blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 16 Jan 2015 13:10:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Den norske tjenesten &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig
  15 Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt; er en samlet webtjeneste som gir borgerne
  16 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
  17 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
  18 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
  19 oppdatert.&lt;/p&gt;
  20
  21 &lt;p&gt;Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
  22 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
  23 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
  24 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
  25 et &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315&quot;&gt;261
  26 år gammelt hemmeligstemplet dokument&lt;/a&gt; ført i postjournalen til
  27 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.&lt;/p&gt;
  28
  29 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
  30 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;prosent&lt;/th&gt; &lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Instans&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
  31 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49478&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  32 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5019&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  33 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20433&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  34 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3484&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  35 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17289&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  36 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;41&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23638&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  37 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  38 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20950&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  39 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12848&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  40 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  41 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4515&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  42 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;204&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  43 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4645&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  44 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6072&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  45 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  46 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;40&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10290&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  47 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;77&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19398&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  48 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;76&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18714&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  49 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;24068&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  50 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;758&lt;/td&gt; &lt;td&gt;170980&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  51 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;198&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  52 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;53&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  53 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;195&lt;/td&gt; &lt;td&gt;38701&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  54 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;96&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17972&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  55 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  56 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7703&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  57 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27719&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  58 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;80&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  59 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;133&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22730&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  60 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;437&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  61 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;46&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7809&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  62 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;73&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11812&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  63 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21423&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  64 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20910&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  65 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;129&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18413&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  66 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22554&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  67 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;143&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  68 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;97&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12800&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  69 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;588&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75542&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  70 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  71 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;262&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32425&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  72 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;66&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7971&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  73 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151481&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  74 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;251&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28564&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  75 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;210&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23881&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  76 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;932&lt;/td&gt; &lt;td&gt;105374&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  77 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;356&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39358&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  78 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;401&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43992&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  79 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;154&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16735&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  80 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1516&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  81 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;227&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21506&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  82 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  83 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  84 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;9097&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  85 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61404&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  86 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25006&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  87 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;304&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23402&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  88 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74177&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  89 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;194&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14483&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  90 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;144&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10223&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  91 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;557&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37674&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  92 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  93 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;837&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50535&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  94 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;335&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  95 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7395&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  96 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1894&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110353&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  97 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4283&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  98 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;160&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8695&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  99 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;329&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17370&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 100 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;242&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 101 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13&lt;/td&gt; &lt;td&gt;610&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 102 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;709&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28625&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 103 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2653&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 104 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1360&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50974&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 105 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 106 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;628&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20712&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 107 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1449&lt;/td&gt; &lt;td&gt;47640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 108 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;468&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 109 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;182&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1233&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37188&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2115&lt;/td&gt; &lt;td&gt;60895&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22&lt;/td&gt; &lt;td&gt;620&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4082&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;442&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11783&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2872&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75955&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;675&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 118 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13414&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 119 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;746&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18754&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 120 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3883&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 121 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;259&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6146&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 122 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7058&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 123 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;215&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4840&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 124 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1517&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32464&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 125 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1725&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36626&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 126 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1739&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36585&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 127 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2685&lt;/td&gt; &lt;td&gt;55388&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 128 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1219&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22606&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 129 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;90&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1648&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 130 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1572&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3827&lt;/td&gt; &lt;td&gt;65102&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5616&lt;/td&gt; &lt;td&gt;94471&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;475&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7553&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;114&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1798&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;769&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11993&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8844&lt;/td&gt; &lt;td&gt;137014&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1802&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26457&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8520&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17343&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15122&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23941&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1486&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7998&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64163&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;87574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7002&lt;/td&gt; &lt;td&gt;45956&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 146 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61&lt;/td&gt; &lt;td&gt;324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 147 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;236&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landinfo
 148 &lt;/table&gt;
 149
 150 &lt;p&gt;Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
 151 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
 152 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
 153 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
 154 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
 155 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
 156 nærmere på om det kan bli bedre?&lt;/p&gt;
 157 </description>
 158         </item>
 159
 160         <item>
 161                 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
 162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
 163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
 164                 <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
 165                 <description>&lt;p&gt;Før jul lot jeg meg fascinere over
 166 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;Microsoft
 167 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer&lt;/a&gt;,
 168 og ba skolen og Microsoft om
 169 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html&quot;&gt;innsyn
 170 i ny og gammel erklæring&lt;/a&gt; sendt til foreldrene slik at jeg kunne
 171 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
 172 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
 173 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
 174 presentere her.&lt;/p&gt;
 175
 176 &lt;p&gt;Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
 177 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 180 &lt;p&gt;Oslo kommune
 181 &lt;br&gt;Utdanningsetaten
 182 &lt;br&gt;Ruseløkka skole&lt;/p&gt;
 183
 184 &lt;p&gt;Til elever og foresatte i 5. klasse&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lær kidsa koding&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 187
 188 &lt;p&gt;Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med &quot;koding&quot; for
 189 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om &quot;Lær kidsa
 190 koding&quot; i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
 191 lese mer på;
 192 &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;http://www.kidsakoder.no/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;&quot;Kodetimen&quot; skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
 195 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
 196 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
 197 at ditt barn blir filmet.&lt;/p&gt;
 198
 199 &lt;p&gt;Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
 200 eleven likevel kunne delta i &quot;kodetimen&quot;&lt;/p&gt;
 201
 202 &lt;p&gt;Ta kontakt dersom noe er uklart!&lt;/p&gt;
 203
 204 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 205
 206 &lt;p&gt;Merete Hansen
 207 &lt;br&gt;Rektor&lt;/p&gt;
 208
 209 &lt;p&gt;Jon Hesle
 210 &lt;br&gt;undervisningsinspektør&lt;/p&gt;
 211
 212 &lt;hr&gt;
 213 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
 214 fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 215
 216 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 217 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 218 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 219 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
 220
 221 &lt;ol&gt;
 222
 223 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 224 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 225 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
 226 5.12.2014 på Ruseløkka skole.&lt;/li&gt;
 227
 228 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 229 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
 230 formål &quot;Lær kidsa koding&quot;], herunder ved publisering på internett, i
 231 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
 232 vederlag for slik bruk.&lt;/li&gt;
 233
 234 &lt;li&gt;Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 235 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 236 løpet av elevens deltagelse.&lt;/li&gt;
 237
 238 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 239 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
 240 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
 241 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
 242 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
 243 [epostadresse fjernet fra bloggen]&lt;/li&gt;
 244
 245 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 246 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 247 foresatt.&lt;/li&gt;
 248
 249 &lt;/ol&gt;
 250
 251 &lt;p&gt;Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 252 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
 253
 254 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
 255
 256 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 257 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 260 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 261 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
 262
 263 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 264 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
 265 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 266
 267
 268
 269 &lt;p&gt;Og her er den oppdaterte erklæringen:&lt;/p&gt;
 270
 271
 272
 273 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 274 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
 275 &lt;br&gt;fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 276
 277 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 278 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 279 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 280 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
 281
 282 &lt;ol&gt;
 283
 284 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 285 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 286 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
 287 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. &lt;/li&gt;
 288
 289 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 290 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
 291 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
 292 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
 293 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
 294 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
 295 undervisning av elever.&lt;/li&gt;
 296
 297 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 298 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
 299 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
 300 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
 301 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
 302 bloggen].&lt;/li&gt;
 303
 304 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 305 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 306 foresatt.&lt;/li&gt;
 307
 308 &lt;/ol&gt;
 309
 310 &lt;p&gt;Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 311 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
 312
 313 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
 314
 315 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 316 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 317
 318 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 319 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 320 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
 321
 322 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 323 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
 324 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 325
 326 &lt;p&gt;Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
 327 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
 328 Heldigvis!&lt;/p&gt;
 329 </description>
 330         </item>
 331
 332         <item>
 333                 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
 334                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
 335                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
 336                 <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
 337                 <description>&lt;p&gt;Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
 338 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.&lt;/p&gt;
 339
 340 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 341
 342 &lt;p&gt;Det er fascinerende å lese hvordan
 343 &lt;a href=&quot;http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/&quot;&gt;overvåkningen
 344 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte&lt;/a&gt; har
 345 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
 346 for liten oppmerksomhet.&lt;/p&gt;
 347
 348 &lt;p&gt;Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
 349 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
 350 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
 351 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
 352 «&lt;a href=&quot;https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector&quot;&gt;Android
 353 IMSI Catcher Detector&lt;/a&gt;» ved å laste den ned fra Internett og slik
 354 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
 355 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
 356 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
 357 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
 358 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
 359 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
 360 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
 361 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
 362 befolkningen.&lt;/p&gt;
 363
 364 &lt;p&gt;Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
 365 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
 366 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
 367 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
 368 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
 369 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
 370 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
 371 &lt;a href=&quot;https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata&quot;&gt;at
 372 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
 373 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger&lt;/a&gt;.  I
 374 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
 375 ledet både CIA og NSA,
 376 &lt;a href=&quot;http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss&quot;&gt;innrømmet
 377 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata&lt;/a&gt;. Begge deler
 378 forteller
 379 &lt;a href=&quot;http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/&quot;&gt;hvor
 380 verdifullt metadata er&lt;/a&gt;, og gir grunn til å være mer bekymret for
 381 innsamling av metadata enn avlytting.&lt;/p&gt;
 382
 383 &lt;p&gt;Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
 384 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
 385 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
 386 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
 387 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
 388 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
 389 utstyr.&lt;/p&gt;
 390
 391 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
 392 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 393 &lt;br&gt;Medlem i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;p&gt;Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
 396 &lt;a href=&quot;https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch&quot;&gt;SnoopSnitch&lt;/a&gt;,
 397 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
 398 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.&lt;/p&gt;
 399
 400 &lt;!--
 401
 402 Publisert som
 403 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
 404 Klassekampen 2014-12-31 side 39
 405
 406 --&gt;
 407 </description>
 408         </item>
 409
 410         <item>
 411                 <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</title>
 412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</link>
 413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</guid>
 414                 <pubDate>Tue, 30 Dec 2014 17:55:00 +0100</pubDate>
 415                 <description>&lt;p&gt;I am very happy that we in the
 416 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User group (NUUG)&lt;/a&gt;,
 417 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
 418 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;, finally managed to
 419 upgrade the code base for the Norwegian version of
 420 &lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.  This
 421 was the first major update since 2011. The refurbished
 422 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is already live, and
 423 seem to hold up the pressure.  The
 424 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml&quot;&gt;press
 425 release and announcement&lt;/a&gt; went out this morning.&lt;/p&gt;
 426
 427 &lt;p&gt;FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
 428 report problems with public infrastructure to the responsible
 429 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
 430 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
 431 reports in public.&lt;/p&gt;
 432 </description>
 433         </item>
 434
 435         <item>
 436                 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
 437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
 438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
 439                 <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
 440                 <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 441 hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;
 442
 443 &lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 444 &lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
 445 Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
 446 delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
 447 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 448 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 449 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 450 &lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
 451 Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 452 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 453 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 454 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 455 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 456 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 457 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 458 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 459 grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
 460
 461 &lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 462 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 463 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
 464
 465 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 466 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 467 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 468 løpet av elevens deltagelse.»
 469 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 470
 471 &lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 472 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 473 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 474 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 475 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 476 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
 477
 478 &lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 479 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 480 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 481 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 482 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 483 flere signerer på den.&lt;/p&gt;
 484
 485 &lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 486 noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
 487 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 488 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 489 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 490 på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
 491 </description>
 492         </item>
 493
 494         <item>
 495                 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic</title>
 496                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</link>
 497                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</guid>
 498                 <pubDate>Thu, 23 Oct 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
 499                 <description>&lt;p&gt;I spent last weekend at &lt;a href=&quot;http://www.makercon.no/&quot;&gt;Makercon
 500 Nordic&lt;/a&gt;, a great conference and workshop for makers in Norway and
 501 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
 502 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
 503 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
 504 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
 505 regular video equipment for NUUG, with a
 506 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt;, a
 507 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
 508 live.&lt;/p&gt;
 509
 510 &lt;p&gt;Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
 511 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
 512 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/&quot;&gt;now becoming
 513 public&lt;/a&gt; on the MakerConNordic account.  The videos have the license
 514 NUUG always use on our recordings, which is
 515 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
 516 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Many great
 517 talks available.  Check it out! :)&lt;/p&gt;
 518 </description>
 519         </item>
 520
 521         <item>
 522                 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
 523                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
 524                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
 525                 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
 526                 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 527 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 528 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 529 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
 530 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
 531 og
 532 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
 533 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 534 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 535 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 536 informasjonen på nytt.  &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
 537 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
 538 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
 539 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 540 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
 541 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
 542 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
 543 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 544 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 545 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 546 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 547 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 548 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 549 oversettelsen.&lt;/p&gt;
 550
 551 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 552 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 553 på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
 554 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
 555 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 556 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 557 sette opp tjenesten) på maskinen
 558 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
 559 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 560 Når tjenesten lanseres vil den hete
 561 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
 562 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 563 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
 564
 565 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 566 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 567 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 568 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
 569 </description>
 570         </item>
 571
 572         <item>
 573                 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
 574                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
 575                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
 576                 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
 577                 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 578 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
 579 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
 580 alle&lt;/a&gt; har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 581 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 582 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 583 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
 584
 585 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 586 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 587 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 588 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 589 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 590 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 591 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
 592 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 593 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 594 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
 595
 596 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 597 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 598 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 599 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
 600 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
 601 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
 602 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
 603 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
 604 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;.  Så langt er det planlagt over 40
 605 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 606 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 607 likevel.&lt;/p&gt;
 608 </description>
 609         </item>
 610
 611         <item>
 612                 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</title>
 613                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</link>
 614                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</guid>
 615                 <pubDate>Sat, 30 Nov 2013 10:10:00 +0100</pubDate>
 616                 <description>&lt;p&gt;If you want the ability to electronically communicate directly with
 617 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
 618 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
 619 experiment with interesting network technology, the
 620 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnasnett for alle i Oslo&lt;/a&gt;
 621 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
 622 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
 623 wireless community network.  The work is inspired by
 624 &lt;a href=&quot;http://freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt;,
 625 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan
 626 Network&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet&quot;&gt;Roofnet&lt;/a&gt;
 627 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
 628 held a workshop to try to get people started on setting up their own
 629 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
 630 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
 631 (at) nuug.no&lt;/a&gt; and IRC channel
 632 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;#dugnadsnett.no&lt;/a&gt; to
 633 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
 634 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;announcing
 635 the mailing list and IRC channel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 636 </description>
 637         </item>
 638
 639         <item>
 640                 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
 641                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
 642                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
 643                 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
 644                 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
 645 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
 646 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
 647 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 648 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 649 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 650 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 651 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 652 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 653 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 654 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 655 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 656 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
 657 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 658 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
 659
 660 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 661 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 662 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 663 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 664 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
 665 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 666 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 669 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 670        publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
 671    where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
 672    order by seq desc limit 20
 673 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 674
 675 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 676 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 677 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 678 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 679 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 680 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 681 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 684 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 685 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
 686 søkeordet
 687 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
 688 programvare&lt;/a&gt;&quot;
 689 og søkeordet
 690 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
 691 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 692 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 693 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 694 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
 695 </description>
 696         </item>
 697
 698         <item>
 699                 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!</title>
 700                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</link>
 701                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</guid>
 702                 <pubDate>Wed, 13 Nov 2013 21:00:00 +0100</pubDate>
 703                 <description>&lt;p&gt;Today NUUG and Hackeriet announced
 704 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;our
 705 plans to join forces and create a wireless community network in
 706 Oslo&lt;/a&gt;.  The workshop to help people get started will take place
 707 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
 708 people joining forces to make this happen.  We have
 709 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson&quot;&gt;9
 710 locations plotted on the map&lt;/a&gt;, but we will need more before we have
 711 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
 712 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
 713 15 days, please join us on the IRC channel
 714 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug on irc.freenode.net&lt;/a&gt;
 715 right away. :)&lt;/p&gt;
 716 </description>
 717         </item>
 718
 719         <item>
 720                 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</title>
 721                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</link>
 722                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</guid>
 723                 <pubDate>Sun, 10 Nov 2013 23:00:00 +0100</pubDate>
 724                 <description>&lt;p&gt;Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
 725 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
 726 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
 727 MR3040 as a mesh node using
 728 &lt;a href=&quot;http://www.openwrt.org/&quot;&gt;OpenWrt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 729
 730 &lt;p&gt;I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
 731 &lt;a href=&quot;http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040&quot;&gt;TL-MR3040&lt;/a&gt;,
 732 and downloaded
 733 &lt;a href=&quot;http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin&quot;&gt;the
 734 recommended firmware image&lt;/a&gt;
 735 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
 736 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
 737 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
 738 logging in and setting the root password, ssh was available and I
 739 could start to set it up as a batman-adv mesh node.&lt;/p&gt;
 740
 741 &lt;p&gt;I started off by reading the instructions from
 742 &lt;a href=&quot;http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine&#39;s_Research&quot;&gt;Wireless
 743 Africa&lt;/a&gt;, which had quite a lot of useful information, but
 744 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
 745 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config&quot;&gt;using
 746 batman-adv on OpenWrt&lt;/a&gt;.  A small snag was the fact that the
 747 &lt;tt&gt;opkg install kmod-batman-adv&lt;/tt&gt; command did not work as it
 748 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
 749 dependency crc16 was not already loaded.  I
 750 &lt;a href=&quot;https://dev.openwrt.org/ticket/14452&quot;&gt;reported the bug&lt;/a&gt; to
 751 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
 752 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
 753 seem to work when booting from scratch.&lt;/p&gt;
 754
 755 &lt;p&gt;The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
 756 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
 757 box on my local network and log into it for configuration updates.
