blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         17th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
  32
  33 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
  34 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
  35 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
  36 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
  37 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
  38 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
  39 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
  40 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
  41 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
  42 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
  43 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
  44 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
  45 liste og kart er tilgjengelig fra
  46 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
  47 wiki</a>.
  48
  49 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
  50 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
  51
  52       </div>
  53       <div class="tags">
  54
  55
  56         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  57
  58
  59       </div>
  60     </div>
  61     <div class="padding"></div>
  62
  63     <div class="entry">
  64       <div class="title">
  65         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
  66       </div>
  67       <div class="date">
  68         17th October 2012
  69       </div>
  70       <div class="body">
  71         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
  72 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
  73 avsnitt nummer to i
  74 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
  75 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
  76 Avsnittet lyder slik:
  77
  78 <blockquote>
  79
  80 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
  81 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
  82 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
  83 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
  84 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
  85 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
  86 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
  87 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
  88 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
  89 skal håndteres og vil avgjøres.»
  90
  91 </blockquote>
  92
  93 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
  94 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
  95 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
  96 Norge).</p>
  97
  98 <blockquote>
  99 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 100 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 101 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 102 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 103 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 104 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 105 </blockquote>
 106
 107 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 108 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 109 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 110 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 111 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 112 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 113 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 114 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 115 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 116 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 117 sine kunder.</p>
 118
 119 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 120 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>
 121 og <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a>
 122 har snappet opp saken.  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 123 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 124 brukervilkår», siterer Aftenposten.</p>
 125
 126       </div>
 127       <div class="tags">
 128
 129
 130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 131
 132
 133       </div>
 134     </div>
 135     <div class="padding"></div>
 136
 137     <div class="entry">
 138       <div class="title">
 139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 140       </div>
 141       <div class="date">
 142         16th October 2012
 143       </div>
 144       <div class="body">
 145         <p>NRKs program
 146 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 147 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 148 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 149 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 150 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 151 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 152 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 153
 154 <ul>
 155
 156 <li>2012-10-16
 157 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 158 og silkehansker</a> - fritanke.no.</li>
 159
 160 <li>2012-10-15
 161 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 162 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 163
 164 <li>2012-10-14
 165 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 166
 167 <li>2012-10-12
 168 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 169 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 170
 171 <li>2012-10-12
 172 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 173 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 174
 175 <li>2012-10-12
 176 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 177 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 178
 179 <li>2012-10-12
 180 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 181 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 182 skepsis.no blogg</li>
 183
 184 <li>2012-10-12
 185 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 186
 187 <li>2012-10-09
 188 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 189 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 190
 191 <li>2012-10-09
 192 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 193 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 194
 195 <li>2012-10-06
 196 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 197 NRK-program</a> - rb.no</li>
 198
 199 <li>2012-10-05
 200 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 201 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 202
 203 <li>2012-10-05
 204 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 205 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 206
 207 <li>2012-10-04
 208 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 209 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 210
 211 <li>2012-10-04
 212 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 213 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 214
 215 <li>2012-10-03
 216 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 217 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 218
 219 <li>2012-10-01
 220 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 221 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 222
 223 <li>2012-09-29
 224 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 225 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 226
 227 <li>2012-09-27
 228 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 229
 230 <li>2012-09-27
 231 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 232 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 233
 234 <li>2012-09-27
 235 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 236 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 237
 238 <li>2012-09-26
 239 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 240 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 241
 242 <li>2012-09-24
 243 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 244 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 245
 246 <li>2012-09-24
 247 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 248 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 249
 250 <li>2012-09-24
 251 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 252 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 253
 254 <li>2012-09-22
 255 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 256 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 257
 258 <li>2012-09-22
 259 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 260 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 261
 262 <li>2012-09-21
 263 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 264
 265 <li>2012-09-17
 266 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 267 som ironi</a> - nrk.no</li>
 268
 269 <li>2012-09-11
 270 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 271 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 272
 273 <li>2012-09-06
 274 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 275
 276 <li>2012-09-03
 277 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 278 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 279
 280 </ul>
 281
 282 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 283 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 284 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 285
 286 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 287 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 288 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 289 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 290
 291 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 292 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 293 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 294
 295       </div>
 296       <div class="tags">
 297
 298
 299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 300
 301
 302       </div>
 303     </div>
 304     <div class="padding"></div>
 305
 306     <div class="entry">
 307       <div class="title">
 308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 309       </div>
 310       <div class="date">
 311         15th October 2012
 312       </div>
 313       <div class="body">
 314         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 315 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 316 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 317 til advokater</a>" forteller at</p>
 318
 319 <p><blockquote>
 320 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 321 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 322 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 323 </blockquote></p>
 324
 325 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 326 opplever dette?  I følge NRK måtte
 327 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 328 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 329 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 330 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 331 fortelle.</p>
 332
 333       </div>
 334       <div class="tags">
 335
 336
 337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 338
 339
 340       </div>
 341     </div>
 342     <div class="padding"></div>
 343
 344     <div class="entry">
 345       <div class="title">
 346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 347       </div>
 348       <div class="date">
 349         14th October 2012
 350       </div>
 351       <div class="body">
 352         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 353 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 354 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 355 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 356 referert i blant annet
 357 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 358 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 359 valgkampstøtte.</p>
 360
 361 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 362 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 363 hos
 364 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 365 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 366 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 367 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 368 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 369 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 370 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 371 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 372 forslaget selv...</p>
 373
 374 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 375 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 376 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 377 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 378 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 379 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 380 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 381 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 382 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 383 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 384 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 385 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 386 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 387 systemet.</p>
 388
 389 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 390 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 391 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 392 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 393 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 394 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 395 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 396 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 397 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 398 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 399 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 400 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 401 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 402 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 403 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 404 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 405 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 406
 407 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 408 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 409 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 410 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 411 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 412
 413 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 414 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 415
 416       </div>
 417       <div class="tags">
 418
 419
 420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 421
 422
 423       </div>
 424     </div>
 425     <div class="padding"></div>
 426
 427     <div class="entry">
 428       <div class="title">
 429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 430       </div>
 431       <div class="date">
 432         14th October 2012
 433       </div>
 434       <div class="body">
 435         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 436 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 437 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 438 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 439 leserinnlegg på nett.</p>
 440
 441 <blockquote>
 442 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 443 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 444
 445 <p>Ærede redaktør</p>
 446
 447 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 448 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 449 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 450 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 451 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 452 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 453 billigere skolehverdag.</p>
 454
 455 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 456 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 457 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 458 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 459 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 460 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 461 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 462 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 463 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 464
 465 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 466 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 467 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 468 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 469 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 470 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 471 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 472 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 473
 474 <p>Vennlig hilsen
 475 <br>Petter Reinholdtsen
 476 <br>Fri programvareutvikler</p>
 477
 478 <p>Referanser:</p>
 479
 480 <ul>
 481
 482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 484
 485 </ul>
 486
 487 </blockquote>
 488
 489 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 490 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 491
 492       </div>
 493       <div class="tags">
 494
 495
 496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 497
 498
 499       </div>
 500     </div>
 501     <div class="padding"></div>
 502
 503     <div class="entry">
 504       <div class="title">
 505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 506       </div>
 507       <div class="date">
 508         13th October 2012
 509       </div>
 510       <div class="body">
 511         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 512 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 513 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 514 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 515 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 516 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 517
 518 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 519 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 520 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 521 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 522 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 523 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 524 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 525 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 526
 527 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 528 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 529
 530 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 531 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 532 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 533 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 534 krav!</p>
 535
 536       </div>
 537       <div class="tags">
 538
 539
 540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 541
 542
 543       </div>
 544     </div>
 545     <div class="padding"></div>
 546
 547     <div class="entry">
 548       <div class="title">
 549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 550       </div>
 551       <div class="date">
 552         11th October 2012
 553       </div>
 554       <div class="body">
 555         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 556 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 557 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 558 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 559 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 560 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 561 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 562 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 563 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 564 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 565 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 566 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 567 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 568
 569 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 570 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 571 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 572 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 573 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 574 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 575 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 576
 577 <p><blockquote>
 578 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 579 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 580 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 581 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 582 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 583
 584 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 585 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 586 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 587 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 588 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 589 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 590 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 591 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 592 kontanter måtte godtas.</p>
 593
 594 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 595 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 596 kontanter.  Se
 597 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 598 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 599
 600 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 601 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 602 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 603 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 604
 605 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 606 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 607 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 608 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 609 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 610
 611 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 612
 613 <p>--
 614 <br>Vennlig hilsen
 615 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 616 </blockquote></p>
 617
 618 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 619 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 620 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 621 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 622 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 623 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 624 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 625 raskt første dag etter ferien.</p>
 626
 627 <p><blockquote>
 628 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 629 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 630 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 631 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 632 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 633 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 634 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 635 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 636
 637 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 638
 639 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 640 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 641 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 642 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 643 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 644 z-strimler og lignende.</p>
 645
 646 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 647
 648 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 649
 650 <p>Svenn Ole Wiik
 651 <br>rådmann</p>
 652 </blockquote></p>
 653
 654 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 655 raskt opp med en klargjøring.</p>
 656
 657 <p><blockquote>
 658 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 659 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 660 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 661 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 662 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 663 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 664 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 665 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 666 <br>  Ballangen?</p>
 667
 668 <p>[Svenn Ole Wiik]
 669 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 670
 671 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 672 ferie. :)</p>
 673
 674 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 675 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 676 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 677 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 678 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 679 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 680 <br>&gt;
 681 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 682
 683 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 684 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 685 spurte om.</p>
 686
 687 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 688 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 689 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 690 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 691 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 692
 693 <p>--
 694 <br>Vennlig hilsen
 695 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 696 </blockquote></p>
 697
 698 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 699 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 700
 701 <p><blockquote>
 702 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 703 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 704 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 705 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 706 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 707 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 708 <br>  ballangen-helseetat.no
 709 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 710 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 711
 712 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 713
 714 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 715 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 716
 717 <ol>
 718
 719 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 720     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 721     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 722
 723 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 724     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 725     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 726
 727 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 728     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 729     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 730 </ol>
 731
 732 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 733 purringen.</p>
 734
 735 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 736 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 737 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 738 om.</p>
 739
 740 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 741 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 742 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 743 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 744 ulempe.</p>
 745
 746 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 747
 748 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 749 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 750
 751 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 752
 753 <p>--
 754 <br>Vennlig hilsen
 755 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 756 </blockquote></p>
 757
 758 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 759 spurt om.</p>
 760
 761 <p><blockquote>
 762 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 763 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 764 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 765 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 766   hos legevakten i Ballangen</p>
 767
 768 <p>Hei!</p>
 769
 770 <p>Eposten er mottatt.</p>
 771
 772 <p>Mvh
 773 <br>Ballangen kommune
 774 <br>H. Pedersen</p>
 775 </blockquote></p>
 776
 777 <p><blockquote>
 778 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 779 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 780 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 781 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 782
 783 <p>Hei</p>
 784
 785 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 786 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 787
 788 <p>Med vennlig hilsen
 789 <br>Svenn Ole Wiik
 790 </blockquote></p>
 791
 792 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 793 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 794 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 795 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 796 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 797 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 798 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 799
 800 <p><blockquote>
 801 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 802 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 803 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 804 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 805 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 806 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 807 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 808 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 809         hos legevakten i Ballangen</p>
 810
 811 <p>Hei</p>
 812
 813 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 814 Madeira.</p>
 815
 816 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 817
 818 <ol>
 819
 820 <li>Saksreferansen er 11/71.
 821 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 822 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 823 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 824 imidlertid meget bra.
 825 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 826 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 827 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 828 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 829 forlanger å betale kontant).
 830
 831 </ol>
 832
 833 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 834
 835 <p>Svenn Ole Wiik
 836 <br>rådmann</p>
 837 </blockquote></p>
 838
 839 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 840 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 841
 842 <p><blockquote>
 843 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 844 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 845 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 846 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 847 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 848 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 849 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 850 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 851 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 852
 853 <p>[Svenn Ole Wiik]
 854 <br>&gt; Hei
 855 <br>&gt;
 856 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 857 <br>&gt;
 858 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 859 <br>&gt;
 860 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 861 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 862 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 863 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 864 <br>&gt;    meget bra.
 865
 866 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 867 opprinnelige henvendelse.</p>
 868
 869 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 870 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 871 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 872 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 873 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 874
 875 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 876 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 877
 878 <p>--
 879 <br>Vennlig hilsen
 880 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 881 </blockquote></p>
 882
 883 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 884 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 885 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 886 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 887 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 888 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 889 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 890
 891 <p><blockquote>
 892 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 893 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 894 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 895 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 896
 897 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 898 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 899
 900 <blockquote>
 901   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 902   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 903   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 904   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 905   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 906   z-strimler og lignende.
 907 </blockquote>
 908
 909 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 910 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 911 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 912
 913 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 914
 915 <p>--
 916 <br>Vennlig hilsen
 917 <br>Petter Reinholdtsen
 918 </blockquote></p>
 919
 920 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 921 purring.</p>
 922
 923 <p><blockquote>
 924
 925 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 926 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 927 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 928 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 929
 930 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 931 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 932 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 933 dokumentene?</p>
 934
 935 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 936
 937 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 938 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
 939
 940 <p>--
 941 <br>Vennlig hilsen
 942 <br>Petter Reinholdtsen
 943 </blockquote></p>
 944
 945 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 946 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
 947
 948 <p><blockquote>
 949 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 950 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 951 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 952 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 953
 954 <p>Hei!</p>
 955
 956 <p>Til orientering:</p>
 957
 958 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 959
 960 <p>Mvh
 961 <br>Ballangen kommune
 962 <br>H. Pedersen</p>
 963 </blockquote></p>
 964
 965 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 966 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
 967
 968 <p><blockquote>
 969 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 970 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 971 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 972 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 973
 974 <p>[H. Pedersen]
 975 <br>&gt; Hei!
 976 <br>&gt;
 977 <br>&gt; Til orientering:
 978 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 979
 980 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 981 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
 982
 983 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 984 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 985 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 986 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
 987
 988 <p>--
 989 <br>Vennlig hilsen
 990 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 991 </blockquote></p>
 992
 993 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 994 henvendelsen lot vente på seg.</p>
 995
 996 <p><blockquote>
 997 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 998 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 999 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1000 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1001 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1002         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1003
1004 <p>Hei!</p>
1005
1006 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1007
1008 <p>Mvh
1009 <br>H. Pedersen
1010 <br>Ballangen kommune</p>
1011 </blockquote></p>
1012
1013 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1014 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1015 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1016 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1017 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1018
1019 <p><blockquote>
1020 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1021 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1022 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1023 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1024 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1025
1026 <p>Hei.</p>
1027
1028 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1029
1030 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1031 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1032
1033 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1034 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1035 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1036 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1037 videre nedprioritert.</p>
1038
1039 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1040 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1041 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1042 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1043
1044 <p>Med vennlig hilsen</p>
1045
1046 <p>Lillian Sletteng
1047 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1048 </blockquote></p>
1049
1050 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1051 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1052
1053 <p><blockquote>
1054 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1055 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1056 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1057 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1058 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1059 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1060
1061 <p>[Lillian Sletteng]
1062 <br>&gt; Hei.
1063 <br>&gt;
1064 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1065 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1066 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1067 <br>&gt;
1068 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1069 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1070 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1071 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1072 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1073 <br>&gt;
1074 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1075 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1076 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1077 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1078
1079 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1080 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1081 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1082
1083 <ul>
1084
1085 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1086    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1087    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1088    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1089    skriftlig form.</p>
1090
1091 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1092    rutiner.</li>
1093
1094 </ul>
1095
1096 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1097 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1098 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1099 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1100 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1101 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1102 disse.</p>
1103
1104 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1105
1106 <ul>
1107
1108 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1109    betaling når den er utarbeidet.</p>
1110
1111 </ul>
1112
1113 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1114 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1115 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1116 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1117 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1118 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1119 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1120
1121 <p>--
1122 <br>Vennlig hilsen
1123 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1124 </blockquote></p>
1125
1126 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1127 spurt om.</p>
1128
1129 <p><blockquote>
1130 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1131 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1132 <br>To: pere (at) hungry.com
1133 <br>Subject: sak 11/71</p>
1134
1135 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1136 svar på din henvendelse</a></p>
1137
1138 <p>Med vennlig hilsen</p>
1139
1140 <p>Lillian Sletteng</p>
1141
1142 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1143 </blockquote></p>
1144
1145 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1146 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1147 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1148 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1149 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1150 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1151 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1152
1153 <p><blockquote>
1154 <p>Hei</p>
1155
1156 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1157
1158 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1159 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1160
1161 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1162 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1163 betaling.</p>
1164
1165 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1166 godkjenne dagens rutiner.</p>
1167
1168 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1169 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1170
1171 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1172 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1173 vedlegg)</p>
1174
1175 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1176 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1177 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1178
1179 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1180
1181 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1182
1183 <p>Med vennlig hilsen</p>
1184
1185 <p>Lillian Sletteng
1186 <br>lærling kontorfag</p>
1187 <hr>
1188 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1189
1190 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1191
1192 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1193 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1194 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1195 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1196 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1197 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1198 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1199 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1200 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1201 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1202 skal ikke slås sammen.</p>
1203
1204 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1205 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1206
1207 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1208
1209 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1210 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1211 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1212 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1213 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1214 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1215
1216 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1217
1218 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1219 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1220 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1221 ivaretar de økonomiske.</p>
1222 </blockquote></p>
1223
1224 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1225 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1226 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1227 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1228 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1229 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1230 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1231 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1232 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1233
1234 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1235
1236 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1237 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1238 var fortsatt oppslått samme
1239 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1240 som tidligere.</p>
1241
1242 <p><blockquote>
1243 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1244 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1245 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1246 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1247
1248 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1249 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1250 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1251
1252 <ul>
1253 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1254 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1255    legekontor"
1256 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1257 </ul>
1258
1259 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1260 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1261 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1262 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1263 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1264 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1265
1266 <p>--
1267 <br>Vennlig hilsen
1268 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1269 </blockquote></p>
1270
1271 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1272
1273 <p><blockquote>
1274 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1275 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1276 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1277 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1278
1279 <p>Hei!</p>
1280
1281 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1282 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1283
1284 Mvh
1285 Ballangen kommune
1286 H: Pedersen
1287 </blockquote></p>
1288
1289 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1290 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1291 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1292 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1293 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1294 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1295 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1296 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1297
1298 <p><blockquote>
1299 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1300 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1301 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1302 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1303 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1304 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1305 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1306 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1307 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1308 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1309
1310 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1311 kommunens sak 11/71.</p>
1312
1313 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1314 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1315 alle innbyggere.</p>
1316
1317 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1318 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1319 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1320 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1321 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1322 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1323 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1324 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1325 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1326
1327 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1328 sier følgende:</p>
1329 <p><blockquote>
1330   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1331
1332   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1333   kommunen.</p>
1334
1335   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1336   kontanter brukes.</p>
1337
1338   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1339 </blockquote></p>
1340
1341 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1342 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1343 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1344 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1345 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1346 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1347
1348 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1349 kommunen:</p>
1350
1351 <ul>
1352
1353 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1354     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1355
1356 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1357     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1358     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1359     likhetsprinsippet?</li>
1360
1361 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1362     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1363     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1364     ettermiddagen?</li>
1365
1366 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1367 regi?</li>
1368
1369 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1370     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1371     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1372     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1373
1374 </ul>
1375
1376 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1377
1378 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1379   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1380   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1381   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1382
1383 <p>--
1384 <br>Vennlig hilsen
1385 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1386 </blockquote></p>
1387
1388 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1389 følge opp med en ny epost.</p>
1390
1391 <p><blockquote>
1392 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1393 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1394 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1395 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1396 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1397 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1398 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1399 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1400 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1401 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1402
1403 <p>[Petter Reinholdtsen]
1404 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1405
1406 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1407 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1408
1409 <p>--
1410 <br>Vennlig hilsen
1411 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1412 </blockquote></p>
1413
1414 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1415 på mine spørsmål.</p>
1416
1417 <p><blockquote>
1418 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1419 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1420 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1421 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1422         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1423
1424 <p>Hei</p>
1425
1426 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1427 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1428 kan.</p>
1429
1430 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1431 fra oss.</p>
1432
1433 <p>Med vennlig hilsen
1434 <br>Anne Lundberg</p>
1435 </blockquote></p>
1436
1437 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1438 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1439
1440 <p><blockquote>
1441 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1442 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1443 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1444 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1445 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1446 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1447 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1448 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1449 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1450 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1451         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1452
1453 <p>[Anne Lundberg]
1454 <br>&gt; Hei
1455 <br>&gt;
1456 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1457 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1458 <br>&gt; kan.
1459 <br>&gt;
1460 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1461 <br>&gt; fra oss.
1462 <br>&gt;
1463 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1464 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1465
1466 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1467 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1468
1469 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1470 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1471
1472 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1473 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1474
1475 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1476 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1477 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1478 postjournal.</p>
1479
1480 <p>--
1481 <br>Vennlig hilsen
1482 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1483 </blockquote></p>
1484
1485
1486 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1487
1488 <p><blockquote>
1489 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1490 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1491 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1492 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1493 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1494 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1495 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1496 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1497 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1498 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1499 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1500         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1501
1502 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1503 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1504 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1505 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1506 opp.</p>
1507 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1508
1509 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1510
1511 <p>Anne-Rita Nicklasson
1512 <br>Ordfører</p>
1513 </blockquote></p>
1514
1515 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1516 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1517
1518       </div>
1519       <div class="tags">
1520
1521
1522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1523
1524
1525       </div>
1526     </div>
1527     <div class="padding"></div>
1528
1529     <div class="entry">
1530       <div class="title">
1531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1532       </div>
1533       <div class="date">
1534         10th October 2012
1535       </div>
1536       <div class="body">
1537         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1538 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1539 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1540 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1541 har endret seg siden da.</p>
1542
1543 <p>Alle kan delta.
1544 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1545 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1546
1547       </div>
1548       <div class="tags">
1549
1550
1551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1552
1553
1554       </div>
1555     </div>
1556     <div class="padding"></div>
1557
1558     <div class="entry">
1559       <div class="title">
1560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1561       </div>
1562       <div class="date">
1563          8th October 2012
1564       </div>
1565       <div class="body">
1566         <p>Et av grunnlagene for
1567 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1568 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1569 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1570 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1571 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1572 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1573 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1574 Vesterålen om at
1575 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1576 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1577 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1578 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1579 henvendelsen.</p>
1580
1581 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1582 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1583 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1584 journal-ID):
1585
1586 <table>
1587 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1588 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1589 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1590 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1591 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1592 </table>
1593
1594 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1595 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1596 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1597 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1598 med.</p>
1599
1600       </div>
1601       <div class="tags">
1602
1603
1604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1605
1606
1607       </div>
1608     </div>
1609     <div class="padding"></div>
1610
1611     <div class="entry">
1612       <div class="title">
1613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1614       </div>
1615       <div class="date">
1616          2nd October 2012
1617       </div>
1618       <div class="body">
1619         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1620 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1621 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1622 det vi sendte ut:</p>
1623
1624 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1625
1626 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1627 synonymordliste</strong></p>
1628
1629 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1630 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1631 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1632
1633 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1634 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1635 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1636 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1637 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1638 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1639 som kan bidra i prosjektet.</p>
1640
1641 <p><blockquote>
1642  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1643    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1644    Petter Reinholdtsen.
