1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
16 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
18 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
19 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
20 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
21 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
22 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
23 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
24 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
25 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
26 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
27 PDF i arkivet).
</p
>
29 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
30 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
31 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
32 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
33 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
34 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
35 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
38 <p
><blockquote
>
39 <p
>Hei.
</p
>
41 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
42 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
43 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
44 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
45 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
47 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
48 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
49 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
51 </blockquote
></p
>
53 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
54 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
55 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
57 <p
><blockquote
>
58 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
59 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
60 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
61 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
62 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
63 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
64 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
65 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
67 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
68 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
69 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
70 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
71 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
72 av obligatoriske krav.
</p
>
73 </blockquote
></p
>
75 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
76 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
77 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
78 har jeg kommte over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
79 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
83 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
84 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
86 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
87 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
90 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
91 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
92 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
96 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
97 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
102 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
103 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
104 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
105 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
106 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
107 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
108 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
109 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
110 tankevekkende og interessant.
</p
>
115 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
116 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
118 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
119 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
122 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
123 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
126 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
127 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
128 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
131 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
132 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
135 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
136 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
139 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
140 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
143 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
144 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
147 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
148 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
151 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
152 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
155 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
156 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
159 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
160 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
163 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
166 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
167 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
168 aftenposten.no
</li
>
170 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
171 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
172 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
173 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
176 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
177 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
178 aftenposten.no
</li
>
181 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
182 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
183 2015-
01-
31</li
>
186 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
187 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
188 politiken.dk
</li
>
191 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
194 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
195 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
199 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
200 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
207 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
210 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
211 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
212 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
213 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
214 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
215 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
216 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
217 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
219 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
220 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
221 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
222 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
223 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
224 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
225 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
226 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
227 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
228 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
230 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
231 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
232 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
233 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
234 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
235 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
236 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
237 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
238 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
239 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
240 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
246 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
249 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
250 <description><p
>Jeg
251 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
252 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
253 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
254 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
255 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
256 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
257 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
258 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
262 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
265 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
266 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
269 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
270 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
273 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
274 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
277 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
278 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
281 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
282 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
285 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
286 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
289 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
290 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
294 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
295 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
296 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
297 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
298 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
299 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
300 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
301 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
302 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
303 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
304 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
305 med universitetet.
</p
>
307 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
308 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
309 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
310 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
311 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
312 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
313 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
314 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
315 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
317 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
318 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
319 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
320 personer som har signert.
</p
>
325 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
326 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
327 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
328 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
329 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
331 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
332 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
333 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
334 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
335 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
336 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
337 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
338 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
339 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
340 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
341 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
342 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
343 prioritert med det første.
</p
>
345 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
346 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
347 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
348 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
349 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
350 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
351 "query in SQL
":
</p
>
354 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
355 publishdate as pubDate from
'swdata
'
356 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
357 order by seq desc limit
20
358 </pre
></p
>
360 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
361 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
362 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
363 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
364 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
365 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
366 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
368 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
369 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
370 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
372 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
373 programvare
</a
>"
375 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
376 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
377 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
378 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
379 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
384 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
385 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
386 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
387 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
388 <description><p
>De siste måneders eksponering av
389 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
390 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
391 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
392 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
393 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
394 påvirke dem.