 758 The following files were changed and look like this after modifying
 759 them:&lt;/p&gt;
 760
 761 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/network&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 762
 763 &lt;pre&gt;
 764
 765 config interface &#39;loopback&#39;
 766         option ifname &#39;lo&#39;
 767         option proto &#39;static&#39;
 768         option ipaddr &#39;127.0.0.1&#39;
 769         option netmask &#39;255.0.0.0&#39;
 770
 771 config globals &#39;globals&#39;
 772         option ula_prefix &#39;fdbf:4c12:3fed::/48&#39;
 773
 774 config interface &#39;lan&#39;
 775         option ifname &#39;eth0&#39;
 776         option type &#39;bridge&#39;
 777         option proto &#39;dhcp&#39;
 778         option ipaddr &#39;192.168.1.1&#39;
 779         option netmask &#39;255.255.255.0&#39;
 780         option hostname &#39;tl-mr3040&#39;
 781         option ip6assign &#39;60&#39;
 782
 783 config interface &#39;mesh&#39;
 784         option ifname &#39;adhoc0&#39;
 785         option mtu &#39;1528&#39;
 786         option proto &#39;batadv&#39;
 787         option mesh &#39;bat0&#39;
 788 &lt;/pre&gt;
 789
 790 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/wireless&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 791 &lt;pre&gt;
 792
 793 config wifi-device &#39;radio0&#39;
 794         option type &#39;mac80211&#39;
 795         option channel &#39;11&#39;
 796         option hwmode &#39;11ng&#39;
 797         option path &#39;platform/ar933x_wmac&#39;
 798         option htmode &#39;HT20&#39;
 799         list ht_capab &#39;SHORT-GI-20&#39;
 800         list ht_capab &#39;SHORT-GI-40&#39;
 801         list ht_capab &#39;RX-STBC1&#39;
 802         list ht_capab &#39;DSSS_CCK-40&#39;
 803         option disabled &#39;0&#39;
 804
 805 config wifi-iface &#39;wmesh&#39;
 806         option device &#39;radio0&#39;
 807         option ifname &#39;adhoc0&#39;
 808         option network &#39;mesh&#39;
 809         option encryption &#39;none&#39;
 810         option mode &#39;adhoc&#39;
 811         option bssid &#39;02:BA:00:00:00:01&#39;
 812         option ssid &#39;meshfx@hackeriet&#39;
 813 &lt;/pre&gt;
 814 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/batman-adv&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 815 &lt;pre&gt;
 816
 817 config &#39;mesh&#39; &#39;bat0&#39;
 818         option interfaces &#39;adhoc0&#39;
 819         option &#39;aggregated_ogms&#39;
 820         option &#39;ap_isolation&#39;
 821         option &#39;bonding&#39;
 822         option &#39;fragmentation&#39;
 823         option &#39;gw_bandwidth&#39;
 824         option &#39;gw_mode&#39;
 825         option &#39;gw_sel_class&#39;
 826         option &#39;log_level&#39;
 827         option &#39;orig_interval&#39;
 828         option &#39;vis_mode&#39;
 829         option &#39;bridge_loop_avoidance&#39;
 830         option &#39;distributed_arp_table&#39;
 831         option &#39;network_coding&#39;
 832         option &#39;hop_penalty&#39;
 833
 834 # yet another batX instance
 835 # config &#39;mesh&#39; &#39;bat5&#39;
 836 #       option &#39;interfaces&#39; &#39;second_mesh&#39;
 837 &lt;/pre&gt;
 838
 839 &lt;p&gt;The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
 840 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
 841 still wrapped up in plastic.&lt;/p&gt;
 842 </description>
 843         </item>
 844
 845         <item>
 846                 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</title>
 847                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</link>
 848                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</guid>
 849                 <pubDate>Mon, 21 Oct 2013 11:40:00 +0200</pubDate>
 850                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been experimenting with
 851 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki&quot;&gt;the
 852 batman-adv mesh technology&lt;/a&gt;.  I want to gain some experience to see
 853 if it will fit &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the
 854 Freedombox project&lt;/a&gt;, and together with my neighbors try to build a
 855 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
 856 mesh system (&quot;ethernet&quot; in other words), where the mesh network appear
 857 as if all the mesh clients are connected to the same switch.&lt;/p&gt;
 858
 859 &lt;p&gt;My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
 860 around, but I&#39;ve been unable to get them working with batman-adv.  So
 861 instead, I started playing with a
 862 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org/&quot;&gt;Raspberry Pi&lt;/a&gt;, and tried to
 863 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
 864 node which function as a switch port, where everything connected to
 865 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
 866 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
 867 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
 868 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
 869 Android phones using &lt;a href=&quot;http://servalproject.org/&quot;&gt;the Serval
 870 Project&lt;/a&gt; voip client, allowing every one around the playground to
 871 phone and message each other for free.  The reason is that Android
 872 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
 873 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
 874 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
 875 every client on the local network.&lt;/p&gt;
 876
 877 &lt;p&gt;To get this working, I&#39;ve created a debian package
 878 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node&quot;&gt;meshfx-node&lt;/a&gt;
 879 and a script
 880 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node&quot;&gt;build-rpi-mesh-node&lt;/a&gt;
 881 to create the Raspberry Pi boot image.  I&#39;m using Debian Jessie (and
 882 not Raspbian), to get more control over the packages available.
 883 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
 884 image to get it booting, but I&#39;ll ignore that for now.  Also, as
 885 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
 886 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
 887 the routing performance isn&#39;t affected by the lack of hardware FPU
 888 support.&lt;/p&gt;
 889
 890 &lt;p&gt;To create an image, run the following with a sudo enabled user
 891 after inserting the target SD card into the build machine:&lt;/p&gt;
 892
 893 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 894 % wget -O build-rpi-mesh-node \
 895     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
 896 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node &gt; build.log 2&gt;&amp;1
 897 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
 898 %
 899 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 900
 901 &lt;p&gt;Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
 902 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
 903 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
 904 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
 905 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html&quot;&gt;an
 906 earlier blog post about this mesh testing&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 907
 908 &lt;p&gt;The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
 909 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
 910 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:&lt;/p&gt;
 911
 912 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 913
 914 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Supplier&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Model&lt;/th&gt;&lt;th&gt;NOK&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 915 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi model B&lt;/td&gt;&lt;td&gt;349.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 916 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi type B case&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 917 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Lefdal&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Jensen Air:Link 25150&lt;/td&gt;&lt;td&gt;295.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 918 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Clas Ohlson&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kingston 16 GB SD card&lt;/td&gt;&lt;td&gt;199.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 919 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Total cost&lt;/td&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt;943.80&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 920
 921 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 922
 923 &lt;p&gt;Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 924 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 925 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 926 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 927 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 928 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 929 and how much packet loss we will experience around the park. :)&lt;/p&gt;
 930 </description>
 931         </item>
 932
 933         <item>
 934                 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github</title>
 935                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</link>
 936                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</guid>
 937                 <pubDate>Sat, 19 Oct 2013 10:20:00 +0200</pubDate>
 938                 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 939 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;the Spykee robot&lt;/a&gt;
 940 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 941 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 942 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 943 you got a Spykee robot, you might want to check out
 944 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl&quot;&gt;the
 945 libspykee-perl github repository&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 946 </description>
 947         </item>
 948
 949         <item>
 950                 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</title>
 951                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</link>
 952                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</guid>
 953                 <pubDate>Fri, 11 Oct 2013 14:10:00 +0200</pubDate>
 954                 <description>&lt;p&gt;Wireless mesh networks are self organising and self healing
 955 networks that can be used to connect computers across small and large
 956 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 957 can be used to create home made radio networks, and there are several
 958 successful examples like
 959 &lt;a href=&quot;http://www.freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt; and
 960 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan Network&lt;/a&gt;
 961 (see
 962 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece&quot;&gt;wikipedia
 963 for a large list&lt;/a&gt;) around the globe.  To give you an idea how it
 964 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 965 can be seen from their
 966 &lt;a href=&quot;http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html&quot;&gt;dynamically
 967 updated node graph and map&lt;/a&gt;, where one can see how the mesh nodes
 968 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 969 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 970 and that is the main topic of this blog post.&lt;/p&gt;
 971
 972 &lt;p&gt;I&#39;ve wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 973 to do it as part of my involvement with the &lt;a
 974 href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG member organisation&lt;/a&gt; community, and
 975 my recent involvement in
 976 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the Freedombox project&lt;/a&gt;
 977 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
 978 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
 979 when possible, given that most communication between people are
 980 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
 981 communication patterns).  It also allow people to communicate without
 982 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
 983 private communication of citizens, which have become more and more
 984 important over the years.&lt;/p&gt;
 985
 986 &lt;p&gt;So far I have only been able to find one group of people in Oslo
 987 working on community mesh networks, over at the hack space
 988 &lt;a href=&quot;http://hackeriet.no/&quot;&gt;Hackeriet&lt;/a&gt; at Husmania.  They seem to
 989 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
 990 &lt;a href=&quot;http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page&quot;&gt;the Oslo
 991 Freifunk project&lt;/a&gt;, but that effort is now dead and the people
 992 behind it have moved on to a batman-adv based system called
 993 &lt;a href=&quot;http://meshfx.org/trac&quot;&gt;meshfx&lt;/a&gt;.  Unfortunately the wiki
 994 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
 995 reflect this fact, so the old project page can&#39;t be updated to point to
 996 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
 997 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
 998 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
 999 speakers about this talk (from
1000 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1001
1002 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;420&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1003
1004 &lt;p&gt;I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1005 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1006 figure out which one would be &quot;best&quot; for some definitions of best, but
1007 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1008 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1009 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1010 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
1011 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project in Australia&lt;/a&gt;
1012 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1013 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1014 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
1015 that project (from
1016 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1017
1018 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1019
1020 &lt;p&gt;According to the wikipedia page on
1021 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network&quot;&gt;Wireless
1022 mesh network&lt;/a&gt; there are around 70 competing schemes for routing
1023 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1024 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1025 based community mesh networks.&lt;/p&gt;
1026
1027 &lt;p&gt;The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1028 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1029 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
1030 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1031 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
1032 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
1033 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide&quot;&gt;good
1034 introduction&lt;/a&gt; is available from the Open Mesh project.  These are
1035 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:&lt;/p&gt;
1036
1037 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1038 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Setting&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Value&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1039 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Protocol / kernel module&lt;/td&gt;&lt;td&gt;batman-adv&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1040 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ESSID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;meshfx@hackeriet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1041 &lt;td&gt;Channel / Frequency&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11 / 2462&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1042 &lt;td&gt;Cell ID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;02:BA:00:00:00:01&lt;/td&gt;
1043 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1044
1045 &lt;p&gt;The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1046 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
1047 VillageTelco about
1048 &quot;&lt;a href=&quot;http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html&quot;&gt;Information
1049 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!&lt;/a&gt;
1050 for details.)  When these settings are activated and you have some
1051 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1052 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1053 any of the nodes in your network of nodes. :)&lt;/p&gt;
1054
1055 &lt;p&gt;My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1056 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1057 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
1058 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.&lt;/p&gt;
1059
1060 &lt;p&gt;If you find this project interesting and want to join, please join
1061 us on IRC, either channel
1062 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace&quot;&gt;#oslohackerspace&lt;/a&gt;
1063 or &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#nuug&quot;&gt;#nuug&lt;/a&gt; on
1064 irc.freenode.net.&lt;/p&gt;
1065
1066 &lt;p&gt;While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1067 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1068 and Innovation called
1069 &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf&quot;&gt;The
1070 reliability of wireless backhaul mesh networks&lt;/a&gt; and elsewhere
1071 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1072 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
1073 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1074 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1075 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
1076 be interested in a cooperation?&lt;/p&gt;
1077
1078 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-10-12&lt;/strong&gt;: I was just
1079 &lt;a href=&quot;http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html&quot;&gt;told
1080 by the Serval project developers&lt;/a&gt; that they no longer use
1081 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1082 mesh system.&lt;/p&gt;
1083 </description>
1084         </item>
1085
1086         <item>
1087                 <title>July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</title>
1088                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</link>
1089                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</guid>
1090                 <pubDate>Tue, 9 Jul 2013 10:40:00 +0200</pubDate>
1091                 <description>&lt;p&gt;The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1092 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1093 party in Oslo.  It is organised by &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the
1094 member assosiation NUUG&lt;/a&gt; and
1095 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;the Debian Edu / Skolelinux
1096 project&lt;/a&gt; together with &lt;a href=&quot;http://bitraf.no/&quot;&gt;the hack space
1097 Bitraf&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1098
1099 &lt;p&gt;It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
1100 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
1101 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
1102 on &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo&quot;&gt;the event
1103 wiki page&lt;/a&gt; if you plan to join us.&lt;/p&gt;
1104 </description>
1105         </item>
1106
1107         <item>
1108                 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
1109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
1110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
1111                 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
1112                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1113 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1114 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
1115 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
1116 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
1117
1118 &lt;blockquote&gt;
1119
1120 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1121
1122 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1123
1124 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1125
1126 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
1127
1128 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1129 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1130 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1131 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
1132
1133 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1134 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1135 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1136 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1137 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1138 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1139 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1140 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1141 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1142 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1143 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1144 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1145 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1146 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
1147
1148 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1149 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1150 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
1151
1152 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1153
1154 &lt;ul&gt;
1155 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
1156 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
1157 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
1158 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
1159 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
1160 &lt;/ul&gt;
1161
1162 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1163
1164 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1165 av tannlege.&lt;/p&gt;
1166
1167 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1168 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
1169
1170 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1171 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
1172 kriterium.&lt;/p&gt;
1173
1174 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1175 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1176
1177 &lt;ul&gt;
1178 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
1179 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
1180 &lt;/ul&gt;
1181
1182 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
1183
1184 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1185 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1190
1191 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1192 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1193 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1194 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1195 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
1196
1197 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
1198
1199 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1200
1201 &lt;ul&gt;
1202
1203 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
1204 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1205 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1206
1207 &lt;li&gt;Kartdata,
1208 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
1209 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
1210
1211 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
1212 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1213 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1214
1215 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
1216 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
1217
1218 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
1219 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1220
1221 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
1222 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1223
1224 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1225 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1226 &lt;/ul&gt;
1227
1228 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1229
1230 &lt;ul&gt;
1231 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
1232 &lt;/ul&gt;
1233
1234 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1235 &lt;ul&gt;
1236 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
1237 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
1238 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
1239 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
1240 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1241 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
1242 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1243 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
1244 &lt;/ul&gt;
1245
1246 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1247 &lt;ul&gt;
1248 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
1249 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
1250 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
1251 &lt;/ul&gt;
1252
1253 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1254
1255 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
1256
1257 &lt;/blockquote&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1260 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
1261 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1262 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1263 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1264 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
1265 </description>
1266         </item>
1267
1268         <item>
1269                 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
1270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
1271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
1272                 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
1273                 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1274 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
1275 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
1276 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1277 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1278 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1279 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
1280 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1281 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1282 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
1283 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1284
1285 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1286 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
1287
1288 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1289 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1290 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1291 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1292 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1293 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1294 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1295 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1296 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
1297
1298 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1299 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1300 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1301 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1302 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1303 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1304 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1305 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1306 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1307 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
1308 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1309 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
1310 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1311 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1312 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
1313
1314 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1315 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1316 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1317 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1318 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1319 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1320 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1321 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1322 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1323 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1324 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1325 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1326 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1327 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1328 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1329 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1330 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1331 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1332 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
1333
1334 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1335 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1336 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1337 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
1338
1339 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1340 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1341 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1342 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
1343
1344 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1345 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1346 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1347 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1348 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
1349 og
1350 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
1351 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1352 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
1353
1354 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1355 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1356 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
1357
1358 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1359 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1360 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1361 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1362 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1363 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1364 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
1365
1366 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1367 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1368 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1369 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1370 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1371 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1372 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1373 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1374 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1375 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1376 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1377 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
1378
1379 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1380 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1381 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1382 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
1383
1384 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1385 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1386 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
1387
1388 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1389 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1390 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1391 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1392 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1393 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1394 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
1395
1396 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1397 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1398 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
1399
1400 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1401 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1402 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1403 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1404 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1405 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
1406
1407 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1408 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1409 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
1410
1411 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1412
1413 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1414 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
1415 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1416
1417 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1418 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1419 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1420 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1421 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1422 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1423 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1424 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
1425
1426 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
1427 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1428 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1429 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
1430 </description>
1431         </item>
1432
1433         <item>
1434                 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
1435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
1436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
1437                 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
1438                 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1439 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
1440 support using
1441 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
1442 open standards&lt;/a&gt;?  Included a web based video stream as well?  And
1443 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
1444 few years now the Norwegian public access TV-channel
1445 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
1446 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
1447 using the GNU LGPL, and
1448 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1449
1450 &lt;p&gt;The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
1451 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
1452 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1453 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
1454 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
1455 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
1456
1457 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution.  I&#39;ll mention
1458 the three most important ones.  The first part is the database of
1459 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
1460 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1461 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
1462 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;.  The
1463 second part is the video playout, taking the schedule information from
1464 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
1465 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
1466 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;.  Video
1467 signal distribution is handled using
1468 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;.  The
1469 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1470 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1471 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
1472 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
1473 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
1474 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
1475
1476 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
1477 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
1478 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
1479 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
1480 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
1481 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
1482 development.&lt;/p&gt;
1483 </description>
1484         </item>
1485
1486         <item>
1487                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
1488                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
1489                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
1490                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
1491                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
1492 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
1493 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
1494 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
1495 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
1496 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1497 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1498 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
1499 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1500
1501 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1502 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1503 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1504 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1505 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1506 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1507 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1508 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1509 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1510 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1511 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1512 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1513 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1514 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1515 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1516 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1517 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1518 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1519 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1520 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1521 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1522 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1523 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1524 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1525 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1526 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1527 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1528 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1529 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1530 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1531 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1532 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1533 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1534 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1535 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1536 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1537 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1538 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1539 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1540 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1541 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1542 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1543 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1544 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1545 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1546 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1547 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1548 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1549 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1550 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1551 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1552 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1553 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1554 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1555 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1556 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1557 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1558 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1559 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1560 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1561
1562 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
1563 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
1564 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
1565
1566 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1567 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1568 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1569 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1570 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1571 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1572 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1573 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1574
1575 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1576 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
1577 </description>
1578         </item>
1579
1580         <item>
1581                 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
1582                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
1583                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
1584                 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
1585                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
1586 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
1587 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
1588 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
1589 interesting, as I am involved with several organizations where
1590 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1591 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
1592 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1593 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
1594 text files that can be stored in a version control system, and there
1595
1596 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
1597 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
1598 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1599 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
1600
1601 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1602 2004-05-27 Book Store
1603       Expenses:Books                 $20.00
1604       Liabilities:Visa
1605 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1606
1607 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1608 look for others using it.  I found blog posts from
1609 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
1610 Spang&lt;/a&gt;,
1611 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
1612 Keen&lt;/a&gt;,
1613 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
1614 Cantino&lt;/a&gt; and
1615 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
1616 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
1617 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
1618 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
1619 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
1620
1621 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
1622 package is available in Debian Squeeze, while the
1623 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
1624 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
1625 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
1626
1627 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
1628 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
1629 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
1630 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
1631 play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
1632 am able to get a simple balance and accounting status for example
1633 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
1634 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1635 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
1636 </description>
1637         </item>
1638
1639         <item>
1640                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
1641                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
1642                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
1643                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
1644                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1645
1646 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1647 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
1648 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
1649 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1650 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1651 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1652 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1653 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1654 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1655 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1656 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1657 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1658 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1659 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
1660 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
1661
1662 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1663 brukere av FiksGataMi?  Se
1664 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
1665 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
1666
1667 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1668 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
1669 </description>
1670         </item>
1671
1672         <item>
1673                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
1674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
1675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
1676                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
1677                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
1678 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
1679 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
1680 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
1681 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1682 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1683 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1684 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1685 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1686 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1687 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1688 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1689 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1690 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1691 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1692 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1693 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1694 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1695 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1696 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1697 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
1698
1699 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1700 til Frikanalen.  Mens det i
1701 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
1702 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
1703
1704 &lt;blockquote&gt;
1705
1706 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1707 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1708 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1709 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1710 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1711 i forbindelse med valg.
