blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          1st October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Som jeg
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
  33 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
  34 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
  35 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
  36 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
  37
  38 <p>I går kveld fikk vi i <ahref="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
  39 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
  40 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
  41 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
  42 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
  43 dag.</p>
  44
  45       </div>
  46       <div class="tags">
  47
  48
  49         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  50
  51
  52       </div>
  53     </div>
  54     <div class="padding"></div>
  55
  56     <div class="entry">
  57       <div class="title">
  58         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
  59       </div>
  60       <div class="date">
  61         24th September 2012
  62       </div>
  63       <div class="body">
  64         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
  65 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
  66 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
  67 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
  68 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
  69 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
  70 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
  71 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
  72 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
  73
  74 <ul>
  75
  76 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
  77 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
  78 2012-09-21</li>
  79
  80 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
  81 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
  82 2012-09-22, basert på
  83 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
  84
  85 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
  86   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
  87   2012-09-22.</li>
  88
  89 </ul>
  90
  91 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
  92 vi vet hvor vi skal fly.</p>
  93
  94       </div>
  95       <div class="tags">
  96
  97
  98         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
  99
 100
 101       </div>
 102     </div>
 103     <div class="padding"></div>
 104
 105     <div class="entry">
 106       <div class="title">
 107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
 108       </div>
 109       <div class="date">
 110         20th September 2012
 111       </div>
 112       <div class="body">
 113         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 114 Cabinet Office i England ved navn
 115 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 116 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 117 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 118 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 119 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 120 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 121 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 122 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 123 fra starten av rapporten:</p>
 124
 125 <blockquote>
 126 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 127   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 128   international development, medicine, and business to identify which
 129   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 130   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 131
 132 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 133   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 134 </blockquote>
 135
 136 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 137 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 138 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 139 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 140 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 141
 142       </div>
 143       <div class="tags">
 144
 145
 146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 147
 148
 149       </div>
 150     </div>
 151     <div class="padding"></div>
 152
 153     <div class="entry">
 154       <div class="title">
 155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 156       </div>
 157       <div class="date">
 158         16th September 2012
 159       </div>
 160       <div class="body">
 161         <p>Veldig morsomt å se at
 162 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 163 Akershus</a> bruker kart fra
 164 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 165 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 166 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 167 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 168 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 169 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 170 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 171 det.</p>
 172
 173 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 174 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 175 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 176 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 177
 178       </div>
 179       <div class="tags">
 180
 181
 182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 183
 184
 185       </div>
 186     </div>
 187     <div class="padding"></div>
 188
 189     <div class="entry">
 190       <div class="title">
 191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 192       </div>
 193       <div class="date">
 194         11th September 2012
 195       </div>
 196       <div class="body">
 197         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 198 ute på høring, og
 199 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 200 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 201 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 202 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 203 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 204 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 205 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 206 kan ha valg over Internet.</p>
 207
 208 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 209 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 210 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 211 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 212 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 213 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 214
 215 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 216 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 217 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 218
 219 <blockquote>
 220 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 221 stemmegivning</strong></p>
 222
 223 <p>Petter Reinholdtsen
 224 <br>Leder i foreningen NUUG
 225 <br>2006-09-30</p>
 226
 227 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 228 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 229 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 230 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 231 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 232
 233 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 234 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 235 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 236 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 237 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 238
 239 <ul>
 240
 241 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 242 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 243 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 244 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 245 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 246 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 247 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 248 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 249
 250 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 251 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 252 gang.</li>
 253
 254 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 255 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 256 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 257 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 258 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 259 måte.</li>
 260
 261 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 262 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 263
 264 </ul>
 265
 266 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 267 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 268
 269 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 270 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 271 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 272 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 273 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 274 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 275 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 276 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 277 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 278 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 279 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 280 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 281 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 282 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 283 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 284 kontrolleres på nytt.</p>
 285
 286 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 287 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 288 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 289 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 290 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 291 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 292 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 293 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 294 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 295 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 296 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 297 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 298 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 299 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 300 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 301 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 302 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 303 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 304 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 305 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 306 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 307 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 308
 309 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 310
 311 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 312 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 313 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 314 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 315 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 316 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 317 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 318 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 319 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 320 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 321 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 322 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 323
 324 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 325 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 326 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 327 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 328 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 329
 330 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 331
 332 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 333 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 334 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 335 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 336 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 337 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 338 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 339 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 340 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 341 USA.</p>
 342
 343 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 344 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 345 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 346 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 347 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 348 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 349 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 350 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 351 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 352 problemene.</p>
 353
 354 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 355
 356 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 357 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 358 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 359 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 360 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 361 fri programvare.</p>
 362
 363 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 364 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 365 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 366 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 367 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 368 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 369 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 370 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 371 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 372 et fri programvaresystem.</p>
 373
 374 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 375 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 376 bør vurderes nøye.</p>
 377
 378 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 379 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 380 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 381 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 382 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 383 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 384 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 385 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 386 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 387 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 388 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 389 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 390 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 391 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 392 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 393
 394 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 395 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 396 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 397 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 398 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 399 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 400
 401 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 402 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 403 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 404 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 405
 406 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 407 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 408 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 409 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 410 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 411 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 412 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 413 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 414 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 415 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 416 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 417 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 418 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 419 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 420
 421 <p><strong>Referanser</strong></p>
 422
 423 <ul>
 424
 425 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 426 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 427 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 428 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 429
 430 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 431 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 432
 433 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 434 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 435
 436 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 437 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 438
 439 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 440 elektroniske valgsystemer må være
 441 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 442
 443 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 444 elektronisk stemmegivingssystem
 445 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 446
 447 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 448 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 449
 450 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 451 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 452 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 453 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 454
 455 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 456 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 457
 458 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 459 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 460 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 461 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 462
 463 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 464 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 465 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 466
 467 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 468
 469 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 470
 471 </ul>
 472 </blockquote>
 473
 474 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 475 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 476 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 477 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 478 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 479 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 480
 481       </div>
 482       <div class="tags">
 483
 484
 485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 486
 487
 488       </div>
 489     </div>
 490     <div class="padding"></div>
 491
 492     <div class="entry">
 493       <div class="title">
 494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 495       </div>
 496       <div class="date">
 497         24th August 2012
 498       </div>
 499       <div class="body">
 500         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 501 Piratparti er
 502 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 503 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 504 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 505 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 506 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 507 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 508
 509 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 510 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 511 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 512 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 513 har laget og publisert
 514 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 515 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 516 i.</p>
 517
 518 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 519 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 520 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 521 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 522 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 523 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 524 haster med å få gjort.</p>
 525
 526 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 527 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 528 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 529 andre til å signere er det
 530 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 531 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 532 bare å sette igang!</p>
 533
 534       </div>
 535       <div class="tags">
 536
 537
 538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 539
 540
 541       </div>
 542     </div>
 543     <div class="padding"></div>
 544
 545     <div class="entry">
 546       <div class="title">
 547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 548       </div>
 549       <div class="date">
 550         16th August 2012
 551       </div>
 552       <div class="body">
 553         <p>I dag fyller
 554 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 555 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 556 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 557
 558       </div>
 559       <div class="tags">
 560
 561
 562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 563
 564
 565       </div>
 566     </div>
 567     <div class="padding"></div>
 568
 569     <div class="entry">
 570       <div class="title">
 571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 572       </div>
 573       <div class="date">
 574         15th August 2012
 575       </div>
 576       <div class="body">
 577         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 578 et flott oppslag om bruken av
 579 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 580 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 581 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 582 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 583 vært vellykket.</p>
 584
 585 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 586 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 587 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 588 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 589
 590 <blockquote>
 591 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 592   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 593   Fedreheim."
 594 </blockquote>
 595
 596 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 597 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 598 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 599
 600 <blockquote>
 601
 602 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 603 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 604 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 605 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 606 i nord."
 607
 608 </blockquote>
 609
 610 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 611
 612 <blockquote>
 613 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 614   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 615   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 616   grønn IT, miljøvennlig IT."
 617 </blockquote>
 618
 619 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 620 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 621 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 622 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 623 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 624 via
 625 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 626
 627 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 628 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 629 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 630 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 631
 632       </div>
 633       <div class="tags">
 634
 635
 636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 637
 638
 639       </div>
 640     </div>
 641     <div class="padding"></div>
 642
 643     <div class="entry">
 644       <div class="title">
 645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 646       </div>
 647       <div class="date">
 648         25th July 2012
 649       </div>
 650       <div class="body">
 651         <p>DIFI har
 652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 653 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 654 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 655 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 656 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 657 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 658 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 659 frie og åpne standarder.</p>
 660
 661 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 662 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 663 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 664 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 665 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 666 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 667 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 668 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 669
 670 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 671 kommentaren er oppdatert) i følge
 672 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 673 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 674 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 675 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 676 selv, men ser at
 677 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 678 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 679 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 680 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 681 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 682 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 683 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 684 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 685 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 686
 687       </div>
 688       <div class="tags">
 689
 690
 691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 692
 693
 694       </div>
 695     </div>
 696     <div class="padding"></div>
 697
 698     <div class="entry">
 699       <div class="title">
 700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 701       </div>
 702       <div class="date">
 703         19th July 2012
 704       </div>
 705       <div class="body">
 706         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 707 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 708 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 709 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 710
 711 <p><blockquote>
 712 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 713 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 714 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 715 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 716 medlemsforeningen
 717 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 718 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 719 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 720 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 721 epostlisten
 722 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 723 (og debian-edu-announce) og
 724 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 725 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 726 planlegges
 727 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 728 i august</a> og utover høsten.</p>
 729
 730 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 731 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 732
 733 <p>Jeg antar du har funnet
 734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 735 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 736 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 737 Skolelinux</a>.</p>
 738
 739 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 740 å finne...</p>
 741 </blockquote></p>
 742 <p>Herved gjort. :)</p>
 743
 744       </div>
 745       <div class="tags">
 746
 747
 748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 749
 750
 751       </div>
 752     </div>
 753     <div class="padding"></div>
 754
 755     <div class="entry">
 756       <div class="title">
 757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 758       </div>
 759       <div class="date">
 760         15th July 2012
 761       </div>
 762       <div class="body">
 763         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 764 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 765 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 766 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 767 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 768 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 769 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 771 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 772 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 773 oversettelse.</p>
 774
 775 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 776 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 777 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 778 "fri bar"».</p>
 779
 780 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 781
 782 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 783 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 784 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 785 lille folder om temaet</a>.</p>
 786
 787       </div>
 788       <div class="tags">
 789
 790
 791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 792
 793
 794       </div>
 795     </div>
 796     <div class="padding"></div>
 797
 798     <div class="entry">
 799       <div class="title">
 800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 801       </div>
 802       <div class="date">
 803         11th July 2012
 804       </div>
 805       <div class="body">
 806         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 807 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 808 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 809 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 810 representanter fikk en norsk utgave av boken
 811 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 812 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 813 prioritere utvikling i
 814 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 815 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 816 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 817 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 818 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 819 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 820 i debatten.</p>
 821
 822 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 823 trykking med en av de mange
 824 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 825 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 826 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 827 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 828 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 829 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 830 Newth</a> og
 831 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 832 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 833 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 834 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 835 trykketjenester til prosjektet.</p>
 836
 837 <p>Jeg har satt opp
 838 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 839 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 840 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 841 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 842 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 843 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 844 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 845 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 846 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 847 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 848 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 849 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 850 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 851 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 852 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 853 gjennomføre oversettelsen.</p>
 854
 855 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 856 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 857 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 858 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 859 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 860 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 861 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 862 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 863 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 864 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 865
 866 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 867 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 868 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 869
 870       </div>
 871       <div class="tags">
 872
 873
 874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 875
 876
 877       </div>
 878     </div>
 879     <div class="padding"></div>
 880
 881     <div class="entry">
 882       <div class="title">
 883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 884       </div>
 885       <div class="date">
 886          5th July 2012
 887       </div>
 888       <div class="body">
 889         <p>I føljetongen om H.264
 890 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 891 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 892 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 893 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 894 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 895
 896 <p><blockquote>
 897 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 898 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 899 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 900 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 901 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 902
 903 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 904
 905 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 906 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 907
 908 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 909 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 910 the License is provided as a convenience and for informational
 911 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 912 provided by MPEG LA may be used.</p>
 913
 914 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 915 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 916 is very easy to search.</p>
 917
 918 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 919 assistance, please let me know.</p>
 920
 921 <p>Kind regards,</p>
 922
 923 <p>Sidney A. Wolf
 924 <br>Manager, Global Licensing
 925 <br>MPEG LA</p>
 926 </blockquote></p>
 927
 928 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 929 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 930 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 931 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 932 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 933
 934 <p><blockquote>
 935 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 936 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 937 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 938 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 939 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 940
 941 <p>Thank you for your reply.</p>
 942
 943 <p>[Sidney Wolf]
 944 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 945 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 946 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 947 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 948 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 949
 950 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 951 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 952 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 953 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 954 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 955 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 956 others to read?</p>
 957
 958 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 959 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 960 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 961
 962 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 963 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 964 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 965 Norwegian ones on that list.</p>
 966
 967 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 968 <br>&gt; please let me know.</p>
 969
 970 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 971
 972 <p>--
 973 <br>Happy hacking
 974 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 975 </blockquote></p>
 976
 977 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 978 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 979 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 980
 981 <p><blockquote>
 982 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 983 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 984 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 985 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 986 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 987
 988 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 989
 990 <p>Thank you for your reply.</p>
 991
 992 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 993 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 994 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 995 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 996 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 997 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 998 their further reference.</p>
 999
1000 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1001 standing on our website according to each program. Due to the large
1002 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1003 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1004 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1005
1006 <p>Kind regards,</p>
1007
1008 <p>Sidney A. Wolf
1009 <br>Manager, Global Licensing
1010 <br>MPEG LA</p>
1011 </blockquote></p>
1012
1013 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1014 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1015 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1016 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1017 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1018 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1019 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1020 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1021 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1022
1023 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1024 MPEG-LA.</p>
1025
1026 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1027 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1028 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1029 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1030 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1031
1032       </div>
1033       <div class="tags">
1034
1035
1036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1037
1038
1039       </div>
1040     </div>
1041     <div class="padding"></div>
1042
1043     <div class="entry">
1044       <div class="title">
1045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1046       </div>
1047       <div class="date">
1048          5th July 2012
1049       </div>
1050       <div class="body">
1051         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1052 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1053 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1054 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1055 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1056 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1057 Postjournal</a>.
1058 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1059 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1060 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1061
1062 <table border="1">
1063 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1064 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1065 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1066 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1067 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1068 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1069 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1070 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1071 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1072 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1073 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1074 </table>
1075
1076 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1077 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1078 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1079 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1080 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1081
1082 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1083
1084 <p><blockquote>
1085 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1086 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1087
1088 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1089 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1090 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1091 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1092
1093 <hr/>
1094
1095 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1096 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1097
1098 <p>Hei</p>
1099
1100 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1101 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1102 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1103 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1104 </blockquote></p>
1105
1106 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1107 <p><blockquote>
1108 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1109 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1110
1111 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1112 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1113 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1114 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1115 leveringfrekvens?</p>
1116
1117 <hr>
1118 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1119 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1120
1121 <p>Hei!</p>
1122
1123 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1124 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1125 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1126 leveringsfrekvens.</p>
1127 </blockquote></p>
1128
1129 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1130 <p><blockquote>
1131 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1132 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1133
1134 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1135 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1136 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1137 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1138 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1139
1140 <hr/>
1141
1142 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1143 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1144
1145 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1146 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1147 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1148 gikk tapt.</p>
1149
1150 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1151
1152 <hr/>
1153 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1154 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1155
1156 <p>Hei!</p>
1157
1158 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1159 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1160 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1161 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1162 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1163 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1164 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1165 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1166 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1167 plass de manglende journalene.</p>
1168
1169 </blockquote></p>
1170
1171
1172 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1173 <p><blockquote>
1174 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1175 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1176
1177 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1178 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1179 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1180 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1181 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1182
1183 <hr/>
1184
1185 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1186 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1187
1188 <p>Hei,</p>
1189
1190 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1191 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1192 </blockquote></p>
1193
1194 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1195 <p><blockquote>
1196 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1197 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1198
1199
1200 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1201 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1202 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1203 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1204 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1205 leveringfrekvens?</p>
1206
1207 <hr>
1208
1209 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1210 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1211
1212 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1213
1214 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1215
1216 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1217 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1218 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1219
1220 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1221 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1222 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1223 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1224 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1225
1226 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1227 </blockquote></p>
1228
1229 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1230 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1231 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1232 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1233
1234       </div>
1235       <div class="tags">
1236
1237
1238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1239
1240
1241       </div>
1242     </div>
1243     <div class="padding"></div>
1244
1245     <div class="entry">
1246       <div class="title">
1247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1248       </div>
1249       <div class="date">
1250          4th July 2012
1251       </div>
1252       <div class="body">
1253         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1254 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1255 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1256
1257 <p><blockquote>
1258 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1259 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1260 <br>To: Petter Reinholdtsen
1261 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1262    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1263 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1264
1265 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1266 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1267 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1268
1269 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1270 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1271 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1272 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1273 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1274 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1275 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1276 konsesjonen.</p>
1277
1278 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1279 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1280 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1281 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1282
1283 <p>Mvh</p>
1284
1285 <p>Arve Lindboe</p>
1286
1287 <p>rådgiver,
1288 <br>Medietilsynet</p>
1289 </blockquote></p>
1290
1291 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1292 krypteringen av Frikanalen.</p>
1293
1294       </div>
1295       <div class="tags">
1296
1297
1298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1299
1300
1301       </div>
1302     </div>
1303     <div class="padding"></div>
1304
1305     <div class="entry">
1306       <div class="title">
1307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1308       </div>
1309       <div class="date">
1310          3rd July 2012
1311       </div>
1312       <div class="body">
1313         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1314 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1315 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1316 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1317 forteller historien:</p>
1318
1319 <p><ul>
1320
1321 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1322   sjokoladepåstander</a></li>
1323
1324 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1325   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1326
1327 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1328   det helse i hver bit?</a></li>
1329
1330 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1331   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1332
1333 </ul></p>
1334
1335 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1336 Streisand-effekten</p>
1337
1338       </div>
1339       <div class="tags">
1340
1341
1342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1343
1344
1345       </div>
1346     </div>
1347     <div class="padding"></div>
1348
1349     <div class="entry">
1350       <div class="title">
1351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1352       </div>
1353       <div class="date">
1354          2nd July 2012
1355       </div>
1356       <div class="body">
1357         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1358 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1359 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1360 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1361 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1362 Bitfactorys
1363 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1364 og Dinsides
1365 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1366 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1367 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1368 2012:</p>
1369
1370 <p><table border="1">
1371 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1372 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1373 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1374 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1375 <table></p>
1376
1377 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1378 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1379 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1380 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1381 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1382 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1383 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1384 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1385
1386 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1387 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1388 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1389 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1390 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1391 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1392 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1393 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1394 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1395 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1396 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1397
1398       </div>
1399       <div class="tags">
1400
1401
1402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1403
1404
1405       </div>
1406     </div>
1407     <div class="padding"></div>
1408
1409     <div class="entry">
1410       <div class="title">
1411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1412       </div>
1413       <div class="date">
1414          1st July 2012
1415       </div>
1416       <div class="body">
1417         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1418 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1419 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1420 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1421 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1422 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1423 til å lansere en
1424 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1425 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1426 som er basert på Silverlight.</p>
1427
1428 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1429 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1430 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1431 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1432 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1433 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1434 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1435 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1436 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1437 langt.</p>
1438
1439 <p><blockquote>
1440
1441 <p>From: Petter Reinholdtsen
1442 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1443 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1444 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1445 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1446
1447 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1448 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1449 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1450 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1451 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1452 gratis.</p>
1453
1454 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1455
1456 <p><blockquote>
1457   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1458   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1459   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1460   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1461   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1462   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1463   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1464   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1465   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1466   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1467   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1468   vil gjelde fram til midten av 2010.