</p
>
396 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
397 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
399 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
400 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
401 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
402 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
403 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
404 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
405 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
406 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
407 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
408 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
409 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
410 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
411 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
412 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
413 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
414 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
415 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
416 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
417 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
418 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
419 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
421 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
422 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
423 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
424 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
430 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
433 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
434 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
435 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
436 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
437 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
438 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
439 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
440 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
441 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
442 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
443 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
444 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
445 allerede har innført slik total lagring av borgernes
446 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
447 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
448 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
449 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
450 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
452 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
453 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
455 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
456 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
457 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
458 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
459 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
460 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
461 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
462 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
463 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
464 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
465 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
466 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
468 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
469 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
470 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
471 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
472 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
473 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
474 basert på informasjon fra mine venner i
475 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
476 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
477 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
479 <style type=
"text/css
">
480 .for {background-color:#F5A9A9;}
481 .mot {background-color:#A9F5BC;}
486 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
488 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
489 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
490 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
492 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
493 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
494 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
496 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
497 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
498 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
500 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
501 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
502 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
504 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
505 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
506 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
508 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
509 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
510 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
512 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
513 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
514 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
516 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
517 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
518 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
520 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
521 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
522 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
524 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
525 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
526 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
528 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
529 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
530 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
532 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
533 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
534 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
536 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
537 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
538 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
540 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
541 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
542 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
544 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
545 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
546 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
548 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
549 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
550 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
552 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
553 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
554 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
556 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
557 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
558 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
560 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
561 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
562 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
564 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
565 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
566 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
568 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
569 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
570 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
572 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
573 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
574 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
576 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
577 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
578 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
580 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
581 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
582 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
584 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
585 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
586 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
590 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
594 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
596 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
597 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
598 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
600 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
601 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
602 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
604 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
605 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
606 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
608 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
609 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
610 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
612 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
613 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
614 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
616 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
617 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
618 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
620 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
621 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
622 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
624 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
625 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
626 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
628 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
629 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
630 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
632 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
633 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
634 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
636 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
637 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
638 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
640 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
641 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
642 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
644 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
645 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
646 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
648 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
649 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
650 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
652 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
653 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
654 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
656 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
657 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
658 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
660 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
661 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
662 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
664 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
665 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
666 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
668 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
669 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
670 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
672 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
673 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
674 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
676 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
677 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
678 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
680 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
681 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
682 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
684 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
685 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
686 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
688 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
689 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
690 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
692 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
693 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
694 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
698 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
699 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
700 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
701 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
702 hatt så langt.
</p
>
708 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
709 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
710 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
711 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
712 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
713 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
714 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
715 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
716 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
717 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
718 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
719 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
720 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
721 personer har signert. Prosjektet
722 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
723 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
724 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
726 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
727 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
729 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
730 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
732 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
733 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
735 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
736 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
737 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
739 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
740 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
742 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
743 fått med meg:
</p
>
748 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
749 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
752 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
753 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
757 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
758 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
762 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
763 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
772 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
775 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
776 <description><p
>En ting
777 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
778 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
779 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
780 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
781 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
782 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
783 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
784 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
785 om et intervju.
</p
>
787 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
789 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
790 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
791 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
792 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
793 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
794 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
795 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
796 av store systemer.
</p
>
798 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
800 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
801 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
802 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
803 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
804 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
805 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
806 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
807 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
808 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
809 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
810 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
811 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
812 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
813 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
814 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
815 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
816 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
817 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
818 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
819 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
820 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
821 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
822 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
823 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
824 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
825 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
826 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
827 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
828 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
829 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
831 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
832 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
833 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
834 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
835 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
837 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
838 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
839 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
840 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
841 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
844 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
846 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
847 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
848 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
849 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
850 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
851 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
852 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
853 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
854 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
855 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
857 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
859 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
860 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
861 like stor grad som for eksempel
862 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
863 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
864 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
865 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
866 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
868 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
870 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
871 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
872 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
873 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
874 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
877 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
878 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
880 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
881 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
882 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
883 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
884 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
885 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
886 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
887 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
888 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
889 betraktelig.
</p
>
894 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
895 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
896 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
897 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
898 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
900 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
901 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
902 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
903 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
904 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
905 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
906 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
907 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
908 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
909 der jeg fant notatet som
910 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
911 2013/
1023</a
>.
</p
>
913 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
914 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
915 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
916 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
917 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
922 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
923 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
924 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
925 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
926 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
927 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
928 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
929 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
930 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
934 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
936 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
938 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
940 <p
><em
>Idéen
</em
>
942 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
943 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
944 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
945 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
947 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
948 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
949 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
950 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
951 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
952 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
953 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
954 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
955 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
956 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
957 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
958 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
959 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
960 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
962 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
963 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
964 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
966 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
969 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
970 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
971 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
972 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
973 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
976 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
978 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
979 av tannlege.
</p
>
981 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
982 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
984 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
985 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
988 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
989 brukere
</em
></p
>
992 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
993 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
996 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
998 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
999 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
1001 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
1003 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
1005 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1006 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1007 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1008 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1009 hjemme eller jobb.
</p
>
1011 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
1013 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
1017 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
1018 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1019 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
1022 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
1023 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
1025 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
1026 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1027 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
1029 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
1030 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
1032 <li
>Kollektivtrafikkkart,
1033 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
1035 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
1036 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
1038 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
1039 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
1042 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
1045 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
1048 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
1050 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
1051 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
1052 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
1053 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
1054 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
1055 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
1056 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
1057 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
1060 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
1062 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
1063 <li
>Forbruker
</li
>
1064 <li
>Økonomi
</li
>
1067 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
1069 <p
>Hele landet
</p
>
1073 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
1074 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
1075 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1076 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1077 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1078 hjemmebanen.
