821  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (28)</a></li>
18822
18823  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (246)</a></li>
18824
18825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
18826
18827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
18828
18829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
18830
18831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (46)</a></li>
18832
18833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (72)</a></li>
18834
18835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18836
18837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
18838
18839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18840
18841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18842
18843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
18844
18845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18846
18847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18848
18849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18850
18851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (40)</a></li>
18852
18853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18854
18855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18856
18857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
18858
18859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18860
18861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18862
18863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (25)</a></li>
18864
18865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18866
18867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18868
18869  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (42)</a></li>
18870
18871  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18872
18873  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (32)</a></li>
18874
18875 </ul>
18876
18877
18878     </div>
18879     <p style="text-align: right">
18880  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18881 </p>
18882
18883   </body>
18884 </html>