blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         10th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
  32 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
  33 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
  34 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
  35 har endret seg siden da.</p>
  36
  37 <p>Alle kan delta.
  38 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
  39 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
  40
  41       </div>
  42       <div class="tags">
  43
  44
  45         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  46
  47
  48       </div>
  49     </div>
  50     <div class="padding"></div>
  51
  52     <div class="entry">
  53       <div class="title">
  54         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
  55       </div>
  56       <div class="date">
  57          8th October 2012
  58       </div>
  59       <div class="body">
  60         <p>Et av grunnlagene for
  61 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
  62 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
  63 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
  64 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
  65 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
  66 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
  67 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
  68 Vesterålen om at
  69 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
  70 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
  71 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
  72 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
  73 henvendelsen.</p>
  74
  75 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
  76 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
  77 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
  78 journal-ID):
  79
  80 <table>
  81 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
  82 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
  83 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
  84 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
  85 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
  86 </table>
  87
  88 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
  89 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
  90 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
  91 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
  92 med.</p>
  93
  94       </div>
  95       <div class="tags">
  96
  97
  98         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
  99
 100
 101       </div>
 102     </div>
 103     <div class="padding"></div>
 104
 105     <div class="entry">
 106       <div class="title">
 107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
 108       </div>
 109       <div class="date">
 110          2nd October 2012
 111       </div>
 112       <div class="body">
 113         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
 114 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
 115 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
 116 det vi sendte ut:</p>
 117
 118 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
 119
 120 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
 121 synonymordliste</strong></p>
 122
 123 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
 124 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
 125 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
 126
 127 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
 128 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
 129 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
 130 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
 131 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
 132 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
 133 som kan bidra i prosjektet.</p>
 134
 135 <p><blockquote>
 136  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
 137    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
 138    Petter Reinholdtsen.
 139 </blockquote></p>
 140
 141 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
 142 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
 143 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
 144 prøvestadiet og meget liten.</p>
 145
 146 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
 147 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
 148 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
 149 BSD.</p>
 150
 151 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
 152 fra prosjektsidene på
 153 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
 154 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
 155
 156 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
 157 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
 158 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
 159 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
 160 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
 161 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
 162
 163 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
 164 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
 165 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
 166 også svært velkomne.</p>
 167
 168 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
 169
 170 <p><blockquote>
 171 Axel Bojer, prosjektdeltager
 172 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
 173 <br>Tlf: +47 954 32 417
 174 </blockquote></p>
 175
 176 <p><strong>Referanser</strong></p>
 177
 178 <ul>
 179
 180 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
 181     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
 182 <li>Samiske korrekturverktøy:
 183     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
 184 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
 185     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
 186 <li>Last ned ordlistene:
 187     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
 188     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
 189 </ul>
 190
 191 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
 192
 193 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
 194
 195 <ul>
 196
 197 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
 198     release often enough to justify three digits.</li>
 199 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
 200     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
 201 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
 202     control where to install these.</li>
 203 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
 204     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
 205 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
 206     updated script.</li>
 207 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
 208 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
 209     allowing words like e-post.</li>
 210 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
 211     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
 212 </ul>
 213
 214       </div>
 215       <div class="tags">
 216
 217
 218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 219
 220
 221       </div>
 222     </div>
 223     <div class="padding"></div>
 224
 225     <div class="entry">
 226       <div class="title">
 227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 228       </div>
 229       <div class="date">
 230          1st October 2012
 231       </div>
 232       <div class="body">
 233         <p>Som jeg
 234 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 235 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 236 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 237 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 238 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 239
 240 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 241 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 242 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 243 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 244 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 245 dag.</p>
 246
 247       </div>
 248       <div class="tags">
 249
 250
 251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 252
 253
 254       </div>
 255     </div>
 256     <div class="padding"></div>
 257
 258     <div class="entry">
 259       <div class="title">
 260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
 261       </div>
 262       <div class="date">
 263         24th September 2012
 264       </div>
 265       <div class="body">
 266         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
 267 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
 268 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
 269 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
 270 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
 271 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
 272 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
 273 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
 274 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
 275
 276 <ul>
 277
 278 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
 279 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
 280 2012-09-21</li>
 281
 282 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
 283 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
 284 2012-09-22, basert på
 285 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
 286
 287 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 288   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
 289   2012-09-22.</li>
 290
 291 </ul>
 292
 293 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
 294 vi vet hvor vi skal fly.</p>
 295
 296       </div>
 297       <div class="tags">
 298
 299
 300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 301
 302
 303       </div>
 304     </div>
 305     <div class="padding"></div>
 306
 307     <div class="entry">
 308       <div class="title">
 309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
 310       </div>
 311       <div class="date">
 312         20th September 2012
 313       </div>
 314       <div class="body">
 315         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 316 Cabinet Office i England ved navn
 317 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 318 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 319 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 320 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 321 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 322 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 323 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 324 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 325 fra starten av rapporten:</p>
 326
 327 <blockquote>
 328 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 329   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 330   international development, medicine, and business to identify which
 331   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 332   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 333
 334 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 335   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 336 </blockquote>
 337
 338 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 339 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 340 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 341 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 342 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 343
 344       </div>
 345       <div class="tags">
 346
 347
 348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 349
 350
 351       </div>
 352     </div>
 353     <div class="padding"></div>
 354
 355     <div class="entry">
 356       <div class="title">
 357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 358       </div>
 359       <div class="date">
 360         16th September 2012
 361       </div>
 362       <div class="body">
 363         <p>Veldig morsomt å se at
 364 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 365 Akershus</a> bruker kart fra
 366 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 367 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 368 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 369 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 370 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 371 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 372 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 373 det.</p>
 374
 375 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 376 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 377 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 378 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 379
 380       </div>
 381       <div class="tags">
 382
 383
 384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 385
 386
 387       </div>
 388     </div>
 389     <div class="padding"></div>
 390
 391     <div class="entry">
 392       <div class="title">
 393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 394       </div>
 395       <div class="date">
 396         11th September 2012
 397       </div>
 398       <div class="body">
 399         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 400 ute på høring, og
 401 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 402 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 403 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 404 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 405 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 406 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 407 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 408 kan ha valg over Internet.</p>
 409
 410 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 411 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 412 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 413 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 414 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 415 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 416
 417 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 418 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 419 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 420
 421 <blockquote>
 422 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 423 stemmegivning</strong></p>
 424
 425 <p>Petter Reinholdtsen
 426 <br>Leder i foreningen NUUG
 427 <br>2006-09-30</p>
 428
 429 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 430 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 431 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 432 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 433 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 434
 435 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 436 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 437 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 438 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 439 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 440
 441 <ul>
 442
 443 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 444 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 445 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 446 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 447 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 448 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 449 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 450 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 451
 452 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 453 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 454 gang.</li>
 455
 456 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 457 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 458 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 459 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 460 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 461 måte.</li>
 462
 463 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 464 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 465
 466 </ul>
 467
 468 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 469 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 470
 471 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 472 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 473 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 474 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 475 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 476 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 477 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 478 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 479 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 480 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 481 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 482 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 483 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 484 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 485 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 486 kontrolleres på nytt.</p>
 487
 488 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 489 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 490 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 491 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 492 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 493 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 494 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 495 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 496 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 497 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 498 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 499 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 500 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 501 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 502 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 503 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 504 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 505 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 506 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 507 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 508 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 509 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 510
 511 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 512
 513 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 514 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 515 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 516 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 517 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 518 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 519 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 520 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 521 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 522 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 523 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 524 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 525
 526 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 527 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 528 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 529 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 530 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 531
 532 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 533
 534 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 535 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 536 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 537 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 538 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 539 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 540 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 541 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 542 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 543 USA.</p>
 544
 545 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 546 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 547 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 548 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 549 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 550 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 551 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 552 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 553 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 554 problemene.</p>
 555
 556 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 557
 558 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 559 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 560 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 561 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 562 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 563 fri programvare.</p>
 564
 565 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 566 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 567 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 568 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 569 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 570 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 571 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 572 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 573 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 574 et fri programvaresystem.</p>
 575
 576 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 577 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 578 bør vurderes nøye.</p>
 579
 580 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 581 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 582 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 583 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 584 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 585 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 586 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 587 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 588 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 589 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 590 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 591 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 592 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 593 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 594 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 595
 596 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 597 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 598 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 599 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 600 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 601 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 602
 603 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 604 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 605 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 606 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 607
 608 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 609 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 610 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 611 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 612 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 613 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 614 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 615 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 616 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 617 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 618 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 619 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 620 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 621 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 622
 623 <p><strong>Referanser</strong></p>
 624
 625 <ul>
 626
 627 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 628 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 629 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 630 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 631
 632 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 633 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 634
 635 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 636 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 637
 638 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 639 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 640
 641 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 642 elektroniske valgsystemer må være
 643 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 644
 645 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 646 elektronisk stemmegivingssystem
 647 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 648
 649 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 650 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 651
 652 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 653 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 654 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 655 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 656
 657 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 658 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 659
 660 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 661 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 662 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 663 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 664
 665 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 666 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 667 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 668
 669 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 670
 671 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 672
 673 </ul>
 674 </blockquote>
 675
 676 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 677 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 678 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 679 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 680 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 681 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 682
 683       </div>
 684       <div class="tags">
 685
 686
 687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 688
 689
 690       </div>
 691     </div>
 692     <div class="padding"></div>
 693
 694     <div class="entry">
 695       <div class="title">
 696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 697       </div>
 698       <div class="date">
 699         24th August 2012
 700       </div>
 701       <div class="body">
 702         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 703 Piratparti er
 704 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 705 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 706 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 707 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 708 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 709 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 710
 711 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 712 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 713 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 714 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 715 har laget og publisert
 716 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 717 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 718 i.</p>
 719
 720 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 721 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 722 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 723 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 724 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 725 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 726 haster med å få gjort.</p>
 727
 728 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 729 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 730 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 731 andre til å signere er det
 732 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 733 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 734 bare å sette igang!</p>
 735
 736       </div>
 737       <div class="tags">
 738
 739
 740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 741
 742
 743       </div>
 744     </div>
 745     <div class="padding"></div>
 746
 747     <div class="entry">
 748       <div class="title">
 749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 750       </div>
 751       <div class="date">
 752         16th August 2012
 753       </div>
 754       <div class="body">
 755         <p>I dag fyller
 756 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 757 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 758 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 759
 760       </div>
 761       <div class="tags">
 762
 763
 764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 765
 766
 767       </div>
 768     </div>
 769     <div class="padding"></div>
 770
 771     <div class="entry">
 772       <div class="title">
 773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 774       </div>
 775       <div class="date">
 776         15th August 2012
 777       </div>
 778       <div class="body">
 779         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 780 et flott oppslag om bruken av
 781 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 782 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 783 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 784 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 785 vært vellykket.</p>
 786
 787 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 788 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 789 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 790 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 791
 792 <blockquote>
 793 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 794   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 795   Fedreheim."
 796 </blockquote>
 797
 798 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 799 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 800 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 801
 802 <blockquote>
 803
 804 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 805 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 806 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 807 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 808 i nord."
 809
 810 </blockquote>
 811
 812 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 813
 814 <blockquote>
 815 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 816   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 817   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 818   grønn IT, miljøvennlig IT."
 819 </blockquote>
 820
 821 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 822 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 823 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 824 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 825 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 826 via
 827 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 828
 829 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 830 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 831 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 832 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 833
 834       </div>
 835       <div class="tags">
 836
 837
 838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 839
 840
 841       </div>
 842     </div>
 843     <div class="padding"></div>
 844
 845     <div class="entry">
 846       <div class="title">
 847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 848       </div>
 849       <div class="date">
 850         25th July 2012
 851       </div>
 852       <div class="body">
 853         <p>DIFI har
 854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 855 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 856 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 857 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 858 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 859 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 860 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 861 frie og åpne standarder.</p>
 862
 863 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 864 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 865 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 866 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 867 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 868 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 869 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 870 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 871
 872 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 873 kommentaren er oppdatert) i følge
 874 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 875 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 876 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 877 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 878 selv, men ser at
 879 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 880 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 881 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 882 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 883 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 884 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 885 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 886 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 887 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 888
 889       </div>
 890       <div class="tags">
 891
 892
 893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 894
 895
 896       </div>
 897     </div>
 898     <div class="padding"></div>
 899
 900     <div class="entry">
 901       <div class="title">
 902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 903       </div>
 904       <div class="date">
 905         19th July 2012
 906       </div>
 907       <div class="body">
 908         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 909 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 910 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 911 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 912
 913 <p><blockquote>
 914 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 915 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 916 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 917 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 918 medlemsforeningen
 919 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 920 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 921 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 922 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 923 epostlisten
 924 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 925 (og debian-edu-announce) og
 926 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 927 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 928 planlegges
 929 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 930 i august</a> og utover høsten.</p>
 931
 932 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 933 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 934
 935 <p>Jeg antar du har funnet
 936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 937 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 938 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 939 Skolelinux</a>.</p>
 940
 941 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 942 å finne...</p>
 943 </blockquote></p>
 944 <p>Herved gjort. :)</p>
 945
 946       </div>
 947       <div class="tags">
 948
 949
 950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 951
 952
 953       </div>
 954     </div>
 955     <div class="padding"></div>
 956
 957     <div class="entry">
 958       <div class="title">
 959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 960       </div>
 961       <div class="date">
 962         15th July 2012
 963       </div>
 964       <div class="body">
 965         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 966 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 967 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 968 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 969 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 970 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 971 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 972 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 973 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 974 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 975 oversettelse.</p>
 976
 977 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 978 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 979 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 980 "fri bar"».</p>
 981
 982 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 983
 984 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 985 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 986 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 987 lille folder om temaet</a>.</p>
 988
 989       </div>
 990       <div class="tags">
 991
 992
 993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 994
 995
 996       </div>
 997     </div>
 998     <div class="padding"></div>
 999
1000     <div class="entry">
1001       <div class="title">
1002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1003       </div>
1004       <div class="date">
1005         11th July 2012
1006       </div>
1007       <div class="body">
1008         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1009 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1010 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1011 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1012 representanter fikk en norsk utgave av boken
1013 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1014 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1015 prioritere utvikling i
1016 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1017 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1018 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1019 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1020 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1021 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1022 i debatten.</p>
1023
1024 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1025 trykking med en av de mange
1026 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1027 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1028 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1029 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1030 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1031 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1032 Newth</a> og
1033 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1034 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1035 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1036 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1037 trykketjenester til prosjektet.</p>
1038
1039 <p>Jeg har satt opp
1040 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1041 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1042 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1043 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1044 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1045 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1046 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1047 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1048 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1049 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1050 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1051 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1052 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1053 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1054 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1055 gjennomføre oversettelsen.</p>
1056
1057 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1058 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1059 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1060 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1061 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1062 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1063 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1064 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1065 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1066 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1067
1068 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1069 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1070 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1071
1072       </div>
1073       <div class="tags">
1074
1075
1076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1077
1078
1079       </div>
1080     </div>
1081     <div class="padding"></div>
1082
1083     <div class="entry">
1084       <div class="title">
1085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1086       </div>
1087       <div class="date">
1088          5th July 2012
1089       </div>
1090       <div class="body">
1091         <p>I føljetongen om H.264
1092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1093 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1094 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1095 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1096 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1097
1098 <p><blockquote>
1099 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1100 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1101 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1102 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1103 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1104
1105 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1106
1107 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1108 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1109
1110 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1111 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1112 the License is provided as a convenience and for informational
1113 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1114 provided by MPEG LA may be used.</p>
1115
1116 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1117 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1118 is very easy to search.</p>
1119
1120 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1121 assistance, please let me know.</p>
1122
1123 <p>Kind regards,</p>
1124
1125 <p>Sidney A. Wolf
1126 <br>Manager, Global Licensing
1127 <br>MPEG LA</p>
1128 </blockquote></p>
1129
1130 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1131 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1132 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1133 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1134 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1135
1136 <p><blockquote>
1137 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1138 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1139 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1140 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1141 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1142
1143 <p>Thank you for your reply.</p>
1144
1145 <p>[Sidney Wolf]
1146 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1147 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1148 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1149 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1150 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1151
1152 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1153 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1154 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1155 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1156 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1157 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1158 others to read?</p>
1159
1160 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1161 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1162 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1163
1164 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1165 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1166 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1167 Norwegian ones on that list.</p>
1168
1169 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1170 <br>&gt; please let me know.</p>
1171
1172 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1173
1174 <p>--
1175 <br>Happy hacking
1176 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1177 </blockquote></p>
1178
1179 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1180 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1181 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1182
1183 <p><blockquote>
1184 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1185 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1186 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1187 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1188 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1189
1190 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1191
1192 <p>Thank you for your reply.</p>
1193
1194 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1195 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1196 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1197 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1198 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1199 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1200 their further reference.</p>
1201
1202 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1203 standing on our website according to each program. Due to the large
1204 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1205 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1206 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1207
1208 <p>Kind regards,</p>
1209
1210 <p>Sidney A. Wolf
1211 <br>Manager, Global Licensing
1212 <br>MPEG LA</p>
1213 </blockquote></p>
1214
1215 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1216 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1217 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1218 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1219 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1220 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1221 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1222 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1223 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1224
1225 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1226 MPEG-LA.</p>
1227
1228 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1229 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1230 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1231 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1232 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1233
1234       </div>
1235       <div class="tags">
1236
1237
1238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1239
1240
1241       </div>
1242     </div>
1243     <div class="padding"></div>
1244
1245     <div class="entry">
1246       <div class="title">
1247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1248       </div>
1249       <div class="date">
1250          5th July 2012
1251       </div>
1252       <div class="body">
1253         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1254 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1255 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1256 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1257 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1258 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1259 Postjournal</a>.
1260 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1261 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1262 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1263
1264 <table border="1">
1265 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1266 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1267 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1268 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1269 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1270 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1271 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1272 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1273 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1274 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1275 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1276 </table>
1277
1278 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1279 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1280 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1281 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1282 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1283
1284 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1285
1286 <p><blockquote>
1287 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1288 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1289
1290 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1291 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1292 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1293 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1294
1295 <hr/>
1296
1297 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1298 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1299
1300 <p>Hei</p>
1301
1302 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1303 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1304 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1305 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1306 </blockquote></p>
1307
1308 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1309 <p><blockquote>
1310 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1311 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1312
1313 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1314 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1315 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1316 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1317 leveringfrekvens?</p>
1318
1319 <hr>
1320 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1321 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1322
1323 <p>Hei!</p>
1324
1325 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1326 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1327 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1328 leveringsfrekvens.</p>
1329 </blockquote></p>
1330
1331 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1332 <p><blockquote>
1333 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1334 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1335
1336 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1337 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1338 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1339 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1340 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1341
1342 <hr/>
1343
1344 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1345 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1346
1347 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1348 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1349 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1350 gikk tapt.</p>
1351
1352 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1353
1354 <hr/>
1355 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1356 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1357
1358 <p>Hei!</p>
1359
1360 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1361 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1362 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1363 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1364 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1365 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1366 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1367 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1368 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1369 plass de manglende journalene.</p>
1370
1371 </blockquote></p>
1372
1373
1374 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1375 <p><blockquote>
1376 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1377 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1378
1379 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1380 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1381 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1382 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1383 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1384
1385 <hr/>
1386
1387 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1388 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1389
1390 <p>Hei,</p>
1391
1392 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1393 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1394 </blockquote></p>
1395
1396 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1397 <p><blockquote>
1398 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1399 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1400
1401
1402 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1403 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1404 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1405 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1406 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1407 leveringfrekvens?</p>
1408
1409 <hr>
1410
1411 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1412 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1413
1414 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1415
1416 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1417
1418 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1419 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1420 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1421
1422 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1423 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1424 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1425 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1426 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1427
1428 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1429 </blockquote></p>
1430
1431 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1432 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1433 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1434 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1435
1436       </div>
1437       <div class="tags">
1438
1439
1440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1441
1442
1443       </div>
1444     </div>
1445     <div class="padding"></div>
1446
1447     <div class="entry">
1448       <div class="title">
1449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1450       </div>
1451       <div class="date">
1452          4th July 2012
1453       </div>
1454       <div class="body">
1455         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1456 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1457 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1458
1459 <p><blockquote>
1460 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1461 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1462 <br>To: Petter Reinholdtsen
1463 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1464    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1465 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1466
1467 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1468 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1469 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1470
1471 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1472 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1473 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1474 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1475 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1476 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1477 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1478 konsesjonen.</p>
1479
1480 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1481 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1482 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1483 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1484
1485 <p>Mvh</p>
1486
1487 <p>Arve Lindboe</p>
1488
1489 <p>rådgiver,
1490 <br>Medietilsynet</p>
1491 </blockquote></p>
1492
1493 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1494 krypteringen av Frikanalen.</p>
1495
1496       </div>
1497       <div class="tags">
1498
1499
1500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1501
1502
1503       </div>
1504     </div>
1505     <div class="padding"></div>
1506
1507     <div class="entry">
1508       <div class="title">
1509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1510       </div>
1511       <div class="date">
1512          3rd July 2012
1513       </div>
1514       <div class="body">
1515         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1516 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1517 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1518 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1519 forteller historien:</p>
1520
1521 <p><ul>
1522
1523 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1524   sjokoladepåstander</a></li>
1525
1526 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1527   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1528
1529 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1530   det helse i hver bit?</a></li>
1531
1532 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1533   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1534
1535 </ul></p>
1536
1537 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1538 Streisand-effekten</p>
1539
1540       </div>
1541       <div class="tags">
1542
1543
1544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1545
1546
1547       </div>
1548     </div>
1549     <div class="padding"></div>
1550
1551     <div class="entry">
1552       <div class="title">
1553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1554       </div>
1555       <div class="date">
1556          2nd July 2012
1557       </div>
1558       <div class="body">
1559         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1560 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1561 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1562 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1563 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1564 Bitfactorys
1565 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1566 og Dinsides
1567 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1568 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1569 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1570 2012:</p>
1571
1572 <p><table border="1">
1573 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1574 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1575 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1576 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1577 <table></p>
1578
1579 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1580 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1581 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1582 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1583 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1584 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1585 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1586 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1587
1588 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1589 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1590 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1591 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1592 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1593 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1594 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1595 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1596 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1597 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1598 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1599
1600       </div>
1601       <div class="tags">
1602
1603
1604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1605
1606
1607       </div>
1608     </div>
1609     <div class="padding"></div>
1610
1611     <div class="entry">
1612       <div class="title">
1613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1614       </div>
1615       <div class="date">
1616          1st July 2012
1617       </div>
1618       <div class="body">
1619         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1620 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1621 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1622 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1623 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1624 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1625 til å lansere en
1626 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1627 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1628 som er basert på Silverlight.</p>
1629
1630 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1631 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1632 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1633 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1634 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1635 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1636 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1637 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1638 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1639 langt.</p>
1640
1641 <p><blockquote>
1642
1643 <p>From: Petter Reinholdtsen
1644 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1645 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1646 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1647 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1648
1649 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1650 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1651 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1652 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1653 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1654 gratis.</p>
1655
1656 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1657
1658 <p><blockquote>
1659   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1660   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1661   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1662   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1663   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1664   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1665   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1666   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1667   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1668   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1669   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1670   vil gjelde fram til midten av 2010.