1645 </blockquote></p>
1646
1647 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1648 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1649 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1650 prøvestadiet og meget liten.</p>
1651
1652 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1653 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1654 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1655 BSD.</p>
1656
1657 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1658 fra prosjektsidene på
1659 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1660 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1661
1662 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1663 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1664 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1665 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1666 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1667 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1668
1669 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1670 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1671 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1672 også svært velkomne.</p>
1673
1674 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1675
1676 <p><blockquote>
1677 Axel Bojer, prosjektdeltager
1678 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1679 <br>Tlf: +47 954 32 417
1680 </blockquote></p>
1681
1682 <p><strong>Referanser</strong></p>
1683
1684 <ul>
1685
1686 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1687     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1688 <li>Samiske korrekturverktøy:
1689     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1690 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1691     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1692 <li>Last ned ordlistene:
1693     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1694     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1695 </ul>
1696
1697 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1698
1699 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1700
1701 <ul>
1702
1703 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1704     release often enough to justify three digits.</li>
1705 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1706     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1707 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1708     control where to install these.</li>
1709 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1710     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1711 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1712     updated script.</li>
1713 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1714 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1715     allowing words like e-post.</li>
1716 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1717     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1718 </ul>
1719
1720       </div>
1721       <div class="tags">
1722
1723
1724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1725
1726
1727       </div>
1728     </div>
1729     <div class="padding"></div>
1730
1731     <div class="entry">
1732       <div class="title">
1733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1734       </div>
1735       <div class="date">
1736          1st October 2012
1737       </div>
1738       <div class="body">
1739         <p>Som jeg
1740 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1741 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1742 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1743 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1744 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1745
1746 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1747 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1748 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1749 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1750 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1751 dag.</p>
1752
1753       </div>
1754       <div class="tags">
1755
1756
1757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1758
1759
1760       </div>
1761     </div>
1762     <div class="padding"></div>
1763
1764     <div class="entry">
1765       <div class="title">
1766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1767       </div>
1768       <div class="date">
1769         24th September 2012
1770       </div>
1771       <div class="body">
1772         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1773 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1774 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1775 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1776 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1777 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1778 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1779 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1780 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1781
1782 <ul>
1783
1784 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1785 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1786 2012-09-21</li>
1787
1788 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1789 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1790 2012-09-22, basert på
1791 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1792
1793 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1794   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1795   2012-09-22.</li>
1796
1797 </ul>
1798
1799 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1800 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1801
1802       </div>
1803       <div class="tags">
1804
1805
1806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1807
1808
1809       </div>
1810     </div>
1811     <div class="padding"></div>
1812
1813     <div class="entry">
1814       <div class="title">
1815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1816       </div>
1817       <div class="date">
1818         20th September 2012
1819       </div>
1820       <div class="body">
1821         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1822 Cabinet Office i England ved navn
1823 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1824 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1825 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1826 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1827 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1828 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1829 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1830 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1831 fra starten av rapporten:</p>
1832
1833 <blockquote>
1834 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1835   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1836   international development, medicine, and business to identify which
1837   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1838   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1839
1840 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1841   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1842 </blockquote>
1843
1844 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1845 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1846 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1847 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1848 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1849
1850       </div>
1851       <div class="tags">
1852
1853
1854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1855
1856
1857       </div>
1858     </div>
1859     <div class="padding"></div>
1860
1861     <div class="entry">
1862       <div class="title">
1863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1864       </div>
1865       <div class="date">
1866         16th September 2012
1867       </div>
1868       <div class="body">
1869         <p>Veldig morsomt å se at
1870 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1871 Akershus</a> bruker kart fra
1872 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1873 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1874 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1875 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1876 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1877 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1878 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1879 det.</p>
1880
1881 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1882 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1883 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1884 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1885
1886       </div>
1887       <div class="tags">
1888
1889
1890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1891
1892
1893       </div>
1894     </div>
1895     <div class="padding"></div>
1896
1897     <div class="entry">
1898       <div class="title">
1899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1900       </div>
1901       <div class="date">
1902         11th September 2012
1903       </div>
1904       <div class="body">
1905         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1906 ute på høring, og
1907 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1908 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1909 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1910 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1911 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1912 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1913 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1914 kan ha valg over Internet.</p>
1915
1916 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1917 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1918 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1919 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1920 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1921 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1922
1923 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1924 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1925 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1926
1927 <blockquote>
1928 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1929 stemmegivning</strong></p>
1930
1931 <p>Petter Reinholdtsen
1932 <br>Leder i foreningen NUUG
1933 <br>2006-09-30</p>
1934
1935 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1936 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1937 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1938 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1939 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1940
1941 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1942 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1943 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1944 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1945 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1946
1947 <ul>
1948
1949 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1950 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1951 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1952 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1953 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1954 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1955 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1956 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1957
1958 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1959 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1960 gang.</li>
1961
1962 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1963 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1964 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1965 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1966 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1967 måte.</li>
1968
1969 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1970 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1971
1972 </ul>
1973
1974 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1975 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1976
1977 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1978 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1979 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1980 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1981 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1982 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1983 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1984 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1985 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1986 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1987 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1988 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1989 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1990 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1991 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1992 kontrolleres på nytt.</p>
1993
1994 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1995 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1996 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1997 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1998 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1999 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2000 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2001 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2002 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2003 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2004 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2005 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2006 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2007 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2008 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2009 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2010 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2011 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2012 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2013 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2014 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2015 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2016
2017 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2018
2019 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2020 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2021 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2022 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2023 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2024 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2025 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2026 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2027 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2028 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2029 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2030 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2031
2032 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2033 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2034 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2035 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2036 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2037
2038 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2039
2040 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2041 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2042 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2043 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2044 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2045 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2046 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2047 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2048 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2049 USA.</p>
2050
2051 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2052 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2053 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2054 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2055 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2056 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2057 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2058 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2059 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2060 problemene.</p>
2061
2062 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2063
2064 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2065 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2066 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2067 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2068 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2069 fri programvare.</p>
2070
2071 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2072 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2073 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2074 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2075 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2076 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2077 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2078 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2079 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2080 et fri programvaresystem.</p>
2081
2082 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2083 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2084 bør vurderes nøye.</p>
2085
2086 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2087 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2088 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2089 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2090 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2091 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2092 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2093 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2094 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2095 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2096 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2097 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2098 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2099 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2100 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2101
2102 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2103 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2104 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2105 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2106 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2107 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2108
2109 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2110 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2111 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2112 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2113
2114 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2115 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2116 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2117 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2118 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2119 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2120 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2121 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2122 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2123 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2124 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2125 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2126 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2127 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2128
2129 <p><strong>Referanser</strong></p>
2130
2131 <ul>
2132
2133 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2134 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2135 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2136 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2137
2138 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2139 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2140
2141 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2142 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2143
2144 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2145 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2146
2147 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2148 elektroniske valgsystemer må være
2149 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2150
2151 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2152 elektronisk stemmegivingssystem
2153 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2154
2155 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2156 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2157
2158 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2159 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2160 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2161 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2162
2163 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2164 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2165
2166 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2167 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2168 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2169 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2170
2171 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2172 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2173 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2174
2175 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2176
2177 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2178
2179 </ul>
2180 </blockquote>
2181
2182 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2183 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2184 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2185 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2186 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2187 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2188
2189       </div>
2190       <div class="tags">
2191
2192
2193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2194
2195
2196       </div>
2197     </div>
2198     <div class="padding"></div>
2199
2200     <div class="entry">
2201       <div class="title">
2202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2203       </div>
2204       <div class="date">
2205         24th August 2012
2206       </div>
2207       <div class="body">
2208         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2209 Piratparti er
2210 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2211 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2212 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2213 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2214 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2215 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2216
2217 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2218 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2219 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2220 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2221 har laget og publisert
2222 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2223 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2224 i.</p>
2225
2226 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2227 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2228 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2229 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2230 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2231 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2232 haster med å få gjort.</p>
2233
2234 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2235 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2236 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2237 andre til å signere er det
2238 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2239 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2240 bare å sette igang!</p>
2241
2242       </div>
2243       <div class="tags">
2244
2245
2246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2247
2248
2249       </div>
2250     </div>
2251     <div class="padding"></div>
2252
2253     <div class="entry">
2254       <div class="title">
2255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2256       </div>
2257       <div class="date">
2258         16th August 2012
2259       </div>
2260       <div class="body">
2261         <p>I dag fyller
2262 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2263 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2264 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2265
2266       </div>
2267       <div class="tags">
2268
2269
2270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2271
2272
2273       </div>
2274     </div>
2275     <div class="padding"></div>
2276
2277     <div class="entry">
2278       <div class="title">
2279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2280       </div>
2281       <div class="date">
2282         15th August 2012
2283       </div>
2284       <div class="body">
2285         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2286 et flott oppslag om bruken av
2287 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2288 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2289 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2290 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2291 vært vellykket.</p>
2292
2293 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2294 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2295 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2296 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2297
2298 <blockquote>
2299 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2300   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2301   Fedreheim."
2302 </blockquote>
2303
2304 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2305 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2306 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2307
2308 <blockquote>
2309
2310 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2311 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2312 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2313 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2314 i nord."
2315
2316 </blockquote>
2317
2318 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2319
2320 <blockquote>
2321 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2322   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2323   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2324   grønn IT, miljøvennlig IT."
2325 </blockquote>
2326
2327 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2328 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2329 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2330 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2331 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2332 via
2333 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2334
2335 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2336 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2337 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2338 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2339
2340       </div>
2341       <div class="tags">
2342
2343
2344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2345
2346
2347       </div>
2348     </div>
2349     <div class="padding"></div>
2350
2351     <div class="entry">
2352       <div class="title">
2353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2354       </div>
2355       <div class="date">
2356         25th July 2012
2357       </div>
2358       <div class="body">
2359         <p>DIFI har
2360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2361 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2362 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2363 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2364 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2365 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2366 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2367 frie og åpne standarder.</p>
2368
2369 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2370 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2371 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2372 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2373 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2374 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2375 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2376 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2377
2378 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2379 kommentaren er oppdatert) i følge
2380 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2381 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2382 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2383 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2384 selv, men ser at
2385 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2386 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2387 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2388 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2389 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2390 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2391 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2392 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2393 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2394
2395       </div>
2396       <div class="tags">
2397
2398
2399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2400
2401
2402       </div>
2403     </div>
2404     <div class="padding"></div>
2405
2406     <div class="entry">
2407       <div class="title">
2408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2409       </div>
2410       <div class="date">
2411         19th July 2012
2412       </div>
2413       <div class="body">
2414         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2415 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2416 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2417 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2418
2419 <p><blockquote>
2420 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2421 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2422 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2423 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2424 medlemsforeningen
2425 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2426 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2427 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2428 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2429 epostlisten
2430 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2431 (og debian-edu-announce) og
2432 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2433 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2434 planlegges
2435 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2436 i august</a> og utover høsten.</p>
2437
2438 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2439 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2440
2441 <p>Jeg antar du har funnet
2442 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2443 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2444 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2445 Skolelinux</a>.</p>
2446
2447 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2448 å finne...</p>
2449 </blockquote></p>
2450 <p>Herved gjort. :)</p>
2451
2452       </div>
2453       <div class="tags">
2454
2455
2456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2457
2458
2459       </div>
2460     </div>
2461     <div class="padding"></div>
2462
2463     <div class="entry">
2464       <div class="title">
2465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2466       </div>
2467       <div class="date">
2468         15th July 2012
2469       </div>
2470       <div class="body">
2471         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2472 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2473 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2474 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2475 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2476 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2477 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2479 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2480 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2481 oversettelse.</p>
2482
2483 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2484 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2485 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2486 "fri bar"».</p>
2487
2488 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2489
2490 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2491 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2492 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2493 lille folder om temaet</a>.</p>
2494
2495       </div>
2496       <div class="tags">
2497
2498
2499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2500
2501
2502       </div>
2503     </div>
2504     <div class="padding"></div>
2505
2506     <div class="entry">
2507       <div class="title">
2508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2509       </div>
2510       <div class="date">
2511         11th July 2012
2512       </div>
2513       <div class="body">
2514         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2515 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2516 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2517 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2518 representanter fikk en norsk utgave av boken
2519 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2520 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2521 prioritere utvikling i
2522 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2523 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2524 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2525 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2526 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2527 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2528 i debatten.</p>
2529
2530 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2531 trykking med en av de mange
2532 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2533 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2534 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2535 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2536 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2537 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2538 Newth</a> og
2539 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2540 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2541 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2542 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2543 trykketjenester til prosjektet.</p>
2544
2545 <p>Jeg har satt opp
2546 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2547 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2548 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2549 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2550 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2551 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2552 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2553 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2554 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2555 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2556 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2557 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2558 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2559 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2560 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2561 gjennomføre oversettelsen.</p>
2562
2563 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2564 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2565 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2566 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2567 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2568 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2569 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2570 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2571 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2572 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2573
2574 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2575 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2576 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2577
2578       </div>
2579       <div class="tags">
2580
2581
2582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2583
2584
2585       </div>
2586     </div>
2587     <div class="padding"></div>
2588
2589     <div class="entry">
2590       <div class="title">
2591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2592       </div>
2593       <div class="date">
2594          5th July 2012
2595       </div>
2596       <div class="body">
2597         <p>I føljetongen om H.264
2598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2599 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2600 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2601 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2602 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2603
2604 <p><blockquote>
2605 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2606 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2607 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2608 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2609 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2610
2611 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2612
2613 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2614 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2615
2616 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2617 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2618 the License is provided as a convenience and for informational
2619 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2620 provided by MPEG LA may be used.</p>
2621
2622 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2623 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2624 is very easy to search.</p>
2625
2626 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2627 assistance, please let me know.</p>
2628
2629 <p>Kind regards,</p>
2630
2631 <p>Sidney A. Wolf
2632 <br>Manager, Global Licensing
2633 <br>MPEG LA</p>
2634 </blockquote></p>
2635
2636 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2637 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2638 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2639 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2640 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2641
2642 <p><blockquote>
2643 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2644 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2645 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2646 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2647 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2648
2649 <p>Thank you for your reply.</p>
2650
2651 <p>[Sidney Wolf]
2652 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2653 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2654 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2655 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2656 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2657
2658 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2659 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2660 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2661 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2662 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2663 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2664 others to read?</p>
2665
2666 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2667 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2668 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2669
2670 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2671 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2672 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2673 Norwegian ones on that list.</p>
2674
2675 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2676 <br>&gt; please let me know.</p>
2677
2678 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2679
2680 <p>--
2681 <br>Happy hacking
2682 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2683 </blockquote></p>
2684
2685 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2686 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2687 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2688
2689 <p><blockquote>
2690 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2691 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2692 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2693 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2694 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2695
2696 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2697
2698 <p>Thank you for your reply.</p>
2699
2700 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2701 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2702 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2703 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2704 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2705 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2706 their further reference.</p>
2707
2708 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2709 standing on our website according to each program. Due to the large
2710 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2711 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2712 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2713
2714 <p>Kind regards,</p>
2715
2716 <p>Sidney A. Wolf
2717 <br>Manager, Global Licensing
2718 <br>MPEG LA</p>
2719 </blockquote></p>
2720
2721 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2722 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2723 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2724 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2725 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2726 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2727 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2728 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2729 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2730
2731 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2732 MPEG-LA.</p>
2733
2734 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2735 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2736 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2737 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2738 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2739
2740       </div>
2741       <div class="tags">
2742
2743
2744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2745
2746
2747       </div>
2748     </div>
2749     <div class="padding"></div>
2750
2751     <div class="entry">
2752       <div class="title">
2753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2754       </div>
2755       <div class="date">
2756          5th July 2012
2757       </div>
2758       <div class="body">
2759         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2761 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2762 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2763 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2764 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2765 Postjournal</a>.
2766 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2767 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2768 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2769
2770 <table border="1">
2771 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2772 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2773 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2774 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2775 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2776 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2777 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2778 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2779 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2780 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2781 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2782 </table>
2783
2784 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2785 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2786 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2787 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2788 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2789
2790 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2791
2792 <p><blockquote>
2793 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2794 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2795
2796 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2797 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2798 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2799 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2800
2801 <hr/>
2802
2803 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2804 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2805
2806 <p>Hei</p>
2807
2808 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2809 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2810 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2811 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2812 </blockquote></p>
2813
2814 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2815 <p><blockquote>
2816 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2817 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2818
2819 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2820 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2821 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2822 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2823 leveringfrekvens?</p>
2824
2825 <hr>
2826 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2827 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2828
2829 <p>Hei!</p>
2830
2831 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2832 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2833 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2834 leveringsfrekvens.</p>
2835 </blockquote></p>
2836
2837 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2838 <p><blockquote>
2839 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2840 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2841
2842 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2843 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2844 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2845 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2846 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2847
2848 <hr/>
2849
2850 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2851 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2852
2853 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2854 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2855 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2856 gikk tapt.</p>
2857
2858 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2859
2860 <hr/>
2861 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2862 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2863
2864 <p>Hei!</p>
2865
2866 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2867 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2868 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2869 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2870 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2871 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2872 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2873 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2874 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2875 plass de manglende journalene.</p>
2876
2877 </blockquote></p>
2878
2879
2880 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2881 <p><blockquote>
2882 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2883 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2884
2885 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2886 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2887 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2888 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2889 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2890
2891 <hr/>
2892
2893 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2894 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2895
2896 <p>Hei,</p>
2897
2898 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2899 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2900 </blockquote></p>
2901
2902 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2903 <p><blockquote>
2904 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2905 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2906
2907
2908 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2909 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2910 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2911 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2912 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2913 leveringfrekvens?</p>
2914
2915 <hr>
2916
2917 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2918 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2919
2920 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2921
2922 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2923
2924 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2925 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2926 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2927
2928 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2929 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2930 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2931 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2932 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2933
2934 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2935 </blockquote></p>
2936
2937 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2938 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2939 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2940 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2941
2942       </div>
2943       <div class="tags">
2944
2945
2946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2947
2948
2949       </div>
2950     </div>
2951     <div class="padding"></div>
2952
2953     <div class="entry">
2954       <div class="title">
2955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2956       </div>
2957       <div class="date">
2958          4th July 2012
2959       </div>
2960       <div class="body">
2961         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2962 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2963 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2964
2965 <p><blockquote>
2966 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2967 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2968 <br>To: Petter Reinholdtsen
2969 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2970    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2971 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2972
2973 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2974 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2975 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2976
2977 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2978 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2979 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2980 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2981 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2982 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2983 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2984 konsesjonen.</p>
2985
2986 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2987 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2988 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2989 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2990
2991 <p>Mvh</p>
2992
2993 <p>Arve Lindboe</p>
2994
2995 <p>rådgiver,
2996 <br>Medietilsynet</p>
2997 </blockquote></p>
2998
2999 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3000 krypteringen av Frikanalen.</p>
3001
3002       </div>
3003       <div class="tags">
3004
3005
3006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3007
3008
3009       </div>
3010     </div>
3011     <div class="padding"></div>
3012
3013     <div class="entry">
3014       <div class="title">
3015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3016       </div>
3017       <div class="date">
3018          3rd July 2012
3019       </div>
3020       <div class="body">
3021         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3022 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3023 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3024 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3025 forteller historien:</p>
3026
3027 <p><ul>
3028
3029 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3030   sjokoladepåstander</a></li>
3031
3032 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3033   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3034
3035 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3036   det helse i hver bit?</a></li>
3037
3038 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3039   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3040
3041 </ul></p>
3042
3043 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3044 Streisand-effekten</p>
3045
3046       </div>
3047       <div class="tags">
3048
3049
3050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3051
3052
3053       </div>
3054     </div>
3055     <div class="padding"></div>
3056
3057     <div class="entry">
3058       <div class="title">
3059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3060       </div>
3061       <div class="date">
3062          2nd July 2012
3063       </div>
3064       <div class="body">
3065         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3066 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3067 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3068 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3069 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3070 Bitfactorys
3071 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3072 og Dinsides
3073 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3074 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3075 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3076 2012:</p>
3077
3078 <p><table border="1">
3079 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3080 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3081 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3082 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3083 <table></p>
3084
3085 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3086 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3087 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3088 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3089 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3090 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3091 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3092 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3093
3094 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3095 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3096 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3097 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3098 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3099 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3100 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3101 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3102 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3103 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3104 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3105
3106       </div>
3107       <div class="tags">
3108
3109
3110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3111
3112
3113       </div>
3114     </div>
3115     <div class="padding"></div>
3116
3117     <div class="entry">
3118       <div class="title">
3119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3120       </div>
3121       <div class="date">
3122          1st July 2012
3123       </div>
3124       <div class="body">
3125         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3126 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3127 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3128 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3129 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3130 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3131 til å lansere en
3132 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3133 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3134 som er basert på Silverlight.</p>
3135
3136 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3137 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3138 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3139 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3140 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3141 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3142 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3143 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3144 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3145 langt.</p>
3146
3147 <p><blockquote>
3148
3149 <p>From: Petter Reinholdtsen
3150 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3151 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3152 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3153 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3154
3155 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3156 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3157 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3158 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3159 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3160 gratis.</p>
3161
3162 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3163
3164 <p><blockquote>
3165   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3166   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3167   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3168   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3169   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3170   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3171   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3172   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3173   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3174   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3175   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3176   vil gjelde fram til midten av 2010.
3177 </blockquote></p>
3178
3179 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3180 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3181 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3182 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3183 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3184
3185 <p>--
3186 <br>Vennlig hilsen
3187 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3188 </blockquote></p>
3189
3190 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3191 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3192
3193 <p><blockquote>
3194 <p>From: post (at) rikstv.no
3195 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3196 <br>To: Petter Reinholdtsen
3197 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3198
3199 <p>Takk for din henvendelse</p>
3200
3201 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3202 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3203 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3204 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3205
3206 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3207 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3208 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3209 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3210
3211 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3212 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3213
3214 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3215
3216 <p>Ha en fin dag.</p>
3217
3218 <p>Med vennlig hilsen
3219 <br>Thomas Eikeland
3220 <br>RiksTV AS
3221 <br>Kundeservice
3222 <br>Telefonnummer: 09595
3223 <br>www.rikstv.no</p>
3224 </blockquote></p>
3225
3226 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3227 fulgte opp med en ny epost:</p>
3228
3229 <p><blockquote>
3230 <p>From: Petter Reinholdtsen
3231 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3232 <br>To: post (at) rikstv.no
3233 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3234
3235 <p>[Thomas Eikeland]
3236 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3237
3238 <p>Takk for svaret.</p>
3239
3240 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3241 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3242 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3243 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3244 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3245
3246 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3247 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3248
3249 <ul>
3250
3251 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3252    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3253    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3254
3255 </ul>
3256
3257 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3258 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3259 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3260 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3261 <br>&gt;
3262 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3263 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3264
3265 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3266 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3267 etter 2010.</p>
3268
3269 <p>--
3270 <br>Vennlig hilsen
3271 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3272 </blockquote></p>
3273
3274 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3275
3276 <p><blockquote>
3277 <p>From: Arthur Garnes
3278 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3279 <br>To: Petter Reinholdtsen
3280 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3281
3282 <p>Hei,</p>
3283
3284 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3285 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3286
3287 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3288 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3289 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3290 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3291 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3292 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3293 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3294 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3295 kostnadene.</p>
3296
3297 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3298 kontakt.</p>
3299
3300 <p>Med vennlig hilsen
3301 <br>Arthur Garnes
3302 <br>Product Manager</p>
3303
3304 <p>Mobil:     +47 98234224
3305 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3306 <br>RiksTV AS
3307 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3308 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3309
3310 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3311
3312 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3313 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3314 it contains is confidential and intended only for the right
3315 addressee.</p>
3316 </blockquote></p>
3317
3318 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3319 opp.</p>
3320
3321       </div>
3322       <div class="tags">
3323
3324
3325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3326
3327
3328       </div>
3329     </div>
3330     <div class="padding"></div>
3331
3332     <div class="entry">
3333       <div class="title">
3334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3335       </div>
3336       <div class="date">
3337         30th June 2012
3338       </div>
3339       <div class="body">
3340         <p>Tidligere leder av
3341 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3342 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3343 i media og
3344 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3345 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3346 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3347 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3348 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3349 noen måneder etter at
3350 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3351 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3352
3353 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3354
3355 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3356 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3357 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3358 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3359 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3360 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3361
3362 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3363
3364 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3365 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3366 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3367 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3368 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3369 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3370 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3371 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3372 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3373 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3374 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3375 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3376 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3377 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3378 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3379 Windows.</p>
3380
3381 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3382
3383 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3384 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3385 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3386 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3387 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3388 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3389 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3390 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3391 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3392 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3393
3394 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3395
3396 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3397 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3398 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3399 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3400
3401 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3402
3403 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3404 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3405 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3406 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3407 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3408 flere år finansiert et prosjekt som heter
3409 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3410 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3411 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3412
3413 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3414 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3415
3416 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3417 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3418 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3419 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3420 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3421 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3422 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3423 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3424
3425       </div>
3426       <div class="tags">
3427
3428
3429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3430
3431
3432       </div>
3433     </div>
3434     <div class="padding"></div>
3435
3436     <div class="entry">
3437       <div class="title">
3438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3439       </div>
3440       <div class="date">
3441         29th June 2012
3442       </div>
3443       <div class="body">
3444         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3445 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3446 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3447 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3448 for hele teksten.</p>
3449
3450 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3451
3452 <p><blockquote>
3453 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3454
3455 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3456 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3457 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3458 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3459 hele offentlig sektor i
3460 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3461 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3462 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3463 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3464 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3465 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3466
3467 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3468 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3469 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3470 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3471 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3472 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3473 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3474 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3475 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3476 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3477 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3478 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3479 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3480 best.</p>
3481
3482 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3483 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3484
3485 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3486 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3487 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3488 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3489 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3490 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3491 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3492 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3493 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3494 </blockquote></p>
3495
3496 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3497 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3498 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3499 høringsuttalelser til høringen.</p>
3500
3501 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3502 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3503 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3504 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3505
3506
3507       </div>
3508       <div class="tags">
3509
3510
3511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3512
3513
3514       </div>
3515     </div>
3516     <div class="padding"></div>
3517
3518     <div class="entry">
3519       <div class="title">
3520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3521       </div>
3522       <div class="date">
3523         29th June 2012
3524       </div>
3525       <div class="body">
3526         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3527 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3528 (DSS) på
3529 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3530 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3531 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3532
3533 <p><blockquote>
3534
3535 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3536 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3537 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3538 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3539 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3540
3541 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3542 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3543 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3544 vår avtale med Smartcom.</p>
3545
3546 <p>Vennlig hilsen</p>
3547
3548 <p>Mette Haga Nielsen
3549 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3550
3551 <p>Departementenes servicesenter</p>
3552
3553 <p>Informasjonsforvaltning
3554
3555 <p>Mobil 93 09 83 51
3556 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3557 </blockquote></p>
3558
3559 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3560 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3561 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3562 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3563 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3564
3565 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3566 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3567 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3568 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3569 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3570
3571       </div>
3572       <div class="tags">
3573
3574
3575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3576
3577
3578       </div>
3579     </div>
3580     <div class="padding"></div>
3581
3582     <div class="entry">
3583       <div class="title">
3584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3585       </div>
3586       <div class="date">
3587         28th June 2012
3588       </div>
3589       <div class="body">
3590         <p>Etter at NRK
3591 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3592 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3593 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3594 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3595 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3596 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3597 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3598 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3599 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3600 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3601 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3602 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3603 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3604 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3605 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3606 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3607 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3608 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3609 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3610
3611 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3612 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3613 MPEG-LA.</p>
3614
3615 <p><blockquote>
3616 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3617 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3618 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3619 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3620
3621 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3622 ask.</p>
3623
3624 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3625 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3626 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3627 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3628
3629 <p>The postal address is</p>
3630
3631 <p><blockquote>
3632   NRK
3633   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3634   <br>0340 Oslo
3635   <br>Norway
3636 </blockquote></p>
3637
3638 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3639
3640 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3641 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3642
3643 <p>--
3644 <br>Happy hacking
3645 <br>Petter Reinholdtsen
3646 </blockquote></p>
3647
3648 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3649
3650 <p><blockquote>
3651 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3652 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3653 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3654 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3655 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3656
3657 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3658
3659 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3660 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3661
3662 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3663 technology in your message below, as this technology is commonly used
3664 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3665 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3666 License.</p>
3667
3668 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3669 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3670 party offering such end products and video to End Users concludes the
3671 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3672 associated with the end products/video they offer.</p>
3673
3674 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3675 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3676 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3677 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3678 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3679 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3680 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3681
3682 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3683 License for your review.  You should receive the License document
3684 within the next few days.</p>
3685
3686 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3687 can be found under the "Licensees" header within the respective
3688 portion of our website.  For example, you may find our list of
3689 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3690 our website,
3691 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3692
3693 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3694 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3695 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3696 soon.</p>
3697
3698 <p>Best regards,</p>
3699
3700 <p>Ryan</p>
3701
3702 <p>Ryan M. Rodriguez
3703 <br>Licensing Associate
3704 <br>MPEG LA
3705 <br>5425 Wisconsin Avenue
3706 <br>Suite 801
3707 <br>Chevy Chase, MD 20815
3708 <br>U.S.A.