1712
1713 &lt;/blockquote&gt;
1714
1715 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
1716 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
1717 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1718
1719 &lt;blockquote&gt;
1720
1721 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
1722 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
1723
1724 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1725 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1726 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1727 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
1728
1729 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1730 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1731 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1732 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
1733
1734 &lt;/blockquote&gt;
1735
1736 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1737 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1738 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1739 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
1740
1741 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1742 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1743 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
1744 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1745 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
1746
1747 &lt;blockquote&gt;
1748
1749 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1750 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1751 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1752 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1753 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1754 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1755 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1756 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1757 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1758 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1759 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1760 &lt;/blockquote&gt;
1761
1762 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1763 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1764 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
1765 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1766 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1767 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
1768 </description>
1769         </item>
1770
1771         <item>
1772                 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
1773                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
1774                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
1775                 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
1776                 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
1777 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1778 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1779 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
1780 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
1781 is an member organisation for us in Norway interested in free
1782 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1783 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1784 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1785 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
1786 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1787 it every time.&lt;/p&gt;
1788
1789 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1790 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
1791 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1792 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
1793 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
1794 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
1795 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
1796 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1797 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1798 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1799 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1800 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1803 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1804 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1805 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1806 article: First the unplanned outage:
1807
1808 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1809 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1810 Severity:    Critical (Unplanned)
1811 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1812 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1813 Duration:    40 minutes
1814 Scope:       Exchange 2003
1815 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1816              a cluster failover.
1817
1818 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1819              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1820 Technician:  [xxx]
1821 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1822
1823 Next the planned outage:
1824
1825 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1826 Subject:     H Building Switch Upgrades
1827 Severity:    Major (Planned)
1828 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1829 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1830 Duration:    10 hours
1831 Scope:       H2 Transport
1832 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1833              stations. We will replace these with newer Catalyst
1834              4510s.
1835 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1836              this work. Afterward, they will have gigabit
1837              connectivity.
1838 Technician:  [xxx]
1839 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1840
1841 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
1842 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1843 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1844 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1845 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
1846 format listed above).  There are also other issues with the format
1847 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
1848
1849 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1850 good idea that I would like to get it implemented here at the
1851 university too.  We do register
1852 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
1853 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
1854 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1855 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1856 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
1857 </description>
1858         </item>
1859
1860         <item>
1861                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
1862                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
1863                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
1864                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
1865                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1866 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
1867 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1868 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1869 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
1870
1871 &lt;p&gt;Alle kan delta.
1872 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
1873 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
1874 </description>
1875         </item>
1876
1877         <item>
1878                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
1879                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1880                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1881                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
1882                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
1883 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
1884 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1885 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1886 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1887 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
1888
1889 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
1890 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1891 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
1892 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1893 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1894 dag.&lt;/p&gt;
1895 </description>
1896         </item>
1897
1898         <item>
1899                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
1900                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
1901                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
1902                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
1903                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1904 ute på høring, og
1905 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
1906 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
1907 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1908 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1909 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
1910 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1911 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1912 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
1913
1914 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
1915 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
1916 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
1917 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1918 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1919 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
1920
1921 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1922 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1923 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
1924
1925 &lt;blockquote&gt;
1926 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1927 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1928
1929 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
1930 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
1931 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
1932
1933 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1934 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1935 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1936 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1937 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
1938
1939 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1940 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1941 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
1942 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
1943 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
1944
1945 &lt;ul&gt;
1946
1947 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1948 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1949 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1950 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1951 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1952 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1953 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1954 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
1955
1956 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1957 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1958 gang.&lt;/li&gt;
1959
1960 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1961 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1962 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1963 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1964 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1965 måte.&lt;/li&gt;
1966
1967 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1968 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
1969
1970 &lt;/ul&gt;
1971
1972 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1973 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
1974
1975 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1976 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1977 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1978 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1979 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1980 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1981 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1982 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1983 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1984 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1985 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1986 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1987 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1988 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1989 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1990 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
1991
1992 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1993 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1994 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1995 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1996 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1997 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1998 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1999 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2000 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2001 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2002 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2003 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2004 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2005 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2006 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2007 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2008 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2009 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2010 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2011 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2012 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2013 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2014
2015 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2016
2017 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2018 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2019 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2020 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2021 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2022 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2023 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2024 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2025 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2026 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2027 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2028 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2029
2030 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2031 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2032 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2033 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2034 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2035
2036 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2037
2038 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2039 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2040 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2041 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2042 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2043 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2044 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2045 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2046 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2047 USA.&lt;/p&gt;
2048
2049 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2050 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2051 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2052 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2053 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2054 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2055 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2056 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2057 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2058 problemene.&lt;/p&gt;
2059
2060 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2061
2062 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2063 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2064 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2065 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2066 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2067 fri programvare.&lt;/p&gt;
2068
2069 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2070 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2071 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2072 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2073 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2074 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2075 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2076 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2077 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2078 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2079
2080 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2081 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2082 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2083
2084 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2085 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2086 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2087 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2088 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2089 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2090 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2091 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2092 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2093 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2094 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2095 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2096 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2097 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2098 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2099
2100 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2101 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2102 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2103 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2104 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2105 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2106
2107 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2108 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2109 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2110 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2111
2112 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2113 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2114 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2115 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2116 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2117 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2118 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2119 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2120 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2121 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2122 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2123 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2124 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2125 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2126
2127 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2128
2129 &lt;ul&gt;
2130
2131 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2132 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2133 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2134 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2135
2136 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2137 fri programvare
2138 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2139
2140 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2141 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2142
2143 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2144 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2145
2146 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2147 elektroniske valgsystemer må være
2148 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2149
2150 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2151 elektronisk stemmegivingssystem
2152 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2153
2154 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2155 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2156
2157 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2158 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2159 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2160 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2161
2162 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2163 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2164
2165 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2166 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
2167 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
2168 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2169
2170 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2171 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2172 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2173
2174 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
2175 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2176
2177 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
2178 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2179
2180 &lt;/ul&gt;
2181 &lt;/blockquote&gt;
2182
2183 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2184 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2185 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2186 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2187 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2188 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2189 </description>
2190         </item>
2191
2192         <item>
2193                 <title>OOXML og standardisering</title>
2194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
2195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
2196                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
2197                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
2198 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
2199 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2200 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2201 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2202 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
2203 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
2204 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2205 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
2206
2207 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2208 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2209 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2210 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2211 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2212 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2213 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2214 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2215
2216 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2217 kommentaren er oppdatert) i følge
2218 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
2219 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2220 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2221 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2222 selv, men ser at
2223 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
2224 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
2225 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2226 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
2227 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2228 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2229 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2230 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2231 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
2232 </description>
2233         </item>
2234
2235         <item>
2236                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
2237                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
2238                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
2239                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2240                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
2241 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
2242 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
2243 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
2244 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2245 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
2246 PDF and EPUB version of this book are available from
2247 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2248
2249 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
2250 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2251 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
2252 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2253 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
2254 bottom of the github project page.  There is still room for more
2255 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
2256 you got time and are willing to help make this book make it to
2257 print. :)&lt;/p&gt;
2258
2259 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
2260 translations, if you want the book to be available in your
2261 language.&lt;/p&gt;
2262 </description>
2263         </item>
2264
2265         <item>
2266                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
2267                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
2268                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
2269                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
2270                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
2271 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
2272 to translate&lt;/a&gt; the book
2273 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
2274 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
2275 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
2276 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2277 this to work well the docbook source document need to be properly
2278 tagged.  The source files of this project is available from
2279 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2280
2281 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2282 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
2283 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2284 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2285 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
2286 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2287 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
2288 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2289 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
2290 </description>
2291         </item>
2292
2293         <item>
2294                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
2295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
2296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
2297                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2298                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2299 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
2300 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
2301 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2302 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2303 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
2304 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2305 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
2306 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
2307 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2308 oversettelse.&lt;/p&gt;
2309
2310 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2311 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
2312 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
2313 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
2314
2315 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
2316
2317 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2318 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2319 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
2320 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2321 </description>
2322         </item>
2323
2324         <item>
2325                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
2326                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
2327                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
2328                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
2329                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2330 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2331 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2332 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2333 representanter fikk en norsk utgave av boken
2334 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
2335 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2336 prioritere utvikling i
2337 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
2338 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2339 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2340 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2341 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2342 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2343 i debatten.&lt;/p&gt;
2344
2345 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2346 trykking med en av de mange
2347 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
2348 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2349 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2350 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2351 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2352 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
2353 Newth&lt;/a&gt; og
2354 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
2355 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2356 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2357 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
2358 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
2359
2360 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
2361 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
2362 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2363 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2364 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2365 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2366 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2367 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2368 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2369 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2370 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2371 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2372 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2373 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2374 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2375 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2376 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
2377
2378 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2379 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2380 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2381 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2382 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
2383 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2384 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2385 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2386 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2387 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
2388
2389 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2390 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2391 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
2392 </description>
2393         </item>
2394
2395         <item>
2396                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2397                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2398                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2399                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2400                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2401 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2402 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2403 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2404 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2405 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2406 Postjournal&lt;/a&gt;.
2407 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2408 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2409 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2410
2411 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2412 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2413 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2414 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2415 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2416 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2417 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2418 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2419 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2420 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2421 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2422 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2423 &lt;/table&gt;
2424
2425 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2426 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2427 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2428 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2429 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2430
2431 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2432
2433 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2434 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2435 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2436
2437 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2438 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2439 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2440 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2441
2442 &lt;hr/&gt;
2443
2444 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2445 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2446
2447 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2448
2449 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2450 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2451 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2452 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2453 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2454
2455 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2456 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2457 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2458 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2459
2460 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2461 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2462 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2463 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2464 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2465
2466 &lt;hr&gt;
2467 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2468 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2469
2470 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2471
2472 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2473 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2474 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2475 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
2476 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2477
2478 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2479 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2480 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2481 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
2482
2483 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2484 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2485 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2486 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2487 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2488
2489 &lt;hr/&gt;
2490
2491 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2492 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
2493
2494 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2495 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2496 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2497 gikk tapt.&lt;/p&gt;
2498
2499 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
2500
2501 &lt;hr/&gt;
2502 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2503 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
2504
2505 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2506
2507 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2508 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2509 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2510 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2511 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2512 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2513 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2514 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2515 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2516 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
2517
2518 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2519
2520
2521 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2522 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2523 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2524 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
2525
2526 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2527 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2528 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2529 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2530 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2531
2532 &lt;hr/&gt;
2533
2534 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2535 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
2536
2537 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2538
2539 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2540 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
2541 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2542
2543 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2544 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2545 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2546 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2547
2548
2549 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2550 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2551 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2552 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2553 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2554 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2555
2556 &lt;hr&gt;
2557
2558 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2559 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2560
2561 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2562
2563 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
2564
2565 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2566 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2567 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
2568
2569 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2570 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2571 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2572 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2573 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
2574
2575 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
2576 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2577
2578 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2579 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2580 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2581 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
2582 </description>
2583         </item>
2584
2585         <item>
2586                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2587                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2588                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2589                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
2590                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2591 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
2592 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2593
2594 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2595 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2596 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
2597 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2598 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
2599    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2600 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
2601
2602 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2603 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2604 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
2605
2606 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2607 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2608 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2609 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2610 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2611 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2612 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2613 konsesjonen.&lt;/p&gt;
2614
2615 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2616 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2617 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2618 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
2619
2620 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
2621
2622 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
2623
2624 &lt;p&gt;rådgiver,
2625 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
2626 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2627
2628 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2629 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
2630 </description>
2631         </item>
2632
2633         <item>
2634                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
2635                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
2636                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
2637                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
2638                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
2639 project (Norwegian version of
2640 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
2641 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
2642 a problem with the municipalities using
2643 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
2644 problem report to the government, the email From: address is set to
2645 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2646 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2647 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2648 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2649 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2650 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2651 send an automatic reply to report that the message has been received,
2652 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2653 the From: header.&lt;/p&gt;
2654
2655 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2656 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2657 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2658 this would make it impossible for us to discover when there are
2659 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2660 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2661 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2662 behaviour.&lt;/p&gt;
2663
2664 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2665 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2666 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2667 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2668 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2669 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
2670 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2671 </description>
2672         </item>
2673
2674         <item>
2675                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2676                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2677                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2678                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
2679                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
2680 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
2681 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2682 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2683 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2684 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2685 til å lansere en
2686 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
2687 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
2688 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
2689
2690 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2691 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2692 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2693 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2694 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2695 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2696 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2697 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2698 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2699 langt.&lt;/p&gt;
2700
2701 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2702
2703 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2704 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2705 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2706 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
2707 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
2708
2709 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2710 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2711 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2712 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2713 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2714 gratis.&lt;/p&gt;
2715
2716 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
2717
2718 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2719   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2720   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2721   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2722   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2723   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2724   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2725   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2726   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2727   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2728   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2729   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2730   vil gjelde fram til midten av 2010.