1671 </blockquote></p>
1672
1673 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1674 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1675 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1676 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1677 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1678
1679 <p>--
1680 <br>Vennlig hilsen
1681 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1682 </blockquote></p>
1683
1684 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1685 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1686
1687 <p><blockquote>
1688 <p>From: post (at) rikstv.no
1689 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1690 <br>To: Petter Reinholdtsen
1691 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1692
1693 <p>Takk for din henvendelse</p>
1694
1695 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1696 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1697 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1698 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1699
1700 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1701 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1702 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1703 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1704
1705 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1706 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1707
1708 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1709
1710 <p>Ha en fin dag.</p>
1711
1712 <p>Med vennlig hilsen
1713 <br>Thomas Eikeland
1714 <br>RiksTV AS
1715 <br>Kundeservice
1716 <br>Telefonnummer: 09595
1717 <br>www.rikstv.no</p>
1718 </blockquote></p>
1719
1720 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1721 fulgte opp med en ny epost:</p>
1722
1723 <p><blockquote>
1724 <p>From: Petter Reinholdtsen
1725 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1726 <br>To: post (at) rikstv.no
1727 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1728
1729 <p>[Thomas Eikeland]
1730 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1731
1732 <p>Takk for svaret.</p>
1733
1734 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1735 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1736 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1737 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1738 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1739
1740 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1741 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1742
1743 <ul>
1744
1745 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1746    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1747    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1748
1749 </ul>
1750
1751 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1752 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1753 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1754 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1755 <br>&gt;
1756 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1757 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1758
1759 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1760 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1761 etter 2010.</p>
1762
1763 <p>--
1764 <br>Vennlig hilsen
1765 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1766 </blockquote></p>
1767
1768 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1769
1770 <p><blockquote>
1771 <p>From: Arthur Garnes
1772 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1773 <br>To: Petter Reinholdtsen
1774 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1775
1776 <p>Hei,</p>
1777
1778 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1779 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1780
1781 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1782 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1783 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1784 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1785 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1786 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1787 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1788 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1789 kostnadene.</p>
1790
1791 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1792 kontakt.</p>
1793
1794 <p>Med vennlig hilsen
1795 <br>Arthur Garnes
1796 <br>Product Manager</p>
1797
1798 <p>Mobil:     +47 98234224
1799 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1800 <br>RiksTV AS
1801 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1802 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1803
1804 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1805
1806 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1807 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1808 it contains is confidential and intended only for the right
1809 addressee.</p>
1810 </blockquote></p>
1811
1812 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1813 opp.</p>
1814
1815       </div>
1816       <div class="tags">
1817
1818
1819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1820
1821
1822       </div>
1823     </div>
1824     <div class="padding"></div>
1825
1826     <div class="entry">
1827       <div class="title">
1828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1829       </div>
1830       <div class="date">
1831         30th June 2012
1832       </div>
1833       <div class="body">
1834         <p>Tidligere leder av
1835 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1836 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1837 i media og
1838 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1839 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1840 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1841 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1842 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1843 noen måneder etter at
1844 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1845 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1846
1847 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1848
1849 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1850 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1851 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1852 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1853 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1854 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1855
1856 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1857
1858 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1859 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1860 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1861 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1862 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1863 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1864 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1865 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1866 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1867 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1868 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1869 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1870 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1871 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1872 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1873 Windows.</p>
1874
1875 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1876
1877 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1878 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1879 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1880 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1881 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1882 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1883 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1884 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1885 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1886 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1887
1888 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1889
1890 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1891 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1892 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1893 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1894
1895 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1896
1897 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1898 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1899 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1900 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1901 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1902 flere år finansiert et prosjekt som heter
1903 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1904 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1905 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1906
1907 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1908 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1909
1910 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1911 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1912 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1913 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1914 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1915 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1916 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1917 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1918
1919       </div>
1920       <div class="tags">
1921
1922
1923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1924
1925
1926       </div>
1927     </div>
1928     <div class="padding"></div>
1929
1930     <div class="entry">
1931       <div class="title">
1932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1933       </div>
1934       <div class="date">
1935         29th June 2012
1936       </div>
1937       <div class="body">
1938         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1939 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1940 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1941 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1942 for hele teksten.</p>
1943
1944 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1945
1946 <p><blockquote>
1947 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1948
1949 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1950 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1951 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1952 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1953 hele offentlig sektor i
1954 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1955 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1956 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1957 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1958 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1959 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1960
1961 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1962 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1963 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1964 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1965 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1966 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1967 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1968 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1969 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1970 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1971 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1972 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1973 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1974 best.</p>
1975
1976 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1977 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1978
1979 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1980 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1981 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1982 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1983 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1984 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1985 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1986 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1987 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1988 </blockquote></p>
1989
1990 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1991 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1992 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1993 høringsuttalelser til høringen.</p>
1994
1995 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1997 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1998 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1999
2000
2001       </div>
2002       <div class="tags">
2003
2004
2005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2006
2007
2008       </div>
2009     </div>
2010     <div class="padding"></div>
2011
2012     <div class="entry">
2013       <div class="title">
2014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
2015       </div>
2016       <div class="date">
2017         29th June 2012
2018       </div>
2019       <div class="body">
2020         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
2021 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
2022 (DSS) på
2023 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
2024 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
2025 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2026
2027 <p><blockquote>
2028
2029 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2030 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
2031 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
2032 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
2033 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
2034
2035 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2036 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2037 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2038 vår avtale med Smartcom.</p>
2039
2040 <p>Vennlig hilsen</p>
2041
2042 <p>Mette Haga Nielsen
2043 <br>Fung. seksjonssjef</p>
2044
2045 <p>Departementenes servicesenter</p>
2046
2047 <p>Informasjonsforvaltning
2048
2049 <p>Mobil 93 09 83 51
2050 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
2051 </blockquote></p>
2052
2053 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
2054 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
2055 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
2056 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
2057 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
2058
2059 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
2060 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
2061 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
2062 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
2063 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
2064
2065       </div>
2066       <div class="tags">
2067
2068
2069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2070
2071
2072       </div>
2073     </div>
2074     <div class="padding"></div>
2075
2076     <div class="entry">
2077       <div class="title">
2078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2079       </div>
2080       <div class="date">
2081         28th June 2012
2082       </div>
2083       <div class="body">
2084         <p>Etter at NRK
2085 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
2086 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
2087 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
2088 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
2089 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2090 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2091 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2092 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2093 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2094 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2095 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2096 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2097 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2098 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2099 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2100 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2101 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2102 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2103 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
2104
2105 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2106 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2107 MPEG-LA.</p>
2108
2109 <p><blockquote>
2110 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2111 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2112 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
2113 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2114
2115 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2116 ask.</p>
2117
2118 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
2119 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
2120 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2121 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
2122
2123 <p>The postal address is</p>
2124
2125 <p><blockquote>
2126   NRK
2127   <br>Postbox 8500, Majorstuen
2128   <br>0340 Oslo
2129   <br>Norway
2130 </blockquote></p>
2131
2132 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
2133
2134 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2135 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
2136
2137 <p>--
2138 <br>Happy hacking
2139 <br>Petter Reinholdtsen
2140 </blockquote></p>
2141
2142 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
2143
2144 <p><blockquote>
2145 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2146 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
2147 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
2148 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
2149 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2150
2151 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2152
2153 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2154 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2155
2156 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2157 technology in your message below, as this technology is commonly used
2158 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2159 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2160 License.</p>
2161
2162 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
2163 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2164 party offering such end products and video to End Users concludes the
2165 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2166 associated with the end products/video they offer.</p>
2167
2168 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2169 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
2170 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2171 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2172 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2173 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2174 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
2175
2176 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2177 License for your review.  You should receive the License document
2178 within the next few days.</p>
2179
2180 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2181 can be found under the "Licensees" header within the respective
2182 portion of our website.  For example, you may find our list of
2183 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2184 our website,
2185 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
2186
2187 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2188 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2189 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2190 soon.</p>
2191
2192 <p>Best regards,</p>
2193
2194 <p>Ryan</p>
2195
2196 <p>Ryan M. Rodriguez
2197 <br>Licensing Associate
2198 <br>MPEG LA
2199 <br>5425 Wisconsin Avenue
2200 <br>Suite 801
2201 <br>Chevy Chase, MD 20815
2202 <br>U.S.A.
2203 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2204 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2205 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2206
2207 </blockquote></p>
2208
2209 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2210 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2211 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2212
2213 <p><blockquote>
2214
2215 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2216 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2217 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2218 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2219 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2220
2221 <p>[Ryan Rodriguez]
2222 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2223
2224 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2225
2226 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2227 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2228 <br>&gt; within the next few days.</p>
2229
2230 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2231 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2232 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2233 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2234 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2235
2236 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2237 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2238 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2239 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2240 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2241
2242 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2243
2244 <p>--
2245 <br>Happy hacking
2246 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2247 </blockquote></p>
2248
2249 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2250 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2251 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2252 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2253 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2254 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2255 min epost tidsnok.</p>
2256
2257 <p><blockquote>
2258
2259 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2260 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2261 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2262 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2263
2264 <p>Thank you for your message.</p>
2265
2266 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2267 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2268 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2269 mpegla.com)</p>
2270
2271 <p>Best regards,</p>
2272
2273 <p>Ryan</p>
2274
2275 <p>Ryan M. Rodriguez
2276 <br>Licensing Associate
2277 <br>MPEG LA</p>
2278
2279 </blockquote></p>
2280
2281 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2282 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2283 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2284
2285       </div>
2286       <div class="tags">
2287
2288
2289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2290
2291
2292       </div>
2293     </div>
2294     <div class="padding"></div>
2295
2296     <div class="entry">
2297       <div class="title">
2298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2299       </div>
2300       <div class="date">
2301         27th June 2012
2302       </div>
2303       <div class="body">
2304         <p>Den norske
2305 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2306 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2307 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2308 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2309 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2310 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2311 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2312 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2313 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2314 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2315 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2316 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2317 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2318 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2319 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2320 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2321 forespørsel.</p>
2322
2323 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2324 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2325 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2326 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2327 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2328 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2329 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2330 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2331 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2332 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2333 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2334 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2335 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2336 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2337 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2338 stor grad ikke skjer.</p>
2339
2340 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2341 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2342 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2343 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2344 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2345 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2346 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2347 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2348 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2349 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2350 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2351 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2352 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2353 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2354 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2355 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2356 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2357 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2358 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2359
2360 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2361 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2362 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2363 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2364 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2365 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2366 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2367 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2368
2369 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2370 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2371 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2372 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2373 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2374 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2375 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2376 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2377 trengs det programører. :)</p>
2378
2379 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2380 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2381 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2382 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2383 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2384
2385       </div>
2386       <div class="tags">
2387
2388
2389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2390
2391
2392       </div>
2393     </div>
2394     <div class="padding"></div>
2395
2396     <div class="entry">
2397       <div class="title">
2398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2399       </div>
2400       <div class="date">
2401         25th June 2012
2402       </div>
2403       <div class="body">
2404         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2405 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2406 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2407 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2408 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2409
2410 <p><blockquote>
2411
2412 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2413 avtaler</strong></p>
2414
2415 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2416 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2417 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2418 H.264».</p>
2419
2420 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2421 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2422 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2423 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2424 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2425 står følgende:</p>
2426
2427 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2428 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2429 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2430 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2431 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2432 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2433 til dato, partar eller liknande.»</p>
2434
2435 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2436 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2437
2438 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2439 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2440 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2441 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2442
2443 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2444
2445 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2446 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2447 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2448 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2449 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2450 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2451 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2452 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2453 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2454 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2455
2456 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2457 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2458 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2459 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2460 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2461 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2462 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2463 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2464 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2465
2466 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2467 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2468 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2469 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2470
2471 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2472 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2473 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2474 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2475 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2476
2477 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2478 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2479 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2480 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2481 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2482 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2483
2484 <p>Med hilsen
2485 <br>Dokumentarkivet i NRK
2486 <br>v/ Elin Brandsrud
2487 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2488 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2489 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2490
2491 </blockquote></p>
2492
2493 <p>Svaret kom
2494 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2495 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2496 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2497 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2498 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2499 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2500 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2501 MPEG-LA eller ikke...</p>
2502
2503 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2504 sendte meg til postjournalen for
2505 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2506 og
2507 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2508 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2509 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2510 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2511 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2512 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2513 Sourcing Service, også omtalt på
2514 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2515 Tenders</a> og
2516 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2517 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2518 forespørsel.</p>
2519
2520 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2521 miljøet rundt
2522 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2523 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2524 MPEG-LA er
2525 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2526 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2527 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2528 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2529 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2530
2531       </div>
2532       <div class="tags">
2533
2534
2535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2536
2537
2538       </div>
2539     </div>
2540     <div class="padding"></div>
2541
2542     <div class="entry">
2543       <div class="title">
2544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2545       </div>
2546       <div class="date">
2547         23rd June 2012
2548       </div>
2549       <div class="body">
2550         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2551 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2552 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2553 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2554 De siste dagene har
2555 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2556 (16. juni),
2557 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2558 Utenriks</a> (11. juni),
2559 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2560 Reise</a> (22. juni),
2561 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2562 (22. juni) og
2563 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2564 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2565 en kopi av den Østeriske
2566 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2567 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2568 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2569 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2570 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2571 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2572 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2573
2574 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2575 Norges del er hus i en by beskyttet i
2576 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2577 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2578 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2579 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2580 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2581 åndsverkloven.</p>
2582
2583 <p>Hallstatt står på
2584 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2585 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2586 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2587 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2588 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2589 vil.</p>
2590
2591       </div>
2592       <div class="tags">
2593
2594
2595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2596
2597
2598       </div>
2599     </div>
2600     <div class="padding"></div>
2601
2602     <div class="entry">
2603       <div class="title">
2604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2605       </div>
2606       <div class="date">
2607         21st June 2012
2608       </div>
2609       <div class="body">
2610         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2611 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2612 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2613 fri og åpen standard</a> i henhold til
2614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2615 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2616 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2617 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2618 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2619 nødvendig, så har store aktører som
2620 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2621 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2622 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2623 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2624 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2625 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2626 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2627 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2628 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2629
2630 <p><blockquote>
2631
2632 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2633 <br>From: Petter Reinholdtsen
2634 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2635 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2636
2637 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2638 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2639 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2640 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2641
2642 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2643 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2644 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2645 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2646 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2647 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2648 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2649
2650 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2651 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2652 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2653
2654 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2655 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2656 &gt;:</p>
2657
2658 <p><blockquote>
2659
2660   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2661   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2662   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2663   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2664   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2665   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2666   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2667   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2668   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2669   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2670   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2671
2672 </blockquote></p>
2673
2674 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2675 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2676
2677 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2678 følgende klausul i følge &lt;URL:
2679 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2680 &gt;:</p>
2681
2682 <p><blockquote>
2683
2684   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2685   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2686   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2687   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2688   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2689   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2690   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2691   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2692   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2693   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2694   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2695 </blockquote></p>
2696
2697 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2698 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2699 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2700 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2701
2702 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2703 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2704 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2705 </blockquote></p>
2706
2707 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2708 her.</p>
2709
2710       </div>
2711       <div class="tags">
2712
2713
2714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2715
2716
2717       </div>
2718     </div>
2719     <div class="padding"></div>
2720
2721     <div class="entry">
2722       <div class="title">
2723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2724       </div>
2725       <div class="date">
2726         19th June 2012
2727       </div>
2728       <div class="body">
2729         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2730 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2731 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2732 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2733 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2734 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2735 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2736 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2737 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2738 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2739 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2740 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2741 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2742 artikkel om at selgerne av
2743 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2744 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2745 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2746 utenlandske selgere</a>.</p>
2747
2748 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2749 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2750 referanser om temaet, fant jeg et
2751 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2752 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2753 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2754 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2755 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2756 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2757 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2758 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2759 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2760 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2761 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2762 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2763 Norge ekskluderes.</p>
2764
2765 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2766 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2767 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2768 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2769 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2770
2771       </div>
2772       <div class="tags">
2773
2774
2775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2776
2777
2778       </div>
2779     </div>
2780     <div class="padding"></div>
2781
2782     <div class="entry">
2783       <div class="title">
2784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2785       </div>
2786       <div class="date">
2787         15th June 2012
2788       </div>
2789       <div class="body">
2790         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2791 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2792 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2793 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2794 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2795 lager en
2796 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2797 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2798 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2799 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2800 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2801 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2802 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2803 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2804
2805 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2806 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2807 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2808 Doffin</a> følgende:</p>
2809
2810 <p><blockquote>
2811
2812 <p>Opphavsrett mv</p>
2813
2814 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2815 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2816 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2817 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2818 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2819
2820 </blockquote></p>
2821
2822 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2823 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2824 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2825 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2826 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2827 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2828 informasjonen allerede er publisert.</p>
2829
2830       </div>
2831       <div class="tags">
2832
2833
2834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2835
2836
2837       </div>
2838     </div>
2839     <div class="padding"></div>
2840
2841     <div class="entry">
2842       <div class="title">
2843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2844       </div>
2845       <div class="date">
2846         10th June 2012
2847       </div>
2848       <div class="body">
2849         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2850 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2851 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2852 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2853 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2854 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2855 etater.</p>
2856
2857 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2858 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2859 opp</a> ved hjelp av
2860 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2861 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2862 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2863
2864 <p><table border="1">
2865 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2866 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2867 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2868 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2869 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2870 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2871 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2872 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2873 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2874 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2875 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2876 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2877 </table></p>
2878
2879 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2880 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2881 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2882 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2883 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2884 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2885 dag beregnet fra
2886 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2887 Scraperwiki-database</a>:</p>
2888
2889 <p><table border="1">
2890
2891 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2892 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2893 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2894 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2895 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2896 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2897 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2898 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2899 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2900 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2901 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2902 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2903 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2904 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2905 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2906
2907 </table></p>
2908
2909 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2910 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2911 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2912 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2913
2914 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2915 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2916 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2917 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2918
2919       </div>
2920       <div class="tags">
2921
2922
2923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2924
2925
2926       </div>
2927     </div>
2928     <div class="padding"></div>
2929
2930     <div class="entry">
2931       <div class="title">
2932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2933       </div>
2934       <div class="date">
2935          2nd June 2012
2936       </div>
2937       <div class="body">
2938         <p>Jeg oppdaget nylig en
2939 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2940 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2941 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2942 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2943 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2944
2945 <p><blockquote>
2946
2947 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2948 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2949
2950 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2951 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2952 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2953 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2954 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2955 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2956 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2957 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2958 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2959 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2960 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2961 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2962 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2963 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2964 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2965 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2966 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2967 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2968 forvaltningslovens krav.</p>
2969
2970 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2971 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2972 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2973 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2974 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2975
2976 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2977
2978 </blockquote></p>
2979
2980 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2981 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2982
2983       </div>
2984       <div class="tags">
2985
2986
2987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2988
2989
2990       </div>
2991     </div>
2992     <div class="padding"></div>
2993
2994     <div class="entry">
2995       <div class="title">
2996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2997       </div>
2998       <div class="date">
2999          1st June 2012
3000       </div>
3001       <div class="body">
3002         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
3003 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
3004 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
3005 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
3006 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
3007 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
3008 som PDF</a> fra DIFI).</p>
3009
3010 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
3011 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
3012 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
3013 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
3014 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
3015 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
3016 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
3017 det).</p>
3018
3019 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
3020 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
3021 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
3022 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
3023 informasjon på som åpne data.  Jeg har
3024 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
3025 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
3026
3027 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
3028 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
3029 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
3030 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
3031 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
3032 med får en kopi.</p>
3033
3034       </div>
3035       <div class="tags">
3036
3037
3038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3039
3040
3041       </div>
3042     </div>
3043     <div class="padding"></div>
3044
3045     <div class="entry">
3046       <div class="title">
3047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
3048       </div>
3049       <div class="date">
3050         31st May 2012
3051       </div>
3052       <div class="body">
3053         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
3054 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
3055 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
3056 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
3057 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
3058 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
3059 dag.</p>
3060
3061 <dl>
3062
3063 <dt>Dinside.no nettside</dt>
3064
3065 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
3066 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
3067 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
3068 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
3069 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
3070 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
3071 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
3072 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
3073 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
3074 området 10-35, og jeg har startet på
3075 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
3076 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
3077
3078 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
3079
3080 <dd>I fjor lanserte
3081 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
3082 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
3083 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
3084 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
3085 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
3086 kan hentes ut ved hjelp av et
3087 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
3088 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
3089 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
3090 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
3091
3092
3093
3094 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
3095
3096 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
3097 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
3098 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
3099 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
3100 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
3101 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
3102
3103 <dt>bensinpris.net</dt>
3104
3105 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
3106 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
3107 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
3108 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
3109 tiden.</dd>
3110
3111 </dl>
3112
3113 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
3114 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
3115 inn driftstoffpriser hver måned og
3116 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
3117 PDF-format</a>.</p>
3118
3119 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
3120 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
3121 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
3122 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
3123 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
3124 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
3125 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
3126 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
3127 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
3128 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
3129 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
3130 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
3131
3132 <table>
3133
3134 <tr>
3135 <th>Tjeneste</th>
3136 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
3137 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
3138 <th>Publisert API for inn-legging</th>
3139 <th>Publisert API for ut-henting</th>
3140 <th>Publisert alle priser</th>
3141 <th>Publisert database</th>
3142 <th>Lands-dekkende</th>
3143 </tr>
3144
3145 <tr>
3146 <td>Dinside</td>
3147 <td>(ja)</td>
3148 <td>nei</td>
3149 <td>nei</td>
3150 <td>nei</td>
3151 <td>ja</td>
3152 <td>(ja)</td>
3153 <td>ja</td>
3154 </tr>
3155
3156 <tr>
3157 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
3158 <td>nei</td>
3159 <td>ja</td>
3160 <td>(ja)</td>
3161 <td>(ja)</td>
3162 <td>nei</td>
3163 <td>nei</td>
3164 <td>ja</td>
3165 </tr>
3166
3167 <tr>
3168 <td>drivstoffpriser.no</td>
3169 <td>ja</td>
3170 <td>ja</td>
3171 <td>nei</td>
3172 <td>nei</td>
3173 <td>nei</td>
3174 <td>nei</td>
3175 <td>ja</td>
3176 </tr>
3177
3178 <tr>
3179 <td>bensinpris.net</td>
3180 <td>ja</td>
3181 <td>nei</td>
3182 <td>nei</td>
3183 <td>nei</td>
3184 <td>nei</td>
3185 <td>nei</td>
3186 <td>nei</td>
3187 </tr>
3188
3189 </table>
3190
3191 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
3192 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
3193 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
3194 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
3195 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
3196 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
3197 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
3198
3199 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
3200 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
3201 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
3202 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
3203
3204       </div>
3205       <div class="tags">
3206
3207
3208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3209
3210
3211       </div>
3212     </div>
3213     <div class="padding"></div>
3214
3215     <div class="entry">
3216       <div class="title">
3217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
3218       </div>
3219       <div class="date">
3220         30th May 2012
3221       </div>
3222       <div class="body">
3223         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
3224 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
3225 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
3226 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
3227 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
3228 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
3229 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
3230 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
3231 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
3232 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
3233 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
3234 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
3235 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
3236 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
3237 titt på
3238 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
3239 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
3240 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
3241 bensinprisene i Norge
3242 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
3243 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
3244 bensinstasjoner.</p>
3245
3246 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
3247 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
3248 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
3249 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
3250 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
3251 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
3252 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
3253 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
3254 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
3255
3256       </div>
3257       <div class="tags">
3258
3259
3260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3261
3262
3263       </div>
3264     </div>
3265     <div class="padding"></div>
3266
3267     <div class="entry">
3268       <div class="title">
3269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
3270       </div>
3271       <div class="date">
3272         28th May 2012
3273       </div>
3274       <div class="body">
3275         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
3276 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
3277 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
3278 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
3279 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
3280 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
3281 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
3282 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
3283 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3284 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3285 API-dokumentasjon.</p>
3286
3287 <p>Utrolig nok er det i følge
3288 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
3289 Næringsliv</a> og
3290 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
3291 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3292 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3293 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3294 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3295 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
3296 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3297 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3298 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
3299
3300 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3301 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3302 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3303 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3304 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3305 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3306 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
3307
3308 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
3309
3310 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
3311
3312 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
3313 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
3314 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
3315 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
3316 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
3317 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
3318 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
3319 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
3320 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
3321
3322 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
3323
3324 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
3325
3326 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
3327 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
3328 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
3329 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
3330 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
3331 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
3332
3333 <p><pre>
3334 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
3335 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
3336 &lt;STASJON&gt;
3337 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
3338 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
3339 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
3340 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
3341 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
3342 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
3343 &lt;/STASJON&gt;
3344 &lt;STASJON&gt;
3345 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
3346 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
3347 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
3348 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
3349 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
3350 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
3351 &lt;/STASJON&gt;
3352 [...]