3709 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3710 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3711 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3712
3713 </blockquote></p>
3714
3715 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3716 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3717 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3718
3719 <p><blockquote>
3720
3721 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3722 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3723 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3724 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3725 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3726
3727 <p>[Ryan Rodriguez]
3728 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3729
3730 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3731
3732 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3733 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3734 <br>&gt; within the next few days.</p>
3735
3736 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3737 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3738 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3739 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3740 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3741
3742 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3743 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3744 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3745 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3746 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3747
3748 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3749
3750 <p>--
3751 <br>Happy hacking
3752 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3753 </blockquote></p>
3754
3755 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3756 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3757 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3758 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3759 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3760 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3761 min epost tidsnok.</p>
3762
3763 <p><blockquote>
3764
3765 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3766 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3767 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3768 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3769
3770 <p>Thank you for your message.</p>
3771
3772 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3773 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3774 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3775 mpegla.com)</p>
3776
3777 <p>Best regards,</p>
3778
3779 <p>Ryan</p>
3780
3781 <p>Ryan M. Rodriguez
3782 <br>Licensing Associate
3783 <br>MPEG LA</p>
3784
3785 </blockquote></p>
3786
3787 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3788 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3789 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3790
3791       </div>
3792       <div class="tags">
3793
3794
3795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3796
3797
3798       </div>
3799     </div>
3800     <div class="padding"></div>
3801
3802     <div class="entry">
3803       <div class="title">
3804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3805       </div>
3806       <div class="date">
3807         27th June 2012
3808       </div>
3809       <div class="body">
3810         <p>Den norske
3811 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3812 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3813 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3814 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3815 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3816 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3817 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3818 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3819 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3820 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3821 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3822 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3823 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3824 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3825 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3826 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3827 forespørsel.</p>
3828
3829 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3830 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3831 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3832 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3833 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3834 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3835 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3836 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3837 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3838 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3839 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3840 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3841 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3842 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3843 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3844 stor grad ikke skjer.</p>
3845
3846 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3847 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3848 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3849 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3850 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3851 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3852 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3853 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3854 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3855 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3856 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3857 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3858 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3859 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3860 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3861 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3862 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3863 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3864 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3865
3866 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3867 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3868 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3869 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3870 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3871 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3872 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3873 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3874
3875 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3876 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3877 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3878 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3879 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3880 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3881 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3882 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3883 trengs det programører. :)</p>
3884
3885 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3886 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3887 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3888 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3889 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3890
3891       </div>
3892       <div class="tags">
3893
3894
3895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3896
3897
3898       </div>
3899     </div>
3900     <div class="padding"></div>
3901
3902     <div class="entry">
3903       <div class="title">
3904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3905       </div>
3906       <div class="date">
3907         25th June 2012
3908       </div>
3909       <div class="body">
3910         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3911 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3912 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3913 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3914 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3915
3916 <p><blockquote>
3917
3918 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3919 avtaler</strong></p>
3920
3921 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3922 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3923 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3924 H.264».</p>
3925
3926 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3927 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3928 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3929 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3930 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3931 står følgende:</p>
3932
3933 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3934 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3935 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3936 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3937 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3938 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3939 til dato, partar eller liknande.»</p>
3940
3941 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3942 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3943
3944 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3945 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3946 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3947 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3948
3949 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3950
3951 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3952 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3953 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3954 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3955 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3956 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3957 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3958 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3959 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3960 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3961
3962 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3963 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3964 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3965 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3966 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3967 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3968 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3969 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3970 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3971
3972 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3973 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3974 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3975 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3976
3977 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3978 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3979 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3980 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3981 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3982
3983 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3984 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3985 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3986 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3987 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3988 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3989
3990 <p>Med hilsen
3991 <br>Dokumentarkivet i NRK
3992 <br>v/ Elin Brandsrud
3993 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3994 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3995 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3996
3997 </blockquote></p>
3998
3999 <p>Svaret kom
4000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4001 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4002 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4003 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4004 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4005 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4006 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4007 MPEG-LA eller ikke...</p>
4008
4009 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4010 sendte meg til postjournalen for
4011 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4012 og
4013 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4014 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4015 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4016 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4017 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4018 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4019 Sourcing Service, også omtalt på
4020 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4021 Tenders</a> og
4022 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4023 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4024 forespørsel.</p>
4025
4026 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4027 miljøet rundt
4028 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4029 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4030 MPEG-LA er
4031 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4032 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4033 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4034 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4035 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4036
4037       </div>
4038       <div class="tags">
4039
4040
4041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4042
4043
4044       </div>
4045     </div>
4046     <div class="padding"></div>
4047
4048     <div class="entry">
4049       <div class="title">
4050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4051       </div>
4052       <div class="date">
4053         23rd June 2012
4054       </div>
4055       <div class="body">
4056         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4057 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4058 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4059 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4060 De siste dagene har
4061 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4062 (16. juni),
4063 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4064 Utenriks</a> (11. juni),
4065 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4066 Reise</a> (22. juni),
4067 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4068 (22. juni) og
4069 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4070 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4071 en kopi av den Østeriske
4072 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4073 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4074 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4075 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4076 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4077 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4078 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4079
4080 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4081 Norges del er hus i en by beskyttet i
4082 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4083 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4084 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4085 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4086 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4087 åndsverkloven.</p>
4088
4089 <p>Hallstatt står på
4090 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4091 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4092 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4093 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4094 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4095 vil.</p>
4096
4097       </div>
4098       <div class="tags">
4099
4100
4101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4102
4103
4104       </div>
4105     </div>
4106     <div class="padding"></div>
4107
4108     <div class="entry">
4109       <div class="title">
4110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4111       </div>
4112       <div class="date">
4113         21st June 2012
4114       </div>
4115       <div class="body">
4116         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4117 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4118 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4119 fri og åpen standard</a> i henhold til
4120 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4121 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4122 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4123 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4124 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4125 nødvendig, så har store aktører som
4126 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4127 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4128 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4129 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4130 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4131 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4132 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4133 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4134 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4135
4136 <p><blockquote>
4137
4138 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4139 <br>From: Petter Reinholdtsen
4140 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4141 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4142
4143 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4144 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4145 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4146 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4147
4148 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4149 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4150 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4151 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4152 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4153 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4154 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4155
4156 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4157 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4158 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4159
4160 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4161 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4162 &gt;:</p>
4163
4164 <p><blockquote>
4165
4166   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4167   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4168   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4169   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4170   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4171   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4172   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4173   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4174   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4175   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4176   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4177
4178 </blockquote></p>
4179
4180 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4181 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4182
4183 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4184 følgende klausul i følge &lt;URL:
4185 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4186 &gt;:</p>
4187
4188 <p><blockquote>
4189
4190   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4191   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4192   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4193   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4194   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4195   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4196   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4197   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4198   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4199   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4200   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4201 </blockquote></p>
4202
4203 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4204 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4205 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4206 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4207
4208 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4209 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4210 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4211 </blockquote></p>
4212
4213 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4214 her.</p>
4215
4216       </div>
4217       <div class="tags">
4218
4219
4220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4221
4222
4223       </div>
4224     </div>
4225     <div class="padding"></div>
4226
4227     <div class="entry">
4228       <div class="title">
4229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4230       </div>
4231       <div class="date">
4232         19th June 2012
4233       </div>
4234       <div class="body">
4235         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4236 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4237 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4238 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4239 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4240 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4241 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4242 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4243 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4244 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4245 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4246 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4247 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4248 artikkel om at selgerne av
4249 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4250 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4251 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4252 utenlandske selgere</a>.</p>
4253
4254 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4255 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4256 referanser om temaet, fant jeg et
4257 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4258 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4259 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4260 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4261 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4262 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4263 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4264 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4265 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4266 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4267 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4268 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4269 Norge ekskluderes.</p>
4270
4271 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4272 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4273 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4274 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4275 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4276
4277       </div>
4278       <div class="tags">
4279
4280
4281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4282
4283
4284       </div>
4285     </div>
4286     <div class="padding"></div>
4287
4288     <div class="entry">
4289       <div class="title">
4290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4291       </div>
4292       <div class="date">
4293         15th June 2012
4294       </div>
4295       <div class="body">
4296         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4297 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4298 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4299 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4300 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4301 lager en
4302 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4303 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4304 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4305 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4306 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4307 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4308 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4309 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4310
4311 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4312 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4313 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4314 Doffin</a> følgende:</p>
4315
4316 <p><blockquote>
4317
4318 <p>Opphavsrett mv</p>
4319
4320 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4321 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4322 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4323 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4324 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4325
4326 </blockquote></p>
4327
4328 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4329 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4330 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4331 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4332 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4333 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4334 informasjonen allerede er publisert.</p>
4335
4336       </div>
4337       <div class="tags">
4338
4339
4340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4341
4342
4343       </div>
4344     </div>
4345     <div class="padding"></div>
4346
4347     <div class="entry">
4348       <div class="title">
4349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4350       </div>
4351       <div class="date">
4352         10th June 2012
4353       </div>
4354       <div class="body">
4355         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4356 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4357 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4358 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4359 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4360 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4361 etater.</p>
4362
4363 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4364 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4365 opp</a> ved hjelp av
4366 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4367 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4368 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4369
4370 <p><table border="1">
4371 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4372 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4373 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4374 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4375 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4376 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4377 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4378 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4379 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4380 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4381 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4382 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4383 </table></p>
4384
4385 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4386 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4387 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4388 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4389 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4390 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4391 dag beregnet fra
4392 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4393 Scraperwiki-database</a>:</p>
4394
4395 <p><table border="1">
4396
4397 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4398 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4399 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4400 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4401 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4402 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4403 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4404 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4405 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4406 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4407 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4408 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4409 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4410 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4411 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4412
4413 </table></p>
4414
4415 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4416 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4417 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4418 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4419
4420 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4421 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4422 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4423 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4424
4425       </div>
4426       <div class="tags">
4427
4428
4429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4430
4431
4432       </div>
4433     </div>
4434     <div class="padding"></div>
4435
4436     <div class="entry">
4437       <div class="title">
4438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4439       </div>
4440       <div class="date">
4441          2nd June 2012
4442       </div>
4443       <div class="body">
4444         <p>Jeg oppdaget nylig en
4445 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4446 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4447 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4448 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4449 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4450
4451 <p><blockquote>
4452
4453 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4454 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4455
4456 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4457 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4458 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4459 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4460 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4461 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4462 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4463 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4464 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4465 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4466 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4467 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4468 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4469 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4470 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4471 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4472 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4473 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4474 forvaltningslovens krav.</p>
4475
4476 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4477 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4478 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4479 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4480 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4481
4482 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4483
4484 </blockquote></p>
4485
4486 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4487 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4488
4489       </div>
4490       <div class="tags">
4491
4492
4493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4494
4495
4496       </div>
4497     </div>
4498     <div class="padding"></div>
4499
4500     <div class="entry">
4501       <div class="title">
4502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4503       </div>
4504       <div class="date">
4505          1st June 2012
4506       </div>
4507       <div class="body">
4508         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4509 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4510 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4511 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4512 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4513 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4514 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4515
4516 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4517 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4518 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4519 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4520 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4521 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4522 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4523 det).</p>
4524
4525 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4526 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4527 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4528 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4529 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4530 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4531 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4532
4533 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4534 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4535 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4536 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4537 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4538 med får en kopi.</p>
4539
4540       </div>
4541       <div class="tags">
4542
4543
4544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4545
4546
4547       </div>
4548     </div>
4549     <div class="padding"></div>
4550
4551     <div class="entry">
4552       <div class="title">
4553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4554       </div>
4555       <div class="date">
4556         31st May 2012
4557       </div>
4558       <div class="body">
4559         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4560 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4561 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4562 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4563 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4564 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4565 dag.</p>
4566
4567 <dl>
4568
4569 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4570
4571 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4572 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4573 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4574 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4575 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4576 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4577 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4578 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4579 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4580 området 10-35, og jeg har startet på
4581 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4582 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4583
4584 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4585
4586 <dd>I fjor lanserte
4587 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4588 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4589 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4590 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4591 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4592 kan hentes ut ved hjelp av et
4593 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4594 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4595 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4596 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4597
4598
4599
4600 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4601
4602 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4603 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4604 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4605 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4606 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4607 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4608
4609 <dt>bensinpris.net</dt>
4610
4611 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4612 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4613 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4614 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4615 tiden.</dd>
4616
4617 </dl>
4618
4619 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4620 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4621 inn driftstoffpriser hver måned og
4622 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4623 PDF-format</a>.</p>
4624
4625 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4626 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4627 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4628 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4629 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4630 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4631 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4632 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4633 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4634 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4635 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4636 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4637
4638 <table>
4639
4640 <tr>
4641 <th>Tjeneste</th>
4642 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4643 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4644 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4645 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4646 <th>Publisert alle priser</th>
4647 <th>Publisert database</th>
4648 <th>Lands-dekkende</th>
4649 </tr>
4650
4651 <tr>
4652 <td>Dinside</td>
4653 <td>(ja)</td>
4654 <td>nei</td>
4655 <td>nei</td>
4656 <td>nei</td>
4657 <td>ja</td>
4658 <td>(ja)</td>
4659 <td>ja</td>
4660 </tr>
4661
4662 <tr>
4663 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4664 <td>nei</td>
4665 <td>ja</td>
4666 <td>(ja)</td>
4667 <td>(ja)</td>
4668 <td>nei</td>
4669 <td>nei</td>
4670 <td>ja</td>
4671 </tr>
4672
4673 <tr>
4674 <td>drivstoffpriser.no</td>
4675 <td>ja</td>
4676 <td>ja</td>
4677 <td>nei</td>
4678 <td>nei</td>
4679 <td>nei</td>
4680 <td>nei</td>
4681 <td>ja</td>
4682 </tr>
4683
4684 <tr>
4685 <td>bensinpris.net</td>
4686 <td>ja</td>
4687 <td>nei</td>
4688 <td>nei</td>
4689 <td>nei</td>
4690 <td>nei</td>
4691 <td>nei</td>
4692 <td>nei</td>
4693 </tr>
4694
4695 </table>
4696
4697 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4698 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4699 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4700 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4701 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4702 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4703 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4704
4705 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4706 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4707 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4708 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4709
4710       </div>
4711       <div class="tags">
4712
4713
4714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4715
4716
4717       </div>
4718     </div>
4719     <div class="padding"></div>
4720
4721     <div class="entry">
4722       <div class="title">
4723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4724       </div>
4725       <div class="date">
4726         30th May 2012
4727       </div>
4728       <div class="body">
4729         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4730 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4731 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4732 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4733 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4734 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4735 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4736 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4737 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4738 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4739 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4740 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4741 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4742 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4743 titt på
4744 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4745 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4746 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4747 bensinprisene i Norge
4748 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4749 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4750 bensinstasjoner.</p>
4751
4752 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4753 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4754 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4755 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4756 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4757 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4758 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4759 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4760 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4761
4762       </div>
4763       <div class="tags">
4764
4765
4766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4767
4768
4769       </div>
4770     </div>
4771     <div class="padding"></div>
4772
4773     <div class="entry">
4774       <div class="title">
4775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4776       </div>
4777       <div class="date">
4778         28th May 2012
4779       </div>
4780       <div class="body">
4781         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4782 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4783 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4784 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4785 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4786 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4787 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4788 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4789 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4790 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4791 API-dokumentasjon.</p>
4792
4793 <p>Utrolig nok er det i følge
4794 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4795 Næringsliv</a> og
4796 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4797 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4798 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4799 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4800 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4801 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4802 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4803 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4804 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4805
4806 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4807 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4808 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4809 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4810 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4811 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4812 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4813
4814 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4815
4816 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4817
4818 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4819 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4820 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4821 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4822 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4823 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4824 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4825 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4826 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4827
4828 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4829
4830 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4831
4832 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4833 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4834 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4835 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4836 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4837 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4838
4839 <p><pre>
4840 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4841 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4842 &lt;STASJON&gt;
4843 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4844 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4845 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4846 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4847 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4848 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4849 &lt;/STASJON&gt;
4850 &lt;STASJON&gt;
4851 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4852 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4853 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4854 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4855 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4856 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4857 &lt;/STASJON&gt;
4858 [...]
4859 &lt;STASJON&gt;
4860 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4861 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4862 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4863 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4864 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4865 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4866 &lt;/STASJON&gt;
4867 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4868 </pre></p>
4869
4870 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4871
4872 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4873
4874 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4875 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4876 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4877 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4878 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4879 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4880 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4881 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4882
4883 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4884
4885 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4886
4887 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4888 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4889 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4890 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4891 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4892 det skal hentes ut informasjon.</p>
4893
4894 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4895 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4896 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4897
4898 <p><table>
4899 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4900 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4901 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4902 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4903 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4904 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4905 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4906 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4907 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4908 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4909 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4910 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4911 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4912 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4913 </table></p>
4914
4915 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4916 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4917 disel.</p>
4918
4919 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4920
4921 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4922
4923 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4924 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4925 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4926 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4927
4928 <p><b>AllePriser</b></p>
4929
4930 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4931
4932 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4933 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4934 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4935 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4936 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4937
4938       </div>
4939       <div class="tags">
4940
4941
4942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4943
4944
4945       </div>
4946     </div>
4947     <div class="padding"></div>
4948
4949     <div class="entry">
4950       <div class="title">
4951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4952       </div>
4953       <div class="date">
4954         21st May 2012
4955       </div>
4956       <div class="body">
4957         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4958 standardkatalog v3.1 blitt
4959 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4960 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4961 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4962 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4963 er
4964 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4965 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4966 med sin blinde kone blant annet
4967 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4968 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4969
4970 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4971 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4972 grunnlag:</p>
4973
4974 <p><blockquote>
4975 <p>Bruk av fri programvare
4976
4977 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4978 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4979 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4980 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4981 universelt utformet."</p>
4982
4983 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4984 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4985 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4986 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4987 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4988 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4989
4990 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4991 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4992 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4993 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4994 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4995 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4996 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4997 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4998 programvareleverandør/produsent.</p>
4999
5000 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5001 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5002 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5003
5004 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5005 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5006 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5007 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5008 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5009 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5010 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5011
5012 </blockquote></p>
5013
5014 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5015 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5016 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5017 fungerer fint også for blinde.</p>
5018
5019 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5020 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5021 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5022 utmerket for blinde.</p>
5023
5024       </div>
5025       <div class="tags">
5026
5027
5028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5029
5030
5031       </div>
5032     </div>
5033     <div class="padding"></div>
5034
5035     <div class="entry">
5036       <div class="title">
5037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5038       </div>
5039       <div class="date">
5040         20th May 2012
5041       </div>
5042       <div class="body">
5043         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5044 musiker og mannen bak
5045 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5046 i Rosegarden</a>
5047 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5048 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5049 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5050 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5051 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5052 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5053
5054 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5055
5056 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5057 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5058 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5059 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5060 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5061 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5062 musikkundervisning.</p>
5063
5064 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5065 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5066
5067 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5068 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5069 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5070 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5071 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5072 dette operativsystemet.</p>
5073
5074 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5075
5076 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5077 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5078 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5079 Skolelinuxprosjektet.</p>
5080
5081 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5082
5083 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5084 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5085 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5086 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5087 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5088
5089 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5090
5091 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5092 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5093 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5094
5095 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5096 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5097 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5098 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5099 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5100 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5101 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5102 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5103 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5104 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5105 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5106 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5107
5108 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5109 fullført en ønsket oppgave.</p>
5110
5111 <p>Eksempel:</p>
5112
5113 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5114 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5115 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5116 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5117 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5118 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5119
5120 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5121 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5122 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5123
5124 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5125 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5126 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5127
5128 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5129 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5130 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5131 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5132 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5133 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5134 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5135 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5136
5137 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5138
5139 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5140 k3b, openttd og libreoffice.
5141
5142 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5143 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5144
5145 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5146 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5147 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5148 alternativer.
5149
5150       </div>
5151       <div class="tags">
5152
5153
5154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5155
5156
5157       </div>
5158     </div>
5159     <div class="padding"></div>
5160
5161     <div class="entry">
5162       <div class="title">
5163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5164       </div>
5165       <div class="date">
5166         15th May 2012
5167       </div>
5168       <div class="body">
5169         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5170 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5171 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5172 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5173 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5174 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5175 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5176 = uinteressant"</a>.</p>
5177
5178 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5179 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5180 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5181 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5182 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5183
5184 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5185 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5186 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5187 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5188 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5189 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5190 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5191 har i dag fokus på Linux.</p>
5192
5193       </div>
5194       <div class="tags">
5195
5196
5197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5198
5199
5200       </div>
5201     </div>
5202     <div class="padding"></div>
5203
5204     <div class="entry">
5205       <div class="title">
5206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5207       </div>
5208       <div class="date">
5209         11th May 2012
5210       </div>
5211       <div class="body">
5212         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5213 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5214 jeg hadde noen kommentarer til
5215 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5216 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5217 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5218 sitater i
5219 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5220 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5221
5222 <p><blockquote>
5223 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5224
5225 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5226 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5227 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5228 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5229 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5230
5231 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5232 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5233 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5234 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5235 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5236 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5237 tillatelse fra det offentlige.</p>
5238
5239 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5240 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5241 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5242 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5243 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5244 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5245 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5246 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5247 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5248 </blockquote></p>
5249
5250       </div>
5251       <div class="tags">
5252
5253
5254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5255
5256
5257       </div>
5258     </div>
5259     <div class="padding"></div>
5260
5261     <div class="entry">
5262       <div class="title">
5263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5264       </div>
5265       <div class="date">
5266         27th April 2012
5267       </div>
5268       <div class="body">
5269         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5270 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5271 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5272 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5273 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5274 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5275 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5276 sider med innspill</a>.</p>
5277
5278       </div>
5279       <div class="tags">
5280
5281
5282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5283
5284
5285       </div>
5286     </div>
5287     <div class="padding"></div>
5288
5289     <div class="entry">
5290       <div class="title">
5291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5292       </div>
5293       <div class="date">
5294         22nd April 2012
5295       </div>
5296       <div class="body">
5297         <p>I
5298 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5299 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5300 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5301 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5302 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5303 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5304
5305 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5306 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5307 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5308 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5309 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5310 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5311 git</a>.</p>
5312
5313 <p>På
5314 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5315 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5316 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5317 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5318 til å ta en sniktitt.</p>
5319
5320       </div>
5321       <div class="tags">
5322
5323
5324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5325
5326
5327       </div>
5328     </div>
5329     <div class="padding"></div>
5330
5331     <div class="entry">
5332       <div class="title">
5333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5334       </div>
5335       <div class="date">
5336         15th April 2012
5337       </div>
5338       <div class="body">
5339         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5340 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5341 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5342 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5343 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5344
5345 <p><blockquote>
5346
5347 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5348 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5349 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5350 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5351 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5352 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5353 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5354
5355 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5356 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5357 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5358 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5359 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5360 er:</p>
5361
5362 <ul>
5363 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5364 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5365 </ul>
5366
5367 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5368 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5369 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5370 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5371 dialog med informantene.</p>
5372
5373 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5374 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5375 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5376 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5377 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5378 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5379 OpenOffice.org.</p>
5380
5381 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5382 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5383 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5384 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5385 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5386 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5387 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5388 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5389 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5390 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5391 formater.</p>
5392
5393 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5394 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5395 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5396 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5397 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5398 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5399 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5400 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5401 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5402 </blockquote></p>
5403
5404 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5405 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5406 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5407 til DUO...</p>
5408
5409
5410       </div>
5411       <div class="tags">
5412
5413
5414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5415
5416
5417       </div>
5418     </div>
5419     <div class="padding"></div>
5420
5421     <div class="entry">
5422       <div class="title">
5423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5424       </div>
5425       <div class="date">
5426         13th April 2012
5427       </div>
5428       <div class="body">
5429         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5430 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5431 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5432 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5433 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5434
5435       </div>
5436       <div class="tags">
5437
5438
5439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5440
5441
5442       </div>
5443     </div>
5444     <div class="padding"></div>
5445
5446     <div class="entry">
5447       <div class="title">
5448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5449       </div>
5450       <div class="date">
5451         30th March 2012
5452       </div>
5453       <div class="body">
5454         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5455 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5456 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5457 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5458 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5459 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5460 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5461 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5462 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5463 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5464 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5465 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5466
5467 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5468 FiksGataMi.</p>
5469
5470       </div>
5471       <div class="tags">
5472
5473
5474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5475
5476
5477       </div>
5478     </div>
5479     <div class="padding"></div>
5480
5481     <div class="entry">
5482       <div class="title">
5483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5484       </div>
5485       <div class="date">
5486         30th March 2012
5487       </div>
5488       <div class="body">
5489         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5490 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5491 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5492
5493 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5494 landsgjennomsnittet</strong></p>
5495
5496 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5497
5498 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5499 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5500 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5501 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5502 dårligere enn snittet i landet.</p>
5503
5504 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5505 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5506 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5507 Nord-Odal:</p>
5508
5509 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5510 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5511 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5512 pengene."</blockquote></p>
5513
5514 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5515 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5516 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5517 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5518 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5519 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5520 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5521 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5522
5523 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5524
5525 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5526 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5527 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5528 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5529 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5530 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5531 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5532 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5533
5534 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5535 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5536 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5537 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5538 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5539 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5540 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5541 Norge og verden.</p>
5542
5543 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5544
5545 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5546 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5547
5548 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5549
5550 <p>Knut Yrvin</p>
5551
5552 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5553
5554 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5555 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5556
5557 <p><strong>Referanser</strong></p>
5558
5559 <p><ul>
5560
5561  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5562  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5563  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5564  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5565  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5567  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5568
5569 </ul></p>
5570
5571       </div>
5572       <div class="tags">
5573
5574
5575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5576
5577
5578       </div>
5579     </div>
5580     <div class="padding"></div>
5581
5582     <div class="entry">
5583       <div class="title">
5584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5585       </div>
5586       <div class="date">
5587         28th March 2012
5588       </div>
5589       <div class="body">
5590         <p>I serien med intervjuer av folk i
5591 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5592 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5593 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5594
5595 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5596
5597 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5598 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5599 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5600 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5601
5602 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5603 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5604 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5605 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5606 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5607 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5608 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5609 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5610
5611 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5612 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5613
5614 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5615 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5616 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5617 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5618 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5619 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5620 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5621 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5622 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5623 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5624 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5625 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5626 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5627 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5628 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5629 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5630 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5631 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5632 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5633 logistikkproblemer.</p>
5634
5635 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5636
5637 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5638 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5639 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5640 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5641 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5642 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5643 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5644 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5645 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5646 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5647 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5648 samarbeid med andre.