2731 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2732
2733 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2734 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2735 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2736 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2737 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
2738
2739 &lt;p&gt;--
2740 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2741 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2742 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2743
2744 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2745 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
2746
2747 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2748 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
2749 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2750 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2751 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
2752
2753 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2754
2755 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2756 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2757 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2758 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
2759
2760 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2761 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2762 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2763 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
2764
2765 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2766 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2767
2768 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
2769
2770 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
2771
2772 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2773 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
2774 &lt;br&gt;RiksTV AS
2775 &lt;br&gt;Kundeservice
2776 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
2777 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
2778 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2779
2780 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2781 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
2782
2783 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2784 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2785 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2786 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
2787 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
2788
2789 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
2790 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2791
2792 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
2793
2794 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2795 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2796 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
2797 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2798 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
2799
2800 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2801 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
2802
2803 &lt;ul&gt;
2804
2805 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2806    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2807    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
2808
2809 &lt;/ul&gt;
2810
2811 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2812 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2813 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2814 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2815 &lt;br&gt;&amp;gt;
2816 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2817 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
2818
2819 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2820 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2821 etter 2010.&lt;/p&gt;
2822
2823 &lt;p&gt;--
2824 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2825 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2826 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2827
2828 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
2829
2830 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2831 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
2832 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2833 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2834 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
2835
2836 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2837
2838 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2839 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
2840
2841 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2842 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2843 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2844 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2845 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2846 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2847 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2848 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2849 kostnadene.&lt;/p&gt;
2850
2851 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2852 kontakt.&lt;/p&gt;
2853
2854 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2855 &lt;br&gt;Arthur Garnes
2856 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
2857
2858 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
2859 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2860 &lt;br&gt;RiksTV AS
2861 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2862 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
2863
2864 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
2865
2866 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2867 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2868 it contains is confidential and intended only for the right
2869 addressee.&lt;/p&gt;
2870 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2871
2872 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2873 opp.&lt;/p&gt;
2874 </description>
2875         </item>
2876
2877         <item>
2878                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
2879                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2880                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2881                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
2882                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2883 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
2884 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2885 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
2886 for hele teksten.&lt;/p&gt;
2887
2888 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
2889
2890 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2891 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
2892
2893 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2894 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2895 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2896 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2897 hele offentlig sektor i
2898 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
2899 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
2900 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2901 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2902 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2903 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
2904
2905 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2906 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2907 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2908 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2909 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
2910 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2911 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2912 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2913 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2914 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2915 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2916 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2917 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2918 best.&lt;/p&gt;
2919
2920 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2921 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
2922
2923 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2924 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2925 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2926 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2927 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2928 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2929 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2930 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2931 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
2932 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2933
2934 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2935 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2936 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2937 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
2938
2939 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2940 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
2941 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
2942 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
2943
2944 </description>
2945         </item>
2946
2947         <item>
2948                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
2949                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
2950                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
2951                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2952                 <description>&lt;p&gt;Den norske
2953 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
2954 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2955 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2956 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2957 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2958 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2959 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2960 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2961 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2962 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2963 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2964 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2965 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2966 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2967 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2968 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2969 forespørsel.&lt;/p&gt;
2970
2971 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2972 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2973 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
2974 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
2975 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2976 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2977 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2978 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2979 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2980 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2981 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2982 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2983 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2984 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2985 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2986 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
2987
2988 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2989 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2990 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2991 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2992 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2993 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2994 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2995 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2996 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2997 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2998 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2999 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3000 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3001 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3002 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3003 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3004 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3005 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3006 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3007
3008 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3009 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3010 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3011 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3012 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3013 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3014 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3015 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3016
3017 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3018 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3019 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3020 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3021 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3022 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3023 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3024 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3025 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3026
3027 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3028 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3029 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3030 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3031 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3032 </description>
3033         </item>
3034
3035         <item>
3036                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
3037                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
3038                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
3039                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3040                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
3041 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3042 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3043 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
3044 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
3045 lager en
3046 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
3047 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
3048 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3049 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3050 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3051 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3052 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3053 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
3054
3055 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3056 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3057 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
3058 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
3059
3060 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3061
3062 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
3063
3064 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3065 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3066 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3067 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3068 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
3069
3070 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3071
3072 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3073 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3074 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3075 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3076 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3077 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3078 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
3079 </description>
3080         </item>
3081
3082         <item>
3083                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
3084                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
3085                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
3086                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3087                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3088 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3089 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3090 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3091 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
3092 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3093 etater.&lt;/p&gt;
3094
3095 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3096 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
3097 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
3098 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
3099 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
3100 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
3101
3102 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3103 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3104 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3105 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3106 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3107 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3108 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3109 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3115 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3116
3117 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3118 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3119 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3120 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3121 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
3122 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3123 dag beregnet fra
3124 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
3125 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3126
3127 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3128
3129 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3130 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3131 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3132 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3133 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3134 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3135 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3136 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3137 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3138 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3139 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3140 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3141 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3142 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3143 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3144
3145 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3146
3147 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3148 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3149 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3150 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
3151
3152 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3153 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3154 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3155 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
3156 </description>
3157         </item>
3158
3159         <item>
3160                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
3161                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
3162                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
3163                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
3164                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
3165 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
3166 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
3167 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3168 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
3169 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
3170 code for HP, Dell and IBM
3171 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
3172 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
3173 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
3174 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3175 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
3176
3177 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3178 output:
3179
3180 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3181 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
3182 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
3183 %
3184 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3185
3186 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3187 support for other vendors.  The python source is available on
3188 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
3189 </description>
3190         </item>
3191
3192         <item>
3193                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
3194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
3195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
3196                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3197                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
3198 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
3199 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
3200 I have learned from colleges here at the
3201 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
3202 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
3203 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3204 readable information about the support status.  This perl code
3205 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
3206
3207 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3208 use strict;
3209 use warnings;
3210 use SOAP::Lite;
3211 use Data::Dumper;
3212 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
3213 my $App = &#39;test&#39;;
3214 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
3215 my ($deal, $latest, @dates);
3216 my $s = SOAP::Lite
3217     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
3218     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
3219     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
3220     ;
3221 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
3222     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
3223     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
3224     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
3225 );
3226 print Dumper($a -&gt; result) ;
3227 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3228
3229 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
3230
3231 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3232 $VAR1 = {
3233           &#39;Asset&#39; =&gt; {
3234                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
3235                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
3236                                                             {
3237                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3238                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3239                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3240                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3241                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3242                                                             },
3243                                                             {
3244                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3245                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3246                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3247                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3248                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3249                                                             },
3250                                                             {
3251                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3252                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
3253                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3254                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3255                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3256                                                             }
3257                                                           ]
3258                                      },
3259                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
3260                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
3261                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
3262                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
3263                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
3264                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
3265                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
3266                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
3267                                         }
3268                    }
3269         };
3270 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3271
3272 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
3273 service outside the
3274 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
3275 documentation&lt;/a&gt;, and according to
3276 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
3277 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
3278 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
3279
3280 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3281 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
3282 </description>
3283         </item>
3284
3285         <item>
3286                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
3287                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
3288                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
3289                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3290                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3291 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3292 government.  I just sent him an email to let him know that his
3293 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3294 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
3295
3296 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
3297 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
3298 comment:&lt;/p&gt;
3299
3300 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
3301 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
3302 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
3303 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
3304 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
3305 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3306
3307 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3308 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3309 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3310 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3311 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3312 existing document need to be converted from one of the MS Office
3313 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3314 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3315 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3316 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3317 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3318 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3319 of wasted effort.&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3322 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3323 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
3324
3325 &lt;p&gt;See
3326 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
3327 and
3328 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
3329 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
3330 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3331 </description>
3332         </item>
3333
3334         <item>
3335                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
3336                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
3337                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
3338                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
3339                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3340 standardkatalog v3.1 blitt
3341 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
3342 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
3343 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
3344 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3345 er
3346 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
3347 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3348 med sin blinde kone blant annet
3349 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
3350 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
3351
3352 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
3353 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3354 grunnlag:&lt;/p&gt;
3355
3356 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3357 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
3358
3359 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3360 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
3361 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3362 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3363 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
3364
3365 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3366 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3367 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3368 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3369 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3370 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
3371
3372 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3373 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3374 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3375 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3376 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3377 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3378 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3379 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3380 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
3381
3382 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3383 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3384 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
3385
3386 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3387 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3388 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3389 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3390 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3391 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3392 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
3393
3394 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3397 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3398 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3399 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
3400
3401 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3402 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
3403 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
3404 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
3405 </description>
3406         </item>
3407
3408         <item>
3409                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
3410                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
3411                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
3412                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
3413                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3414 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
3415 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
3416 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3417 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3418 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3419 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
3420 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3421
3422 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
3423 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3424 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3425 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3426 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
3427
3428 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3429 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3430 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3431 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3432 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3433 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3434 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3435 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
3436 </description>
3437         </item>
3438
3439         <item>
3440                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
3441                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
3442                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
3443                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
3444                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3445 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
3446 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
3447 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3448 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3449 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3450 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
3451 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3452 </description>
3453         </item>
3454
3455         <item>
3456                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
3457                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
3458                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
3459                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
3460                 <description>&lt;p&gt;I
3461 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
3462 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3463 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
3464 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3465 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
3466 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
3467
3468 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3469 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3470 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3471 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3472 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3473 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
3474 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3475
3476 &lt;p&gt;På
3477 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
3478 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
3479 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3480 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3481 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
3482 </description>
3483         </item>
3484
3485         <item>
3486                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
3487                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
3488                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
3489                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
3490                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
3491 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
3492 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
3493 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
3494 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
3495 government.  When the directory was created, the people behind it made
3496 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3497 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3498 to the government.  Free software and non-free software could compete
3499 on the same level.&lt;/p&gt;
3500
3501 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
3502 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
3503 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
3504 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3505 standard specifications with RAND terms often block free software from
3506 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3507 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3508 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3509 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3510 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3511 definition, users of free software do not need to register their use.
3512 So counting users or units is not possible for free software projects.
3513 And given that people will use the software without handing any money
3514 to the author, it is not really economically possible for a free
3515 software author to pay a small amount of money to license the rights
3516 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3517 in these situations is that free software are locked out from
3518 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
3519
3520 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3521 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3522 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3523 software developers are working in a global market, it does not really
3524 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3525 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3526 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3527 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
3528
3529 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3530 from Simon Phipps
3531 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
3532 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
3533
3534 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
3535 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
3536 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
3537 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3538 can only urge Norwegian users to do the same for
3539 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
3540 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
3541 It proposes to require video conferencing standards including
3542 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
3543 </description>
3544         </item>
3545
3546         <item>
3547                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
3548                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
3549                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
3550                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
3551                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
3552 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
3553 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
3554 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
3555 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
3556 </description>
3557         </item>
3558
3559         <item>
3560                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
3561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
3562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
3563                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
3564                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3565 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
3566 er tilgjengelige allerede og
3567 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
3568 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3569 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3570 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3571 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3572 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3573 likevel.&lt;/p&gt;
3574 </description>
3575         </item>
3576
3577         <item>
3578                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
3579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
3580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
3581                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
3582                 <description>&lt;p&gt;Via
3583 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
3584 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
3585 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3586 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
3587 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3588 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
3589 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3590 en befinner seg.&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3593 NUUG en
3594 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
3595 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
3596 </description>
3597         </item>
3598
3599         <item>
3600                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
3601                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
3602                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
3603                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
3604                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3605 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3606 siden
3607 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
3608 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
3609 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
3610 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3611 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
3612
3613 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3614 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3615 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3616 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3617 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3618 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
3619
3620 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
3621 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
3622 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3623 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3624 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3625 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3626 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3627 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3628 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3629 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3630 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3631 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
3632
3633 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3634 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3635 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
3636 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3637 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
3638 </description>
3639         </item>
3640
3641         <item>
3642                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
3643                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
3644                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
3645                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
3646                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3647 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
3648 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
3649 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3650 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3651 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3652 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3653 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3654 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3655 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3656 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
3657
3658 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3659 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3660 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3661 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3662 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3663 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3664 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3665 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
3666
3667 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3668 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3669 skrapeprosjektet
3670 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
3671 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3672 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3673 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3674 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3675 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3676 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3677 relevant informasjon er
3678 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
3679 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3680 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3681 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3682 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
3683
3684 &lt;p&gt;Første
3685 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
3686 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3687 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3688 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3689 forannevnte, eller den polske
3690 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3691
3692 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3693 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3694 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
3695 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3696 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
3697 </description>
3698         </item>
3699
3700         <item>
3701                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
3702                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
3703                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
3704                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
3705                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
3706 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3707 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3708 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3709 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3710 the Wikipedia article on
3711 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
3712 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3713 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3714 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3715 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3716 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3717 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3718 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3719 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3720 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3721 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3722 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
3723
3724 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3725 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3726 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3727 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3728 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
3729 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3730 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3731 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
3732 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
3733 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3734
3735 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3736 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3737 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3738 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3739 was without royalties and license terms, check out
3740 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
3741 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3744 available from
3745 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
3746 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
3747 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
3748
3749 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3750 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3751 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
3752 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
3753 </description>
3754         </item>
3755
3756         <item>
3757                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
3758                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
3759                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
3760                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
3761                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
3762 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3763 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
3764 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3765 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3766 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3767 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3768 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
3769
3770 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
3771 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
3772 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3773 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3774 ansvarlig.&lt;/p&gt;
3775
3776 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3777 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3778 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
3779
3780 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3781 Fra: Petter Reinholdtsen
3782 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3783 Til: info (at) stortinget.no
3784 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3785
3786 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3787 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3788 Stortinget?
3789
3790 Vennlig hilsen,
3791 --
3792 Petter Reinholdtsen
3793 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3794
3795 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
3796
3797 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3798 From: Postmottak Informasjonshjornet
3799 To: Petter Reinholdtsen
3800 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3801 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3802
3803 Hei.
3804 Takk for henvendelsen.
3805
3806 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3807 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3808 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3809 funksjon.
3810 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
3811
3812 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3813 har vært behandlet i Stortinget.
3814
3815 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3816 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3817 utskrift.
3818
3819 Med vennlig hilsen
3820 Elin B. Relander Tømte
3821 Stortingets Informasjonsseksjon
3822 tlf 23313596
3823
3824 www.stortinget.no
3825 www.tinget.no
3826 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3827
3828 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3829 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3830 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3831 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3832 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3833 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3834 </description>
3835         </item>
3836
3837         <item>
3838                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
3839                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
3840                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
3841                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
3842                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3843 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
3844 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3845 really look forward to seeing all the good people working on the
3846 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3847 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
3848
3849 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3850 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3851 will hold its
3852 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
3853 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
3854 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3855 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3856 vote this year.&lt;/p&gt;
3857 </description>
3858         </item>
3859
3860         <item>
3861                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
3862                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
3863                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
3864                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
3865                 <description>&lt;p&gt;Answering
3866 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
3867 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
3868 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
3869 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3870 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3871 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
3872 releases out more often.&lt;/p&gt;
3873
3874 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3875 I have considered setting up a &lt;a
3876 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
3877 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
3878 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3879 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
3880 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3881 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3882 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3883 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
3884 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3885 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
3886 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
3887 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
3888 </description>
3889         </item>
3890
3891         <item>
3892                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
3893                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
3894                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
3895                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
3896                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3897 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
3898 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
3899 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
3900 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
3901 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
3902 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3903
3904 Selve teksten finner en på bloggen til
3905 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
3906
3907 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3908 &lt;p&gt;Copying is not theft.
3909 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
3910 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
3911 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
3912
3913 &lt;p&gt;Copying is not theft.
3914 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
3915 &lt;br&gt;One for me and one for you
3916 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
3917
3918 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
3919 &lt;br&gt;you have to take the bus,
3920 &lt;br&gt;but if I just copy it
3921 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
3922
3923 &lt;p&gt;Making more of a thing,
3924 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
3925 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
3926 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
3927 &lt;br&gt;is
3928 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
3929 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3930
3931 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3932 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3935 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
3936 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3937 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
3938 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
3939
3940 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
3941 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3942 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
3943 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
3946 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
3947 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
3948 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
3949
3950 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
3951 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
3952 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
3953 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
3954 &lt;br&gt;er
3955 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
3956 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3957
3958 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3959 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3960 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
3961 </description>
3962         </item>
3963
3964         <item>
3965                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
3966                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
3967                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
3968                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
3969                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
3970 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
3971 supposed provide a school with all the services and user applications
3972 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
3973 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3974 working using this DVD.&lt;/p&gt;
3975
3976 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
3977 installing recommended packages by default.  We want the same set of
3978 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3979 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
3980 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
3981 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
3982 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
3983
3984 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3985 the default installation to save space on the DVD, believing that
3986 those needing these applications are few and can get them from the
3987 Debian archive.&lt;/p&gt;
3988
3989 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3990 were using most space.  A few large packages are well know;
3991 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
3992 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3993 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3994 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3995 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3996 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3997 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3998 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3999 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4000 free X driver should work.&lt;/p&gt;
4001
4002 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4003 desktop packages as well as the language specific packages making the
4004 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
4005 </description>
4006         </item>
4007
4008         <item>
4009                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
4010                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
4011                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
4012                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4013                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
4014 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4015 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4016 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4017 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4018 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
4019
4020 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
4021 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
4022 following text:&lt;/P&gt;
4023
4024 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4025
4026   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4027   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
4028
4029   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
4030
4031   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
4032
4033   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
4034   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4035   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4036   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4037   days. The project web page is available from
4038   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4039   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4040   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
4041
4042   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
4043   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4044   to get this to happen.&lt;/p&gt;
4045
4046   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4047   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
4048
4049 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4050
4051 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4052 people will participate to make this happen.  The more money the
4053 project gets, the more features it can develop using these funds.
4054 :)&lt;/p&gt;
4055 </description>
4056         </item>
4057
4058         <item>
4059                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
4060                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
4061                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
4062                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4063                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4064 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4065 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4066 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4067 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4068 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4069 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4070 leveranser.&lt;/p&gt;
4071
4072 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4073 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4074 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4075 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4076 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4077 støtter.&lt;/p&gt;
4078
4079 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4080 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4081 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4082 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4083 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4084 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4085 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4086 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4087 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4088 fungere:&lt;/p&gt;
4089
4090 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4091 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4092 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4093 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4094 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4095 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4096
4097 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4098 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
4099
4100 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4101 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
4102
4103 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4104 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4105 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4106 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4107 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4108 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4109 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4110 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4111 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4112 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4113 Opera 9, etc.
4114 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4115
4116 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4117 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4118 nettlesere?&lt;/p&gt;
4119
4120 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4121 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4122 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4123 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4124 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
4125
4126 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4127 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
4128 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4129 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4130 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
4131 </description>
4132         </item>
4133
4134         <item>
4135                 <title>Links for 2010-10-14</title>
4136                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
4137                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
4138                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4139                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4140 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
4141
4142 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4143
4144 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
4145   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
4146   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4147   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
4148
4149 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
4150   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4151   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
4152
4153 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
4154   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
4155   Dagbladet&lt;/li&gt;
4156
4157 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
4158   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
4159
4160 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
4161 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
4162
4163 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
4164   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
4165   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4166   årene.&lt;/li&gt;
4167
4168 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
4169   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4170   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
4171
4172 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4173 </description>
4174         </item>
4175
4176         <item>
4177                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
4178                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
4179                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
4180                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
4181                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4182 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4183 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4184 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4185 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
4186 programs using this perl library to allow one to control the
4187 robots.&lt;/p&gt;
4188
4189 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
4190 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
4191 a few less important features too.&lt;/p&gt;
4192
4193 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4194 but I never got around to releasing the current source.  I decided
4195 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4196 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
4197
4198 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4199 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
4200 source or binary package:&lt;/p&gt;
4201
4202 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4203 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4204 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4205 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4206 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4207
4208 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
4209 please let me know.&lt;/p&gt;
4210 </description>
4211         </item>
4212
4213         <item>
4214                 <title>Links for 2010-10-03</title>
4215                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
4216                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
4217                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
4218                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4219
4220 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
4221 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4222
4223 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
4224 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
4225 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
4226
4227 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
4228 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
4229 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
4230 simple setup.
4231
4232 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4233 </description>
4234         </item>
4235
4236         <item>
4237                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
4238                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
4239                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
4240                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
4241                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
4242 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
4243 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
4244 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4245 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4246 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4247 mine favoritter er
4248 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
4249 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
4250 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4251 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4252 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4253 undertekster.  Registrer deg på
4254 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
4255 dag!&lt;/p&gt;
4256
4257 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4258 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
4259 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4260 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4261 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4262 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
4263 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
4264 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4265 ser i dag ut til å være
4266 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
4267 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
4268 </description>
4269         </item>
4270
4271         <item>
4272                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
4273                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
4274                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
4275                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
4276                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4277 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
4278 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
4279 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
4280 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
4281 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4282 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
4283
4284 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
4285 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
4286 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
4287
4288 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4289 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4290 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4291 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4292 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4293 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4294 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4295 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4296
4297 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4298 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4299 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4300 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4301 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4302 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4303 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4304 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
4305 </description>
4306         </item>
4307
4308         <item>
4309                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
4310                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
4311                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
4312                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
4313                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4314 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4315 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4316 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4317 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4318 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4319 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4320 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4321 without asking for permissions that is at risk.
