1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
10 <title>Tester blog
</title>
11 <link>../../Tester_blog.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">../../Tester_blog.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
15 <p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
16 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
23 <link>../../Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html
</link>
24 <guid isPermaLink=
"true">../../Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html
</guid>
25 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
27 <p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
28 å få min replikator på plass, har jeg som del av
29 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
30 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
31 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
32 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
33 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
34 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
35 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
36 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
37 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
39 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
40 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
41 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
42 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
43 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
44 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
45 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
46 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
47 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
52 <title>Amigafolket holder ut
</title>
53 <link>../../Amigafolket_holder_ut.html
</link>
54 <guid isPermaLink=
"true">../../Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
55 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
57 <p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
58 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
59 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
60 minnet meg på prosjektet Aros.
61 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
62 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
63 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
64 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
65 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
70 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
71 <link>../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
72 <guid isPermaLink=
"true">../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
73 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
75 <p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
76 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
77 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
78 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
80 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
81 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
82 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
83 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
88 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
89 <link>../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html
</link>
90 <guid isPermaLink=
"true">../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html
</guid>
91 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
93 <p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
94 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
95 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
96 dager, hvis alt går bra.
</p
>
98 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
99 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
100 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
101 bort første pakke.
</p
>
106 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
107 <link>../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
108 <guid isPermaLink=
"true">../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
109 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
111 <p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
112 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
113 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
114 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
116 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
117 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
118 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
119 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
120 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
121 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
122 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
123 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
124 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
125 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
126 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
127 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
132 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
133 <link>../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
134 <guid isPermaLink=
"true">../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
135 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
137 <p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
138 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
139 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
140 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
141 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
142 bedre denne gangen.
</p
>
144 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
145 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
146 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
147 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
148 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
149 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
150 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
151 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
157 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
158 <link>../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
159 <guid isPermaLink=
"true">../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
160 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
162 <p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
163 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
164 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
165 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
166 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
167 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
168 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
169 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
170 kildekoden er tilgjengelig fra
171 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
172 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
173 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
174 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
175 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
176 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
178 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
179 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
180 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
181 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
182 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
183 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
184 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
185 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
186 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
187 <pre
><blockquote
>&lt;object
188 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
189 width=
"100%
"
190 height=
"100%
"
191 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
193 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
194 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
195 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
196 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
197 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
198 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
199 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
200 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
201 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
202 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
203 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
205 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
206 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
208 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
209 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
210 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
211 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
212 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
213 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
214 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
215 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
216 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
217 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
218 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
219 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
220 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
222 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
223 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
224 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
225 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
226 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
227 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
228 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
229 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
230 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
231 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
232 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
233 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
234 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
235 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
236 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
237 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
238 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
243 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
244 <link>../../Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
245 <guid isPermaLink=
"true">../../Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
246 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
248 <p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
249 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
250 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
251 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
252 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
253 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
254 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
255 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
256 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
257 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
258 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
259 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
260 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
261 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
263 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
264 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
265 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
267 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
268 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
269 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
270 stavekontrollen.
</p
>
275 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
276 <link>../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html
</link>
277 <guid isPermaLink=
"true">../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html
</guid>
278 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
280 <p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
281 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
284 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
285 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
286 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
287 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
288 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
289 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
290 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
291 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
292 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
293 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
294 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
296 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
297 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
298 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
299 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
300 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
302 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
303 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
304 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
305 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
306 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
307 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
308 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
309 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
310 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
311 når rammen begynner å ta form.
</p
>
313 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
314 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
315 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
316 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
317 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
"> produsentens websider
318 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
323 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
324 <link>../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
325 <guid isPermaLink=
"true">../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
326 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
328 <p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
329 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
330 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
331 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
332 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
333 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
334 er skammelig.
</p
>
336 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
337 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
338 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
339 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
340 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
341 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
342 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
343 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
344 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
345 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
346 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
347 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
348 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
349 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
351 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
352 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
353 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
354 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
355 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
356 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
357 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
358 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
359 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
360 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
361 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
362 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
363 motsatte er bevist.
</p
>
365 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
366 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
367 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
368 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
369 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
370 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
371 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
372 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
375 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
376 kontanter for noen dager siden.
</p
>
381 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
382 <link>../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html
</link>
383 <guid isPermaLink=
"true">../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html
</guid>
384 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
386 <p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
387 med en norsk utgave av
388 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
389 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
390 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
391 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
392 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
393 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
394 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
395 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
396 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
397 til ny funksjonalitet.
398 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
399 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
400 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
401 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
402 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
403 med dem. Dette blir bra.
</p
>
408 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
409 <link>../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
410 <guid isPermaLink=
"true">../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
411 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
413 <p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
414 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
415 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
416 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
418 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
419 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
420 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
421 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
422 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
423 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
424 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
425 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
426 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
427 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
428 opphavsrettsloven.
</p
>
430 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
431 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
432 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
433 slike lesere.
</p
>
435 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
436 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
437 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
438 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
439 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
440 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
441 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
442 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
443 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
444 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
445 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
446 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
447 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
449 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
450 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
451 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
452 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
453 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
454 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
455 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
456 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
457 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
458 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
459 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
460 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
461 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
462 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
463 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
464 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
465 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
467 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
468 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
469 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
470 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
471 innholdet hvis de endres):
473 <blockquote
>Betingelser for bruk av data
474 <br
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
475 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
476 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
477 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
478 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
479 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
480 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
481 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
482 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
483 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
484 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
485 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
486 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
487 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
488 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</blockquote
>
490 Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
491 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
492 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
493 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
494 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
495 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
496 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
497 strid med kriteriene for Free Software
498 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
500 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
501 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
503 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
504 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
505 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
506 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
507 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
508 og endrer på betingelsene.
</p
>
513 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
514 <link>../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html
</link>
515 <guid isPermaLink=
"true">../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html
</guid>
516 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
518 <p
>I går publiserte
519 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
520 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
521 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
522 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
523 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
524 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
525 en titt på de andre statlige instansen også.
</p
>
527 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
528 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
529 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
530 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
535 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
536 <link>../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html
</link>
537 <guid isPermaLink=
"true">../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html
</guid>
538 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
541 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
542 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
543 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
544 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
545 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
546 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
547 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
548 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
550 <p
>Innlegget minner meg på
551 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
552 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
553 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
554 pse den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
555 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
557 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</A
>
558 oppløsning.
</p
>
projects / homepage.git / blob