</p
>
1083 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
1084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
1085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
1086 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
1087 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
1088 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
1089 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
1090 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1091 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1092 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1093 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
1094 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
1095 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
1097 <p
><blockquote
>
1098 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1099 at transaksjonene er anonyme.»
1100 </blockquote
></p
>
1102 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1103 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1104 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
1105 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1106 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1107 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
1108 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
1109 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
1111 <p
><blockquote
>
1112 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1113 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
1114 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1115 </blockquote
></p
>
1117 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1118 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1119 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1120 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1121 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1123 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
1124 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1125 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1128 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1129 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1130 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1131 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
1132 planer om en slik minibank (fra
1133 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
1134 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
1136 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1137 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1139 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1144 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
1145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1147 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1148 <description><p
>For cirka en måned siden
1149 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
1150 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
1151 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
1152 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
1153 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1154 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
1158 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
1160 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
1162 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
1166 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1167 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1168 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
1169 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1170 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1171 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1172 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
1176 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
1178 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
1180 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
1182 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
1186 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1187 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1188 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1189 fra katalogen.
</p
>
1194 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
1195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
1196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
1197 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
1198 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
1199 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
1200 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1201 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
1203 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
1204 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
1206 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
1207 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1208 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
1210 <p
><blockquote
>
1211 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1212 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1213 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1214 </blockquote
></p
>
1216 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1217 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1218 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1219 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1220 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
1223 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
1224 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1225 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
1226 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
1227 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
1229 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
1230 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1231 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
1232 Creative Commons-lisens.
</p
>
1237 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
1238 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
1239 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
1240 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
1241 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1242 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
1243 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1244 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
1246 <p
><blockquote
>
1248 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
1250 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1251 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
1253 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1254 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1255 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1256 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1259 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1260 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
1261 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1262 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
1264 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
1265 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1266 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1267 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1268 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1269 liker...
"</p
>
1271 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1272 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1273 tankekors.
</p
>
1275 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1276 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1277 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
1279 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1280 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1281 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1282 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1283 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1284 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1285 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1286 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1287 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1288 lovlig vis.
</p
>
1290 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1291 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1292 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1293 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1294 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1295 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1296 til dette.
</p
>
1298 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1299 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1300 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1301 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1302 individets frihet og integritet.
</p
>
1304 <p
>Du finner novellen her:
1305 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
1307 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1308 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1309 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1310 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
1312 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
1314 <p
>Thomas Gramstad
1315 <br
>thomas@efn.no
1316 <br
>4817 6875</p
>
1320 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1321 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1322 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1323 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1324 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
1326 </blockquote
></p
>
1328 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1329 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1330 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1331 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1332 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1333 kommersiell bruk.
</p
>
1338 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
1339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
1340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
1341 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
1342 <description><p
>I
1343 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
1345 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
1346 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
1347 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1348 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1349 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1350 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1351 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
1352 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1353 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1354 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1356 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
1357 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
1358 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
1360 <p
><blockquote
>
1361 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1362 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1363 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1364 </blockquote
></p
>
1366 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1367 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
1368 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1369 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1370 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1371 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1372 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1373 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1374 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1375 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1376 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
1377 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
1378 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1379 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1380 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1381 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1382 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
1384 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1385 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1386 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
1387 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1388 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
1390 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
1391 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
1392 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1393 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1394 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1395 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
1396 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
1397 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1398 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
1399 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
1400 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
1405 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
1406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
1407 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
1408 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
1409 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1410 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
1411 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
1412 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1413 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1414 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1415 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
1416 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1417 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1418 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
1419 med Erik
</a
>.
</p
>
1421 <p
><blockquote
>
1422 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
1424 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1425 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1426 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1427 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1428 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1429 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1430 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1431 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1432 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
1434 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1435 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1436 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1437 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1438 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1439 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1440 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1441 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1442 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1443 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
1444 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1445 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
1446 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1447 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1448 avviklingen av deres innslag.