4322
4323 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4324 written:&lt;/p&gt;
4325
4326 &lt;blockquote&gt;
4327 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
4328 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4329 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4330 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4331 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
4332
4333 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4334 standard.&lt;/p&gt;
4335 &lt;/blockquote&gt;
4336
4337 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
4338 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4339 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4340 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4343 read
4344 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
4345 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
4346 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
4347 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
4348 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
4349 the issue.  The solution is to support the
4350 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
4351 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
4352 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
4353 </description>
4354         </item>
4355
4356         <item>
4357                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
4358                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
4359                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
4360                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
4361                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
4362 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
4363 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4364 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4365 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4366 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4367 som er tilgjengelig på
4368 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
4369 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4370 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
4371
4372 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4373 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4374 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4375 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4376 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
4377 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4378 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4379 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4380 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4381 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
4382 </description>
4383         </item>
4384
4385         <item>
4386                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
4387                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
4388                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
4389                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4390                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4391 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4392 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4393 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4394 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4395 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4396 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4397 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4398 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4399 compiling it into a perl program using the puic program from
4400 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4401 drive around.&lt;/p&gt;
4402
4403 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
4404 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
4405
4406 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
4407 use Spykee;
4408 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4409 my $host = (keys %robot)[0];
4410 my $spykee = Spykee-&gt;new();
4411 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
4412 $spykee-&gt;left();
4413 sleep 2;
4414 $spykee-&gt;right();
4415 sleep 2;
4416 $spykee-&gt;forward();
4417 sleep 2;
4418 $spykee-&gt;back();
4419 sleep 2;
4420 $spykee-&gt;stop();
4421 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
4422
4423 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4424 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4425 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
4426 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4427 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4428 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4429 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4430 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4431 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4432 going. :).&lt;/p&gt;
4433
4434 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
4435 where to make it available first.  I will add a link to
4436 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
4437 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
4438 </description>
4439         </item>
4440
4441         <item>
4442                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
4443                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
4444                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
4445                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4446                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4447 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4448 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
4449 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
4450 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
4451 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
4452
4453 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
4454 </description>
4455         </item>
4456
4457         <item>
4458                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
4459                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
4460                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
4461                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4462                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4463 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
4464 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
4465 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4466 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4467 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4468 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
4469
4470 &lt;pre&gt;
4471 % ln foo bar
4472 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
4473 %
4474 &lt;/pre&gt;
4475
4476 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
4477 system test code, but believe having working hard links is useful to
4478 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4479 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4480 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
4481
4482 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
4483 git from
4484 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4485 </description>
4486         </item>
4487
4488         <item>
4489                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
4490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
4491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
4492                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
4493                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4494 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
4495 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
4496 nettopp over en
4497 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
4498 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4499 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4500 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
4501 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
4502 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4503 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4504 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4505 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4506 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4507 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4508 tiltakene.&lt;/p&gt;
4509
4510 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4511 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4512 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4513 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4514 problemet.&lt;/p&gt;
4515
4516 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4517 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4518 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4519 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4520 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4521 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
4522 </description>
4523         </item>
4524
4525         <item>
4526                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
4527                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
4528                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
4529                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
4530                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
4531 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
4532 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
4533 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
4534 looking into alternatives for home directory access here at the
4535 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4536 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4537 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4538 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4539 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4540 script:&lt;/p&gt;
4541
4542 &lt;pre&gt;
4543 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4544   mode_t retval = 0;
4545   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4546   if (-1 != fd) {
4547     unlink(name);
4548     struct stat statbuf;
4549     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
4550       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
4551     }
4552     close(fd);
4553   }
4554   return retval;
4555 }
4556
4557 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4558 int test_umask(void) {
4559   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
4560
4561   mode_t orig_umask = umask(000);
4562   mode_t newmode;
4563   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
4564     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
4565            newmode);
4566   }
4567   umask(007);
4568   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
4569     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
4570            newmode);
4571   }
4572
4573   umask (orig_umask);
4574   return 0;
4575 }
4576
4577 int main(int argc, char **argv) {
4578   [...]
4579   test_umask();
4580   return 0;
4581 }
4582 &lt;/pre&gt;
4583
4584 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
4585
4586 &lt;pre&gt;
4587 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4588 info: testing symlink creation
4589 info: testing subdirectory creation
4590 info: testing fcntl locking
4591   Read-locking 1 byte from 1073741824
4592   Read-locking 510 byte from 1073741826
4593   Unlocking 1 byte from 1073741824
4594   Write-locking 1 byte from 1073741824
4595   Write-locking 510 byte from 1073741826
4596   Unlocking 2 byte from 1073741824
4597 info: testing umask effect on file creation
4598 &lt;/pre&gt;
4599
4600 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
4601 result:&lt;/p&gt;
4602
4603 &lt;pre&gt;
4604 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4605 info: testing symlink creation
4606 info: testing subdirectory creation
4607 info: testing fcntl locking
4608   Read-locking 1 byte from 1073741824
4609   Read-locking 510 byte from 1073741826
4610   Unlocking 1 byte from 1073741824
4611   Write-locking 1 byte from 1073741824
4612   Write-locking 510 byte from 1073741826
4613   Unlocking 2 byte from 1073741824
4614 info: testing umask effect on file creation
4615   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4616   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4617 &lt;/pre&gt;
4618
4619 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4620 Windows server, but not good enough to be used as a home
4621 directory.&lt;/p&gt;
4622
4623 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
4624 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4625
4626 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4627 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4628 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4629 </description>
4630         </item>
4631
4632         <item>
4633                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
4634                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
4635                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
4636                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4637                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
4638 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
4639 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4640 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4641 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4642 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4643 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
4644 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4645 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4646 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4647 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4648 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4649 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4650 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
4651
4652 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4653 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4654 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4655 etter land.  En
4656 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
4657 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
4658 der valgkomisjonen har valgt
4659 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
4660 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
4661 valgsystemet.&lt;/p&gt;
4662
4663 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4664 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4665 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4666 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
4667
4668 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4669 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
4670 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4671 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4672 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4673 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4674 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
4675 </description>
4676         </item>
4677
4678         <item>
4679                 <title>Robot, reis deg...</title>
4680                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
4681                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
4682                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
4683                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4684 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4685 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
4686 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
4687 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4688 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4689 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
4690 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
4691 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4692 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4693 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4694 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
4695 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4696 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
4697 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4698 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4699 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
4700
4701 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4702 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
4703 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4704 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4705 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
4706 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4707 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
4708
4709 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4710 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4711 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
4712 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4713 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4714 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4715 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
4716
4717 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4718 samle notater og referanser på &lt;a
4719 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
4720 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
4721 </description>
4722         </item>
4723
4724         <item>
4725                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
4726                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
4727                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
4728                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
4729                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
4730 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
4731 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4732 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4733 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4734 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4735 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4736 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4737 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
4738
4739 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4740 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4741 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4742 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4743 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4744 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
4745
4746 &lt;ul&gt;
4747 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4748 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4749 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4750 &lt;/ul&gt;
4751 </description>
4752         </item>
4753
4754         <item>
4755                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
4756                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
4757                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
4758                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4759                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
4760 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
4761 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
4762 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
4763 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
4764 long time.&lt;/p&gt;
4765 </description>
4766         </item>
4767
4768         <item>
4769                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
4770                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
4771                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
4772                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
4773                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4774 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4775 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
4776 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4777 generated configuration.&lt;/p&gt;
4778
4779 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
4780 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4781 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
4782
4783 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4784 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
4785 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4786 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4787 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4788 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
4789 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4790 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
4791 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
4792 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4793 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4794 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4795 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
4796 this process did it ask for university specific settings, and all the
4797 required configuration was dynamically detected using information
4798 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
4799 use.&lt;/p&gt;
4800
4801 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
4802 list of things that need to be configured on the client to get it
4803 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
4804
4805 &lt;ul&gt;
4806 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
4807 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
4808 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
4809 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
4810 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
4811 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
4812 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
4813 &lt;/ul&gt;
4814
4815 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
4816
4817 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
4818 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4819 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
4820 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4821 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
4822
4823 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4824 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4825 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4826 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4827 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
4828 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4829 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4830 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
4831
4832 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4833 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
4834 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
4835 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
4836 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4837 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4838 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
4839 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4840 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
4841 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4842 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4843 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4844 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4845 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
4846 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4847 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
4848
4849 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4850 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4851 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4852 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
4853 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
4854 save these settings during installation, to make sure moving to a
4855 different network does not change the set of users being allowed to
4856 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
4857 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4858 network, and will not change as the laptop move around.  For a
4859 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4860 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
4861 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
4862
4863 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
4864 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
4865 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
4866 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
4867 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
4868 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4869 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4870 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
4871 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
4872 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4873 do for now. :)&lt;/p&gt;
4874
4875 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4876 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4877 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
4878 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4879 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4880 yet.&lt;/p&gt;
4881
4882 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
4883 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4884
4885 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4886 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4887 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
4888 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
4889 </description>
4890         </item>
4891
4892         <item>
4893                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
4894                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
4895                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
4896                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
4897                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
4898 Windows file servers as home directory servers for Debian
4899 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
4900 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4901 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4902 mount home directories without any problems.  But, after months of
4903 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
4904
4905 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
4906 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4907 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4908 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
4909 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4910 and several programs will fail if the users home directory where they
4911 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
4912
4913 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4914 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4915 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4916 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
4917 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
4918
4919 &lt;pre&gt;
4920 /*
4921  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
4922  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4923  * directory.
4924  * License: GPL v2 or later
4925  *
4926  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4927  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4928 */
4929
4930 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4931 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4932 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4933
4934 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4935
4936 #include &amp;lt;errno.h&gt;
4937 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
4938 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
4939 #include &amp;lt;string.h&gt;
4940 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
4941 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
4942 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
4943 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
4944 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
4945
4946 #ifdef TEST_SQLITE
4947 /*
4948  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4949  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
4950  * below.
4951  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
4952  */
4953 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
4954 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
4955   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
4956 int test_sqlite_open(void) {
4957   char *zErrMsg;
4958   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
4959   sqlite3 *db=NULL;
4960   unlink(name);
4961   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
4962   if( rc ){
4963     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
4964     sqlite3_close(db);
4965     return -1;
4966   }
4967
4968   /* create tables */
4969   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
4970   if( rc != SQLITE_OK ){
4971     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
4972     sqlite3_close(db);
4973     return -1;
4974   }
4975   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
4976   sqlite3_close(db);
4977   return 0;
4978 }
4979 #endif /* TEST_SQLITE */
4980
4981 /*
4982  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4983  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4984  * done in the sqlite3 library.
4985  * See also
4986  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
4987  * POSIX specification
4988  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
4989  */
4990 int test_gcompris_locking(void) {
4991   struct flock fl;
4992   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
4993   unlink(name);
4994   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4995   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
4996
4997   fl.l_whence = SEEK_SET;
4998   fl.l_pid    = getpid();
4999   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5000   fl.l_start  = 1073741824;
5001   fl.l_len    = 1;
5002   fl.l_type   = F_RDLCK;
5003   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5004
5005   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5006   fl.l_start  = 1073741826;
5007   fl.l_len    = 510;
5008   fl.l_type   = F_RDLCK;
5009   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5010
5011   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
5012   fl.l_start  = 1073741824;
5013   fl.l_len    = 1;
5014   fl.l_type   = F_UNLCK;
5015   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5016
5017   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5018   fl.l_start  = 1073741824;
5019   fl.l_len    = 1;
5020   fl.l_type   = F_WRLCK;
5021   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5022
5023   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5024   fl.l_start  = 1073741826;
5025   fl.l_len    = 510;
5026   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5027
5028   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
5029   fl.l_start  = 1073741824;
5030   fl.l_len    = 2;
5031   fl.l_type   = F_UNLCK;
5032   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5033
5034   close(fd);
5035   return 0;
5036 }
5037
5038 /*
5039  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5040  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5041  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
5042  * slowing down file operations.
5043  */
5044 int test_subdirectory_creation(void) {
5045 #define LEVELS 5
5046   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
5047   char *dirs[LEVELS];
5048   int level;
5049   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
5050   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
5051     char *newpath = NULL;
5052     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5053       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
5054              path, strerror(errno));
5055       break;
5056     }
5057     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
5058     free(path);
5059     path = newpath;
5060   }
5061   return 0;
5062 }
5063
5064 /*
5065  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5066  * KDE.
5067  */
5068 int test_symlinks(void) {
5069   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
5070   unlink(&quot;symlink&quot;);
5071   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
5072     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
5073   return 0;
5074 }
5075
5076 int main(int argc, char **argv) {
5077   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
5078   test_symlinks();
5079   test_subdirectory_creation();
5080 #ifdef TEST_SQLITE
5081   test_sqlite_open();
5082 #endif /* TEST_SQLITE */
5083   test_gcompris_locking();
5084   return 0;
5085 }
5086 &lt;/pre&gt;
5087
5088 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
5089 this:&lt;/p&gt;
5090
5091 &lt;pre&gt;
5092 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5093 info: testing symlink creation
5094 info: testing subdirectory creation
5095 info: sqlite worked
5096 info: testing fcntl locking
5097   Read-locking 1 byte from 1073741824
5098   Read-locking 510 byte from 1073741826
5099   Unlocking 1 byte from 1073741824
5100   Write-locking 1 byte from 1073741824
5101   Write-locking 510 byte from 1073741826
5102   Unlocking 2 byte from 1073741824
5103 &lt;/pre&gt;
5104
5105 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5106 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5107 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5108 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5109 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5110 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5111 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5112 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
5113
5114 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5115 it. :)&lt;/p&gt;
5116
5117 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5118 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5119 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5120 </description>
5121         </item>
5122
5123         <item>
5124                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
5125                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
5126                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
5127                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
5128                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
5129 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
5130 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5131 while on the university network here at the University of Oslo, and
5132 noticed how much had to change to get it operational using the
5133 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5134 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5135 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5136 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5137 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
5138
5139 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5140 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5141 university LDAP server for user and group and our active directory
5142 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5143 configuration at all during installation.  My users home directory got
5144 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5145 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5146 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5147 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5148 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5149 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5150 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5151 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5152 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
5153
5154 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5155 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5156 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5157 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5158 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5159 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5160 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5161 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
5162
5163 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5164 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5165 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5166 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5167 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5168 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
5169
5170 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5171 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5172 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5173 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5174 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5175 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
5176
5177 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5178 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5179 </description>
5180         </item>
5181
5182         <item>
5183                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
5184                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
5185                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
5186                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
5187                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5188 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5189 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5190 hard it would be to integrate that profile into the university
5191 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5192 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5193 servers.&lt;/p&gt;
5194
5195 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5196 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5197 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5198 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5199 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5200 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5201 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5202 .uio.no.&lt;/p&gt;
5203
5204 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5205 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5206 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5207 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5208 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5209 university servers.&lt;/p&gt;
5210
5211 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5212 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5213 allow them to be inserted also into environments where the default
5214 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5215 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5216 uses.&lt;/p&gt;
5217 </description>
5218         </item>
5219
5220         <item>
5221                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
5222                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
5223                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
5224                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5225                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
5226 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
5227 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
5228 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5229 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5230 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
5231
5232 &lt;p&gt;An example is from todays
5233 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
5234 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5235 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5236 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5237 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5238 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5239 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
5240
5241 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
5242
5243 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5244 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5245  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
5246   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5247 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5248  dependency problems - leaving unconfigured
5249 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5250
5251 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
5252 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
5253 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5254 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5255 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5256 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5257 the failure of one package causes the problem to become worse because
5258 of dependency loops.&lt;/p&gt;
5259
5260 &lt;p&gt;Thanks to
5261 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
5262 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
5263 dependencies
5264 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
5265 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
5266
5267 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
5268 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
5269 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
5270 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5271 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5272 it.&lt;/p&gt;
5273 </description>
5274         </item>
5275
5276         <item>
5277                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
5278                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
5279                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
5280                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
5281                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
5282 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5283 completed.&lt;/p&gt;
5284
5285 &lt;blockquote&gt;
5286 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5287 release is to test the user application selection. To have a look,
5288 install the standalone profile and let the developers know if the set
5289 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5290 user application is missing, or if there are some applications that no
5291 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5292 Also, if a useful application is missing the translation for your
5293 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
5294
5295 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5296 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5297 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
5298
5299 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
5300 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5301 much.&lt;/p&gt;
5302
5303 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
5304
5305 &lt;ul&gt;
5306 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
5307 &lt;ul&gt;
5308   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
5309          combination with some new artwork
5310   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
5311   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
5312   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
5313   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
5314   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
5315   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
5316   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5317   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5318   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5319 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
5320 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5321     Enabled for:
5322 &lt;ul&gt;
5323   &lt;li&gt;PAM
5324   &lt;li&gt;LDAP
5325   &lt;li&gt;IMAP
5326   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
5327 &lt;/ul&gt;
5328 &lt;/li&gt;
5329 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
5330 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5331     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
5332 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
5333 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
5334 &lt;/ul&gt;
5335 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
5336
5337 &lt;ul&gt;
5338 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
5339     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5340     for testing.&lt;/li&gt;
5341 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5342     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5343     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
5344 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
5345 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
5346 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
5347 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5348     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
5349 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5350     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5351     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
5352 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
5353     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5354     and help out with translations.&lt;/li&gt;
5355 &lt;/ul&gt;
5356
5357 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
5358
5359 &lt;ul&gt;
5360 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5361 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5362 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5363 &lt;/ul&gt;
5364 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
5365
5366 &lt;ul&gt;
5367 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5368 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5369 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5370 &lt;/ul&gt;
5371
5372 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5373 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
5374
5375 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
5376
5377 &lt;ul&gt;
5378 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5379 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5380 &lt;/ul&gt;
5381
5382 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
5383 &lt;ul&gt;
5384 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5385 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5386 &lt;/ul&gt;
5387 &lt;p&gt;How to report bugs:
5388 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
5389
5390 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
5391 &lt;/blockquote&gt;
5392 </description>
5393         </item>
5394
5395         <item>
5396                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
5397                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
5398                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
5399                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
5400                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
5401 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5402 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5403 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5404 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
5405
5406 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
5407 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5408 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5409 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5410 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5411 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5412 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
5413
5414 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5415 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5416 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5417 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5418 up. :)&lt;/p&gt;
5419
5420 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
5421 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5422 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
5423
5424 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5425 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5426 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5427 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5428 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5429 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5430 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5431 release another day.&lt;/p&gt;
5432
5433 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5434 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5435 </description>
5436         </item>
5437
5438         <item>
5439                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
5440                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
5441                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
5442                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5443                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5444 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5445 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5446 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5447 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5448 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5449 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
5450
5451 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5452 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5453 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5454 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5455 fornøyd.&lt;/p&gt;
5456
5457 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5458 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5459 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
5460
5461 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5462 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5463 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5464 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5465 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
5466 </description>
5467         </item>
5468
5469         <item>
5470                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
5471                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
5472                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
5473                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
5474                 <description>&lt;p&gt;This is a
5475 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
5476 on my
5477 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
5478 work&lt;/a&gt; on
5479 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
5480 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
5481
5482 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5483 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5484 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5485 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
5486
5487 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5488 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5489 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5490
5491 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5492
5493 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
5494 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5495 the web.