5649
5650 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5651 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5652 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5653
5654 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5655
5656 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5657 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5658 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5659 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5660 dette for enhver pris.</p>
5661
5662 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5663 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5664 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5665 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5666 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5667 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5668 sliter med uansett OS.</p>
5669
5670 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5671 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5672 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5673 skrivere og annen daglig drift.</p>
5674
5675 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5676 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5677 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5678 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5679 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5680 mer som krydder å regne.</p>
5681
5682 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5683 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5684 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5685 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5686 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5687 en jungel å bevege seg i.</p>
5688
5689 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5690 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5691 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5692 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5693 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5694 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5695 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5696 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5697 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5698 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5699
5700 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5701
5702 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5703 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5704 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5705 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5706 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5707 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5708 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5709 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5710 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5711 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5712 Bill G sine produkter.
5713
5714 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5715 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5716
5717 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5718 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5719 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5720 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5721 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5722 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5723 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5724 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5725 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5726
5727       </div>
5728       <div class="tags">
5729
5730
5731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5732
5733
5734       </div>
5735     </div>
5736     <div class="padding"></div>
5737
5738     <div class="entry">
5739       <div class="title">
5740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5741       </div>
5742       <div class="date">
5743         27th March 2012
5744       </div>
5745       <div class="body">
5746         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5747 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5748 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5749
5750 <p><blockquote>
5751 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5752 større hest”
5753 </blockquote></p>
5754
5755 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5756 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5757 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5758 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5759 men raskere hester.</p>
5760
5761 <p>I følge
5762 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5763 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5764 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5765 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5766 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5767 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5768 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5769
5770 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5771 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5772 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5773
5774       </div>
5775       <div class="tags">
5776
5777
5778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5779
5780
5781       </div>
5782     </div>
5783     <div class="padding"></div>
5784
5785     <div class="entry">
5786       <div class="title">
5787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5788       </div>
5789       <div class="date">
5790         19th March 2012
5791       </div>
5792       <div class="body">
5793         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5794 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5795 Et eksempel er
5796 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5797 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5798 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5799 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5800 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5801 2011</a>, som bruker informasjon fra
5802 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5803 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5804 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5805 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5806 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5807 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5808 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5809
5810 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5811 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5812 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5813 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5814 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5815
5816 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5817 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5818 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5819 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5820 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5821 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5822 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5823 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5824
5825 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5826 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5827 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5828
5829 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5830 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5831 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5832 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5833
5834 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5835 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5836
5837       </div>
5838       <div class="tags">
5839
5840
5841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5842
5843
5844       </div>
5845     </div>
5846     <div class="padding"></div>
5847
5848     <div class="entry">
5849       <div class="title">
5850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5851       </div>
5852       <div class="date">
5853         13th March 2012
5854       </div>
5855       <div class="body">
5856         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5857 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5858 er tilgjengelige allerede og
5859 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5860 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5861 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5862 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5863 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5864 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5865 likevel.</p>
5866
5867       </div>
5868       <div class="tags">
5869
5870
5871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5872
5873
5874       </div>
5875     </div>
5876     <div class="padding"></div>
5877
5878     <div class="entry">
5879       <div class="title">
5880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5881       </div>
5882       <div class="date">
5883         12th March 2012
5884       </div>
5885       <div class="body">
5886         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5887 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5888 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5889 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5890 styremedlem i foreningen
5891 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5892 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5893 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5894 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5895 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5896 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5897 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5898 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5899 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5900 veien.</p>
5901
5902 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5903
5904 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5905 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5906 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5907 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5908 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5909 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5910 slutten.</p>
5911
5912 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5913
5914 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5915 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5916 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5917 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5918 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5919 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5920 admin-siden).</p>
5921
5922 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5923
5924 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5925 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5926 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5927 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5928 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5929 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5930
5931 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5932
5933 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5934 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5935 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5936 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5937 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5938 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5939 sette slike krav til leverandørene.</p>
5940
5941 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5942
5943 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5944 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5945 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5946 alle programarkivene som finnes.</p>
5947
5948 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5949 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5950
5951 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5952 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5953 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5954 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5955 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5956 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5957 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5958 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5959 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5960 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5961 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5962 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5963 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5964 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5965 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5966 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
5967 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
5968 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
5969
5970       </div>
5971       <div class="tags">
5972
5973
5974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5975
5976
5977       </div>
5978     </div>
5979     <div class="padding"></div>
5980
5981     <div class="entry">
5982       <div class="title">
5983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
5984       </div>
5985       <div class="date">
5986          5th March 2012
5987       </div>
5988       <div class="body">
5989         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5990 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
5991 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
5992 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5993 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
5994 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5995 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5996 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
5997 for folkene i Hamar kommune!</p>
5998
5999 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6000 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6001
6002 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6003 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6004
6005 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6006 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6007 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6008 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6009 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6010
6011       </div>
6012       <div class="tags">
6013
6014
6015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6016
6017
6018       </div>
6019     </div>
6020     <div class="padding"></div>
6021
6022     <div class="entry">
6023       <div class="title">
6024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6025       </div>
6026       <div class="date">
6027          2nd March 2012
6028       </div>
6029       <div class="body">
6030         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6031 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6032 overraske over at den så ut til å kjøre
6033 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6034 Professional</a>.</p>
6035
6036 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6037
6038 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6039 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6040 I følge Wikipedia og
6041 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6042 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6043 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6044 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6045
6046 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6047 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6048 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6049
6050       </div>
6051       <div class="tags">
6052
6053
6054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6055
6056
6057       </div>
6058     </div>
6059     <div class="padding"></div>
6060
6061     <div class="entry">
6062       <div class="title">
6063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6064       </div>
6065       <div class="date">
6066         27th February 2012
6067       </div>
6068       <div class="body">
6069         <p>I serien med intervjuer av folk i
6070 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6071 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6072 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6073 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6074
6075 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6076
6077 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6078 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6079 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6080
6081 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6082
6083 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6084 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6085 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6086 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6087
6088 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6089 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6090
6091 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6092 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6093
6094 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6095
6096 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6097 løsninger.</p>
6098
6099 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6100 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6101
6102 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6103 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6104 under dette.</p>
6105
6106       </div>
6107       <div class="tags">
6108
6109
6110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6111
6112
6113       </div>
6114     </div>
6115     <div class="padding"></div>
6116
6117     <div class="entry">
6118       <div class="title">
6119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6120       </div>
6121       <div class="date">
6122         21st February 2012
6123       </div>
6124       <div class="body">
6125         <p>I serien med intervjuer av folk i
6126 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6127 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6128 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6129 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6130
6131 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6132
6133 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6134 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6135 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6136 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6137 på like vilkår.  Nå er det
6138 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6139 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6140 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6141
6142 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6143
6144 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6145 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6146 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6147 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6148 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6149 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6150 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6151 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6152 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6153
6154 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6155 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6156 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6157 en periode på 5-6 år.</p>
6158
6159 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6160 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6161 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6162 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6163 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6164 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6165 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6166 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6167 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6168 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6169
6170 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6171
6172 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6173 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6174 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6175 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6176
6177 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6178 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6179 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6180 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6181 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6182 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6183 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6184 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6185
6186 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6187 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6188 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6189 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6190 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6191 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6192 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6193 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6194 PC-er.</p>
6195
6196 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6197
6198 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6199 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6200 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6201 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6202 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6203 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6204 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6205 Foundation.</p>
6206
6207 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6208 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6209 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6210 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6211 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6212 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6213 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6214 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6215
6216 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6217 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6218 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6219 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6220 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6221 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6222 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6223 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6224
6225 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6226 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6227 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6228 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6229 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6230 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6231 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6232 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6233 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6234 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6235
6236 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6237
6238 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6239 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6240 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6241 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6242 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6243 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6244
6245 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6246 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6247
6248 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6249 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6250 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6251 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6252 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6253 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6254 støttetjenester.</p>
6255
6256 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6257 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6258 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6259 selges til kommuner.</p>
6260
6261       </div>
6262       <div class="tags">
6263
6264
6265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6266
6267
6268       </div>
6269     </div>
6270     <div class="padding"></div>
6271
6272     <div class="entry">
6273       <div class="title">
6274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6275       </div>
6276       <div class="date">
6277         18th February 2012
6278       </div>
6279       <div class="body">
6280         <p>I serien med intervjuer av folk i
6281 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6282 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6283 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6284 Skolen</a>.</p>
6285
6286 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6287
6288 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6289 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6290 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6291
6292 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6293
6294 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6295 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6296 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6297 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6298 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6299 familien.</p>
6300
6301 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6302
6303 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6304 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6305 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6306 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6307 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6308
6309 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6310
6311 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6312 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6313 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6314 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6315
6316 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6317
6318 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6319 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6320 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6321 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6322 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6323 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6324 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6325 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6326
6327 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6328 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6329
6330 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6331 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6332 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6333 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6334 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6335 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6336 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6337 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6338 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6339 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6340
6341       </div>
6342       <div class="tags">
6343
6344
6345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6346
6347
6348       </div>
6349     </div>
6350     <div class="padding"></div>
6351
6352     <div class="entry">
6353       <div class="title">
6354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6355       </div>
6356       <div class="date">
6357          7th February 2012
6358       </div>
6359       <div class="body">
6360         <p>I serien med intervjuer av folk i
6361 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6362 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6363
6364 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6365
6366 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6367 mere.</p>
6368
6369 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6370
6371 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6372 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6373 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6374 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6375
6376 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6377 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6378 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6379 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6380 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6381 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6382
6383 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6384
6385 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6386 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6387 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6388 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6389 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6390
6391 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6392
6393 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6394 versjoner.</p>
6395
6396 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6397 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6398 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6399 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6400 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6401 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6402 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6403
6404 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6405
6406 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6407 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6408 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6409
6410 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6411 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6412 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6413 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6414 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6415 også.</p>
6416
6417 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6418 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6419
6420 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6421 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6422 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6423 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6424 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6425 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6426 bruker.</p>
6427
6428 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6429 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6430 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6431 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6432 vil ha det.</p>
6433
6434       </div>
6435       <div class="tags">
6436
6437
6438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6439
6440
6441       </div>
6442     </div>
6443     <div class="padding"></div>
6444
6445     <div class="entry">
6446       <div class="title">
6447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6448       </div>
6449       <div class="date">
6450         26th January 2012
6451       </div>
6452       <div class="body">
6453         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6454 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6455 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6456
6457 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6458 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6459 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6460 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6461 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6462 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6463
6464 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6465 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6466 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6467 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6468
6469 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6470 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6474 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6479 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6484 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6487 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6489 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6491
6492       </div>
6493       <div class="tags">
6494
6495
6496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6497
6498
6499       </div>
6500     </div>
6501     <div class="padding"></div>
6502
6503     <div class="entry">
6504       <div class="title">
6505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6506       </div>
6507       <div class="date">
6508         18th January 2012
6509       </div>
6510       <div class="body">
6511         <p>I serien med intervjuer av folk i
6512 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6513 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6514 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6515 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6516 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6517
6518 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6519
6520 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6521 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6522 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6523 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6524 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6525 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6526 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6527 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6528 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6529 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6530
6531 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6532
6533 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6534 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6535 dette ble levert.</p>
6536
6537 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6538
6539 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6540 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6541 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6542 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6543 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6544
6545 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6546 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6547 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6548 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6549 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6550 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6551 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6552
6553 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6554 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6555 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6556 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6557 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6558 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6559 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6560
6561 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6562 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6563 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6564 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6565 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6566 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6567 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6568 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6569 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6570 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6571 nå.</p>
6572
6573 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6574 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6575 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6576 oss.</p>
6577
6578 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6579 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6580 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6581 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6582
6583 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6584
6585 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6586 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6587 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6588 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6589 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6590 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6591
6592 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6593 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6594 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6595 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6596 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6597 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6598 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6599 på hvilket OS man bruker.</p>
6600
6601 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6602 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6603
6604 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6605
6606 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6607 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6608 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6609 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6610 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6611
6612 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6613 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6614
6615 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6616 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6617 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6618 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6619 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6620 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6621 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6622 hjemme.</p>
6623
6624       </div>
6625       <div class="tags">
6626
6627
6628         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6629
6630
6631       </div>
6632     </div>
6633     <div class="padding"></div>
6634
6635     <div class="entry">
6636       <div class="title">
6637         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6638       </div>
6639       <div class="date">
6640         11th December 2011
6641       </div>
6642       <div class="body">
6643         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6644 intervjuer av
6645 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6646
6647 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6648 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6649 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6650
6651 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6652
6653 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6654 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6655 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6656 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6657 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6658
6659 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6660
6661 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6662 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6663 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6664 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6665 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6666
6667 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6668
6669 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6670 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6671 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6672 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6673 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6674 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6675 og foreldre.</p>
6676
6677 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6678
6679 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6680 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6681 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6682 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6683
6684 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6685
6686 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6687 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6688 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6689 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6690 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6691 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6692 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6693 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6694 på
6695 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6696
6697 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6698 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6699 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6700 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6701
6702 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6703 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6704
6705 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6706 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6707
6708 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6709 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6710 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6711 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6712 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6713 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6714 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6715 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6716 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6717 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6718 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6719 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6720 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6721 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6722
6723       </div>
6724       <div class="tags">
6725
6726
6727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6728
6729
6730       </div>
6731     </div>
6732     <div class="padding"></div>
6733
6734     <div class="entry">
6735       <div class="title">
6736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6737       </div>
6738       <div class="date">
6739          9th November 2011
6740       </div>
6741       <div class="body">
6742         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6743 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6744 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6745 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6746 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6747 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6748 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6749 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6750 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6751 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6752
6753 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6754 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6755 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6756 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6757 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6758
6759 <p>Besøk
6760 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6761 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6762 bidra.</p>
6763
6764 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6765 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6766 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6767
6768 <ul>
6769
6770 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6771   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6772   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6773
6774 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6775   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6776
6777 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6778   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6779
6780 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6781   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6782   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6783
6784 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6785   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6786
6787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6788   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6789   blogg</li>
6790
6791 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6792   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6793
6794 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6795   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6796
6797 </ul>
6798
6799       </div>
6800       <div class="tags">
6801
6802
6803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6804
6805
6806       </div>
6807     </div>
6808     <div class="padding"></div>
6809
6810     <div class="entry">
6811       <div class="title">
6812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6813       </div>
6814       <div class="date">
6815          5th November 2011
6816       </div>
6817       <div class="body">
6818         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6819 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6820 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6821 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6822 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6823
6824 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6825 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6826 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6827 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6828 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6829 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6830 episodene i en serie.</p>
6831
6832 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6833 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6834 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6835 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6836 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6838 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6839 meningsløs.</p>
6840
6841       </div>
6842       <div class="tags">
6843
6844
6845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6846
6847
6848       </div>
6849     </div>
6850     <div class="padding"></div>
6851
6852     <div class="entry">
6853       <div class="title">
6854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6855       </div>
6856       <div class="date">
6857         28th October 2011
6858       </div>
6859       <div class="body">
6860         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6861 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6862 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6863 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6864 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6865 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6866 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6867 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6868 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6869 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6870
6871 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6872 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6873 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6874 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6875 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6876 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6877 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6878 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6879 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6880 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6881 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6882 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6883
6884 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6885 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6886 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6887
6888 <p><blockquote>
6889 <pre>
6890 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6891 To: kontakt@min.kommune.no
6892
6893 Hei,
6894
6895 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6896 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6897 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6898 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6899 kommune-siden.
6900
6901 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6902 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6903 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6904
6905 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6906 andre kommuner og fiksgatami.
6907 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6908 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6909 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6910
6911 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6912 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6913
6914 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6915 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6916
6917    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6918    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6919    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6920    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6921    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6922    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6923    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6924    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6925    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6926   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6927   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6928   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6929   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6930   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6931   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6932   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6933   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6934   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6935   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6936   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6937   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6938   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6939   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6940   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6941   25. Nissedal kommune,
6942       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6943   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6944   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6945   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6946   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6947   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6948   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6949   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6950   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6951   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6952   35. Ullensvang Herad,
6953       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
6954   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6955   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6956   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6957   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6958   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6959 </pre>
6960 </blockquote></p>
6961
6962 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6963 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
6964 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6965 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6966 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6967 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6968 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6969 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
6970 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6971 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
6972
6973       </div>
6974       <div class="tags">
6975
6976
6977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6978
6979
6980       </div>
6981     </div>
6982     <div class="padding"></div>
6983
6984     <div class="entry">
6985       <div class="title">
6986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
6987       </div>
6988       <div class="date">
6989         14th September 2011
6990       </div>
6991       <div class="body">
6992         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6993 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6994 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
6995 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6996 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6997 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6998 valgsystemet.</p>
6999
7000       </div>
7001       <div class="tags">
7002
7003
7004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7005
7006
7007       </div>
7008     </div>
7009     <div class="padding"></div>
7010
7011     <div class="entry">
7012       <div class="title">
7013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7014       </div>
7015       <div class="date">
7016         13th September 2011
7017       </div>
7018       <div class="body">
7019         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7020 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7021 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7022 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7023 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7024 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7025 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7026 hemmelige valg.</p>
7027
7028 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7029 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7030 meg:</p>
7031
7032 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7033 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7034 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7035 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7036 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7037 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7038 stemmer.</p>
7039
7040 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7041 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7042 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7043 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7044 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7045 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7046 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7047 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7048 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7049 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7050 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7051 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7052 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7053
7054 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7055 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7056 hindre dette.</p>
7057
7058 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7059 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7060 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7061 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7062
7063 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7064 County, California hvordan
7065 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7066 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7067 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7068 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7069 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7070 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7071 programvare, og tilgjengelig fra
7072 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7073
7074       </div>
7075       <div class="tags">
7076
7077
7078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7079
7080
7081       </div>
7082     </div>
7083     <div class="padding"></div>
7084
7085     <div class="entry">
7086       <div class="title">
7087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7088       </div>
7089       <div class="date">
7090          9th September 2011
7091       </div>
7092       <div class="body">
7093         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7094 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7095 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7096 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7097 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7098 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7099 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7100 nettsted</a>.</p>
7101
7102 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7103 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7104 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7105 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7106 og
7107 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7108
7109 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7110 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7111 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7112
7113 <p><ul>
7114
7115 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7116   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7117
7118 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7119 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7120
7121 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7122   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7123
7124 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7125
7126 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7127   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7128
7129 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7130   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7131   2006.</li>
7132
7133 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7134   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7135
7136 </ul></p>
7137
7138 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7139 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7140 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7141 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7142 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7143
7144       </div>
7145       <div class="tags">
7146
7147
7148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7149
7150
7151       </div>
7152     </div>
7153     <div class="padding"></div>
7154
7155     <div class="entry">
7156       <div class="title">
7157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7158       </div>
7159       <div class="date">
7160         23rd August 2011
7161       </div>
7162       <div class="body">
7163         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7164 vi ble brått eier av et hus og skal
7165 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7166 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7167 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7168 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7169 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7170 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7171 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7172
7173       </div>
7174       <div class="tags">
7175
7176
7177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7178
7179
7180       </div>
7181     </div>
7182     <div class="padding"></div>
7183
7184     <div class="entry">
7185       <div class="title">
7186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7187       </div>
7188       <div class="date">
7189          7th August 2011
7190       </div>
7191       <div class="body">
7192         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7193 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7194 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7195
7196 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7197 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7198 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7199 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7200 nettleser over Internet.  Slike valg
7201 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7202 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7203 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7204 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7205
7206 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7207 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7208 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7209 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7210 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7211 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7212 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7213 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7214 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7215 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7216 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7217 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7218 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7219 kunde/husstand.</p>
7220
7221 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7222 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7223 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7224 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7225 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7226 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7227 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7228 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7229 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7230 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7231 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7232 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7233
7234 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7235 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7236 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7237 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7238 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7239 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7240 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7241 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7242 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7243 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7244 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7245 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7246 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7247 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7248 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7249 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7250
7251       </div>
7252       <div class="tags">
7253
7254
7255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7256
7257
7258       </div>
7259     </div>
7260     <div class="padding"></div>
7261
7262     <div class="entry">
7263       <div class="title">
7264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7265       </div>
7266       <div class="date">
7267          6th August 2011
7268       </div>
7269       <div class="body">
7270         <p>Via
7271 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7272 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7273 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7274 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7275 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7276 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7277 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7278 en befinner seg.</p>
7279
7280 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7281 NUUG en
7282 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7283 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7284
7285       </div>
7286       <div class="tags">
7287
7288
7289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7290
7291
7292       </div>
7293     </div>
7294     <div class="padding"></div>
7295
7296     <div class="entry">
7297       <div class="title">
7298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7299       </div>
7300       <div class="date">
7301          2nd August 2011
7302       </div>
7303       <div class="body">
7304         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7305 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7306 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7307 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7308 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7309 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7310 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7311 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7312 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7313 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7314
7315 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7316 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7317 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7318 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7319 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7320
7321       </div>
7322       <div class="tags">
7323
7324
7325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7326
7327
7328       </div>
7329     </div>
7330     <div class="padding"></div>
7331
7332     <div class="entry">
7333       <div class="title">
7334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7335       </div>
7336       <div class="date">
7337          1st August 2011
7338       </div>
7339       <div class="body">
7340         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7341 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7342 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7343 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7344 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7345 registrerer at det i Danmark
7346 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7347 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7348 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7349 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7350 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7351 innføres.</p>
7352
7353 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7354 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7355 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7356 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7357 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7358 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7359 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7360 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7361 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7362 og bør aldri glemmes.</p>
7363
7364       </div>
7365       <div class="tags">
7366
7367
7368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7369
7370
7371       </div>
7372     </div>
7373     <div class="padding"></div>
7374
7375     <div class="entry">
7376       <div class="title">
7377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7378       </div>
7379       <div class="date">
7380         27th July 2011
7381       </div>
7382       <div class="body">
7383         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7384 personer er en tidligere styreleder i
7385 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7386 fra starten av
7387 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7388
7389 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7390
7391 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7392 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7393 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7394 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7395 helhet.</p>
7396
7397 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7398
7399 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7400 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7401 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7402
7403 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7404
7405 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7406 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7407 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7408 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7409 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7410 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7411
7412 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7413
7414 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7415 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7416 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7417 utfordringer.</p>
7418
7419 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7420 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7421 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7422 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7423 løsningen.</p>
7424
7425 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7426 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7427 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7428 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7429 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7430 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7431 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7432
7433 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7434 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7435 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7436 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7437 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7438 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7439 utfordring også for andre plattformer.</p>
7440
7441 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7442 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7443 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7444 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7445 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7446 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7447 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7448 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7449 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7450 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7451 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7452 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7453 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7454 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7455 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7456 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7457
7458 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7459
7460 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7461 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7462 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7463 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7464 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7465 Kontact, Kopete, Amarok,
7466 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7467 rsync, backuppc m.m.</p>
7468
7469 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7470 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7471
7472 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7473
7474 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7475 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7476 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7477 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7478 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7479 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7480
7481 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7482 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7483 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7484
7485 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7486 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7487 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7488 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7489 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7490 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7491 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7492 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7493 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7494 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7495 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7496 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7497 sidelinjen.</p>
7498
7499       </div>
7500       <div class="tags">
7501
7502
7503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7504
7505
7506       </div>
7507     </div>
7508     <div class="padding"></div>
7509
7510     <div class="entry">
7511       <div class="title">
7512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7513       </div>
7514       <div class="date">
7515         23rd July 2011
7516       </div>
7517       <div class="body">
7518         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7519 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7520 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7521 jeg kjenner har klart seg.</p>
7522
7523 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7524 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7525 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7526 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7527 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7528 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7529 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7530 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7531 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7532 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7533 kriminelt).</p>
7534
7535 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7536 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7537 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7538 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7539 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7540 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7541 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7542 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7543 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7544 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7545
7546       </div>
7547       <div class="tags">
7548
7549
7550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7551
7552
7553       </div>
7554     </div>
7555     <div class="padding"></div>
7556
7557     <div class="entry">
7558       <div class="title">
7559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7560       </div>
7561       <div class="date">
7562         22nd July 2011
7563       </div>
7564       <div class="body">
7565         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7566 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7567 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7568 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7569 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7570 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7571 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7572 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7573 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7574
7575       </div>
7576       <div class="tags">
7577
7578
7579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7580
7581
7582       </div>
7583     </div>
7584     <div class="padding"></div>
7585
7586     <div class="entry">
7587       <div class="title">
7588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7589       </div>
7590       <div class="date">
7591         21st July 2011
7592       </div>
7593       <div class="body">
7594         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7595 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7596 siden
7597 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7598 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7599 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7600 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7601 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7602
7603 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7604 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7605 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7606 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7607 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7608 datasettene kan brukes.</p>
7609
7610 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7611 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7612 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7613 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7614 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7615 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7616 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7617 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7618 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7619 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7620 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7621 men har ikke funnet tid til det.</p>
7622
7623 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7624 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7625 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7626 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7627 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7628
7629       </div>
7630       <div class="tags">
7631
7632
7633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7634
7635
7636       </div>
7637     </div>
7638     <div class="padding"></div>
7639
7640     <div class="entry">
7641       <div class="title">
7642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7643       </div>
7644       <div class="date">
7645         18th June 2011
7646       </div>
7647       <div class="body">
7648         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7649 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7650 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7651 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7652 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7653 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7654 eiendommen.</p>
7655
7656 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7657 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7658 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7659 å gjøre et geometrisk søk.
7660
7661 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7662 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7663
7664 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7665 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7666
7667 <blockquote><pre>
7668 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7669 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7670 %
7671 </pre></blockquote>
7672
7673 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7674 eiendom basert på koordinat:</p>
7675
7676 <blockquote><pre>
7677 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7678 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7679 %
7680 </pre></blockquote>
7681
7682 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7683 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7684 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7685 en HTML-side med informasjon:</p>
7686
7687 <blockquote><pre>
7688 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7689 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7690 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7691     &lt;head>
7692         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7693 [...]
7694 </pre></blockquote>
7695
7696 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7697 dokumentert og tilgjengelig på
7698 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7699 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7700 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7701 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7702
7703 <blockquote><pre>
7704 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7705   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7706 [...]
7707 %
7708 </pre></blockquote>
7709
7710 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7711 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7712 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7713 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7714 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7715 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7716 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7717 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7718 form.</p>
7719
7720 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7721 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7722 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7723
7724 <blockquote><pre>
7725 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7726 [...]