1469 </blockquote></p>
1470
1471 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1472 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1473 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1474 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1475 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1476
1477 <p>--
1478 <br>Vennlig hilsen
1479 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1480 </blockquote></p>
1481
1482 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1483 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1484
1485 <p><blockquote>
1486 <p>From: post (at) rikstv.no
1487 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1488 <br>To: Petter Reinholdtsen
1489 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1490
1491 <p>Takk for din henvendelse</p>
1492
1493 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1494 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1495 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1496 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1497
1498 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1499 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1500 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1501 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1502
1503 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1504 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1505
1506 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1507
1508 <p>Ha en fin dag.</p>
1509
1510 <p>Med vennlig hilsen
1511 <br>Thomas Eikeland
1512 <br>RiksTV AS
1513 <br>Kundeservice
1514 <br>Telefonnummer: 09595
1515 <br>www.rikstv.no</p>
1516 </blockquote></p>
1517
1518 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1519 fulgte opp med en ny epost:</p>
1520
1521 <p><blockquote>
1522 <p>From: Petter Reinholdtsen
1523 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1524 <br>To: post (at) rikstv.no
1525 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1526
1527 <p>[Thomas Eikeland]
1528 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1529
1530 <p>Takk for svaret.</p>
1531
1532 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1533 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1534 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1535 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1536 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1537
1538 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1539 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1540
1541 <ul>
1542
1543 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1544    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1545    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1546
1547 </ul>
1548
1549 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1550 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1551 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1552 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1553 <br>&gt;
1554 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1555 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1556
1557 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1558 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1559 etter 2010.</p>
1560
1561 <p>--
1562 <br>Vennlig hilsen
1563 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1564 </blockquote></p>
1565
1566 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1567
1568 <p><blockquote>
1569 <p>From: Arthur Garnes
1570 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1571 <br>To: Petter Reinholdtsen
1572 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1573
1574 <p>Hei,</p>
1575
1576 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1577 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1578
1579 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1580 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1581 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1582 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1583 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1584 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1585 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1586 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1587 kostnadene.</p>
1588
1589 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1590 kontakt.</p>
1591
1592 <p>Med vennlig hilsen
1593 <br>Arthur Garnes
1594 <br>Product Manager</p>
1595
1596 <p>Mobil:     +47 98234224
1597 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1598 <br>RiksTV AS
1599 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1600 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1601
1602 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1603
1604 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1605 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1606 it contains is confidential and intended only for the right
1607 addressee.</p>
1608 </blockquote></p>
1609
1610 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1611 opp.</p>
1612
1613       </div>
1614       <div class="tags">
1615
1616
1617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1618
1619
1620       </div>
1621     </div>
1622     <div class="padding"></div>
1623
1624     <div class="entry">
1625       <div class="title">
1626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1627       </div>
1628       <div class="date">
1629         30th June 2012
1630       </div>
1631       <div class="body">
1632         <p>Tidligere leder av
1633 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1634 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1635 i media og
1636 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1637 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1638 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1639 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1640 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1641 noen måneder etter at
1642 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1643 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1644
1645 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1646
1647 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1648 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1649 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1650 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1651 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1652 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1653
1654 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1655
1656 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1657 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1658 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1659 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1660 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1661 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1662 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1663 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1664 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1665 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1666 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1667 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1668 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1669 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1670 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1671 Windows.</p>
1672
1673 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1674
1675 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1676 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1677 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1678 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1679 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1680 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1681 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1682 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1683 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1684 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1685
1686 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1687
1688 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1689 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1690 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1691 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1692
1693 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1694
1695 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1696 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1697 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1698 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1699 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1700 flere år finansiert et prosjekt som heter
1701 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1702 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1703 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1704
1705 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1706 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1707
1708 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1709 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1710 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1711 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1712 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1713 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1714 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1715 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1716
1717       </div>
1718       <div class="tags">
1719
1720
1721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1722
1723
1724       </div>
1725     </div>
1726     <div class="padding"></div>
1727
1728     <div class="entry">
1729       <div class="title">
1730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1731       </div>
1732       <div class="date">
1733         29th June 2012
1734       </div>
1735       <div class="body">
1736         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1737 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1738 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1739 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1740 for hele teksten.</p>
1741
1742 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1743
1744 <p><blockquote>
1745 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1746
1747 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1748 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1749 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1750 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1751 hele offentlig sektor i
1752 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1753 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1754 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1755 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1756 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1757 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1758
1759 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1760 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1761 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1762 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1763 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1764 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1765 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1766 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1767 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1768 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1769 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1770 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1771 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1772 best.</p>
1773
1774 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1775 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1776
1777 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1778 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1779 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1780 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1781 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1782 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1783 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1784 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1785 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1786 </blockquote></p>
1787
1788 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1789 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1790 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1791 høringsuttalelser til høringen.</p>
1792
1793 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1795 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1796 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1797
1798
1799       </div>
1800       <div class="tags">
1801
1802
1803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1804
1805
1806       </div>
1807     </div>
1808     <div class="padding"></div>
1809
1810     <div class="entry">
1811       <div class="title">
1812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1813       </div>
1814       <div class="date">
1815         29th June 2012
1816       </div>
1817       <div class="body">
1818         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1819 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1820 (DSS) på
1821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1822 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1823 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1824
1825 <p><blockquote>
1826
1827 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1828 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1829 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1830 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1831 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1832
1833 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1834 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1835 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1836 vår avtale med Smartcom.</p>
1837
1838 <p>Vennlig hilsen</p>
1839
1840 <p>Mette Haga Nielsen
1841 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1842
1843 <p>Departementenes servicesenter</p>
1844
1845 <p>Informasjonsforvaltning
1846
1847 <p>Mobil 93 09 83 51
1848 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1849 </blockquote></p>
1850
1851 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1852 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1853 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1854 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1855 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1856
1857 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1858 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1859 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1860 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1861 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1862
1863       </div>
1864       <div class="tags">
1865
1866
1867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1868
1869
1870       </div>
1871     </div>
1872     <div class="padding"></div>
1873
1874     <div class="entry">
1875       <div class="title">
1876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1877       </div>
1878       <div class="date">
1879         28th June 2012
1880       </div>
1881       <div class="body">
1882         <p>Etter at NRK
1883 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1884 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1885 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1886 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1887 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1888 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1889 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1890 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1891 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1892 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1893 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1894 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1895 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1896 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1897 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1898 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1899 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1900 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1901 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1902
1903 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1904 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1905 MPEG-LA.</p>
1906
1907 <p><blockquote>
1908 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1909 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1910 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1911 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1912
1913 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1914 ask.</p>
1915
1916 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1917 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1918 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1919 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1920
1921 <p>The postal address is</p>
1922
1923 <p><blockquote>
1924   NRK
1925   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1926   <br>0340 Oslo
1927   <br>Norway
1928 </blockquote></p>
1929
1930 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1931
1932 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1933 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1934
1935 <p>--
1936 <br>Happy hacking
1937 <br>Petter Reinholdtsen
1938 </blockquote></p>
1939
1940 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1941
1942 <p><blockquote>
1943 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1944 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1945 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1946 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1947 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1948
1949 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1950
1951 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1952 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1953
1954 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1955 technology in your message below, as this technology is commonly used
1956 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1957 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1958 License.</p>
1959
1960 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1961 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1962 party offering such end products and video to End Users concludes the
1963 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1964 associated with the end products/video they offer.</p>
1965
1966 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1967 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1968 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1969 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1970 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1971 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1972 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1973
1974 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1975 License for your review.  You should receive the License document
1976 within the next few days.</p>
1977
1978 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1979 can be found under the "Licensees" header within the respective
1980 portion of our website.  For example, you may find our list of
1981 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1982 our website,
1983 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1984
1985 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1986 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1987 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1988 soon.</p>
1989
1990 <p>Best regards,</p>
1991
1992 <p>Ryan</p>
1993
1994 <p>Ryan M. Rodriguez
1995 <br>Licensing Associate
1996 <br>MPEG LA
1997 <br>5425 Wisconsin Avenue
1998 <br>Suite 801
1999 <br>Chevy Chase, MD 20815
2000 <br>U.S.A.
2001 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2002 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2003 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2004
2005 </blockquote></p>
2006
2007 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2008 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2009 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2010
2011 <p><blockquote>
2012
2013 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2014 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2015 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2016 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2017 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2018
2019 <p>[Ryan Rodriguez]
2020 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2021
2022 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2023
2024 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2025 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2026 <br>&gt; within the next few days.</p>
2027
2028 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2029 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2030 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2031 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2032 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2033
2034 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2035 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2036 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2037 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2038 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2039
2040 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2041
2042 <p>--
2043 <br>Happy hacking
2044 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2045 </blockquote></p>
2046
2047 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2048 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2049 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2050 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2051 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2052 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2053 min epost tidsnok.</p>
2054
2055 <p><blockquote>
2056
2057 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2058 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2059 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2060 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2061
2062 <p>Thank you for your message.</p>
2063
2064 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2065 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2066 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2067 mpegla.com)</p>
2068
2069 <p>Best regards,</p>
2070
2071 <p>Ryan</p>
2072
2073 <p>Ryan M. Rodriguez
2074 <br>Licensing Associate
2075 <br>MPEG LA</p>
2076
2077 </blockquote></p>
2078
2079 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2080 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2081 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2082
2083       </div>
2084       <div class="tags">
2085
2086
2087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2088
2089
2090       </div>
2091     </div>
2092     <div class="padding"></div>
2093
2094     <div class="entry">
2095       <div class="title">
2096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2097       </div>
2098       <div class="date">
2099         27th June 2012
2100       </div>
2101       <div class="body">
2102         <p>Den norske
2103 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2104 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2105 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2106 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2107 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2108 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2109 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2110 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2111 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2112 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2113 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2114 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2115 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2116 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2117 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2118 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2119 forespørsel.</p>
2120
2121 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2122 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2123 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2124 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2125 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2126 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2127 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2128 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2129 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2130 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2131 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2132 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2133 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2134 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2135 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2136 stor grad ikke skjer.</p>
2137
2138 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2139 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2140 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2141 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2142 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2143 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2144 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2145 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2146 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2147 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2148 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2149 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2150 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2151 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2152 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2153 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2154 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2155 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2156 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2157
2158 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2159 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2160 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2161 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2162 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2163 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2164 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2165 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2166
2167 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2168 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2169 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2170 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2171 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2172 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2173 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2174 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2175 trengs det programører. :)</p>
2176
2177 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2178 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2179 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2180 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2181 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2182
2183       </div>
2184       <div class="tags">
2185
2186
2187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2188
2189
2190       </div>
2191     </div>
2192     <div class="padding"></div>
2193
2194     <div class="entry">
2195       <div class="title">
2196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2197       </div>
2198       <div class="date">
2199         25th June 2012
2200       </div>
2201       <div class="body">
2202         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2203 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2204 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2205 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2206 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2207
2208 <p><blockquote>
2209
2210 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2211 avtaler</strong></p>
2212
2213 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2214 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2215 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2216 H.264».</p>
2217
2218 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2219 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2220 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2221 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2222 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2223 står følgende:</p>
2224
2225 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2226 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2227 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2228 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2229 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2230 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2231 til dato, partar eller liknande.»</p>
2232
2233 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2234 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2235
2236 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2237 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2238 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2239 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2240
2241 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2242
2243 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2244 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2245 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2246 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2247 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2248 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2249 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2250 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2251 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2252 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2253
2254 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2255 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2256 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2257 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2258 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2259 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2260 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2261 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2262 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2263
2264 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2265 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2266 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2267 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2268
2269 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2270 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2271 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2272 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2273 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2274
2275 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2276 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2277 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2278 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2279 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2280 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2281
2282 <p>Med hilsen
2283 <br>Dokumentarkivet i NRK
2284 <br>v/ Elin Brandsrud
2285 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2286 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2287 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2288
2289 </blockquote></p>
2290
2291 <p>Svaret kom
2292 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2293 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2294 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2295 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2296 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2297 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2298 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2299 MPEG-LA eller ikke...</p>
2300
2301 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2302 sendte meg til postjournalen for
2303 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2304 og
2305 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2306 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2307 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2308 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2309 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2310 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2311 Sourcing Service, også omtalt på
2312 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2313 Tenders</a> og
2314 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2315 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2316 forespørsel.</p>
2317
2318 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2319 miljøet rundt
2320 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2321 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2322 MPEG-LA er
2323 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2324 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2325 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2326 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2327 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2328
2329       </div>
2330       <div class="tags">
2331
2332
2333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2334
2335
2336       </div>
2337     </div>
2338     <div class="padding"></div>
2339
2340     <div class="entry">
2341       <div class="title">
2342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2343       </div>
2344       <div class="date">
2345         23rd June 2012
2346       </div>
2347       <div class="body">
2348         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2349 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2350 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2351 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2352 De siste dagene har
2353 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2354 (16. juni),
2355 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2356 Utenriks</a> (11. juni),
2357 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2358 Reise</a> (22. juni),
2359 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2360 (22. juni) og
2361 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2362 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2363 en kopi av den Østeriske
2364 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2365 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2366 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2367 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2368 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2369 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2370 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2371
2372 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2373 Norges del er hus i en by beskyttet i
2374 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2375 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2376 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2377 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2378 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2379 åndsverkloven.</p>
2380
2381 <p>Hallstatt står på
2382 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2383 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2384 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2385 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2386 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2387 vil.</p>
2388
2389       </div>
2390       <div class="tags">
2391
2392
2393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2394
2395
2396       </div>
2397     </div>
2398     <div class="padding"></div>
2399
2400     <div class="entry">
2401       <div class="title">
2402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2403       </div>
2404       <div class="date">
2405         21st June 2012
2406       </div>
2407       <div class="body">
2408         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2409 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2410 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2411 fri og åpen standard</a> i henhold til
2412 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2413 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2414 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2415 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2416 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2417 nødvendig, så har store aktører som
2418 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2419 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2420 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2421 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2422 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2423 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2424 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2425 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2426 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2427
2428 <p><blockquote>
2429
2430 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2431 <br>From: Petter Reinholdtsen
2432 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2433 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2434
2435 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2436 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2437 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2438 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2439
2440 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2441 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2442 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2443 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2444 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2445 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2446 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2447
2448 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2449 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2450 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2451
2452 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2453 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2454 &gt;:</p>
2455
2456 <p><blockquote>
2457
2458   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2459   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2460   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2461   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2462   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2463   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2464   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2465   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2466   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2467   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2468   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2469
2470 </blockquote></p>
2471
2472 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2473 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2474
2475 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2476 følgende klausul i følge &lt;URL:
2477 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2478 &gt;:</p>
2479
2480 <p><blockquote>
2481
2482   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2483   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2484   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2485   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2486   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2487   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2488   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2489   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2490   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2491   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2492   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2493 </blockquote></p>
2494
2495 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2496 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2497 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2498 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2499
2500 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2501 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2502 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2503 </blockquote></p>
2504
2505 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2506 her.</p>
2507
2508       </div>
2509       <div class="tags">
2510
2511
2512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2513
2514
2515       </div>
2516     </div>
2517     <div class="padding"></div>
2518
2519     <div class="entry">
2520       <div class="title">
2521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2522       </div>
2523       <div class="date">
2524         19th June 2012
2525       </div>
2526       <div class="body">
2527         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2528 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2529 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2530 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2531 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2532 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2533 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2534 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2535 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2536 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2537 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2538 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2539 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2540 artikkel om at selgerne av
2541 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2542 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2543 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2544 utenlandske selgere</a>.</p>
2545
2546 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2547 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2548 referanser om temaet, fant jeg et
2549 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2550 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2551 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2552 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2553 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2554 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2555 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2556 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2557 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2558 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2559 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2560 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2561 Norge ekskluderes.</p>
2562
2563 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2564 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2565 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2566 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2567 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2568
2569       </div>
2570       <div class="tags">
2571
2572
2573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2574
2575
2576       </div>
2577     </div>
2578     <div class="padding"></div>
2579
2580     <div class="entry">
2581       <div class="title">
2582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2583       </div>
2584       <div class="date">
2585         15th June 2012
2586       </div>
2587       <div class="body">
2588         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2589 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2590 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2591 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2592 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2593 lager en
2594 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2595 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2596 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2597 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2598 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2599 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2600 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2601 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2602
2603 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2604 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2605 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2606 Doffin</a> følgende:</p>
2607
2608 <p><blockquote>
2609
2610 <p>Opphavsrett mv</p>
2611
2612 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2613 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2614 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2615 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2616 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2617
2618 </blockquote></p>
2619
2620 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2621 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2622 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2623 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2624 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2625 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2626 informasjonen allerede er publisert.</p>
2627
2628       </div>
2629       <div class="tags">
2630
2631
2632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2633
2634
2635       </div>
2636     </div>
2637     <div class="padding"></div>
2638
2639     <div class="entry">
2640       <div class="title">
2641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2642       </div>
2643       <div class="date">
2644         10th June 2012
2645       </div>
2646       <div class="body">
2647         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2648 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2649 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2650 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2651 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2652 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2653 etater.</p>
2654
2655 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2656 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2657 opp</a> ved hjelp av
2658 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2659 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2660 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2661
2662 <p><table border="1">
2663 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2664 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2665 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2666 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2667 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2668 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2669 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2670 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2671 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2672 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2673 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2674 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2675 </table></p>
2676
2677 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2678 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2679 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2680 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2681 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2682 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2683 dag beregnet fra
2684 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2685 Scraperwiki-database</a>:</p>
2686
2687 <p><table border="1">
2688
2689 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2690 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2691 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2692 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2693 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2694 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2695 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2696 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2697 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2698 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2699 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2700 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2701 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2702 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2703 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2704
2705 </table></p>
2706
2707 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2708 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2709 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2710 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2711
2712 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2713 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2714 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2715 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2716
2717       </div>
2718       <div class="tags">
2719
2720
2721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2722
2723
2724       </div>
2725     </div>
2726     <div class="padding"></div>
2727
2728     <div class="entry">
2729       <div class="title">
2730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2731       </div>
2732       <div class="date">
2733          2nd June 2012
2734       </div>
2735       <div class="body">
2736         <p>Jeg oppdaget nylig en
2737 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2738 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2739 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2740 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2741 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2742
2743 <p><blockquote>
2744
2745 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2746 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2747
2748 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2749 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2750 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2751 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2752 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2753 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2754 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2755 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2756 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2757 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2758 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2759 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2760 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2761 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2762 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2763 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2764 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2765 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2766 forvaltningslovens krav.</p>
2767
2768 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2769 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2770 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2771 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2772 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2773
2774 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2775
2776 </blockquote></p>
2777
2778 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2779 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2780
2781       </div>
2782       <div class="tags">
2783
2784
2785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2786
2787
2788       </div>
2789     </div>
2790     <div class="padding"></div>
2791
2792     <div class="entry">
2793       <div class="title">
2794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2795       </div>
2796       <div class="date">
2797          1st June 2012
2798       </div>
2799       <div class="body">
2800         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2801 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2802 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2803 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2804 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2805 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2806 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2807
2808 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2809 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2810 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2811 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2812 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2813 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2814 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2815 det).</p>
2816
2817 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2818 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2819 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2820 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2821 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2822 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2823 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2824
2825 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2826 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2827 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2828 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2829 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2830 med får en kopi.</p>
2831
2832       </div>
2833       <div class="tags">
2834
2835
2836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2837
2838
2839       </div>
2840     </div>
2841     <div class="padding"></div>
2842
2843     <div class="entry">
2844       <div class="title">
2845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2846       </div>
2847       <div class="date">
2848         31st May 2012
2849       </div>
2850       <div class="body">
2851         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2852 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2853 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2854 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2855 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2856 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2857 dag.</p>
2858
2859 <dl>
2860
2861 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2862
2863 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2864 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2865 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2866 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2867 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2868 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2869 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2870 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2871 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2872 området 10-35, og jeg har startet på
2873 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2874 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2875
2876 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2877
2878 <dd>I fjor lanserte
2879 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2880 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2881 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2882 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2883 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2884 kan hentes ut ved hjelp av et
2885 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2886 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2887 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2888 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2889
2890
2891
2892 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2893
2894 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2895 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2896 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2897 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2898 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2899 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2900
2901 <dt>bensinpris.net</dt>
2902
2903 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2904 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2905 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2906 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2907 tiden.</dd>
2908
2909 </dl>
2910
2911 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2912 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2913 inn driftstoffpriser hver måned og
2914 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2915 PDF-format</a>.</p>
2916
2917 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2918 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2919 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2920 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2921 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2922 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2923 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2924 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2925 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2926 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2927 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2928 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2929
2930 <table>
2931
2932 <tr>
2933 <th>Tjeneste</th>
2934 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2935 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2936 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2937 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2938 <th>Publisert alle priser</th>
2939 <th>Publisert database</th>
2940 <th>Lands-dekkende</th>
2941 </tr>
2942
2943 <tr>
2944 <td>Dinside</td>
2945 <td>(ja)</td>
2946 <td>nei</td>
2947 <td>nei</td>
2948 <td>nei</td>
2949 <td>ja</td>
2950 <td>(ja)</td>
2951 <td>ja</td>
2952 </tr>
2953
2954 <tr>
2955 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2956 <td>nei</td>
2957 <td>ja</td>
2958 <td>(ja)</td>
2959 <td>(ja)</td>
2960 <td>nei</td>
2961 <td>nei</td>
2962 <td>ja</td>
2963 </tr>
2964
2965 <tr>
2966 <td>drivstoffpriser.no</td>
2967 <td>ja</td>
2968 <td>ja</td>
2969 <td>nei</td>
2970 <td>nei</td>
2971 <td>nei</td>
2972 <td>nei</td>
2973 <td>ja</td>
2974 </tr>
2975
2976 <tr>
2977 <td>bensinpris.net</td>
2978 <td>ja</td>
2979 <td>nei</td>
2980 <td>nei</td>
2981 <td>nei</td>
2982 <td>nei</td>
2983 <td>nei</td>
2984 <td>nei</td>
2985 </tr>
2986
2987 </table>
2988
2989 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2990 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2991 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2992 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2993 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2994 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2995 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2996
2997 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2998 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2999 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
3000 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
3001
3002       </div>
3003       <div class="tags">
3004
3005
3006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3007
3008
3009       </div>
3010     </div>
3011     <div class="padding"></div>
3012
3013     <div class="entry">
3014       <div class="title">
3015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
3016       </div>
3017       <div class="date">
3018         30th May 2012
3019       </div>
3020       <div class="body">
3021         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
3022 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
3023 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
3024 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
3025 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
3026 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
3027 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
3028 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
3029 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
3030 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
3031 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
3032 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
3033 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
3034 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
3035 titt på
3036 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
3037 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
3038 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
3039 bensinprisene i Norge
3040 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
3041 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
3042 bensinstasjoner.</p>
3043
3044 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
3045 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
3046 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
3047 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
3048 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
3049 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
3050 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
3051 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
3052 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
3053
3054       </div>
3055       <div class="tags">
3056
3057
3058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3059
3060
3061       </div>
3062     </div>
3063     <div class="padding"></div>
3064
3065     <div class="entry">
3066       <div class="title">
3067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
3068       </div>
3069       <div class="date">
3070         28th May 2012
3071       </div>
3072       <div class="body">
3073         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
3074 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
3075 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
3076 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
3077 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
3078 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
3079 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
3080 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
3081 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3082 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3083 API-dokumentasjon.</p>
3084
3085 <p>Utrolig nok er det i følge
3086 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
3087 Næringsliv</a> og
3088 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
3089 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3090 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3091 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3092 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3093 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
3094 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3095 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3096 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
3097
3098 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3099 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3100 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3101 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3102 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3103 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3104 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
3105
3106 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
3107
3108 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
3109
3110 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
3111 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
3112 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
3113 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
3114 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
3115 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
3116 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
3117 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
3118 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
3119
3120 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
3121
3122 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
3123
3124 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
3125 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
3126 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
3127 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
3128 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
3129 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
3130
3131 <p><pre>
3132 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
3133 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
3134 &lt;STASJON&gt;
3135 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
3136 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
3137 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
3138 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
3139 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
3140 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
3141 &lt;/STASJON&gt;
3142 &lt;STASJON&gt;
3143 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
3144 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
3145 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
3146 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
3147 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
3148 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
3149 &lt;/STASJON&gt;
3150 [...]
3151 &lt;STASJON&gt;
3152 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
3153 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
3154 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
3155 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
3156 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
3157 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
3158 &lt;/STASJON&gt;
3159 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
3160 </pre></p>
3161
3162 <p><b>GetBanStatus</b></p>
3163
3164 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
3165
3166 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3167 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3168 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3169 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3170 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3171 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3172 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3173 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3174
3175 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3176
3177 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3178
3179 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3180 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3181 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3182 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3183 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3184 det skal hentes ut informasjon.</p>
3185
3186 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3187 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3188 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3189
3190 <p><table>
3191 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3192 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3193 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3194 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3195 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3196 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3197 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3198 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3199 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3200 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3201 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3202 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3203 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3204 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3205 </table></p>
3206
3207 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3208 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3209 disel.</p>
3210
3211 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3212
3213 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3214
3215 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3216 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3217 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3218 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3219
3220 <p><b>AllePriser</b></p>
3221
3222 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3223
3224 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3225 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3226 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3227 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3228 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3229
3230       </div>
3231       <div class="tags">
3232
3233
3234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3235
3236
3237       </div>
3238     </div>
3239     <div class="padding"></div>
3240
3241     <div class="entry">
3242       <div class="title">
3243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3244       </div>
3245       <div class="date">
3246         21st May 2012
3247       </div>
3248       <div class="body">
3249         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3250 standardkatalog v3.1 blitt
3251 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3252 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3253 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3254 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3255 er
3256 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3257 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3258 med sin blinde kone blant annet
3259 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3260 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3261
3262 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3263 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3264 grunnlag:</p>
3265
3266 <p><blockquote>
3267 <p>Bruk av fri programvare
3268
3269 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3270 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3271 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3272 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3273 universelt utformet."</p>
3274
3275 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3276 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3277 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3278 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3279 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3280 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3281
3282 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3283 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3284 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3285 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3286 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3287 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3288 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3289 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3290 programvareleverandør/produsent.</p>
3291
3292 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3293 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3294 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3295
3296 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3297 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3298 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3299 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3300 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3301 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3302 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3303
3304 </blockquote></p>
3305
3306 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3307 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3308 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3309 fungerer fint også for blinde.</p>
3310
3311 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3312 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3313 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3314 utmerket for blinde.</p>
3315
3316       </div>
3317       <div class="tags">
3318
3319
3320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3321
3322
3323       </div>
3324     </div>
3325     <div class="padding"></div>
3326
3327     <div class="entry">
3328       <div class="title">
3329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3330       </div>
3331       <div class="date">
3332         20th May 2012
3333       </div>
3334       <div class="body">
3335         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3336 musiker og mannen bak
3337 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3338 i Rosegarden</a>
3339 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3340 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3341 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3342 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3343 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3344 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3345
3346 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3347
3348 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3349 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3350 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3351 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3352 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3353 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3354 musikkundervisning.</p>
3355
3356 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3357 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3358
3359 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3360 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3361 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3362 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3363 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3364 dette operativsystemet.</p>
3365
3366 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3367
3368 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3369 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3370 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3371 Skolelinuxprosjektet.</p>
3372
3373 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3374
3375 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3376 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3377 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3378 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3379 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3380
3381 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3382
3383 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3384 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3385 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3386
3387 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3388 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3389 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3390 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3391 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3392 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3393 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3394 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3395 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3396 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3397 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3398 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3399
3400 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3401 fullført en ønsket oppgave.</p>
3402
3403 <p>Eksempel:</p>
3404
3405 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3406 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3407 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3408 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3409 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3410 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3411
3412 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3413 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3414 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3415
3416 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3417 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3418 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3419
3420 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3421 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3422 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3423 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3424 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3425 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3426 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3427 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3428
3429 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3430
3431 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3432 k3b, openttd og libreoffice.