3353 &lt;STASJON&gt;
3354 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
3355 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
3356 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
3357 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
3358 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
3359 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
3360 &lt;/STASJON&gt;
3361 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
3362 </pre></p>
3363
3364 <p><b>GetBanStatus</b></p>
3365
3366 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
3367
3368 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3369 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3370 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3371 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3372 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3373 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3374 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3375 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3376
3377 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3378
3379 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3380
3381 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3382 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3383 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3384 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3385 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3386 det skal hentes ut informasjon.</p>
3387
3388 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3389 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3390 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3391
3392 <p><table>
3393 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3394 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3395 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3396 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3397 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3398 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3399 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3400 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3401 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3402 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3403 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3404 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3405 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3406 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3407 </table></p>
3408
3409 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3410 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3411 disel.</p>
3412
3413 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3414
3415 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3416
3417 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3418 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3419 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3420 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3421
3422 <p><b>AllePriser</b></p>
3423
3424 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3425
3426 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3427 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3428 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3429 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3430 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3431
3432       </div>
3433       <div class="tags">
3434
3435
3436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3437
3438
3439       </div>
3440     </div>
3441     <div class="padding"></div>
3442
3443     <div class="entry">
3444       <div class="title">
3445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3446       </div>
3447       <div class="date">
3448         21st May 2012
3449       </div>
3450       <div class="body">
3451         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3452 standardkatalog v3.1 blitt
3453 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3454 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3455 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3456 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3457 er
3458 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3459 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3460 med sin blinde kone blant annet
3461 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3462 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3463
3464 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3465 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3466 grunnlag:</p>
3467
3468 <p><blockquote>
3469 <p>Bruk av fri programvare
3470
3471 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3472 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3473 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3474 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3475 universelt utformet."</p>
3476
3477 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3478 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3479 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3480 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3481 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3482 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3483
3484 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3485 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3486 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3487 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3488 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3489 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3490 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3491 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3492 programvareleverandør/produsent.</p>
3493
3494 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3495 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3496 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3497
3498 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3499 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3500 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3501 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3502 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3503 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3504 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3505
3506 </blockquote></p>
3507
3508 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3509 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3510 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3511 fungerer fint også for blinde.</p>
3512
3513 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3514 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3515 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3516 utmerket for blinde.</p>
3517
3518       </div>
3519       <div class="tags">
3520
3521
3522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3523
3524
3525       </div>
3526     </div>
3527     <div class="padding"></div>
3528
3529     <div class="entry">
3530       <div class="title">
3531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3532       </div>
3533       <div class="date">
3534         20th May 2012
3535       </div>
3536       <div class="body">
3537         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3538 musiker og mannen bak
3539 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3540 i Rosegarden</a>
3541 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3542 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3543 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3544 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3545 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3546 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3547
3548 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3549
3550 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3551 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3552 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3553 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3554 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3555 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3556 musikkundervisning.</p>
3557
3558 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3559 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3560
3561 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3562 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3563 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3564 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3565 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3566 dette operativsystemet.</p>
3567
3568 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3569
3570 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3571 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3572 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3573 Skolelinuxprosjektet.</p>
3574
3575 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3576
3577 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3578 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3579 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3580 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3581 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3582
3583 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3584
3585 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3586 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3587 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3588
3589 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3590 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3591 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3592 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3593 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3594 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3595 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3596 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3597 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3598 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3599 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3600 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3601
3602 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3603 fullført en ønsket oppgave.</p>
3604
3605 <p>Eksempel:</p>
3606
3607 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3608 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3609 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3610 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3611 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3612 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3613
3614 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3615 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3616 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3617
3618 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3619 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3620 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3621
3622 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3623 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3624 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3625 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3626 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3627 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3628 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3629 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3630
3631 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3632
3633 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3634 k3b, openttd og libreoffice.
3635
3636 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3637 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3638
3639 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3640 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3641 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3642 alternativer.
3643
3644       </div>
3645       <div class="tags">
3646
3647
3648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3649
3650
3651       </div>
3652     </div>
3653     <div class="padding"></div>
3654
3655     <div class="entry">
3656       <div class="title">
3657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3658       </div>
3659       <div class="date">
3660         15th May 2012
3661       </div>
3662       <div class="body">
3663         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3664 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3665 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3666 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3667 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3668 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3669 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3670 = uinteressant"</a>.</p>
3671
3672 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3673 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3674 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3675 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3676 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3677
3678 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3679 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3680 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3681 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3682 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3683 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3684 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3685 har i dag fokus på Linux.</p>
3686
3687       </div>
3688       <div class="tags">
3689
3690
3691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3692
3693
3694       </div>
3695     </div>
3696     <div class="padding"></div>
3697
3698     <div class="entry">
3699       <div class="title">
3700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3701       </div>
3702       <div class="date">
3703         11th May 2012
3704       </div>
3705       <div class="body">
3706         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3707 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3708 jeg hadde noen kommentarer til
3709 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3710 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3711 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3712 sitater i
3713 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3714 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3715
3716 <p><blockquote>
3717 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3718
3719 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3720 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3721 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3722 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3723 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3724
3725 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3726 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3727 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3728 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3729 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3730 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3731 tillatelse fra det offentlige.</p>
3732
3733 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3734 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3735 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3736 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3737 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3738 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3739 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3740 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3741 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3742 </blockquote></p>
3743
3744       </div>
3745       <div class="tags">
3746
3747
3748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3749
3750
3751       </div>
3752     </div>
3753     <div class="padding"></div>
3754
3755     <div class="entry">
3756       <div class="title">
3757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3758       </div>
3759       <div class="date">
3760         27th April 2012
3761       </div>
3762       <div class="body">
3763         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3764 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3765 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3766 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3767 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3768 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3769 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3770 sider med innspill</a>.</p>
3771
3772       </div>
3773       <div class="tags">
3774
3775
3776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3777
3778
3779       </div>
3780     </div>
3781     <div class="padding"></div>
3782
3783     <div class="entry">
3784       <div class="title">
3785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3786       </div>
3787       <div class="date">
3788         22nd April 2012
3789       </div>
3790       <div class="body">
3791         <p>I
3792 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3793 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3794 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3795 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3796 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3797 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3798
3799 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3800 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3801 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3802 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3803 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3804 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3805 git</a>.</p>
3806
3807 <p>På
3808 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3809 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3810 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3811 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3812 til å ta en sniktitt.</p>
3813
3814       </div>
3815       <div class="tags">
3816
3817
3818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3819
3820
3821       </div>
3822     </div>
3823     <div class="padding"></div>
3824
3825     <div class="entry">
3826       <div class="title">
3827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3828       </div>
3829       <div class="date">
3830         15th April 2012
3831       </div>
3832       <div class="body">
3833         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3834 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3835 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3836 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3837 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3838
3839 <p><blockquote>
3840
3841 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3842 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3843 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3844 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3845 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3846 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3847 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3848
3849 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3850 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3851 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3852 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3853 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3854 er:</p>
3855
3856 <ul>
3857 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3858 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3859 </ul>
3860
3861 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3862 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3863 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3864 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3865 dialog med informantene.</p>
3866
3867 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3868 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3869 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3870 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3871 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3872 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3873 OpenOffice.org.</p>
3874
3875 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3876 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3877 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3878 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3879 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3880 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3881 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3882 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3883 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3884 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3885 formater.</p>
3886
3887 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3888 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3889 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3890 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3891 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3892 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3893 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3894 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3895 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3896 </blockquote></p>
3897
3898 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3899 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3900 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3901 til DUO...</p>
3902
3903
3904       </div>
3905       <div class="tags">
3906
3907
3908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3909
3910
3911       </div>
3912     </div>
3913     <div class="padding"></div>
3914
3915     <div class="entry">
3916       <div class="title">
3917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3918       </div>
3919       <div class="date">
3920         13th April 2012
3921       </div>
3922       <div class="body">
3923         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3924 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3925 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3926 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3927 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3928
3929       </div>
3930       <div class="tags">
3931
3932
3933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3934
3935
3936       </div>
3937     </div>
3938     <div class="padding"></div>
3939
3940     <div class="entry">
3941       <div class="title">
3942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3943       </div>
3944       <div class="date">
3945         30th March 2012
3946       </div>
3947       <div class="body">
3948         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3949 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3950 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3951 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3952 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3953 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3954 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3955 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3956 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3957 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3958 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3959 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3960
3961 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3962 FiksGataMi.</p>
3963
3964       </div>
3965       <div class="tags">
3966
3967
3968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3969
3970
3971       </div>
3972     </div>
3973     <div class="padding"></div>
3974
3975     <div class="entry">
3976       <div class="title">
3977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3978       </div>
3979       <div class="date">
3980         30th March 2012
3981       </div>
3982       <div class="body">
3983         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3984 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3985 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3986
3987 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3988 landsgjennomsnittet</strong></p>
3989
3990 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3991
3992 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3993 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3994 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3995 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3996 dårligere enn snittet i landet.</p>
3997
3998 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3999 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
4000 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
4001 Nord-Odal:</p>
4002
4003 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
4004 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
4005 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
4006 pengene."</blockquote></p>
4007
4008 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
4009 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
4010 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
4011 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
4012 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
4013 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
4014 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
4015 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
4016
4017 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
4018
4019 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
4020 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
4021 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
4022 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
4023 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
4024 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
4025 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
4026 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
4027
4028 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
4029 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
4030 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
4031 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
4032 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
4033 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
4034 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
4035 Norge og verden.</p>
4036
4037 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
4038
4039 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
4040 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
4041
4042 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4043
4044 <p>Knut Yrvin</p>
4045
4046 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
4047
4048 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
4049 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
4050
4051 <p><strong>Referanser</strong></p>
4052
4053 <p><ul>
4054
4055  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
4056  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
4057  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
4058  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
4059  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
4060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
4061  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
4062
4063 </ul></p>
4064
4065       </div>
4066       <div class="tags">
4067
4068
4069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4070
4071
4072       </div>
4073     </div>
4074     <div class="padding"></div>
4075
4076     <div class="entry">
4077       <div class="title">
4078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
4079       </div>
4080       <div class="date">
4081         28th March 2012
4082       </div>
4083       <div class="body">
4084         <p>I serien med intervjuer av folk i
4085 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
4086 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
4087 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
4088
4089 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4090
4091 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
4092 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
4093 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
4094 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
4095
4096 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
4097 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
4098 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
4099 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
4100 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
4101 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
4102 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
4103 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
4104
4105 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
4106 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4107
4108 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
4109 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
4110 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
4111 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
4112 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
4113 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
4114 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
4115 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
4116 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
4117 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
4118 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
4119 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
4120 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
4121 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
4122 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
4123 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
4124 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
4125 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
4126 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
4127 logistikkproblemer.</p>
4128
4129 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4130
4131 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
4132 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
4133 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
4134 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
4135 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
4136 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
4137 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
4138 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
4139 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
4140 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
4141 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
4142 samarbeid med andre.
4143
4144 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
4145 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
4146 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
4147
4148 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4149
4150 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
4151 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
4152 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
4153 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
4154 dette for enhver pris.</p>
4155
4156 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
4157 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
4158 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
4159 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
4160 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
4161 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
4162 sliter med uansett OS.</p>
4163
4164 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
4165 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
4166 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
4167 skrivere og annen daglig drift.</p>
4168
4169 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
4170 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
4171 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
4172 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
4173 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
4174 mer som krydder å regne.</p>
4175
4176 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
4177 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
4178 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
4179 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
4180 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
4181 en jungel å bevege seg i.</p>
4182
4183 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
4184 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
4185 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
4186 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
4187 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
4188 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
4189 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
4190 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
4191 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
4192 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
4193
4194 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4195
4196 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
4197 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
4198 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
4199 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
4200 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
4201 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
4202 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
4203 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
4204 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
4205 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
4206 Bill G sine produkter.
4207
4208 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4209 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4210
4211 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
4212 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
4213 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
4214 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
4215 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
4216 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
4217 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
4218 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
4219 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
4220
4221       </div>
4222       <div class="tags">
4223
4224
4225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4226
4227
4228       </div>
4229     </div>
4230     <div class="padding"></div>
4231
4232     <div class="entry">
4233       <div class="title">
4234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
4235       </div>
4236       <div class="date">
4237         27th March 2012
4238       </div>
4239       <div class="body">
4240         <p>Næringsminister Trond Giske er av
4241 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
4242 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
4243
4244 <p><blockquote>
4245 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
4246 større hest”
4247 </blockquote></p>
4248
4249 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
4250 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
4251 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
4252 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
4253 men raskere hester.</p>
4254
4255 <p>I følge
4256 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
4257 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
4258 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
4259 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
4260 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
4261 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
4262 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
4263
4264 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
4265 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
4266 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
4267
4268       </div>
4269       <div class="tags">
4270
4271
4272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4273
4274
4275       </div>
4276     </div>
4277     <div class="padding"></div>
4278
4279     <div class="entry">
4280       <div class="title">
4281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
4282       </div>
4283       <div class="date">
4284         19th March 2012
4285       </div>
4286       <div class="body">
4287         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4288 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4289 Et eksempel er
4290 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
4291 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4292 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4293 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4294 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
4295 2011</a>, som bruker informasjon fra
4296 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
4297 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4298 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4299 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4300 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4301 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4302 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
4303
4304 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4305 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4306 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4307 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4308 bekreftet med offentlige kilder.</p>
4309
4310 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
4311 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4312 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4313 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4314 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4315 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4316 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4317 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
4318
4319 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4320 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4321 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
4322
4323 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4324 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4325 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4326 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
4327
4328 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4329 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
4330
4331       </div>
4332       <div class="tags">
4333
4334
4335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4336
4337
4338       </div>
4339     </div>
4340     <div class="padding"></div>
4341
4342     <div class="entry">
4343       <div class="title">
4344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4345       </div>
4346       <div class="date">
4347         13th March 2012
4348       </div>
4349       <div class="body">
4350         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4351 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4352 er tilgjengelige allerede og
4353 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4354 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4355 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4356 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4357 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4358 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4359 likevel.</p>
4360
4361       </div>
4362       <div class="tags">
4363
4364
4365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4366
4367
4368       </div>
4369     </div>
4370     <div class="padding"></div>
4371
4372     <div class="entry">
4373       <div class="title">
4374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4375       </div>
4376       <div class="date">
4377         12th March 2012
4378       </div>
4379       <div class="body">
4380         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4381 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4382 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4383 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4384 styremedlem i foreningen
4385 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4386 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4387 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4388 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4389 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4390 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4391 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4392 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4393 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4394 veien.</p>
4395
4396 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4397
4398 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4399 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4400 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4401 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4402 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4403 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4404 slutten.</p>
4405
4406 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4407
4408 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4409 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4410 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4411 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4412 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4413 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4414 admin-siden).</p>
4415
4416 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4417
4418 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4419 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4420 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4421 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4422 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4423 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4424
4425 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4426
4427 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4428 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4429 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4430 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4431 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4432 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4433 sette slike krav til leverandørene.</p>
4434
4435 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4436
4437 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4438 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4439 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4440 alle programarkivene som finnes.</p>
4441
4442 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4443 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4444
4445 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4446 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4447 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4448 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4449 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4450 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4451 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4452 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4453 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4454 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4455 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4456 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4457 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4458 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4459 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4460 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4461 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4462 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4463
4464       </div>
4465       <div class="tags">
4466
4467
4468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4469
4470
4471       </div>
4472     </div>
4473     <div class="padding"></div>
4474
4475     <div class="entry">
4476       <div class="title">
4477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4478       </div>
4479       <div class="date">
4480          5th March 2012
4481       </div>
4482       <div class="body">
4483         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4484 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4485 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4486 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4487 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4488 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4489 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4490 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4491 for folkene i Hamar kommune!</p>
4492
4493 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4494 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4495
4496 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4497 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4498
4499 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4500 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4501 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4502 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4503 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4504
4505       </div>
4506       <div class="tags">
4507
4508
4509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4510
4511
4512       </div>
4513     </div>
4514     <div class="padding"></div>
4515
4516     <div class="entry">
4517       <div class="title">
4518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4519       </div>
4520       <div class="date">
4521          2nd March 2012
4522       </div>
4523       <div class="body">
4524         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4525 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4526 overraske over at den så ut til å kjøre
4527 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4528 Professional</a>.</p>
4529
4530 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4531
4532 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4533 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4534 I følge Wikipedia og
4535 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4536 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4537 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4538 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4539
4540 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4541 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4542 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4543
4544       </div>
4545       <div class="tags">
4546
4547
4548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4549
4550
4551       </div>
4552     </div>
4553     <div class="padding"></div>
4554
4555     <div class="entry">
4556       <div class="title">
4557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4558       </div>
4559       <div class="date">
4560         27th February 2012
4561       </div>
4562       <div class="body">
4563         <p>I serien med intervjuer av folk i
4564 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4565 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4566 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4567 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4568
4569 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4570
4571 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4572 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4573 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4574
4575 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4576
4577 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4578 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4579 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4580 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4581
4582 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4583 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4584
4585 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4586 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4587
4588 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4589
4590 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4591 løsninger.</p>
4592
4593 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4594 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4595
4596 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4597 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4598 under dette.</p>
4599
4600       </div>
4601       <div class="tags">
4602
4603
4604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4605
4606
4607       </div>
4608     </div>
4609     <div class="padding"></div>
4610
4611     <div class="entry">
4612       <div class="title">
4613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4614       </div>
4615       <div class="date">
4616         21st February 2012
4617       </div>
4618       <div class="body">
4619         <p>I serien med intervjuer av folk i
4620 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4621 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4622 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4623 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4624
4625 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4626
4627 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4628 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4629 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4630 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4631 på like vilkår.  Nå er det
4632 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4633 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4634 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4635
4636 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4637
4638 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4639 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4640 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4641 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4642 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4643 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4644 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4645 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4646 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4647
4648 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4649 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4650 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4651 en periode på 5-6 år.</p>
4652
4653 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4654 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4655 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4656 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4657 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4658 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4659 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4660 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4661 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4662 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4663
4664 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4665
4666 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4667 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4668 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4669 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4670
4671 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4672 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4673 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4674 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4675 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4676 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4677 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4678 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4679
4680 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4681 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4682 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4683 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4684 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4685 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4686 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4687 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4688 PC-er.</p>
4689
4690 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4691
4692 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4693 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4694 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4695 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4696 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4697 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4698 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4699 Foundation.</p>
4700
4701 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4702 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4703 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4704 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4705 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4706 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4707 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4708 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4709
4710 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4711 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4712 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4713 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4714 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4715 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4716 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4717 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4718
4719 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4720 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4721 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4722 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4723 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4724 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4725 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4726 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4727 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4728 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4729
4730 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4731
4732 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4733 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4734 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4735 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4736 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4737 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4738
4739 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4740 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4741
4742 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4743 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4744 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4745 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4746 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4747 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4748 støttetjenester.</p>
4749
4750 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4751 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4752 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4753 selges til kommuner.</p>
4754
4755       </div>
4756       <div class="tags">
4757
4758
4759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4760
4761
4762       </div>
4763     </div>
4764     <div class="padding"></div>
4765
4766     <div class="entry">
4767       <div class="title">
4768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4769       </div>
4770       <div class="date">
4771         18th February 2012
4772       </div>
4773       <div class="body">
4774         <p>I serien med intervjuer av folk i
4775 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4776 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4777 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4778 Skolen</a>.</p>
4779
4780 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4781
4782 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4783 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4784 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4785
4786 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4787
4788 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4789 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4790 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4791 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4792 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4793 familien.</p>
4794
4795 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4796
4797 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4798 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4799 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4800 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4801 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4802
4803 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4804
4805 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4806 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4807 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4808 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4809
4810 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4811
4812 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4813 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4814 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4815 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4816 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4817 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4818 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4819 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4820
4821 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4822 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4823
4824 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4825 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4826 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4827 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4828 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4829 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4830 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4831 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4832 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4833 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4834
4835       </div>
4836       <div class="tags">
4837
4838
4839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4840
4841
4842       </div>
4843     </div>
4844     <div class="padding"></div>
4845
4846     <div class="entry">
4847       <div class="title">
4848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4849       </div>
4850       <div class="date">
4851          7th February 2012
4852       </div>
4853       <div class="body">
4854         <p>I serien med intervjuer av folk i
4855 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4856 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4857
4858 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4859
4860 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4861 mere.</p>
4862
4863 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4864
4865 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4866 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4867 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4868 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4869
4870 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4871 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4872 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4873 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4874 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4875 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4876
4877 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4878
4879 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4880 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4881 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4882 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4883 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4884
4885 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4886
4887 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4888 versjoner.</p>
4889
4890 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4891 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4892 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4893 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4894 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4895 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4896 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4897
4898 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4899
4900 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4901 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4902 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4903
4904 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4905 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4906 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4907 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4908 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4909 også.</p>
4910
4911 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4912 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4913
4914 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4915 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4916 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4917 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4918 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4919 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4920 bruker.</p>
4921
4922 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4923 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4924 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4925 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4926 vil ha det.</p>
4927
4928       </div>
4929       <div class="tags">
4930
4931
4932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4933
4934
4935       </div>
4936     </div>
4937     <div class="padding"></div>
4938
4939     <div class="entry">
4940       <div class="title">
4941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4942       </div>
4943       <div class="date">
4944         26th January 2012
4945       </div>
4946       <div class="body">
4947         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4948 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4949 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4950
4951 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4952 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4953 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4954 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4955 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4956 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4957
4958 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4959 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4960 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4961 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4962
4963 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4964 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4965 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4966 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4967 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4968 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4969 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4970 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4971 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4972 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4973 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4974 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4975 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4976 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4977 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4978 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4979 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4980 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4981 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4982 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4983 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4985
4986       </div>
4987       <div class="tags">
4988
4989
4990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4991
4992
4993       </div>
4994     </div>
4995     <div class="padding"></div>
4996
4997     <div class="entry">
4998       <div class="title">
4999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
5000       </div>
5001       <div class="date">
5002         18th January 2012
5003       </div>
5004       <div class="body">
5005         <p>I serien med intervjuer av folk i
5006 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
5007 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5008 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
5009 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5010 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
5011
5012 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5013
5014 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5015 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
5016 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5017 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
5018 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5019 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5020 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5021 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5022 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
5023 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
5024
5025 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5026
5027 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
5028 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5029 dette ble levert.</p>
5030
5031 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5032
5033 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5034 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5035 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5036 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5037 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
5038
5039 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5040 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
5041 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
5042 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5043 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5044 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5045 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
5046
5047 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5048 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
5049 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5050 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5051 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5052 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5053 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
5054
5055 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5056 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5057 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
5058 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5059 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5060 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5061 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5062 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5063 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5064 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5065 nå.</p>
5066
5067 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5068 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5069 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
5070 oss.</p>
5071
5072 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5073 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5074 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5075 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
5076
5077 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5078
5079 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5080 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5081 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5082 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5083 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5084 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
5085
5086 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
5087 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5088 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
5089 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
5090 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5091 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5092 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5093 på hvilket OS man bruker.</p>
5094
5095 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5096 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
5097
5098 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5099
5100 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
5101 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5102 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5103 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5104 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
5105
5106 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5107 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5108
5109 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5110 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5111 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
5112 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
5113 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
5114 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
5115 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5116 hjemme.</p>
5117
5118       </div>
5119       <div class="tags">
5120
5121
5122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5123
5124
5125       </div>
5126     </div>
5127     <div class="padding"></div>
5128
5129     <div class="entry">
5130       <div class="title">
5131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
5132       </div>
5133       <div class="date">
5134         11th December 2011
5135       </div>
5136       <div class="body">
5137         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5138 intervjuer av
5139 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
5140
5141 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5142 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
5143 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
5144
5145 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5146
5147 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5148 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
5149 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
5150 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5151 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
5152
5153 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5154
5155 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5156 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5157 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
5158 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5159 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
5160
5161 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5162
5163 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5164 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5165 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5166 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
5167 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5168 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5169 og foreldre.</p>
5170
5171 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5172
5173 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5174 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5175 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5176 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
5177
5178 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5179
5180 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5181 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
5182 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
5183 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5184 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5185 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
5186 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5187 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5188 på
5189 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
5190
5191 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5192 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5193 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5194 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
5195
5196 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5197 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5198
5199 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5200 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
5201
5202 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
5203 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5204 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
5205 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5206 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
5207 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5208 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5209 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5210 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5211 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
5212 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5213 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
5214 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5215 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
5216
5217       </div>
5218       <div class="tags">
5219
5220
5221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5222
5223
5224       </div>
5225     </div>
5226     <div class="padding"></div>
5227
5228     <div class="entry">
5229       <div class="title">
5230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
5231       </div>
5232       <div class="date">
5233          9th November 2011
5234       </div>
5235       <div class="body">
5236         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5237 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5238 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5239 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
5240 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5241 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5242 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5243 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5244 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5245 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
5246
5247 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
5248 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
5249 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5250 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
5251 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
5252
5253 <p>Besøk
5254 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
5255 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5256 bidra.</p>
5257
5258 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5259 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5260 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
5261
5262 <ul>
5263
5264 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
5265   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5266   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
5267
5268 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
5269   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
5270
5271 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
5272   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
5273
5274 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
5275   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5276   i foreningen Digitalt Personvern</li>
5277
5278 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
5279   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
5280
5281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
5282   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
5283   blogg</li>
5284
5285 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
5286   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
5287
5288 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
5289   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
5290
5291 </ul>
5292
5293       </div>
5294       <div class="tags">
5295
5296
5297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5298
5299
5300       </div>
5301     </div>
5302     <div class="padding"></div>
5303
5304     <div class="entry">
5305       <div class="title">
5306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
5307       </div>
5308       <div class="date">
5309          5th November 2011
5310       </div>
5311       <div class="body">
5312         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5313 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5314 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5315 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5316 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
5317
5318 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5319 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
5320 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
5321 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
5322 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
5323 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
5324 episodene i en serie.</p>
5325
5326 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
5327 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5328 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5329 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5330 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
5332 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
5333 meningsløs.</p>
5334
5335       </div>
5336       <div class="tags">
5337
5338
5339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5340
5341
5342       </div>
5343     </div>
5344     <div class="padding"></div>
5345
5346     <div class="entry">
5347       <div class="title">
5348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
5349       </div>
5350       <div class="date">
5351         28th October 2011
5352       </div>
5353       <div class="body">
5354         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
5355 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
5356 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5357 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5358 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5359 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5360 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5361 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5362 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5363 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
5364
5365 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5366 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5367 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5368 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5369 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5370 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5371 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5372 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5373 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5374 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5375 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5376 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5377
5378 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5379 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5380 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5381
5382 <p><blockquote>
5383 <pre>
5384 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5385 To: kontakt@min.kommune.no
5386
5387 Hei,
5388
5389 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5390 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5391 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5392 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5393 kommune-siden.