7727 %
7728 </pre></blockquote>
7729
7730 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7731 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7732 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7733 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7734
7735
7736       </div>
7737       <div class="tags">
7738
7739
7740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7741
7742
7743       </div>
7744     </div>
7745     <div class="padding"></div>
7746
7747     <div class="entry">
7748       <div class="title">
7749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7750       </div>
7751       <div class="date">
7752         21st May 2011
7753       </div>
7754       <div class="body">
7755         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7756 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7757 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7758 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7759 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7760 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7761 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7762 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7763 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7764 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7765 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7766 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7767 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7768 kortene.</p>
7769
7770 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7771 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7772 offentlige bør skrinlegges.</p>
7773
7774       </div>
7775       <div class="tags">
7776
7777
7778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7779
7780
7781       </div>
7782     </div>
7783     <div class="padding"></div>
7784
7785     <div class="entry">
7786       <div class="title">
7787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7788       </div>
7789       <div class="date">
7790         20th May 2011
7791       </div>
7792       <div class="body">
7793         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7794 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7795 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7796 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7797 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7798 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7799 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7800 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7801 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7802 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7803 med FiksGataMi.</p>
7804
7805 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7806 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7807 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7808 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7809 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7810 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7811 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7812 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7813
7814 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7815 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7816 skrapeprosjektet
7817 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7818 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7819 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7820 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7821 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7822 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7823 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7824 relevant informasjon er
7825 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7826 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7827 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7828 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7829 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7830
7831 <p>Første
7832 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7833 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7834 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7835 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7836 forannevnte, eller den polske
7837 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7838
7839 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7840 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7841 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7842 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7843 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7844
7845       </div>
7846       <div class="tags">
7847
7848
7849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7850
7851
7852       </div>
7853     </div>
7854     <div class="padding"></div>
7855
7856     <div class="entry">
7857       <div class="title">
7858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7859       </div>
7860       <div class="date">
7861          4th May 2011
7862       </div>
7863       <div class="body">
7864         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7865 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7866 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7867 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7868 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7869 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7870
7871 <p><blockquote>
7872 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7873 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7874 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7875 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7876 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7877 ikke ble varslet.</p>
7878 </blockquote>
7879
7880 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7881 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7882 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7883 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7884 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7885 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7886 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7887 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7888 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7889 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7890 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7891 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7892 trenger den.</p>
7893
7894 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7895 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7896 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7897 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7898 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7899 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7900 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7901 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7902 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7903 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7904
7905 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7906 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7907 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7908 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7909 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7910 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7911 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7912 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7913
7914       </div>
7915       <div class="tags">
7916
7917
7918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7919
7920
7921       </div>
7922     </div>
7923     <div class="padding"></div>
7924
7925     <div class="entry">
7926       <div class="title">
7927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7928       </div>
7929       <div class="date">
7930         15th April 2011
7931       </div>
7932       <div class="body">
7933         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7934 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7935 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7936 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7937 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7938
7939 <ul>
7940
7941   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7942   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7943   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7944   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7945   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7946   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7947   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7948   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7949   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7950   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7951   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7952   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7953   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7954   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7955   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7956   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7957   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7958   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7959   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7960
7961 </ul>
7962
7963 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7964 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7965 tjenesten.</p>
7966
7967 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7968 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7969
7970       </div>
7971       <div class="tags">
7972
7973
7974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7975
7976
7977       </div>
7978     </div>
7979     <div class="padding"></div>
7980
7981     <div class="entry">
7982       <div class="title">
7983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7984       </div>
7985       <div class="date">
7986         10th April 2011
7987       </div>
7988       <div class="body">
7989         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7990 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7991 bidragsyter i
7992 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7993
7994 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7995
7996 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7997 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7998 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7999 jeg har noe å bidra med.</p>
8000
8001 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8002
8003 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8004 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8005 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8006 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8007 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8008 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8009 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8010 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8011
8012 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8013
8014 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8015 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8016 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8017 maskinvare for god ytelse.</p>
8018
8019 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8020
8021 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8022 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8023 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8024 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8025 distribusjoner i tillegg?</p>
8026
8027 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8028
8029 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8030 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8031 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8032 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8033 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8034 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8035 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8036
8037 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8038 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8039
8040 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8041 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8042 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8043 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8044 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8045 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8046 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8047 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8048 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8049 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8050 av.</p>
8051
8052       </div>
8053       <div class="tags">
8054
8055
8056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8057
8058
8059       </div>
8060     </div>
8061     <div class="padding"></div>
8062
8063     <div class="entry">
8064       <div class="title">
8065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8066       </div>
8067       <div class="date">
8068          4th April 2011
8069       </div>
8070       <div class="body">
8071         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8072 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8073 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8074 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8075 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8076 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8077 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8078
8079 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8080 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8081 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8082 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8083 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8084
8085 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8086 likegodt
8087 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8088 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8089
8090 <p><blockquote>
8091
8092 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8093 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8094 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8095
8096 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8097 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8098 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8099 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8100 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8101 lommen.</p>
8102
8103 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8104 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8105
8106 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8107 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8108 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8109 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8110
8111 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8112 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8113 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8114 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8115 noe galt.</p>
8116
8117 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8118 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8119 som følger etter og overvåker oss.</p>
8120
8121 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8122 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8123 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8124 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8125 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8126 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8127 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8128 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8129 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8130
8131 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8132 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8133 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8134 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8135 i disse dager.</p>
8136 </blockquote></p>
8137
8138 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8139 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8140
8141 <p><ul>
8142
8143 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8144   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8145   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8146   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8147   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8148   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8149   uten offentlige debatt.</li>
8150
8151 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8152   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8153   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8154   datalagringsarkiv.</li>
8155
8156 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8157   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8158   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8159   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8160   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8161
8162 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8163   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8164   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8165   datalagringsdirektivet.</li>
8166
8167 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8168   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8169   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8170   personvernet.</li>
8171
8172 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8173   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8174   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8175   innføre datalagringdirektivet.</li>
8176
8177 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8178   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8179   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8180   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8181   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8182   snakkes om konsekvensen.
8183
8184 </ul></p>
8185
8186       </div>
8187       <div class="tags">
8188
8189
8190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8191
8192
8193       </div>
8194     </div>
8195     <div class="padding"></div>
8196
8197     <div class="entry">
8198       <div class="title">
8199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8200       </div>
8201       <div class="date">
8202         30th March 2011
8203       </div>
8204       <div class="body">
8205         <p>I 2005 fortalte
8206 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8207 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8208 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8209 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8210 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8211 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8212 2005 enn i dag.</p>
8213
8214 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8215 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8216 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8217 samfunnet.</p>
8218
8219 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8220 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8221
8222 <ul>
8223
8224 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8225    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8226    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8227
8228 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8229   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8230   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8231   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8232   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8233
8234 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8235   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8236   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8237
8238 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8239   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8240   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8241   dag.</li>
8242
8243 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8244   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8245   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8246   situasjon.</li>
8247
8248 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8249   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8250   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8251   demokratiet.</li>
8252
8253 </ul>
8254
8255 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8256 i dag.  Ta en titt på
8257 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8258 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8259
8260       </div>
8261       <div class="tags">
8262
8263
8264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8265
8266
8267       </div>
8268     </div>
8269     <div class="padding"></div>
8270
8271     <div class="entry">
8272       <div class="title">
8273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8274       </div>
8275       <div class="date">
8276         28th March 2011
8277       </div>
8278       <div class="body">
8279         <p>Høyre har i dag annonsert at
8280 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8281 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8282 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8283 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8284 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8285 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8286 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8287 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8288
8289 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8290 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8291 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8292 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8293 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8294 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8295 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8296
8297 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8298 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8299 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8300 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8301 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8302 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8303 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8304
8305 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8306 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8307 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8308 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8309 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8310 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8311 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8312
8313 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8314 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8315 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8316 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8317 offentlige rom.</p>
8318
8319 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8320 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8321 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8322 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8323 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8324 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8325
8326       </div>
8327       <div class="tags">
8328
8329
8330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8331
8332
8333       </div>
8334     </div>
8335     <div class="padding"></div>
8336
8337     <div class="entry">
8338       <div class="title">
8339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8340       </div>
8341       <div class="date">
8342         28th March 2011
8343       </div>
8344       <div class="body">
8345         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8346 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8347 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8348 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8349 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8350 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8351 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8352
8353 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8354
8355 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8356 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8357 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8358
8359 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8360
8361 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8362 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8363 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8364 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8365 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8366 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8367 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8368 klientsiden.</p>
8369
8370 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8371 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8372 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8373 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8374 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8375 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8376
8377 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8378 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8379
8380 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8381 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8382 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8383 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8384 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8385 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8386 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8387 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8388 fra ErgoGroup).</p>
8389
8390 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8391 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8392 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8393 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8394 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8395 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8396 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8397 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8398
8399 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8400
8401 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8402 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8403 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8404 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8405 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8406 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8407 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8408 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8409 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8410
8411 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8412 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8413 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8414 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8415 det!</p>
8416
8417 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8418 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8419 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8420 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8421 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8422 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8423 interessert i en liten del av den.</p>
8424
8425 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8426 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8427 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8428 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8429 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8430 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8431
8432 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8433
8434 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8435 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8436 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8437 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8438 f.eks. AskiRaski.</p>
8439
8440 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8441 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8442 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8443
8444 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8445
8446 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8447 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8448 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8449 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8450 sluttbrukerprogrammer.</p>
8451
8452 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8453 osv.</p>
8454
8455 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8456 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8457 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8458
8459 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8460 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8461
8462 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8463 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8464 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8465 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8466 skvettbillig.</p>
8467
8468 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8469 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8470 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8471 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8472 Microsoft-løsning.</p>
8473
8474 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8475 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8476 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8477 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8478 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8479
8480 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8481 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8482 å gjøre det ;-)</p>
8483
8484       </div>
8485       <div class="tags">
8486
8487
8488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8489
8490
8491       </div>
8492     </div>
8493     <div class="padding"></div>
8494
8495     <div class="entry">
8496       <div class="title">
8497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8498       </div>
8499       <div class="date">
8500         24th March 2011
8501       </div>
8502       <div class="body">
8503         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8504 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8505 Jeg la inn to kommentarer på
8506 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8507 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8508
8509 <blockquote>
8510
8511 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8512 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8513 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8514 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8515 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8516
8517 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8518 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8519 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8520 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8521 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8522 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8523 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8524 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8525 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8526 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8527 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8528
8529 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8530 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8531 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8532 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8533 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8534 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8535 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8536 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8537 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8538 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8539 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8540 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8541 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8542
8543 </blockquote>
8544
8545 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8546 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8547 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8548 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8549 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8550 gjenbruk av offentlige data.</p>
8551
8552       </div>
8553       <div class="tags">
8554
8555
8556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8557
8558
8559       </div>
8560     </div>
8561     <div class="padding"></div>
8562
8563     <div class="entry">
8564       <div class="title">
8565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8566       </div>
8567       <div class="date">
8568          9th March 2011
8569       </div>
8570       <div class="body">
8571         <p>Etter mandagens lansering av
8572 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8573 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8574 saker er allerede løst, og responstiden til
8575 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8576 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8577 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8578
8579 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8580 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8581 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8582 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8583 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8584 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8585 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8586 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8587 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8588 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8589
8590 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8591 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8592 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8593 så vidt jeg kan se
8594 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8595 til dem!</p>
8596
8597 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8598 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8599 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8600 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8601 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8602 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8603 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8604 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8605 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8606 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8607
8608       </div>
8609       <div class="tags">
8610
8611
8612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8613
8614
8615       </div>
8616     </div>
8617     <div class="padding"></div>
8618
8619     <div class="entry">
8620       <div class="title">
8621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8622       </div>
8623       <div class="date">
8624          8th March 2011
8625       </div>
8626       <div class="body">
8627         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8628 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8629 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8630 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8631 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8632 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8633 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8634 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8635 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8636 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8637 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8638
8639 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8640 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8641 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8642 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8643 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8644 via FiksGatami så langt.</p>
8645
8646 <table>
8647 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8648 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8649 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8650 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8651 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8652 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8653 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8654 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8655 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8656 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8657 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8658 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8659 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8660 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8661 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8662 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8663 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8664 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8665 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8666 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8667 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8668 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8669 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8670 </table>
8671
8672 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8673 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8674 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8675 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8676
8677 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8678 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8679 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8680 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8681
8682 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8683 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8684 ses kanskje der?</p>
8685
8686       </div>
8687       <div class="tags">
8688
8689
8690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8691
8692
8693       </div>
8694     </div>
8695     <div class="padding"></div>
8696
8697     <div class="entry">
8698       <div class="title">
8699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8700       </div>
8701       <div class="date">
8702         27th February 2011
8703       </div>
8704       <div class="body">
8705         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8706 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8707 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8708 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8709
8710 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8711
8712 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8713 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8714 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8715 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8716
8717 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8718 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8719 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8720 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8721
8722 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8723 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8724
8725 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8726
8727 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8728 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8729 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8730 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8731 etc.</p>
8732
8733 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8734
8735 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8736 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8737 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8738 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8739 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8740 Skolelinux.</p>
8741
8742 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8743
8744 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8745 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8746 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8747 Linux.</p>
8748
8749 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8750 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8751 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8752 departement en jobb å gjøre.</p>
8753
8754 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8755
8756 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8757 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8758 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8759 og Joomla som hjemmeside.<p>
8760
8761 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8762 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8763
8764 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8765 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8766
8767 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8768 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8769 er en god strategi å bruke.</p>
8770
8771       </div>
8772       <div class="tags">
8773
8774
8775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8776
8777
8778       </div>
8779     </div>
8780     <div class="padding"></div>
8781
8782     <div class="entry">
8783       <div class="title">
8784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8785       </div>
8786       <div class="date">
8787         27th February 2011
8788       </div>
8789       <div class="body">
8790         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8791 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8792 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8793 med at ideen om
8794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8795 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8796 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8797 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8798 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8799 kategoriarbeidet.</p>
8800
8801 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8802 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8803 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8804 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8805 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8806 (at) nuug.no</a>.</p>
8807
8808 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8809 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8810 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8811 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8812 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8813
8814 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8815 med:</p>
8816
8817 <ul>
8818
8819   <li>Hull i veien</li>
8820   <li>Gater/Veier</li>
8821   <li>Fortau/gangstier</li>
8822   <li>Veinavn-skilt</li>
8823   <li>Sykkelvei</li>
8824   <li>Glatt vei</li>
8825   <li>Snøbrøyting</li>
8826   <li>Gatelys</li>
8827   <li>Dumpet skrot</li>
8828   <li>Forsøpling</li>
8829   <li>Parkering</li>
8830   <li>Grafitti/tagging</li>
8831   <li>Hundedritt</li>
8832   <li>Gaterydding</li>
8833   <li>Trafikkskilter</li>
8834   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8835   <li>Trær</li>
8836   <li>Trafikklys</li>
8837   <li>Park/landskap</li>
8838   <li>Ulovlige oppslag</li>
8839   <li>Buss- og togstopp</li>
8840   <li>Offentlige toalett</li>
8841   <li>Vannforsyning</li>
8842   <li>Tett avløpsrist</li>
8843   <li>Oljesøl</li>
8844   <li>Annet</li>
8845
8846 </ul>
8847
8848 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8849 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8850 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8851 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8852 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8853
8854
8855       </div>
8856       <div class="tags">
8857
8858
8859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8860
8861
8862       </div>
8863     </div>
8864     <div class="padding"></div>
8865
8866     <div class="entry">
8867       <div class="title">
8868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8869       </div>
8870       <div class="date">
8871         22nd February 2011
8872       </div>
8873       <div class="body">
8874         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8875 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8876 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8877 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8878 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8879 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8880 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8881 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8882 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8883 hvor kommunegrensa går.</p>
8884
8885 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8886 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8887 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8888 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8889 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8890 stemmer.</p
8891
8892 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8893 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8894 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8895 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8896 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8897 informasjon til riktig kommune.<p>
8898
8899 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8900 og
8901 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8902 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8903 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8904 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8905 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8906 fortsettelsen.</p>
8907
8908       </div>
8909       <div class="tags">
8910
8911
8912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8913
8914
8915       </div>
8916     </div>
8917     <div class="padding"></div>
8918
8919     <div class="entry">
8920       <div class="title">
8921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8922       </div>
8923       <div class="date">
8924         16th February 2011
8925       </div>
8926       <div class="body">
8927         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8928 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8929 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8930 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8931
8932 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8933
8934 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8935 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8936 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8937 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8938 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8939 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8940 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8941 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8942 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8943 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
8944
8945 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8946
8947 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8948 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8949 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8950 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
8951
8952 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8953
8954 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8955 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8956 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8957 på.</p>
8958
8959 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8960 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8961 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8962 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8963 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8964 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8965 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8966 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8967 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8968 samhandling på tvers av grenser.</p>
8969
8970 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8971 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8972 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8973 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8974 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8975 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8976 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8977 som burde fokuseres mer på.</p>
8978
8979 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8980
8981 <p>De største ulempene er:</p>
8982
8983 <ul>
8984 <li>Mangel på kompetanse</li>
8985 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8986   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8987   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
8988 </ul>
8989
8990 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8991 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8992 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8993 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8994 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8995 måte.</p>
8996
8997 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8998
8999 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9000 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9001 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9002 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9003
9004 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9005 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9006
9007 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9008 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9009 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9010 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9011
9012       </div>
9013       <div class="tags">
9014
9015
9016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9017
9018
9019       </div>
9020     </div>
9021     <div class="padding"></div>
9022
9023     <div class="entry">
9024       <div class="title">
9025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9026       </div>
9027       <div class="date">
9028         13th February 2011
9029       </div>
9030       <div class="body">
9031         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9032 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9033 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9034 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9035 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9036 testing.</p>
9037
9038 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9039 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9040 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9041 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9042 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9043 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9044 tittet også på
9045 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9046 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9047
9048 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9049 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9050 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9051 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9052 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9053
9054 <table>
9055 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9056 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9057 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9058 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9059 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9060 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9061 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9062 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9063 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9064 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9065 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9066 </table>
9067
9068 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9069 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9070 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9071 eller via post.</p>
9072
9073 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9074 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9075 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9076 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9077 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9078
9079       </div>
9080       <div class="tags">
9081
9082
9083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9084
9085
9086       </div>
9087     </div>
9088     <div class="padding"></div>
9089
9090     <div class="entry">
9091       <div class="title">
9092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9093       </div>
9094       <div class="date">
9095          7th February 2011
9096       </div>
9097       <div class="body">
9098         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9099 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9100 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9101 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9102 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9103 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9104 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9105 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9106 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9107 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9108 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9109 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9110 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9111 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9112
9113 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9114 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9115 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9116 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9117 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9118 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9119 for Oslogrensa.</p>
9120
9121 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9122 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9123 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9124 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9125 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9126 etc.</p>
9127
9128 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9129 kartet tilgjengelig fra
9130 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9131 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9132 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9133 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9134 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9135 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9136 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9137 gang.<p>
9138
9139 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9140 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9141 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9142 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9143 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9144 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9145 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9146
9147 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9148 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9149 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9150 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9151 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9152 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9153 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9154 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9155
9156 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9157 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9158 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9159 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9160 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9161 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9162 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9163 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9164 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9165 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9166 bedre. :)</p>
9167
9168 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9169 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9170 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9171 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9172 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9173 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9174 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9175 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9176 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9177 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9178 informasjon.</p>
9179
9180       </div>
9181       <div class="tags">
9182
9183
9184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9185
9186
9187       </div>
9188     </div>
9189     <div class="padding"></div>
9190
9191     <div class="entry">
9192       <div class="title">
9193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9194       </div>
9195       <div class="date">
9196         23rd January 2011
9197       </div>
9198       <div class="body">
9199         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9200 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9201 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9202 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9203
9204 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9205
9206 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9207 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9208 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9209 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9210 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9211 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9212 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9213 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9214
9215 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9216
9217 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9218 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9219
9220 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9221 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9222 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9223 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9224
9225 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9226
9227 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9228 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9229 elevene skal jobbe.</p>
9230
9231 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9232
9233 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9234 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9235 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9236 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9237 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9238 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9239 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9240 og det er synd.</p>
9241
9242 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9243
9244 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9245 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9246 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9247 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9248 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9249 av maskinvaren.</p>
9250
9251 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9252 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9253
9254 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9255 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9256 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9257 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9258 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9259
9260       </div>
9261       <div class="tags">
9262
9263
9264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9265
9266
9267       </div>
9268     </div>
9269     <div class="padding"></div>
9270
9271     <div class="entry">
9272       <div class="title">
9273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9274       </div>
9275       <div class="date">
9276         19th January 2011
9277       </div>
9278       <div class="body">
9279         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9280 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9281 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9282 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9283 Florø.</p>
9284
9285 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9286
9287 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9288 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9289 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9290 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9291 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9292 Universitetet i Oslo.</p>
9293
9294 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9295
9296 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9297 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9298 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9299 Skulelinux for alvor.</p>
9300
9301 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9302 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9303 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9304 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9305 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9306 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9307 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9308 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9309 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9310 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9311 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9312 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9313 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9314 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9315 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9316
9317 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9318 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9319 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9320
9321 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9322
9323 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9324
9325 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9326 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9327 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9328 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9329 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9330 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9331
9332 <ul>
9333
9334 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9335 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9336 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9337 og det er lett å utvide med fleire.
9338
9339 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9340 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9341 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9342 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9343 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9344 krav til kraftigare tenar heller.
9345
9346 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9347 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9348 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9349 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9350
9351 </ul>
9352
9353 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9354 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9355 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9356 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9357 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9358
9359 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9360
9361 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9362 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9363 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9364 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9365 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9366
9367 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9368
9369 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9370 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9371 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9372 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9373 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9374
9375 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9376 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9377
9378 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9379 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9380 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9381 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9382 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9383 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9384 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9385
9386 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9387 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9388 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9389 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9390 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9391 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9392 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9393 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9394 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9395 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9396 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9397 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9398 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9399 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9400 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9401 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9402 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9403
9404       </div>
9405       <div class="tags">
9406
9407
9408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9409
9410
9411       </div>
9412     </div>
9413     <div class="padding"></div>
9414
9415     <div class="entry">
9416       <div class="title">
9417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9418       </div>
9419       <div class="date">
9420         18th January 2011
9421       </div>
9422       <div class="body">
9423         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9424 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9425 med tittelen
9426 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9427 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9428 oppsummering:</p>
9429
9430 <blockquote>
9431 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9432 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9433 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9434 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9435 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9436 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9437 NFC. For example is
9438 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9439 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9440 access cards. Another example is
9441 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9442 passports</a> which uses a standard which is included in
9443 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9444 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9445 </blockquote>
9446
9447 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9448 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9449 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9450 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9451 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9452 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9453
9454       </div>
9455       <div class="tags">
9456
9457
9458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9459
9460
9461       </div>
9462     </div>
9463     <div class="padding"></div>
9464
9465     <div class="entry">
9466       <div class="title">
9467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9468       </div>
9469       <div class="date">
9470         16th January 2011
9471       </div>
9472       <div class="body">
9473         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9474 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9475 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9476 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9477
9478 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9479
9480 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9481 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9482 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9483 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9484 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9485 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9486 på skolen.</p>
9487
9488 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9489
9490 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9491 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9492 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9493 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9494 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9495 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9496
9497 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9498
9499 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9500 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9501 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9502 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9503 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9504 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9505 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9506 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9507 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9508 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9509 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9510 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9511
9512 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9513
9514 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9515 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9516 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9517 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9518 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9519 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9520 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9521 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9522 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9523 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9524 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9525 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9526
9527 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9528
9529 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9530 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9531 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9532 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9533 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9534 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9535 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9536 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9537 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9538 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9539 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9540 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9541
9542 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9543 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9544
9545 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9546 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9547 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9548 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9549 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9550 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9551 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9552 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9553 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9554 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9555 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9556 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9557 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9558 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9559 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9560 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9561
9562 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9563 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9564
9565       </div>
9566       <div class="tags">
9567
9568
9569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9570
9571
9572       </div>
9573     </div>
9574     <div class="padding"></div>
9575
9576     <div class="entry">
9577       <div class="title">
9578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9579       </div>
9580       <div class="date">
9581         16th January 2011
9582       </div>
9583       <div class="body">
9584         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9585 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9586 følge med på hvor de beveger seg.
9587 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9588 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9589 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9590 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9591 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9592 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9593 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9594 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9595 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9596 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9597
9598 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9599 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9600 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9601
9602 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9603 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9604 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9605 at Ruter sitt
9606 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9607 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9608 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9609 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9610 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9611 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9612 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9613 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9614 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9615 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9616
9617 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9618 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9619 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9620 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9621 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9622 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9623 avstand.</p>
9624
9625 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9626 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9627 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9628 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9629 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9630 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9631 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9632 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9633
9634       </div>
9635       <div class="tags">
9636
9637
9638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9639
9640
9641       </div>
9642     </div>
9643     <div class="padding"></div>
9644
9645     <div class="entry">
9646       <div class="title">
9647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9648       </div>
9649       <div class="date">
9650         12th January 2011
9651       </div>
9652       <div class="body">
9653         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9654 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9655 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9656 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9657 Han er styremedlem i
9658 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9659 FRISK</a>.</p>
9660
9661 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9662
9663 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9664 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9665 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9666 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9667 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9668 Joomla-installasjoner.</p>
9669
9670 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9671
9672 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9673 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9674
9675 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9676 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9677 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9678 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9679
9680 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9681 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9682 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9683 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9684 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9685 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9686 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9687 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9688 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9689 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9690 Kubuntu.</p>
9691
9692 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9693
9694 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9695 enn for andre systemer.</p>
9696
9697 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9698
9699 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9700 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9701 plasser.</p>
9702
9703 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9704 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9705
9706 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9707 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9708 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9709 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9710
9711 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9712
9713 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9714 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9715 servere.</p>
9716
9717       </div>
9718       <div class="tags">
9719
9720
9721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9722
9723
9724       </div>
9725     </div>
9726     <div class="padding"></div>
9727
9728     <div class="entry">
9729       <div class="title">
9730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9731       </div>
9732       <div class="date">
9733         11th January 2011
9734       </div>
9735       <div class="body">
9736         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9737 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9738 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9739 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9740 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9741 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9742 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9743 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9744
9745 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9746 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9747 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9748 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9749 ansvarlig.</p>
9750
9751 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9752 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9753 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9754
9755 <p><blockquote><pre>
9756 Fra: Petter Reinholdtsen
9757 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9758 Til: info (at) stortinget.no
9759 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9760
9761 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9762 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9763 Stortinget?
9764
9765 Vennlig hilsen,
9766 --
9767 Petter Reinholdtsen
9768 </pre></blockquote></p>
9769
9770 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9771
9772 <p><blockquote><pre>
9773 From: Postmottak Informasjonshjornet
9774 To: Petter Reinholdtsen
9775 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9776 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9777
9778 Hei.
9779 Takk for henvendelsen.
9780
9781 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9782 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9783 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9784 funksjon.