5496
5497 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5498 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5499 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
5500 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5501 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5502 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
5503
5504 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5505 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
5506 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
5507 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
5508 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
5509 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
5510 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5511 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5512 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5513 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5514 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5515 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
5516 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5517 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5518 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
5519 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
5520
5521 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5522 ldapsearch -h ldap \
5523   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5524   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
5525   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5526   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5527   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5528   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5529
5530 ldapsearch -h ldap \
5531   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5532   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
5533   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5534   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5535   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5536 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5537
5538 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5539 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5540 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
5541 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5542 also exist.&lt;/p&gt;
5543
5544 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5545 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5546 objectclass: top
5547 objectclass: dnsdomain
5548 objectclass: domainrelatedobject
5549 dc: tjener
5550 arecord: 10.0.2.2
5551 associateddomain: tjener.intern
5552
5553 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5554 objectclass: top
5555 objectclass: dnsdomain2
5556 objectclass: domainrelatedobject
5557 dc: 2
5558 ptrrecord: tjener.intern
5559 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5560 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5561
5562 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
5563 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
5564 same base as in the tree mode for a object with filter
5565 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
5566 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5567 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5568 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
5569 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
5570 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5571 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5572 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5573 instead.&lt;/p&gt;
5574
5575 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5576 like this:&lt;/p&gt;
5577
5578 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5579 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5580   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
5581   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5582   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5583   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5584   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5585
5586 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5587   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
5588 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5589
5590 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5591 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5592 reverse lookups.&lt;/p&gt;
5593
5594 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5595 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5596 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
5597 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
5598
5599 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5600 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
5601 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
5602
5603 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5604 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5605 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
5606 of structural object classes make it impossible to combine these
5607 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
5608
5609 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
5610 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5611 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5612 this case some unused attributes would have to be included as well
5613 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
5614
5615 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5616 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5617 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5618 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5619 defined something like this (using the attributes defined for
5620 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
5621
5622 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5623 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
5624     SUP top
5625     AUXILIARY
5626     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5627           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5628           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5629           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5630           A6Record $ DNAMERecord
5631     ))
5632 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5633
5634 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5635 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5636 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
5637 developers asking for their view on this schema and if they are
5638 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5639 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
5640
5641 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5642
5643 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5644 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
5645 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5646 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5647 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
5648
5649 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5650 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5651 stored.  These are the relevant entries from
5652 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
5653
5654 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5655 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
5656 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
5657 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5658
5659 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5660 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
5661 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
5662 search result is this entry:&lt;/p&gt;
5663
5664 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5665 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5666 cn: dhcp
5667 objectClass: top
5668 objectClass: dhcpServer
5669 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5670 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5671
5672 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5673 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
5674 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
5675 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
5676 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
5677 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
5678
5679 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5680 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5681 cn: DHCP Config
5682 objectClass: top
5683 objectClass: dhcpService
5684 objectClass: dhcpOptions
5685 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5686 dhcpStatements: ddns-update-style none
5687 dhcpStatements: authoritative
5688 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5689 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5690 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5691 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5692
5693 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
5694 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5695 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5696 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5697 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
5698 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
5699 details here because it is not relevant for the focus of my
5700 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5701 related computer objects.&lt;/p&gt;
5702
5703 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5704 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5705 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
5706 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5707 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
5708 like:&lt;/p&gt;
5709
5710 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5711 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5712 cn: hostname
5713 objectClass: top
5714 objectClass: dhcpHost
5715 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5716 dhcpStatements: fixed-address hostname
5717 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5718
5719 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5720 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5721 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
5722 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5723 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
5724 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5725 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5726 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5727 structural object class.
5728
5729 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5730
5731 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5732 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
5733 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
5734 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5735 in the configuration.&lt;/p&gt;
5736
5737 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5738 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5739 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5740 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5741 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5742 structure.&lt;/p&gt;
5743
5744 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5745 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
5746
5747 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5748 ou=services
5749   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5750     cn=dhcp (dhcpServer)
5751     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5752       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5753         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5754     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5755       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5756         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5757     ou=machines - PowerDNS base points here
5758       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5759 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5760
5761 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
5762 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5763 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5764 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
5765
5766 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
5767 like this:&lt;/p&gt;
5768
5769 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5770 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5771 dc: hostname
5772 objectClass: top
5773 objectClass: dhcpHost
5774 objectclass: domainrelatedobject
5775 objectclass: dnsDomainAux
5776 associateddomain: hostname.intern
5777 arecord: 10.11.12.13
5778 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5779 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5780 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5781
5782 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
5783 machine, as long as the required attributes are available in a
5784 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
5785 </description>
5786         </item>
5787
5788         <item>
5789                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
5790                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
5791                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
5792                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
5793                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5794 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5795 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5796 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5797 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
5798
5799 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5800 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
5801
5802 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5803 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
5804 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5805 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5806 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5807 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
5808
5809 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
5810 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5811 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5812 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5813 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
5814 seem to work.&lt;/p&gt;
5815
5816 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5817 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5818 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
5819 this:&lt;/p&gt;
5820
5821 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5822   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5823   cn: hostname
5824   objectClass: dhcphost
5825   objectclass: domainrelatedobject
5826   objectclass: dnsdomainaux
5827   associateddomain: hostname.intern
5828   arecord: 10.11.12.13
5829   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5830   dhcpstatements: fixed-address hostname
5831   ldapconfigsound: Y
5832 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5833
5834 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5835 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5836 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
5837 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
5838
5839 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5840 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5841 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
5842 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
5843 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5844 (which probably should be renamed to be more related to the new
5845 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5846 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
5847
5848 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5849 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5850 </description>
5851         </item>
5852
5853         <item>
5854                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
5855                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
5856                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
5857                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
5858                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5859 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5860 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5861 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
5862
5863 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5864 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
5865 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5866 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5867 LTSP clients.&lt;/p&gt;
5868
5869 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5870 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5871 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
5872
5873 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5874 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5875 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
5876
5877 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5878 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5879 #
5880 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5881 #
5882 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5883 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5884 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5885 #
5886 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5887 # existence of attribute names.
5888 #
5889 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5890 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5891 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5892 #
5893 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5894 # configuration settings.  Something like this should work:
5895 #
5896 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
5897 #     SUP top
5898 #     AUXILIARY
5899 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5900
5901 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5902 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
5903     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5904     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
5905         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
5906         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
5907             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
5908             # Remove prefix and convert to upper case
5909             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
5910             # bass value on to clients
5911             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
5912         done
5913     done
5914 fi
5915 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5916
5917 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
5918 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5919 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5920 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5921 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
5922
5923 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5924 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5925
5926 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5927 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5928 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
5929 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
5930 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
5931 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
5932 </description>
5933         </item>
5934
5935         <item>
5936                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
5937                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
5938                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
5939                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
5940                 <description>&lt;p&gt;Since
5941 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
5942 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5943 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
5944 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
5945 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5946 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
5947 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5948 LDAP with my test user yet.  It is
5949 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
5950 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
5951 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
5952 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5953 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
5954 </description>
5955         </item>
5956
5957         <item>
5958                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
5959                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
5960                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
5961                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
5962                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
5963 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
5964 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5965 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5966 This is possible by caching passwords and directory information (user
5967 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5968 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5969 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5970 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
5971
5972 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
5973
5974 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
5975 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5976 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
5977 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
5978 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5979 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
5980 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5981 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5982 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
5983 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5984 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
5985 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
5986 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5987 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
5988 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
5989
5990 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
5991
5992 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5993 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5994 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5995
5996 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5997 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
5998 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5999 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
6000 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6001 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6002 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6003 on how to get this working.&lt;/p&gt;
6004
6005 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6006 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
6007 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6008 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6009 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6010 instructions I found in the
6011 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
6012 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
6013
6014 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6015         debug-level             0
6016         reload-count            unlimited
6017         paranoia                no
6018
6019         enable-cache            passwd          yes
6020         positive-time-to-live   passwd          2592000
6021         negative-time-to-live   passwd          20
6022         suggested-size          passwd          211
6023         check-files             passwd          yes
6024         persistent              passwd          yes
6025         shared                  passwd          yes
6026         max-db-size             passwd          33554432
6027         auto-propagate          passwd          yes
6028
6029         enable-cache            group           yes
6030         positive-time-to-live   group           2592000
6031         negative-time-to-live   group           20
6032         suggested-size          group           211
6033         check-files             group           yes
6034         persistent              group           yes
6035         shared                  group           yes
6036         max-db-size             group           33554432
6037         auto-propagate          group           yes
6038
6039         enable-cache            hosts           no
6040         positive-time-to-live   hosts           2592000
6041         negative-time-to-live   hosts           20
6042         suggested-size          hosts           211
6043         check-files             hosts           yes
6044         persistent              hosts           yes
6045         shared                  hosts           yes
6046         max-db-size             hosts           33554432
6047
6048         enable-cache            services        yes
6049         positive-time-to-live   services        2592000
6050         negative-time-to-live   services        20
6051         suggested-size          services        211
6052         check-files             services        yes
6053         persistent              services        yes
6054         shared                  services        yes
6055         max-db-size             services        33554432
6056 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6057
6058 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6059 automatically like the one provided in
6060 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
6061 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6062 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6063 look like this:&lt;/p&gt;
6064
6065 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6066 passwd:         files ldap
6067 group:          files ldap
6068 shadow:         files ldap
6069 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6070 networks:       files
6071 protocols:      files
6072 services:       files
6073 ethers:         files
6074 rpc:            files
6075 netgroup:       files ldap
6076 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6077
6078 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6079 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
6080
6081 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6082 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6083 directory created and have the password as well as user and group
6084 attributes cached.
6085
6086 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6087   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6088
6089 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6090 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
6091 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6092 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6093 discovered sssd.&lt;/p&gt;
6094
6095 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
6096
6097 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
6098 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6099 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
6100 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
6101 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6102 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6103 information into one package, and remove the need for nscd and
6104 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6105 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6106 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6107 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
6108 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6109 version 1.2 is now in testing.
6110
6111 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
6112 roaming setup I want&lt;/p&gt;
6113
6114 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6115 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6116 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6117
6118 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6119 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
6120
6121 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6122 [sssd]
6123 config_file_version = 2
6124 reconnection_retries = 3
6125 sbus_timeout = 30
6126 services = nss, pam
6127 domains = INTERN
6128
6129 [nss]
6130 filter_groups = root
6131 filter_users = root
6132 reconnection_retries = 3
6133
6134 [pam]
6135 reconnection_retries = 3
6136
6137 [domain/INTERN]
6138 enumerate = false
6139 cache_credentials = true
6140
6141 id_provider = ldap
6142 auth_provider = ldap
6143 chpass_provider = ldap
6144
6145 ldap_uri = ldap://ldap
6146 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6147 ldap_tls_reqcert = never
6148 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6149 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6150
6151 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6152 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
6153
6154 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6155 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6156 modify it manually.&lt;/p&gt;
6157
6158 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6159 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6160 </description>
6161         </item>
6162
6163         <item>
6164                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
6165                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6166                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6167                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
6168                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6169 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6170 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6171 Debian/Squeeze and Lenny is
6172 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
6173 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6174 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6175 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6176 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6177 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
6178
6179 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
6180 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6181 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6182 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6183 released.&lt;/p&gt;
6184
6185 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6186 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6187 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6188 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
6189
6190 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6191 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6192
6193 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6194 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
6195 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6196 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6197 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
6198 </description>
6199         </item>
6200
6201         <item>
6202                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
6203                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
6204                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
6205                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
6206                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
6207 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
6208 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
6209 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6210 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
6211
6212 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6213 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6214 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6215 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
6216
6217 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6218 without also changing the assigned number for the object class, and I
6219 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6220 Debian Edu.&lt;/p&gt;
6221
6222 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6223 the
6224 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
6225 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6226 available today from IETF.&lt;/p&gt;
6227
6228 &lt;pre&gt;
6229 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6230 +++ dhcp.schema    (working copy)
6231 @@ -376,7 +376,7 @@
6232  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6233         NAME &#39;dhcpHost&#39;
6234         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
6235 -       SUP top
6236 +       SUP top AUXILIARY
6237         MUST cn
6238         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6239         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
6240 &lt;/pre&gt;
6241
6242 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6243 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6244 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
6245
6246 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6247 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6248 </description>
6249         </item>
6250
6251         <item>
6252                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
6253                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
6254                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
6255                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
6256                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6257 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6258 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6259 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6260 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6261 this:
6262
6263 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6264 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6265 tasksel --new-install
6266 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6267
6268 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6269 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6270 any output what so ever.
6271
6272 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6273 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6274 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6275 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6276 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6277 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6278 code like this:
6279
6280 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6281 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6282 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
6283 $cmd
6284 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6285
6286 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
6287 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6288 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6289 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
6290 laptop task and all packages with priority standard , required and
6291 important, just like tasksel would have done it during
6292 installation.&lt;/p&gt;
6293
6294 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6295 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6296 like this.&lt;/p&gt;
6297 </description>
6298         </item>
6299
6300         <item>
6301                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
6302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
6303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
6304                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
6305                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
6306 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
6307 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6308 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6309 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6310 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6311 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6312 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6313 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6314 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6315 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6316 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6317 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6318 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6319 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6320 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6321 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6322 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6323 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6324 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
6325 </description>
6326         </item>
6327
6328         <item>
6329                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
6330                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
6331                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
6332                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
6333                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6334 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6335 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6336 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
6337 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
6338 blygsel:&lt;/p&gt;
6339
6340 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6341 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6342 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6343 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6344 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6345 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6346
6347 &lt;p&gt;En &lt;a
6348 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
6349 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6350 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6351 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6352 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6353 nettet sendte meg til
6354 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
6355 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
6356
6357 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6358 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6359 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6360 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6361 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6362
6363 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6364 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6365 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6366 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6367 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6368 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6369 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6370 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6371 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6372
6373 &lt;blockquote&gt;
6374 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6375 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6376 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6377 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6378 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6379 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6380 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6381 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6382
6383 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6384 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6385 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6386 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6387 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6388 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6389 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6390 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6391 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6392 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6393
6394 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6395 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6396 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6397 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
6398
6399 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6400 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6401 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6402 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6403 arbeid.&lt;/p&gt;
6404 &lt;/blockquote&gt;
6405
6406 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6407 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
6408 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6409 minner.&lt;/p&gt;
6410 </description>
6411         </item>
6412
6413         <item>
6414                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
6415                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
6416                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
6417                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
6418                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6419 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
6420 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6421 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
6422
6423 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6424 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6425 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
6426
6427 &lt;pre&gt;
6428 Flytoget Airport Express Train
6429
6430 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
6431 Kategori         : Voksen
6432 Pris             : Nok 170,00
6433 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6434 Betaling         : Kontant
6435 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
6436 Utstedt:         : 08.05.10
6437 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
6438 Billetttype      : Enkeltbillett
6439
6440 102-1015-100508-48382-01-08
6441 &lt;/pre&gt;
6442
6443 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6444 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
6445 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6446 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6447 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6448 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
6449
6450 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6451 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6452 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
6453
6454 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
6455
6456 &lt;pre&gt;
6457 Romnummer 727
6458 Hurtigruten
6459 Midnatsol
6460 Reinholdtsen
6461 Petter
6462 Bookingno: SAX69   0742193
6463 Harstad-Bergen
6464 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6465 Lugar fra Risøyhamn
6466 Kost: FRO=4
6467 &lt;/pre&gt;
6468
6469 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6470 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
6471 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
6472 </description>
6473         </item>
6474
6475         <item>
6476                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
6477                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
6478                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
6479                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
6480                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6481 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
6482 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
6483 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
6484 into unstable.  The
6485 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
6486 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6487 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
6488 passed NEW on Monday.  In addition, the
6489 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
6490 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6491 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
6492
6493 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
6494 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6495 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6496 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6497 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
6498 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
6499 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6500 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
6501
6502 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6503 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6504 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
6505 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6506 find time to make sure the next release will include both the
6507 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
6508 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
6509
6510 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6511 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6512 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6513 cache the password for offline checking, as well as caching group
6514 memberhips and other relevant LDAP information.  The
6515 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6516 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6517 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
6518 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6519 to have users in a path that is used for the same users home directory
6520 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
6521
6522 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6523 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6524 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
6525 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6526 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
6527 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
6528
6529 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6530 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6531 </description>
6532         </item>
6533
6534         <item>
6535                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
6536                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
6537                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
6538                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
6539                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
6540 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
6541 has been
6542 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
6543
6544 to the free software world.  I have not yet had time to play around
6545 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6546 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
6547 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6548 based boot system.  Tollef is
6549 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
6550 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
6551 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6552 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6553 at the moment do not.&lt;/p&gt;
6554
6555 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6556 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
6557 some new kernel features enabled to function properly.  This means
6558 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6559 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6560 way forward.&lt;/p&gt;
6561
6562 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
6563 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
6564 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
6565 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6566 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6567 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
6568 new version of the sysvinit package implementing this change is
6569 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
6570 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
6571 </description>
6572         </item>
6573
6574         <item>
6575                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
6576                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
6577                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
6578                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
6579                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6580 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6581 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
6582
6583 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6584 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
6585 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6586 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6587 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
6588
6589 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
6590 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
6591
6592 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6593 root@tjener:~# chage -l test
6594 Last password change                                    : May 02, 2010
6595 Password expires                                        : never
6596 Password inactive                                       : never
6597 Account expires                                         : never
6598 Minimum number of days between password change          : 0
6599 Maximum number of days between password change          : 99999
6600 Number of days of warning before password expires       : 7
6601 root@tjener:~#
6602 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6603
6604 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
6605 account, is to change the date of the last password change to the
6606 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6607 to the difference in days between that date and today.  To make it
6608 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6609 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
6610
6611 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
6612 intended:&lt;/p&gt;
6613
6614 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6615 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6616 root@tjener:~# chage -l test
6617 Last password change                                    : Jan 02, 1970
6618 Password expires                                        : never
6619 Password inactive                                       : never
6620 Account expires                                         : never
6621 Minimum number of days between password change          : 0
6622 Maximum number of days between password change          : 10950
6623 Number of days of warning before password expires       : 7
6624 root@tjener:~#
6625 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6626
6627 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6628 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6629 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
6630
6631 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6632 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
6633
6634 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
6635 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6636
6637 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6638 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6639 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6640 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6641 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
6642 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
6643 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
6644
6645 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6646 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
6647 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
6648 change.&lt;/p&gt;
6649 </description>
6650         </item>
6651
6652         <item>
6653                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
6654                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
6655                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
6656                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
6657                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6658 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6659 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6660 and go.&lt;/p&gt;
6661
6662 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6663 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6664 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
6665 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
6666
6667 &lt;ul&gt;
6668
6669  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
6670    the laptop is requested and a local home directory is set up for
6671    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6672    server.  This allow the user to work also when offline.  The
6673    central home directory can be available in a subdirectory on
6674    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
6675    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6676    and unmounted when the machine is taken away (network down,
6677    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6678    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6679    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
6680    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
6681
6682  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6683    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6684    to cache the password for offline checking when the machine unable
6685    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
6686    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
6687    or the Fedora developed
6688    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
6689    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
6690
6691  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
6692    using a shared directory in both the local and the central home
6693    directory, using unison.&lt;/li&gt;
6694
6695  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6696    their existence on the local network, and should then work out of
6697    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
6698    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6699    implemented.&lt;/li&gt;
6700
6701  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
6702    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
6703
6704  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
6705    cached on the client, but given that there are entries for the
6706    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
6707
6708 &lt;/ul&gt;
6709
6710 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6711 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
6712 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
6713 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6714 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
6715 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6716 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6717 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
6718 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
6719
6720 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6721 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6722 </description>
6723         </item>
6724
6725         <item>
6726                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
6727                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
6728                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
6729                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
6730                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6731 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6732 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6733 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6734 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6735 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
6736 restrictions on the web, for example from
6737 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
6738 epub-version from
6739 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
6740 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
6741 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
6742 </description>
6743         </item>
6744
6745         <item>
6746                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
6747                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
6748                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
6749                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
6750                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
6751 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
6752 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
6753 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6754 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6755 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6756 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6757 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6758 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
6759
6760 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
6761 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6762 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
6763 school administration will have to maintain access control using flat
6764 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
6765
6766 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
6767 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
6768
6769 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6770 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
6771 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6772 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6773 to work properly.&lt;/p&gt;
6774
6775 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6776 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6777 configuration and integration.  A natural starting point would be
6778 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6779 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6780 time.&lt;/p&gt;
6781
6782 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6783 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6784 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
6785 up in a few days.&lt;/p&gt;
6786 </description>
6787         </item>
6788
6789         <item>
6790                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
6791                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
6792                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
6793                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
6794                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6795 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6796 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
6797 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
6798 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6799 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
6800
6801 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
6802 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6803 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
6804 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
6805
6806 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6807 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6808 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
6809 a generic way that work with all display managers using this
6810 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
6811 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
6812 </description>
6813         </item>
6814
6815         <item>
6816                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
6817                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
6818                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
6819                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
6820                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
6821 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
6822 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
6823 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
6824 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6825 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6826 eller nei.