</p
>
1450 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1451 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1452 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1453 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1454 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1455 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1456 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1457 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1458 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1459 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1460 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1461 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1462 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1463 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1464 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1465 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1466 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1467 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1468 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
1470 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1471 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1472 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1473 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
1475 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1476 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1477 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1478 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
1480 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1481 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1482 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1483 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1484 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
1486 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
1487 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1488 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
1490 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1491 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1492 dagsaktuelt innhold.
</p
>
1494 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1495 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1496 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1497 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1498 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1499 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1500 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
1502 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1503 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1504 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1505 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1506 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1507 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1508 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1509 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1510 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1511 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1512 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1513 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
1515 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1516 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1517 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1518 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
1520 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1521 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
1522 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
1524 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1525 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1526 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1527 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1528 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1529 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1530 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
1532 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1533 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1534 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
1536 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1537 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1538 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1539 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1540 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1541 søknad/spons innen det.
</p
>
1543 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
1544 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1545 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
1547 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
1549 <p
>Med vennlig hilsen
1550 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
1551 </blockquote
></p
>
1553 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1554 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1555 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1556 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1557 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1558 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1559 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1560 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
1562 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
1563 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1564 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1565 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
1570 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
1571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
1572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
1573 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
1574 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
1575 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1576 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
1577 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1578 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1579 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
1580 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1584 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
1585 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
1587 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
1588 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
1589 (
2012-
03-
12)
</li
>
1593 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1594 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1595 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
1596 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
1597 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1598 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1599 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1600 over mange år i Norge.
</p
>
1605 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
1606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
1607 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
1608 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
1609 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1610 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1611 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
1612 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1613 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
1615 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
1617 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1618 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
1619 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1620 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1621 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1622 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1623 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1624 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1625 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1626 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
1627 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
1628 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
1629 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
1631 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
1633 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1634 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
1635 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1636 interesse for prosjektet.
</p
>
1638 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1640 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1641 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
1642 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1643 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1644 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1645 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1646 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1647 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
1649 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1651 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1652 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1653 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1654 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1655 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1656 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1657 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
1659 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
1661 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1662 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1663 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
1665 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1666 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
1668 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1669 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1670 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1671 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1672 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1673 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1674 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1675 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1676 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1677 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1678 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
1679 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1680 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1681 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1682 mot desse fagsystema.
</p
>
1684 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1685 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1686 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
1691 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
1692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
1693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
1694 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1695 <description><p
>For et halvt år siden
1696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
1697 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
1698 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
1699 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
1700 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1701 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
1702 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
1703 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
1705 <p
><table border=
"1">
1706 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1707 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1708 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
1709 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
1710 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
1711 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
1712 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
1713 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
1714 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
1715 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1716 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1717 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1718 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1719 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1720 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1721 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1722 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1723 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1724 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1725 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1726 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1727 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1728 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1729 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1730 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1731 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1732 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1733 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1734 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1735 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1736 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1737 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1738 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1739 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1740 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1741 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1742 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1743 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1744 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1745 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1746 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1747 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1748 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1749 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1750 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1751 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1752 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1753 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1754 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1755 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1756 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1757 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1758 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1759 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1760 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1761 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1762 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1763 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1764 </table
></p
>
1766 <p
>Her er tilsvarende
1767 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1768 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1770 <table border=
"1">
1771 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1772 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1773 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1774 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1775 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1776 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1777 </table
></p
>
1779 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1780 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1785 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
1786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
1787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
1788 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
1789 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1790 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
1791 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1792 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1793 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
1795 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1796 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1797 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
1798 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1799 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
1800 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
1801 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
1802 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
1804 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1805 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
1806 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1807 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
1808 Personvern
</a
>.
</p
>
1813 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
1814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
1815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
1816 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
1817 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1818 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
1819 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1820 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1821 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1822 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
1823 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1824 befolkningen.
</p
>
1826 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
1827 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
1828 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
1830 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
1831 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1833 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
1834 2012-
12-
06</a
> (se også
1835 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
1836 Ord
</a
>).
</p
>
1838 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1839 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1840 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
1841 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1842 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1843 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1844 tredje votering.
</p
>
1846 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1847 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
1848 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1849 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
1850 Personvern
</a
>.
</p
>
1852 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
1853 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1854 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
1859 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
1860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
1861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
1862 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
1863 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1864 siste måneden.
</p
>
1868 <li
>2012-
12-
07
1869 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
1870 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
1871 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1872 Norge de siste månedene.