9785 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9786
9787 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9788 har vært behandlet i Stortinget.
9789
9790 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9791 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9792 utskrift.
9793
9794 Med vennlig hilsen
9795 Elin B. Relander Tømte
9796 Stortingets Informasjonsseksjon
9797 tlf 23313596
9798
9799 www.stortinget.no
9800 www.tinget.no
9801 </pre></blockquote></p>
9802
9803 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9804 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9805 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9806 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9807 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9808 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9809
9810       </div>
9811       <div class="tags">
9812
9813
9814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9815
9816
9817       </div>
9818     </div>
9819     <div class="padding"></div>
9820
9821     <div class="entry">
9822       <div class="title">
9823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9824       </div>
9825       <div class="date">
9826          9th January 2011
9827       </div>
9828       <div class="body">
9829         <p>Inspirert av
9830 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9831 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9832 lyst til å gjøre det samme med folk i
9833 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9834 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9835 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9836 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9837 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9838
9839 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9840 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9841 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9842 alltid flere medlemmer, så
9843 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9844 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9845
9846 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9847
9848 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9849 for tiden bor Trondheim. -->
9850 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9851
9852 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9853 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9854 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9855 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9856 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9857 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9858 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9859 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9860 FRISK sin hjemmeside.</p>
9861
9862 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9863
9864 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9865 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9866 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9867 2003.</p>
9868
9869 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9870 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9871 det selv.</p>
9872
9873 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9874 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9875 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9876 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9877 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9878 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9879 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9880
9881 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9882
9883 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9884 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9885 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9886 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9887 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9888
9889 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9890
9891 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9892 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9893
9894 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9895
9896 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9897 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9898 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9899 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9900
9901 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9902 Thunderbird og Evolution til e-post,
9903
9904 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9905
9906 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9907 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9908 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9909 å bli hektet :)</p>
9910
9911       </div>
9912       <div class="tags">
9913
9914
9915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9916
9917
9918       </div>
9919     </div>
9920     <div class="padding"></div>
9921
9922     <div class="entry">
9923       <div class="title">
9924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9925       </div>
9926       <div class="date">
9927          9th January 2011
9928       </div>
9929       <div class="body">
9930         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9931 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9932 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9933 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9934 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9935 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9936 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9937
9938 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9939 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9940 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9941 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9942 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9943 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9944 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9945 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
9946
9947 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9948 mer.</p>
9949
9950 <ul>
9951
9952 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
9953   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9954   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9955   deg å gjøre det samme</li>
9956
9957 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9958   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9959   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
9960   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9961   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9962   av semantisk web</a> kl. 18:30.
9963
9964 <li>Stopp DLD har fått et
9965   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9966   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9967   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9968   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9969   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
9970
9971 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9972   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9973   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9974   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9975   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
9976   feil.</li>
9977
9978 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9979   grunnloven i Tyskland, og
9980   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9981   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9982   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9983   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9984   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9985   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9986
9987 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9988   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9989   liste</a> er tilgjengelig fra
9990   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9991   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
9992
9993 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9994   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9995   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9996   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9997   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9998   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9999   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10000   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10001   datatilsynets sider</a>.
10002
10003 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10004   jeg at du tar en titt på
10005   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10006   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10007
10008 </ul>
10009
10010       </div>
10011       <div class="tags">
10012
10013
10014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10015
10016
10017       </div>
10018     </div>
10019     <div class="padding"></div>
10020
10021     <div class="entry">
10022       <div class="title">
10023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10024       </div>
10025       <div class="date">
10026          5th January 2011
10027       </div>
10028       <div class="body">
10029         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10030 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10031 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10032 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10033 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10034 kameraet tar opp. :)</p>
10035
10036 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10037 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10038 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10039 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10040 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10041 se hva det er som sendes ut.</p>
10042
10043 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10044
10045 <blockquote><pre>
10046 SupraLink
10047 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10048
10049 default channel [ ]
10050   identity code [ ]
10051
10052 VTQ Videotronik
10053 06268 Querfurt
10054 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10055 Made in Germany
10056
10057 AC 230V   [strekkode]
10058 max 10W   84230936
10059 </pre></blockquote>
10060
10061 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10062 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10063 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10064 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10065 kraftigere scanner. :)</p>
10066
10067       </div>
10068       <div class="tags">
10069
10070
10071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10072
10073
10074       </div>
10075     </div>
10076     <div class="padding"></div>
10077
10078     <div class="entry">
10079       <div class="title">
10080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10081       </div>
10082       <div class="date">
10083          4th January 2011
10084       </div>
10085       <div class="body">
10086         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10087 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10088 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10089 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10090 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10091 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10092
10093 <blockquote>
10094 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10095 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10096
10097 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10098 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10099 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10100 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10101
10102 <ul>
10103
10104 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10105 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10106 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10107 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10108 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10109 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10110 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10111 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10112 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10113 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10114 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10115 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10116 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10117 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10118
10119 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10120 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10121 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10122 som er mulig å fjernstyre.</li>
10123
10124 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10125 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10126 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10127
10128 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10129 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10130 om.</li>
10131
10132 </ul>
10133
10134 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10135 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10136 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10137 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10138 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10139 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10140 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10141
10142 <ul>
10143
10144 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10145 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10146 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10147
10148 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10149 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10150 dette.</li>
10151
10152 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10153 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10154 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10155 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10156
10157 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10158 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10159 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10160 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10161
10162 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10163
10164 </ul>
10165
10166 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10167 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10168 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10169 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10170 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10171 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10172
10173 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10174 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10175 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10176 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10177 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10178 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10179 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10180 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10181 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10182 tilsidesette. </p>
10183
10184 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10185 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10186 systematisk motarbeidet. </p>
10187
10188 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10189 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10190 her. </p>
10191
10192 <ul>
10193
10194 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10195 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10196 mulig.</li>
10197
10198 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10199 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10200 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10201 skolene.</li>
10202
10203 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10204 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10205 perioder.</li>
10206
10207 </ul>
10208
10209 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10210 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10211 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10212 rutine her nå. </p>
10213
10214 <ul>
10215
10216 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10217 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10218 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10219 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10220 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10221 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10222 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10223 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10224
10225 </ul>
10226
10227 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10228
10229 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10230 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10231 </blockquote>
10232
10233 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10234
10235 <blockquote>
10236 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10237 <br>av captain_obvious</p>
10238
10239 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10240 historien videre?</p>
10241
10242 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10243 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10244 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10245 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10246 </blockquote>
10247
10248 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10249
10250 <blockquote>
10251 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10252 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10253
10254 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10255 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10256 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10257 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10258 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10259 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10260 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10261 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10262
10263 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10264 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10265 det vil bare rote til igjen. </p>
10266
10267 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10268 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10269 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10270 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10271 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10272 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10273 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10274 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10275 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10276 utrolig hva som kommer fram. </p>
10277
10278 <ul>
10279
10280 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10281 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10282 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10283 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10284 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10285 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10286 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10287 bare en bonus. </li>
10288
10289 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10290 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10291 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10292 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10293 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10294 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10295 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10296 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10297 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10298 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10299 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10300 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10301 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10302 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10303 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10304 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10305 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10306 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10307 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10308 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10309 beste læremester. </li>
10310
10311 </ul>
10312
10313 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10314 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10315 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10316 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10317 ettertid.</p>
10318
10319 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10320 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10321 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10322 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10323 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10324 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10325 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10326 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10327 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10328 jeg da lære?"</p>
10329
10330 </blockquote>
10331
10332 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10333 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10334 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10335
10336       </div>
10337       <div class="tags">
10338
10339
10340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10341
10342
10343       </div>
10344     </div>
10345     <div class="padding"></div>
10346
10347     <div class="entry">
10348       <div class="title">
10349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10350       </div>
10351       <div class="date">
10352          2nd January 2011
10353       </div>
10354       <div class="body">
10355         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10356 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10357 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10358 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10359 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10361 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10362 totalt
10363 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10364 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10365 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10366 langt.</p>
10367
10368       </div>
10369       <div class="tags">
10370
10371
10372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10373
10374
10375       </div>
10376     </div>
10377     <div class="padding"></div>
10378
10379     <div class="entry">
10380       <div class="title">
10381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10382       </div>
10383       <div class="date">
10384         24th December 2010
10385       </div>
10386       <div class="body">
10387         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10388 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10389 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10390 i Norge som
10391 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10392 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10393 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10394 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10395 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10396
10397 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10398 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10399 legg inn ved å følge instruksene fra
10400 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10401 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10402 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10403
10404       </div>
10405       <div class="tags">
10406
10407
10408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10409
10410
10411       </div>
10412     </div>
10413     <div class="padding"></div>
10414
10415     <div class="entry">
10416       <div class="title">
10417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10418       </div>
10419       <div class="date">
10420         11th December 2010
10421       </div>
10422       <div class="body">
10423         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10424 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10425 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10426 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10427 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10428 med tittelen
10429 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10430 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10431 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10432 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10433 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10434 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10435 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10436 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10437 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10438 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10439 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10440 kan.</p>
10441
10442       </div>
10443       <div class="tags">
10444
10445
10446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10447
10448
10449       </div>
10450     </div>
10451     <div class="padding"></div>
10452
10453     <div class="entry">
10454       <div class="title">
10455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10456       </div>
10457       <div class="date">
10458          9th December 2010
10459       </div>
10460       <div class="body">
10461         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10462 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10463 følgende
10464 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10465 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10466 her.</p>
10467
10468 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10469 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10470 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10471 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10472 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10473
10474 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10475 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10476 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10477 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10478 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10479 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10480
10481 <ul>
10482 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10483 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10484 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10485 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10486 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10487 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10488 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10489 </ul>
10490
10491 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10492 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10493 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10494 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10495 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10496 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10497
10498 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10499 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10500
10501 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10502 hvis du har spørsmål om <acronym
10503 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10504 gjelde.</p>
10505
10506 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10507 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10508 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10509 den!</p>
10510 </blockquote></p>
10511
10512 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10513 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10514 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10515 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10516 får snart se om det stemmer.</p>
10517
10518       </div>
10519       <div class="tags">
10520
10521
10522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10523
10524
10525       </div>
10526     </div>
10527     <div class="padding"></div>
10528
10529     <div class="entry">
10530       <div class="title">
10531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10532       </div>
10533       <div class="date">
10534         23rd November 2010
10535       </div>
10536       <div class="body">
10537         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10538 <a
10539 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10540 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10541 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10542
10543 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10544 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10545 egne valg.</p>
10546
10547 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10548 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10549 med Computerworld Norge</A>:</p>
10550
10551 <p><blockquote>
10552 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10553 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10554 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10555 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10556 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10557 dette.
10558 </blockquote></p>
10559
10560 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10561 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10562 virtuell
10563 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10564 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10565 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10566
10567 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10568 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10569 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10570 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10571 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10572 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10573 lese alle de tre bøkene.</p>
10574
10575       </div>
10576       <div class="tags">
10577
10578
10579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10580
10581
10582       </div>
10583     </div>
10584     <div class="padding"></div>
10585
10586     <div class="entry">
10587       <div class="title">
10588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10589       </div>
10590       <div class="date">
10591         18th November 2010
10592       </div>
10593       <div class="body">
10594         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10595 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10596 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10597 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10598 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10599 nå ikke lenger er gyldig (se
10600 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10601 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10602 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10603 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10604 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10605 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10606
10607 <p>Det er dukket opp kamera på
10608 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10609 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10610 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10611 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10612 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10613 kamera finnes på websiden for kartet hos
10614 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10615
10616       </div>
10617       <div class="tags">
10618
10619
10620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10621
10622
10623       </div>
10624     </div>
10625     <div class="padding"></div>
10626
10627     <div class="entry">
10628       <div class="title">
10629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10630       </div>
10631       <div class="date">
10632         10th November 2010
10633       </div>
10634       <div class="body">
10635         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10636 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10637 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10638 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10639 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10640 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10641 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10642
10643 Selve teksten finner en på bloggen til
10644 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10645
10646 <p><blockquote>
10647 <p>Copying is not theft.
10648 <br>Stealing a thing leaves one less left
10649 <br>Copying it makes one thing more;
10650 <br>that's what copying's for.</p>
10651
10652 <p>Copying is not theft.
10653 <br>If I copy yours you have it too
10654 <br>One for me and one for you
10655 <br>That's what copies can do</p>
10656
10657 <p>If I steal your bicycle
10658 <br>you have to take the bus,
10659 <br>but if I just copy it
10660 <br>there's one for each of us!</p>
10661
10662 <p>Making more of a thing,
10663 <br>that is what we call "copying"
10664 <br>Sharing ideas with everyone
10665 <br>That's why copying
10666 <br>is
10667 <br>FUN!</p>
10668 </blockquote></p>
10669
10670 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10671 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10672
10673 <p><blockquote>
10674 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10675 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10676 <br>Kopier den og det er ting til.
10677 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10678
10679 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10680 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10681 <br>En for meg og en for deg.
10682 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10683
10684 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10685 <br>så må du ta bussen,
10686 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10687 <br>så får vi hver vår!</p>
10688
10689 <p>Lage mer av en ting,
10690 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10691 <br>Deler ideer med enhver
10692 <br>Det er derfor kopiering
10693 <br>er
10694 <br>MORSOMT!</p>
10695 </blockquote></p>
10696
10697 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10698 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10699 (at) nuug.no.</p>
10700
10701       </div>
10702       <div class="tags">
10703
10704
10705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10706
10707
10708       </div>
10709     </div>
10710     <div class="padding"></div>
10711
10712     <div class="entry">
10713       <div class="title">
10714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10715       </div>
10716       <div class="date">
10717          9th November 2010
10718       </div>
10719       <div class="body">
10720         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10721 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10722 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10723 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10724 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10725 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10726 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10727 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10728
10729 <p><blockquote>
10730 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10731 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10732 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10733 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10734
10735 <p>Hei.</p>
10736
10737 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10738 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10739 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10740
10741 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10742 søke på i &lt;URL:
10743 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10744 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10745 &lt;URL:
10746 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10747
10748 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10749 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10750
10751 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10752 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10753 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10754 gjøre egne søk.</p>
10755
10756 <p>Vennlig hilsen,
10757 <br>--
10758 <br>Petter Reinholdtsen
10759 </blockquote></p>
10760
10761 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10762
10763 <p><blockquote>
10764 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10765 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10766 <br>To: Petter Reinholdtsen
10767 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10768
10769 <p>Viser til e-post av 2. november.
10770
10771 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10772 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10773 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10774 personopplysninger.</p>
10775
10776 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10777 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10778
10779 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10780 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10781 finner her:
10782 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10783
10784 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10785 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10786 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10787 opp.</p>
10788
10789 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10790 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10791 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10792 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10793 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10794 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10795
10796 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10797 overvåke med kamera, se lenke:
10798 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10799
10800 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10801 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10802 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10803 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10804 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10805
10806 <p>Med vennlig hilsen</p>
10807
10808 <p>Maria Bakke
10809 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10810 <br>Datatilsynet</p>
10811 </blockquote></p>
10812
10813 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10814 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10815 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10816 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10817 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10818 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10819 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10820 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10821 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10822 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10823 konsekvenser.</p>
10824
10825 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10826 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10827 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10828 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10829 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10830 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10831 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10832
10833       </div>
10834       <div class="tags">
10835
10836
10837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10838
10839
10840       </div>
10841     </div>
10842     <div class="padding"></div>
10843
10844     <div class="entry">
10845       <div class="title">
10846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10847       </div>
10848       <div class="date">
10849          1st November 2010
10850       </div>
10851       <div class="body">
10852         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10853 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10854 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10855 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10856
10857 <p><ul>
10858
10859 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10860 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10861 XML feature extracts via
10862 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10863 nedlastingssider</a>.</li>
10864
10865 <li>Geofabric tilbyr
10866 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10867 XML</a>,
10868 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10869 protobuf binærformat</a> og
10870 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10871 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10872
10873 <li>Frikart.no tilbyr
10874 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10875 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10876
10877 </ul></p>
10878
10879 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10880 dermed være noe for enhver smak.</p>
10881
10882       </div>
10883       <div class="tags">
10884
10885
10886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10887
10888
10889       </div>
10890     </div>
10891     <div class="padding"></div>
10892
10893     <div class="entry">
10894       <div class="title">
10895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10896       </div>
10897       <div class="date">
10898         30th October 2010
10899       </div>
10900       <div class="body">
10901         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10902 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10903 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10904 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10905 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10906 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10907
10908 <p><blockquote>
10909 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10910 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10911 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10912 nødvendige forkunnskapen."</p>
10913
10914 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10915 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10916 er å forlede leseren.</p>
10917
10918 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10919 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10920
10921 <p>Anbefaler forresten å lese
10922 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10923 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10924 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10925 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10926 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10927 opp under.</p>
10928 </blockquote></p>
10929
10930 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10931 NRKBeta:</p>
10932
10933 <p><blockquote>
10934 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10935 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10936 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10937 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10938 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
10939
10940 <p>Hei Petter.
10941 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10942 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10943 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10944 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10945
10946 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10947 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10948 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10949
10950 <p>Med hilsen,
10951 <br>-anders</p>
10952
10953 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
10954 </blockquote></p>
10955
10956 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10957 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10958 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10959 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10960 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
10961
10962 <p><blockquote>
10963 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
10964 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10965 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
10966 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
10967 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10968 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10969 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
10970
10971 <p>[Anders Hofseth]
10972 <br>> Hei Petter.</p>
10973
10974 <p>Hei.</p>
10975
10976 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10977 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10978 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10979 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10980
10981 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10982 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
10983
10984 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10985 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10986 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
10987
10988 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10989 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10990 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10991 det.</p>
10992
10993 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10994 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10995 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
10996
10997 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10998 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10999 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11000
11001 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11002 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11003 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11004 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11005 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11006 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11007 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11008
11009 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11010 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11011 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11012
11013 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11014 titt på
11015 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11016 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11017
11018 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11019 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11020 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11021 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11022 langt på overtid.</p>
11023
11024 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11025
11026 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11027 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11028 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11029 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11030 ryggraden på plass.</p>
11031
11032 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11033
11034 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11035 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11036 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11037 NRK1. :)</p>
11038
11039 <p>Vennlig hilsen,
11040 <br>--
11041 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11042
11043       </div>
11044       <div class="tags">
11045
11046
11047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11048
11049
11050       </div>
11051     </div>
11052     <div class="padding"></div>
11053
11054     <div class="entry">
11055       <div class="title">
11056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11057       </div>
11058       <div class="date">
11059         17th October 2010
11060       </div>
11061       <div class="body">
11062         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11063 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11064 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11065 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11066 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11067 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11068 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11069 leveranser.</p>
11070
11071 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11072 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11073 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11074 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11075 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11076 støtter.</p>
11077
11078 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11079 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11080 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11081 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11082 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11083 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11084 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11085 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11086 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11087 fungere:</p>
11088
11089 <p><blockquote>
11090 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11091 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11092 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11093 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11094 </blockquote></p>
11095
11096 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11097 VT100-spesifikasjonen.</p>
11098
11099 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11100 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11101
11102 <p><blockquote>
11103 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11104 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11105 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11106 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11107 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11108 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11109 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11110 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11111 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11112 Opera 9, etc.
11113 </blockquote></p>
11114
11115 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11116 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11117 nettlesere?</p>
11118
11119 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11120 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11121 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11122 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11123 i anbudsutlysninger?</p>
11124
11125 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11126 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11127 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11128 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11129 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11130
11131       </div>
11132       <div class="tags">
11133
11134
11135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11136
11137
11138       </div>
11139     </div>
11140     <div class="padding"></div>
11141
11142     <div class="entry">
11143       <div class="title">
11144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11145       </div>
11146       <div class="date">
11147         14th October 2010
11148       </div>
11149       <div class="body">
11150         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11151 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11152 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11153 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11154 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11155 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11156 så langt.</p>
11157
11158 <p><blockquote>
11159 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11160 <br>From: Petter Reinholdtsen
11161 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11162 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11163
11164 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11165 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11166 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11167 bruksvilkårene[2]:</p>
11168
11169 <p><blockquote>
11170   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11171   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11172   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11173 </blockquote></p>
11174
11175 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11176 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11177 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11178
11179 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11180 bil?</p>
11181
11182 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11183 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11184 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11185 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11186 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11187 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11188 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11189 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11190
11191 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11192 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11193 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11194
11195 <p>Vennlig hilsen,
11196 <br>--
11197 <br>Petter Reinholdtsen
11198 </blockquote></p>
11199
11200 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11201
11202 <p><blockquote>
11203 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11204 <br>From: Henok Tesfazghi
11205 <br>To: Petter Reinholdtsen
11206 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11207
11208 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11209
11210 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11211 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11212 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11213 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11214 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11215 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11216 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11217 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11218 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11219
11220 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11221 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11222 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11223 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11224 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11225
11226 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11227 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11228 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11229 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11230 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11231 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11232 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11233
11234 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11235 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11236 se lenke:
11237 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11238 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11239
11240
11241 <p>Vennlig hilsen
11242 <br>Henok Tesfazghi
11243 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11244 </blockquote></p>
11245
11246 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11247 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11248 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11249
11250       </div>
11251       <div class="tags">
11252
11253
11254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11255
11256
11257       </div>
11258     </div>
11259     <div class="padding"></div>
11260
11261     <div class="entry">
11262       <div class="title">
11263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11264       </div>
11265       <div class="date">
11266         14th October 2010
11267       </div>
11268       <div class="body">
11269         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11270 stemmer i debatten.</p>
11271
11272 <p><ul>
11273
11274 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11275   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11276   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11277   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11278
11279 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11280   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11281   oppdagelsen fra EFN.</li>
11282
11283 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11284   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11285   Dagbladet</li>
11286
11287 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11288   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11289
11290 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11291 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11292
11293 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11294   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11295   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11296   årene.</li>
11297
11298 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11299   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11300   Bjørn Remseth i EFN</li>
11301
11302 </ul></p>
11303
11304       </div>
11305       <div class="tags">
11306
11307
11308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11309
11310
11311       </div>
11312     </div>
11313     <div class="padding"></div>
11314
11315     <div class="entry">
11316       <div class="title">
11317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11318       </div>
11319       <div class="date">
11320          1st October 2010
11321       </div>
11322       <div class="body">
11323         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11324 talks</a> kringkastet på
11325 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11326 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11327 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11328 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11329 mine favoritter er
11330 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11331 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11332 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11333 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11334 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11335 undertekster.  Registrer deg på
11336 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11337 dag!</p>
11338
11339 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11340 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11341 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11342 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11343 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11344 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11345 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11346 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11347 ser i dag ut til å være
11348 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11349 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11350
11351       </div>
11352       <div class="tags">
11353
11354
11355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11356
11357
11358       </div>
11359     </div>
11360     <div class="padding"></div>
11361
11362     <div class="entry">
11363       <div class="title">
11364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11365       </div>
11366       <div class="date">
11367         23rd September 2010
11368       </div>
11369       <div class="body">
11370         <p>Jeg er med i
11371 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11372 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11373 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11374 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11375 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11376 lese.</p>
11377
11378 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11379 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11380 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11381 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11382 Bilkollektivet.
11383 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11384 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11385 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11386 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11387 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11388 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11389 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11390 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11391 2010-08-26:</p>
11392
11393 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11394 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11395 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11396
11397 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11398 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11399 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11400 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11401 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11402
11403       </div>
11404       <div class="tags">
11405
11406
11407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11408
11409
11410       </div>
11411     </div>
11412     <div class="padding"></div>
11413
11414     <div class="entry">
11415       <div class="title">
11416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11417       </div>
11418       <div class="date">
11419         22nd September 2010
11420       </div>
11421       <div class="body">
11422         <p>For ca. et og et halvt år siden
11423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11424 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11425 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11426 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11427 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11428 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11429 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11430
11431 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11432 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11433 automatisk over i
11434 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11435 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11436 OSM-dumpen for Norge.</p>
11437
11438       </div>
11439       <div class="tags">
11440
11441
11442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11443
11444
11445       </div>
11446     </div>
11447     <div class="padding"></div>
11448
11449     <div class="entry">
11450       <div class="title">
11451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11452       </div>
11453       <div class="date">
11454         15th September 2010
11455       </div>
11456       <div class="body">
11457         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11458 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11459 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11460 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11461 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11462 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11463 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11464
11465 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11466 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11467 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11468
11469 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11470 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11471 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11472 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11473 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11474 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11475 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11476 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11477
11478 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11479 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11480 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11481 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11482 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11483 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11484 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11485 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11486
11487       </div>
11488       <div class="tags">
11489
11490
11491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11492
11493
11494       </div>
11495     </div>
11496     <div class="padding"></div>
11497
11498     <div class="entry">
11499       <div class="title">
11500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11501       </div>
11502       <div class="date">
11503          7th September 2010
11504       </div>
11505       <div class="body">
11506         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11507 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11508 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11509 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11510 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11511 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11512 som er tilgjengelig på
11513 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11514 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11515 kan kjøpe for penger får til.</p>
11516
11517 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11518 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11519 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11520 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11521 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11522 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11523 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11524 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11525 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11526 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11527
11528       </div>
11529       <div class="tags">
11530
11531
11532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11533
11534
11535       </div>
11536     </div>
11537     <div class="padding"></div>
11538
11539     <div class="entry">
11540       <div class="title">
11541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11542       </div>
11543       <div class="date">
11544         31st August 2010
11545       </div>
11546       <div class="body">
11547         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11548 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11549 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11550 behandling</a> i Stortinget.