3433
3434 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3435 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3436
3437 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3438 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3439 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3440 alternativer.
3441
3442       </div>
3443       <div class="tags">
3444
3445
3446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3447
3448
3449       </div>
3450     </div>
3451     <div class="padding"></div>
3452
3453     <div class="entry">
3454       <div class="title">
3455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3456       </div>
3457       <div class="date">
3458         15th May 2012
3459       </div>
3460       <div class="body">
3461         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3462 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3463 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3464 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3465 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3466 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3467 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3468 = uinteressant"</a>.</p>
3469
3470 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3471 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3472 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3473 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3474 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3475
3476 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3477 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3478 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3479 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3480 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3481 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3482 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3483 har i dag fokus på Linux.</p>
3484
3485       </div>
3486       <div class="tags">
3487
3488
3489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3490
3491
3492       </div>
3493     </div>
3494     <div class="padding"></div>
3495
3496     <div class="entry">
3497       <div class="title">
3498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3499       </div>
3500       <div class="date">
3501         11th May 2012
3502       </div>
3503       <div class="body">
3504         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3505 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3506 jeg hadde noen kommentarer til
3507 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3508 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3509 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3510 sitater i
3511 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3512 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3513
3514 <p><blockquote>
3515 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3516
3517 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3518 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3519 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3520 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3521 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3522
3523 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3524 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3525 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3526 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3527 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3528 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3529 tillatelse fra det offentlige.</p>
3530
3531 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3532 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3533 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3534 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3535 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3536 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3537 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3538 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3539 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3540 </blockquote></p>
3541
3542       </div>
3543       <div class="tags">
3544
3545
3546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3547
3548
3549       </div>
3550     </div>
3551     <div class="padding"></div>
3552
3553     <div class="entry">
3554       <div class="title">
3555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3556       </div>
3557       <div class="date">
3558         27th April 2012
3559       </div>
3560       <div class="body">
3561         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3562 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3563 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3564 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3565 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3566 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3567 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3568 sider med innspill</a>.</p>
3569
3570       </div>
3571       <div class="tags">
3572
3573
3574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3575
3576
3577       </div>
3578     </div>
3579     <div class="padding"></div>
3580
3581     <div class="entry">
3582       <div class="title">
3583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3584       </div>
3585       <div class="date">
3586         22nd April 2012
3587       </div>
3588       <div class="body">
3589         <p>I
3590 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3591 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3592 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3593 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3594 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3595 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3596
3597 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3598 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3599 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3600 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3601 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3602 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3603 git</a>.</p>
3604
3605 <p>På
3606 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3607 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3608 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3609 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3610 til å ta en sniktitt.</p>
3611
3612       </div>
3613       <div class="tags">
3614
3615
3616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3617
3618
3619       </div>
3620     </div>
3621     <div class="padding"></div>
3622
3623     <div class="entry">
3624       <div class="title">
3625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3626       </div>
3627       <div class="date">
3628         15th April 2012
3629       </div>
3630       <div class="body">
3631         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3632 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3633 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3634 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3635 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3636
3637 <p><blockquote>
3638
3639 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3640 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3641 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3642 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3643 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3644 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3645 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3646
3647 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3648 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3649 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3650 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3651 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3652 er:</p>
3653
3654 <ul>
3655 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3656 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3657 </ul>
3658
3659 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3660 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3661 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3662 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3663 dialog med informantene.</p>
3664
3665 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3666 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3667 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3668 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3669 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3670 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3671 OpenOffice.org.</p>
3672
3673 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3674 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3675 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3676 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3677 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3678 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3679 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3680 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3681 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3682 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3683 formater.</p>
3684
3685 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3686 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3687 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3688 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3689 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3690 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3691 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3692 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3693 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3694 </blockquote></p>
3695
3696 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3697 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3698 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3699 til DUO...</p>
3700
3701
3702       </div>
3703       <div class="tags">
3704
3705
3706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3707
3708
3709       </div>
3710     </div>
3711     <div class="padding"></div>
3712
3713     <div class="entry">
3714       <div class="title">
3715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3716       </div>
3717       <div class="date">
3718         13th April 2012
3719       </div>
3720       <div class="body">
3721         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3722 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3723 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3724 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3725 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3726
3727       </div>
3728       <div class="tags">
3729
3730
3731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3732
3733
3734       </div>
3735     </div>
3736     <div class="padding"></div>
3737
3738     <div class="entry">
3739       <div class="title">
3740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3741       </div>
3742       <div class="date">
3743         30th March 2012
3744       </div>
3745       <div class="body">
3746         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3747 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3748 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3749 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3750 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3751 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3752 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3753 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3754 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3755 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3756 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3757 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3758
3759 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3760 FiksGataMi.</p>
3761
3762       </div>
3763       <div class="tags">
3764
3765
3766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3767
3768
3769       </div>
3770     </div>
3771     <div class="padding"></div>
3772
3773     <div class="entry">
3774       <div class="title">
3775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3776       </div>
3777       <div class="date">
3778         30th March 2012
3779       </div>
3780       <div class="body">
3781         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3782 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3783 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3784
3785 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3786 landsgjennomsnittet</strong></p>
3787
3788 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3789
3790 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3791 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3792 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3793 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3794 dårligere enn snittet i landet.</p>
3795
3796 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3797 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3798 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3799 Nord-Odal:</p>
3800
3801 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3802 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3803 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3804 pengene."</blockquote></p>
3805
3806 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3807 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3808 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3809 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3810 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3811 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3812 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3813 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3814
3815 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3816
3817 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3818 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3819 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3820 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3821 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3822 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3823 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3824 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3825
3826 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3827 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3828 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3829 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3830 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3831 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3832 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3833 Norge og verden.</p>
3834
3835 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3836
3837 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3838 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3839
3840 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3841
3842 <p>Knut Yrvin</p>
3843
3844 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3845
3846 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3847 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3848
3849 <p><strong>Referanser</strong></p>
3850
3851 <p><ul>
3852
3853  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3854  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3855  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3856  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3857  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3859  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3860
3861 </ul></p>
3862
3863       </div>
3864       <div class="tags">
3865
3866
3867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3868
3869
3870       </div>
3871     </div>
3872     <div class="padding"></div>
3873
3874     <div class="entry">
3875       <div class="title">
3876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3877       </div>
3878       <div class="date">
3879         28th March 2012
3880       </div>
3881       <div class="body">
3882         <p>I serien med intervjuer av folk i
3883 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3884 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3885 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3886
3887 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3888
3889 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3890 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3891 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3892 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3893
3894 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3895 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3896 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3897 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3898 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3899 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3900 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3901 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3902
3903 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3904 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3905
3906 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3907 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3908 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3909 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3910 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3911 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3912 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3913 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3914 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3915 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3916 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3917 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3918 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3919 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3920 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3921 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3922 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3923 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3924 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3925 logistikkproblemer.</p>
3926
3927 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3928
3929 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3930 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3931 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3932 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3933 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3934 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3935 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3936 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3937 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3938 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3939 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3940 samarbeid med andre.
3941
3942 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3943 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3944 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3945
3946 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3947
3948 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3949 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3950 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3951 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3952 dette for enhver pris.</p>
3953
3954 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3955 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3956 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3957 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3958 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3959 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3960 sliter med uansett OS.</p>
3961
3962 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3963 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3964 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3965 skrivere og annen daglig drift.</p>
3966
3967 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3968 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3969 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3970 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3971 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3972 mer som krydder å regne.</p>
3973
3974 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3975 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3976 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3977 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3978 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3979 en jungel å bevege seg i.</p>
3980
3981 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3982 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3983 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3984 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3985 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3986 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3987 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3988 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3989 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3990 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3991
3992 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3993
3994 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3995 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3996 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3997 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3998 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3999 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
4000 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
4001 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
4002 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
4003 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
4004 Bill G sine produkter.
4005
4006 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4007 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4008
4009 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
4010 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
4011 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
4012 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
4013 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
4014 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
4015 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
4016 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
4017 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
4018
4019       </div>
4020       <div class="tags">
4021
4022
4023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4024
4025
4026       </div>
4027     </div>
4028     <div class="padding"></div>
4029
4030     <div class="entry">
4031       <div class="title">
4032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
4033       </div>
4034       <div class="date">
4035         27th March 2012
4036       </div>
4037       <div class="body">
4038         <p>Næringsminister Trond Giske er av
4039 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
4040 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
4041
4042 <p><blockquote>
4043 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
4044 større hest”
4045 </blockquote></p>
4046
4047 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
4048 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
4049 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
4050 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
4051 men raskere hester.</p>
4052
4053 <p>I følge
4054 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
4055 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
4056 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
4057 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
4058 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
4059 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
4060 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
4061
4062 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
4063 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
4064 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
4065
4066       </div>
4067       <div class="tags">
4068
4069
4070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4071
4072
4073       </div>
4074     </div>
4075     <div class="padding"></div>
4076
4077     <div class="entry">
4078       <div class="title">
4079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
4080       </div>
4081       <div class="date">
4082         19th March 2012
4083       </div>
4084       <div class="body">
4085         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4086 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4087 Et eksempel er
4088 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
4089 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4090 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4091 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4092 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
4093 2011</a>, som bruker informasjon fra
4094 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
4095 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4096 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4097 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4098 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4099 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4100 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
4101
4102 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4103 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4104 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4105 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4106 bekreftet med offentlige kilder.</p>
4107
4108 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
4109 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4110 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4111 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4112 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4113 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4114 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4115 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
4116
4117 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4118 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4119 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
4120
4121 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4122 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4123 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4124 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
4125
4126 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4127 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
4128
4129       </div>
4130       <div class="tags">
4131
4132
4133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4134
4135
4136       </div>
4137     </div>
4138     <div class="padding"></div>
4139
4140     <div class="entry">
4141       <div class="title">
4142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4143       </div>
4144       <div class="date">
4145         13th March 2012
4146       </div>
4147       <div class="body">
4148         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4149 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4150 er tilgjengelige allerede og
4151 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4152 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4153 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4154 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4155 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4156 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4157 likevel.</p>
4158
4159       </div>
4160       <div class="tags">
4161
4162
4163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4164
4165
4166       </div>
4167     </div>
4168     <div class="padding"></div>
4169
4170     <div class="entry">
4171       <div class="title">
4172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4173       </div>
4174       <div class="date">
4175         12th March 2012
4176       </div>
4177       <div class="body">
4178         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4179 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4180 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4181 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4182 styremedlem i foreningen
4183 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4184 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4185 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4186 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4187 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4188 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4189 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4190 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4191 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4192 veien.</p>
4193
4194 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4195
4196 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4197 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4198 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4199 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4200 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4201 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4202 slutten.</p>
4203
4204 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4205
4206 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4207 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4208 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4209 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4210 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4211 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4212 admin-siden).</p>
4213
4214 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4215
4216 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4217 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4218 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4219 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4220 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4221 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4222
4223 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4224
4225 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4226 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4227 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4228 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4229 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4230 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4231 sette slike krav til leverandørene.</p>
4232
4233 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4234
4235 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4236 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4237 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4238 alle programarkivene som finnes.</p>
4239
4240 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4241 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4242
4243 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4244 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4245 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4246 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4247 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4248 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4249 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4250 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4251 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4252 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4253 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4254 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4255 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4256 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4257 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4258 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4259 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4260 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4261
4262       </div>
4263       <div class="tags">
4264
4265
4266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4267
4268
4269       </div>
4270     </div>
4271     <div class="padding"></div>
4272
4273     <div class="entry">
4274       <div class="title">
4275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4276       </div>
4277       <div class="date">
4278          5th March 2012
4279       </div>
4280       <div class="body">
4281         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4282 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4283 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4284 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4285 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4286 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4287 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4288 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4289 for folkene i Hamar kommune!</p>
4290
4291 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4292 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4293
4294 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4295 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4296
4297 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4298 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4299 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4300 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4301 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4302
4303       </div>
4304       <div class="tags">
4305
4306
4307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4308
4309
4310       </div>
4311     </div>
4312     <div class="padding"></div>
4313
4314     <div class="entry">
4315       <div class="title">
4316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4317       </div>
4318       <div class="date">
4319          2nd March 2012
4320       </div>
4321       <div class="body">
4322         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4323 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4324 overraske over at den så ut til å kjøre
4325 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4326 Professional</a>.</p>
4327
4328 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4329
4330 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4331 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4332 I følge Wikipedia og
4333 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4334 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4335 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4336 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4337
4338 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4339 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4340 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4341
4342       </div>
4343       <div class="tags">
4344
4345
4346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4347
4348
4349       </div>
4350     </div>
4351     <div class="padding"></div>
4352
4353     <div class="entry">
4354       <div class="title">
4355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4356       </div>
4357       <div class="date">
4358         27th February 2012
4359       </div>
4360       <div class="body">
4361         <p>I serien med intervjuer av folk i
4362 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4363 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4364 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4365 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4366
4367 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4368
4369 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4370 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4371 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4372
4373 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4374
4375 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4376 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4377 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4378 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4379
4380 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4381 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4382
4383 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4384 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4385
4386 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4387
4388 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4389 løsninger.</p>
4390
4391 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4392 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4393
4394 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4395 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4396 under dette.</p>
4397
4398       </div>
4399       <div class="tags">
4400
4401
4402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4403
4404
4405       </div>
4406     </div>
4407     <div class="padding"></div>
4408
4409     <div class="entry">
4410       <div class="title">
4411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4412       </div>
4413       <div class="date">
4414         21st February 2012
4415       </div>
4416       <div class="body">
4417         <p>I serien med intervjuer av folk i
4418 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4419 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4420 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4421 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4422
4423 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4424
4425 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4426 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4427 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4428 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4429 på like vilkår.  Nå er det
4430 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4431 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4432 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4433
4434 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4435
4436 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4437 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4438 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4439 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4440 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4441 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4442 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4443 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4444 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4445
4446 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4447 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4448 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4449 en periode på 5-6 år.</p>
4450
4451 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4452 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4453 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4454 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4455 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4456 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4457 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4458 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4459 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4460 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4461
4462 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4463
4464 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4465 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4466 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4467 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4468
4469 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4470 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4471 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4472 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4473 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4474 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4475 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4476 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4477
4478 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4479 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4480 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4481 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4482 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4483 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4484 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4485 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4486 PC-er.</p>
4487
4488 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4489
4490 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4491 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4492 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4493 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4494 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4495 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4496 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4497 Foundation.</p>
4498
4499 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4500 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4501 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4502 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4503 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4504 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4505 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4506 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4507
4508 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4509 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4510 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4511 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4512 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4513 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4514 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4515 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4516
4517 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4518 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4519 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4520 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4521 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4522 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4523 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4524 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4525 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4526 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4527
4528 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4529
4530 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4531 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4532 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4533 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4534 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4535 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4536
4537 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4538 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4539
4540 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4541 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4542 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4543 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4544 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4545 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4546 støttetjenester.</p>
4547
4548 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4549 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4550 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4551 selges til kommuner.</p>
4552
4553       </div>
4554       <div class="tags">
4555
4556
4557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4558
4559
4560       </div>
4561     </div>
4562     <div class="padding"></div>
4563
4564     <div class="entry">
4565       <div class="title">
4566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4567       </div>
4568       <div class="date">
4569         18th February 2012
4570       </div>
4571       <div class="body">
4572         <p>I serien med intervjuer av folk i
4573 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4574 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4575 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4576 Skolen</a>.</p>
4577
4578 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4579
4580 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4581 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4582 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4583
4584 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4585
4586 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4587 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4588 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4589 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4590 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4591 familien.</p>
4592
4593 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4594
4595 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4596 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4597 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4598 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4599 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4600
4601 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4602
4603 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4604 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4605 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4606 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4607
4608 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4609
4610 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4611 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4612 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4613 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4614 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4615 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4616 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4617 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4618
4619 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4620 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4621
4622 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4623 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4624 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4625 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4626 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4627 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4628 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4629 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4630 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4631 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4632
4633       </div>
4634       <div class="tags">
4635
4636
4637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4638
4639
4640       </div>
4641     </div>
4642     <div class="padding"></div>
4643
4644     <div class="entry">
4645       <div class="title">
4646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4647       </div>
4648       <div class="date">
4649          7th February 2012
4650       </div>
4651       <div class="body">
4652         <p>I serien med intervjuer av folk i
4653 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4654 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4655
4656 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4657
4658 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4659 mere.</p>
4660
4661 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4662
4663 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4664 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4665 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4666 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4667
4668 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4669 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4670 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4671 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4672 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4673 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4674
4675 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4676
4677 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4678 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4679 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4680 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4681 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4682
4683 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4684
4685 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4686 versjoner.</p>
4687
4688 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4689 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4690 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4691 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4692 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4693 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4694 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4695
4696 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4697
4698 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4699 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4700 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4701
4702 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4703 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4704 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4705 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4706 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4707 også.</p>
4708
4709 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4710 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4711
4712 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4713 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4714 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4715 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4716 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4717 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4718 bruker.</p>
4719
4720 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4721 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4722 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4723 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4724 vil ha det.</p>
4725
4726       </div>
4727       <div class="tags">
4728
4729
4730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4731
4732
4733       </div>
4734     </div>
4735     <div class="padding"></div>
4736
4737     <div class="entry">
4738       <div class="title">
4739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4740       </div>
4741       <div class="date">
4742         26th January 2012
4743       </div>
4744       <div class="body">
4745         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4746 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4747 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4748
4749 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4750 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4751 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4752 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4753 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4754 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4755
4756 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4757 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4758 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4759 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4760
4761 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4762 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4764 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4765 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4766 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4767 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4768 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4769 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4771 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4776 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4777 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4778 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4779 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4782 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4783
4784       </div>
4785       <div class="tags">
4786
4787
4788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4789
4790
4791       </div>
4792     </div>
4793     <div class="padding"></div>
4794
4795     <div class="entry">
4796       <div class="title">
4797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4798       </div>
4799       <div class="date">
4800         18th January 2012
4801       </div>
4802       <div class="body">
4803         <p>I serien med intervjuer av folk i
4804 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4805 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4806 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4807 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4808 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4809
4810 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4811
4812 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4813 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4814 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4815 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4816 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4817 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4818 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4819 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4820 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4821 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4822
4823 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4824
4825 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4826 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4827 dette ble levert.</p>
4828
4829 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4830
4831 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4832 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4833 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4834 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4835 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4836
4837 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4838 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4839 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4840 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4841 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4842 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4843 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4844
4845 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4846 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4847 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4848 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4849 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4850 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4851 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4852
4853 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4854 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4855 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4856 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4857 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4858 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4859 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4860 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4861 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4862 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4863 nå.</p>
4864
4865 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4866 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4867 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4868 oss.</p>
4869
4870 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4871 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4872 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4873 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4874
4875 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4876
4877 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4878 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4879 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4880 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4881 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4882 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4883
4884 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4885 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4886 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4887 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4888 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4889 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4890 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4891 på hvilket OS man bruker.</p>
4892
4893 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4894 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4895
4896 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4897
4898 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4899 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4900 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4901 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4902 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4903
4904 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4905 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4906
4907 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4908 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4909 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4910 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4911 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4912 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4913 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4914 hjemme.</p>
4915
4916       </div>
4917       <div class="tags">
4918
4919
4920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4921
4922
4923       </div>
4924     </div>
4925     <div class="padding"></div>
4926
4927     <div class="entry">
4928       <div class="title">
4929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4930       </div>
4931       <div class="date">
4932         11th December 2011
4933       </div>
4934       <div class="body">
4935         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4936 intervjuer av
4937 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4938
4939 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4940 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4941 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4942
4943 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4944
4945 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4946 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4947 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4948 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4949 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4950
4951 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4952
4953 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4954 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4955 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4956 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4957 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4958
4959 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4960
4961 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4962 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4963 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4964 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4965 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4966 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4967 og foreldre.</p>
4968
4969 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4970
4971 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4972 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4973 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4974 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4975
4976 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4977
4978 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4979 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4980 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4981 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4982 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4983 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4984 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4985 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4986 på
4987 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4988
4989 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4990 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4991 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4992 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4993
4994 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4995 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4996
4997 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4998 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4999
5000 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
5001 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5002 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
5003 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5004 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
5005 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5006 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5007 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5008 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5009 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
5010 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5011 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
5012 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5013 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
5014
5015       </div>
5016       <div class="tags">
5017
5018
5019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5020
5021
5022       </div>
5023     </div>
5024     <div class="padding"></div>
5025
5026     <div class="entry">
5027       <div class="title">
5028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
5029       </div>
5030       <div class="date">
5031          9th November 2011
5032       </div>
5033       <div class="body">
5034         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5035 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5036 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5037 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
5038 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5039 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5040 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5041 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5042 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5043 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
5044
5045 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
5046 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
5047 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5048 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
5049 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
5050
5051 <p>Besøk
5052 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
5053 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5054 bidra.</p>
5055
5056 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5057 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5058 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
5059
5060 <ul>
5061
5062 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
5063   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5064   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
5065
5066 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
5067   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
5068
5069 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
5070   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
5071
5072 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
5073   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5074   i foreningen Digitalt Personvern</li>
5075
5076 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
5077   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
5078
5079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
5080   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
5081   blogg</li>
5082
5083 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
5084   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
5085
5086 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
5087   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
5088
5089 </ul>
5090
5091       </div>
5092       <div class="tags">
5093
5094
5095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5096
5097
5098       </div>
5099     </div>
5100     <div class="padding"></div>
5101
5102     <div class="entry">
5103       <div class="title">
5104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
5105       </div>
5106       <div class="date">
5107          5th November 2011
5108       </div>
5109       <div class="body">
5110         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5111 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5112 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5113 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5114 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
5115
5116 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5117 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
5118 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
5119 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
5120 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
5121 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
5122 episodene i en serie.</p>
5123
5124 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
5125 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5126 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5127 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5128 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5129 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
5130 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
5131 meningsløs.</p>
5132
5133       </div>
5134       <div class="tags">
5135
5136
5137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5138
5139
5140       </div>
5141     </div>
5142     <div class="padding"></div>
5143
5144     <div class="entry">
5145       <div class="title">
5146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
5147       </div>
5148       <div class="date">
5149         28th October 2011
5150       </div>
5151       <div class="body">
5152         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
5153 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
5154 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5155 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5156 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5157 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5158 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5159 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5160 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5161 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
5162
5163 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5164 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5165 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5166 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5167 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5168 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5169 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5170 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5171 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5172 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5173 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5174 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5175
5176 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5177 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5178 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5179
5180 <p><blockquote>
5181 <pre>
5182 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5183 To: kontakt@min.kommune.no
5184
5185 Hei,
5186
5187 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5188 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5189 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5190 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5191 kommune-siden.
5192
5193 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5194 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5195 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5196
5197 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5198 andre kommuner og fiksgatami.