</li
>
1874 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1875 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1876 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
1877 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1878 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1879 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
1880 håper protestene brer om seg.
1884 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
1885 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
1887 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
1888 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
1890 <li
>2012-
12-
07
1891 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
1892 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
1893 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
1895 <li
>2012-
12-
08
1896 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
1897 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
1901 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
1903 <li
>2012-
12-
11
1904 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
1906 <li
>2012-
12-
21
1907 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
1908 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1909 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
1911 <li
>2012-
05-
03
1912 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
1913 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
1914 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
1915 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1916 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
1918 <li
>2012-
12-
14
1919 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
1920 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
1922 <li
>2012-
12-
18
1923 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
1924 krise av gangen, takk!
</a
>
1927 <li
>2012-
12-
17
1928 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
1929 Et mangehodet monster
</a
></li
>
1931 <li
>2011-
01-
12
1932 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
1933 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1934 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
1937 <li
>2012-
12-
19
1938 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
1939 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
1941 <li
>2012-
12-
25
1942 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
1943 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
1944 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
1946 <li
>2009-
05-
04
1947 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
1948 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1949 Olav Torvund.
</li
>
1953 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
1958 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
1959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
1960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
1961 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
1962 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1963 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
1964 er referert på følgende:
</p
>
1967 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1968 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
1971 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1972 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1973 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
1974 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
1975 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
1978 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
1980 <table border=
"1">
1981 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
1982 programvarepatenter
</td
></tr
>
1984 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
1985 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1986 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
1987 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1988 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
1989 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1990 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1991 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1992 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
1996 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
1997 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
1998 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
1999 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
2000 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
2001 skriver han følgende:
</p
>
2004 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2005 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2006 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
2007 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2010 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2011 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
2012 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2013 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2014 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
2015 partiet stiller til valg.
</p
>
2017 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2018 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
2019 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
2021 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
2022 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2023 korrekturlesing.
</p
>
2025 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
2026 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
2027 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2028 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
2031 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2032 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2033 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
2034 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2035 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2039 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
2040 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2041 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2042 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
2043 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2044 misforståelse.
</p
>
2049 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
2050 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
2051 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
2052 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
2053 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2054 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
2055 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
2056 (av
429 kommuner). Siden
2057 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
2058 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2059 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2060 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2061 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2062 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2063 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2064 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2065 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2066 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2067 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2068 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2069 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
2071 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2072 brukere av FiksGataMi? Se
2073 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
2074 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
2076 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
2077 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2082 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
2083 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
2084 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
2085 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
2086 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
2087 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
2091 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
2092 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
2093 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
2094 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
2096 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
2097 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
2098 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2099 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
2101 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
2102 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2103 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2104 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
2106 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
2107 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
2108 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
2109 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2111 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
2112 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
2113 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
2115 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
2116 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2117 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2118 kvalitet.
</li
>
2120 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
2121 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
2122 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
2124 </ul
></p
>
2129 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
2130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
2131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
2132 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
2133 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2134 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
2135 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
2136 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2137 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
2138 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2139 artikkelen at
</p
>
2142 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2143 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2144 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2145 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2146 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2149 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2150 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
2151 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2152 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2153 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
2154 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2155 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2156 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2157 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2158 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2159 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2160 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
2161 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2162 (noe de kanskje angret på
2163 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
2164 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
2165 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2166 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2167 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
2168 mediehus nå for tiden.
</p
>
2170 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2171 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2172 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2173 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
2175 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2176 problemstillingen i sin bok
2177 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
2178 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
2179 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
2180 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
2181 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
2182 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2183 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2184 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2185 mange år nå.
</p
>
2190 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
2191 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
2192 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
2193 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
2194 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
2196 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
2197 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
2198 beskjed om at min henvendelse har fått
2199 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
2200 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2201 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
2204 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
2205 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
2206 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2207 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
2209 <p
>Hei Petter,
</p
>
2211 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2212 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2213 reservere seg på denne måten.