6827 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
6828 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6829 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6830 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6831 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
6832
6833 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6834 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
6835 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6836 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6837 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6838 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6839 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
6840
6841 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6842 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6843 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6844 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6845 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6846 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
6847 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6848 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6849 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
6850 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
6851 </description>
6852         </item>
6853
6854         <item>
6855                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
6856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
6857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
6858                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
6859                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6860 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
6861 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
6862 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
6863 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6864 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6865 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
6866
6867 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
6868
6869 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
6870 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
6871 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6872 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
6873 </description>
6874         </item>
6875
6876         <item>
6877                 <title>Danmark går for ODF?</title>
6878                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
6879                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
6880                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
6881                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6882 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
6883 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6884 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
6885
6886 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6887 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6888 til artikkelen og
6889 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
6890 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
6891
6892 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6893 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6894 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6895
6896 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
6897 </description>
6898         </item>
6899
6900         <item>
6901                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
6902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
6903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
6904                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
6905                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6906 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6907 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6908 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
6909 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6910 further.&lt;/p&gt;
6911
6912 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6913 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
6914 configured to be a server for the
6915 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
6916 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6917 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6918 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6919 information about the computers on the network, and a client on each
6920 computer submitting information to this collector.  This allow for
6921 automatic information on which packages are installed on each machine,
6922 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6923 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6924 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
6925
6926 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
6927 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6928 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6929 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
6930
6931 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6932 automatically monitored for network presence (ping and any network
6933 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6934 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6935 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6936 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6937 the machine.&lt;/p&gt;
6938
6939 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6940 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6941 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6942 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
6943
6944 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6945 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6946 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6947 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
6948 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6949 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
6950 </description>
6951         </item>
6952
6953         <item>
6954                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
6955                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
6956                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
6957                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
6958                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
6959 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
6960 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
6961 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6962 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6963 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
6964
6965 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
6966 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
6967 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6968 på flyplassene.&lt;/p&gt;
6969 </description>
6970         </item>
6971
6972         <item>
6973                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
6974                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
6975                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
6976                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6977                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6978 av en avgjørelse på årsmøtet i
6979 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
6980 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6981 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
6982 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6983 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6984 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
6985 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
6986 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6987 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6988 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6989 til å arrangere
6990 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
6991 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
6992 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6993 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6994 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6995 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6996 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
6997 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6998 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6999 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7000 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7001 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
7002 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7003 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7004 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
7005 </description>
7006         </item>
7007
7008         <item>
7009                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
7010                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
7011                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
7012                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
7013                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7014 TV.  Foredraget om
7015 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
7016 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7017 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7018 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
7019
7020 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
7021 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
7022 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7023 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
7024
7025 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7026 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7027 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7028 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7029 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
7030 </description>
7031         </item>
7032
7033         <item>
7034                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
7035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
7036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
7037                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
7038                 <description>&lt;p&gt;Dagens
7039 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
7040 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7041 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7042 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7043 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7044 interesse.&lt;/p&gt;
7045
7046 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
7047 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
7048 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7049 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7050 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7051 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7052 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7053 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7054 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7055 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
7056
7057 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7058 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7059 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7060 nok fortsette å bruke data fra
7061 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
7062 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7063 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
7064
7065 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7066 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
7067 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7068 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
7069
7070 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7071 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
7072 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7073 </description>
7074         </item>
7075
7076         <item>
7077                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
7078                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
7079                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
7080                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
7081                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
7082 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
7083 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
7084 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
7085 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7086 behandlet, som har
7087 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
7088 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
7089 Polen.&lt;/p&gt;
7090
7091 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7092 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7093 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7094 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7095 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7096 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7097 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7098 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7099 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7100 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7101 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
7102
7103 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7104 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
7105 </description>
7106         </item>
7107
7108         <item>
7109                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
7110                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
7111                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
7112                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
7113                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
7114 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7115 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7116 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7117 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
7118
7119 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7120 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7121 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7122 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
7123 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
7124 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7125 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7126 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7127 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7128 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7129 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
7130
7131 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7132 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7133 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7134 musikkbransjenes egne tall?  De har
7135 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
7136 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7137 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
7138 </description>
7139         </item>
7140
7141         <item>
7142                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
7143                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
7144                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
7145                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7146                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7147 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
7148 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7149 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7150 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7151 en
7152 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
7153 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7154 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
7155 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
7156 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7157 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7158 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
7159 papirbøker.&lt;/p&gt;
7160
7161 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7162 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7163 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
7164 </description>
7165         </item>
7166
7167         <item>
7168                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
7169                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
7170                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
7171                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7172                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7173 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7174 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7175 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7176 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
7177
7178 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7179 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7180 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7181 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
7182
7183 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7184 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7185 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7186 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7187 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7188 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
7189 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7190 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
7191
7192 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7193 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7194 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7195 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7196 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
7197 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7198 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7199 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
7200
7201 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7202 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7203 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7204 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7205 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
7206 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7207 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
7208
7209 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7210 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7211 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
7212 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
7213 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
7214
7215 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
7216 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7217 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7218
7219 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7220 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7221 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
7222 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
7223 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7224 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
7225 </description>
7226         </item>
7227
7228         <item>
7229                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
7230                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
7231                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
7232                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
7233                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7234 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7235 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
7236 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
7237
7238 &lt;table&gt;
7239 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7240 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7241 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7242 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7243 &lt;/table&gt;
7244
7245 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
7246 got these numbers:&lt;/p&gt;
7247
7248 &lt;table&gt;
7249 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7253 &lt;/table&gt;
7254
7255 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
7256
7257 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
7258 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7259 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
7260 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7261 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
7262
7263
7264 &lt;table&gt;
7265 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7266 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7267 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7268 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7269 &lt;/table&gt;
7270
7271 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
7272
7273 &lt;table&gt;
7274 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7278 &lt;/table&gt;
7279
7280 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
7281 numbers.&lt;/p&gt;
7282 </description>
7283         </item>
7284
7285         <item>
7286                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
7287                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
7288                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
7289                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
7290                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
7291 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
7292 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
7293 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
7294 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7295 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7296 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
7297 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7298 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
7299 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7300 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
7301
7302 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7303 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
7304 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
7305 </description>
7306         </item>
7307
7308         <item>
7309                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
7310                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
7311                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
7312                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
7313                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7314 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7315 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
7316 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7317 It feels great to see this finally part of the default Debian
7318 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
7319 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
7320
7321 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7322 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7323 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
7324 </description>
7325         </item>
7326
7327         <item>
7328                 <title>Taking over sysvinit development</title>
7329                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
7330                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
7331                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
7332                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
7333 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7334 take over the package and become the new upstream.  The number of
7335 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7336 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7337 the package up to date.&lt;/p&gt;
7338
7339 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7340 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
7341 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7342 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7343 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7344 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
7345 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7346 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
7347 development there.  The project is registered and currently waiting
7348 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7349 approved, we will import the old versions from svn and continue
7350 working on the future release.&lt;/p&gt;
7351
7352 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7353 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
7354 </description>
7355         </item>
7356
7357         <item>
7358                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
7359                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7360                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7361                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
7362                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7363 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7364 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
7365 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
7366 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
7367 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
7368 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
7369 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7370 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
7371
7372 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7373 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
7374 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7375 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7376 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
7377 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7378 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
7379 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7380 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7381 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
7382 </description>
7383         </item>
7384
7385         <item>
7386                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
7387                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7388                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7389                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
7390                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
7391 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
7392 versjon 2 av
7393 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
7394 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
7395 faktisk var vedtatt etter
7396 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
7397 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7398 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7399 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7400 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7401 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7402 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7403 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7404 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7405 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
7406 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7407 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7408 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7409 lyden.&lt;/p&gt;
7410
7411 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7412 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7413 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7414 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7415 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
7416 mot dette i
7417 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
7418 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
7419
7420 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
7421 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
7422 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7423 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
7424 </description>
7425         </item>
7426
7427         <item>
7428                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
7429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
7430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
7431                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
7432                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
7433 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7434 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7435 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7436 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7437 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
7438 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
7439 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7440 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7441 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7442 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7443 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
7444
7445 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
7446 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
7447 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7448 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7449 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7450 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7451 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7452 innført.&lt;/p&gt;
7453
7454 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7455 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7456 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
7457 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7458 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7459 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7460 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
7461 </description>
7462         </item>
7463
7464         <item>
7465                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
7466                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
7467                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
7468                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
7469                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7470 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7471 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7472 uttalelsene som er kommet inn til
7473 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
7474 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
7475 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7476 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7477 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7478 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7479 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7480 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7481 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
7482 </description>
7483         </item>
7484
7485         <item>
7486                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
7487                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
7488                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
7489                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
7490                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7491 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7492 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7493 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
7494 dager siden kom
7495 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
7496 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7497 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7498 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
7499 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
7500
7501 &lt;blockquote&gt;
7502 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7503 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7504 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7505 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7506 &lt;/blockquote&gt;
7507
7508 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
7509 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
7510 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
7511 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
7512 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7513
7514 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
7515 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
7516 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7517 </description>
7518         </item>
7519
7520         <item>
7521                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
7522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
7523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
7524                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
7525                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
7526 og
7527 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
7528 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7529 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7530 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7531 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7532 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7533 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7534 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7535 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7536 Osloområdet.&lt;/p&gt;
7537 </description>
7538         </item>
7539
7540         <item>
7541                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
7542                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
7543                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
7544                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
7545                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
7546 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
7547 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7548 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7549 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7550 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7551 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7552 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7553 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7554 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7555 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7556 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7557 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
7558 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7559 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
7560
7561 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7562 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7563 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7564 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7565 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7566 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7567 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
7568 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7569 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7570 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7571 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7572 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7573 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7574 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7575 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
7576 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7577 massemarkedet.&lt;/p&gt;
7578 </description>
7579         </item>
7580
7581         <item>
7582                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
7583                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
7584                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
7585                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
7586                 <description>&lt;ul&gt;
7587
7588 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
7589 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7590 offentligheten.&lt;/li&gt;
7591
7592 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
7593 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
7594
7595 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
7596 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7597 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
7598
7599 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
7600 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
7601 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
7602
7603 &lt;/ul&gt;
7604 </description>
7605         </item>
7606
7607         <item>
7608                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
7609                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
7610                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
7611                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
7612                 <description>&lt;p&gt;Kom over
7613 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
7614 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7615 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7616 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7617 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7618 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7619 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
7620 </description>
7621         </item>
7622
7623         <item>
7624                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
7625                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
7626                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
7627                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
7628                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
7629 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7630 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7631 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7632 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7633 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7634 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7635 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7636 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7637 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7638 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7639 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7640 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7641 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7642 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7643 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7644 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7645 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7646 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7647 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
7648
7649 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7650 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7651 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7652 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7653 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7654 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7655 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7656 betydelige.&lt;/p&gt;
7657 </description>
7658         </item>
7659
7660         <item>
7661                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
7662                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
7663                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
7664                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
7665                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
7666 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
7667 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
7668 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7669 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7670 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7671 properties.&lt;/p&gt;
7672 </description>
7673         </item>
7674
7675         <item>
7676                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
7677                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
7678                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
7679                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
7680                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7681 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
7682 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
7683 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7684 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7685 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7686 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
7687 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7688 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7689 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7690 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7691 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
7692 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
7693 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7694 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
7695
7696 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
7697 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
7698 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7699 </description>
7700         </item>
7701
7702         <item>
7703                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
7704                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
7705                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
7706                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
7707                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7708 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7709 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
7710 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
7711
7712 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7713 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7714 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7715 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7716 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
7717 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7718 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7719 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7720 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
7721 Norge AS&lt;/a&gt; og
7722 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
7723 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
7724
7725 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
7726 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7727 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
7728 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
7729 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
7730 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
7731 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
7732 </description>
7733         </item>
7734
7735         <item>
7736                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
7737                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
7738                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
7739                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
7740                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7741 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7742 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7743 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7744 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7745 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
7746
7747 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7748 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7749 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7750 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7751 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7752 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7753 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7754 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7755 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7756 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7757 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7758 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7759 som kunde.&lt;/p&gt;
7760
7761 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7762 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7763 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7764 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7765 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7766 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7767 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
7768 </description>
7769         </item>
7770
7771         <item>
7772                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
7773                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
7774                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
7775                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
7776                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
7777 melder&lt;/a&gt; at
7778 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
7779 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
7780 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7781 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7782 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7783 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7784 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7785 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7786 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7787 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
7788 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
7789 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
7790 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
7791 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
7792
7793 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7794 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7795 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
7796 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
7797
7798 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7799 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7800 fortløpende.&lt;/p&gt;
7801
7802 </description>
7803         </item>
7804
7805         <item>
7806                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
7807                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
7808                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
7809                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
7810                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7811 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
7812 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7813 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
7814 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7815 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7816 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
7817 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7818 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
7819 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7820 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7821 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
7822 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7823 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
7824 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7825 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
7826 </description>
7827         </item>
7828
7829         <item>
7830                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
7831                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
7832                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
7833                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7834                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7835 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
7836 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7837 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7838 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
7839 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7840 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
7841 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7842 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7843 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
7844 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
7845
7846 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7847 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7848 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7849 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7850 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7851 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
7852 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7853 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
7854
7855 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
7856 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7857 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7858 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
7859 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
7860 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7861 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7862 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
7863 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
7864 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
7865 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
7866 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7867 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7868 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7869 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7870 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
7871 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
7872 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
7873 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
7874 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7875 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
7876 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7877 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
7878 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7879 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7880 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
7881 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7882 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7883 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
7884 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
7885 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7886 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
7887 </description>
7888         </item>
7889
7890         <item>
7891                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
7892                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
7893                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
7894                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
7895                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
7896 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7897 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
7898 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
7899 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7900 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7901 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
7902 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
7903 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
7904
7905 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7906 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
7907 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
7908 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7909 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
7910 </description>
7911         </item>
7912
7913         <item>
7914                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
7915                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
7916                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
7917                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7918                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7919 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
7920 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7921 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7922 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
7923 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
7924 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7925 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
7926
7927 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7928 SAVEFILE=rms.ogg
7929 DISPLAY= vlc -q $URL \
7930   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
7931   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7932
7933 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7934 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
7935 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
7936 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
7937
7938 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7939 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7940 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
7941 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
7942
7943 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
7944 set -e
7945 URL=&quot;$1&quot;
7946 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
7947 DURATION=&quot;$3&quot;
7948 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
7949   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
7950   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
7951 pid=$!