5199 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5200 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5201 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5202
5203 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5204 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5205
5206 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5207 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5208
5209    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5210    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5211    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5212    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5213    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5214    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5215    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5216    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5217    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5218   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5219   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5220   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5221   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5222   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5223   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5224   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5225   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5226   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5227   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5228   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5229   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5230   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5231   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5232   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5233   25. Nissedal kommune,
5234       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5235   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5236   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5237   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5238   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5239   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5240   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5241   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5242   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5243   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5244   35. Ullensvang Herad,
5245       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5246   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5247   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5248   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5249   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5250   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5251 </pre>
5252 </blockquote></p>
5253
5254 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5255 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5256 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5257 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5258 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5259 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5260 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5261 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5262 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5263 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5264
5265       </div>
5266       <div class="tags">
5267
5268
5269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5270
5271
5272       </div>
5273     </div>
5274     <div class="padding"></div>
5275
5276     <div class="entry">
5277       <div class="title">
5278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5279       </div>
5280       <div class="date">
5281         14th September 2011
5282       </div>
5283       <div class="body">
5284         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5285 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5286 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5287 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5288 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5289 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5290 valgsystemet.</p>
5291
5292       </div>
5293       <div class="tags">
5294
5295
5296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5297
5298
5299       </div>
5300     </div>
5301     <div class="padding"></div>
5302
5303     <div class="entry">
5304       <div class="title">
5305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5306       </div>
5307       <div class="date">
5308         13th September 2011
5309       </div>
5310       <div class="body">
5311         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5312 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5313 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5314 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5315 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5316 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5317 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5318 hemmelige valg.</p>
5319
5320 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5321 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5322 meg:</p>
5323
5324 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5325 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5326 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5327 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5328 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5329 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5330 stemmer.</p>
5331
5332 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5333 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5334 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5335 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5336 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5337 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5338 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5339 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5340 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5341 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5342 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5343 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5344 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5345
5346 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5347 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5348 hindre dette.</p>
5349
5350 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5351 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5352 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5353 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5354
5355 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5356 County, California hvordan
5357 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5358 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5359 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5360 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5361 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5362 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5363 programvare, og tilgjengelig fra
5364 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5365
5366       </div>
5367       <div class="tags">
5368
5369
5370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5371
5372
5373       </div>
5374     </div>
5375     <div class="padding"></div>
5376
5377     <div class="entry">
5378       <div class="title">
5379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5380       </div>
5381       <div class="date">
5382          9th September 2011
5383       </div>
5384       <div class="body">
5385         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5386 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5387 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5388 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5389 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5390 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5391 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5392 nettsted</a>.</p>
5393
5394 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5395 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5396 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5397 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5398 og
5399 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5400
5401 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5402 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5403 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5404
5405 <p><ul>
5406
5407 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5408   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5409
5410 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5411 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5412
5413 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5414   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5415
5416 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5417
5418 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5419   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5420
5421 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5422   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5423   2006.</li>
5424
5425 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5426   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5427
5428 </ul></p>
5429
5430 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5431 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5432 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5433 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5434 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5435
5436       </div>
5437       <div class="tags">
5438
5439
5440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5441
5442
5443       </div>
5444     </div>
5445     <div class="padding"></div>
5446
5447     <div class="entry">
5448       <div class="title">
5449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5450       </div>
5451       <div class="date">
5452         23rd August 2011
5453       </div>
5454       <div class="body">
5455         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5456 vi ble brått eier av et hus og skal
5457 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5458 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5459 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5460 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5461 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5462 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5463 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5464
5465       </div>
5466       <div class="tags">
5467
5468
5469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5470
5471
5472       </div>
5473     </div>
5474     <div class="padding"></div>
5475
5476     <div class="entry">
5477       <div class="title">
5478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5479       </div>
5480       <div class="date">
5481          7th August 2011
5482       </div>
5483       <div class="body">
5484         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5485 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5486 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5487
5488 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5489 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5490 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5491 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5492 nettleser over Internet.  Slike valg
5493 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5494 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5495 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5496 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5497
5498 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5499 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5500 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5501 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5502 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5503 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5504 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5505 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5506 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5507 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5508 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5509 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5510 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5511 kunde/husstand.</p>
5512
5513 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5514 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5515 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5516 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5517 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5518 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5519 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5520 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5521 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5522 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5523 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5524 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5525
5526 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5527 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5528 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5529 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5530 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5531 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5532 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5533 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5534 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5535 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5536 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5537 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5538 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5539 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5540 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5541 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5542
5543       </div>
5544       <div class="tags">
5545
5546
5547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5548
5549
5550       </div>
5551     </div>
5552     <div class="padding"></div>
5553
5554     <div class="entry">
5555       <div class="title">
5556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5557       </div>
5558       <div class="date">
5559          6th August 2011
5560       </div>
5561       <div class="body">
5562         <p>Via
5563 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5564 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5565 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5566 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5567 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5568 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5569 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5570 en befinner seg.</p>
5571
5572 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5573 NUUG en
5574 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5575 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5576
5577       </div>
5578       <div class="tags">
5579
5580
5581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5582
5583
5584       </div>
5585     </div>
5586     <div class="padding"></div>
5587
5588     <div class="entry">
5589       <div class="title">
5590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5591       </div>
5592       <div class="date">
5593          2nd August 2011
5594       </div>
5595       <div class="body">
5596         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5597 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5598 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5599 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5600 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5601 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5602 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5603 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5604 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5605 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5606
5607 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5608 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5609 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5610 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5611 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5612
5613       </div>
5614       <div class="tags">
5615
5616
5617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5618
5619
5620       </div>
5621     </div>
5622     <div class="padding"></div>
5623
5624     <div class="entry">
5625       <div class="title">
5626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5627       </div>
5628       <div class="date">
5629          1st August 2011
5630       </div>
5631       <div class="body">
5632         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5633 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5634 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5635 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5636 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5637 registrerer at det i Danmark
5638 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5639 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5640 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5641 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5642 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5643 innføres.</p>
5644
5645 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5646 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5647 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5648 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5649 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5650 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5651 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5652 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5653 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5654 og bør aldri glemmes.</p>
5655
5656       </div>
5657       <div class="tags">
5658
5659
5660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5661
5662
5663       </div>
5664     </div>
5665     <div class="padding"></div>
5666
5667     <div class="entry">
5668       <div class="title">
5669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5670       </div>
5671       <div class="date">
5672         27th July 2011
5673       </div>
5674       <div class="body">
5675         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5676 personer er en tidligere styreleder i
5677 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5678 fra starten av
5679 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5680
5681 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5682
5683 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5684 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5685 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5686 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5687 helhet.</p>
5688
5689 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5690
5691 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5692 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5693 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5694
5695 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5696
5697 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5698 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5699 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5700 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5701 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5702 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5703
5704 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5705
5706 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5707 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5708 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5709 utfordringer.</p>
5710
5711 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5712 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5713 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5714 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5715 løsningen.</p>
5716
5717 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5718 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5719 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5720 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5721 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5722 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5723 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5724
5725 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5726 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5727 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5728 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5729 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5730 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5731 utfordring også for andre plattformer.</p>
5732
5733 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5734 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5735 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5736 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5737 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5738 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5739 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5740 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5741 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5742 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5743 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5744 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5745 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5746 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5747 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5748 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5749
5750 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5751
5752 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5753 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5754 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5755 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5756 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5757 Kontact, Kopete, Amarok,
5758 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5759 rsync, backuppc m.m.</p>
5760
5761 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5762 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5763
5764 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5765
5766 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5767 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5768 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5769 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5770 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5771 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5772
5773 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5774 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5775 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5776
5777 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5778 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5779 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5780 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5781 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5782 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5783 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5784 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5785 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5786 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5787 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5788 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5789 sidelinjen.</p>
5790
5791       </div>
5792       <div class="tags">
5793
5794
5795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5796
5797
5798       </div>
5799     </div>
5800     <div class="padding"></div>
5801
5802     <div class="entry">
5803       <div class="title">
5804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5805       </div>
5806       <div class="date">
5807         23rd July 2011
5808       </div>
5809       <div class="body">
5810         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5811 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5812 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5813 jeg kjenner har klart seg.</p>
5814
5815 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5816 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5817 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5818 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5819 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5820 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5821 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5822 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5823 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5824 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5825 kriminelt).</p>
5826
5827 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5828 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5829 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5830 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5831 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5832 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5833 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5834 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5835 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5836 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5837
5838       </div>
5839       <div class="tags">
5840
5841
5842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5843
5844
5845       </div>
5846     </div>
5847     <div class="padding"></div>
5848
5849     <div class="entry">
5850       <div class="title">
5851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5852       </div>
5853       <div class="date">
5854         22nd July 2011
5855       </div>
5856       <div class="body">
5857         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5858 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5859 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5860 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5861 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5862 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5863 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5864 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5865 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5866
5867       </div>
5868       <div class="tags">
5869
5870
5871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5872
5873
5874       </div>
5875     </div>
5876     <div class="padding"></div>
5877
5878     <div class="entry">
5879       <div class="title">
5880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5881       </div>
5882       <div class="date">
5883         21st July 2011
5884       </div>
5885       <div class="body">
5886         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5887 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5888 siden
5889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5890 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5891 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5892 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5893 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5894
5895 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5896 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5897 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5898 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5899 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5900 datasettene kan brukes.</p>
5901
5902 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5903 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5904 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5905 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5906 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5907 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5908 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5909 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5910 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5911 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5912 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5913 men har ikke funnet tid til det.</p>
5914
5915 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5916 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5917 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5918 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5919 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5920
5921       </div>
5922       <div class="tags">
5923
5924
5925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5926
5927
5928       </div>
5929     </div>
5930     <div class="padding"></div>
5931
5932     <div class="entry">
5933       <div class="title">
5934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5935       </div>
5936       <div class="date">
5937         18th June 2011
5938       </div>
5939       <div class="body">
5940         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5941 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5942 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5943 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5944 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5945 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5946 eiendommen.</p>
5947
5948 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5949 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5950 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5951 å gjøre et geometrisk søk.
5952
5953 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5954 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5955
5956 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5957 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5958
5959 <blockquote><pre>
5960 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5961 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5962 %
5963 </pre></blockquote>
5964
5965 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5966 eiendom basert på koordinat:</p>
5967
5968 <blockquote><pre>
5969 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5970 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5971 %
5972 </pre></blockquote>
5973
5974 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5975 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5976 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5977 en HTML-side med informasjon:</p>
5978
5979 <blockquote><pre>
5980 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5981 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5982 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5983     &lt;head>
5984         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5985 [...]
5986 </pre></blockquote>
5987
5988 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5989 dokumentert og tilgjengelig på
5990 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5991 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5992 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5993 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5994
5995 <blockquote><pre>
5996 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5997   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5998 [...]
5999 %
6000 </pre></blockquote>
6001
6002 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6003 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6004 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6005 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6006 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6007 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
6008 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6009 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6010 form.</p>
6011
6012 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6013 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6014 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
6015
6016 <blockquote><pre>
6017 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
6018 [...]
6019 %
6020 </pre></blockquote>
6021
6022 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6023 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
6024 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6025 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
6026
6027
6028       </div>
6029       <div class="tags">
6030
6031
6032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6033
6034
6035       </div>
6036     </div>
6037     <div class="padding"></div>
6038
6039     <div class="entry">
6040       <div class="title">
6041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
6042       </div>
6043       <div class="date">
6044         21st May 2011
6045       </div>
6046       <div class="body">
6047         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
6048 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
6049 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
6050 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
6051 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
6052 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
6053 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6054 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6055 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6056 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
6057 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6058 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6059 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6060 kortene.</p>
6061
6062 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6063 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6064 offentlige bør skrinlegges.</p>
6065
6066       </div>
6067       <div class="tags">
6068
6069
6070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6071
6072
6073       </div>
6074     </div>
6075     <div class="padding"></div>
6076
6077     <div class="entry">
6078       <div class="title">
6079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
6080       </div>
6081       <div class="date">
6082         20th May 2011
6083       </div>
6084       <div class="body">
6085         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6086 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
6087 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
6088 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6089 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6090 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6091 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6092 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6093 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6094 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6095 med FiksGataMi.</p>
6096
6097 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6098 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6099 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6100 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6101 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6102 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6103 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6104 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
6105
6106 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6107 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6108 skrapeprosjektet
6109 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
6110 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6111 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6112 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6113 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6114 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6115 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6116 relevant informasjon er
6117 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
6118 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6119 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6120 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6121 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
6122
6123 <p>Første
6124 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
6125 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6126 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6127 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6128 forannevnte, eller den polske
6129 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
6130
6131 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6132 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6133 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6134 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6135 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
6136
6137       </div>
6138       <div class="tags">
6139
6140
6141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6142
6143
6144       </div>
6145     </div>
6146     <div class="padding"></div>
6147
6148     <div class="entry">
6149       <div class="title">
6150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
6151       </div>
6152       <div class="date">
6153          4th May 2011
6154       </div>
6155       <div class="body">
6156         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6157 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
6158 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6159 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6160 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
6161 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
6162
6163 <p><blockquote>
6164 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
6165 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6166 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6167 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6168 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6169 ikke ble varslet.</p>
6170 </blockquote>
6171
6172 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6173 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6174 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6175 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6176 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6177 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6178 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6179 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6180 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6181 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6182 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6183 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6184 trenger den.</p>
6185
6186 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6187 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6188 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6189 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6190 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6191 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6192 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6193 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6194 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6195 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6196
6197 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6198 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6199 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6200 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6201 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6202 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6203 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6204 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6205
6206       </div>
6207       <div class="tags">
6208
6209
6210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6211
6212
6213       </div>
6214     </div>
6215     <div class="padding"></div>
6216
6217     <div class="entry">
6218       <div class="title">
6219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6220       </div>
6221       <div class="date">
6222         15th April 2011
6223       </div>
6224       <div class="body">
6225         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6226 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6227 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6228 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6229 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6230
6231 <ul>
6232
6233   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6234   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6235   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6236   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6237   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6238   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6239   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6240   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6241   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6242   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6243   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6244   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6245   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6246   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6247   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6248   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6249   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6250   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6251   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6252
6253 </ul>
6254
6255 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6256 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6257 tjenesten.</p>
6258
6259 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6260 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6261
6262       </div>
6263       <div class="tags">
6264
6265
6266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6267
6268
6269       </div>
6270     </div>
6271     <div class="padding"></div>
6272
6273     <div class="entry">
6274       <div class="title">
6275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6276       </div>
6277       <div class="date">
6278         10th April 2011
6279       </div>
6280       <div class="body">
6281         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6282 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6283 bidragsyter i
6284 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6285
6286 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6287
6288 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6289 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6290 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6291 jeg har noe å bidra med.</p>
6292
6293 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6294
6295 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6296 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6297 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6298 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6299 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6300 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6301 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6302 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6303
6304 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6305
6306 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6307 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6308 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6309 maskinvare for god ytelse.</p>
6310
6311 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6312
6313 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6314 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6315 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6316 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6317 distribusjoner i tillegg?</p>
6318
6319 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6320
6321 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6322 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6323 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6324 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6325 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6326 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6327 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6328
6329 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6330 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6331
6332 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6333 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6334 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6335 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6336 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6337 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6338 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6339 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6340 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6341 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6342 av.</p>
6343
6344       </div>
6345       <div class="tags">
6346
6347
6348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6349
6350
6351       </div>
6352     </div>
6353     <div class="padding"></div>
6354
6355     <div class="entry">
6356       <div class="title">
6357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6358       </div>
6359       <div class="date">
6360          4th April 2011
6361       </div>
6362       <div class="body">
6363         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6364 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6365 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6366 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6367 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6368 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6369 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6370
6371 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6372 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6373 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6374 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6375 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6376
6377 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6378 likegodt
6379 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6380 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6381
6382 <p><blockquote>
6383
6384 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6385 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6386 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6387
6388 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6389 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6390 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6391 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6392 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6393 lommen.</p>
6394
6395 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6396 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6397
6398 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6399 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6400 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6401 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6402
6403 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6404 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6405 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6406 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6407 noe galt.</p>
6408
6409 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6410 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6411 som følger etter og overvåker oss.</p>
6412
6413 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6414 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6415 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6416 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6417 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6418 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6419 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6420 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6421 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6422
6423 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6424 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6425 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6426 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6427 i disse dager.</p>
6428 </blockquote></p>
6429
6430 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6431 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6432
6433 <p><ul>
6434
6435 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6436   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6437   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6438   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6439   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6440   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6441   uten offentlige debatt.</li>
6442
6443 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6444   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6445   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6446   datalagringsarkiv.</li>
6447
6448 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6449   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6450   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6451   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6452   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6453
6454 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6455   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6456   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6457   datalagringsdirektivet.</li>
6458
6459 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6460   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6461   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6462   personvernet.</li>
6463
6464 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6465   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6466   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6467   innføre datalagringdirektivet.</li>
6468
6469 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6470   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6471   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6472   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6473   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6474   snakkes om konsekvensen.