</p
>
2215 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2216 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2217 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2218 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2219 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2220 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
2222 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2223 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2224 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2225 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2226 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2227 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
2228 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2229 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
2231 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
2232 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2233 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2234 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
2235 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2236 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2237 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2238 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2239 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
2242 <br
>Stig Hornnes
2243 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
2246 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2247 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
2248 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2249 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2250 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2251 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2252 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
2255 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
2256 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2257 nøkkel-kryptering, eller
2258 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
2259 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
2260 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
2261 matematikk.org
</a
>:
</p
>
2264 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2265 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2266 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2267 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2270 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2271 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
2272 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2273 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2274 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
2275 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2276 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2277 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2278 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2279 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
2284 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
2285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
2286 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
2287 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
2288 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
2289 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
2290 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2291 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2292 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
2293 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
2294 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2295 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
2296 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
2298 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
2299 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
2300 banker som ikke krever BankID, se
2301 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
2302 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2303 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
2304 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2305 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2306 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
2307 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
2308 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
2309 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
2310 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
2312 <p
>Når en i tillegg fra
2313 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
2314 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2315 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2316 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2317 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2318 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
2319 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
2320 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
2322 <p
><blockquote
>
2323 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
2324 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2325 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
2326 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
2328 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2329 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2330 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
2331 pressemelding[
2].
</p
>
2333 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
2334 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
2336 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2337 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2338 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2339 innlogging med BankID.
</p
>
2341 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2342 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2343 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2344 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2345 informasjon om meg.
</p
>
2347 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2348 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2349 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2350 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2351 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2352 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
2354 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
2356 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2357 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2358 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
2359 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2360 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
2363 <br
>Vennlig hilsen
2364 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2367 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2368 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
2370 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2371 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2372 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2373 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
2374 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
2379 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
2380 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
2381 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
2382 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
2383 <description><p
>Leste nettopp
2384 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
2385 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2386 fingeravtrykksløsningen de lager:
2389 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2390 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2391 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2392 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2393 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2394 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2397 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2398 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2399 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2400 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
2401 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
2402 som har testet, f.eks.
2403 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
2404 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2405 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
2406 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2407 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
2408 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
2409 Arabiske Emirater
</a
> av at
2410 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
2411 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
2412 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
2413 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2414 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2415 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
2417 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2418 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2419 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
2424 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
2425 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
2426 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
2427 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
2428 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
2430 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2431 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
2432 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
2433 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2434 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2435 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2436 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2437 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2438 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2439 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2440 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2441 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2442 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2443 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2444 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
2446 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2447 brukere av FiksGataMi? Se
2448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
2449 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
2451 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
2452 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2457 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
2458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
2459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
2460 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
2461 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
2462 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
2463 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
2464 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
2465 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2466 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2467 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
2468 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2469 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2470 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2471 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
2472 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2473 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2474 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2475 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2476 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2477 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
2478 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2479 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2480 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2481 kanalens begrensede midler.
</p
>
2483 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2484 til Frikanalen. Mens det i
2485 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
2486 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
2490 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
2491 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2492 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2493 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2494 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2495 i forbindelse med valg.
2499 <p
>Så har kulturdepartementet
2500 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
2501 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
2505 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
2506 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
2508 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2509 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2510 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2511 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
2513 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2514 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2515 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2516 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
2520 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2521 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2522 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2523 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
2525 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2526 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2527 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
2528 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2529 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
2533 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2534 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2535 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2536 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2537 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2538 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2539 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2540 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2541 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2542 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2543 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2546 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2547 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2548 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
2549 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2550 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2551 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
2556 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
2557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
2558 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
2559 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
2560 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
2562 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2563 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
2564 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
2565 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
2566 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2567 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2568 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2569 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2570 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2571 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2572 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2573 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
2574 liste og kart er tilgjengelig fra
2575 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2578 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
2579 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2584 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
2585 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
2586 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
2587 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
2588 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2589 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
2591 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
2592 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2593 Avsnittet lyder slik:
2597 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2598 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2599 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2600 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2601 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2602 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2603 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2604 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2605 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2606 skal håndteres og vil avgjøres.»
2610 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2611 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2612 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2616 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2617 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2618 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2619 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2620 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2621 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2624 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2625 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2626 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2627 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2628 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
2629 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2630 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2631 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2632 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2633 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2634 sine kunder.