5394
5395 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5396 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5397 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5398
5399 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5400 andre kommuner og fiksgatami.
5401 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5402 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5403 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5404
5405 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5406 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5407
5408 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5409 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5410
5411    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5412    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5413    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5414    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5415    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5416    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5417    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5418    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5419    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5420   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5421   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5422   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5423   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5424   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5425   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5426   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5427   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5428   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5429   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5430   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5431   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5432   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5433   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5434   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5435   25. Nissedal kommune,
5436       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5437   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5438   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5439   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5440   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5441   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5442   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5443   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5444   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5445   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5446   35. Ullensvang Herad,
5447       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5448   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5449   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5450   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5451   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5452   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5453 </pre>
5454 </blockquote></p>
5455
5456 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5457 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5458 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5459 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5460 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5461 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5462 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5463 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5464 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5465 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5466
5467       </div>
5468       <div class="tags">
5469
5470
5471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5472
5473
5474       </div>
5475     </div>
5476     <div class="padding"></div>
5477
5478     <div class="entry">
5479       <div class="title">
5480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5481       </div>
5482       <div class="date">
5483         14th September 2011
5484       </div>
5485       <div class="body">
5486         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5487 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5488 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5489 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5490 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5491 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5492 valgsystemet.</p>
5493
5494       </div>
5495       <div class="tags">
5496
5497
5498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5499
5500
5501       </div>
5502     </div>
5503     <div class="padding"></div>
5504
5505     <div class="entry">
5506       <div class="title">
5507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5508       </div>
5509       <div class="date">
5510         13th September 2011
5511       </div>
5512       <div class="body">
5513         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5514 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5515 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5516 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5517 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5518 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5519 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5520 hemmelige valg.</p>
5521
5522 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5523 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5524 meg:</p>
5525
5526 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5527 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5528 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5529 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5530 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5531 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5532 stemmer.</p>
5533
5534 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5535 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5536 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5537 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5538 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5539 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5540 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5541 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5542 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5543 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5544 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5545 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5546 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5547
5548 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5549 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5550 hindre dette.</p>
5551
5552 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5553 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5554 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5555 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5556
5557 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5558 County, California hvordan
5559 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5560 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5561 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5562 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5563 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5564 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5565 programvare, og tilgjengelig fra
5566 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5567
5568       </div>
5569       <div class="tags">
5570
5571
5572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5573
5574
5575       </div>
5576     </div>
5577     <div class="padding"></div>
5578
5579     <div class="entry">
5580       <div class="title">
5581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5582       </div>
5583       <div class="date">
5584          9th September 2011
5585       </div>
5586       <div class="body">
5587         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5588 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5589 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5590 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5591 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5592 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5593 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5594 nettsted</a>.</p>
5595
5596 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5597 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5598 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5599 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5600 og
5601 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5602
5603 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5604 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5605 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5606
5607 <p><ul>
5608
5609 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5610   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5611
5612 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5613 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5614
5615 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5616   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5617
5618 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5619
5620 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5621   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5622
5623 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5624   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5625   2006.</li>
5626
5627 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5628   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5629
5630 </ul></p>
5631
5632 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5633 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5634 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5635 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5636 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5637
5638       </div>
5639       <div class="tags">
5640
5641
5642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5643
5644
5645       </div>
5646     </div>
5647     <div class="padding"></div>
5648
5649     <div class="entry">
5650       <div class="title">
5651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5652       </div>
5653       <div class="date">
5654         23rd August 2011
5655       </div>
5656       <div class="body">
5657         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5658 vi ble brått eier av et hus og skal
5659 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5660 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5661 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5662 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5663 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5664 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5665 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5666
5667       </div>
5668       <div class="tags">
5669
5670
5671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5672
5673
5674       </div>
5675     </div>
5676     <div class="padding"></div>
5677
5678     <div class="entry">
5679       <div class="title">
5680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5681       </div>
5682       <div class="date">
5683          7th August 2011
5684       </div>
5685       <div class="body">
5686         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5687 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5688 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5689
5690 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5691 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5692 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5693 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5694 nettleser over Internet.  Slike valg
5695 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5696 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5697 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5698 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5699
5700 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5701 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5702 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5703 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5704 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5705 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5706 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5707 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5708 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5709 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5710 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5711 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5712 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5713 kunde/husstand.</p>
5714
5715 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5716 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5717 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5718 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5719 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5720 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5721 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5722 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5723 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5724 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5725 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5726 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5727
5728 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5729 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5730 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5731 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5732 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5733 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5734 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5735 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5736 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5737 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5738 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5739 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5740 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5741 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5742 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5743 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5744
5745       </div>
5746       <div class="tags">
5747
5748
5749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5750
5751
5752       </div>
5753     </div>
5754     <div class="padding"></div>
5755
5756     <div class="entry">
5757       <div class="title">
5758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5759       </div>
5760       <div class="date">
5761          6th August 2011
5762       </div>
5763       <div class="body">
5764         <p>Via
5765 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5766 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5767 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5768 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5769 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5770 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5771 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5772 en befinner seg.</p>
5773
5774 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5775 NUUG en
5776 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5777 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5778
5779       </div>
5780       <div class="tags">
5781
5782
5783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5784
5785
5786       </div>
5787     </div>
5788     <div class="padding"></div>
5789
5790     <div class="entry">
5791       <div class="title">
5792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5793       </div>
5794       <div class="date">
5795          2nd August 2011
5796       </div>
5797       <div class="body">
5798         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5799 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5800 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5801 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5802 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5803 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5804 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5805 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5806 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5807 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5808
5809 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5810 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5811 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5812 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5813 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5814
5815       </div>
5816       <div class="tags">
5817
5818
5819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5820
5821
5822       </div>
5823     </div>
5824     <div class="padding"></div>
5825
5826     <div class="entry">
5827       <div class="title">
5828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5829       </div>
5830       <div class="date">
5831          1st August 2011
5832       </div>
5833       <div class="body">
5834         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5835 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5836 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5837 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5838 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5839 registrerer at det i Danmark
5840 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5841 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5842 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5843 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5844 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5845 innføres.</p>
5846
5847 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5848 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5849 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5850 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5851 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5852 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5853 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5854 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5855 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5856 og bør aldri glemmes.</p>
5857
5858       </div>
5859       <div class="tags">
5860
5861
5862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5863
5864
5865       </div>
5866     </div>
5867     <div class="padding"></div>
5868
5869     <div class="entry">
5870       <div class="title">
5871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5872       </div>
5873       <div class="date">
5874         27th July 2011
5875       </div>
5876       <div class="body">
5877         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5878 personer er en tidligere styreleder i
5879 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5880 fra starten av
5881 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5882
5883 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5884
5885 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5886 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5887 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5888 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5889 helhet.</p>
5890
5891 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5892
5893 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5894 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5895 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5896
5897 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5898
5899 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5900 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5901 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5902 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5903 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5904 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5905
5906 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5907
5908 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5909 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5910 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5911 utfordringer.</p>
5912
5913 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5914 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5915 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5916 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5917 løsningen.</p>
5918
5919 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5920 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5921 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5922 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5923 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5924 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5925 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5926
5927 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5928 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5929 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5930 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5931 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5932 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5933 utfordring også for andre plattformer.</p>
5934
5935 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5936 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5937 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5938 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5939 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5940 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5941 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5942 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5943 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5944 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5945 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5946 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5947 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5948 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5949 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5950 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5951
5952 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5953
5954 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5955 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5956 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5957 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5958 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5959 Kontact, Kopete, Amarok,
5960 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5961 rsync, backuppc m.m.</p>
5962
5963 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5964 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5965
5966 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5967
5968 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5969 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5970 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5971 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5972 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5973 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5974
5975 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5976 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5977 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5978
5979 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5980 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5981 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5982 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5983 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5984 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5985 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5986 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5987 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5988 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5989 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5990 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5991 sidelinjen.</p>
5992
5993       </div>
5994       <div class="tags">
5995
5996
5997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5998
5999
6000       </div>
6001     </div>
6002     <div class="padding"></div>
6003
6004     <div class="entry">
6005       <div class="title">
6006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
6007       </div>
6008       <div class="date">
6009         23rd July 2011
6010       </div>
6011       <div class="body">
6012         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6013 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6014 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6015 jeg kjenner har klart seg.</p>
6016
6017 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
6018 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6019 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
6020 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
6021 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
6022 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6023 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6024 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6025 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6026 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6027 kriminelt).</p>
6028
6029 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6030 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
6031 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6032 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
6033 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6034 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
6035 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6036 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
6037 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6038 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
6039
6040       </div>
6041       <div class="tags">
6042
6043
6044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6045
6046
6047       </div>
6048     </div>
6049     <div class="padding"></div>
6050
6051     <div class="entry">
6052       <div class="title">
6053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
6054       </div>
6055       <div class="date">
6056         22nd July 2011
6057       </div>
6058       <div class="body">
6059         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6060 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
6061 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6062 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6063 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
6064 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6065 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
6066 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6067 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
6068
6069       </div>
6070       <div class="tags">
6071
6072
6073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6074
6075
6076       </div>
6077     </div>
6078     <div class="padding"></div>
6079
6080     <div class="entry">
6081       <div class="title">
6082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
6083       </div>
6084       <div class="date">
6085         21st July 2011
6086       </div>
6087       <div class="body">
6088         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6089 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
6090 siden
6091 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
6092 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
6093 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
6094 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6095 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
6096
6097 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
6098 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
6099 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6100 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
6101 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6102 datasettene kan brukes.</p>
6103
6104 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
6105 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
6106 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
6107 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6108 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
6109 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6110 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
6111 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6112 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6113 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6114 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
6115 men har ikke funnet tid til det.</p>
6116
6117 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6118 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6119 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6120 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6121 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
6122
6123       </div>
6124       <div class="tags">
6125
6126
6127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6128
6129
6130       </div>
6131     </div>
6132     <div class="padding"></div>
6133
6134     <div class="entry">
6135       <div class="title">
6136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
6137       </div>
6138       <div class="date">
6139         18th June 2011
6140       </div>
6141       <div class="body">
6142         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6143 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
6144 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6145 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
6146 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6147 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6148 eiendommen.</p>
6149
6150 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6151 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6152 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6153 å gjøre et geometrisk søk.
6154
6155 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6156 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
6157
6158 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6159 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
6160
6161 <blockquote><pre>
6162 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
6163 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
6164 %
6165 </pre></blockquote>
6166
6167 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6168 eiendom basert på koordinat:</p>
6169
6170 <blockquote><pre>
6171 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
6172 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
6173 %
6174 </pre></blockquote>
6175
6176 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6177 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
6178 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6179 en HTML-side med informasjon:</p>
6180
6181 <blockquote><pre>
6182 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
6183 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
6184 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
6185     &lt;head>
6186         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
6187 [...]
6188 </pre></blockquote>
6189
6190 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6191 dokumentert og tilgjengelig på
6192 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
6193 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6194 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
6195 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
6196
6197 <blockquote><pre>
6198 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
6199   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6200 [...]
6201 %
6202 </pre></blockquote>
6203
6204 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6205 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6206 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6207 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6208 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6209 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
6210 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6211 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6212 form.</p>
6213
6214 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6215 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6216 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
6217
6218 <blockquote><pre>
6219 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
6220 [...]
6221 %
6222 </pre></blockquote>
6223
6224 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6225 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
6226 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6227 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
6228
6229
6230       </div>
6231       <div class="tags">
6232
6233
6234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6235
6236
6237       </div>
6238     </div>
6239     <div class="padding"></div>
6240
6241     <div class="entry">
6242       <div class="title">
6243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
6244       </div>
6245       <div class="date">
6246         21st May 2011
6247       </div>
6248       <div class="body">
6249         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
6250 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
6251 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
6252 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
6253 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
6254 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
6255 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6256 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6257 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6258 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
6259 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6260 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6261 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6262 kortene.</p>
6263
6264 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6265 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6266 offentlige bør skrinlegges.</p>
6267
6268       </div>
6269       <div class="tags">
6270
6271
6272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6273
6274
6275       </div>
6276     </div>
6277     <div class="padding"></div>
6278
6279     <div class="entry">
6280       <div class="title">
6281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
6282       </div>
6283       <div class="date">
6284         20th May 2011
6285       </div>
6286       <div class="body">
6287         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6288 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
6289 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
6290 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6291 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6292 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6293 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6294 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6295 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6296 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6297 med FiksGataMi.</p>
6298
6299 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6300 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6301 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6302 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6303 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6304 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6305 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6306 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
6307
6308 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6309 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6310 skrapeprosjektet
6311 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
6312 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6313 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6314 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6315 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6316 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6317 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6318 relevant informasjon er
6319 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
6320 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6321 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6322 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6323 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
6324
6325 <p>Første
6326 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
6327 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6328 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6329 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6330 forannevnte, eller den polske
6331 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
6332
6333 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6334 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6335 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6336 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6337 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
6338
6339       </div>
6340       <div class="tags">
6341
6342
6343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6344
6345
6346       </div>
6347     </div>
6348     <div class="padding"></div>
6349
6350     <div class="entry">
6351       <div class="title">
6352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
6353       </div>
6354       <div class="date">
6355          4th May 2011
6356       </div>
6357       <div class="body">
6358         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6359 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
6360 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6361 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6362 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
6363 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
6364
6365 <p><blockquote>
6366 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
6367 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6368 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6369 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6370 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6371 ikke ble varslet.</p>
6372 </blockquote>
6373
6374 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6375 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6376 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6377 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6378 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6379 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6380 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6381 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6382 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6383 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6384 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6385 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6386 trenger den.</p>
6387
6388 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6389 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6390 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6391 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6392 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6393 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6394 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6395 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6396 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6397 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6398
6399 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6400 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6401 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6402 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6403 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6404 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6405 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6406 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6407
6408       </div>
6409       <div class="tags">
6410
6411
6412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6413
6414
6415       </div>
6416     </div>
6417     <div class="padding"></div>
6418
6419     <div class="entry">
6420       <div class="title">
6421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6422       </div>
6423       <div class="date">
6424         15th April 2011
6425       </div>
6426       <div class="body">
6427         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6428 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6429 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6430 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6431 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6432
6433 <ul>
6434
6435   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6436   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6437   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6438   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6439   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6440   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6441   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6442   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6443   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6444   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6445   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6446   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6447   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6448   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6449   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6450   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6451   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6452   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6453   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6454
6455 </ul>
6456
6457 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6458 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6459 tjenesten.</p>
6460
6461 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6462 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6463
6464       </div>
6465       <div class="tags">
6466
6467
6468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6469
6470
6471       </div>
6472     </div>
6473     <div class="padding"></div>
6474
6475     <div class="entry">
6476       <div class="title">
6477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6478       </div>
6479       <div class="date">
6480         10th April 2011
6481       </div>
6482       <div class="body">
6483         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6484 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6485 bidragsyter i
6486 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6487
6488 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6489
6490 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6491 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6492 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6493 jeg har noe å bidra med.</p>
6494
6495 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6496
6497 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6498 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6499 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6500 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6501 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6502 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6503 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6504 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6505
6506 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6507
6508 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6509 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6510 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6511 maskinvare for god ytelse.</p>
6512
6513 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6514
6515 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6516 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6517 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6518 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6519 distribusjoner i tillegg?</p>
6520
6521 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6522
6523 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6524 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6525 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6526 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6527 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6528 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6529 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6530
6531 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6532 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6533
6534 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6535 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6536 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6537 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6538 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6539 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6540 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6541 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6542 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6543 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6544 av.</p>
6545
6546       </div>
6547       <div class="tags">
6548
6549
6550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6551
6552
6553       </div>
6554     </div>
6555     <div class="padding"></div>
6556
6557     <div class="entry">
6558       <div class="title">
6559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6560       </div>
6561       <div class="date">
6562          4th April 2011
6563       </div>
6564       <div class="body">
6565         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6566 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6567 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6568 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6569 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6570 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6571 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6572
6573 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6574 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6575 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6576 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6577 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6578
6579 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6580 likegodt
6581 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6582 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6583
6584 <p><blockquote>
6585
6586 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6587 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6588 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6589
6590 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6591 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6592 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6593 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6594 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6595 lommen.</p>
6596
6597 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6598 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6599
6600 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6601 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6602 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6603 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6604
6605 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6606 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6607 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6608 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6609 noe galt.</p>
6610
6611 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6612 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6613 som følger etter og overvåker oss.</p>
6614
6615 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6616 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6617 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6618 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6619 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6620 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6621 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6622 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6623 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6624
6625 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6626 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6627 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6628 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6629 i disse dager.</p>
6630 </blockquote></p>
6631
6632 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6633 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6634
6635 <p><ul>
6636
6637 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6638   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6639   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6640   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6641   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6642   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6643   uten offentlige debatt.</li>
6644
6645 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6646   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6647   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6648   datalagringsarkiv.</li>
6649
6650 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6651   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6652   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6653   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6654   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6655
6656 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6657   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6658   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6659   datalagringsdirektivet.</li>
6660
6661 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6662   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6663   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6664   personvernet.</li>
6665
6666 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6667   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6668   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6669   innføre datalagringdirektivet.</li>
6670
6671 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6672   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6673   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6674   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6675   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6676   snakkes om konsekvensen.