6475
6476 </ul></p>
6477
6478       </div>
6479       <div class="tags">
6480
6481
6482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6483
6484
6485       </div>
6486     </div>
6487     <div class="padding"></div>
6488
6489     <div class="entry">
6490       <div class="title">
6491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6492       </div>
6493       <div class="date">
6494         30th March 2011
6495       </div>
6496       <div class="body">
6497         <p>I 2005 fortalte
6498 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6499 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6500 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6501 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6502 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6503 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6504 2005 enn i dag.</p>
6505
6506 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6507 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6508 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6509 samfunnet.</p>
6510
6511 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6512 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6513
6514 <ul>
6515
6516 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6517    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6518    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6519
6520 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6521   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6522   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6523   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6524   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6525
6526 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6527   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6528   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6529
6530 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6531   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6532   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6533   dag.</li>
6534
6535 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6536   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6537   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6538   situasjon.</li>
6539
6540 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6541   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6542   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6543   demokratiet.</li>
6544
6545 </ul>
6546
6547 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6548 i dag.  Ta en titt på
6549 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6550 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6551
6552       </div>
6553       <div class="tags">
6554
6555
6556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6557
6558
6559       </div>
6560     </div>
6561     <div class="padding"></div>
6562
6563     <div class="entry">
6564       <div class="title">
6565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6566       </div>
6567       <div class="date">
6568         28th March 2011
6569       </div>
6570       <div class="body">
6571         <p>Høyre har i dag annonsert at
6572 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6573 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6574 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6575 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6576 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6577 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6578 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6579 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6580
6581 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6582 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6583 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6584 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6585 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6586 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6587 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6588
6589 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6590 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6591 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6592 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6593 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6594 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6595 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6596
6597 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6598 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6599 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6600 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6601 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6602 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6603 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6604
6605 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6606 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6607 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6608 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6609 offentlige rom.</p>
6610
6611 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6612 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6613 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6614 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6615 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6616 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6617
6618       </div>
6619       <div class="tags">
6620
6621
6622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6623
6624
6625       </div>
6626     </div>
6627     <div class="padding"></div>
6628
6629     <div class="entry">
6630       <div class="title">
6631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6632       </div>
6633       <div class="date">
6634         28th March 2011
6635       </div>
6636       <div class="body">
6637         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6638 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6639 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6640 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6641 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6642 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6643 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6644
6645 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6646
6647 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6648 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6649 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6650
6651 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6652
6653 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6654 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6655 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6656 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6657 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6658 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6659 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6660 klientsiden.</p>
6661
6662 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6663 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6664 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6665 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6666 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6667 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6668
6669 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6670 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6671
6672 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6673 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6674 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6675 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6676 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6677 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6678 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6679 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6680 fra ErgoGroup).</p>
6681
6682 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6683 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6684 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6685 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6686 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6687 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6688 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6689 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6690
6691 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6692
6693 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6694 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6695 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6696 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6697 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6698 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6699 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6700 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6701 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6702
6703 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6704 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6705 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6706 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6707 det!</p>
6708
6709 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6710 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6711 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6712 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6713 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6714 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6715 interessert i en liten del av den.</p>
6716
6717 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6718 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6719 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6720 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6721 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6722 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6723
6724 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6725
6726 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6727 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6728 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6729 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6730 f.eks. AskiRaski.</p>
6731
6732 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6733 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6734 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6735
6736 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6737
6738 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6739 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6740 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6741 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6742 sluttbrukerprogrammer.</p>
6743
6744 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6745 osv.</p>
6746
6747 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6748 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6749 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6750
6751 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6752 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6753
6754 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6755 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6756 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6757 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6758 skvettbillig.</p>
6759
6760 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6761 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6762 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6763 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6764 Microsoft-løsning.</p>
6765
6766 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6767 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6768 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6769 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6770 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6771
6772 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6773 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6774 å gjøre det ;-)</p>
6775
6776       </div>
6777       <div class="tags">
6778
6779
6780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6781
6782
6783       </div>
6784     </div>
6785     <div class="padding"></div>
6786
6787     <div class="entry">
6788       <div class="title">
6789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6790       </div>
6791       <div class="date">
6792         24th March 2011
6793       </div>
6794       <div class="body">
6795         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6796 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6797 Jeg la inn to kommentarer på
6798 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6799 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6800
6801 <blockquote>
6802
6803 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6804 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6805 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6806 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6807 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6808
6809 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6810 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6811 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6812 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6813 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6814 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6815 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6816 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6817 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6818 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6819 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6820
6821 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6822 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6823 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6824 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6825 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6826 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6827 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6828 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6829 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6830 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6831 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6832 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6833 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6834
6835 </blockquote>
6836
6837 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6838 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6839 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6840 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6841 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6842 gjenbruk av offentlige data.</p>
6843
6844       </div>
6845       <div class="tags">
6846
6847
6848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6849
6850
6851       </div>
6852     </div>
6853     <div class="padding"></div>
6854
6855     <div class="entry">
6856       <div class="title">
6857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6858       </div>
6859       <div class="date">
6860          9th March 2011
6861       </div>
6862       <div class="body">
6863         <p>Etter mandagens lansering av
6864 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6865 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6866 saker er allerede løst, og responstiden til
6867 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6868 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6869 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6870
6871 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6872 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6873 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6874 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6875 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6876 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6877 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6878 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6879 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6880 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6881
6882 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6883 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6884 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6885 så vidt jeg kan se
6886 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6887 til dem!</p>
6888
6889 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6890 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6891 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6892 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6893 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6894 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6895 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6896 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6897 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6898 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6899
6900       </div>
6901       <div class="tags">
6902
6903
6904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6905
6906
6907       </div>
6908     </div>
6909     <div class="padding"></div>
6910
6911     <div class="entry">
6912       <div class="title">
6913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6914       </div>
6915       <div class="date">
6916          8th March 2011
6917       </div>
6918       <div class="body">
6919         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6920 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6921 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6922 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6923 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6924 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6925 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6926 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6927 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6928 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6929 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6930
6931 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6932 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6933 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6934 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6935 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6936 via FiksGatami så langt.</p>
6937
6938 <table>
6939 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6940 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6941 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6942 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6943 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6944 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6945 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6946 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6947 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6948 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6949 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6950 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6951 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6952 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6953 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6954 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6955 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6956 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6957 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6958 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6959 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6960 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6961 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6962 </table>
6963
6964 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6965 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6966 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6967 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6968
6969 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6970 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6971 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6972 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6973
6974 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6975 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6976 ses kanskje der?</p>
6977
6978       </div>
6979       <div class="tags">
6980
6981
6982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6983
6984
6985       </div>
6986     </div>
6987     <div class="padding"></div>
6988
6989     <div class="entry">
6990       <div class="title">
6991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6992       </div>
6993       <div class="date">
6994         27th February 2011
6995       </div>
6996       <div class="body">
6997         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6998 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6999 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
7000 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
7001
7002 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7003
7004 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7005 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7006 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7007 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
7008
7009 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7010 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7011 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7012 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
7013
7014 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7015 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
7016
7017 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7018
7019 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
7020 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7021 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7022 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7023 etc.</p>
7024
7025 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7026
7027 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7028 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7029 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7030 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7031 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7032 Skolelinux.</p>
7033
7034 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7035
7036 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7037 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7038 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7039 Linux.</p>
7040
7041 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7042 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7043 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7044 departement en jobb å gjøre.</p>
7045
7046 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7047
7048 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7049 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7050 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7051 og Joomla som hjemmeside.<p>
7052
7053 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7054 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
7055
7056 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7057 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7058
7059 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7060 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7061 er en god strategi å bruke.</p>
7062
7063       </div>
7064       <div class="tags">
7065
7066
7067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7068
7069
7070       </div>
7071     </div>
7072     <div class="padding"></div>
7073
7074     <div class="entry">
7075       <div class="title">
7076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
7077       </div>
7078       <div class="date">
7079         27th February 2011
7080       </div>
7081       <div class="body">
7082         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7083 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
7084 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7085 med at ideen om
7086 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
7087 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
7088 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7089 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7090 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7091 kategoriarbeidet.</p>
7092
7093 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7094 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7095 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7096 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7097 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
7098 (at) nuug.no</a>.</p>
7099
7100 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7101 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7102 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
7103 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7104 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
7105
7106 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7107 med:</p>
7108
7109 <ul>
7110
7111   <li>Hull i veien</li>
7112   <li>Gater/Veier</li>
7113   <li>Fortau/gangstier</li>
7114   <li>Veinavn-skilt</li>
7115   <li>Sykkelvei</li>
7116   <li>Glatt vei</li>
7117   <li>Snøbrøyting</li>
7118   <li>Gatelys</li>
7119   <li>Dumpet skrot</li>
7120   <li>Forsøpling</li>
7121   <li>Parkering</li>
7122   <li>Grafitti/tagging</li>
7123   <li>Hundedritt</li>
7124   <li>Gaterydding</li>
7125   <li>Trafikkskilter</li>
7126   <li>Forlatte kjøretøy</li>
7127   <li>Trær</li>
7128   <li>Trafikklys</li>
7129   <li>Park/landskap</li>
7130   <li>Ulovlige oppslag</li>
7131   <li>Buss- og togstopp</li>
7132   <li>Offentlige toalett</li>
7133   <li>Vannforsyning</li>
7134   <li>Tett avløpsrist</li>
7135   <li>Oljesøl</li>
7136   <li>Annet</li>
7137
7138 </ul>
7139
7140 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7141 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
7142 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7143 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7144 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
7145
7146
7147       </div>
7148       <div class="tags">
7149
7150
7151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7152
7153
7154       </div>
7155     </div>
7156     <div class="padding"></div>
7157
7158     <div class="entry">
7159       <div class="title">
7160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
7161       </div>
7162       <div class="date">
7163         22nd February 2011
7164       </div>
7165       <div class="body">
7166         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7167 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7168 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7169 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7170 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7171 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7172 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7173 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7174 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7175 hvor kommunegrensa går.</p>
7176
7177 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7178 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7179 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7180 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7181 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7182 stemmer.</p
7183
7184 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7185 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7186 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7187 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7188 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7189 informasjon til riktig kommune.<p>
7190
7191 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7192 og
7193 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7194 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7195 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7196 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7197 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7198 fortsettelsen.</p>
7199
7200       </div>
7201       <div class="tags">
7202
7203
7204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7205
7206
7207       </div>
7208     </div>
7209     <div class="padding"></div>
7210
7211     <div class="entry">
7212       <div class="title">
7213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7214       </div>
7215       <div class="date">
7216         16th February 2011
7217       </div>
7218       <div class="body">
7219         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7220 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7221 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7222 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7223
7224 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7225
7226 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7227 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7228 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7229 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7230 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7231 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7232 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7233 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7234 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7235 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7236
7237 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7238
7239 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7240 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7241 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7242 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7243
7244 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7245
7246 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7247 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7248 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7249 på.</p>
7250
7251 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7252 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7253 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7254 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7255 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7256 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7257 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7258 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7259 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7260 samhandling på tvers av grenser.</p>
7261
7262 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7263 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7264 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7265 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7266 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7267 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7268 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7269 som burde fokuseres mer på.</p>
7270
7271 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7272
7273 <p>De største ulempene er:</p>
7274
7275 <ul>
7276 <li>Mangel på kompetanse</li>
7277 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7278   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7279   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7280 </ul>
7281
7282 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7283 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7284 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7285 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7286 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7287 måte.</p>
7288
7289 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7290
7291 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7292 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7293 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7294 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7295
7296 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7297 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7298
7299 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7300 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7301 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7302 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7303
7304       </div>
7305       <div class="tags">
7306
7307
7308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7309
7310
7311       </div>
7312     </div>
7313     <div class="padding"></div>
7314
7315     <div class="entry">
7316       <div class="title">
7317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7318       </div>
7319       <div class="date">
7320         13th February 2011
7321       </div>
7322       <div class="body">
7323         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7324 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7325 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7326 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7327 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7328 testing.</p>
7329
7330 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7331 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7332 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7333 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7334 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7335 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7336 tittet også på
7337 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7338 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7339
7340 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7341 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7342 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7343 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7344 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7345
7346 <table>
7347 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7348 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7349 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7350 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7351 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7352 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7353 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7354 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7355 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7356 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7357 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7358 </table>
7359
7360 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7361 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7362 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7363 eller via post.</p>
7364
7365 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7366 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7367 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7368 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7369 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7370
7371       </div>
7372       <div class="tags">
7373
7374
7375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7376
7377
7378       </div>
7379     </div>
7380     <div class="padding"></div>
7381
7382     <div class="entry">
7383       <div class="title">
7384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7385       </div>
7386       <div class="date">
7387          7th February 2011
7388       </div>
7389       <div class="body">
7390         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7391 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7392 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7393 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7394 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7395 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7396 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7397 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7398 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7399 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7400 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7401 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7402 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7403 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7404
7405 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7406 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7407 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7408 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7409 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7410 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7411 for Oslogrensa.</p>
7412
7413 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7414 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7415 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7416 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7417 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7418 etc.</p>
7419
7420 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7421 kartet tilgjengelig fra
7422 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7423 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7424 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7425 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7426 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7427 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7428 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7429 gang.<p>
7430
7431 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7432 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7433 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7434 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7435 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7436 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7437 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7438
7439 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7440 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7441 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7442 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7443 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7444 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7445 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7446 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7447
7448 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7449 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7450 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7451 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7452 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7453 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7454 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7455 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7456 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7457 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7458 bedre. :)</p>
7459
7460 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7461 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7462 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7463 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7464 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7465 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7466 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7467 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7468 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7469 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7470 informasjon.</p>
7471
7472       </div>
7473       <div class="tags">
7474
7475
7476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7477
7478
7479       </div>
7480     </div>
7481     <div class="padding"></div>
7482
7483     <div class="entry">
7484       <div class="title">
7485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7486       </div>
7487       <div class="date">
7488         23rd January 2011
7489       </div>
7490       <div class="body">
7491         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7492 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7493 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7494 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7495
7496 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7497
7498 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7499 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7500 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7501 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7502 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7503 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7504 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7505 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7506
7507 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7508
7509 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7510 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7511
7512 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7513 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7514 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7515 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7516
7517 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7518
7519 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7520 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7521 elevene skal jobbe.</p>
7522
7523 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7524
7525 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7526 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7527 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7528 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7529 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7530 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7531 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7532 og det er synd.</p>
7533
7534 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7535
7536 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7537 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7538 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7539 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7540 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7541 av maskinvaren.</p>
7542
7543 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7544 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7545
7546 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7547 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7548 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7549 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7550 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7551
7552       </div>
7553       <div class="tags">
7554
7555
7556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7557
7558
7559       </div>
7560     </div>
7561     <div class="padding"></div>
7562
7563     <div class="entry">
7564       <div class="title">
7565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7566       </div>
7567       <div class="date">
7568         19th January 2011
7569       </div>
7570       <div class="body">
7571         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7572 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7573 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7574 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7575 Florø.</p>
7576
7577 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7578
7579 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7580 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7581 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7582 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7583 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7584 Universitetet i Oslo.</p>
7585
7586 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7587
7588 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7589 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7590 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7591 Skulelinux for alvor.</p>
7592
7593 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7594 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7595 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7596 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7597 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7598 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7599 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7600 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7601 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7602 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7603 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7604 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7605 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7606 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7607 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7608
7609 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7610 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7611 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7612
7613 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7614
7615 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7616
7617 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7618 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7619 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7620 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7621 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7622 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7623
7624 <ul>
7625
7626 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7627 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7628 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7629 og det er lett å utvide med fleire.
7630
7631 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7632 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7633 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7634 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7635 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7636 krav til kraftigare tenar heller.
7637
7638 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7639 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7640 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7641 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7642
7643 </ul>
7644
7645 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7646 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7647 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7648 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7649 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7650
7651 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7652
7653 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7654 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7655 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7656 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7657 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7658
7659 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7660
7661 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7662 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7663 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7664 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7665 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7666
7667 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7668 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7669
7670 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7671 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7672 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7673 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7674 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7675 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7676 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7677
7678 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7679 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7680 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7681 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7682 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7683 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7684 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7685 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7686 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7687 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7688 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7689 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7690 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7691 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7692 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7693 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7694 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7695
7696       </div>
7697       <div class="tags">
7698
7699
7700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7701
7702
7703       </div>
7704     </div>
7705     <div class="padding"></div>
7706
7707     <div class="entry">
7708       <div class="title">
7709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7710       </div>
7711       <div class="date">
7712         18th January 2011
7713       </div>
7714       <div class="body">
7715         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7716 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7717 med tittelen
7718 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7719 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7720 oppsummering:</p>
7721
7722 <blockquote>
7723 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7724 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7725 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7726 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7727 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7728 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7729 NFC. For example is
7730 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7731 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7732 access cards. Another example is
7733 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7734 passports</a> which uses a standard which is included in
7735 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7736 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7737 </blockquote>
7738
7739 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7740 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7741 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7742 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7743 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7744 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7745
7746       </div>
7747       <div class="tags">
7748
7749
7750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7751
7752
7753       </div>
7754     </div>
7755     <div class="padding"></div>
7756
7757     <div class="entry">
7758       <div class="title">
7759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7760       </div>
7761       <div class="date">
7762         16th January 2011
7763       </div>
7764       <div class="body">
7765         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7766 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7767 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7768 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7769
7770 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7771
7772 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7773 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7774 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7775 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7776 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7777 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7778 på skolen.</p>
7779
7780 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7781
7782 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7783 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7784 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7785 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7786 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7787 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7788
7789 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7790
7791 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7792 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7793 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7794 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7795 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7796 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7797 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7798 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7799 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7800 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7801 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7802 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7803
7804 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7805
7806 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7807 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7808 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7809 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7810 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7811 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7812 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7813 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7814 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7815 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7816 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7817 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7818
7819 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7820
7821 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7822 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7823 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7824 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7825 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7826 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7827 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7828 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7829 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7830 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7831 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7832 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7833
7834 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7835 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7836
7837 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7838 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7839 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7840 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7841 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7842 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7843 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7844 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7845 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7846 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7847 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7848 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7849 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7850 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7851 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7852 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7853
7854 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7855 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7856
7857       </div>
7858       <div class="tags">
7859
7860
7861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7862
7863
7864       </div>
7865     </div>
7866     <div class="padding"></div>
7867
7868     <div class="entry">
7869       <div class="title">
7870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7871       </div>
7872       <div class="date">
7873         16th January 2011
7874       </div>
7875       <div class="body">
7876         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7877 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7878 følge med på hvor de beveger seg.
7879 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7880 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7881 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7882 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7883 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7884 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7885 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7886 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7887 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7888 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7889
7890 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7891 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7892 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7893
7894 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7895 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7896 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7897 at Ruter sitt
7898 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7899 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7900 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7901 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7902 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7903 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7904 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7905 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7906 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7907 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7908
7909 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7910 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7911 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7912 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7913 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7914 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7915 avstand.</p>
7916
7917 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7918 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7919 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7920 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7921 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7922 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7923 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7924 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7925
7926       </div>
7927       <div class="tags">
7928
7929
7930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7931
7932
7933       </div>
7934     </div>
7935     <div class="padding"></div>
7936
7937     <div class="entry">
7938       <div class="title">
7939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7940       </div>
7941       <div class="date">
7942         12th January 2011
7943       </div>
7944       <div class="body">
7945         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7946 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7947 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7948 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7949 Han er styremedlem i
7950 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7951 FRISK</a>.</p>
7952
7953 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7954
7955 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7956 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7957 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7958 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7959 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7960 Joomla-installasjoner.</p>
7961
7962 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7963
7964 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7965 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7966
7967 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7968 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7969 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7970 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7971
7972 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7973 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7974 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7975 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7976 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7977 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7978 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7979 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7980 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7981 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7982 Kubuntu.</p>
7983
7984 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7985
7986 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7987 enn for andre systemer.</p>
7988
7989 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7990
7991 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7992 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7993 plasser.</p>
7994
7995 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7996 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7997
7998 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7999 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
8000 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8001 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
8002
8003 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8004
8005 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8006 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8007 servere.</p>
8008
8009       </div>
8010       <div class="tags">
8011
8012
8013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8014
8015
8016       </div>
8017     </div>
8018     <div class="padding"></div>
8019
8020     <div class="entry">
8021       <div class="title">
8022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
8023       </div>
8024       <div class="date">
8025         11th January 2011
8026       </div>
8027       <div class="body">
8028         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
8029 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
8030 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
8031 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8032 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8033 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8034 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8035 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
8036
8037 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
8038 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
8039 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8040 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8041 ansvarlig.</p>
8042
8043 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8044 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8045 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
8046
8047 <p><blockquote><pre>
8048 Fra: Petter Reinholdtsen
8049 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8050 Til: info (at) stortinget.no
8051 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8052
8053 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8054 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8055 Stortinget?
8056
8057 Vennlig hilsen,
8058 --
8059 Petter Reinholdtsen
8060 </pre></blockquote></p>
8061
8062 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
8063
8064 <p><blockquote><pre>
8065 From: Postmottak Informasjonshjornet
8066 To: Petter Reinholdtsen
8067 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8068 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8069
8070 Hei.
8071 Takk for henvendelsen.
8072
8073 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8074 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8075 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8076 funksjon.
8077 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
8078
8079 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8080 har vært behandlet i Stortinget.
8081
8082 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8083 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8084 utskrift.
8085
8086 Med vennlig hilsen
8087 Elin B. Relander Tømte
8088 Stortingets Informasjonsseksjon
8089 tlf 23313596
8090
8091 www.stortinget.no
8092 www.tinget.no
8093 </pre></blockquote></p>
8094
8095 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8096 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8097 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8098 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8099 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8100 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
8101
8102       </div>
8103       <div class="tags">
8104
8105
8106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8107
8108
8109       </div>
8110     </div>
8111     <div class="padding"></div>
8112
8113     <div class="entry">
8114       <div class="title">
8115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
8116       </div>
8117       <div class="date">
8118          9th January 2011
8119       </div>
8120       <div class="body">
8121         <p>Inspirert av
8122 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
8123 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8124 lyst til å gjøre det samme med folk i
8125 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
8126 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8127 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8128 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8129 til Skolelinux-prosjektet.</p>
8130
8131 <p>Først ut er nyvalgt leder i
8132 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
8133 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8134 alltid flere medlemmer, så
8135 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
8136 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
8137
8138 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8139
8140 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8141 for tiden bor Trondheim. -->
8142 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8143
8144 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8145 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
8146 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8147 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8148 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8149 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8150 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
8151 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8152 FRISK sin hjemmeside.</p>
8153
8154 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8155
8156 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8157 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8158 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8159 2003.</p>
8160
8161 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8162 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8163 det selv.</p>
8164
8165 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8166 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8167 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8168 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8169 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8170 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8171 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8172
8173 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8174
8175 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8176 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8177 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8178 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8179 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8180
8181 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8182
8183 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8184 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8185
8186 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8187
8188 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8189 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8190 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8191 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8192
8193 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8194 Thunderbird og Evolution til e-post,
8195
8196 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8197
8198 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8199 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8200 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8201 å bli hektet :)</p>
8202
8203       </div>
8204       <div class="tags">
8205
8206
8207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8208
8209
8210       </div>
8211     </div>
8212     <div class="padding"></div>
8213
8214     <div class="entry">
8215       <div class="title">
8216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8217       </div>
8218       <div class="date">
8219          9th January 2011
8220       </div>
8221       <div class="body">
8222         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8223 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8224 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8225 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8226 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8227 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8228 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8229
8230 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8231 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8232 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8233 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8234 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8235 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8236 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8237 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8238
8239 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8240 mer.</p>
8241
8242 <ul>
8243
8244 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8245   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8246   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8247   deg å gjøre det samme</li>
8248
8249 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8250   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8251   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8252   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8253   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8254   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8255
8256 <li>Stopp DLD har fått et
8257   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8258   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8259   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8260   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8261   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8262
8263 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8264   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8265   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8266   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8267   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8268   feil.</li>
8269
8270 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8271   grunnloven i Tyskland, og
8272   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8273   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8274   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8275   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8276   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8277   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8278
8279 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8280   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8281   liste</a> er tilgjengelig fra
8282   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8283   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8284
8285 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8286   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8287   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8288   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8289   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8290   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8291   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8292   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8293   datatilsynets sider</a>.
8294
8295 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8296   jeg at du tar en titt på
8297   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8298   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8299
8300 </ul>
8301
8302       </div>
8303       <div class="tags">
8304
8305
8306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8307
8308
8309       </div>
8310     </div>
8311     <div class="padding"></div>
8312
8313     <div class="entry">
8314       <div class="title">
8315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8316       </div>
8317       <div class="date">
8318          5th January 2011
8319       </div>
8320       <div class="body">
8321         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8322 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8323 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8324 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8325 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8326 kameraet tar opp. :)</p>
8327
8328 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8329 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8330 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8331 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8332 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8333 se hva det er som sendes ut.</p>
8334
8335 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8336
8337 <blockquote><pre>
8338 SupraLink
8339 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8340
8341 default channel [ ]
8342   identity code [ ]
8343
8344 VTQ Videotronik
8345 06268 Querfurt
8346 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8347 Made in Germany
8348
8349 AC 230V   [strekkode]
8350 max 10W   84230936
8351 </pre></blockquote>
8352
8353 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8354 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8355 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8356 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8357 kraftigere scanner. :)</p>
8358
8359       </div>
8360       <div class="tags">
8361
8362
8363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8364
8365
8366       </div>
8367     </div>
8368     <div class="padding"></div>
8369
8370     <div class="entry">
8371       <div class="title">
8372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8373       </div>
8374       <div class="date">
8375          4th January 2011
8376       </div>
8377       <div class="body">
8378         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8379 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8380 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8381 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8382 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8383 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8384
8385 <blockquote>
8386 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8387 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8388
8389 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8390 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8391 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8392 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8393
8394 <ul>
8395
8396 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8397 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8398 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8399 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8400 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8401 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8402 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8403 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8404 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8405 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8406 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8407 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8408 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8409 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8410
8411 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8412 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8413 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8414 som er mulig å fjernstyre.</li>
8415
8416 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8417 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8418 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8419
8420 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8421 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8422 om.</li>
8423
8424 </ul>
8425
8426 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8427 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8428 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8429 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8430 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8431 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8432 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8433
8434 <ul>
8435
8436 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8437 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8438 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8439
8440 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8441 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8442 dette.</li>
8443
8444 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8445 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8446 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8447 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8448
8449 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8450 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8451 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8452 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8453
8454 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8455
8456 </ul>
8457
8458 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8459 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8460 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8461 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8462 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8463 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8464
8465 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8466 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8467 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8468 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8469 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8470 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8471 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8472 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8473 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8474 tilsidesette. </p>
8475
8476 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8477 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8478 systematisk motarbeidet. </p>
8479
8480 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8481 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8482 her. </p>
8483
8484 <ul>
8485
8486 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8487 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8488 mulig.</li>
8489
8490 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8491 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8492 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8493 skolene.</li>
8494
8495 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8496 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8497 perioder.</li>
8498
8499 </ul>
8500
8501 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8502 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8503 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8504 rutine her nå. </p>
8505
8506 <ul>
8507
8508 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8509 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8510 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8511 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8512 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8513 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8514 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8515 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8516
8517 </ul>
8518
8519 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8520
8521 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8522 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8523 </blockquote>
8524
8525 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8526
8527 <blockquote>
8528 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8529 <br>av captain_obvious</p>
8530
8531 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8532 historien videre?</p>
8533
8534 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8535 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8536 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8537 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8538 </blockquote>
8539
8540 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8541
8542 <blockquote>
8543 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8544 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8545
8546 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8547 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8548 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8549 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8550 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8551 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8552 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8553 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8554
8555 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8556 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8557 det vil bare rote til igjen. </p>
8558
8559 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8560 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8561 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8562 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8563 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8564 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8565 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8566 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8567 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8568 utrolig hva som kommer fram. </p>
8569
8570 <ul>
8571
8572 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8573 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8574 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8575 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8576 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8577 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8578 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8579 bare en bonus. </li>
8580
8581 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8582 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8583 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8584 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8585 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8586 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8587 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8588 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8589 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8590 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8591 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8592 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8593 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8594 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8595 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8596 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8597 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8598 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8599 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8600 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8601 beste læremester. </li>
8602
8603 </ul>
8604
8605 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8606 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8607 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8608 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8609 ettertid.</p>
8610
8611 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8612 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8613 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8614 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8615 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8616 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8617 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8618 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8619 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8620 jeg da lære?"</p>
8621
8622 </blockquote>
8623
8624 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8625 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8626 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8627
8628       </div>
8629       <div class="tags">
8630
8631
8632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8633
8634
8635       </div>
8636     </div>
8637     <div class="padding"></div>
8638
8639     <div class="entry">
8640       <div class="title">
8641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8642       </div>
8643       <div class="date">
8644          2nd January 2011
8645       </div>
8646       <div class="body">
8647         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8648 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8649 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8650 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8651 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8653 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8654 totalt
8655 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8656 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8657 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8658 langt.</p>
8659
8660       </div>
8661       <div class="tags">
8662
8663
8664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8665
8666
8667       </div>
8668     </div>
8669     <div class="padding"></div>
8670
8671     <div class="entry">
8672       <div class="title">
8673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8674       </div>
8675       <div class="date">
8676         24th December 2010
8677       </div>
8678       <div class="body">
8679         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8680 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8681 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8682 i Norge som
8683 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8684 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8685 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8686 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8687 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8688
8689 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8690 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8691 legg inn ved å følge instruksene fra
8692 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8693 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8694 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8695
8696       </div>
8697       <div class="tags">
8698
8699
8700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8701
8702
8703       </div>
8704     </div>
8705     <div class="padding"></div>
8706
8707     <div class="entry">
8708       <div class="title">
8709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8710       </div>
8711       <div class="date">
8712         11th December 2010
8713       </div>
8714       <div class="body">
8715         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8716 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8717 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8718 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8719 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8720 med tittelen
8721 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8722 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8723 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8724 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8725 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8726 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8727 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8728 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8729 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8730 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8731 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8732 kan.</p>
8733
8734       </div>
8735       <div class="tags">
8736
8737
8738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8739
8740
8741       </div>
8742     </div>
8743     <div class="padding"></div>
8744
8745     <div class="entry">
8746       <div class="title">
8747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8748       </div>
8749       <div class="date">
8750          9th December 2010
8751       </div>
8752       <div class="body">
8753         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8754 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8755 følgende
8756 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8757 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8758 her.</p>
8759
8760 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8761 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8762 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8763 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8764 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8765
8766 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8767 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8768 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8769 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8770 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8771 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8772
8773 <ul>
8774 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8775 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8776 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8777 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8778 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8779 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8780 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8781 </ul>
8782
8783 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8784 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8785 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8786 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8787 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8788 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8789
8790 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8791 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8792
8793 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8794 hvis du har spørsmål om <acronym
8795 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8796 gjelde.</p>
8797
8798 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8799 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8800 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8801 den!</p>
8802 </blockquote></p>
8803
8804 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8805 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8806 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8807 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8808 får snart se om det stemmer.</p>
8809
8810       </div>
8811       <div class="tags">
8812
8813
8814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8815
8816
8817       </div>
8818     </div>
8819     <div class="padding"></div>
8820
8821     <div class="entry">
8822       <div class="title">
8823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8824       </div>
8825       <div class="date">
8826         23rd November 2010
8827       </div>
8828       <div class="body">
8829         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8830 <a
8831 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8832 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8833 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8834
8835 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8836 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8837 egne valg.</p>
8838
8839 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8840 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8841 med Computerworld Norge</A>:</p>
8842
8843 <p><blockquote>
8844 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8845 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8846 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8847 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8848 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8849 dette.