7952 sleep $DURATION
7953 kill $pid
7954 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7955 </description>
7956         </item>
7957
7958         <item>
7959                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
7960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
7961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
7962                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
7963                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7964 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7965 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7966 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7967 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7968 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7969 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7970 application.&lt;/p&gt;
7971
7972 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
7973 independently of the server applications.  One can even allow users to
7974 use several different applications as long as they handle the selected
7975 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7976 is recommended and users only get help if they choose to use this
7977 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7978 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
7979
7980 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
7981 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7982 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7983 requirements change.&lt;/p&gt;
7984
7985 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7986 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7987 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
7988 </description>
7989         </item>
7990
7991         <item>
7992                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
7993                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
7994                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
7995                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
7996                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
7997 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
7998 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7999 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
8000 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8001 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
8002 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8003 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
8004 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8005 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
8006 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
8007 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8008 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
8009 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
8010 now. :)&lt;/p&gt;
8011 </description>
8012         </item>
8013
8014         <item>
8015                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
8016                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
8017                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
8018                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
8019                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8020 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8021 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8022 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
8023 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8024 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
8025
8026 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
8027 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8028 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8029 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
8030 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8031 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
8032 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8033 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
8034 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8035 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
8036 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8037 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
8038 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
8039
8040 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
8041 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8042 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8043 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
8044
8045 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
8046 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
8047
8048 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8049 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
8050 new IETF work group?&lt;/p&gt;
8051 </description>
8052         </item>
8053
8054         <item>
8055                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
8056                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
8057                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
8058                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
8059                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8060 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8061 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8062 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8063 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8064 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8065 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8066 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8067 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8068 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8069 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8070 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8071 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8072 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8073 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8074 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8075 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
8076 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8077 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8078 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8079 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8080 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
8081 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8082 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
8083 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8084 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
8085
8086 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
8087 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8088 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
8089 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
8090 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
8091 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8092 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8093 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
8094 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8095 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8096 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8097 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8098 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8099 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
8100
8101 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8102 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8103 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
8104 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8105 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8106 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
8107 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8108 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
8109
8110 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8111 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8112 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8113 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8114 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
8115 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8116 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8117 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8118 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8119 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8120 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8121 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
8122 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8123 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8124 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8125 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8126 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
8127 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8128 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8129 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8130 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8131 den måten.&lt;/p&gt;
8132
8133 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8134 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
8135 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8136 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8137 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8138 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
8139 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8140 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
8141 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8142 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
8143 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
8144 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
8145 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
8146 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
8147
8148 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8149 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8150 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
8151 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8152 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8153 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8154 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8155 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8156 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
8157 </description>
8158         </item>
8159
8160         <item>
8161                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
8162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
8163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
8164                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8165                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8166 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8167 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8168 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8169 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8170 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8171 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8172 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8173 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8174 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8175 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8176 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8177 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8178 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8179 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8180 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8181 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8182 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8183 må strammes skikkelig til før første
8184 utskrift.&lt;/p&gt;
8185
8186 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8187 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8188 limingen, som
8189 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
8190 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8191 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8192 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8193 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8194 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8195 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
8196 </description>
8197         </item>
8198
8199         <item>
8200                 <title>Avisene i endring</title>
8201                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
8202                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
8203                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8204                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
8205 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
8206 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
8207 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8208 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8209 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
8210 </description>
8211         </item>
8212
8213         <item>
8214                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
8215                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
8216                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
8217                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
8218                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8219 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8220 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8221 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8222 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8223 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8224 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8225 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8226 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8227 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8228 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
8229
8230 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8231 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8232 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8233 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
8234 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
8235 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8236 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8237 beskrevet på
8238 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
8239 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
8240 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8241 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
8242 vha. et Google-søk
8243 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
8244 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
8245 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
8246 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8247 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8248 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
8249 </description>
8250         </item>
8251
8252         <item>
8253                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
8254                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
8255                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
8256                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
8257                 <description>&lt;p&gt;I går
8258 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
8259 NUUGs videogruppe
8260 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
8261 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
8262 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8263 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8264 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8265 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
8266 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8267 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8268 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
8269
8270 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8271 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8272 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8273 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8274 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8275 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
8276
8277 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8278 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8279 religiøst sludder, fra
8280 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
8281 i jerusalem&lt;/a&gt; via
8282 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
8283 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
8284 &lt;a
8285 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
8286 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
8287 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
8288 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
8289 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
8290 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8291 er
8292
8293 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
8294 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8295 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
8296 </description>
8297         </item>
8298
8299         <item>
8300                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
8301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
8302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
8303                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
8304                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8305 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8306 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8307 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
8308 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
8309 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8310 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8311 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8312 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
8313 </description>
8314         </item>
8315
8316         <item>
8317                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
8318                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
8319                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
8320                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
8321                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8322 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
8323 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8324 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
8325
8326 &lt;ul&gt;
8327
8328 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
8329   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
8330 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
8331 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8332   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
8333 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
8334 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
8335 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
8336 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
8337   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
8338   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
8339 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
8340 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8341   Trachtenberg&lt;/li&gt;
8342
8343 &lt;/ul&gt;
8344
8345 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8346 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8347 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8348 stort.&lt;/p&gt;
8349 </description>
8350         </item>
8351
8352         <item>
8353                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
8354                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
8355                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
8356                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
8357                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8358 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8359 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8360 register, which until recently did not contain much useful besides the
8361 machine room location and contact information for the system owner for
8362 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8363 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
8364 include information about when the support contract expire, and to tag
8365 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8366 machines.  I extended a perl script already being used to import
8367 information about machines into the register, to also do some screen
8368 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8369 are from these vendors), and automatically check the support status
8370 for the relevant machines.  This make the support status information
8371 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8372 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8373 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8374 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8375 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8376 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8377 last, to have test machines and a platform for less important
8378 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8379 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8380 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8381 parts from other machines or move the service to another old
8382 machine.&lt;/p&gt;
8383
8384 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8385 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8386 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8387 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8388 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8389 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8390 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
8391
8392 &lt;pre&gt;
8393 use LWP::Simple;
8394 use POSIX;
8395 use WWW::Mechanize;
8396 use Date::Parse;
8397 [...]
8398 sub get_support_info {
8399     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8400     my $str;
8401
8402     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8403         # fetch website from Dell support
8404         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
8405         my $webpage = get($url);
8406         return undef unless ($webpage);
8407
8408         my $daysleft = -1;
8409         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8410         foreach my $line (@lines) {
8411             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8412             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8413             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8414
8415             my @f = split(/\;/, $line);
8416             @f = @f[13 .. $#f];
8417             my $lastend = &quot;&quot;;
8418             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
8419                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8420
8421                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8422                                             localtime(str2time($startstr)));
8423                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8424                                           localtime(str2time($endstr)));
8425                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
8426                 @f = @f[14 .. $#f];
8427                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8428             }
8429             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8430             tag_machine_unsupported($machine)
8431                 if ($lastend lt $today);
8432         }
8433     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8434         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
8435         my $url =
8436             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
8437         $mech-&gt;get($url);
8438         my $fields = {
8439             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
8440             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
8441             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
8442             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
8443             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
8444         };
8445         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
8446                             fields      =&gt; $fields );
8447         # Next step is screen scraping
8448         my $content = $mech-&gt;content();
8449
8450         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8451         $content =~ s/\s+/ /gm;
8452         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8453         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8454
8455         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8456
8457         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8458             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8459                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8460             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8461             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8462                                         localtime(str2time($startstr)));
8463             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8464                                       localtime(str2time($stopstr)));
8465
8466             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
8467
8468             tag_machine_unsupported($machine)
8469                 if ($end lt $today);
8470         }
8471     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8472         # This code ignore extended support contracts.
8473         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8474         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
8475             my $content =
8476                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
8477             if ($content) {
8478                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8479                 $content =~ s/\s+/ /gm;
8480                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8481                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8482
8483                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8484                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8485
8486                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
8487
8488                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8489                 tag_machine_unsupported($machine)
8490                     if ($end lt $today);
8491             }
8492         }
8493     }
8494     return $str;
8495 }
8496 &lt;/pre&gt;
8497
8498 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
8499 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
8500 from dmidecode.&lt;/p&gt;
8501
8502 &lt;pre&gt;
8503 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
8504                        &quot;447707-B21&quot;);
8505 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
8506 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
8507                        &quot;1234567&quot;);
8508 &lt;/pre&gt;
8509
8510 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
8511 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
8512
8513 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8514 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
8515 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8516 do so.&lt;/p&gt;
8517 </description>
8518         </item>
8519
8520         <item>
8521                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
8522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
8523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
8524                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
8525                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8526 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
8527 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8528 removed.  Some times the location register is not updated when a
8529 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8530 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
8531
8532 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8533 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
8534 code blocks as defined in the
8535 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
8536 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
8537 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8538 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
8539 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
8540 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
8541 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
8542 but this was the first time I found a tool to read these bar
8543 codes.&lt;/p&gt;
8544
8545 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
8546 machines in our computing center.  If both racks and computers are
8547 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8548 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8549 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8550 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
8551
8552 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
8553 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
8554 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8555 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
8556 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
8557 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
8558 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8559 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8560 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
8561 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
8562
8563 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
8564 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8565 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
8566 </description>
8567         </item>
8568
8569         <item>
8570                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
8571                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
8572                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
8573                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
8574                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
8575 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
8576 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8577 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8578 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8579 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8580 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
8581 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8582 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8583 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
8584 </description>
8585         </item>
8586
8587         <item>
8588                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
8589                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
8590                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
8591                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
8592                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
8593 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8594 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
8595 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8596 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8597 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8598 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
8599 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
8600
8601 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8602 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8603 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8604 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8605 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
8606 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
8607
8608 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8609 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8610 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
8611
8612 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8613 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8614 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8615 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
8616 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
8617
8618 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8619 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8620 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8621 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
8622 arbeidet.&lt;/p&gt;
8623 </description>
8624         </item>
8625
8626         <item>
8627                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
8628                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
8629                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
8630                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
8631                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8632 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
8633 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
8634 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8635 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8636 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8637 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
8638 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8639
8640 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
8641 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
8642 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
8643 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8644 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
8645 forteller videre at noen jobber med å skrive
8646 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
8647 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
8648 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8649 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8650 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
8651 </description>
8652         </item>
8653
8654         <item>
8655                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
8656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
8657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
8658                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
8659                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8660 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
8661 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
8662 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
8663 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
8664 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
8665 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
8666
8667 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8668 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8669 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
8670 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
8671 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8672 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
8673
8674 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8675 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
8676 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
8677 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
8678 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8679 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8680 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
8681 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
8682
8683 &lt;blockquote&gt;
8684 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8685
8686 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8687 som følger:&lt;/p&gt;
8688 &lt;ul&gt;
8689 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8690 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8691 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8692 tid.&lt;/li&gt;
8693 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8694 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8695 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8696 å delta.&lt;/li&gt;
8697 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8698 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8699 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
8700 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8701 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
8702 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
8703 &lt;/ul&gt;
8704 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8705 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8706 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
8707 &lt;/blockquote&gt;
8708
8709 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
8710 </description>
8711         </item>
8712
8713         <item>
8714                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
8715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
8716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
8717                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
8718                 <description>&lt;p&gt;Kom over
8719 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
8720 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
8721 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8722 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8723 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
8724 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
8725 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8726 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
8727
8728 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
8729 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
8730 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
8731 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
8732 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8733 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
8734 og
8735 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
8736 oppløsning.&lt;/p&gt;
8737 </description>
8738         </item>
8739
8740         <item>
8741                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
8742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
8743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
8744                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
8745                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
8746 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
8747 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
8748 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
8749 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8750 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
8751 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8752 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
8753
8754 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8755 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8756 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8757 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
8758 </description>
8759         </item>
8760
8761         <item>
8762                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
8763                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
8764                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
8765                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8766                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
8767 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8768 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8769 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
8770 var involvert i
8771 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
8772 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8773 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
8774 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8775 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
8776 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8777 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8778 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8779 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8780 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8781 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
8782
8783 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8784 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8785 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
8786 slike lesere.&lt;/p&gt;
8787
8788 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8789 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
8790 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8791 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8792 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8793 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
8794 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8795 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8796 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
8797 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8798 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8799 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
8800 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
8801
8802 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8803 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8804 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8805 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8806 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8807 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8808 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8809 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
8810 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8811 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8812 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8813 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
8814 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8815 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8816 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
8817 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8818 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8819
8820 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8821 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
8822 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
8823 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8824 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
8825
8826 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
8827 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8828 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8829 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8830 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8831 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8832 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8833 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8834 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8835 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8836 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8837 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8838 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8839 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8840 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8841 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8842
8843 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
8844 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8845 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
8846 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8847 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8848 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8849 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
8850 strid med kriteriene for Free Software
8851 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
8852 av FSF&lt;/a&gt;,
8853 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
8854 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8855 publisert i
8856 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
8857 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8858 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
8859 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8860 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8861 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
8862
8863 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
8864 har siden jeg skrev denne teksten endret
8865 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
8866 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
8867 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
8868 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
8869 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
8870 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
8871 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
8872 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
8873 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
8874 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
8875 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
8876 database.&lt;/p&gt;
8877 </description>
8878         </item>
8879
8880         <item>
8881                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
8882                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
8883                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
8884                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
8885                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
8886 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8887 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
8888 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8889 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
8890 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
8891 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
8892 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
8893 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8894 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8895 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8896 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
8897 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
8898 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
8899
8900 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
8901 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
8902 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8903 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
8904 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
8905 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
8906 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
8907 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
8908 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
8909 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
8910 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
8911 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
8912 to get a play button to pres to start the video.  Adding
8913 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
8914 test version of Opera, and that future implementations of the
8915 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8916 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
8917
8918 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
8919 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
8920 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
8921 too.&lt;/p&gt;
8922
8923 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
8924 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8925 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
8926 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
8927 </description>
8928         </item>
8929
8930         <item>
8931                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
8932                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
8933                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
8934                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
8935                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8936 med en norsk utgave av
8937 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
8938 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
8939 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8940 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
8941 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8942 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8943 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8944 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8945 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8946 til ny funksjonalitet.
8947 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
8948 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8949 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
8950 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8951 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8952 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
8953 </description>
8954         </item>
8955
8956         <item>
8957                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
8958                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
8959                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
8960                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
8961                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
8962 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
8963 i dag.&lt;/p&gt;
8964
8965 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8966 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
8967 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
8968 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
8969 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8970 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
8971 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8972 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
8973 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8974 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
8975 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
8976
8977 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8978 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8979 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
8980 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8981 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
8982
8983 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8984 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8985 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
8986 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8987 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
8988 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8989 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8990 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
8991 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8992 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
8993
8994 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
8995 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8996 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
8997 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8998 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
8999 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
9000 </description>
9001         </item>
9002
9003         <item>
9004                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
9005                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
9006                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
9007                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
9008                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
9009 recording our montly presentation on video, and recently we have
9010 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9011 directly with the video stream.  For this, we use the
9012 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
9013 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9014 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9015 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9016 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9017 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9018 source, sink and mixer applications and
9019 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
9020 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
9021 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
9022 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9023 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9024 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9025 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9026 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9027 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9028
9029 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
9030 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9031 larger stick as well.&lt;/p&gt;
9032 </description>
9033         </item>
9034
9035         <item>
9036                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
9037                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
9038                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
9039                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
9040                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
9041 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
9042 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9043 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9044 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9045 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9046 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
9047 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
9048 kildekoden er tilgjengelig fra
9049 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
9050 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9051 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9052 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9053 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9054 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
9055
9056 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9057 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
9058 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9059 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9060 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
9061 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9062 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9063 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9064 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9065 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
9066   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
9067   width=&quot;100%&quot;
9068   height=&quot;100%&quot;
9069 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
9070
9071 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9072 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9073 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
9074 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9075 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
9076 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9077 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
9078 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
9079 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9080 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9081 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
9082
9083 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9084 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9085 Eclipse-utvidelse i
9086 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
9087 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9088 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
9089 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9090 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9091 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9092 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
9093 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9094 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9095 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
9096 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
9097 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9098 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
9099
9100 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9101 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9102 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9103 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9104 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9105 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9106 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9107 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9108 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9109 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9110 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9111 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9112 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9113 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9114 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9115 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9116 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
9117 </description>
9118         </item>
9119
9120         <item>
9121                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
9122                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
9123                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
9124                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
9125                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9126 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
9127 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9128 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9129 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9130 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9131
9132 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9133 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9134 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9135 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9136 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9137 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9138 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9139 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9140 jul.&lt;/p&gt;
9141 </description>
9142         </item>
9143
9144         <item>
9145                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
9146                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
9147                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
9148                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
9149                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9150 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9151 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9152 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
9153
9154 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9155 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9156 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9157 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9158 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9159 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9160 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9161 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9162 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9163 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9164 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9165 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
9166 </description>
9167         </item>
9168
9169         <item>
9170                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
9171                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
9172                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
9173                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
9174                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9175 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9176 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9177 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
9178
9179 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9180 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9181 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9182 bort første pakke.&lt;/p&gt;
9183 </description>
9184         </item>
9185
9186         <item>
9187                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
9188                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
9189                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
9190                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
9191                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9192 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9193 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9194 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9195
9196 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9197 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9198 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
9199 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
9200 </description>
9201         </item>
9202
9203         <item>
9204                 <title>Amigafolket holder ut</title>
9205                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
9206                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
9207                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
9208                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
9209 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
9210 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9211 minnet meg på prosjektet Aros.
9212 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
9213 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9214 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9215 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9216 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
9217 </description>
9218         </item>
9219
9220         <item>
9221                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
9222                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
9223                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
9224                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
9225                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9226 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9227 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
9228 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
9229 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
9230 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9231 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9232 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9233 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9234 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9235 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
9236
9237 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9238 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9239 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9240 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9241 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9242 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9243 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9244 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9245 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
9246 </description>
9247         </item>
9248
9249         </channel>
9250 </rss>