6677
6678 </ul></p>
6679
6680       </div>
6681       <div class="tags">
6682
6683
6684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6685
6686
6687       </div>
6688     </div>
6689     <div class="padding"></div>
6690
6691     <div class="entry">
6692       <div class="title">
6693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6694       </div>
6695       <div class="date">
6696         30th March 2011
6697       </div>
6698       <div class="body">
6699         <p>I 2005 fortalte
6700 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6701 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6702 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6703 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6704 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6705 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6706 2005 enn i dag.</p>
6707
6708 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6709 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6710 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6711 samfunnet.</p>
6712
6713 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6714 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6715
6716 <ul>
6717
6718 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6719    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6720    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6721
6722 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6723   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6724   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6725   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6726   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6727
6728 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6729   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6730   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6731
6732 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6733   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6734   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6735   dag.</li>
6736
6737 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6738   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6739   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6740   situasjon.</li>
6741
6742 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6743   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6744   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6745   demokratiet.</li>
6746
6747 </ul>
6748
6749 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6750 i dag.  Ta en titt på
6751 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6752 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6753
6754       </div>
6755       <div class="tags">
6756
6757
6758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6759
6760
6761       </div>
6762     </div>
6763     <div class="padding"></div>
6764
6765     <div class="entry">
6766       <div class="title">
6767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6768       </div>
6769       <div class="date">
6770         28th March 2011
6771       </div>
6772       <div class="body">
6773         <p>Høyre har i dag annonsert at
6774 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6775 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6776 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6777 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6778 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6779 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6780 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6781 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6782
6783 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6784 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6785 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6786 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6787 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6788 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6789 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6790
6791 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6792 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6793 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6794 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6795 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6796 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6797 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6798
6799 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6800 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6801 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6802 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6803 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6804 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6805 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6806
6807 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6808 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6809 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6810 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6811 offentlige rom.</p>
6812
6813 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6814 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6815 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6816 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6817 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6818 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6819
6820       </div>
6821       <div class="tags">
6822
6823
6824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6825
6826
6827       </div>
6828     </div>
6829     <div class="padding"></div>
6830
6831     <div class="entry">
6832       <div class="title">
6833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6834       </div>
6835       <div class="date">
6836         28th March 2011
6837       </div>
6838       <div class="body">
6839         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6840 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6841 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6842 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6843 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6844 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6845 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6846
6847 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6848
6849 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6850 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6851 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6852
6853 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6854
6855 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6856 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6857 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6858 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6859 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6860 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6861 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6862 klientsiden.</p>
6863
6864 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6865 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6866 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6867 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6868 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6869 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6870
6871 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6872 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6873
6874 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6875 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6876 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6877 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6878 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6879 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6880 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6881 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6882 fra ErgoGroup).</p>
6883
6884 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6885 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6886 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6887 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6888 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6889 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6890 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6891 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6892
6893 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6894
6895 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6896 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6897 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6898 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6899 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6900 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6901 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6902 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6903 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6904
6905 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6906 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6907 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6908 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6909 det!</p>
6910
6911 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6912 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6913 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6914 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6915 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6916 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6917 interessert i en liten del av den.</p>
6918
6919 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6920 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6921 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6922 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6923 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6924 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6925
6926 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6927
6928 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6929 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6930 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6931 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6932 f.eks. AskiRaski.</p>
6933
6934 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6935 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6936 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6937
6938 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6939
6940 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6941 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6942 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6943 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6944 sluttbrukerprogrammer.</p>
6945
6946 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6947 osv.</p>
6948
6949 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6950 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6951 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6952
6953 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6954 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6955
6956 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6957 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6958 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6959 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6960 skvettbillig.</p>
6961
6962 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6963 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6964 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6965 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6966 Microsoft-løsning.</p>
6967
6968 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6969 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6970 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6971 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6972 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6973
6974 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6975 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6976 å gjøre det ;-)</p>
6977
6978       </div>
6979       <div class="tags">
6980
6981
6982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6983
6984
6985       </div>
6986     </div>
6987     <div class="padding"></div>
6988
6989     <div class="entry">
6990       <div class="title">
6991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6992       </div>
6993       <div class="date">
6994         24th March 2011
6995       </div>
6996       <div class="body">
6997         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6998 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6999 Jeg la inn to kommentarer på
7000 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
7001 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
7002
7003 <blockquote>
7004
7005 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7006 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7007 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7008 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7009 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
7010
7011 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7012 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7013 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7014 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7015 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7016 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7017 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7018 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7019 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7020 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7021 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
7022
7023 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7024 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7025 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7026 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7027 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7028 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7029 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7030 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7031 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7032 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7033 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7034 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7035 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
7036
7037 </blockquote>
7038
7039 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7040 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
7041 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7042 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7043 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7044 gjenbruk av offentlige data.</p>
7045
7046       </div>
7047       <div class="tags">
7048
7049
7050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7051
7052
7053       </div>
7054     </div>
7055     <div class="padding"></div>
7056
7057     <div class="entry">
7058       <div class="title">
7059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
7060       </div>
7061       <div class="date">
7062          9th March 2011
7063       </div>
7064       <div class="body">
7065         <p>Etter mandagens lansering av
7066 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
7067 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
7068 saker er allerede løst, og responstiden til
7069 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
7070 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
7071 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
7072
7073 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7074 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
7075 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7076 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7077 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
7078 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7079 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7080 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7081 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7082 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
7083
7084 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7085 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7086 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
7087 så vidt jeg kan se
7088 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
7089 til dem!</p>
7090
7091 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7092 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7093 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
7094 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
7095 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7096 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
7097 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7098 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7099 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7100 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
7101
7102       </div>
7103       <div class="tags">
7104
7105
7106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7107
7108
7109       </div>
7110     </div>
7111     <div class="padding"></div>
7112
7113     <div class="entry">
7114       <div class="title">
7115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
7116       </div>
7117       <div class="date">
7118          8th March 2011
7119       </div>
7120       <div class="body">
7121         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
7122 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
7123 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
7124 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7125 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7126 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7127 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7128 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7129 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7130 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
7131 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
7132
7133 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
7134 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7135 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7136 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7137 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7138 via FiksGatami så langt.</p>
7139
7140 <table>
7141 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
7142 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
7143 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
7144 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
7145 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
7146 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
7147 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
7148 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
7149 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
7150 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
7151 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
7152 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
7153 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
7154 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
7155 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
7156 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
7157 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
7158 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
7159 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
7160 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
7161 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
7162 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
7163 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
7164 </table>
7165
7166 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7167 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7168 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7169 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
7170
7171 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7172 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
7173 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
7174 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
7175
7176 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7177 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
7178 ses kanskje der?</p>
7179
7180       </div>
7181       <div class="tags">
7182
7183
7184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7185
7186
7187       </div>
7188     </div>
7189     <div class="padding"></div>
7190
7191     <div class="entry">
7192       <div class="title">
7193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
7194       </div>
7195       <div class="date">
7196         27th February 2011
7197       </div>
7198       <div class="body">
7199         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7200 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7201 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
7202 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
7203
7204 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7205
7206 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7207 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7208 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7209 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
7210
7211 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7212 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7213 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7214 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
7215
7216 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7217 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
7218
7219 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7220
7221 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
7222 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7223 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7224 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7225 etc.</p>
7226
7227 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7228
7229 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7230 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7231 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7232 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7233 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7234 Skolelinux.</p>
7235
7236 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7237
7238 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7239 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7240 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7241 Linux.</p>
7242
7243 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7244 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7245 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7246 departement en jobb å gjøre.</p>
7247
7248 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7249
7250 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7251 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7252 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7253 og Joomla som hjemmeside.<p>
7254
7255 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7256 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
7257
7258 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7259 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7260
7261 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7262 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7263 er en god strategi å bruke.</p>
7264
7265       </div>
7266       <div class="tags">
7267
7268
7269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7270
7271
7272       </div>
7273     </div>
7274     <div class="padding"></div>
7275
7276     <div class="entry">
7277       <div class="title">
7278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
7279       </div>
7280       <div class="date">
7281         27th February 2011
7282       </div>
7283       <div class="body">
7284         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7285 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
7286 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7287 med at ideen om
7288 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
7289 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
7290 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7291 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7292 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7293 kategoriarbeidet.</p>
7294
7295 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7296 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7297 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7298 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7299 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
7300 (at) nuug.no</a>.</p>
7301
7302 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7303 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7304 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
7305 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7306 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
7307
7308 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7309 med:</p>
7310
7311 <ul>
7312
7313   <li>Hull i veien</li>
7314   <li>Gater/Veier</li>
7315   <li>Fortau/gangstier</li>
7316   <li>Veinavn-skilt</li>
7317   <li>Sykkelvei</li>
7318   <li>Glatt vei</li>
7319   <li>Snøbrøyting</li>
7320   <li>Gatelys</li>
7321   <li>Dumpet skrot</li>
7322   <li>Forsøpling</li>
7323   <li>Parkering</li>
7324   <li>Grafitti/tagging</li>
7325   <li>Hundedritt</li>
7326   <li>Gaterydding</li>
7327   <li>Trafikkskilter</li>
7328   <li>Forlatte kjøretøy</li>
7329   <li>Trær</li>
7330   <li>Trafikklys</li>
7331   <li>Park/landskap</li>
7332   <li>Ulovlige oppslag</li>
7333   <li>Buss- og togstopp</li>
7334   <li>Offentlige toalett</li>
7335   <li>Vannforsyning</li>
7336   <li>Tett avløpsrist</li>
7337   <li>Oljesøl</li>
7338   <li>Annet</li>
7339
7340 </ul>
7341
7342 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7343 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
7344 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7345 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7346 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
7347
7348
7349       </div>
7350       <div class="tags">
7351
7352
7353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7354
7355
7356       </div>
7357     </div>
7358     <div class="padding"></div>
7359
7360     <div class="entry">
7361       <div class="title">
7362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
7363       </div>
7364       <div class="date">
7365         22nd February 2011
7366       </div>
7367       <div class="body">
7368         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7369 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7370 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7371 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7372 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7373 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7374 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7375 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7376 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7377 hvor kommunegrensa går.</p>
7378
7379 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7380 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7381 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7382 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7383 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7384 stemmer.</p
7385
7386 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7387 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7388 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7389 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7390 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7391 informasjon til riktig kommune.<p>
7392
7393 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7394 og
7395 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7396 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7397 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7398 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7399 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7400 fortsettelsen.</p>
7401
7402       </div>
7403       <div class="tags">
7404
7405
7406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7407
7408
7409       </div>
7410     </div>
7411     <div class="padding"></div>
7412
7413     <div class="entry">
7414       <div class="title">
7415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7416       </div>
7417       <div class="date">
7418         16th February 2011
7419       </div>
7420       <div class="body">
7421         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7422 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7423 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7424 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7425
7426 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7427
7428 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7429 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7430 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7431 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7432 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7433 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7434 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7435 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7436 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7437 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7438
7439 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7440
7441 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7442 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7443 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7444 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7445
7446 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7447
7448 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7449 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7450 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7451 på.</p>
7452
7453 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7454 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7455 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7456 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7457 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7458 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7459 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7460 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7461 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7462 samhandling på tvers av grenser.</p>
7463
7464 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7465 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7466 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7467 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7468 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7469 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7470 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7471 som burde fokuseres mer på.</p>
7472
7473 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7474
7475 <p>De største ulempene er:</p>
7476
7477 <ul>
7478 <li>Mangel på kompetanse</li>
7479 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7480   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7481   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7482 </ul>
7483
7484 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7485 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7486 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7487 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7488 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7489 måte.</p>
7490
7491 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7492
7493 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7494 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7495 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7496 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7497
7498 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7499 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7500
7501 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7502 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7503 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7504 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7505
7506       </div>
7507       <div class="tags">
7508
7509
7510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7511
7512
7513       </div>
7514     </div>
7515     <div class="padding"></div>
7516
7517     <div class="entry">
7518       <div class="title">
7519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7520       </div>
7521       <div class="date">
7522         13th February 2011
7523       </div>
7524       <div class="body">
7525         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7526 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7527 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7528 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7529 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7530 testing.</p>
7531
7532 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7533 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7534 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7535 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7536 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7537 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7538 tittet også på
7539 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7540 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7541
7542 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7543 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7544 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7545 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7546 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7547
7548 <table>
7549 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7550 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7551 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7552 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7553 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7554 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7555 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7556 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7557 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7558 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7559 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7560 </table>
7561
7562 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7563 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7564 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7565 eller via post.</p>
7566
7567 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7568 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7569 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7570 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7571 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7572
7573       </div>
7574       <div class="tags">
7575
7576
7577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7578
7579
7580       </div>
7581     </div>
7582     <div class="padding"></div>
7583
7584     <div class="entry">
7585       <div class="title">
7586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7587       </div>
7588       <div class="date">
7589          7th February 2011
7590       </div>
7591       <div class="body">
7592         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7593 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7594 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7595 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7596 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7597 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7598 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7599 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7600 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7601 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7602 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7603 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7604 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7605 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7606
7607 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7608 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7609 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7610 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7611 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7612 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7613 for Oslogrensa.</p>
7614
7615 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7616 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7617 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7618 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7619 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7620 etc.</p>
7621
7622 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7623 kartet tilgjengelig fra
7624 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7625 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7626 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7627 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7628 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7629 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7630 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7631 gang.<p>
7632
7633 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7634 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7635 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7636 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7637 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7638 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7639 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7640
7641 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7642 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7643 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7644 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7645 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7646 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7647 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7648 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7649
7650 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7651 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7652 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7653 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7654 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7655 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7656 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7657 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7658 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7659 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7660 bedre. :)</p>
7661
7662 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7663 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7664 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7665 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7666 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7667 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7668 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7669 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7670 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7671 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7672 informasjon.</p>
7673
7674       </div>
7675       <div class="tags">
7676
7677
7678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7679
7680
7681       </div>
7682     </div>
7683     <div class="padding"></div>
7684
7685     <div class="entry">
7686       <div class="title">
7687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7688       </div>
7689       <div class="date">
7690         23rd January 2011
7691       </div>
7692       <div class="body">
7693         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7694 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7695 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7696 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7697
7698 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7699
7700 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7701 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7702 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7703 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7704 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7705 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7706 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7707 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7708
7709 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7710
7711 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7712 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7713
7714 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7715 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7716 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7717 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7718
7719 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7720
7721 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7722 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7723 elevene skal jobbe.</p>
7724
7725 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7726
7727 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7728 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7729 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7730 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7731 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7732 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7733 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7734 og det er synd.</p>
7735
7736 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7737
7738 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7739 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7740 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7741 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7742 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7743 av maskinvaren.</p>
7744
7745 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7746 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7747
7748 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7749 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7750 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7751 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7752 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7753
7754       </div>
7755       <div class="tags">
7756
7757
7758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7759
7760
7761       </div>
7762     </div>
7763     <div class="padding"></div>
7764
7765     <div class="entry">
7766       <div class="title">
7767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7768       </div>
7769       <div class="date">
7770         19th January 2011
7771       </div>
7772       <div class="body">
7773         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7774 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7775 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7776 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7777 Florø.</p>
7778
7779 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7780
7781 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7782 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7783 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7784 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7785 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7786 Universitetet i Oslo.</p>
7787
7788 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7789
7790 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7791 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7792 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7793 Skulelinux for alvor.</p>
7794
7795 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7796 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7797 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7798 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7799 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7800 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7801 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7802 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7803 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7804 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7805 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7806 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7807 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7808 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7809 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7810
7811 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7812 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7813 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7814
7815 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7816
7817 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7818
7819 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7820 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7821 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7822 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7823 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7824 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7825
7826 <ul>
7827
7828 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7829 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7830 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7831 og det er lett å utvide med fleire.
7832
7833 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7834 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7835 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7836 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7837 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7838 krav til kraftigare tenar heller.
7839
7840 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7841 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7842 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7843 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7844
7845 </ul>
7846
7847 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7848 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7849 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7850 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7851 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7852
7853 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7854
7855 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7856 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7857 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7858 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7859 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7860
7861 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7862
7863 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7864 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7865 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7866 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7867 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7868
7869 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7870 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7871
7872 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7873 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7874 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7875 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7876 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7877 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7878 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7879
7880 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7881 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7882 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7883 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7884 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7885 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7886 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7887 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7888 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7889 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7890 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7891 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7892 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7893 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7894 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7895 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7896 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7897
7898       </div>
7899       <div class="tags">
7900
7901
7902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7903
7904
7905       </div>
7906     </div>
7907     <div class="padding"></div>
7908
7909     <div class="entry">
7910       <div class="title">
7911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7912       </div>
7913       <div class="date">
7914         18th January 2011
7915       </div>
7916       <div class="body">
7917         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7918 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7919 med tittelen
7920 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7921 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7922 oppsummering:</p>
7923
7924 <blockquote>
7925 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7926 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7927 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7928 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7929 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7930 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7931 NFC. For example is
7932 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7933 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7934 access cards. Another example is
7935 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7936 passports</a> which uses a standard which is included in
7937 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7938 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7939 </blockquote>
7940
7941 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7942 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7943 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7944 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7945 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7946 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7947
7948       </div>
7949       <div class="tags">
7950
7951
7952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7953
7954
7955       </div>
7956     </div>
7957     <div class="padding"></div>
7958
7959     <div class="entry">
7960       <div class="title">
7961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7962       </div>
7963       <div class="date">
7964         16th January 2011
7965       </div>
7966       <div class="body">
7967         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7968 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7969 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7970 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7971
7972 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7973
7974 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7975 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7976 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7977 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7978 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7979 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7980 på skolen.</p>
7981
7982 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7983
7984 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7985 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7986 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7987 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7988 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7989 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7990
7991 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7992
7993 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7994 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7995 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7996 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7997 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7998 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7999 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
8000 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8001 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8002 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
8003 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8004 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
8005
8006 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8007
8008 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8009 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8010 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
8011 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
8012 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8013 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8014 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8015 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
8016 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8017 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8018 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8019 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
8020
8021 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8022
8023 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
8024 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
8025 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8026 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8027 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
8028 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8029 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8030 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
8031 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8032 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
8033 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8034 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
8035
8036 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8037 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8038
8039 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8040 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
8041 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
8042 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8043 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8044 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8045 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8046 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
8047 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
8048 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8049 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8050 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8051 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8052 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8053 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8054 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
8055
8056 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
8057 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
8058
8059       </div>
8060       <div class="tags">
8061
8062
8063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8064
8065
8066       </div>
8067     </div>
8068     <div class="padding"></div>
8069
8070     <div class="entry">
8071       <div class="title">
8072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
8073       </div>
8074       <div class="date">
8075         16th January 2011
8076       </div>
8077       <div class="body">
8078         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
8079 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8080 følge med på hvor de beveger seg.
8081 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
8082 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
8083 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8084 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8085 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8086 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
8087 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8088 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8089 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8090 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
8091
8092 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8093 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8094 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
8095
8096 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8097 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8098 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
8099 at Ruter sitt
8100 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
8101 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8102 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
8103 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
8104 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8105 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
8106 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8107 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
8108 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
8109 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
8110
8111 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8112 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
8113 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8114 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8115 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8116 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8117 avstand.</p>
8118
8119 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8120 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8121 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8122 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
8123 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8124 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8125 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
8126 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
8127
8128       </div>
8129       <div class="tags">
8130
8131
8132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
8133
8134
8135       </div>
8136     </div>
8137     <div class="padding"></div>
8138
8139     <div class="entry">
8140       <div class="title">
8141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
8142       </div>
8143       <div class="date">
8144         12th January 2011
8145       </div>
8146       <div class="body">
8147         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8148 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
8149 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8150 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8151 Han er styremedlem i
8152 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
8153 FRISK</a>.</p>
8154
8155 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8156
8157 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8158 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
8159 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8160 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8161 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8162 Joomla-installasjoner.</p>
8163
8164 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8165
8166 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
8167 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
8168
8169 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8170 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
8171 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8172 ny jobb i Narvik kommune.</p>
8173
8174 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
8175 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8176 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8177 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8178 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8179 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8180 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
8181 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
8182 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
8183 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
8184 Kubuntu.</p>
8185
8186 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8187
8188 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8189 enn for andre systemer.</p>
8190
8191 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8192
8193 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8194 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8195 plasser.</p>
8196
8197 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
8198 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
8199
8200 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8201 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
8202 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8203 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
8204
8205 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8206
8207 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8208 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8209 servere.</p>
8210
8211       </div>
8212       <div class="tags">
8213
8214
8215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8216
8217
8218       </div>
8219     </div>
8220     <div class="padding"></div>
8221
8222     <div class="entry">
8223       <div class="title">
8224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
8225       </div>
8226       <div class="date">
8227         11th January 2011
8228       </div>
8229       <div class="body">
8230         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
8231 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
8232 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
8233 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8234 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8235 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8236 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8237 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
8238
8239 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
8240 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
8241 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8242 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8243 ansvarlig.</p>
8244
8245 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8246 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8247 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
8248
8249 <p><blockquote><pre>
8250 Fra: Petter Reinholdtsen
8251 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8252 Til: info (at) stortinget.no
8253 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8254
8255 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8256 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8257 Stortinget?
8258
8259 Vennlig hilsen,
8260 --
8261 Petter Reinholdtsen
8262 </pre></blockquote></p>
8263
8264 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
8265
8266 <p><blockquote><pre>
8267 From: Postmottak Informasjonshjornet
8268 To: Petter Reinholdtsen
8269 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8270 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8271
8272 Hei.
8273 Takk for henvendelsen.
8274
8275 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8276 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8277 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8278 funksjon.
8279 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
8280
8281 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8282 har vært behandlet i Stortinget.
8283
8284 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8285 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8286 utskrift.
8287
8288 Med vennlig hilsen
8289 Elin B. Relander Tømte
8290 Stortingets Informasjonsseksjon
8291 tlf 23313596
8292
8293 www.stortinget.no
8294 www.tinget.no
8295 </pre></blockquote></p>
8296
8297 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8298 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8299 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8300 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8301 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8302 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
8303
8304       </div>
8305       <div class="tags">
8306
8307
8308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8309
8310
8311       </div>
8312     </div>
8313     <div class="padding"></div>
8314
8315     <div class="entry">
8316       <div class="title">
8317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
8318       </div>
8319       <div class="date">
8320          9th January 2011
8321       </div>
8322       <div class="body">
8323         <p>Inspirert av
8324 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
8325 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8326 lyst til å gjøre det samme med folk i
8327 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
8328 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8329 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8330 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8331 til Skolelinux-prosjektet.</p>
8332
8333 <p>Først ut er nyvalgt leder i
8334 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
8335 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8336 alltid flere medlemmer, så
8337 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
8338 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
8339
8340 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8341
8342 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8343 for tiden bor Trondheim. -->
8344 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8345
8346 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8347 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
8348 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8349 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8350 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8351 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8352 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
8353 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8354 FRISK sin hjemmeside.</p>
8355
8356 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8357
8358 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8359 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8360 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8361 2003.</p>
8362
8363 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8364 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8365 det selv.</p>
8366
8367 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8368 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8369 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8370 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8371 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8372 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8373 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8374
8375 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8376
8377 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8378 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8379 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8380 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8381 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8382
8383 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8384
8385 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8386 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8387
8388 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8389
8390 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8391 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8392 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8393 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8394
8395 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8396 Thunderbird og Evolution til e-post,
8397
8398 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8399
8400 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8401 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8402 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8403 å bli hektet :)</p>
8404
8405       </div>
8406       <div class="tags">
8407
8408
8409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8410
8411
8412       </div>
8413     </div>
8414     <div class="padding"></div>
8415
8416     <div class="entry">
8417       <div class="title">
8418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8419       </div>
8420       <div class="date">
8421          9th January 2011
8422       </div>
8423       <div class="body">
8424         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8425 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8426 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8427 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8428 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8429 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8430 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8431
8432 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8433 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8434 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8435 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8436 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8437 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8438 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8439 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8440
8441 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8442 mer.</p>
8443
8444 <ul>
8445
8446 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8447   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8448   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8449   deg å gjøre det samme</li>
8450
8451 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8452   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8453   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8454   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8455   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8456   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8457
8458 <li>Stopp DLD har fått et
8459   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8460   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8461   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8462   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8463   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8464
8465 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8466   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8467   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8468   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8469   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8470   feil.</li>
8471
8472 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8473   grunnloven i Tyskland, og
8474   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8475   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8476   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8477   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8478   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8479   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8480
8481 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8482   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8483   liste</a> er tilgjengelig fra
8484   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8485   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8486
8487 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8488   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8489   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8490   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8491   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8492   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8493   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8494   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8495   datatilsynets sider</a>.
8496
8497 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8498   jeg at du tar en titt på
8499   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8500   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8501
8502 </ul>
8503
8504       </div>
8505       <div class="tags">
8506
8507
8508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8509
8510
8511       </div>
8512     </div>
8513     <div class="padding"></div>
8514
8515     <div class="entry">
8516       <div class="title">
8517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8518       </div>
8519       <div class="date">
8520          5th January 2011
8521       </div>
8522       <div class="body">
8523         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8524 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8525 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8526 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8527 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8528 kameraet tar opp. :)</p>
8529
8530 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8531 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8532 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8533 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8534 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8535 se hva det er som sendes ut.</p>
8536
8537 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8538
8539 <blockquote><pre>
8540 SupraLink
8541 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8542
8543 default channel [ ]
8544   identity code [ ]
8545
8546 VTQ Videotronik
8547 06268 Querfurt
8548 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8549 Made in Germany
8550
8551 AC 230V   [strekkode]
8552 max 10W   84230936
8553 </pre></blockquote>
8554
8555 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8556 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8557 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8558 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8559 kraftigere scanner. :)</p>
8560
8561       </div>
8562       <div class="tags">
8563
8564
8565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8566
8567
8568       </div>
8569     </div>
8570     <div class="padding"></div>
8571
8572     <div class="entry">
8573       <div class="title">
8574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8575       </div>
8576       <div class="date">
8577          4th January 2011
8578       </div>
8579       <div class="body">
8580         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8581 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8582 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8583 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8584 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8585 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8586
8587 <blockquote>
8588 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8589 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8590
8591 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8592 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8593 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8594 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8595
8596 <ul>
8597
8598 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8599 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8600 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8601 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8602 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8603 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8604 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8605 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8606 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8607 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8608 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8609 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8610 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8611 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8612
8613 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8614 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8615 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8616 som er mulig å fjernstyre.</li>
8617
8618 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8619 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8620 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8621
8622 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8623 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8624 om.</li>
8625
8626 </ul>
8627
8628 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8629 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8630 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8631 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8632 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8633 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8634 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8635
8636 <ul>
8637
8638 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8639 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8640 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8641
8642 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8643 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8644 dette.</li>
8645
8646 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8647 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8648 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8649 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8650
8651 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8652 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8653 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8654 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8655
8656 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8657
8658 </ul>
8659
8660 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8661 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8662 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8663 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8664 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8665 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8666
8667 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8668 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8669 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8670 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8671 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8672 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8673 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8674 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8675 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8676 tilsidesette. </p>
8677
8678 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8679 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8680 systematisk motarbeidet. </p>
8681
8682 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8683 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8684 her. </p>
8685
8686 <ul>
8687
8688 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8689 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8690 mulig.</li>
8691
8692 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8693 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8694 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8695 skolene.</li>
8696
8697 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8698 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8699 perioder.</li>
8700
8701 </ul>
8702
8703 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8704 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8705 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8706 rutine her nå. </p>
8707
8708 <ul>
8709
8710 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8711 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8712 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8713 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8714 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8715 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8716 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8717 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8718
8719 </ul>
8720
8721 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8722
8723 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8724 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8725 </blockquote>
8726
8727 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8728
8729 <blockquote>
8730 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8731 <br>av captain_obvious</p>
8732
8733 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8734 historien videre?</p>
8735
8736 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8737 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8738 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8739 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8740 </blockquote>
8741
8742 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8743
8744 <blockquote>
8745 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8746 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8747
8748 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8749 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8750 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8751 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8752 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8753 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8754 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8755 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8756
8757 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8758 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8759 det vil bare rote til igjen. </p>
8760
8761 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8762 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8763 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8764 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8765 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8766 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8767 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8768 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8769 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8770 utrolig hva som kommer fram. </p>
8771
8772 <ul>
8773
8774 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8775 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8776 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8777 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8778 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8779 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8780 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8781 bare en bonus. </li>
8782
8783 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8784 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8785 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8786 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8787 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8788 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8789 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8790 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8791 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8792 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8793 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8794 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8795 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8796 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8797 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8798 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8799 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8800 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8801 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8802 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8803 beste læremester. </li>
8804
8805 </ul>
8806
8807 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8808 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8809 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8810 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8811 ettertid.</p>
8812
8813 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8814 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8815 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8816 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8817 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8818 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8819 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8820 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8821 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8822 jeg da lære?"</p>
8823
8824 </blockquote>
8825
8826 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8827 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8828 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8829
8830       </div>
8831       <div class="tags">
8832
8833
8834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8835
8836
8837       </div>
8838     </div>
8839     <div class="padding"></div>
8840
8841     <div class="entry">
8842       <div class="title">
8843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8844       </div>
8845       <div class="date">
8846          2nd January 2011
8847       </div>
8848       <div class="body">
8849         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8850 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8851 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8852 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8853 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8855 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8856 totalt
8857 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8858 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8859 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8860 langt.</p>
8861
8862       </div>
8863       <div class="tags">
8864
8865
8866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8867
8868
8869       </div>
8870     </div>
8871     <div class="padding"></div>
8872
8873     <div class="entry">
8874       <div class="title">
8875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8876       </div>
8877       <div class="date">
8878         24th December 2010
8879       </div>
8880       <div class="body">
8881         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8882 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8883 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8884 i Norge som
8885 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8886 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8887 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8888 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8889 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8890
8891 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8892 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8893 legg inn ved å følge instruksene fra
8894 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8895 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8896 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8897
8898       </div>
8899       <div class="tags">
8900
8901
8902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8903
8904
8905       </div>
8906     </div>
8907     <div class="padding"></div>
8908
8909     <div class="entry">
8910       <div class="title">
8911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8912       </div>
8913       <div class="date">
8914         11th December 2010
8915       </div>
8916       <div class="body">
8917         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8918 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8919 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8920 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8921 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8922 med tittelen
8923 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8924 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8925 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8926 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8927 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8928 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8929 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8930 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8931 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8932 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8933 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8934 kan.</p>
8935
8936       </div>
8937       <div class="tags">
8938
8939
8940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8941
8942
8943       </div>
8944     </div>
8945     <div class="padding"></div>
8946
8947     <div class="entry">
8948       <div class="title">
8949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8950       </div>
8951       <div class="date">
8952          9th December 2010
8953       </div>
8954       <div class="body">
8955         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8956 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8957 følgende
8958 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8959 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8960 her.</p>
8961
8962 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8963 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8964 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8965 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8966 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8967
8968 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8969 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8970 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8971 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8972 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8973 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8974
8975 <ul>
8976 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8977 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8978 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8979 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8980 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8981 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8982 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8983 </ul>
8984
8985 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8986 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8987 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8988 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8989 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8990 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8991
8992 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8993 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8994
8995 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8996 hvis du har spørsmål om <acronym
8997 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8998 gjelde.</p>
8999
9000 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
9001 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
9002 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9003 den!</p>
9004 </blockquote></p>
9005
9006 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
9007 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9008 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9009 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
9010 får snart se om det stemmer.</p>
9011
9012       </div>
9013       <div class="tags">
9014
9015
9016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9017
9018
9019       </div>
9020     </div>
9021     <div class="padding"></div>
9022
9023     <div class="entry">
9024       <div class="title">
9025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
9026       </div>
9027       <div class="date">
9028         23rd November 2010
9029       </div>
9030       <div class="body">
9031         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9032 <a
9033 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
9034 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
9035 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
9036
9037 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9038 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9039 egne valg.</p>
9040
9041 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9042 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
9043 med Computerworld Norge</A>:</p>
9044
9045 <p><blockquote>
9046 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9047 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9048 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9049 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9050 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9051 dette.