8850 </blockquote></p>
8851
8852 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8853 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8854 virtuell
8855 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8856 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8857 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8858
8859 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8860 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8861 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8862 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8863 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8864 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8865 lese alle de tre bøkene.</p>
8866
8867       </div>
8868       <div class="tags">
8869
8870
8871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8872
8873
8874       </div>
8875     </div>
8876     <div class="padding"></div>
8877
8878     <div class="entry">
8879       <div class="title">
8880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8881       </div>
8882       <div class="date">
8883         18th November 2010
8884       </div>
8885       <div class="body">
8886         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8887 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8888 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8889 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8890 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8891 nå ikke lenger er gyldig (se
8892 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8893 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8894 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8895 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8896 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8897 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8898
8899 <p>Det er dukket opp kamera på
8900 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8901 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8902 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8903 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8904 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8905 kamera finnes på websiden for kartet hos
8906 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8907
8908       </div>
8909       <div class="tags">
8910
8911
8912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8913
8914
8915       </div>
8916     </div>
8917     <div class="padding"></div>
8918
8919     <div class="entry">
8920       <div class="title">
8921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8922       </div>
8923       <div class="date">
8924         10th November 2010
8925       </div>
8926       <div class="body">
8927         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8928 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8929 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8930 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8931 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8932 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8933 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8934
8935 Selve teksten finner en på bloggen til
8936 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8937
8938 <p><blockquote>
8939 <p>Copying is not theft.
8940 <br>Stealing a thing leaves one less left
8941 <br>Copying it makes one thing more;
8942 <br>that's what copying's for.</p>
8943
8944 <p>Copying is not theft.
8945 <br>If I copy yours you have it too
8946 <br>One for me and one for you
8947 <br>That's what copies can do</p>
8948
8949 <p>If I steal your bicycle
8950 <br>you have to take the bus,
8951 <br>but if I just copy it
8952 <br>there's one for each of us!</p>
8953
8954 <p>Making more of a thing,
8955 <br>that is what we call "copying"
8956 <br>Sharing ideas with everyone
8957 <br>That's why copying
8958 <br>is
8959 <br>FUN!</p>
8960 </blockquote></p>
8961
8962 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8963 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8964
8965 <p><blockquote>
8966 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8967 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8968 <br>Kopier den og det er ting til.
8969 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8970
8971 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8972 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8973 <br>En for meg og en for deg.
8974 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8975
8976 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8977 <br>så må du ta bussen,
8978 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8979 <br>så får vi hver vår!</p>
8980
8981 <p>Lage mer av en ting,
8982 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8983 <br>Deler ideer med enhver
8984 <br>Det er derfor kopiering
8985 <br>er
8986 <br>MORSOMT!</p>
8987 </blockquote></p>
8988
8989 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8990 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8991 (at) nuug.no.</p>
8992
8993       </div>
8994       <div class="tags">
8995
8996
8997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8998
8999
9000       </div>
9001     </div>
9002     <div class="padding"></div>
9003
9004     <div class="entry">
9005       <div class="title">
9006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
9007       </div>
9008       <div class="date">
9009          9th November 2010
9010       </div>
9011       <div class="body">
9012         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9013 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9014 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9015 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9016 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9017 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
9018 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9019 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
9020
9021 <p><blockquote>
9022 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
9023 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
9024 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9025 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
9026
9027 <p>Hei.</p>
9028
9029 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9030 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
9031 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
9032
9033 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9034 søke på i &lt;URL:
9035 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
9036 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9037 &lt;URL:
9038 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
9039
9040 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9041 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
9042
9043 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9044 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9045 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9046 gjøre egne søk.</p>
9047
9048 <p>Vennlig hilsen,
9049 <br>--
9050 <br>Petter Reinholdtsen
9051 </blockquote></p>
9052
9053 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
9054
9055 <p><blockquote>
9056 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
9057 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
9058 <br>To: Petter Reinholdtsen
9059 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9060
9061 <p>Viser til e-post av 2. november.
9062
9063 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9064 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9065 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9066 personopplysninger.</p>
9067
9068 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9069 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
9070
9071 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9072 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9073 finner her:
9074 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
9075
9076 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9077 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9078 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9079 opp.</p>
9080
9081 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9082 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9083 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9084 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9085 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9086 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
9087
9088 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9089 overvåke med kamera, se lenke:
9090 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
9091
9092 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9093 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9094 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9095 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9096 kameraet anmeldes til politiet.</p>
9097
9098 <p>Med vennlig hilsen</p>
9099
9100 <p>Maria Bakke
9101 <br>Juridisk veiledningstjeneste
9102 <br>Datatilsynet</p>
9103 </blockquote></p>
9104
9105 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9106 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9107 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9108 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9109 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9110 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9111 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9112 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9113 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9114 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9115 konsekvenser.</p>
9116
9117 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9118 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9119 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9120 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9121 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9122 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9123 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
9124
9125       </div>
9126       <div class="tags">
9127
9128
9129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9130
9131
9132       </div>
9133     </div>
9134     <div class="padding"></div>
9135
9136     <div class="entry">
9137       <div class="title">
9138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
9139       </div>
9140       <div class="date">
9141          1st November 2010
9142       </div>
9143       <div class="body">
9144         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9145 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9146 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9147 fribrukskart til sine tjenester:</p>
9148
9149 <p><ul>
9150
9151 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9152 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9153 XML feature extracts via
9154 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
9155 nedlastingssider</a>.</li>
9156
9157 <li>Geofabric tilbyr
9158 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
9159 XML</a>,
9160 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
9161 protobuf binærformat</a> og
9162 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
9163 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
9164
9165 <li>Frikart.no tilbyr
9166 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9167 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9168
9169 </ul></p>
9170
9171 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9172 dermed være noe for enhver smak.</p>
9173
9174       </div>
9175       <div class="tags">
9176
9177
9178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9179
9180
9181       </div>
9182     </div>
9183     <div class="padding"></div>
9184
9185     <div class="entry">
9186       <div class="title">
9187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9188       </div>
9189       <div class="date">
9190         30th October 2010
9191       </div>
9192       <div class="body">
9193         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9194 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9195 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9196 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9197 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9198 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9199
9200 <p><blockquote>
9201 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9202 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9203 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9204 nødvendige forkunnskapen."</p>
9205
9206 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9207 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9208 er å forlede leseren.</p>
9209
9210 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9211 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9212
9213 <p>Anbefaler forresten å lese
9214 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9215 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9216 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9217 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9218 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9219 opp under.</p>
9220 </blockquote></p>
9221
9222 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9223 NRKBeta:</p>
9224
9225 <p><blockquote>
9226 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9227 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9228 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9229 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9230 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9231
9232 <p>Hei Petter.
9233 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9234 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9235 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9236 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9237
9238 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9239 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9240 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9241
9242 <p>Med hilsen,
9243 <br>-anders</p>
9244
9245 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9246 </blockquote></p>
9247
9248 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9249 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9250 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9251 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9252 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9253
9254 <p><blockquote>
9255 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9256 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9257 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9258 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9259 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9260 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9261 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9262
9263 <p>[Anders Hofseth]
9264 <br>> Hei Petter.</p>
9265
9266 <p>Hei.</p>
9267
9268 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9269 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9270 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9271 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9272
9273 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9274 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9275
9276 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9277 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9278 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9279
9280 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9281 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9282 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9283 det.</p>
9284
9285 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9286 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9287 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9288
9289 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9290 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9291 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9292
9293 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9294 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9295 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9296 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9297 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9298 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9299 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9300
9301 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9302 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9303 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9304
9305 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9306 titt på
9307 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9308 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9309
9310 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9311 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9312 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9313 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9314 langt på overtid.</p>
9315
9316 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9317
9318 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9319 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9320 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9321 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9322 ryggraden på plass.</p>
9323
9324 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9325
9326 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9327 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9328 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9329 NRK1. :)</p>
9330
9331 <p>Vennlig hilsen,
9332 <br>--
9333 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9334
9335       </div>
9336       <div class="tags">
9337
9338
9339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9340
9341
9342       </div>
9343     </div>
9344     <div class="padding"></div>
9345
9346     <div class="entry">
9347       <div class="title">
9348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9349       </div>
9350       <div class="date">
9351         17th October 2010
9352       </div>
9353       <div class="body">
9354         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9355 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9356 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9357 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9358 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9359 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9360 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9361 leveranser.</p>
9362
9363 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9364 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9365 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9366 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9367 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9368 støtter.</p>
9369
9370 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9371 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9372 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9373 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9374 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9375 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9376 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9377 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9378 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9379 fungere:</p>
9380
9381 <p><blockquote>
9382 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9383 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9384 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9385 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9386 </blockquote></p>
9387
9388 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9389 VT100-spesifikasjonen.</p>
9390
9391 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9392 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9393
9394 <p><blockquote>
9395 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9396 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9397 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9398 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9399 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9400 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9401 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9402 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9403 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9404 Opera 9, etc.
9405 </blockquote></p>
9406
9407 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9408 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9409 nettlesere?</p>
9410
9411 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9412 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9413 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9414 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9415 i anbudsutlysninger?</p>
9416
9417 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9418 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9419 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9420 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9421 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9422
9423       </div>
9424       <div class="tags">
9425
9426
9427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9428
9429
9430       </div>
9431     </div>
9432     <div class="padding"></div>
9433
9434     <div class="entry">
9435       <div class="title">
9436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9437       </div>
9438       <div class="date">
9439         14th October 2010
9440       </div>
9441       <div class="body">
9442         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9443 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9444 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9445 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9446 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9447 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9448 så langt.</p>
9449
9450 <p><blockquote>
9451 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9452 <br>From: Petter Reinholdtsen
9453 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9454 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9455
9456 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9457 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9458 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9459 bruksvilkårene[2]:</p>
9460
9461 <p><blockquote>
9462   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9463   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9464   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9465 </blockquote></p>
9466
9467 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9468 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9469 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9470
9471 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9472 bil?</p>
9473
9474 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9475 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9476 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9477 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9478 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9479 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9480 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9481 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9482
9483 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9484 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9485 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9486
9487 <p>Vennlig hilsen,
9488 <br>--
9489 <br>Petter Reinholdtsen
9490 </blockquote></p>
9491
9492 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9493
9494 <p><blockquote>
9495 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9496 <br>From: Henok Tesfazghi
9497 <br>To: Petter Reinholdtsen
9498 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9499
9500 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9501
9502 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9503 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9504 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9505 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9506 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9507 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9508 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9509 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9510 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9511
9512 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9513 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9514 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9515 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9516 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9517
9518 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9519 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9520 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9521 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9522 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9523 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9524 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9525
9526 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9527 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9528 se lenke:
9529 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9530 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9531
9532
9533 <p>Vennlig hilsen
9534 <br>Henok Tesfazghi
9535 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9536 </blockquote></p>
9537
9538 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9539 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9540 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9541
9542       </div>
9543       <div class="tags">
9544
9545
9546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9547
9548
9549       </div>
9550     </div>
9551     <div class="padding"></div>
9552
9553     <div class="entry">
9554       <div class="title">
9555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9556       </div>
9557       <div class="date">
9558         14th October 2010
9559       </div>
9560       <div class="body">
9561         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9562 stemmer i debatten.</p>
9563
9564 <p><ul>
9565
9566 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9567   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9568   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9569   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9570
9571 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9572   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9573   oppdagelsen fra EFN.</li>
9574
9575 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9576   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9577   Dagbladet</li>
9578
9579 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9580   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9581
9582 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9583 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9584
9585 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9586   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9587   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9588   årene.</li>
9589
9590 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9591   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9592   Bjørn Remseth i EFN</li>
9593
9594 </ul></p>
9595
9596       </div>
9597       <div class="tags">
9598
9599
9600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9601
9602
9603       </div>
9604     </div>
9605     <div class="padding"></div>
9606
9607     <div class="entry">
9608       <div class="title">
9609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9610       </div>
9611       <div class="date">
9612          1st October 2010
9613       </div>
9614       <div class="body">
9615         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9616 talks</a> kringkastet på
9617 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9618 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9619 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9620 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9621 mine favoritter er
9622 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9623 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9624 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9625 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9626 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9627 undertekster.  Registrer deg på
9628 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9629 dag!</p>
9630
9631 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9632 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9633 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9634 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9635 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9636 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9637 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9638 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9639 ser i dag ut til å være
9640 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9641 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9642
9643       </div>
9644       <div class="tags">
9645
9646
9647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9648
9649
9650       </div>
9651     </div>
9652     <div class="padding"></div>
9653
9654     <div class="entry">
9655       <div class="title">
9656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9657       </div>
9658       <div class="date">
9659         23rd September 2010
9660       </div>
9661       <div class="body">
9662         <p>Jeg er med i
9663 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9664 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9665 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9666 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9667 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9668 lese.</p>
9669
9670 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9671 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9672 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9673 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9674 Bilkollektivet.
9675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9676 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9677 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9678 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9679 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9680 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9681 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9682 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9683 2010-08-26:</p>
9684
9685 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9686 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9687 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9688
9689 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9690 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9691 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9692 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9693 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9694
9695       </div>
9696       <div class="tags">
9697
9698
9699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9700
9701
9702       </div>
9703     </div>
9704     <div class="padding"></div>
9705
9706     <div class="entry">
9707       <div class="title">
9708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9709       </div>
9710       <div class="date">
9711         22nd September 2010
9712       </div>
9713       <div class="body">
9714         <p>For ca. et og et halvt år siden
9715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9716 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9717 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9718 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9719 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9720 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9721 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9722
9723 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9724 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9725 automatisk over i
9726 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9727 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9728 OSM-dumpen for Norge.</p>
9729
9730       </div>
9731       <div class="tags">
9732
9733
9734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9735
9736
9737       </div>
9738     </div>
9739     <div class="padding"></div>
9740
9741     <div class="entry">
9742       <div class="title">
9743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9744       </div>
9745       <div class="date">
9746         15th September 2010
9747       </div>
9748       <div class="body">
9749         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9750 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9751 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9752 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9753 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9754 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9755 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9756
9757 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9758 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9759 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9760
9761 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9762 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9763 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9764 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9765 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9766 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9767 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9768 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9769
9770 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9771 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9772 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9773 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9774 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9775 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9776 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9777 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9778
9779       </div>
9780       <div class="tags">
9781
9782
9783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9784
9785
9786       </div>
9787     </div>
9788     <div class="padding"></div>
9789
9790     <div class="entry">
9791       <div class="title">
9792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9793       </div>
9794       <div class="date">
9795          7th September 2010
9796       </div>
9797       <div class="body">
9798         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9799 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9800 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9801 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9802 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9803 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9804 som er tilgjengelig på
9805 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9806 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9807 kan kjøpe for penger får til.</p>
9808
9809 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9810 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9811 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9812 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9813 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9814 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9815 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9816 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9817 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9818 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9819
9820       </div>
9821       <div class="tags">
9822
9823
9824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9825
9826
9827       </div>
9828     </div>
9829     <div class="padding"></div>
9830
9831     <div class="entry">
9832       <div class="title">
9833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9834       </div>
9835       <div class="date">
9836         31st August 2010
9837       </div>
9838       <div class="body">
9839         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9840 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9841 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9842 behandling</a> i Stortinget.
9843 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9844 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9845
9846 <p>Håper det får flertall.</p>
9847
9848       </div>
9849       <div class="tags">
9850
9851
9852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9853
9854
9855       </div>
9856     </div>
9857     <div class="padding"></div>
9858
9859     <div class="entry">
9860       <div class="title">
9861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9862       </div>
9863       <div class="date">
9864         28th August 2010
9865       </div>
9866       <div class="body">
9867         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9869 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9870 nettopp over en
9871 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9872 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9873 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9874 veldig sans for piloten omtalt i <a
9875 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9876 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9877 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9878 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9879 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9880 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9881 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9882 tiltakene.</p>
9883
9884 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9885 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9886 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9887 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9888 problemet.</p>
9889
9890 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9891 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9892 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9893 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9894 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9895 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9896
9897       </div>
9898       <div class="tags">
9899
9900
9901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9902
9903
9904       </div>
9905     </div>
9906     <div class="padding"></div>
9907
9908     <div class="entry">
9909       <div class="title">
9910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9911       </div>
9912       <div class="date">
9913         26th August 2010
9914       </div>
9915       <div class="body">
9916         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9917 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9918 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9919 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9920 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9921 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9922 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9923 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9924 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9925 Løsningen leveres av
9926 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9927 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9928 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9929 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9930 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9931 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9932 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9933 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9934 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9935
9936       </div>
9937       <div class="tags">
9938
9939
9940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9941
9942
9943       </div>
9944     </div>
9945     <div class="padding"></div>
9946
9947     <div class="entry">
9948       <div class="title">
9949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9950       </div>
9951       <div class="date">
9952         23rd August 2010
9953       </div>
9954       <div class="body">
9955         <p>I Norge pågår en prosess for å
9956 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9957 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9958 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9959 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9960 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9961 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9962 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9963 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9964 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9965 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9966 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9967 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9968 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9969
9970 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9971 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9972 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9973 etter land.  En
9974 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9975 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9976 der valgkomisjonen har valgt
9977 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9978 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9979 valgsystemet.</p>
9980
9981 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9982 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9983 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9984 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9985
9986 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9987 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9988 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9989 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9990 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9991 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9992 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9993
9994       </div>
9995       <div class="tags">
9996
9997
9998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9999
10000
10001       </div>
10002     </div>
10003     <div class="padding"></div>
10004
10005     <div class="entry">
10006       <div class="title">
10007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
10008       </div>
10009       <div class="date">
10010         21st August 2010
10011       </div>
10012       <div class="body">
10013         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10014 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10015 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
10016 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
10017 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10018 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10019 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
10020 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
10021 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10022 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10023 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10024 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
10025 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10026 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
10027 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10028 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10029 utgangspunkt i den.</p>
10030
10031 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10032 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
10033 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10034 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10035 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
10036 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10037 klienten om til en tjener.</p>
10038
10039 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10040 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10041 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
10042 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10043 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10044 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10045 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
10046
10047 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10048 samle notater og referanser på <a
10049 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
10050 der hvis du er nysgjerrig.</p>
10051
10052       </div>
10053       <div class="tags">
10054
10055
10056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10057
10058
10059       </div>
10060     </div>
10061     <div class="padding"></div>
10062
10063     <div class="entry">
10064       <div class="title">
10065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
10066       </div>
10067       <div class="date">
10068         18th August 2010
10069       </div>
10070       <div class="body">
10071         <p>Jeg kjøpte nettopp to
10072 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
10073 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10074 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10075 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10076 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10077 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10078 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10079 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
10080
10081 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10082 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10083 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10084 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10085 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10086 firmwaren. :)</p>
10087
10088 <ul>
10089 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
10090 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
10091 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
10092 </ul>
10093
10094       </div>
10095       <div class="tags">
10096
10097
10098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10099
10100
10101       </div>
10102     </div>
10103     <div class="padding"></div>
10104
10105     <div class="entry">
10106       <div class="title">
10107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
10108       </div>
10109       <div class="date">
10110         22nd July 2010
10111       </div>
10112       <div class="body">
10113         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10114 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10115 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10116 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10117 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10118 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10119 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
10120
10121 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10122 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10123 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10124 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10125 fornøyd.</p>
10126
10127 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10128 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10129 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
10130
10131 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10132 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10133 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10134 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10135 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
10136
10137       </div>
10138       <div class="tags">
10139
10140
10141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10142
10143
10144       </div>
10145     </div>
10146     <div class="padding"></div>
10147
10148     <div class="entry">
10149       <div class="title">
10150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
10151       </div>
10152       <div class="date">
10153          8th July 2010
10154       </div>
10155       <div class="body">
10156         <p>De siste dagene har Aftenposten
10157 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
10158 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
10159 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10160 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10161 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10162 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10163 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10164 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
10165 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10166 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10167 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10168 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10169 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10170 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10171 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10172 Office.</p>
10173
10174 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10175 offentlig myndighet?</p>
10176
10177       </div>
10178       <div class="tags">
10179
10180
10181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10182
10183
10184       </div>
10185     </div>
10186     <div class="padding"></div>
10187
10188     <div class="entry">
10189       <div class="title">
10190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10191       </div>
10192       <div class="date">
10193         16th June 2010
10194       </div>
10195       <div class="body">
10196         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10197 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10198 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10199 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10200 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10201 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10202 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10203 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10204 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10205 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10206 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10207
10208 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10209 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10210
10211 <blockquote>
10212 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10213
10214 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10215 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10216 hver enhet.</p>
10217
10218 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10219 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10220 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10221
10222 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10223 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10224 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10225 </blockquote>
10226
10227 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10228 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10229 håndheves strengt.</p>
10230
10231       </div>
10232       <div class="tags">
10233
10234
10235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10236
10237
10238       </div>
10239     </div>
10240     <div class="padding"></div>
10241
10242     <div class="entry">
10243       <div class="title">
10244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10245       </div>
10246       <div class="date">
10247         12th June 2010
10248       </div>
10249       <div class="body">
10250         <p>Veldig glad for å oppdage via
10251 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10252 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10253 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10254 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10255 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10256 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10257 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10258 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10259 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10260 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10261 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10262 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10263 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10264 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10265 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10266 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10267 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10268 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10269 anstrenge oss for å beholde.</p>
10270
10271       </div>
10272       <div class="tags">
10273
10274
10275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10276
10277
10278       </div>
10279     </div>
10280     <div class="padding"></div>
10281
10282     <div class="entry">
10283       <div class="title">
10284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10285       </div>
10286       <div class="date">
10287          9th June 2010
10288       </div>
10289       <div class="body">
10290         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10291 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10292 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10293 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10294 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10295 blygsel:</p>
10296
10297 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10298 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10299 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10300 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10301 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10302 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10303
10304 <p>En <a
10305 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10306 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10307 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10308 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10309 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10310 nettet sendte meg til
10311 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10312 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10313
10314 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10315 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10316 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10317 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10318 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10319
10320 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10321 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10322 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10323 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10324 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10325 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10326 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10327 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10328 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10329
10330 <blockquote>
10331 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10332 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10333 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10334 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10335 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10336 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10337 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10338 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10339
10340 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10341 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10342 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10343 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10344 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10345 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10346 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10347 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10348 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10349 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10350
10351 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10352 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10353 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10354 administrasjon av brukarar.</p>
10355
10356 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10357 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10358 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10359 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10360 arbeid.</p>
10361 </blockquote>
10362
10363 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10364 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10365 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10366 minner.</p>
10367
10368       </div>
10369       <div class="tags">
10370
10371
10372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10373
10374
10375       </div>
10376     </div>
10377     <div class="padding"></div>
10378
10379     <div class="entry">
10380       <div class="title">
10381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10382       </div>
10383       <div class="date">
10384          2nd June 2010
10385       </div>
10386       <div class="body">
10387         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10388 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10389 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10390 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10391
10392 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10393 effekt på området der?</p>
10394
10395       </div>
10396       <div class="tags">
10397
10398
10399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10400
10401
10402       </div>
10403     </div>
10404     <div class="padding"></div>
10405
10406     <div class="entry">
10407       <div class="title">
10408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10409       </div>
10410       <div class="date">
10411         21st May 2010
10412       </div>
10413       <div class="body">
10414         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10415 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10416 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10417 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10418
10419 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10420 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10421 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10422
10423 <pre>
10424 Flytoget Airport Express Train
10425
10426 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10427 Kategori         : Voksen
10428 Pris             : Nok 170,00
10429 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10430 Betaling         : Kontant
10431 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10432 Utstedt:         : 08.05.10
10433 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10434 Billetttype      : Enkeltbillett
10435
10436 102-1015-100508-48382-01-08
10437 </pre>
10438
10439 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10440 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10441 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10442 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10443 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10444 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10445
10446 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10447 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10448 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10449
10450 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10451
10452 <pre>
10453 Romnummer 727
10454 Hurtigruten
10455 Midnatsol
10456 Reinholdtsen
10457 Petter
10458 Bookingno: SAX69   0742193
10459 Harstad-Bergen
10460 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10461 Lugar fra Risøyhamn
10462 Kost: FRO=4
10463 </pre>
10464
10465 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10466 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10467 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10468
10469       </div>
10470       <div class="tags">
10471
10472
10473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10474
10475
10476       </div>
10477     </div>
10478     <div class="padding"></div>
10479
10480     <div class="entry">
10481       <div class="title">
10482         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10483       </div>
10484       <div class="date">
10485          6th March 2010
10486       </div>
10487       <div class="body">
10488         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10489 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10490 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10491 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10492 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10493 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10494 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10495 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10496
10497 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10498
10499       </div>
10500       <div class="tags">
10501
10502
10503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10504
10505
10506       </div>
10507     </div>
10508     <div class="padding"></div>
10509
10510     <div class="entry">
10511       <div class="title">
10512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10513       </div>
10514       <div class="date">
10515          3rd March 2010
10516       </div>
10517       <div class="body">
10518         <p>Den norske bokbransjen har
10519 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10520 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10521 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10522 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10523 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10524 eller nei.