</p
>
2636 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
2637 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
2638 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
2639 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
2640 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2641 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2642 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
2643 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
2644 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
2645 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2651 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
2652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
2653 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
2654 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
2655 <description><p
>NRKs program
2656 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
2657 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2658 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2659 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2660 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
2661 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2662 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
2668 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
2670 <li
>2012-
10-
18
2671 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2673 <li
>2012-
10-
16
2674 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
2675 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
2677 <li
>2012-
10-
15
2678 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
2679 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2681 <li
>2012-
10-
14
2682 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2684 <li
>2012-
10-
12
2685 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
2686 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2688 <li
>2012-
10-
12
2689 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
2690 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2692 <li
>2012-
10-
12
2693 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
2694 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
2696 <li
>2012-
10-
12
2697 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
2698 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
2699 skepsis.no blogg
</li
>
2701 <li
>2012-
10-
12
2702 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2704 <li
>2012-
10-
09
2705 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
2706 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
2708 <li
>2012-
10-
09
2709 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
2710 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
2712 <li
>2012-
10-
06
2713 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
2714 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
2716 <li
>2012-
10-
05
2717 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
2718 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2720 <li
>2012-
10-
05
2721 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
2722 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2724 <li
>2012-
10-
04
2725 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
2726 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2728 <li
>2012-
10-
04
2729 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
2730 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2732 <li
>2012-
10-
03
2733 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
2734 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2736 <li
>2012-
10-
01
2737 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
2738 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
2740 <li
>2012-
09-
29
2741 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
2742 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2744 <li
>2012-
09-
27
2745 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2747 <li
>2012-
09-
27
2748 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
2749 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
2751 <li
>2012-
09-
27
2752 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
2753 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
2755 <li
>2012-
09-
26
2756 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
2757 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
2759 <li
>2012-
09-
24
2760 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
2761 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
2763 <li
>2012-
09-
24
2764 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
2765 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
2767 <li
>2012-
09-
24
2768 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
2769 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
2771 <li
>2012-
09-
22
2772 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
2773 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
2775 <li
>2012-
09-
22
2776 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
2777 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2779 <li
>2012-
09-
21
2780 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2782 <li
>2012-
09-
17
2783 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
2784 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
2786 <li
>2012-
09-
11
2787 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
2788 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2790 <li
>2012-
09-
06
2791 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
2793 <li
>2012-
09-
03
2794 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
2795 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
2799 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2800 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
2801 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
2803 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
2804 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
2805 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
2806 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
2808 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2809 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
2810 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
2812 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2813 etter
2012-
10-
16.
</p
>
2818 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
2819 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
2820 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
2821 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
2822 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2823 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
2824 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2825 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
2827 <p
><blockquote
>
2828 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2829 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2830 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2831 </blockquote
></p
>
2833 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2834 opplever dette? I følge NRK måtte
2835 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
2836 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
2837 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2838 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2844 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
2845 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
2846 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
2847 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
2848 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2849 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2850 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2851 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
2852 referert i blant annet
2853 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
2854 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2855 valgkampstøtte.
</p
>
2857 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
2858 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
2860 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
2861 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
2862 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2863 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2864 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2865 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
2866 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2867 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
2868 forslaget selv...
</p
>
2870 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
2871 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
2872 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2873 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2874 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
2875 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2876 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2877 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2878 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
2879 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
2880 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
2881 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
2882 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
2885 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2886 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
2887 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2888 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2889 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
2890 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
2891 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2892 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2893 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
2894 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
2895 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2896 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
2897 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2898 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
2899 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2900 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2901 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
2903 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2904 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2905 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2906 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2907 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
2909 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2910 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
2915 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
2916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
2917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
2918 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
2919 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2920 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
2921 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
2922 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
2923 leserinnlegg på nett.
</p
>
2926 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
2927 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
2929 <p
>Ærede redaktør
</p
>
2931 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2932 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
2933 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
2934 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
2935 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
2936 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2937 billigere skolehverdag.
</p
>
2939 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2940 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2941 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2942 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
2943 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2944 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
2945 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2946 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2947 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
2949 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2950 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2951 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2952 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2953 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2954 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2955 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2956 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
2958 <p
>Vennlig hilsen
2959 <br
>Petter Reinholdtsen
2960 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
2962 <p
>Referanser:
</p
>
2966 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
2967 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
2973 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2974 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
2979 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
2980 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
2981 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
2982 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
2983 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
2984 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
2985 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2986 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2987 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
2988 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
2990 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2991 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2992 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2993 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
2994 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
2995 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2996 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2997 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
2999 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3000 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
3002 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3003 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
3004 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3005 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
3011 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
3012 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
3013 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
3014 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
3015 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3016 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3017 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3018 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
3019 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
3020 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3021 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3022 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
3023 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
3024 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
3025 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3026 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3027 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
3029 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
3030 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3031 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3032 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3033 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
3034 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3035 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
3037 <p
><blockquote
>
3038 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
3039 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3040 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3041 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
3042 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
3044 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3045 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
3046 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3047 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3048 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
3049 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3050 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3051 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3052 kontanter måtte godtas.