9052 </blockquote></p>
9053
9054 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9055 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
9056 virtuell
9057 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
9058 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9059 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
9060
9061 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9062 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
9063 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9064 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9065 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9066 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
9067 lese alle de tre bøkene.</p>
9068
9069       </div>
9070       <div class="tags">
9071
9072
9073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9074
9075
9076       </div>
9077     </div>
9078     <div class="padding"></div>
9079
9080     <div class="entry">
9081       <div class="title">
9082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
9083       </div>
9084       <div class="date">
9085         18th November 2010
9086       </div>
9087       <div class="body">
9088         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9089 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
9090 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
9091 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9092 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9093 nå ikke lenger er gyldig (se
9094 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
9095 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9096 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9097 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9098 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9099 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
9100
9101 <p>Det er dukket opp kamera på
9102 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
9103 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9104 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9105 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9106 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
9107 kamera finnes på websiden for kartet hos
9108 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
9109
9110       </div>
9111       <div class="tags">
9112
9113
9114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9115
9116
9117       </div>
9118     </div>
9119     <div class="padding"></div>
9120
9121     <div class="entry">
9122       <div class="title">
9123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
9124       </div>
9125       <div class="date">
9126         10th November 2010
9127       </div>
9128       <div class="body">
9129         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9130 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
9131 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
9132 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
9133 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
9134 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
9135 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9136
9137 Selve teksten finner en på bloggen til
9138 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
9139
9140 <p><blockquote>
9141 <p>Copying is not theft.
9142 <br>Stealing a thing leaves one less left
9143 <br>Copying it makes one thing more;
9144 <br>that's what copying's for.</p>
9145
9146 <p>Copying is not theft.
9147 <br>If I copy yours you have it too
9148 <br>One for me and one for you
9149 <br>That's what copies can do</p>
9150
9151 <p>If I steal your bicycle
9152 <br>you have to take the bus,
9153 <br>but if I just copy it
9154 <br>there's one for each of us!</p>
9155
9156 <p>Making more of a thing,
9157 <br>that is what we call "copying"
9158 <br>Sharing ideas with everyone
9159 <br>That's why copying
9160 <br>is
9161 <br>FUN!</p>
9162 </blockquote></p>
9163
9164 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9165 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
9166
9167 <p><blockquote>
9168 <p>Kopiering er ikke tyveri.
9169 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9170 <br>Kopier den og det er ting til.
9171 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
9172
9173 <p>Kopiering er ikke tyveri.
9174 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9175 <br>En for meg og en for deg.
9176 <br>Det er det kopier gir oss</p>
9177
9178 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9179 <br>så må du ta bussen,
9180 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
9181 <br>så får vi hver vår!</p>
9182
9183 <p>Lage mer av en ting,
9184 <br>det er det vi kaller "kopiering".
9185 <br>Deler ideer med enhver
9186 <br>Det er derfor kopiering
9187 <br>er
9188 <br>MORSOMT!</p>
9189 </blockquote></p>
9190
9191 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9192 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9193 (at) nuug.no.</p>
9194
9195       </div>
9196       <div class="tags">
9197
9198
9199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9200
9201
9202       </div>
9203     </div>
9204     <div class="padding"></div>
9205
9206     <div class="entry">
9207       <div class="title">
9208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
9209       </div>
9210       <div class="date">
9211          9th November 2010
9212       </div>
9213       <div class="body">
9214         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9215 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9216 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9217 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9218 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9219 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
9220 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9221 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
9222
9223 <p><blockquote>
9224 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
9225 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
9226 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9227 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
9228
9229 <p>Hei.</p>
9230
9231 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9232 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
9233 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
9234
9235 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9236 søke på i &lt;URL:
9237 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
9238 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9239 &lt;URL:
9240 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
9241
9242 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9243 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
9244
9245 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9246 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9247 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9248 gjøre egne søk.</p>
9249
9250 <p>Vennlig hilsen,
9251 <br>--
9252 <br>Petter Reinholdtsen
9253 </blockquote></p>
9254
9255 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
9256
9257 <p><blockquote>
9258 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
9259 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
9260 <br>To: Petter Reinholdtsen
9261 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9262
9263 <p>Viser til e-post av 2. november.
9264
9265 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9266 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9267 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9268 personopplysninger.</p>
9269
9270 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9271 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
9272
9273 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9274 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9275 finner her:
9276 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
9277
9278 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9279 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9280 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9281 opp.</p>
9282
9283 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9284 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9285 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9286 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9287 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9288 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
9289
9290 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9291 overvåke med kamera, se lenke:
9292 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
9293
9294 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9295 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9296 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9297 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9298 kameraet anmeldes til politiet.</p>
9299
9300 <p>Med vennlig hilsen</p>
9301
9302 <p>Maria Bakke
9303 <br>Juridisk veiledningstjeneste
9304 <br>Datatilsynet</p>
9305 </blockquote></p>
9306
9307 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9308 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9309 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9310 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9311 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9312 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9313 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9314 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9315 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9316 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9317 konsekvenser.</p>
9318
9319 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9320 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9321 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9322 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9323 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9324 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9325 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
9326
9327       </div>
9328       <div class="tags">
9329
9330
9331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9332
9333
9334       </div>
9335     </div>
9336     <div class="padding"></div>
9337
9338     <div class="entry">
9339       <div class="title">
9340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
9341       </div>
9342       <div class="date">
9343          1st November 2010
9344       </div>
9345       <div class="body">
9346         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9347 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9348 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9349 fribrukskart til sine tjenester:</p>
9350
9351 <p><ul>
9352
9353 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9354 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9355 XML feature extracts via
9356 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
9357 nedlastingssider</a>.</li>
9358
9359 <li>Geofabric tilbyr
9360 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
9361 XML</a>,
9362 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
9363 protobuf binærformat</a> og
9364 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
9365 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
9366
9367 <li>Frikart.no tilbyr
9368 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9369 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9370
9371 </ul></p>
9372
9373 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9374 dermed være noe for enhver smak.</p>
9375
9376       </div>
9377       <div class="tags">
9378
9379
9380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9381
9382
9383       </div>
9384     </div>
9385     <div class="padding"></div>
9386
9387     <div class="entry">
9388       <div class="title">
9389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9390       </div>
9391       <div class="date">
9392         30th October 2010
9393       </div>
9394       <div class="body">
9395         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9396 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9397 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9398 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9399 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9400 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9401
9402 <p><blockquote>
9403 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9404 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9405 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9406 nødvendige forkunnskapen."</p>
9407
9408 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9409 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9410 er å forlede leseren.</p>
9411
9412 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9413 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9414
9415 <p>Anbefaler forresten å lese
9416 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9417 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9418 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9419 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9420 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9421 opp under.</p>
9422 </blockquote></p>
9423
9424 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9425 NRKBeta:</p>
9426
9427 <p><blockquote>
9428 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9429 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9430 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9431 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9432 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9433
9434 <p>Hei Petter.
9435 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9436 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9437 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9438 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9439
9440 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9441 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9442 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9443
9444 <p>Med hilsen,
9445 <br>-anders</p>
9446
9447 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9448 </blockquote></p>
9449
9450 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9451 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9452 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9453 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9454 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9455
9456 <p><blockquote>
9457 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9458 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9459 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9460 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9461 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9462 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9463 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9464
9465 <p>[Anders Hofseth]
9466 <br>> Hei Petter.</p>
9467
9468 <p>Hei.</p>
9469
9470 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9471 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9472 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9473 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9474
9475 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9476 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9477
9478 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9479 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9480 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9481
9482 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9483 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9484 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9485 det.</p>
9486
9487 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9488 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9489 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9490
9491 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9492 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9493 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9494
9495 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9496 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9497 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9498 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9499 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9500 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9501 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9502
9503 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9504 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9505 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9506
9507 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9508 titt på
9509 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9510 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9511
9512 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9513 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9514 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9515 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9516 langt på overtid.</p>
9517
9518 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9519
9520 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9521 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9522 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9523 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9524 ryggraden på plass.</p>
9525
9526 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9527
9528 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9529 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9530 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9531 NRK1. :)</p>
9532
9533 <p>Vennlig hilsen,
9534 <br>--
9535 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9536
9537       </div>
9538       <div class="tags">
9539
9540
9541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9542
9543
9544       </div>
9545     </div>
9546     <div class="padding"></div>
9547
9548     <div class="entry">
9549       <div class="title">
9550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9551       </div>
9552       <div class="date">
9553         17th October 2010
9554       </div>
9555       <div class="body">
9556         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9557 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9558 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9559 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9560 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9561 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9562 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9563 leveranser.</p>
9564
9565 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9566 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9567 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9568 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9569 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9570 støtter.</p>
9571
9572 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9573 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9574 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9575 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9576 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9577 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9578 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9579 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9580 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9581 fungere:</p>
9582
9583 <p><blockquote>
9584 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9585 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9586 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9587 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9588 </blockquote></p>
9589
9590 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9591 VT100-spesifikasjonen.</p>
9592
9593 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9594 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9595
9596 <p><blockquote>
9597 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9598 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9599 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9600 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9601 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9602 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9603 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9604 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9605 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9606 Opera 9, etc.
9607 </blockquote></p>
9608
9609 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9610 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9611 nettlesere?</p>
9612
9613 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9614 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9615 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9616 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9617 i anbudsutlysninger?</p>
9618
9619 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9620 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9621 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9622 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9623 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9624
9625       </div>
9626       <div class="tags">
9627
9628
9629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9630
9631
9632       </div>
9633     </div>
9634     <div class="padding"></div>
9635
9636     <div class="entry">
9637       <div class="title">
9638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9639       </div>
9640       <div class="date">
9641         14th October 2010
9642       </div>
9643       <div class="body">
9644         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9645 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9646 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9647 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9648 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9649 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9650 så langt.</p>
9651
9652 <p><blockquote>
9653 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9654 <br>From: Petter Reinholdtsen
9655 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9656 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9657
9658 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9659 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9660 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9661 bruksvilkårene[2]:</p>
9662
9663 <p><blockquote>
9664   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9665   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9666   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9667 </blockquote></p>
9668
9669 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9670 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9671 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9672
9673 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9674 bil?</p>
9675
9676 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9677 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9678 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9679 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9680 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9681 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9682 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9683 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9684
9685 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9686 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9687 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9688
9689 <p>Vennlig hilsen,
9690 <br>--
9691 <br>Petter Reinholdtsen
9692 </blockquote></p>
9693
9694 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9695
9696 <p><blockquote>
9697 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9698 <br>From: Henok Tesfazghi
9699 <br>To: Petter Reinholdtsen
9700 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9701
9702 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9703
9704 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9705 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9706 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9707 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9708 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9709 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9710 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9711 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9712 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9713
9714 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9715 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9716 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9717 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9718 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9719
9720 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9721 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9722 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9723 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9724 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9725 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9726 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9727
9728 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9729 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9730 se lenke:
9731 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9732 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9733
9734
9735 <p>Vennlig hilsen
9736 <br>Henok Tesfazghi
9737 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9738 </blockquote></p>
9739
9740 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9741 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9742 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9743
9744       </div>
9745       <div class="tags">
9746
9747
9748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9749
9750
9751       </div>
9752     </div>
9753     <div class="padding"></div>
9754
9755     <div class="entry">
9756       <div class="title">
9757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9758       </div>
9759       <div class="date">
9760         14th October 2010
9761       </div>
9762       <div class="body">
9763         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9764 stemmer i debatten.</p>
9765
9766 <p><ul>
9767
9768 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9769   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9770   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9771   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9772
9773 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9774   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9775   oppdagelsen fra EFN.</li>
9776
9777 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9778   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9779   Dagbladet</li>
9780
9781 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9782   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9783
9784 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9785 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9786
9787 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9788   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9789   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9790   årene.</li>
9791
9792 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9793   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9794   Bjørn Remseth i EFN</li>
9795
9796 </ul></p>
9797
9798       </div>
9799       <div class="tags">
9800
9801
9802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9803
9804
9805       </div>
9806     </div>
9807     <div class="padding"></div>
9808
9809     <div class="entry">
9810       <div class="title">
9811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9812       </div>
9813       <div class="date">
9814          1st October 2010
9815       </div>
9816       <div class="body">
9817         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9818 talks</a> kringkastet på
9819 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9820 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9821 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9822 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9823 mine favoritter er
9824 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9825 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9826 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9827 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9828 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9829 undertekster.  Registrer deg på
9830 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9831 dag!</p>
9832
9833 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9834 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9835 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9836 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9837 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9838 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9839 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9840 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9841 ser i dag ut til å være
9842 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9843 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9844
9845       </div>
9846       <div class="tags">
9847
9848
9849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9850
9851
9852       </div>
9853     </div>
9854     <div class="padding"></div>
9855
9856     <div class="entry">
9857       <div class="title">
9858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9859       </div>
9860       <div class="date">
9861         23rd September 2010
9862       </div>
9863       <div class="body">
9864         <p>Jeg er med i
9865 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9866 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9867 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9868 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9869 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9870 lese.</p>
9871
9872 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9873 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9874 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9875 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9876 Bilkollektivet.
9877 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9878 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9879 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9880 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9881 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9882 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9883 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9884 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9885 2010-08-26:</p>
9886
9887 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9888 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9889 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9890
9891 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9892 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9893 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9894 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9895 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9896
9897       </div>
9898       <div class="tags">
9899
9900
9901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9902
9903
9904       </div>
9905     </div>
9906     <div class="padding"></div>
9907
9908     <div class="entry">
9909       <div class="title">
9910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9911       </div>
9912       <div class="date">
9913         22nd September 2010
9914       </div>
9915       <div class="body">
9916         <p>For ca. et og et halvt år siden
9917 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9918 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9919 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9920 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9921 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9922 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9923 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9924
9925 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9926 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9927 automatisk over i
9928 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9929 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9930 OSM-dumpen for Norge.</p>
9931
9932       </div>
9933       <div class="tags">
9934
9935
9936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9937
9938
9939       </div>
9940     </div>
9941     <div class="padding"></div>
9942
9943     <div class="entry">
9944       <div class="title">
9945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9946       </div>
9947       <div class="date">
9948         15th September 2010
9949       </div>
9950       <div class="body">
9951         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9952 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9953 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9954 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9955 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9956 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9957 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9958
9959 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9960 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9961 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9962
9963 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9964 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9965 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9966 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9967 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9968 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9969 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9970 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9971
9972 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9973 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9974 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9975 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9976 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9977 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9978 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9979 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9980
9981       </div>
9982       <div class="tags">
9983
9984
9985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9986
9987
9988       </div>
9989     </div>
9990     <div class="padding"></div>
9991
9992     <div class="entry">
9993       <div class="title">
9994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9995       </div>
9996       <div class="date">
9997          7th September 2010
9998       </div>
9999       <div class="body">
10000         <p>Jeg ble riktig fascinert av
10001 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
10002 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10003 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10004 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10005 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10006 som er tilgjengelig på
10007 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
10008 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10009 kan kjøpe for penger får til.</p>
10010
10011 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10012 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10013 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10014 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
10015 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
10016 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10017 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10018 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10019 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10020 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
10021
10022       </div>
10023       <div class="tags">
10024
10025
10026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10027
10028
10029       </div>
10030     </div>
10031     <div class="padding"></div>
10032
10033     <div class="entry">
10034       <div class="title">
10035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
10036       </div>
10037       <div class="date">
10038         31st August 2010
10039       </div>
10040       <div class="body">
10041         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10042 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10043 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
10044 behandling</a> i Stortinget.
10045 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
10046 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
10047
10048 <p>Håper det får flertall.</p>
10049
10050       </div>
10051       <div class="tags">
10052
10053
10054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10055
10056
10057       </div>
10058     </div>
10059     <div class="padding"></div>
10060
10061     <div class="entry">
10062       <div class="title">
10063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
10064       </div>
10065       <div class="date">
10066         28th August 2010
10067       </div>
10068       <div class="body">
10069         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
10071 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
10072 nettopp over en
10073 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
10074 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
10075 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
10076 veldig sans for piloten omtalt i <a
10077 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
10078 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
10079 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10080 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10081 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
10082 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10083 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10084 tiltakene.</p>
10085
10086 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10087 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10088 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10089 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10090 problemet.</p>
10091
10092 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10093 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
10094 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10095 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
10096 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
10097 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
10098
10099       </div>
10100       <div class="tags">
10101
10102
10103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10104
10105
10106       </div>
10107     </div>
10108     <div class="padding"></div>
10109
10110     <div class="entry">
10111       <div class="title">
10112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
10113       </div>
10114       <div class="date">
10115         26th August 2010
10116       </div>
10117       <div class="body">
10118         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10119 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
10120 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10121 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10122 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10123 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10124 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10125 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10126 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10127 Løsningen leveres av
10128 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
10129 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
10130 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10131 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
10132 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
10133 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10134 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
10135 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
10136 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
10137
10138       </div>
10139       <div class="tags">
10140
10141
10142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10143
10144
10145       </div>
10146     </div>
10147     <div class="padding"></div>
10148
10149     <div class="entry">
10150       <div class="title">
10151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
10152       </div>
10153       <div class="date">
10154         23rd August 2010
10155       </div>
10156       <div class="body">
10157         <p>I Norge pågår en prosess for å
10158 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
10159 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
10160 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10161 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
10162 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
10163 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
10164 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10165 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10166 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
10167 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10168 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10169 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10170 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
10171
10172 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10173 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10174 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10175 etter land.  En
10176 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
10177 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
10178 der valgkomisjonen har valgt
10179 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
10180 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
10181 valgsystemet.</p>
10182
10183 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10184 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10185 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10186 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
10187
10188 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10189 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
10190 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
10191 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10192 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10193 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10194 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
10195
10196       </div>
10197       <div class="tags">
10198
10199
10200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10201
10202
10203       </div>
10204     </div>
10205     <div class="padding"></div>
10206
10207     <div class="entry">
10208       <div class="title">
10209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
10210       </div>
10211       <div class="date">
10212         21st August 2010
10213       </div>
10214       <div class="body">
10215         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10216 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10217 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
10218 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
10219 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10220 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10221 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
10222 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
10223 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10224 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10225 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10226 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
10227 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10228 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
10229 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10230 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10231 utgangspunkt i den.</p>
10232
10233 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10234 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
10235 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10236 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10237 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
10238 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10239 klienten om til en tjener.</p>
10240
10241 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10242 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10243 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
10244 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10245 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10246 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10247 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
10248
10249 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10250 samle notater og referanser på <a
10251 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
10252 der hvis du er nysgjerrig.</p>
10253
10254       </div>
10255       <div class="tags">
10256
10257
10258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10259
10260
10261       </div>
10262     </div>
10263     <div class="padding"></div>
10264
10265     <div class="entry">
10266       <div class="title">
10267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
10268       </div>
10269       <div class="date">
10270         18th August 2010
10271       </div>
10272       <div class="body">
10273         <p>Jeg kjøpte nettopp to
10274 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
10275 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10276 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10277 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10278 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10279 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10280 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10281 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
10282
10283 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10284 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10285 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10286 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10287 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10288 firmwaren. :)</p>
10289
10290 <ul>
10291 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
10292 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
10293 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
10294 </ul>
10295
10296       </div>
10297       <div class="tags">
10298
10299
10300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10301
10302
10303       </div>
10304     </div>
10305     <div class="padding"></div>
10306
10307     <div class="entry">
10308       <div class="title">
10309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
10310       </div>
10311       <div class="date">
10312         22nd July 2010
10313       </div>
10314       <div class="body">
10315         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10316 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10317 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10318 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10319 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10320 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10321 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
10322
10323 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10324 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10325 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10326 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10327 fornøyd.</p>
10328
10329 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10330 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10331 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
10332
10333 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10334 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10335 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10336 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10337 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
10338
10339       </div>
10340       <div class="tags">
10341
10342
10343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10344
10345
10346       </div>
10347     </div>
10348     <div class="padding"></div>
10349
10350     <div class="entry">
10351       <div class="title">
10352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
10353       </div>
10354       <div class="date">
10355          8th July 2010
10356       </div>
10357       <div class="body">
10358         <p>De siste dagene har Aftenposten
10359 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
10360 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
10361 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10362 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10363 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10364 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10365 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10366 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
10367 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10368 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10369 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10370 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10371 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10372 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10373 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10374 Office.</p>
10375
10376 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10377 offentlig myndighet?</p>
10378
10379       </div>
10380       <div class="tags">
10381
10382
10383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10384
10385
10386       </div>
10387     </div>
10388     <div class="padding"></div>
10389
10390     <div class="entry">
10391       <div class="title">
10392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10393       </div>
10394       <div class="date">
10395         16th June 2010
10396       </div>
10397       <div class="body">
10398         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10399 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10400 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10401 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10402 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10403 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10404 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10405 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10406 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10407 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10408 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10409
10410 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10411 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10412
10413 <blockquote>
10414 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10415
10416 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10417 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10418 hver enhet.</p>
10419
10420 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10421 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10422 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10423
10424 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10425 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10426 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10427 </blockquote>
10428
10429 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10430 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10431 håndheves strengt.</p>
10432
10433       </div>
10434       <div class="tags">
10435
10436
10437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10438
10439
10440       </div>
10441     </div>
10442     <div class="padding"></div>
10443
10444     <div class="entry">
10445       <div class="title">
10446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10447       </div>
10448       <div class="date">
10449         12th June 2010
10450       </div>
10451       <div class="body">
10452         <p>Veldig glad for å oppdage via
10453 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10454 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10455 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10456 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10457 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10458 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10459 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10460 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10461 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10462 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10463 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10464 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10465 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10466 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10467 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10468 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10469 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10470 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10471 anstrenge oss for å beholde.</p>
10472
10473       </div>
10474       <div class="tags">
10475
10476
10477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10478
10479
10480       </div>
10481     </div>
10482     <div class="padding"></div>
10483
10484     <div class="entry">
10485       <div class="title">
10486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10487       </div>
10488       <div class="date">
10489          9th June 2010
10490       </div>
10491       <div class="body">
10492         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10493 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10494 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10495 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10496 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10497 blygsel:</p>
10498
10499 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10500 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10501 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10502 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10503 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10504 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10505
10506 <p>En <a
10507 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10508 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10509 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10510 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10511 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10512 nettet sendte meg til
10513 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10514 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10515
10516 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10517 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10518 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10519 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10520 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10521
10522 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10523 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10524 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10525 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10526 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10527 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10528 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10529 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10530 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10531
10532 <blockquote>
10533 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10534 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10535 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10536 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10537 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10538 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10539 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10540 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10541
10542 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10543 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10544 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10545 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10546 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10547 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10548 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10549 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10550 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10551 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10552
10553 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10554 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10555 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10556 administrasjon av brukarar.</p>
10557
10558 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10559 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10560 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10561 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10562 arbeid.</p>
10563 </blockquote>
10564
10565 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10566 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10567 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10568 minner.</p>
10569
10570       </div>
10571       <div class="tags">
10572
10573
10574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10575
10576
10577       </div>
10578     </div>
10579     <div class="padding"></div>
10580
10581     <div class="entry">
10582       <div class="title">
10583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10584       </div>
10585       <div class="date">
10586          2nd June 2010
10587       </div>
10588       <div class="body">
10589         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10590 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10591 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10592 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10593
10594 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10595 effekt på området der?</p>
10596
10597       </div>
10598       <div class="tags">
10599
10600
10601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10602
10603
10604       </div>
10605     </div>
10606     <div class="padding"></div>
10607
10608     <div class="entry">
10609       <div class="title">
10610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10611       </div>
10612       <div class="date">
10613         21st May 2010
10614       </div>
10615       <div class="body">
10616         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10617 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10618 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10619 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10620
10621 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10622 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10623 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10624
10625 <pre>
10626 Flytoget Airport Express Train
10627
10628 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10629 Kategori         : Voksen
10630 Pris             : Nok 170,00
10631 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10632 Betaling         : Kontant
10633 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10634 Utstedt:         : 08.05.10
10635 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10636 Billetttype      : Enkeltbillett
10637
10638 102-1015-100508-48382-01-08
10639 </pre>
10640
10641 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10642 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10643 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10644 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10645 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10646 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10647
10648 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10649 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10650 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10651
10652 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10653
10654 <pre>
10655 Romnummer 727
10656 Hurtigruten
10657 Midnatsol
10658 Reinholdtsen
10659 Petter
10660 Bookingno: SAX69   0742193
10661 Harstad-Bergen
10662 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10663 Lugar fra Risøyhamn
10664 Kost: FRO=4
10665 </pre>
10666
10667 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10668 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10669 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10670
10671       </div>
10672       <div class="tags">
10673
10674
10675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10676
10677
10678       </div>
10679     </div>
10680     <div class="padding"></div>
10681
10682     <div class="entry">
10683       <div class="title">
10684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10685       </div>
10686       <div class="date">
10687          6th March 2010
10688       </div>
10689       <div class="body">
10690         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10691 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10692 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10693 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10694 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10695 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10696 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10697 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10698
10699 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10700
10701       </div>
10702       <div class="tags">
10703
10704
10705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10706
10707
10708       </div>
10709     </div>
10710     <div class="padding"></div>
10711
10712     <div class="entry">
10713       <div class="title">
10714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10715       </div>
10716       <div class="date">
10717          3rd March 2010
10718       </div>
10719       <div class="body">
10720         <p>Den norske bokbransjen har
10721 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10722 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10723 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10724 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10725 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10726 eller nei.