11551 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11552 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11553
11554 <p>Håper det får flertall.</p>
11555
11556       </div>
11557       <div class="tags">
11558
11559
11560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11561
11562
11563       </div>
11564     </div>
11565     <div class="padding"></div>
11566
11567     <div class="entry">
11568       <div class="title">
11569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11570       </div>
11571       <div class="date">
11572         28th August 2010
11573       </div>
11574       <div class="body">
11575         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11576 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11577 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11578 nettopp over en
11579 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11580 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11581 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11582 veldig sans for piloten omtalt i <a
11583 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11584 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11585 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11586 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11587 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11588 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11589 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11590 tiltakene.</p>
11591
11592 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11593 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11594 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11595 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11596 problemet.</p>
11597
11598 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11599 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11600 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11601 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11602 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11603 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11604
11605       </div>
11606       <div class="tags">
11607
11608
11609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11610
11611
11612       </div>
11613     </div>
11614     <div class="padding"></div>
11615
11616     <div class="entry">
11617       <div class="title">
11618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11619       </div>
11620       <div class="date">
11621         26th August 2010
11622       </div>
11623       <div class="body">
11624         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11625 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11626 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11627 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11628 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11629 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11630 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11631 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11632 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11633 Løsningen leveres av
11634 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11635 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11636 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11637 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11638 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11639 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11640 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11641 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11642 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11643
11644       </div>
11645       <div class="tags">
11646
11647
11648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11649
11650
11651       </div>
11652     </div>
11653     <div class="padding"></div>
11654
11655     <div class="entry">
11656       <div class="title">
11657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11658       </div>
11659       <div class="date">
11660         23rd August 2010
11661       </div>
11662       <div class="body">
11663         <p>I Norge pågår en prosess for å
11664 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11665 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11666 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11667 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11668 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11669 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11670 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11671 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11672 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11673 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11674 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11675 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11676 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11677
11678 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11679 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11680 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11681 etter land.  En
11682 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11683 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11684 der valgkomisjonen har valgt
11685 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11686 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11687 valgsystemet.</p>
11688
11689 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11690 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11691 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11692 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11693
11694 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11695 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11696 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11697 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11698 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11699 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11700 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11701
11702       </div>
11703       <div class="tags">
11704
11705
11706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11707
11708
11709       </div>
11710     </div>
11711     <div class="padding"></div>
11712
11713     <div class="entry">
11714       <div class="title">
11715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11716       </div>
11717       <div class="date">
11718         21st August 2010
11719       </div>
11720       <div class="body">
11721         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11722 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11723 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11724 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11725 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11726 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11727 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11728 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11729 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11730 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11731 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11732 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11733 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11734 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11735 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11736 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11737 utgangspunkt i den.</p>
11738
11739 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11740 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11741 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11742 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11743 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11744 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11745 klienten om til en tjener.</p>
11746
11747 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11748 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11749 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11750 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11751 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11752 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11753 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11754
11755 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11756 samle notater og referanser på <a
11757 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11758 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11759
11760       </div>
11761       <div class="tags">
11762
11763
11764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11765
11766
11767       </div>
11768     </div>
11769     <div class="padding"></div>
11770
11771     <div class="entry">
11772       <div class="title">
11773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11774       </div>
11775       <div class="date">
11776         18th August 2010
11777       </div>
11778       <div class="body">
11779         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11780 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11781 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11782 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11783 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11784 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11785 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11786 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11787 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11788
11789 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11790 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11791 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11792 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11793 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11794 firmwaren. :)</p>
11795
11796 <ul>
11797 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11798 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11799 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11800 </ul>
11801
11802       </div>
11803       <div class="tags">
11804
11805
11806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11807
11808
11809       </div>
11810     </div>
11811     <div class="padding"></div>
11812
11813     <div class="entry">
11814       <div class="title">
11815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11816       </div>
11817       <div class="date">
11818         22nd July 2010
11819       </div>
11820       <div class="body">
11821         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11822 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11823 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11824 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11825 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11826 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11827 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11828
11829 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11830 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11831 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11832 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11833 fornøyd.</p>
11834
11835 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11836 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11837 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11838
11839 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11840 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11841 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11842 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11843 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11844
11845       </div>
11846       <div class="tags">
11847
11848
11849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11850
11851
11852       </div>
11853     </div>
11854     <div class="padding"></div>
11855
11856     <div class="entry">
11857       <div class="title">
11858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11859       </div>
11860       <div class="date">
11861          8th July 2010
11862       </div>
11863       <div class="body">
11864         <p>De siste dagene har Aftenposten
11865 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11866 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11867 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11868 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11869 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11870 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11871 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11872 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11873 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11874 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11875 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11876 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11877 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11878 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11879 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11880 Office.</p>
11881
11882 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11883 offentlig myndighet?</p>
11884
11885       </div>
11886       <div class="tags">
11887
11888
11889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11890
11891
11892       </div>
11893     </div>
11894     <div class="padding"></div>
11895
11896     <div class="entry">
11897       <div class="title">
11898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11899       </div>
11900       <div class="date">
11901         16th June 2010
11902       </div>
11903       <div class="body">
11904         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11905 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11906 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11907 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11908 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11909 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11910 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11911 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11912 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11913 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11914 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11915
11916 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11917 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11918
11919 <blockquote>
11920 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11921
11922 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11923 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11924 hver enhet.</p>
11925
11926 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11927 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11928 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11929
11930 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11931 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11932 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11933 </blockquote>
11934
11935 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11936 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11937 håndheves strengt.</p>
11938
11939       </div>
11940       <div class="tags">
11941
11942
11943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11944
11945
11946       </div>
11947     </div>
11948     <div class="padding"></div>
11949
11950     <div class="entry">
11951       <div class="title">
11952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
11953       </div>
11954       <div class="date">
11955         12th June 2010
11956       </div>
11957       <div class="body">
11958         <p>Veldig glad for å oppdage via
11959 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
11960 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11961 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11962 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11963 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11964 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11965 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11966 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11967 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11968 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11969 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11970 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11971 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11972 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11973 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11974 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11975 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11976 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11977 anstrenge oss for å beholde.</p>
11978
11979       </div>
11980       <div class="tags">
11981
11982
11983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11984
11985
11986       </div>
11987     </div>
11988     <div class="padding"></div>
11989
11990     <div class="entry">
11991       <div class="title">
11992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
11993       </div>
11994       <div class="date">
11995          9th June 2010
11996       </div>
11997       <div class="body">
11998         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11999 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12000 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12001 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12002 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12003 blygsel:</p>
12004
12005 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12006 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12007 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12008 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12009 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12010 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12011
12012 <p>En <a
12013 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12014 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12015 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12016 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12017 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12018 nettet sendte meg til
12019 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12020 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12021
12022 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12023 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12024 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12025 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12026 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12027
12028 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12029 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12030 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12031 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12032 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12033 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12034 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12035 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12036 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12037
12038 <blockquote>
12039 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12040 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12041 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12042 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12043 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12044 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12045 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12046 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12047
12048 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12049 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12050 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12051 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12052 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12053 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12054 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12055 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12056 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12057 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12058
12059 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12060 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12061 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12062 administrasjon av brukarar.</p>
12063
12064 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12065 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12066 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12067 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12068 arbeid.</p>
12069 </blockquote>
12070
12071 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12072 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12073 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12074 minner.</p>
12075
12076       </div>
12077       <div class="tags">
12078
12079
12080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12081
12082
12083       </div>
12084     </div>
12085     <div class="padding"></div>
12086
12087     <div class="entry">
12088       <div class="title">
12089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12090       </div>
12091       <div class="date">
12092          2nd June 2010
12093       </div>
12094       <div class="body">
12095         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12096 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12097 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12098 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12099
12100 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12101 effekt på området der?</p>
12102
12103       </div>
12104       <div class="tags">
12105
12106
12107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12108
12109
12110       </div>
12111     </div>
12112     <div class="padding"></div>
12113
12114     <div class="entry">
12115       <div class="title">
12116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12117       </div>
12118       <div class="date">
12119         21st May 2010
12120       </div>
12121       <div class="body">
12122         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12123 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12124 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12125 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12126
12127 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12128 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12129 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12130
12131 <pre>
12132 Flytoget Airport Express Train
12133
12134 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12135 Kategori         : Voksen
12136 Pris             : Nok 170,00
12137 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12138 Betaling         : Kontant
12139 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12140 Utstedt:         : 08.05.10
12141 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12142 Billetttype      : Enkeltbillett
12143
12144 102-1015-100508-48382-01-08
12145 </pre>
12146
12147 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12148 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12149 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12150 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12151 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12152 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12153
12154 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12155 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12156 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12157
12158 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12159
12160 <pre>
12161 Romnummer 727
12162 Hurtigruten
12163 Midnatsol
12164 Reinholdtsen
12165 Petter
12166 Bookingno: SAX69   0742193
12167 Harstad-Bergen
12168 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12169 Lugar fra Risøyhamn
12170 Kost: FRO=4
12171 </pre>
12172
12173 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12174 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12175 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12176
12177       </div>
12178       <div class="tags">
12179
12180
12181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12182
12183
12184       </div>
12185     </div>
12186     <div class="padding"></div>
12187
12188     <div class="entry">
12189       <div class="title">
12190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12191       </div>
12192       <div class="date">
12193          6th March 2010
12194       </div>
12195       <div class="body">
12196         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12197 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12198 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12199 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12200 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12201 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12202 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12203 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12204
12205 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12206
12207       </div>
12208       <div class="tags">
12209
12210
12211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12212
12213
12214       </div>
12215     </div>
12216     <div class="padding"></div>
12217
12218     <div class="entry">
12219       <div class="title">
12220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12221       </div>
12222       <div class="date">
12223          3rd March 2010
12224       </div>
12225       <div class="body">
12226         <p>Den norske bokbransjen har
12227 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12228 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12229 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12230 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12231 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12232 eller nei.
12233 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12234 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12235 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12236 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12237 gjerne gjøre for min del.</p>
12238
12239 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12240 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12241 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12242 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12243 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12244 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12245 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12246
12247 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12248 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12249 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12250 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12251 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12252 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12253 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12254 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12255 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12256 der</a> for å se hva de har.
12257
12258       </div>
12259       <div class="tags">
12260
12261
12262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12263
12264
12265       </div>
12266     </div>
12267     <div class="padding"></div>
12268
12269     <div class="entry">
12270       <div class="title">
12271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12272       </div>
12273       <div class="date">
12274         29th January 2010
12275       </div>
12276       <div class="body">
12277         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12278 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12279 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12280 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12281
12282 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12283 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12284 til artikkelen og
12285 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12286 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12287
12288 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12289 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12290 platforme.</blockquote></p>
12291
12292 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12293
12294       </div>
12295       <div class="tags">
12296
12297
12298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12299
12300
12301       </div>
12302     </div>
12303     <div class="padding"></div>
12304
12305     <div class="entry">
12306       <div class="title">
12307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12308       </div>
12309       <div class="date">
12310         30th December 2009
12311       </div>
12312       <div class="body">
12313         <p>Via Slashdot fant jeg en
12314 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12315 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12316 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12317 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12318 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12319
12320 <p>Oppdatering: Kom over
12321 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12322 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12323 på flyplassene.</p>
12324
12325       </div>
12326       <div class="tags">
12327
12328
12329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12330
12331
12332       </div>
12333     </div>
12334     <div class="padding"></div>
12335
12336     <div class="entry">
12337       <div class="title">
12338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12339       </div>
12340       <div class="date">
12341         17th December 2009
12342       </div>
12343       <div class="body">
12344         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12345 av en avgjørelse på årsmøtet i
12346 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12347 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12348 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12349 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12350 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12351 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12352 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12353 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12354 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12355 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12356 til å arrangere
12357 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12358 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12359 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12360 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12361 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12362 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12363 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12364 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12365 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12366 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12367 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12368 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12369 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12370 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12371 Resten er historie. :)</p>
12372
12373       </div>
12374       <div class="tags">
12375
12376
12377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12378
12379
12380       </div>
12381     </div>
12382     <div class="padding"></div>
12383
12384     <div class="entry">
12385       <div class="title">
12386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12387       </div>
12388       <div class="date">
12389          8th December 2009
12390       </div>
12391       <div class="body">
12392         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12393 TV.  Foredraget om
12394 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12395 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12396 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12397 teksting av video skulle gjøres.</p>
12398
12399 <p>NUUG har vært involvert i
12400 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12401 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12402 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12403
12404 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12405 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12406 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12407 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12408 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12409
12410       </div>
12411       <div class="tags">
12412
12413
12414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12415
12416
12417       </div>
12418     </div>
12419     <div class="padding"></div>
12420
12421     <div class="entry">
12422       <div class="title">
12423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12424       </div>
12425       <div class="date">
12426         12th November 2009
12427       </div>
12428       <div class="body">
12429         <p>Dagens
12430 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12431 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12432 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12433 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12434 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12435 interesse.</p>
12436
12437 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12438 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12439 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12440 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12441 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12442 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12443 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12444 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12445 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12446 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12447
12448 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12449 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12450 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12451 nok fortsette å bruke data fra
12452 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12453 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12454 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12455
12456 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12457 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12458 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12459 er ubrukelig til dette.</p>
12460
12461 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12462 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12463 nye i stedet</a>.</p>
12464
12465       </div>
12466       <div class="tags">
12467
12468
12469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12470
12471
12472       </div>
12473     </div>
12474     <div class="padding"></div>
12475
12476     <div class="entry">
12477       <div class="title">
12478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12479       </div>
12480       <div class="date">
12481          6th November 2009
12482       </div>
12483       <div class="body">
12484         <p>Det er svært gledelig å se at
12485 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12486 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12487 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12488 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12489 behandlet, som har
12490 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12491 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12492 Polen.</p>
12493
12494 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12495 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12496 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12497 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12498 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12499 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12500 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12501 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12502 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12503 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12504 publiserer, ikke noen andre.</p>
12505
12506 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12507 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12508
12509       </div>
12510       <div class="tags">
12511
12512
12513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12514
12515
12516       </div>
12517     </div>
12518     <div class="padding"></div>
12519
12520     <div class="entry">
12521       <div class="title">
12522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12523       </div>
12524       <div class="date">
12525          2nd November 2009
12526       </div>
12527       <div class="body">
12528         <p>Under helgens utviklersamling i
12529 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12530 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12531 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12532 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12533 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12534 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12535 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12536 hjertelig velkommen til
12537 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12538 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12539
12540 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12541 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12542 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12543 GNU.</blockquote>
12544
12545       </div>
12546       <div class="tags">
12547
12548
12549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12550
12551
12552       </div>
12553     </div>
12554     <div class="padding"></div>
12555
12556     <div class="entry">
12557       <div class="title">
12558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12559       </div>
12560       <div class="date">
12561         30th October 2009
12562       </div>
12563       <div class="body">
12564         <p>Min hovedbankforbindelse,
12565 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12566 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12567 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12568 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12569 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12570 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12571 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12572 BankID-avtalen.</p>
12573
12574 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12575 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12576 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12577 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12578 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12579 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12580 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12581 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12582 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12583 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12584 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12585 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12586 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12587
12588 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12589 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12590 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12591 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12592 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12593 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12594 passord.</p>
12595
12596
12597 <p>I postbankens
12598 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12599 for BankID</a> står følgende:</p>
12600
12601 <blockquote>
12602   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12603
12604   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12605   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12606   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12607   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12608   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12609   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12610   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12611 </blockquote>
12612
12613 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12614 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12615 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12616 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12617 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12618 for å få BankID.</p>
12619
12620 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12621 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12622 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12623 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12624 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12625 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12626
12627 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12628 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12629 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12630 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12631 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12632 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12633 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12634 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12635 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12636
12637 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12638 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12639 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12640 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12641 begrensing.</p>
12642
12643 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12644 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12645 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12646 nettbankkontroll over egne midler. :(
12647
12648 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12649 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12650 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12651 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12652 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12653 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12654 til BankID-modellen.</p>
12655
12656       </div>
12657       <div class="tags">
12658
12659
12660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12661
12662
12663       </div>
12664     </div>
12665     <div class="padding"></div>
12666
12667     <div class="entry">
12668       <div class="title">
12669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12670       </div>
12671       <div class="date">
12672         10th October 2009
12673       </div>
12674       <div class="body">
12675         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12676 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12677 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12678 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12679 resultatet fra den rettsaken.</p>
12680
12681 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12682 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12683 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12684 sensur".  Jeg tok en titt på
12685 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12686 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12687 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12688 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12689 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12690 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12691 korrekt sitert.</p>
12692
12693 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12694 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12695 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12696 musikkbransjenes egne tall?  De har
12697 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12698 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12699 bruk av musikk.</p>
12700
12701       </div>
12702       <div class="tags">
12703
12704
12705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12706
12707
12708       </div>
12709     </div>
12710     <div class="padding"></div>
12711
12712     <div class="entry">
12713       <div class="title">
12714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12715       </div>
12716       <div class="date">
12717         23rd September 2009
12718       </div>
12719       <div class="body">
12720         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12721 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12722 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12723 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12724 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12725 en
12726 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12727 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12728 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12729 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12730 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12731 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12732 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12733 papirbøker.</p>
12734
12735 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12736 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12737 DRM må anses som et kjøp.</p>
12738
12739       </div>
12740       <div class="tags">
12741
12742
12743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12744
12745
12746       </div>
12747     </div>
12748     <div class="padding"></div>
12749
12750     <div class="entry">
12751       <div class="title">
12752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12753       </div>
12754       <div class="date">
12755         23rd August 2009
12756       </div>
12757       <div class="body">
12758         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12759 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12760 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12761 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12762 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12763
12764 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12765 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12766 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12767 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12768
12769 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12770 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12771 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12772 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12773 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12774 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12775 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12776 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12777
12778 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12779 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12780 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12781 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12782 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12783 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12784 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12785 ikke har sjøkart i båten.</p>
12786
12787 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12788 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12789 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12790 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12791 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12792 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12793 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12794
12795 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12796 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12797 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12798 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12799 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12800
12801 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12802 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12803 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12804
12805 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12806 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12807 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12808 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12809 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12810 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12811
12812       </div>
12813       <div class="tags">
12814
12815
12816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12817
12818
12819       </div>
12820     </div>
12821     <div class="padding"></div>
12822
12823     <div class="entry">
12824       <div class="title">
12825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12826       </div>
12827       <div class="date">
12828          9th July 2009
12829       </div>
12830       <div class="body">
12831         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12832 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12833 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12834 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12835 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12836 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12837 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12838 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12839 UTKAST</a>".</p>
12840
12841 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12842 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12843 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12844 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12845 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12846 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12847 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12848 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12849 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12850 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12851
12852       </div>
12853       <div class="tags">
12854
12855
12856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12857
12858
12859       </div>
12860     </div>
12861     <div class="padding"></div>
12862
12863     <div class="entry">
12864       <div class="title">
12865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12866       </div>
12867       <div class="date">
12868          6th July 2009
12869       </div>
12870       <div class="body">
12871         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12872 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12873 versjon 2 av
12874 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12875 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12876 faktisk var vedtatt etter
12877 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12878 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12879 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12880 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12881 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12882 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12883 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12884 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12885 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12886 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12887 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12888 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12889 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12890 lyden.</p>
12891
12892 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12893 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12894 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12895 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12896 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12897 mot dette i
12898 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12899 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12900
12901 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12902 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12903 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12904 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12905
12906       </div>
12907       <div class="tags">
12908
12909
12910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12911
12912
12913       </div>
12914     </div>
12915     <div class="padding"></div>
12916
12917     <div class="entry">
12918       <div class="title">
12919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12920       </div>
12921       <div class="date">
12922         26th June 2009
12923       </div>
12924       <div class="body">
12925         <p>I
12926 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12927 sin høringsuttalelse</a> til
12928 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12929 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12930 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12931
12932 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12933   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12934   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12935   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12936   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12937   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12938   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12939   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12940   standarder."</blockquote></p>
12941
12942 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12943 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12944 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12945 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12946 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
12947 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12948 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
12949
12950 under standardisering via IETF, med
12951 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
12952 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12953 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12954 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12955 jeg ikke finner tegn til at <a
12956 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
12957 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12958 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12959 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12960 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12961 til FLAC.</p>
12962
12963 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12964 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12965 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12966
12967       </div>
12968       <div class="tags">
12969
12970
12971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12972
12973
12974       </div>
12975     </div>
12976     <div class="padding"></div>
12977
12978     <div class="entry">
12979       <div class="title">
12980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12981       </div>
12982       <div class="date">
12983         17th June 2009
12984       </div>
12985       <div class="body">
12986         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
12987 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12988 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12989 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12990 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12991 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
12992 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12993 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12994 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12995 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12996 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12997 stemmene har vært oppbevart.</p>
12998
12999 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13000 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13001 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13002 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13003 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13004 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13005 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13006 innført.</p>
13007
13008 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13009 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13010 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13011 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13012 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13013 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13014 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13015
13016       </div>
13017       <div class="tags">
13018
13019
13020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13021
13022
13023       </div>
13024     </div>
13025     <div class="padding"></div>
13026
13027     <div class="entry">
13028       <div class="title">
13029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13030       </div>
13031       <div class="date">
13032         19th May 2009
13033       </div>
13034       <div class="body">
13035         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13036 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13037 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13038 uttalelsene som er kommet inn til
13039 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13040 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13041 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13042 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13043 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13044 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13045 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13046 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13047 bidrar positivt.</p>
13048
13049       </div>
13050       <div class="tags">
13051
13052
13053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13054
13055
13056       </div>
13057     </div>
13058     <div class="padding"></div>
13059
13060     <div class="entry">
13061       <div class="title">
13062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13063       </div>
13064       <div class="date">
13065         17th May 2009
13066       </div>
13067       <div class="body">
13068         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13069 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13070 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13071 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13072 dager siden kom
13073 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13074 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13075 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13076 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13077 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13078
13079 <blockquote>
13080 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13081 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13082 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13083 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13084 </blockquote>
13085
13086 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13087 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13088 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13089 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13090 Copyright Treaty Work?</a></p>
13091
13092 <p>Fant lenkene via <a
13093 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13094 på Slashdot</a>.</p>
13095
13096       </div>
13097       <div class="tags">
13098
13099
13100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13101
13102
13103       </div>
13104     </div>
13105     <div class="padding"></div>
13106
13107     <div class="entry">
13108       <div class="title">
13109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13110       </div>
13111       <div class="date">
13112         16th May 2009
13113       </div>
13114       <div class="body">
13115         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13116 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13117 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13118 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13119 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13120 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13121 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13122 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13123 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13124 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13125 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13126 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13127 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13128 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13129
13130 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13131 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13132 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13133 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13134 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13135 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13136 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13137 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13138 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13139 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13140 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13141 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13142 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13143 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13144
13145 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13146 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13147 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13148 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13149 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13150
13151 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13152 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13153 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13154 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13155 ham.</p>
13156
13157 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13158 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13159 titt.</p>
13160
13161       </div>
13162       <div class="tags">
13163
13164
13165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13166
13167
13168       </div>
13169     </div>
13170     <div class="padding"></div>
13171
13172     <div class="entry">
13173       <div class="title">
13174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13175       </div>
13176       <div class="date">
13177         16th May 2009
13178       </div>
13179       <div class="body">
13180         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13181 og
13182 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13183 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13184 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13185 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13186 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13187 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13188 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13189 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13190 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13191 Osloområdet.</p>
13192
13193       </div>
13194       <div class="tags">
13195
13196
13197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13198
13199
13200       </div>
13201     </div>
13202     <div class="padding"></div>
13203
13204     <div class="entry">
13205       <div class="title">
13206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13207       </div>
13208       <div class="date">
13209         10th May 2009
13210       </div>
13211       <div class="body">
13212         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13213 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13214 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13215 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13216 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13217 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13218 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13219 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13220 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13221 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13222 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13223 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13224 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13225 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13226 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13227
13228 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13229 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13230 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13231 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13232 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13233 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13234 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13235 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13236 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13237 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13238 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13239 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13240 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13241 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13242 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13243 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13244 massemarkedet.</p>
13245
13246       </div>
13247       <div class="tags">
13248
13249
13250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13251
13252
13253       </div>
13254     </div>
13255     <div class="padding"></div>
13256
13257     <div class="entry">
13258       <div class="title">
13259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13260       </div>
13261       <div class="date">
13262          9th May 2009
13263       </div>
13264       <div class="body">
13265         <ul>
13266
13267 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13268 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13269 offentligheten.</li>
13270
13271 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13272 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13273
13274 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13275 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13276 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13277
13278 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13279 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13280 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13281
13282 </ul>
13283
13284       </div>
13285       <div class="tags">
13286
13287
13288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13289
13290
13291       </div>
13292     </div>
13293     <div class="padding"></div>
13294
13295     <div class="entry">
13296       <div class="title">
13297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13298       </div>
13299       <div class="date">
13300          7th May 2009
13301       </div>
13302       <div class="body">
13303         <p>Kom over
13304 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13305 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13306 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13307 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13308 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13309 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13310 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13311
13312       </div>
13313       <div class="tags">
13314
13315
13316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13317
13318
13319       </div>
13320     </div>
13321     <div class="padding"></div>
13322
13323     <div class="entry">
13324       <div class="title">
13325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13326       </div>
13327       <div class="date">
13328          2nd May 2009
13329       </div>
13330       <div class="body">
13331         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13332 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13333 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13334 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13335 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13336 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13337 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13338 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13339 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13340 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13341 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13342 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13343 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13344 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13345 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13346 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13347 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13348 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13349 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13350 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13351
13352 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13353 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13354 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13355 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13356 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13357 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13358 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13359 betydelige.</p>
13360
13361       </div>
13362       <div class="tags">
13363
13364
13365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13366
13367
13368       </div>
13369     </div>
13370     <div class="padding"></div>
13371
13372     <div class="entry">
13373       <div class="title">
13374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13375       </div>
13376       <div class="date">
13377         26th April 2009
13378       </div>
13379       <div class="body">
13380         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13381 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13382 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13383 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13384 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13385 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13386 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13387 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13388 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13389 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13390 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13391 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13392 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13393 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13394 I dag er den 70 år.</p>
13395
13396 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13397 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13398 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13399
13400       </div>
13401       <div class="tags">
13402
13403
13404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13405
13406
13407       </div>
13408     </div>
13409     <div class="padding"></div>
13410
13411     <div class="entry">
13412       <div class="title">
13413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13414       </div>
13415       <div class="date">
13416         24th April 2009
13417       </div>
13418       <div class="body">
13419         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13420 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13421 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13422 ting fra noen år tilbake.</p>
13423
13424 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13425 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13426 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13427 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13428 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13429 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13430 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13431 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13432 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13433 Norge AS</a> og
13434 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13435 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13436
13437 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13438 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13439 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13440 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13441 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13442 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13443 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13444
13445       </div>
13446       <div class="tags">
13447
13448
13449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13450
13451
13452       </div>
13453     </div>
13454     <div class="padding"></div>
13455
13456     <div class="entry">
13457       <div class="title">
13458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13459       </div>
13460       <div class="date">
13461         23rd April 2009
13462       </div>
13463       <div class="body">
13464         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13465 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13466 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13467 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13468 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13469 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13470
13471 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13472 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13473 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13474 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13475 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13476 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13477 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13478 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13479 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13480 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13481 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13482 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13483 som kunde.</p>
13484
13485 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13486 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13487 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13488 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13489 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13490 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13491 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13492
13493       </div>
13494       <div class="tags">
13495
13496
13497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13498
13499
13500       </div>
13501     </div>
13502     <div class="padding"></div>
13503
13504     <div class="entry">
13505       <div class="title">
13506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13507       </div>
13508       <div class="date">
13509         23rd April 2009
13510       </div>
13511       <div class="body">
13512         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13513 melder</a> at
13514 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13515 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13516 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13517 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13518 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13519 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13520 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13521 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13522 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13523 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13524 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13525 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13526 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13527 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13528
