blog/draft/2012-0-skolelinux-markus-gamenius.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-06-25 11:30
   4
   5 <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
   6
   7 Markus Gamenius
   8
   9 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  10
  11 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
  12 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
  13 Ulsrud VGS i Oslo.  Sendere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs
  14 AS, som jeg solgte til Redpil (den gangen Redpil Linpro AS).  I dag
  15 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
  16 en del ulike IT-ralaterte bedrifter.</p>
  17
  18 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  19
  20 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
  21 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
  22 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
  23 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
  24 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
  25 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
  26 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
  27 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
  28 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
  29 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
  30 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
  31 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
  32 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
  33 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
  34 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
  35 Windows.</p>
  36
  37 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  38
  39 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
  40 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
  41 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
  42 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
  43 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
  44 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
  45 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
  46 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med WIn,
  47 slik at vi slapp mye feil og problemer som ble forårsaket av
  48 "kreative" elever.</p>
  49
  50 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  51
  52 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
  53 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
  54 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
  55 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
  56
  57 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  58
  59 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
  60 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
  61 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
  62 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
  63 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
  64 flere år finansiert et prosjekt som heter
  65 <ahref="">http://www.found.no/</a>Found IT</a>.  Dette er et prosjekt
  66 der vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.
  67 Det er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
  68
  69 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  70 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  71
  72 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
  73 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
  74 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
  75 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
  76 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
  77 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
  78 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
  79 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>