10727 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10728 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10729 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10730 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10731 gjerne gjøre for min del.</p>
10732
10733 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10734 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10735 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10736 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10737 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10738 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10739 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10740
10741 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10742 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10743 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10744 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10745 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10746 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10747 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10748 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10749 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10750 der</a> for å se hva de har.
10751
10752       </div>
10753       <div class="tags">
10754
10755
10756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10757
10758
10759       </div>
10760     </div>
10761     <div class="padding"></div>
10762
10763     <div class="entry">
10764       <div class="title">
10765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10766       </div>
10767       <div class="date">
10768         29th January 2010
10769       </div>
10770       <div class="body">
10771         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10772 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10773 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10774 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10775
10776 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10777 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10778 til artikkelen og
10779 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10780 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10781
10782 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10783 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10784 platforme.</blockquote></p>
10785
10786 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10787
10788       </div>
10789       <div class="tags">
10790
10791
10792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10793
10794
10795       </div>
10796     </div>
10797     <div class="padding"></div>
10798
10799     <div class="entry">
10800       <div class="title">
10801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10802       </div>
10803       <div class="date">
10804         30th December 2009
10805       </div>
10806       <div class="body">
10807         <p>Via Slashdot fant jeg en
10808 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10809 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10810 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10811 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10812 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10813
10814 <p>Oppdatering: Kom over
10815 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10816 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10817 på flyplassene.</p>
10818
10819       </div>
10820       <div class="tags">
10821
10822
10823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10824
10825
10826       </div>
10827     </div>
10828     <div class="padding"></div>
10829
10830     <div class="entry">
10831       <div class="title">
10832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10833       </div>
10834       <div class="date">
10835         17th December 2009
10836       </div>
10837       <div class="body">
10838         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10839 av en avgjørelse på årsmøtet i
10840 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10841 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10842 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10843 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10844 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10845 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10846 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10847 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10848 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10849 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10850 til å arrangere
10851 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10852 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10853 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10854 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10855 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10856 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10857 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10858 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10859 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10860 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10861 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10862 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10863 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10864 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10865 Resten er historie. :)</p>
10866
10867       </div>
10868       <div class="tags">
10869
10870
10871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10872
10873
10874       </div>
10875     </div>
10876     <div class="padding"></div>
10877
10878     <div class="entry">
10879       <div class="title">
10880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10881       </div>
10882       <div class="date">
10883          8th December 2009
10884       </div>
10885       <div class="body">
10886         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10887 TV.  Foredraget om
10888 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10889 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10890 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10891 teksting av video skulle gjøres.</p>
10892
10893 <p>NUUG har vært involvert i
10894 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10895 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10896 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10897
10898 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10899 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10900 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10901 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10902 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10903
10904       </div>
10905       <div class="tags">
10906
10907
10908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10909
10910
10911       </div>
10912     </div>
10913     <div class="padding"></div>
10914
10915     <div class="entry">
10916       <div class="title">
10917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10918       </div>
10919       <div class="date">
10920         12th November 2009
10921       </div>
10922       <div class="body">
10923         <p>Dagens
10924 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10925 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10926 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10927 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10928 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10929 interesse.</p>
10930
10931 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10932 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10933 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10934 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10935 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10936 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10937 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10938 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10939 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10940 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10941
10942 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10943 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10944 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10945 nok fortsette å bruke data fra
10946 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10947 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10948 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10949
10950 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10951 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10952 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10953 er ubrukelig til dette.</p>
10954
10955 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10956 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10957 nye i stedet</a>.</p>
10958
10959       </div>
10960       <div class="tags">
10961
10962
10963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10964
10965
10966       </div>
10967     </div>
10968     <div class="padding"></div>
10969
10970     <div class="entry">
10971       <div class="title">
10972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10973       </div>
10974       <div class="date">
10975          6th November 2009
10976       </div>
10977       <div class="body">
10978         <p>Det er svært gledelig å se at
10979 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10980 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10981 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10982 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10983 behandlet, som har
10984 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10985 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10986 Polen.</p>
10987
10988 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10989 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10990 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10991 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10992 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10993 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10994 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10995 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10996 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10997 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10998 publiserer, ikke noen andre.</p>
10999
11000 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11001 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
11002
11003       </div>
11004       <div class="tags">
11005
11006
11007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11008
11009
11010       </div>
11011     </div>
11012     <div class="padding"></div>
11013
11014     <div class="entry">
11015       <div class="title">
11016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
11017       </div>
11018       <div class="date">
11019          2nd November 2009
11020       </div>
11021       <div class="body">
11022         <p>Under helgens utviklersamling i
11023 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
11024 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11025 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11026 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
11027 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
11028 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11029 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11030 hjertelig velkommen til
11031 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
11032 inn</a>. Formålet lyder:</p>
11033
11034 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11035 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11036 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11037 GNU.</blockquote>
11038
11039       </div>
11040       <div class="tags">
11041
11042
11043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11044
11045
11046       </div>
11047     </div>
11048     <div class="padding"></div>
11049
11050     <div class="entry">
11051       <div class="title">
11052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
11053       </div>
11054       <div class="date">
11055         30th October 2009
11056       </div>
11057       <div class="body">
11058         <p>Min hovedbankforbindelse,
11059 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
11060 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11061 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
11062 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
11063 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11064 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11065 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11066 BankID-avtalen.</p>
11067
11068 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11069 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11070 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
11071 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11072 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11073 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11074 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11075 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11076 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11077 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11078 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11079 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
11080 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
11081
11082 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11083 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11084 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11085 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
11086 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11087 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11088 passord.</p>
11089
11090
11091 <p>I postbankens
11092 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
11093 for BankID</a> står følgende:</p>
11094
11095 <blockquote>
11096   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
11097
11098   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11099   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11100   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11101   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11102   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11103   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11104   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
11105 </blockquote>
11106
11107 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
11108 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11109 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11110 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
11111 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11112 for å få BankID.</p>
11113
11114 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11115 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11116 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11117 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
11118 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11119 signere avtaler på vegne av meg.</p>
11120
11121 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
11122 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11123 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11124 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11125 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
11126 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
11127 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11128 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11129 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
11130
11131 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11132 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11133 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11134 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11135 begrensing.</p>
11136
11137 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
11138 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
11139 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11140 nettbankkontroll over egne midler. :(
11141
11142 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
11143 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
11144 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11145 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
11146 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11147 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
11148 til BankID-modellen.</p>
11149
11150       </div>
11151       <div class="tags">
11152
11153
11154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11155
11156
11157       </div>
11158     </div>
11159     <div class="padding"></div>
11160
11161     <div class="entry">
11162       <div class="title">
11163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
11164       </div>
11165       <div class="date">
11166         10th October 2009
11167       </div>
11168       <div class="body">
11169         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
11170 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11171 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11172 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
11173 resultatet fra den rettsaken.</p>
11174
11175 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11176 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
11177 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11178 sensur".  Jeg tok en titt på
11179 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
11180 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
11181 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11182 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
11183 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11184 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
11185 korrekt sitert.</p>
11186
11187 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
11188 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11189 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11190 musikkbransjenes egne tall?  De har
11191 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
11192 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11193 bruk av musikk.</p>
11194
11195       </div>
11196       <div class="tags">
11197
11198
11199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11200
11201
11202       </div>
11203     </div>
11204     <div class="padding"></div>
11205
11206     <div class="entry">
11207       <div class="title">
11208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
11209       </div>
11210       <div class="date">
11211         23rd September 2009
11212       </div>
11213       <div class="body">
11214         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11215 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
11216 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11217 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11218 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11219 en
11220 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
11221 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11222 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
11223 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
11224 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
11225 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11226 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
11227 papirbøker.</p>
11228
11229 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11230 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11231 DRM må anses som et kjøp.</p>
11232
11233       </div>
11234       <div class="tags">
11235
11236
11237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11238
11239
11240       </div>
11241     </div>
11242     <div class="padding"></div>
11243
11244     <div class="entry">
11245       <div class="title">
11246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
11247       </div>
11248       <div class="date">
11249         23rd August 2009
11250       </div>
11251       <div class="body">
11252         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11253 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11254 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11255 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11256 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
11257
11258 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11259 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11260 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11261 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
11262
11263 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11264 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11265 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11266 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11267 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11268 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11269 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11270 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
11271
11272 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11273 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11274 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11275 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11276 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11277 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11278 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11279 ikke har sjøkart i båten.</p>
11280
11281 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11282 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11283 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11284 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11285 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11286 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11287 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
11288
11289 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11290 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11291 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11292 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
11293 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
11294
11295 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
11296 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11297 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
11298
11299 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11300 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11301 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
11302 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11303 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11304 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
11305
11306       </div>
11307       <div class="tags">
11308
11309
11310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11311
11312
11313       </div>
11314     </div>
11315     <div class="padding"></div>
11316
11317     <div class="entry">
11318       <div class="title">
11319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
11320       </div>
11321       <div class="date">
11322          9th July 2009
11323       </div>
11324       <div class="body">
11325         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11326 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11327 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11328 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
11329 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
11330 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
11331 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
11332 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11333 UTKAST</a>".</p>
11334
11335 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11336 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11337 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11338 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11339 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11340 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11341 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11342 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11343 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11344 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
11345
11346       </div>
11347       <div class="tags">
11348
11349
11350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11351
11352
11353       </div>
11354     </div>
11355     <div class="padding"></div>
11356
11357     <div class="entry">
11358       <div class="title">
11359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
11360       </div>
11361       <div class="date">
11362          6th July 2009
11363       </div>
11364       <div class="body">
11365         <p>Jeg ble glad da regjeringen
11366 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
11367 versjon 2 av
11368 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
11369 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
11370 faktisk var vedtatt etter
11371 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
11372 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11373 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11374 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11375 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11376 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11377 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11378 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11379 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11380 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11381 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11382 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11383 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11384 lyden.</p>
11385
11386 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11387 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11388 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11389 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11390 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11391 mot dette i
11392 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11393 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11394
11395 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11396 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11397 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11398 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11399
11400       </div>
11401       <div class="tags">
11402
11403
11404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11405
11406
11407       </div>
11408     </div>
11409     <div class="padding"></div>
11410
11411     <div class="entry">
11412       <div class="title">
11413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11414       </div>
11415       <div class="date">
11416         26th June 2009
11417       </div>
11418       <div class="body">
11419         <p>I
11420 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11421 sin høringsuttalelse</a> til
11422 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11423 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11424 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11425
11426 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11427   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11428   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11429   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11430   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11431   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11432   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11433   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11434   standarder."</blockquote></p>
11435
11436 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11437 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11438 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11439 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11440 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11441 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11442 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11443
11444 under standardisering via IETF, med
11445 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11446 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11447 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11448 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11449 jeg ikke finner tegn til at <a
11450 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11451 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11452 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11453 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11454 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11455 til FLAC.</p>
11456
11457 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11458 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11459 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11460
11461       </div>
11462       <div class="tags">
11463
11464
11465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11466
11467
11468       </div>
11469     </div>
11470     <div class="padding"></div>
11471
11472     <div class="entry">
11473       <div class="title">
11474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11475       </div>
11476       <div class="date">
11477         17th June 2009
11478       </div>
11479       <div class="body">
11480         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11481 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11482 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11483 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11484 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11485 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11486 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11487 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11488 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11489 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11490 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11491 stemmene har vært oppbevart.</p>
11492
11493 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11494 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11495 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11496 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11497 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11498 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11499 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11500 innført.</p>
11501
11502 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11503 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11504 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11505 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11506 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11507 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11508 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11509
11510       </div>
11511       <div class="tags">
11512
11513
11514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11515
11516
11517       </div>
11518     </div>
11519     <div class="padding"></div>
11520
11521     <div class="entry">
11522       <div class="title">
11523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11524       </div>
11525       <div class="date">
11526         19th May 2009
11527       </div>
11528       <div class="body">
11529         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11530 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11531 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11532 uttalelsene som er kommet inn til
11533 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11534 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11535 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11536 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11537 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11538 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11539 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11540 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11541 bidrar positivt.</p>
11542
11543       </div>
11544       <div class="tags">
11545
11546
11547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11548
11549
11550       </div>
11551     </div>
11552     <div class="padding"></div>
11553
11554     <div class="entry">
11555       <div class="title">
11556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11557       </div>
11558       <div class="date">
11559         17th May 2009
11560       </div>
11561       <div class="body">
11562         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11563 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11564 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11565 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11566 dager siden kom
11567 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11568 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11569 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11570 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11571 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11572
11573 <blockquote>
11574 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11575 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11576 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11577 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11578 </blockquote>
11579
11580 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11581 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11582 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11583 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11584 Copyright Treaty Work?</a></p>
11585
11586 <p>Fant lenkene via <a
11587 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11588 på Slashdot</a>.</p>
11589
11590       </div>
11591       <div class="tags">
11592
11593
11594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11595
11596
11597       </div>
11598     </div>
11599     <div class="padding"></div>
11600
11601     <div class="entry">
11602       <div class="title">
11603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11604       </div>
11605       <div class="date">
11606         16th May 2009
11607       </div>
11608       <div class="body">
11609         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11610 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11611 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11612 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11613 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11614 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11615 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11616 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11617 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11618 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11619 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11620 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11621 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11622 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11623
11624 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11625 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11626 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11627 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11628 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11629 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11630 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11631 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11632 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11633 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11634 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11635 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11636 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11637 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11638
11639 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11640 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11641 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11642 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11643 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11644
11645 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11646 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11647 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11648 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11649 ham.</p>
11650
11651 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11652 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11653 titt.</p>
11654
11655       </div>
11656       <div class="tags">
11657
11658
11659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11660
11661
11662       </div>
11663     </div>
11664     <div class="padding"></div>
11665
11666     <div class="entry">
11667       <div class="title">
11668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11669       </div>
11670       <div class="date">
11671         16th May 2009
11672       </div>
11673       <div class="body">
11674         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11675 og
11676 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11677 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11678 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11679 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11680 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11681 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11682 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11683 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11684 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11685 Osloområdet.</p>
11686
11687       </div>
11688       <div class="tags">
11689
11690
11691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11692
11693
11694       </div>
11695     </div>
11696     <div class="padding"></div>
11697
11698     <div class="entry">
11699       <div class="title">
11700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11701       </div>
11702       <div class="date">
11703         10th May 2009
11704       </div>
11705       <div class="body">
11706         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11707 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11708 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11709 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11710 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11711 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11712 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11713 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11714 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11715 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11716 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11717 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11718 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11719 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11720 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11721
11722 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11723 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11724 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11725 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11726 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11727 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11728 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11729 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11730 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11731 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11732 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11733 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11734 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11735 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11736 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11737 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11738 massemarkedet.</p>
11739
11740       </div>
11741       <div class="tags">
11742
11743
11744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11745
11746
11747       </div>
11748     </div>
11749     <div class="padding"></div>
11750
11751     <div class="entry">
11752       <div class="title">
11753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11754       </div>
11755       <div class="date">
11756          9th May 2009
11757       </div>
11758       <div class="body">
11759         <ul>
11760
11761 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11762 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11763 offentligheten.</li>
11764
11765 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11766 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11767
11768 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11769 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11770 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11771
11772 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11773 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11774 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11775
11776 </ul>
11777
11778       </div>
11779       <div class="tags">
11780
11781
11782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11783
11784
11785       </div>
11786     </div>
11787     <div class="padding"></div>
11788
11789     <div class="entry">
11790       <div class="title">
11791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11792       </div>
11793       <div class="date">
11794          7th May 2009
11795       </div>
11796       <div class="body">
11797         <p>Kom over
11798 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11799 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11800 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11801 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11802 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11803 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11804 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11805
11806       </div>
11807       <div class="tags">
11808
11809
11810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11811
11812
11813       </div>
11814     </div>
11815     <div class="padding"></div>
11816
11817     <div class="entry">
11818       <div class="title">
11819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11820       </div>
11821       <div class="date">
11822          2nd May 2009
11823       </div>
11824       <div class="body">
11825         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11826 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11827 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11828 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11829 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11830 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11831 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11832 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11833 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11834 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11835 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11836 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11837 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11838 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11839 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11840 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11841 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11842 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11843 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11844 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11845
11846 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11847 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11848 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11849 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11850 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11851 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11852 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11853 betydelige.</p>
11854
11855       </div>
11856       <div class="tags">
11857
11858
11859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11860
11861
11862       </div>
11863     </div>
11864     <div class="padding"></div>
11865
11866     <div class="entry">
11867       <div class="title">
11868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11869       </div>
11870       <div class="date">
11871         26th April 2009
11872       </div>
11873       <div class="body">
11874         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11875 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11876 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11877 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11878 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11879 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11880 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11881 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11882 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11883 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11884 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11885 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11886 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11887 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11888 I dag er den 70 år.</p>
11889
11890 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11891 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11892 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11893
11894       </div>
11895       <div class="tags">
11896
11897
11898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11899
11900
11901       </div>
11902     </div>
11903     <div class="padding"></div>
11904
11905     <div class="entry">
11906       <div class="title">
11907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11908       </div>
11909       <div class="date">
11910         24th April 2009
11911       </div>
11912       <div class="body">
11913         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11914 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11915 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11916 ting fra noen år tilbake.</p>
11917
11918 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11919 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11920 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11921 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11922 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11923 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11924 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11925 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11926 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11927 Norge AS</a> og
11928 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11929 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11930
11931 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11932 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11933 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11934 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11935 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11936 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11937 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11938
11939       </div>
11940       <div class="tags">
11941
11942
11943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11944
11945
11946       </div>
11947     </div>
11948     <div class="padding"></div>
11949
11950     <div class="entry">
11951       <div class="title">
11952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11953       </div>
11954       <div class="date">
11955         23rd April 2009
11956       </div>
11957       <div class="body">
11958         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11959 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11960 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11961 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11962 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11963 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11964
11965 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11966 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11967 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11968 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11969 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11970 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11971 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11972 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11973 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11974 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11975 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11976 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11977 som kunde.</p>
11978
11979 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11980 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11981 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11982 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11983 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11984 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11985 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11986
11987       </div>
11988       <div class="tags">
11989
11990
11991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11992
11993
11994       </div>
11995     </div>
11996     <div class="padding"></div>
11997
11998     <div class="entry">
11999       <div class="title">
12000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
12001       </div>
12002       <div class="date">
12003         23rd April 2009
12004       </div>
12005       <div class="body">
12006         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
12007 melder</a> at
12008 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
12009 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
12010 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
12011 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
12012 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
12013 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
12014 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
12015 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
12016 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
12017 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
12018 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
12019 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
12020 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
12021 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
12022
12023 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
12024 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
12025 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
12026 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
12027
12028 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
12029 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
12030 fortløpende.</p>
12031
12032
12033       </div>
12034       <div class="tags">
12035
12036
12037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12038
12039
12040       </div>
12041     </div>
12042     <div class="padding"></div>
12043
12044     <div class="entry">
12045       <div class="title">
12046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
12047       </div>
12048       <div class="date">
12049         21st April 2009
12050       </div>
12051       <div class="body">
12052         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
12053 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
12054 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
12055 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
12056 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
12057 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
12058 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
12059 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
12060 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
12061 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
12062 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
12063 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
12064 i Bush-regjeringen.  Les mer i
12065 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
12066 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
12067 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
12068
12069       </div>
12070       <div class="tags">
12071
12072
12073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12074
12075
12076       </div>
12077     </div>
12078     <div class="padding"></div>
12079
12080     <div class="entry">
12081       <div class="title">
12082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
12083       </div>
12084       <div class="date">
12085         17th April 2009
12086       </div>
12087       <div class="body">
12088         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12089 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
12090 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
12091 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
12092 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12093 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12094 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
12095 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12096 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
12097 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12098 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12099 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
12100 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12101 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
12102 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12103 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
12104
12105       </div>
12106       <div class="tags">
12107
12108
12109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12110
12111
12112       </div>
12113     </div>
12114     <div class="padding"></div>
12115
12116     <div class="entry">
12117       <div class="title">
12118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
12119       </div>
12120       <div class="date">
12121         12th April 2009
12122       </div>
12123       <div class="body">
12124         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12125 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
12126 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12127 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12128 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
12129 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12130 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
12131 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12132 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12133 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
12134 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
12135
12136 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12137 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12138 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12139 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
12140 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
12141 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
12142 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12143 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
12144
12145 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
12146 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12147 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12148 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
12149 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
12150 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12151 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12152 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
12153 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
12154 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
12155 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
12156 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12157 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12158 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12159 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
12160 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
12161 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
12162 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
12163 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
12164 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12165 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
12166 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12167 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
12168 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12169 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12170 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
12171 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12172 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12173 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
12174 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
12175 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12176 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
12177
12178       </div>
12179       <div class="tags">
12180
12181
12182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12183
12184
12185       </div>
12186     </div>
12187     <div class="padding"></div>
12188
12189     <div class="entry">
12190       <div class="title">
12191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
12192       </div>
12193       <div class="date">
12194         10th April 2009
12195       </div>
12196       <div class="body">
12197         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
12198 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12199 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
12200 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
12201 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12202 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
12203 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
12204 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
12205 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
12206
12207 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12208 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
12209 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
12210 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
12211 rettet mot seg.</p>
12212
12213       </div>
12214       <div class="tags">
12215
12216
12217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12218
12219
12220       </div>
12221     </div>
12222     <div class="padding"></div>
12223
12224     <div class="entry">
12225       <div class="title">
12226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
12227       </div>
12228       <div class="date">
12229         28th March 2009
12230       </div>
12231       <div class="body">
12232         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12233 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12234 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12235 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12236 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12237 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12238 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12239 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12240 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12241 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12242 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12243 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12244 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12245 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12246 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12247 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12248 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12249 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12250 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12251 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12252 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12253 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12254 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12255 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12256 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12257 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
12258
12259 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12260 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12261 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12262 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12263 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12264 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12265 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12266 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12267 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12268 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12269 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12270 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12271 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12272 unngå dette dumme.</p>
12273
12274 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12275 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12276 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12277 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12278 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12279 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12280 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12281 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
12282
12283 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12284 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12285 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12286 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12287 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12288 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12289 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12290 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12291 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12292 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12293 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12294 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12295 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12296 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12297 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12298 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12299 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12300 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12301 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12302 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12303 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12304 den måten.</p>
12305
12306 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12307 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12308 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12309 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12310 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12311 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12312 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12313 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12314 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12315 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12316 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