13529 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13530 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13531 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13532 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13533
13534 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13535 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13536 fortløpende.</p>
13537
13538
13539       </div>
13540       <div class="tags">
13541
13542
13543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13544
13545
13546       </div>
13547     </div>
13548     <div class="padding"></div>
13549
13550     <div class="entry">
13551       <div class="title">
13552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13553       </div>
13554       <div class="date">
13555         21st April 2009
13556       </div>
13557       <div class="body">
13558         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13559 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13560 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13561 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13562 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13563 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13564 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13565 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13566 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13567 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13568 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13569 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13570 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13571 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13572 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13573 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13574
13575       </div>
13576       <div class="tags">
13577
13578
13579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13580
13581
13582       </div>
13583     </div>
13584     <div class="padding"></div>
13585
13586     <div class="entry">
13587       <div class="title">
13588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13589       </div>
13590       <div class="date">
13591         17th April 2009
13592       </div>
13593       <div class="body">
13594         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13595 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13596 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13597 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13598 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13599 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13600 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13601 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13602 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13603 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13604 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13605 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13606 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13607 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13608 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13609 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13610
13611       </div>
13612       <div class="tags">
13613
13614
13615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13616
13617
13618       </div>
13619     </div>
13620     <div class="padding"></div>
13621
13622     <div class="entry">
13623       <div class="title">
13624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13625       </div>
13626       <div class="date">
13627         12th April 2009
13628       </div>
13629       <div class="body">
13630         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13631 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13632 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13633 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13634 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13635 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13636 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13637 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13638 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13639 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13640 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13641
13642 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13643 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13644 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13645 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13646 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13647 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13648 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13649 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13650
13651 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13652 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13653 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13654 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13655 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13656 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13657 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13658 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13659 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13660 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13661 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13662 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13663 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13664 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13665 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13666 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13667 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13668 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13669 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13670 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13671 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13672 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13673 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13674 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13675 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13676 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13677 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13678 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13679 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13680 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13681 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13682 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13683
13684       </div>
13685       <div class="tags">
13686
13687
13688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13689
13690
13691       </div>
13692     </div>
13693     <div class="padding"></div>
13694
13695     <div class="entry">
13696       <div class="title">
13697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13698       </div>
13699       <div class="date">
13700         10th April 2009
13701       </div>
13702       <div class="body">
13703         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13704 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13705 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13706 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13707 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13708 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13709 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13710 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13711 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13712
13713 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13714 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13715 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13716 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13717 rettet mot seg.</p>
13718
13719       </div>
13720       <div class="tags">
13721
13722
13723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13724
13725
13726       </div>
13727     </div>
13728     <div class="padding"></div>
13729
13730     <div class="entry">
13731       <div class="title">
13732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13733       </div>
13734       <div class="date">
13735         28th March 2009
13736       </div>
13737       <div class="body">
13738         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13739 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13740 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13741 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13742 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13743 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13744 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13745 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13746 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13747 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13748 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13749 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13750 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13751 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13752 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13753 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13754 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13755 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13756 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13757 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13758 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13759 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13760 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13761 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13762 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13763 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13764
13765 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13766 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13767 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13768 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13769 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13770 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13771 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13772 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13773 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13774 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13775 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13776 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13777 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13778 unngå dette dumme.</p>
13779
13780 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13781 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13782 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13783 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13784 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13785 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13786 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13787 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13788
13789 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13790 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13791 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13792 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13793 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13794 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13795 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13796 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13797 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13798 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13799 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13800 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13801 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13802 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13803 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13804 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13805 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13806 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13807 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13808 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13809 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13810 den måten.</p>
13811
13812 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13813 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13814 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13815 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13816 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13817 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13818 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13819 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13820 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13821 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13822 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13823 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13824 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13825 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13826
13827 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13828 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13829 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13830 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13831 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13832 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13833 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13834 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13835 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13836
13837       </div>
13838       <div class="tags">
13839
13840
13841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13842
13843
13844       </div>
13845     </div>
13846     <div class="padding"></div>
13847
13848     <div class="entry">
13849       <div class="title">
13850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13851       </div>
13852       <div class="date">
13853         27th March 2009
13854       </div>
13855       <div class="body">
13856         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13857 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13858 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13859 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13860 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13861 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13862 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13863 antagelsene som legges til grunn.</p>
13864
13865 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13866 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13867 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13868 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13869 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13870 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13871 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13872 middelalderen.</p>
13873
13874 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13875 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13876 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13877 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13878 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13879 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13880 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13881 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13882 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13883 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13884 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13885 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13886 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13887 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13888 dag.</p>
13889
13890 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13891 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13892 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13893 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13894 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13895 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13896 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13897 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13898 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13899 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13900 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13901 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13902 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13903 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13904 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13905 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13906 og matematikk.</p>
13907
13908 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13909 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13910 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13911 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13912 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13913 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13914 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13915 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13916 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13917 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13918 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13919 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13920 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13921 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13922 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13923 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13924
13925       </div>
13926       <div class="tags">
13927
13928
13929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13930
13931
13932       </div>
13933     </div>
13934     <div class="padding"></div>
13935
13936     <div class="entry">
13937       <div class="title">
13938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
13939       </div>
13940       <div class="date">
13941         19th March 2009
13942       </div>
13943       <div class="body">
13944         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13945 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13946 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
13947 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13948 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
13949 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13950 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13951 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
13952 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
13953 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13954 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13955 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
13956 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
13957 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13958 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13959 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
13960 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
13961 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
13962 må strammes skikkelig til før første
13963 utskrift.</p>
13964
13965 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
13966 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13967 limingen, som
13968 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13969 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
13970 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13971 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13972 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
13973 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
13974 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
13975
13976       </div>
13977       <div class="tags">
13978
13979
13980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13981
13982
13983       </div>
13984     </div>
13985     <div class="padding"></div>
13986
13987     <div class="entry">
13988       <div class="title">
13989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
13990       </div>
13991       <div class="date">
13992         15th March 2009
13993       </div>
13994       <div class="body">
13995         <p>Jeg kom over bloggposten
13996 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
13997 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
13998 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
13999 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14000 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14001
14002       </div>
14003       <div class="tags">
14004
14005
14006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14007
14008
14009       </div>
14010     </div>
14011     <div class="padding"></div>
14012
14013     <div class="entry">
14014       <div class="title">
14015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14016       </div>
14017       <div class="date">
14018         13th March 2009
14019       </div>
14020       <div class="body">
14021         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14022 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14023 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14024
14025 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14026 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14027 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14028 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14029 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14030 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14031 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14032 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14033 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14034 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14035 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14036 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14037 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14038 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14039
14040 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14041 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14042 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14043 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14044 publisert offentlig på web.</p>
14045
14046       </div>
14047       <div class="tags">
14048
14049
14050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14051
14052
14053       </div>
14054     </div>
14055     <div class="padding"></div>
14056
14057     <div class="entry">
14058       <div class="title">
14059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14060       </div>
14061       <div class="date">
14062         12th March 2009
14063       </div>
14064       <div class="body">
14065         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14066 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14067 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14068 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14069 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14070 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14071 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14072 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14073 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14074 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14075 delen jeg mangler på denne.</p>
14076
14077 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14078 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14079 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14080 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14081 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14082 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14083 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14084 beskrevet på
14085 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14086 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14087 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14088 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14089 vha. et Google-søk
14090 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14091 meg</A> om at en nedgradering
14092 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14093 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14094 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14095 reprap-en kvikner til.</p>
14096
14097       </div>
14098       <div class="tags">
14099
14100
14101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14102
14103
14104       </div>
14105     </div>
14106     <div class="padding"></div>
14107
14108     <div class="entry">
14109       <div class="title">
14110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14111       </div>
14112       <div class="date">
14113         11th March 2009
14114       </div>
14115       <div class="body">
14116         <p>I går
14117 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14118 NUUGs videogruppe
14119 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14120 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14121 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14122 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14123 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14124 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14125 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14126 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14127 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14128
14129 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14130 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14131 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14132 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14133 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14134 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14135
14136 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14137 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14138 religiøst sludder, fra
14139 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14140 i jerusalem</a> via
14141 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14142 vinklede nyheter</a> til
14143 <a
14144 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14145 retorikk</a>, men også fine
14146 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14147 om redningsselskapet</a> og
14148 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14149 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14150 er
14151
14152 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14153 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14154 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14155
14156       </div>
14157       <div class="tags">
14158
14159
14160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14161
14162
14163       </div>
14164     </div>
14165     <div class="padding"></div>
14166
14167     <div class="entry">
14168       <div class="title">
14169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14170       </div>
14171       <div class="date">
14172          6th March 2009
14173       </div>
14174       <div class="body">
14175         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14176 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14177 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14178 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14179 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14180 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14181 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14182 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14183 i denne sammenhengen.</p>
14184
14185       </div>
14186       <div class="tags">
14187
14188
14189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14190
14191
14192       </div>
14193     </div>
14194     <div class="padding"></div>
14195
14196     <div class="entry">
14197       <div class="title">
14198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14199       </div>
14200       <div class="date">
14201          5th March 2009
14202       </div>
14203       <div class="body">
14204         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14205 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14206 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14207 å dømme blir det disse 9:</p>
14208
14209 <ul>
14210
14211 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14212   Jon "maddog" Hall</li>
14213 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14214 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14215   technology used" med Andy Allan </li>
14216 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14217 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14218 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14219 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14220   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14221   JavaBin-miljøet</li>
14222 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14223 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14224   Trachtenberg</li>
14225
14226 </ul>
14227
14228 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14229 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14230 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14231 stort.</p>
14232
14233       </div>
14234       <div class="tags">
14235
14236
14237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14238
14239
14240       </div>
14241     </div>
14242     <div class="padding"></div>
14243
14244     <div class="entry">
14245       <div class="title">
14246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14247       </div>
14248       <div class="date">
14249         15th February 2009
14250       </div>
14251       <div class="body">
14252         <p>I regi av
14253 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14254 startet på
14255 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14256 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14257 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14258 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14259 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14260 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14261 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14262 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14263 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14264 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14265 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14266 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14267 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14268 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14269 automatisk over i spesialkartet.</p>
14270
14271       </div>
14272       <div class="tags">
14273
14274
14275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14276
14277
14278       </div>
14279     </div>
14280     <div class="padding"></div>
14281
14282     <div class="entry">
14283       <div class="title">
14284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14285       </div>
14286       <div class="date">
14287         15th February 2009
14288       </div>
14289       <div class="body">
14290         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14291 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14292 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14293 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14294 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14295 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14296 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14297 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14298 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14299 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14300 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14301 <tt>insserv</tt>.</p>
14302
14303       </div>
14304       <div class="tags">
14305
14306
14307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14308
14309
14310       </div>
14311     </div>
14312     <div class="padding"></div>
14313
14314     <div class="entry">
14315       <div class="title">
14316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14317       </div>
14318       <div class="date">
14319         11th February 2009
14320       </div>
14321       <div class="body">
14322         <p>Jeg ble glad for å se under
14323 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14324 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14325 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14326 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14327 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14328 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14329 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14330 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14331 webserver og komprimert.</p>
14332
14333       </div>
14334       <div class="tags">
14335
14336
14337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14338
14339
14340       </div>
14341     </div>
14342     <div class="padding"></div>
14343
14344     <div class="entry">
14345       <div class="title">
14346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14347       </div>
14348       <div class="date">
14349          3rd February 2009
14350       </div>
14351       <div class="body">
14352         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14353 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14354 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14355 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14356 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14357 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14358 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14359 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14360
14361 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14362 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14363 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14364 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14365 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14366 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14367
14368 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14369 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14370 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14371
14372 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14373 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14374 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14375 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14376 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14377
14378 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14379 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14380 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14381 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14382 arbeidet.</p>
14383
14384       </div>
14385       <div class="tags">
14386
14387
14388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14389
14390
14391       </div>
14392     </div>
14393     <div class="padding"></div>
14394
14395     <div class="entry">
14396       <div class="title">
14397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14398       </div>
14399       <div class="date">
14400          1st February 2009
14401       </div>
14402       <div class="body">
14403         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14404 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14405 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14406 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14407 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14408 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14409 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14410 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14411 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14412 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14413 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14414 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14415 nå får vi se om noen er enig.</p>
14416
14417       </div>
14418       <div class="tags">
14419
14420
14421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14422
14423
14424       </div>
14425     </div>
14426     <div class="padding"></div>
14427
14428     <div class="entry">
14429       <div class="title">
14430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14431       </div>
14432       <div class="date">
14433          1st February 2009
14434       </div>
14435       <div class="body">
14436         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14437 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14438 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14439 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14440 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14441 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14442 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14443 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14444
14445 <p>I dag kom jeg over
14446 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14447 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14448 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14449 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14450 forteller videre at noen jobber med å skrive
14451 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14452 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14453 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14454 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14455 forretningshemmeligheter framover.</p>
14456
14457       </div>
14458       <div class="tags">
14459
14460
14461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14462
14463
14464       </div>
14465     </div>
14466     <div class="padding"></div>
14467
14468     <div class="entry">
14469       <div class="title">
14470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14471       </div>
14472       <div class="date">
14473         31st January 2009
14474       </div>
14475       <div class="body">
14476         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14477 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14478 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14479 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14480 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14481 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14482 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14483
14484 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14485 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14486 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14487 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14488 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14489 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14490
14491 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14492 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14493 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14494 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14495 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14496 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14497 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14498 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14499
14500 <blockquote>
14501 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14502
14503 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14504 som følger:</p>
14505 <ul>
14506 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14507 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14508 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14509 tid.</li>
14510 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14511 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14512 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14513 å delta.</li>
14514 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14515 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14516 bruke den uten begresninger.</li>
14517 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14518 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14519 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14520 </ul>
14521 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14522 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14523 produkter basert på standarden.</p>
14524 </blockquote>
14525
14526 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14527
14528       </div>
14529       <div class="tags">
14530
14531
14532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14533
14534
14535       </div>
14536     </div>
14537     <div class="padding"></div>
14538
14539     <div class="entry">
14540       <div class="title">
14541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14542       </div>
14543       <div class="date">
14544         24th January 2009
14545       </div>
14546       <div class="body">
14547         <p>Kom over
14548 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14549 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14550 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14551 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14552 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14553 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14554 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14555 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14556
14557 <p>Innlegget minner meg på
14558 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14559 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14560 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14561 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14562 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14563 og
14564 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14565 oppløsning.</p>
14566
14567       </div>
14568       <div class="tags">
14569
14570
14571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14572
14573
14574       </div>
14575     </div>
14576     <div class="padding"></div>
14577
14578     <div class="entry">
14579       <div class="title">
14580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14581       </div>
14582       <div class="date">
14583         22nd January 2009
14584       </div>
14585       <div class="body">
14586         <p>I går publiserte
14587 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14588 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14589 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14590 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14591 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14592 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14593 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14594
14595 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14596 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14597 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14598 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14599
14600       </div>
14601       <div class="tags">
14602
14603
14604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14605
14606
14607       </div>
14608     </div>
14609     <div class="padding"></div>
14610
14611     <div class="entry">
14612       <div class="title">
14613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14614       </div>
14615       <div class="date">
14616         22nd January 2009
14617       </div>
14618       <div class="body">
14619         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14620 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14621 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14622 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14623 var involvert i
14624 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14625 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14626 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14627 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14628 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14629 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14630 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14631 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14632 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14633 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14634 opphavsrettsloven.</p>
14635
14636 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14637 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14638 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14639 slike lesere.</p>
14640
14641 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14642 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14643 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14644 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14645 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14646 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14647 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14648 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14649 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14650 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14651 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14652 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14653 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14654
14655 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14656 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14657 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14658 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14659 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14660 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14661 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14662 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14663 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14664 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14665 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14666 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14667 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14668 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14669 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14670 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14671 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14672
14673 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14674 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14675 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14676 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14677 innholdet hvis de endres):</p>
14678
14679 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14680 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14681 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14682 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14683 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14684 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14685 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14686 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14687 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14688 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14689 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14690 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14691 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14692 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14693 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14694 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14695
14696 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14697 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14698 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14699 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14700 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14701 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14702 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14703 strid med kriteriene for Free Software
14704 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14705 av FSF</a>,
14706 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14707 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14708 publisert i
14709 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14710 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14711 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14712 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14713 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14714 og endrer på betingelsene.</p>
14715
14716       </div>
14717       <div class="tags">
14718
14719
14720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14721
14722
14723       </div>
14724     </div>
14725     <div class="padding"></div>
14726
14727     <div class="entry">
14728       <div class="title">
14729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14730       </div>
14731       <div class="date">
14732         15th January 2009
14733       </div>
14734       <div class="body">
14735         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14736 med en norsk utgave av
14737 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14738 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14739 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14740 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14741 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14742 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14743 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14744 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14745 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14746 til ny funksjonalitet.
14747 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14748 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14749 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14750 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14751 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14752 med dem.  Dette blir bra.</p>
14753
14754       </div>
14755       <div class="tags">
14756
14757
14758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14759
14760
14761       </div>
14762     </div>
14763     <div class="padding"></div>
14764
14765     <div class="entry">
14766       <div class="title">
14767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14768       </div>
14769       <div class="date">
14770          8th January 2009
14771       </div>
14772       <div class="body">
14773         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14774 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14775 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14776 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14777 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14778 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14779 er skammelig.</p>
14780
14781 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14782 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14783 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14784 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14785 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14786 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14787 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14788 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14789 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14790 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14791 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14792 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14793 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14794 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14795
14796 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14797 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14798 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14799 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14800 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14801 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14802 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14803 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14804 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14805 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14806 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14807 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14808 motsatte er bevist.</p>
14809
14810 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14811 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14812 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14813 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14814 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14815 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14816 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14817 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14818 gangen.</p>
14819
14820 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14821 kontanter for noen dager siden.</p>
14822
14823       </div>
14824       <div class="tags">
14825
14826
14827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14828
14829
14830       </div>
14831     </div>
14832     <div class="padding"></div>
14833
14834     <div class="entry">
14835       <div class="title">
14836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14837       </div>
14838       <div class="date">
14839          2nd January 2009
14840       </div>
14841       <div class="body">
14842         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14843 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14844 i dag.</p>
14845
14846 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14847 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14848 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14849 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14850 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14851 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14852 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14853 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14854 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14855 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14856 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14857
14858 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14859 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14860 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14861 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14862 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14863
14864 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14865 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14866 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14867 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14868 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14869 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14870 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14871 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14872 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14873 når rammen begynner å ta form.</p>
14874
14875 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14876 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14877 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14878 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14879 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14880 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14881
14882       </div>
14883       <div class="tags">
14884
14885
14886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14887
14888
14889       </div>
14890     </div>
14891     <div class="padding"></div>
14892
14893     <div class="entry">
14894       <div class="title">
14895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14896       </div>
14897       <div class="date">
14898         26th December 2008
14899       </div>
14900       <div class="body">
14901         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14902 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14903 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14904 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14905 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14906 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14907 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14908 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14909 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14910 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14911 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14912 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14913 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14914 Kleveland laget i sin tid.</p>
14915
14916 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14917 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14918 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14919 og
14920 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14921 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14922 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14923 stavekontrollen.</p>
14924
14925       </div>
14926       <div class="tags">
14927
14928
14929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14930
14931
14932       </div>
14933     </div>
14934     <div class="padding"></div>
14935
14936     <div class="entry">
14937       <div class="title">
14938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
14939       </div>
14940       <div class="date">
14941         17th December 2008
14942       </div>
14943       <div class="body">
14944         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
14945 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14946 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
14947 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14948 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14949 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14950 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
14951 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
14952 kildekoden er tilgjengelig fra
14953 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
14954 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14955 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14956 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14957 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14958 "egenutviklet" prosjekt.</p>
14959
14960 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14961 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
14962 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14963 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14964 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
14965 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14966 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14967 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14968 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14969 <pre><blockquote>&lt;object
14970   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14971   width="100%"
14972   height="100%"
14973 &gt;</blockquote></pre></p>
14974
14975 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14976 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14977 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
14978 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14979 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
14980 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14981 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
14982 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
14983 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14984 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14985 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
14986
14987 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14988 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14989 Eclipse-utvidelse i
14990 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14991 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14992 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
14993 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14994 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14995 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14996 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
14997 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14998 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
14999 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15000 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15001 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15002 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15003
15004 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15005 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15006 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15007 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15008 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15009 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15010 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15011 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15012 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15013 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15014 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15015 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15016 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15017 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15018 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15019 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15020 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15021
15022       </div>
15023       <div class="tags">
15024
15025
15026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15027
15028
15029       </div>
15030     </div>
15031     <div class="padding"></div>
15032
15033     <div class="entry">
15034       <div class="title">
15035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15036       </div>
15037       <div class="date">
15038         16th December 2008
15039       </div>
15040       <div class="body">
15041         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15042 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15043 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15044 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15045 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15046 bedre denne gangen.</p>
15047
15048 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15049 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15050 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15051 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15052 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15053 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15054 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15055 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15056 jul.</p>
15057
15058       </div>
15059       <div class="tags">
15060
15061
15062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15063
15064
15065       </div>
15066     </div>
15067     <div class="padding"></div>
15068
15069     <div class="entry">
15070       <div class="title">
15071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15072       </div>
15073       <div class="date">
15074          9th December 2008
15075       </div>
15076       <div class="body">
15077         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15078 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15079 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15080 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15081
15082 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15083 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15084 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15085 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15086 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15087 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15088 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15089 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15090 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15091 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15092 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15093 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15094
15095       </div>
15096       <div class="tags">
15097
15098
15099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15100
15101
15102       </div>
15103     </div>
15104     <div class="padding"></div>
15105
15106     <div class="entry">
15107       <div class="title">
15108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15109       </div>
15110       <div class="date">
15111          2nd December 2008
15112       </div>
15113       <div class="body">
15114         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15115 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15116 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15117 dager, hvis alt går bra.</p>
15118
15119 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15120 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15121 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15122 bort første pakke.</p>
15123
15124       </div>
15125       <div class="tags">
15126
15127
15128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15129
15130
15131       </div>
15132     </div>
15133     <div class="padding"></div>
15134
15135     <div class="entry">
15136       <div class="title">
15137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15138       </div>
15139       <div class="date">
15140         27th November 2008
15141       </div>
15142       <div class="body">
15143         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15144 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15145 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15146 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15147
15148 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15149 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15150 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15151 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15152
15153       </div>
15154       <div class="tags">
15155
15156
15157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15158
15159
15160       </div>
15161     </div>
15162     <div class="padding"></div>
15163
15164     <div class="entry">
15165       <div class="title">
15166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15167       </div>
15168       <div class="date">
15169         26th November 2008
15170       </div>
15171       <div class="body">
15172         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15173 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15174 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15175 minnet meg på prosjektet Aros.
15176 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15177 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15178 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15179 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15180 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15181
15182       </div>
15183       <div class="tags">
15184
15185
15186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15187
15188
15189       </div>
15190     </div>
15191     <div class="padding"></div>
15192
15193     <div class="entry">
15194       <div class="title">
15195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15196       </div>
15197       <div class="date">
15198         24th November 2008
15199       </div>
15200       <div class="body">
15201         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15202 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15203 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15204 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15205 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15206 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15207 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15208 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15209 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15210 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15211 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15212
15213 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15214 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15215 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15216 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15217 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15218 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15219 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15220 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15221 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15222
15223       </div>
15224       <div class="tags">
15225
15226
15227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15228
15229
15230       </div>
15231     </div>
15232     <div class="padding"></div>
15233
15234     <div class="entry">
15235       <div class="title">
15236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15237       </div>
15238       <div class="date">
15239          4th November 2008
15240       </div>
15241       <div class="body">
15242         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15243 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15244 forsøk.</p>
15245
15246       </div>
15247       <div class="tags">
15248
15249
15250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15251
15252
15253       </div>
15254     </div>
15255     <div class="padding"></div>
15256
15257     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15258     <div id="sidebar">
15259
15260
15261
15262 <h2>Archive</h2>
15263 <ul>
15264
15265 <li>2012
15266 <ul>
15267
15268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15269
15270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15271
15272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15273
15274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15275
15276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15277
15278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15279
15280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15281
15282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15283
15284 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15285
15286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (15)</a></li>
15287
15288 </ul></li>
15289
15290 <li>2011
15291 <ul>
15292
15293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15294
15295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15296
15297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15298
15299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15300
15301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15302
15303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15304
15305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15306
15307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15308
15309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15310
15311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15312
15313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15314
15315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15316
15317 </ul></li>
15318
15319 <li>2010
15320 <ul>
15321
15322 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15323
15324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15325
15326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15327
15328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15329
15330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15331
15332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15333
15334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15335
15336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15337
15338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15339
15340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15341
15342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15343
15344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15345
15346 </ul></li>
15347
15348 <li>2009
15349 <ul>
15350
15351 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15352
15353 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15354
15355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15356
15357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15358
15359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15360
15361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15362
15363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15364
15365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15366
15367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15368
15369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15370
15371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15372
15373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15374
15375 </ul></li>
15376
15377 <li>2008
15378 <ul>
15379
15380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15381
15382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15383
15384 </ul></li>
15385
15386 </ul>
15387
15388
15389
15390 <h2>Tags</h2>
15391 <ul>
15392
15393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15394
15395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15396
15397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15398
15399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15400
15401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15402
15403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15404
15405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15406
15407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15408
15409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15410
15411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15412
15413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15414
15415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (155)</a></li>
15416
15417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (19)</a></li>
15418
15419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15420
15421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15422
15423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15424
15425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15426
15427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15428
15429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15430
15431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15432
15433  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15434
15435  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15436
15437  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (209)</a></li>
15438
15439  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15440
15441  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15442
15443  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15444
15445  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (36)</a></li>
15446
15447  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (53)</a></li>
15448
15449  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15450
15451  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15452
15453  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15454
15455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15456
15457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15458
15459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15460
15461  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15462
15463  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (24)</a></li>
15464
15465  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15466
15467  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15468
15469  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15470
15471  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15472
15473  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15474
15475  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15476
15477  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15478
15479  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15480
15481  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15482
15483  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15484
15485 </ul>
15486
15487
15488     </div>
15489     <p style="text-align: right">
15490  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15491 </p>
15492
15493   </body>
15494 </html>