10525 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10526 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10527 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10528 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10529 gjerne gjøre for min del.</p>
10530
10531 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10532 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10533 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10534 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10535 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10536 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10537 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10538
10539 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10540 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10541 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10542 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10543 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10544 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10545 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10546 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10547 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10548 der</a> for å se hva de har.
10549
10550       </div>
10551       <div class="tags">
10552
10553
10554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10555
10556
10557       </div>
10558     </div>
10559     <div class="padding"></div>
10560
10561     <div class="entry">
10562       <div class="title">
10563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10564       </div>
10565       <div class="date">
10566         29th January 2010
10567       </div>
10568       <div class="body">
10569         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10570 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10571 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10572 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10573
10574 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10575 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10576 til artikkelen og
10577 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10578 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10579
10580 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10581 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10582 platforme.</blockquote></p>
10583
10584 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10585
10586       </div>
10587       <div class="tags">
10588
10589
10590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10591
10592
10593       </div>
10594     </div>
10595     <div class="padding"></div>
10596
10597     <div class="entry">
10598       <div class="title">
10599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10600       </div>
10601       <div class="date">
10602         30th December 2009
10603       </div>
10604       <div class="body">
10605         <p>Via Slashdot fant jeg en
10606 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10607 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10608 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10609 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10610 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10611
10612 <p>Oppdatering: Kom over
10613 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10614 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10615 på flyplassene.</p>
10616
10617       </div>
10618       <div class="tags">
10619
10620
10621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10622
10623
10624       </div>
10625     </div>
10626     <div class="padding"></div>
10627
10628     <div class="entry">
10629       <div class="title">
10630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10631       </div>
10632       <div class="date">
10633         17th December 2009
10634       </div>
10635       <div class="body">
10636         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10637 av en avgjørelse på årsmøtet i
10638 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10639 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10640 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10641 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10642 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10643 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10644 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10645 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10646 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10647 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10648 til å arrangere
10649 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10650 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10651 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10652 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10653 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10654 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10655 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10656 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10657 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10658 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10659 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10660 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10661 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10662 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10663 Resten er historie. :)</p>
10664
10665       </div>
10666       <div class="tags">
10667
10668
10669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10670
10671
10672       </div>
10673     </div>
10674     <div class="padding"></div>
10675
10676     <div class="entry">
10677       <div class="title">
10678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10679       </div>
10680       <div class="date">
10681          8th December 2009
10682       </div>
10683       <div class="body">
10684         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10685 TV.  Foredraget om
10686 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10687 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10688 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10689 teksting av video skulle gjøres.</p>
10690
10691 <p>NUUG har vært involvert i
10692 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10693 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10694 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10695
10696 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10697 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10698 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10699 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10700 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10701
10702       </div>
10703       <div class="tags">
10704
10705
10706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10707
10708
10709       </div>
10710     </div>
10711     <div class="padding"></div>
10712
10713     <div class="entry">
10714       <div class="title">
10715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10716       </div>
10717       <div class="date">
10718         12th November 2009
10719       </div>
10720       <div class="body">
10721         <p>Dagens
10722 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10723 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10724 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10725 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10726 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10727 interesse.</p>
10728
10729 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10730 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10731 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10732 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10733 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10734 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10735 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10736 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10737 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10738 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10739
10740 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10741 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10742 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10743 nok fortsette å bruke data fra
10744 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10745 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10746 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10747
10748 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10749 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10750 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10751 er ubrukelig til dette.</p>
10752
10753 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10754 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10755 nye i stedet</a>.</p>
10756
10757       </div>
10758       <div class="tags">
10759
10760
10761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10762
10763
10764       </div>
10765     </div>
10766     <div class="padding"></div>
10767
10768     <div class="entry">
10769       <div class="title">
10770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10771       </div>
10772       <div class="date">
10773          6th November 2009
10774       </div>
10775       <div class="body">
10776         <p>Det er svært gledelig å se at
10777 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10778 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10779 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10780 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10781 behandlet, som har
10782 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10783 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10784 Polen.</p>
10785
10786 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10787 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10788 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10789 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10790 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10791 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10792 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10793 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10794 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10795 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10796 publiserer, ikke noen andre.</p>
10797
10798 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10799 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10800
10801       </div>
10802       <div class="tags">
10803
10804
10805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10806
10807
10808       </div>
10809     </div>
10810     <div class="padding"></div>
10811
10812     <div class="entry">
10813       <div class="title">
10814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10815       </div>
10816       <div class="date">
10817          2nd November 2009
10818       </div>
10819       <div class="body">
10820         <p>Under helgens utviklersamling i
10821 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10822 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10823 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10824 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10825 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10826 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10827 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10828 hjertelig velkommen til
10829 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10830 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10831
10832 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10833 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10834 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10835 GNU.</blockquote>
10836
10837       </div>
10838       <div class="tags">
10839
10840
10841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10842
10843
10844       </div>
10845     </div>
10846     <div class="padding"></div>
10847
10848     <div class="entry">
10849       <div class="title">
10850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10851       </div>
10852       <div class="date">
10853         30th October 2009
10854       </div>
10855       <div class="body">
10856         <p>Min hovedbankforbindelse,
10857 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10858 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10859 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10860 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10861 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10862 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10863 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10864 BankID-avtalen.</p>
10865
10866 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10867 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10868 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10869 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10870 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10871 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10872 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10873 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10874 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10875 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10876 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10877 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10878 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10879
10880 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10881 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10882 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10883 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10884 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10885 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10886 passord.</p>
10887
10888
10889 <p>I postbankens
10890 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10891 for BankID</a> står følgende:</p>
10892
10893 <blockquote>
10894   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10895
10896   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10897   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10898   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10899   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10900   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10901   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10902   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10903 </blockquote>
10904
10905 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10906 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10907 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10908 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10909 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10910 for å få BankID.</p>
10911
10912 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10913 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10914 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10915 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10916 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10917 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10918
10919 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10920 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10921 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10922 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10923 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10924 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10925 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10926 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10927 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10928
10929 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10930 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10931 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10932 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10933 begrensing.</p>
10934
10935 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10936 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10937 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10938 nettbankkontroll over egne midler. :(
10939
10940 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
10941 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
10942 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10943 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
10944 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10945 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
10946 til BankID-modellen.</p>
10947
10948       </div>
10949       <div class="tags">
10950
10951
10952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10953
10954
10955       </div>
10956     </div>
10957     <div class="padding"></div>
10958
10959     <div class="entry">
10960       <div class="title">
10961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10962       </div>
10963       <div class="date">
10964         10th October 2009
10965       </div>
10966       <div class="body">
10967         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10968 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10969 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10970 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10971 resultatet fra den rettsaken.</p>
10972
10973 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10974 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10975 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10976 sensur".  Jeg tok en titt på
10977 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10978 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10979 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10980 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10981 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10982 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10983 korrekt sitert.</p>
10984
10985 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10986 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10987 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10988 musikkbransjenes egne tall?  De har
10989 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10990 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10991 bruk av musikk.</p>
10992
10993       </div>
10994       <div class="tags">
10995
10996
10997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10998
10999
11000       </div>
11001     </div>
11002     <div class="padding"></div>
11003
11004     <div class="entry">
11005       <div class="title">
11006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
11007       </div>
11008       <div class="date">
11009         23rd September 2009
11010       </div>
11011       <div class="body">
11012         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11013 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
11014 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11015 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11016 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11017 en
11018 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
11019 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11020 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
11021 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
11022 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
11023 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11024 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
11025 papirbøker.</p>
11026
11027 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11028 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11029 DRM må anses som et kjøp.</p>
11030
11031       </div>
11032       <div class="tags">
11033
11034
11035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11036
11037
11038       </div>
11039     </div>
11040     <div class="padding"></div>
11041
11042     <div class="entry">
11043       <div class="title">
11044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
11045       </div>
11046       <div class="date">
11047         23rd August 2009
11048       </div>
11049       <div class="body">
11050         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11051 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11052 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11053 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11054 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
11055
11056 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11057 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11058 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11059 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
11060
11061 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11062 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11063 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11064 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11065 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11066 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11067 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11068 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
11069
11070 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11071 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11072 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11073 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11074 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11075 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11076 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11077 ikke har sjøkart i båten.</p>
11078
11079 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11080 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11081 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11082 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11083 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11084 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11085 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
11086
11087 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11088 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11089 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11090 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
11091 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
11092
11093 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
11094 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11095 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
11096
11097 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11098 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11099 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
11100 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11101 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11102 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
11103
11104       </div>
11105       <div class="tags">
11106
11107
11108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11109
11110
11111       </div>
11112     </div>
11113     <div class="padding"></div>
11114
11115     <div class="entry">
11116       <div class="title">
11117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
11118       </div>
11119       <div class="date">
11120          9th July 2009
11121       </div>
11122       <div class="body">
11123         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11124 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11125 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11126 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
11127 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
11128 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
11129 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
11130 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11131 UTKAST</a>".</p>
11132
11133 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11134 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11135 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11136 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11137 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11138 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11139 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11140 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11141 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11142 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
11143
11144       </div>
11145       <div class="tags">
11146
11147
11148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11149
11150
11151       </div>
11152     </div>
11153     <div class="padding"></div>
11154
11155     <div class="entry">
11156       <div class="title">
11157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
11158       </div>
11159       <div class="date">
11160          6th July 2009
11161       </div>
11162       <div class="body">
11163         <p>Jeg ble glad da regjeringen
11164 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
11165 versjon 2 av
11166 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
11167 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
11168 faktisk var vedtatt etter
11169 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
11170 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11171 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11172 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11173 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11174 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11175 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11176 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11177 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11178 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11179 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11180 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11181 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11182 lyden.</p>
11183
11184 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11185 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11186 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11187 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11188 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11189 mot dette i
11190 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11191 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11192
11193 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11194 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11195 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11196 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11197
11198       </div>
11199       <div class="tags">
11200
11201
11202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11203
11204
11205       </div>
11206     </div>
11207     <div class="padding"></div>
11208
11209     <div class="entry">
11210       <div class="title">
11211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11212       </div>
11213       <div class="date">
11214         26th June 2009
11215       </div>
11216       <div class="body">
11217         <p>I
11218 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11219 sin høringsuttalelse</a> til
11220 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11221 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11222 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11223
11224 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11225   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11226   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11227   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11228   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11229   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11230   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11231   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11232   standarder."</blockquote></p>
11233
11234 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11235 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11236 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11237 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11238 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11239 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11240 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11241
11242 under standardisering via IETF, med
11243 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11244 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11245 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11246 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11247 jeg ikke finner tegn til at <a
11248 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11249 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11250 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11251 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11252 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11253 til FLAC.</p>
11254
11255 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11256 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11257 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11258
11259       </div>
11260       <div class="tags">
11261
11262
11263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11264
11265
11266       </div>
11267     </div>
11268     <div class="padding"></div>
11269
11270     <div class="entry">
11271       <div class="title">
11272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11273       </div>
11274       <div class="date">
11275         17th June 2009
11276       </div>
11277       <div class="body">
11278         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11279 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11280 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11281 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11282 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11283 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11284 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11285 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11286 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11287 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11288 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11289 stemmene har vært oppbevart.</p>
11290
11291 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11292 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11293 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11294 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11295 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11296 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11297 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11298 innført.</p>
11299
11300 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11301 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11302 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11303 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11304 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11305 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11306 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11307
11308       </div>
11309       <div class="tags">
11310
11311
11312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11313
11314
11315       </div>
11316     </div>
11317     <div class="padding"></div>
11318
11319     <div class="entry">
11320       <div class="title">
11321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11322       </div>
11323       <div class="date">
11324         19th May 2009
11325       </div>
11326       <div class="body">
11327         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11328 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11329 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11330 uttalelsene som er kommet inn til
11331 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11332 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11333 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11334 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11335 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11336 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11337 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11338 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11339 bidrar positivt.</p>
11340
11341       </div>
11342       <div class="tags">
11343
11344
11345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11346
11347
11348       </div>
11349     </div>
11350     <div class="padding"></div>
11351
11352     <div class="entry">
11353       <div class="title">
11354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11355       </div>
11356       <div class="date">
11357         17th May 2009
11358       </div>
11359       <div class="body">
11360         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11361 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11362 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11363 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11364 dager siden kom
11365 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11366 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11367 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11368 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11369 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11370
11371 <blockquote>
11372 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11373 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11374 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11375 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11376 </blockquote>
11377
11378 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11379 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11380 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11381 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11382 Copyright Treaty Work?</a></p>
11383
11384 <p>Fant lenkene via <a
11385 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11386 på Slashdot</a>.</p>
11387
11388       </div>
11389       <div class="tags">
11390
11391
11392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11393
11394
11395       </div>
11396     </div>
11397     <div class="padding"></div>
11398
11399     <div class="entry">
11400       <div class="title">
11401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11402       </div>
11403       <div class="date">
11404         16th May 2009
11405       </div>
11406       <div class="body">
11407         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11408 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11409 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11410 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11411 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11412 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11413 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11414 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11415 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11416 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11417 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11418 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11419 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11420 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11421
11422 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11423 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11424 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11425 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11426 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11427 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11428 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11429 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11430 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11431 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11432 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11433 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11434 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11435 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11436
11437 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11438 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11439 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11440 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11441 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11442
11443 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11444 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11445 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11446 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11447 ham.</p>
11448
11449 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11450 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11451 titt.</p>
11452
11453       </div>
11454       <div class="tags">
11455
11456
11457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11458
11459
11460       </div>
11461     </div>
11462     <div class="padding"></div>
11463
11464     <div class="entry">
11465       <div class="title">
11466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11467       </div>
11468       <div class="date">
11469         16th May 2009
11470       </div>
11471       <div class="body">
11472         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11473 og
11474 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11475 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11476 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11477 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11478 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11479 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11480 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11481 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11482 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11483 Osloområdet.</p>
11484
11485       </div>
11486       <div class="tags">
11487
11488
11489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11490
11491
11492       </div>
11493     </div>
11494     <div class="padding"></div>
11495
11496     <div class="entry">
11497       <div class="title">
11498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11499       </div>
11500       <div class="date">
11501         10th May 2009
11502       </div>
11503       <div class="body">
11504         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11505 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11506 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11507 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11508 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11509 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11510 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11511 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11512 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11513 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11514 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11515 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11516 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11517 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11518 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11519
11520 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11521 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11522 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11523 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11524 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11525 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11526 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11527 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11528 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11529 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11530 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11531 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11532 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11533 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11534 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11535 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11536 massemarkedet.</p>
11537
11538       </div>
11539       <div class="tags">
11540
11541
11542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11543
11544
11545       </div>
11546     </div>
11547     <div class="padding"></div>
11548
11549     <div class="entry">
11550       <div class="title">
11551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11552       </div>
11553       <div class="date">
11554          9th May 2009
11555       </div>
11556       <div class="body">
11557         <ul>
11558
11559 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11560 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11561 offentligheten.</li>
11562
11563 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11564 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11565
11566 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11567 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11568 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11569
11570 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11571 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11572 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11573
11574 </ul>
11575
11576       </div>
11577       <div class="tags">
11578
11579
11580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11581
11582
11583       </div>
11584     </div>
11585     <div class="padding"></div>
11586
11587     <div class="entry">
11588       <div class="title">
11589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11590       </div>
11591       <div class="date">
11592          7th May 2009
11593       </div>
11594       <div class="body">
11595         <p>Kom over
11596 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11597 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11598 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11599 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11600 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11601 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11602 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11603
11604       </div>
11605       <div class="tags">
11606
11607
11608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11609
11610
11611       </div>
11612     </div>
11613     <div class="padding"></div>
11614
11615     <div class="entry">
11616       <div class="title">
11617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11618       </div>
11619       <div class="date">
11620          2nd May 2009
11621       </div>
11622       <div class="body">
11623         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11624 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11625 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11626 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11627 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11628 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11629 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11630 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11631 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11632 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11633 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11634 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11635 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11636 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11637 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11638 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11639 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11640 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11641 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11642 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11643
11644 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11645 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11646 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11647 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11648 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11649 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11650 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11651 betydelige.</p>
11652
11653       </div>
11654       <div class="tags">
11655
11656
11657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11658
11659
11660       </div>
11661     </div>
11662     <div class="padding"></div>
11663
11664     <div class="entry">
11665       <div class="title">
11666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11667       </div>
11668       <div class="date">
11669         26th April 2009
11670       </div>
11671       <div class="body">
11672         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11673 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11674 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11675 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11676 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11677 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11678 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11679 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11680 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11681 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11682 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11683 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11684 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11685 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11686 I dag er den 70 år.</p>
11687
11688 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11689 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11690 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11691
11692       </div>
11693       <div class="tags">
11694
11695
11696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11697
11698
11699       </div>
11700     </div>
11701     <div class="padding"></div>
11702
11703     <div class="entry">
11704       <div class="title">
11705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11706       </div>
11707       <div class="date">
11708         24th April 2009
11709       </div>
11710       <div class="body">
11711         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11712 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11713 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11714 ting fra noen år tilbake.</p>
11715
11716 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11717 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11718 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11719 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11720 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11721 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11722 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11723 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11724 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11725 Norge AS</a> og
11726 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11727 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11728
11729 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11730 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11731 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11732 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11733 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11734 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11735 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11736
11737       </div>
11738       <div class="tags">
11739
11740
11741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11742
11743
11744       </div>
11745     </div>
11746     <div class="padding"></div>
11747
11748     <div class="entry">
11749       <div class="title">
11750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11751       </div>
11752       <div class="date">
11753         23rd April 2009
11754       </div>
11755       <div class="body">
11756         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11757 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11758 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11759 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11760 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11761 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11762
11763 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11764 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11765 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11766 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11767 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11768 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11769 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11770 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11771 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11772 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11773 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11774 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11775 som kunde.</p>
11776
11777 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11778 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11779 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11780 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11781 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11782 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11783 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11784
11785       </div>
11786       <div class="tags">
11787
11788
11789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11790
11791
11792       </div>
11793     </div>
11794     <div class="padding"></div>
11795
11796     <div class="entry">
11797       <div class="title">
11798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11799       </div>
11800       <div class="date">
11801         23rd April 2009
11802       </div>
11803       <div class="body">
11804         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11805 melder</a> at
11806 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11807 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11808 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11809 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11810 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11811 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11812 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11813 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11814 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11815 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11816 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11817 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11818 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11819 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11820
11821 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11822 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11823 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11824 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11825
11826 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11827 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11828 fortløpende.</p>
11829
11830
11831       </div>
11832       <div class="tags">
11833
11834
11835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11836
11837
11838       </div>
11839     </div>
11840     <div class="padding"></div>
11841
11842     <div class="entry">
11843       <div class="title">
11844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11845       </div>
11846       <div class="date">
11847         21st April 2009
11848       </div>
11849       <div class="body">
11850         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11851 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11852 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11853 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11854 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11855 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11856 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11857 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11858 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11859 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11860 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11861 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11862 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11863 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11864 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11865 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11866
11867       </div>
11868       <div class="tags">
11869
11870
11871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11872
11873
11874       </div>
11875     </div>
11876     <div class="padding"></div>
11877
11878     <div class="entry">
11879       <div class="title">
11880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11881       </div>
11882       <div class="date">
11883         17th April 2009
11884       </div>
11885       <div class="body">
11886         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11887 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11888 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11889 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11890 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11891 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11892 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11893 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11894 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11895 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11896 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11897 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11898 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11899 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11900 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11901 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11902
11903       </div>
11904       <div class="tags">
11905
11906
11907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11908
11909
11910       </div>
11911     </div>
11912     <div class="padding"></div>
11913
11914     <div class="entry">
11915       <div class="title">
11916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11917       </div>
11918       <div class="date">
11919         12th April 2009
11920       </div>
11921       <div class="body">
11922         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11923 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11924 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11925 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11926 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11927 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11928 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11929 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11930 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11931 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11932 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11933
11934 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11935 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11936 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11937 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11938 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11939 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11940 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11941 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11942
11943 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11944 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11945 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11946 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11947 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11948 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11949 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11950 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11951 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11952 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11953 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11954 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11955 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11956 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11957 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11958 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11959 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11960 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11961 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11962 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11963 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11964 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11965 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11966 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11967 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11968 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11969 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11970 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11971 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11972 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11973 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11974 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11975
11976       </div>
11977       <div class="tags">
11978
11979
11980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11981
11982
11983       </div>
11984     </div>
11985     <div class="padding"></div>
11986
11987     <div class="entry">
11988       <div class="title">
11989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11990       </div>
11991       <div class="date">
11992         10th April 2009
11993       </div>
11994       <div class="body">
11995         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11996 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11997 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11998 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11999 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12000 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
12001 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
12002 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
12003 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
12004
12005 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12006 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
12007 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
12008 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
12009 rettet mot seg.</p>
12010
12011       </div>
12012       <div class="tags">
12013
12014
12015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12016
12017
12018       </div>
12019     </div>
12020     <div class="padding"></div>
12021
12022     <div class="entry">
12023       <div class="title">
12024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
12025       </div>
12026       <div class="date">
12027         28th March 2009
12028       </div>
12029       <div class="body">
12030         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12031 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12032 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12033 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12034 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12035 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12036 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12037 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12038 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12039 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12040 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12041 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12042 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12043 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12044 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12045 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12046 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12047 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12048 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12049 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12050 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12051 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12052 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12053 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12054 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12055 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
12056
12057 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12058 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12059 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12060 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12061 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12062 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12063 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12064 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12065 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12066 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12067 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12068 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12069 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12070 unngå dette dumme.</p>
12071
12072 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12073 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12074 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12075 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12076 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12077 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12078 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12079 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
12080
12081 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12082 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12083 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12084 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12085 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12086 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12087 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12088 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12089 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12090 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12091 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12092 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12093 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12094 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12095 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12096 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12097 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12098 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12099 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12100 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12101 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12102 den måten.</p>
12103
12104 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12105 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12106 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12107 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12108 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12109 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12110 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12111 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12112 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12113 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12114 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