12317 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
12318 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
12319 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
12320
12321 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12322 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12323 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12324 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12325 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12326 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12327 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12328 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12329 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
12330
12331       </div>
12332       <div class="tags">
12333
12334
12335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12336
12337
12338       </div>
12339     </div>
12340     <div class="padding"></div>
12341
12342     <div class="entry">
12343       <div class="title">
12344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
12345       </div>
12346       <div class="date">
12347         27th March 2009
12348       </div>
12349       <div class="body">
12350         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12351 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12352 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12353 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12354 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12355 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
12356 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12357 antagelsene som legges til grunn.</p>
12358
12359 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12360 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12361 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12362 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12363 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12364 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12365 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
12366 middelalderen.</p>
12367
12368 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12369 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12370 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12371 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12372 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12373 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12374 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12375 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12376 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12377 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12378 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12379 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12380 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12381 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12382 dag.</p>
12383
12384 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12385 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12386 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12387 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12388 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12389 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12390 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12391 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12392 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12393 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12394 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12395 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12396 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12397 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12398 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12399 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12400 og matematikk.</p>
12401
12402 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12403 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12404 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12405 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12406 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12407 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12408 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12409 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12410 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12411 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12412 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12413 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12414 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12415 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12416 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12417 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12418
12419       </div>
12420       <div class="tags">
12421
12422
12423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12424
12425
12426       </div>
12427     </div>
12428     <div class="padding"></div>
12429
12430     <div class="entry">
12431       <div class="title">
12432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12433       </div>
12434       <div class="date">
12435         19th March 2009
12436       </div>
12437       <div class="body">
12438         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12439 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12440 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12441 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12442 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12443 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12444 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12445 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12446 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12447 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12448 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12449 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12450 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12451 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12452 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12453 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12454 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12455 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12456 må strammes skikkelig til før første
12457 utskrift.</p>
12458
12459 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12460 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12461 limingen, som
12462 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12463 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12464 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12465 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12466 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12467 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12468 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12469
12470       </div>
12471       <div class="tags">
12472
12473
12474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12475
12476
12477       </div>
12478     </div>
12479     <div class="padding"></div>
12480
12481     <div class="entry">
12482       <div class="title">
12483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12484       </div>
12485       <div class="date">
12486         15th March 2009
12487       </div>
12488       <div class="body">
12489         <p>Jeg kom over bloggposten
12490 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12491 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12492 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12493 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12494 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12495
12496       </div>
12497       <div class="tags">
12498
12499
12500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12501
12502
12503       </div>
12504     </div>
12505     <div class="padding"></div>
12506
12507     <div class="entry">
12508       <div class="title">
12509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12510       </div>
12511       <div class="date">
12512         13th March 2009
12513       </div>
12514       <div class="body">
12515         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12516 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12517 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12518
12519 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12520 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12521 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12522 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12523 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12524 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12525 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12526 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12527 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12528 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12529 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12530 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12531 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12532 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12533
12534 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12535 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12536 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12537 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12538 publisert offentlig på web.</p>
12539
12540       </div>
12541       <div class="tags">
12542
12543
12544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12545
12546
12547       </div>
12548     </div>
12549     <div class="padding"></div>
12550
12551     <div class="entry">
12552       <div class="title">
12553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12554       </div>
12555       <div class="date">
12556         12th March 2009
12557       </div>
12558       <div class="body">
12559         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12560 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12561 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12562 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12563 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12564 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12565 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12566 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12567 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12568 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12569 delen jeg mangler på denne.</p>
12570
12571 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12572 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12573 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12574 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12575 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12576 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12577 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12578 beskrevet på
12579 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12580 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12581 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12582 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12583 vha. et Google-søk
12584 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12585 meg</A> om at en nedgradering
12586 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12587 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12588 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12589 reprap-en kvikner til.</p>
12590
12591       </div>
12592       <div class="tags">
12593
12594
12595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12596
12597
12598       </div>
12599     </div>
12600     <div class="padding"></div>
12601
12602     <div class="entry">
12603       <div class="title">
12604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12605       </div>
12606       <div class="date">
12607         11th March 2009
12608       </div>
12609       <div class="body">
12610         <p>I går
12611 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12612 NUUGs videogruppe
12613 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12614 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12615 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12616 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12617 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12618 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12619 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12620 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12621 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12622
12623 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12624 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12625 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12626 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12627 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12628 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12629
12630 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12631 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12632 religiøst sludder, fra
12633 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12634 i jerusalem</a> via
12635 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12636 vinklede nyheter</a> til
12637 <a
12638 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12639 retorikk</a>, men også fine
12640 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12641 om redningsselskapet</a> og
12642 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12643 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12644 er
12645
12646 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12647 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12648 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12649
12650       </div>
12651       <div class="tags">
12652
12653
12654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12655
12656
12657       </div>
12658     </div>
12659     <div class="padding"></div>
12660
12661     <div class="entry">
12662       <div class="title">
12663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12664       </div>
12665       <div class="date">
12666          6th March 2009
12667       </div>
12668       <div class="body">
12669         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12670 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12671 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12672 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12673 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12674 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12675 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12676 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12677 i denne sammenhengen.</p>
12678
12679       </div>
12680       <div class="tags">
12681
12682
12683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12684
12685
12686       </div>
12687     </div>
12688     <div class="padding"></div>
12689
12690     <div class="entry">
12691       <div class="title">
12692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12693       </div>
12694       <div class="date">
12695          5th March 2009
12696       </div>
12697       <div class="body">
12698         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12699 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12700 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12701 å dømme blir det disse 9:</p>
12702
12703 <ul>
12704
12705 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12706   Jon "maddog" Hall</li>
12707 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12708 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12709   technology used" med Andy Allan </li>
12710 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12711 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12712 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12713 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12714   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12715   JavaBin-miljøet</li>
12716 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12717 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12718   Trachtenberg</li>
12719
12720 </ul>
12721
12722 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12723 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12724 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12725 stort.</p>
12726
12727       </div>
12728       <div class="tags">
12729
12730
12731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12732
12733
12734       </div>
12735     </div>
12736     <div class="padding"></div>
12737
12738     <div class="entry">
12739       <div class="title">
12740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12741       </div>
12742       <div class="date">
12743         15th February 2009
12744       </div>
12745       <div class="body">
12746         <p>I regi av
12747 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12748 startet på
12749 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12750 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12751 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12752 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12753 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12754 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12755 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12756 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12757 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12758 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12759 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12760 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12761 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12762 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12763 automatisk over i spesialkartet.</p>
12764
12765       </div>
12766       <div class="tags">
12767
12768
12769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12770
12771
12772       </div>
12773     </div>
12774     <div class="padding"></div>
12775
12776     <div class="entry">
12777       <div class="title">
12778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12779       </div>
12780       <div class="date">
12781         15th February 2009
12782       </div>
12783       <div class="body">
12784         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12785 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12786 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12787 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12788 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12789 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12790 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12791 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12792 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12793 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12794 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12795 <tt>insserv</tt>.</p>
12796
12797       </div>
12798       <div class="tags">
12799
12800
12801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12802
12803
12804       </div>
12805     </div>
12806     <div class="padding"></div>
12807
12808     <div class="entry">
12809       <div class="title">
12810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12811       </div>
12812       <div class="date">
12813         11th February 2009
12814       </div>
12815       <div class="body">
12816         <p>Jeg ble glad for å se under
12817 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12818 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12819 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12820 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12821 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12822 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12823 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12824 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12825 webserver og komprimert.</p>
12826
12827       </div>
12828       <div class="tags">
12829
12830
12831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12832
12833
12834       </div>
12835     </div>
12836     <div class="padding"></div>
12837
12838     <div class="entry">
12839       <div class="title">
12840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12841       </div>
12842       <div class="date">
12843          3rd February 2009
12844       </div>
12845       <div class="body">
12846         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12847 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12848 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12849 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12850 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12851 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12852 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12853 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12854
12855 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12856 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12857 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12858 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12859 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12860 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12861
12862 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12863 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12864 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12865
12866 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12867 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12868 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12869 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12870 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12871
12872 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12873 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12874 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12875 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12876 arbeidet.</p>
12877
12878       </div>
12879       <div class="tags">
12880
12881
12882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12883
12884
12885       </div>
12886     </div>
12887     <div class="padding"></div>
12888
12889     <div class="entry">
12890       <div class="title">
12891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12892       </div>
12893       <div class="date">
12894          1st February 2009
12895       </div>
12896       <div class="body">
12897         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12898 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12899 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12900 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12901 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12902 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12903 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12904 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12905 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12906 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12907 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12908 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12909 nå får vi se om noen er enig.</p>
12910
12911       </div>
12912       <div class="tags">
12913
12914
12915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12916
12917
12918       </div>
12919     </div>
12920     <div class="padding"></div>
12921
12922     <div class="entry">
12923       <div class="title">
12924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12925       </div>
12926       <div class="date">
12927          1st February 2009
12928       </div>
12929       <div class="body">
12930         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12931 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12932 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12933 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12934 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12935 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12936 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12937 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12938
12939 <p>I dag kom jeg over
12940 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12941 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12942 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12943 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12944 forteller videre at noen jobber med å skrive
12945 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12946 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12947 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12948 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12949 forretningshemmeligheter framover.</p>
12950
12951       </div>
12952       <div class="tags">
12953
12954
12955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12956
12957
12958       </div>
12959     </div>
12960     <div class="padding"></div>
12961
12962     <div class="entry">
12963       <div class="title">
12964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12965       </div>
12966       <div class="date">
12967         31st January 2009
12968       </div>
12969       <div class="body">
12970         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12971 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12972 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12973 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12974 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12975 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12976 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12977
12978 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12979 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12980 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12981 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12982 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12983 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12984
12985 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12986 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12987 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12988 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12989 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12990 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12991 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12992 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12993
12994 <blockquote>
12995 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12996
12997 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12998 som følger:</p>
12999 <ul>
13000 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
13001 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
13002 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
13003 tid.</li>
13004 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
13005 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
13006 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
13007 å delta.</li>
13008 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
13009 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
13010 bruke den uten begresninger.</li>
13011 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
13012 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
13013 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
13014 </ul>
13015 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
13016 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
13017 produkter basert på standarden.</p>
13018 </blockquote>
13019
13020 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
13021
13022       </div>
13023       <div class="tags">
13024
13025
13026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13027
13028
13029       </div>
13030     </div>
13031     <div class="padding"></div>
13032
13033     <div class="entry">
13034       <div class="title">
13035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
13036       </div>
13037       <div class="date">
13038         24th January 2009
13039       </div>
13040       <div class="body">
13041         <p>Kom over
13042 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
13043 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
13044 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
13045 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
13046 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
13047 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
13048 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
13049 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
13050
13051 <p>Innlegget minner meg på
13052 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
13053 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
13054 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
13055 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
13056 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
13057 og
13058 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
13059 oppløsning.</p>
13060
13061       </div>
13062       <div class="tags">
13063
13064
13065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13066
13067
13068       </div>
13069     </div>
13070     <div class="padding"></div>
13071
13072     <div class="entry">
13073       <div class="title">
13074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
13075       </div>
13076       <div class="date">
13077         22nd January 2009
13078       </div>
13079       <div class="body">
13080         <p>I går publiserte
13081 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
13082 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
13083 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
13084 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
13085 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
13086 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
13087 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
13088
13089 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
13090 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
13091 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
13092 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
13093
13094       </div>
13095       <div class="tags">
13096
13097
13098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13099
13100
13101       </div>
13102     </div>
13103     <div class="padding"></div>
13104
13105     <div class="entry">
13106       <div class="title">
13107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
13108       </div>
13109       <div class="date">
13110         22nd January 2009
13111       </div>
13112       <div class="body">
13113         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
13114 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
13115 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
13116 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
13117 var involvert i
13118 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
13119 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
13120 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
13121 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
13122 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
13123 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
13124 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
13125 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
13126 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
13127 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
13128 opphavsrettsloven.</p>
13129
13130 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
13131 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
13132 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
13133 slike lesere.</p>
13134
13135 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
13136 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
13137 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
13138 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
13139 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
13140 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
13141 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
13142 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
13143 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
13144 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
13145 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
13146 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
13147 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
13148
13149 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
13150 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
13151 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
13152 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
13153 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
13154 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
13155 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
13156 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
13157 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
13158 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
13159 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
13160 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
13161 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
13162 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
13163 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
13164 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
13165 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
13166
13167 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
13168 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
13169 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
13170 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
13171 innholdet hvis de endres):</p>
13172
13173 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
13174 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
13175 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
13176 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
13177 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
13178 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
13179 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
13180 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
13181 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
13182 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
13183 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
13184 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
13185 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
13186 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
13187 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
13188 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
13189
13190 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
13191 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
13192 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
13193 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
13194 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
13195 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
13196 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
13197 strid med kriteriene for Free Software
13198 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
13199 av FSF</a>,
13200 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
13201 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
13202 publisert i
13203 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
13204 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
13205 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
13206 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
13207 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
13208 og endrer på betingelsene.</p>
13209
13210       </div>
13211       <div class="tags">
13212
13213
13214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13215
13216
13217       </div>
13218     </div>
13219     <div class="padding"></div>
13220
13221     <div class="entry">
13222       <div class="title">
13223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
13224       </div>
13225       <div class="date">
13226         15th January 2009
13227       </div>
13228       <div class="body">
13229         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
13230 med en norsk utgave av
13231 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
13232 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
13233 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
13234 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
13235 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13236 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13237 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13238 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13239 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13240 til ny funksjonalitet.
13241 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
13242 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13243 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
13244 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13245 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13246 med dem.  Dette blir bra.</p>
13247
13248       </div>
13249       <div class="tags">
13250
13251
13252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13253
13254
13255       </div>
13256     </div>
13257     <div class="padding"></div>
13258
13259     <div class="entry">
13260       <div class="title">
13261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
13262       </div>
13263       <div class="date">
13264          8th January 2009
13265       </div>
13266       <div class="body">
13267         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
13268 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13269 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13270 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13271 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13272 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13273 er skammelig.</p>
13274
13275 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13276 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
13277 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13278 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13279 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13280 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13281 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13282 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13283 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13284 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13285 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13286 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13287 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13288 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
13289
13290 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13291 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13292 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13293 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13294 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13295 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13296 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13297 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13298 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13299 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13300 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13301 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13302 motsatte er bevist.</p>
13303
13304 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13305 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13306 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13307 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13308 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13309 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13310 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13311 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13312 gangen.</p>
13313
13314 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13315 kontanter for noen dager siden.</p>
13316
13317       </div>
13318       <div class="tags">
13319
13320
13321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13322
13323
13324       </div>
13325     </div>
13326     <div class="padding"></div>
13327
13328     <div class="entry">
13329       <div class="title">
13330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
13331       </div>
13332       <div class="date">
13333          2nd January 2009
13334       </div>
13335       <div class="body">
13336         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13337 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13338 i dag.</p>
13339
13340 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13341 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13342 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13343 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13344 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13345 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13346 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13347 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13348 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13349 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13350 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
13351
13352 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13353 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13354 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13355 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13356 bidra med sin kompetanse. :)</p>
13357
13358 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13359 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13360 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13361 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13362 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
13363 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13364 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13365 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13366 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13367 når rammen begynner å ta form.</p>
13368
13369 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13370 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13371 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
13372 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13373 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
13374 påstår det skulle skje i 2008.</p>
13375
13376       </div>
13377       <div class="tags">
13378
13379
13380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13381
13382
13383       </div>
13384     </div>
13385     <div class="padding"></div>
13386
13387     <div class="entry">
13388       <div class="title">
13389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13390       </div>
13391       <div class="date">
13392         26th December 2008
13393       </div>
13394       <div class="body">
13395         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13396 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13397 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13398 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13399 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13400 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13401 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13402 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13403 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13404 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13405 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13406 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13407 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13408 Kleveland laget i sin tid.</p>
13409
13410 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13411 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13412 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13413 og
13414 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13415 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13416 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13417 stavekontrollen.</p>
13418
13419       </div>
13420       <div class="tags">
13421
13422
13423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13424
13425
13426       </div>
13427     </div>
13428     <div class="padding"></div>
13429
13430     <div class="entry">
13431       <div class="title">
13432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13433       </div>
13434       <div class="date">
13435         17th December 2008
13436       </div>
13437       <div class="body">
13438         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13439 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13440 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13441 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13442 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13443 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13444 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13445 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13446 kildekoden er tilgjengelig fra
13447 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13448 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13449 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13450 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13451 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13452 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13453
13454 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13455 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13456 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13457 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13458 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13459 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13460 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13461 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13462 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13463 <pre><blockquote>&lt;object
13464   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13465   width="100%"
13466   height="100%"
13467 &gt;</blockquote></pre></p>
13468
13469 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13470 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13471 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13472 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13473 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13474 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13475 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13476 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13477 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13478 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13479 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13480
13481 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13482 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13483 Eclipse-utvidelse i
13484 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13485 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13486 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13487 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13488 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13489 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13490 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13491 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13492 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13493 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13494 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13495 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13496 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13497
13498 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13499 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13500 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13501 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13502 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13503 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13504 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13505 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13506 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13507 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13508 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13509 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13510 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13511 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13512 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13513 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13514 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13515
13516       </div>
13517       <div class="tags">
13518
13519
13520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13521
13522
13523       </div>
13524     </div>
13525     <div class="padding"></div>
13526
13527     <div class="entry">
13528       <div class="title">
13529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13530       </div>
13531       <div class="date">
13532         16th December 2008
13533       </div>
13534       <div class="body">
13535         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13536 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13537 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13538 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13539 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13540 bedre denne gangen.</p>
13541
13542 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13543 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13544 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13545 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13546 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13547 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13548 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13549 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13550 jul.</p>
13551
13552       </div>
13553       <div class="tags">
13554
13555
13556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13557
13558
13559       </div>
13560     </div>
13561     <div class="padding"></div>
13562
13563     <div class="entry">
13564       <div class="title">
13565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13566       </div>
13567       <div class="date">
13568          9th December 2008
13569       </div>
13570       <div class="body">
13571         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13572 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13573 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13574 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13575
13576 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13577 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13578 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13579 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13580 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13581 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13582 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13583 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13584 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13585 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13586 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13587 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13588
13589       </div>
13590       <div class="tags">
13591
13592
13593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13594
13595
13596       </div>
13597     </div>
13598     <div class="padding"></div>
13599
13600     <div class="entry">
13601       <div class="title">
13602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13603       </div>
13604       <div class="date">
13605          2nd December 2008
13606       </div>
13607       <div class="body">
13608         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13609 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13610 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13611 dager, hvis alt går bra.</p>
13612
13613 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13614 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13615 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13616 bort første pakke.</p>
13617
13618       </div>
13619       <div class="tags">
13620
13621
13622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13623
13624
13625       </div>
13626     </div>
13627     <div class="padding"></div>
13628
13629     <div class="entry">
13630       <div class="title">
13631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13632       </div>
13633       <div class="date">
13634         27th November 2008
13635       </div>
13636       <div class="body">
13637         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13638 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13639 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13640 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13641
13642 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13643 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13644 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13645 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13646
13647       </div>
13648       <div class="tags">
13649
13650
13651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13652
13653
13654       </div>
13655     </div>
13656     <div class="padding"></div>
13657
13658     <div class="entry">
13659       <div class="title">
13660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13661       </div>
13662       <div class="date">
13663         26th November 2008
13664       </div>
13665       <div class="body">
13666         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13667 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13668 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13669 minnet meg på prosjektet Aros.
13670 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13671 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13672 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13673 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13674 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13675
13676       </div>
13677       <div class="tags">
13678
13679
13680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13681
13682
13683       </div>
13684     </div>
13685     <div class="padding"></div>
13686
13687     <div class="entry">
13688       <div class="title">
13689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13690       </div>
13691       <div class="date">
13692         24th November 2008
13693       </div>
13694       <div class="body">
13695         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13696 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13697 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13698 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13699 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13700 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13701 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13702 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13703 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13704 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13705 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13706
13707 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13708 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13709 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13710 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13711 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13712 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13713 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13714 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13715 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13716
13717       </div>
13718       <div class="tags">
13719
13720
13721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13722
13723
13724       </div>
13725     </div>
13726     <div class="padding"></div>
13727
13728     <div class="entry">
13729       <div class="title">
13730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13731       </div>
13732       <div class="date">
13733          4th November 2008
13734       </div>
13735       <div class="body">
13736         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13737 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13738 forsøk.</p>
13739
13740       </div>
13741       <div class="tags">
13742
13743
13744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13745
13746
13747       </div>
13748     </div>
13749     <div class="padding"></div>
13750
13751     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13752     <div id="sidebar">
13753
13754
13755
13756 <h2>Archive</h2>
13757 <ul>
13758
13759 <li>2012
13760 <ul>
13761
13762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13763
13764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13765
13766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13767
13768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13769
13770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13771
13772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13773
13774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13775
13776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13777
13778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
13779
13780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (5)</a></li>
13781
13782 </ul></li>
13783
13784 <li>2011
13785 <ul>
13786
13787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13788
13789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13790
13791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13792
13793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13794
13795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13796
13797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13798
13799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13800
13801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13802
13803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13804
13805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13806
13807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13808
13809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13810
13811 </ul></li>
13812
13813 <li>2010
13814 <ul>
13815
13816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13817
13818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13819
13820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13821
13822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13823
13824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13825
13826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13827
13828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13829
13830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13831
13832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13833
13834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13835
13836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13837
13838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13839
13840 </ul></li>
13841
13842 <li>2009
13843 <ul>
13844
13845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13846
13847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13848
13849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13850
13851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13852
13853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13854
13855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13856
13857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13858
13859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13860
13861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13862
13863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13864
13865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13866
13867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13868
13869 </ul></li>
13870
13871 <li>2008
13872 <ul>
13873
13874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13875
13876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13877
13878 </ul></li>
13879
13880 </ul>
13881
13882
13883
13884 <h2>Tags</h2>
13885 <ul>
13886
13887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13888
13889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13890
13891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13892
13893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13894
13895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13896
13897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13898
13899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13900
13901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (113)</a></li>
13902
13903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13904
13905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
13906
13907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13908
13909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (153)</a></li>
13910
13911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (18)</a></li>
13912
13913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13914
13915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
13916
13917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
13918
13919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
13920
13921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
13922
13923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13924
13925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13926
13927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13928
13929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
13930
13931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (201)</a></li>
13932
13933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
13934
13935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (5)</a></li>
13936
13937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13938
13939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13940
13941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13942
13943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13944
13945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13946
13947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13948
13949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13950
13951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13952
13953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13954
13955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13956
13957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13958
13959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13960
13961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
13962
13963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
13964
13965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (2)</a></li>
13966
13967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13968
13969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13970
13971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13972
13973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
13974
13975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
13976
13977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13978
13979 </ul>
13980
13981
13982     </div>
13983     <p style="text-align: right">
13984  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13985 </p>
13986
13987   </body>
13988 </html>