12115 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
12116 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
12117 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
12118
12119 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12120 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12121 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12122 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12123 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12124 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12125 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12126 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12127 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
12128
12129       </div>
12130       <div class="tags">
12131
12132
12133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12134
12135
12136       </div>
12137     </div>
12138     <div class="padding"></div>
12139
12140     <div class="entry">
12141       <div class="title">
12142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
12143       </div>
12144       <div class="date">
12145         27th March 2009
12146       </div>
12147       <div class="body">
12148         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12149 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12150 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12151 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12152 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12153 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
12154 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12155 antagelsene som legges til grunn.</p>
12156
12157 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12158 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12159 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12160 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12161 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12162 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12163 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
12164 middelalderen.</p>
12165
12166 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12167 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12168 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12169 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12170 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12171 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12172 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12173 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12174 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12175 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12176 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12177 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12178 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12179 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12180 dag.</p>
12181
12182 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12183 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12184 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12185 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12186 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12187 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12188 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12189 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12190 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12191 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12192 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12193 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12194 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12195 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12196 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12197 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12198 og matematikk.</p>
12199
12200 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12201 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12202 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12203 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12204 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12205 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12206 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12207 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12208 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12209 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12210 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12211 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12212 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12213 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12214 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12215 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12216
12217       </div>
12218       <div class="tags">
12219
12220
12221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12222
12223
12224       </div>
12225     </div>
12226     <div class="padding"></div>
12227
12228     <div class="entry">
12229       <div class="title">
12230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12231       </div>
12232       <div class="date">
12233         19th March 2009
12234       </div>
12235       <div class="body">
12236         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12237 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12238 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12239 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12240 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12241 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12242 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12243 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12244 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12245 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12246 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12247 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12248 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12249 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12250 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12251 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12252 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12253 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12254 må strammes skikkelig til før første
12255 utskrift.</p>
12256
12257 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12258 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12259 limingen, som
12260 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12261 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12262 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12263 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12264 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12265 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12266 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12267
12268       </div>
12269       <div class="tags">
12270
12271
12272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12273
12274
12275       </div>
12276     </div>
12277     <div class="padding"></div>
12278
12279     <div class="entry">
12280       <div class="title">
12281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12282       </div>
12283       <div class="date">
12284         15th March 2009
12285       </div>
12286       <div class="body">
12287         <p>Jeg kom over bloggposten
12288 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12289 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12290 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12291 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12292 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12293
12294       </div>
12295       <div class="tags">
12296
12297
12298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12299
12300
12301       </div>
12302     </div>
12303     <div class="padding"></div>
12304
12305     <div class="entry">
12306       <div class="title">
12307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12308       </div>
12309       <div class="date">
12310         13th March 2009
12311       </div>
12312       <div class="body">
12313         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12314 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12315 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12316
12317 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12318 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12319 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12320 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12321 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12322 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12323 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12324 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12325 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12326 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12327 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12328 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12329 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12330 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12331
12332 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12333 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12334 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12335 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12336 publisert offentlig på web.</p>
12337
12338       </div>
12339       <div class="tags">
12340
12341
12342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12343
12344
12345       </div>
12346     </div>
12347     <div class="padding"></div>
12348
12349     <div class="entry">
12350       <div class="title">
12351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12352       </div>
12353       <div class="date">
12354         12th March 2009
12355       </div>
12356       <div class="body">
12357         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12358 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12359 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12360 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12361 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12362 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12363 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12364 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12365 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12366 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12367 delen jeg mangler på denne.</p>
12368
12369 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12370 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12371 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12372 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12373 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12374 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12375 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12376 beskrevet på
12377 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12378 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12379 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12380 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12381 vha. et Google-søk
12382 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12383 meg</A> om at en nedgradering
12384 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12385 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12386 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12387 reprap-en kvikner til.</p>
12388
12389       </div>
12390       <div class="tags">
12391
12392
12393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12394
12395
12396       </div>
12397     </div>
12398     <div class="padding"></div>
12399
12400     <div class="entry">
12401       <div class="title">
12402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12403       </div>
12404       <div class="date">
12405         11th March 2009
12406       </div>
12407       <div class="body">
12408         <p>I går
12409 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12410 NUUGs videogruppe
12411 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12412 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12413 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12414 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12415 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12416 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12417 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12418 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12419 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12420
12421 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12422 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12423 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12424 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12425 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12426 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12427
12428 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12429 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12430 religiøst sludder, fra
12431 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12432 i jerusalem</a> via
12433 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12434 vinklede nyheter</a> til
12435 <a
12436 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12437 retorikk</a>, men også fine
12438 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12439 om redningsselskapet</a> og
12440 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12441 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12442 er
12443
12444 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12445 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12446 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12447
12448       </div>
12449       <div class="tags">
12450
12451
12452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12453
12454
12455       </div>
12456     </div>
12457     <div class="padding"></div>
12458
12459     <div class="entry">
12460       <div class="title">
12461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12462       </div>
12463       <div class="date">
12464          6th March 2009
12465       </div>
12466       <div class="body">
12467         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12468 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12469 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12470 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12471 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12472 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12473 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12474 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12475 i denne sammenhengen.</p>
12476
12477       </div>
12478       <div class="tags">
12479
12480
12481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12482
12483
12484       </div>
12485     </div>
12486     <div class="padding"></div>
12487
12488     <div class="entry">
12489       <div class="title">
12490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12491       </div>
12492       <div class="date">
12493          5th March 2009
12494       </div>
12495       <div class="body">
12496         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12497 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12498 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12499 å dømme blir det disse 9:</p>
12500
12501 <ul>
12502
12503 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12504   Jon "maddog" Hall</li>
12505 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12506 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12507   technology used" med Andy Allan </li>
12508 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12509 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12510 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12511 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12512   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12513   JavaBin-miljøet</li>
12514 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12515 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12516   Trachtenberg</li>
12517
12518 </ul>
12519
12520 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12521 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12522 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12523 stort.</p>
12524
12525       </div>
12526       <div class="tags">
12527
12528
12529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12530
12531
12532       </div>
12533     </div>
12534     <div class="padding"></div>
12535
12536     <div class="entry">
12537       <div class="title">
12538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12539       </div>
12540       <div class="date">
12541         15th February 2009
12542       </div>
12543       <div class="body">
12544         <p>I regi av
12545 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12546 startet på
12547 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12548 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12549 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12550 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12551 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12552 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12553 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12554 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12555 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12556 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12557 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12558 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12559 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12560 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12561 automatisk over i spesialkartet.</p>
12562
12563       </div>
12564       <div class="tags">
12565
12566
12567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12568
12569
12570       </div>
12571     </div>
12572     <div class="padding"></div>
12573
12574     <div class="entry">
12575       <div class="title">
12576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12577       </div>
12578       <div class="date">
12579         15th February 2009
12580       </div>
12581       <div class="body">
12582         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12583 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12584 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12585 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12586 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12587 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12588 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12589 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12590 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12591 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12592 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12593 <tt>insserv</tt>.</p>
12594
12595       </div>
12596       <div class="tags">
12597
12598
12599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12600
12601
12602       </div>
12603     </div>
12604     <div class="padding"></div>
12605
12606     <div class="entry">
12607       <div class="title">
12608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12609       </div>
12610       <div class="date">
12611         11th February 2009
12612       </div>
12613       <div class="body">
12614         <p>Jeg ble glad for å se under
12615 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12616 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12617 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12618 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12619 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12620 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12621 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12622 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12623 webserver og komprimert.</p>
12624
12625       </div>
12626       <div class="tags">
12627
12628
12629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12630
12631
12632       </div>
12633     </div>
12634     <div class="padding"></div>
12635
12636     <div class="entry">
12637       <div class="title">
12638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12639       </div>
12640       <div class="date">
12641          3rd February 2009
12642       </div>
12643       <div class="body">
12644         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12645 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12646 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12647 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12648 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12649 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12650 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12651 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12652
12653 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12654 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12655 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12656 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12657 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12658 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12659
12660 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12661 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12662 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12663
12664 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12665 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12666 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12667 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12668 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12669
12670 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12671 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12672 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12673 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12674 arbeidet.</p>
12675
12676       </div>
12677       <div class="tags">
12678
12679
12680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12681
12682
12683       </div>
12684     </div>
12685     <div class="padding"></div>
12686
12687     <div class="entry">
12688       <div class="title">
12689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12690       </div>
12691       <div class="date">
12692          1st February 2009
12693       </div>
12694       <div class="body">
12695         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12696 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12697 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12698 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12699 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12700 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12701 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12702 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12703 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12704 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12705 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12706 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12707 nå får vi se om noen er enig.</p>
12708
12709       </div>
12710       <div class="tags">
12711
12712
12713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12714
12715
12716       </div>
12717     </div>
12718     <div class="padding"></div>
12719
12720     <div class="entry">
12721       <div class="title">
12722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12723       </div>
12724       <div class="date">
12725          1st February 2009
12726       </div>
12727       <div class="body">
12728         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12729 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12730 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12731 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12732 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12733 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12734 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12735 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12736
12737 <p>I dag kom jeg over
12738 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12739 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12740 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12741 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12742 forteller videre at noen jobber med å skrive
12743 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12744 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12745 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12746 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12747 forretningshemmeligheter framover.</p>
12748
12749       </div>
12750       <div class="tags">
12751
12752
12753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12754
12755
12756       </div>
12757     </div>
12758     <div class="padding"></div>
12759
12760     <div class="entry">
12761       <div class="title">
12762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12763       </div>
12764       <div class="date">
12765         31st January 2009
12766       </div>
12767       <div class="body">
12768         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12769 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12770 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12771 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12772 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12773 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12774 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12775
12776 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12777 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12778 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12779 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12780 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12781 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12782
12783 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12784 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12785 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12786 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12787 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12788 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12789 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12790 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12791
12792 <blockquote>
12793 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12794
12795 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12796 som følger:</p>
12797 <ul>
12798 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12799 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12800 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12801 tid.</li>
12802 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12803 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12804 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12805 å delta.</li>
12806 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12807 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12808 bruke den uten begresninger.</li>
12809 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12810 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12811 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12812 </ul>
12813 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12814 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12815 produkter basert på standarden.</p>
12816 </blockquote>
12817
12818 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12819
12820       </div>
12821       <div class="tags">
12822
12823
12824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12825
12826
12827       </div>
12828     </div>
12829     <div class="padding"></div>
12830
12831     <div class="entry">
12832       <div class="title">
12833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12834       </div>
12835       <div class="date">
12836         24th January 2009
12837       </div>
12838       <div class="body">
12839         <p>Kom over
12840 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12841 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12842 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12843 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12844 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12845 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12846 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12847 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12848
12849 <p>Innlegget minner meg på
12850 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12851 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12852 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12853 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12854 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12855 og
12856 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12857 oppløsning.</p>
12858
12859       </div>
12860       <div class="tags">
12861
12862
12863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12864
12865
12866       </div>
12867     </div>
12868     <div class="padding"></div>
12869
12870     <div class="entry">
12871       <div class="title">
12872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12873       </div>
12874       <div class="date">
12875         22nd January 2009
12876       </div>
12877       <div class="body">
12878         <p>I går publiserte
12879 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12880 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12881 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12882 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12883 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12884 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12885 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12886
12887 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12888 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12889 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12890 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12891
12892       </div>
12893       <div class="tags">
12894
12895
12896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12897
12898
12899       </div>
12900     </div>
12901     <div class="padding"></div>
12902
12903     <div class="entry">
12904       <div class="title">
12905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12906       </div>
12907       <div class="date">
12908         22nd January 2009
12909       </div>
12910       <div class="body">
12911         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12912 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12913 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12914 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12915 var involvert i
12916 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12917 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12918 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12919 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12920 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12921 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12922 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12923 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12924 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12925 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12926 opphavsrettsloven.</p>
12927
12928 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12929 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12930 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12931 slike lesere.</p>
12932
12933 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12934 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12935 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12936 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12937 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12938 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12939 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12940 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12941 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12942 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12943 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12944 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12945 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12946
12947 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12948 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12949 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12950 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12951 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12952 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12953 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12954 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12955 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12956 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12957 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12958 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12959 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12960 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12961 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12962 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12963 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12964
12965 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12966 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12967 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12968 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12969 innholdet hvis de endres):</p>
12970
12971 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12972 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12973 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12974 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12975 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12976 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12977 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12978 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12979 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12980 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12981 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12982 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12983 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12984 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12985 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12986 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12987
12988 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12989 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12990 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12991 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12992 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12993 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12994 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12995 strid med kriteriene for Free Software
12996 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12997 av FSF</a>,
12998 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12999 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
13000 publisert i
13001 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
13002 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
13003 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
13004 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
13005 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
13006 og endrer på betingelsene.</p>
13007
13008       </div>
13009       <div class="tags">
13010
13011
13012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13013
13014
13015       </div>
13016     </div>
13017     <div class="padding"></div>
13018
13019     <div class="entry">
13020       <div class="title">
13021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
13022       </div>
13023       <div class="date">
13024         15th January 2009
13025       </div>
13026       <div class="body">
13027         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
13028 med en norsk utgave av
13029 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
13030 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
13031 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
13032 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
13033 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13034 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13035 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13036 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13037 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13038 til ny funksjonalitet.
13039 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
13040 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13041 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
13042 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13043 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13044 med dem.  Dette blir bra.</p>
13045
13046       </div>
13047       <div class="tags">
13048
13049
13050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13051
13052
13053       </div>
13054     </div>
13055     <div class="padding"></div>
13056
13057     <div class="entry">
13058       <div class="title">
13059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
13060       </div>
13061       <div class="date">
13062          8th January 2009
13063       </div>
13064       <div class="body">
13065         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
13066 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13067 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13068 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13069 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13070 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13071 er skammelig.</p>
13072
13073 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13074 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
13075 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13076 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13077 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13078 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13079 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13080 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13081 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13082 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13083 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13084 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13085 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13086 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
13087
13088 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13089 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13090 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13091 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13092 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13093 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13094 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13095 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13096 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13097 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13098 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13099 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13100 motsatte er bevist.</p>
13101
13102 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13103 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13104 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13105 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13106 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13107 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13108 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13109 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13110 gangen.</p>
13111
13112 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13113 kontanter for noen dager siden.</p>
13114
13115       </div>
13116       <div class="tags">
13117
13118
13119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13120
13121
13122       </div>
13123     </div>
13124     <div class="padding"></div>
13125
13126     <div class="entry">
13127       <div class="title">
13128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
13129       </div>
13130       <div class="date">
13131          2nd January 2009
13132       </div>
13133       <div class="body">
13134         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13135 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13136 i dag.</p>
13137
13138 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13139 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13140 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13141 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13142 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13143 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13144 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13145 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13146 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13147 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13148 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
13149
13150 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13151 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13152 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13153 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13154 bidra med sin kompetanse. :)</p>
13155
13156 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13157 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13158 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13159 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13160 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
13161 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13162 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13163 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13164 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13165 når rammen begynner å ta form.</p>
13166
13167 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13168 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13169 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
13170 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13171 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
13172 påstår det skulle skje i 2008.</p>
13173
13174       </div>
13175       <div class="tags">
13176
13177
13178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13179
13180
13181       </div>
13182     </div>
13183     <div class="padding"></div>
13184
13185     <div class="entry">
13186       <div class="title">
13187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13188       </div>
13189       <div class="date">
13190         26th December 2008
13191       </div>
13192       <div class="body">
13193         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13194 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13195 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13196 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13197 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13198 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13199 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13200 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13201 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13202 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13203 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13204 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13205 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13206 Kleveland laget i sin tid.</p>
13207
13208 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13209 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13210 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13211 og
13212 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13213 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13214 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13215 stavekontrollen.</p>
13216
13217       </div>
13218       <div class="tags">
13219
13220
13221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13222
13223
13224       </div>
13225     </div>
13226     <div class="padding"></div>
13227
13228     <div class="entry">
13229       <div class="title">
13230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13231       </div>
13232       <div class="date">
13233         17th December 2008
13234       </div>
13235       <div class="body">
13236         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13237 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13238 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13239 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13240 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13241 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13242 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13243 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13244 kildekoden er tilgjengelig fra
13245 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13246 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13247 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13248 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13249 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13250 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13251
13252 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13253 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13254 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13255 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13256 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13257 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13258 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13259 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13260 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13261 <pre><blockquote>&lt;object
13262   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13263   width="100%"
13264   height="100%"
13265 &gt;</blockquote></pre></p>
13266
13267 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13268 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13269 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13270 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13271 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13272 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13273 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13274 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13275 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13276 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13277 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13278
13279 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13280 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13281 Eclipse-utvidelse i
13282 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13283 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13284 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13285 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13286 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13287 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13288 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13289 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13290 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13291 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13292 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13293 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13294 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13295
13296 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13297 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13298 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13299 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13300 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13301 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13302 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13303 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13304 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13305 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13306 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13307 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13308 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13309 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13310 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13311 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13312 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13313
13314       </div>
13315       <div class="tags">
13316
13317
13318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13319
13320
13321       </div>
13322     </div>
13323     <div class="padding"></div>
13324
13325     <div class="entry">
13326       <div class="title">
13327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13328       </div>
13329       <div class="date">
13330         16th December 2008
13331       </div>
13332       <div class="body">
13333         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13334 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13335 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13336 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13337 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13338 bedre denne gangen.</p>
13339
13340 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13341 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13342 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13343 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13344 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13345 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13346 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13347 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13348 jul.</p>
13349
13350       </div>
13351       <div class="tags">
13352
13353
13354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13355
13356
13357       </div>
13358     </div>
13359     <div class="padding"></div>
13360
13361     <div class="entry">
13362       <div class="title">
13363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13364       </div>
13365       <div class="date">
13366          9th December 2008
13367       </div>
13368       <div class="body">
13369         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13370 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13371 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13372 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13373
13374 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13375 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13376 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13377 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13378 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13379 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13380 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13381 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13382 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13383 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13384 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13385 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13386
13387       </div>
13388       <div class="tags">
13389
13390
13391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13392
13393
13394       </div>
13395     </div>
13396     <div class="padding"></div>
13397
13398     <div class="entry">
13399       <div class="title">
13400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13401       </div>
13402       <div class="date">
13403          2nd December 2008
13404       </div>
13405       <div class="body">
13406         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13407 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13408 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13409 dager, hvis alt går bra.</p>
13410
13411 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13412 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13413 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13414 bort første pakke.</p>
13415
13416       </div>
13417       <div class="tags">
13418
13419
13420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13421
13422
13423       </div>
13424     </div>
13425     <div class="padding"></div>
13426
13427     <div class="entry">
13428       <div class="title">
13429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13430       </div>
13431       <div class="date">
13432         27th November 2008
13433       </div>
13434       <div class="body">
13435         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13436 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13437 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13438 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13439
13440 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13441 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13442 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13443 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13444
13445       </div>
13446       <div class="tags">
13447
13448
13449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13450
13451
13452       </div>
13453     </div>
13454     <div class="padding"></div>
13455
13456     <div class="entry">
13457       <div class="title">
13458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13459       </div>
13460       <div class="date">
13461         26th November 2008
13462       </div>
13463       <div class="body">
13464         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13465 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13466 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13467 minnet meg på prosjektet Aros.
13468 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13469 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13470 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13471 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13472 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13473
13474       </div>
13475       <div class="tags">
13476
13477
13478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13479
13480
13481       </div>
13482     </div>
13483     <div class="padding"></div>
13484
13485     <div class="entry">
13486       <div class="title">
13487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13488       </div>
13489       <div class="date">
13490         24th November 2008
13491       </div>
13492       <div class="body">
13493         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13494 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13495 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13496 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13497 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13498 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13499 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13500 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13501 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13502 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13503 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13504
13505 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13506 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13507 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13508 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13509 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13510 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13511 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13512 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13513 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13514
13515       </div>
13516       <div class="tags">
13517
13518
13519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13520
13521
13522       </div>
13523     </div>
13524     <div class="padding"></div>
13525
13526     <div class="entry">
13527       <div class="title">
13528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13529       </div>
13530       <div class="date">
13531          4th November 2008
13532       </div>
13533       <div class="body">
13534         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13535 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13536 forsøk.</p>
13537
13538       </div>
13539       <div class="tags">
13540
13541
13542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13543
13544
13545       </div>
13546     </div>
13547     <div class="padding"></div>
13548
13549     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13550     <div id="sidebar">
13551
13552
13553
13554 <h2>Archive</h2>
13555 <ul>
13556
13557 <li>2012
13558 <ul>
13559
13560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13561
13562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13563
13564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13565
13566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13567
13568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13569
13570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13571
13572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13573
13574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13575
13576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
13577
13578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (1)</a></li>
13579
13580 </ul></li>
13581
13582 <li>2011
13583 <ul>
13584
13585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13586
13587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13588
13589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13590
13591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13592
13593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13594
13595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13596
13597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13598
13599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13600
13601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13602
13603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13604
13605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13606
13607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13608
13609 </ul></li>
13610
13611 <li>2010
13612 <ul>
13613
13614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13615
13616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13617
13618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13619
13620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13621
13622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13623
13624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13625
13626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13627
13628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13629
13630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13631
13632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13633
13634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13635
13636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13637
13638 </ul></li>
13639
13640 <li>2009
13641 <ul>
13642
13643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13644
13645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13646
13647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13648
13649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13650
13651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13652
13653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13654
13655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13656
13657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13658
13659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13660
13661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13662
13663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13664
13665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13666
13667 </ul></li>
13668
13669 <li>2008
13670 <ul>
13671
13672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13673
13674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13675
13676 </ul></li>
13677
13678 </ul>
13679
13680
13681
13682 <h2>Tags</h2>
13683 <ul>
13684
13685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13686
13687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13688
13689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13690
13691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13692
13693  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13694
13695  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13696
13697  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13698
13699  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
13700
13701  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13702
13703  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
13704
13705  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13706
13707  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
13708
13709  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13710
13711  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13712
13713  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
13714
13715  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
13716
13717  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
13718
13719  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
13720
13721  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13722
13723  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13724
13725  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13726
13727  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
13728
13729  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (198)</a></li>
13730
13731  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
13732
13733  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13734
13735  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13736
13737  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13738
13739  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13740
13741  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13742
13743  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13744
13745  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13746
13747  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13748
13749  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13750
13751  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13752
13753  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13754
13755  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13756
13757  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13758
13759  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
13760
13761  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
13762
13763  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13764
13765  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13766
13767  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13768
13769  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13770
13771  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
13772
13773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
13774
13775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13776
13777 </ul>
13778
13779
13780     </div>
13781     <p style="text-align: right">
13782  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13783 </p>
13784
13785   </body>
13786 </html>