</p
>
3054 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
3055 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3057 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
3058 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
3060 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3061 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
3062 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3063 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
3065 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3066 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3067 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
3068 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
3069 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
3071 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
3074 <br
>Vennlig hilsen
3075 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3076 </blockquote
></p
>
3078 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3079 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3080 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3081 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3082 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3083 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
3084 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
3085 raskt første dag etter ferien.
</p
>
3087 <p
><blockquote
>
3088 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
3089 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3090 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3091 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3092 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3093 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3094 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3095 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
3097 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
3099 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3100 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3101 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3102 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3103 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3104 z-strimler og lignende.
</p
>
3106 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
3108 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
3110 <p
>Svenn Ole Wiik
3111 <br
>rådmann
</p
>
3112 </blockquote
></p
>
3114 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3115 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
3117 <p
><blockquote
>
3118 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
3119 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3120 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3121 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3122 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
3123 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3124 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3125 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3126 <br
> Ballangen?
</p
>
3128 <p
>[Svenn Ole Wiik]
3129 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
3131 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3134 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3135 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3136 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3137 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3138 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3139 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
3141 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
3143 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3144 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3145 spurte om.
</p
>
3147 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3148 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3149 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3150 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3151 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
3154 <br
>Vennlig hilsen
3155 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3156 </blockquote
></p
>
3158 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3159 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
3161 <p
><blockquote
>
3162 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
3163 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3164 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3165 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3166 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
3167 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3168 <br
> ballangen-helseetat.no
3169 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3170 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
3172 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
3174 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3175 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
3179 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3180 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3181 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
3183 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3184 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3185 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
3187 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3188 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3189 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
3192 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3193 purringen.
</p
>
3195 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3196 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3197 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3200 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3201 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3202 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3203 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3206 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
3208 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3209 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
3211 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
3214 <br
>Vennlig hilsen
3215 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3216 </blockquote
></p
>
3218 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3221 <p
><blockquote
>
3222 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
3223 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3224 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3225 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3226 hos legevakten i Ballangen
</p
>
3228 <p
>Hei!
</p
>
3230 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
3233 <br
>Ballangen kommune
3234 <br
>H. Pedersen
</p
>
3235 </blockquote
></p
>
3237 <p
><blockquote
>
3238 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
3239 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
3240 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3241 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3243 <p
>Hei
</p
>
3245 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
3246 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
3248 <p
>Med vennlig hilsen
3249 <br
>Svenn Ole Wiik
3250 </blockquote
></p
>
3252 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3253 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3254 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3255 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
3256 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
3257 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
3258 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3260 <p
><blockquote
>
3261 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
3262 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3263 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3264 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3265 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3266 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3267 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3268 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3269 hos legevakten i Ballangen
</p
>
3271 <p
>Hei
</p
>
3273 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
3276 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
3280 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
3281 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3282 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3283 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3284 imidlertid meget bra.
3285 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3286 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3287 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3288 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3289 forlanger å betale kontant).
3293 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
3295 <p
>Svenn Ole Wiik
3296 <br
>rådmann
</p
>
3297 </blockquote
></p
>
3299 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3300 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
3302 <p
><blockquote
>
3303 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
3304 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3305 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3306 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3307 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3308 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3309 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3310 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3311 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3313 <p
>[Svenn Ole Wiik]
3314 <br
>&gt; Hei
3316 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
3318 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
3320 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
3321 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3322 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3323 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3324 <br
>&gt; meget bra.
3326 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3327 opprinnelige henvendelse.
</p
>
3329 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3330 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3331 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3332 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3333 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
3335 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3336 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
3339 <br
>Vennlig hilsen
3340 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3341 </blockquote
></p
>
3343 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
3344 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3345 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
3346 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3347 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3348 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3349 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
3351 <p
><blockquote
>
3352 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
3353 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3354 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3355 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3357 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3358 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
3361 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3362 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3363 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3364 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3365 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3366 z-strimler og lignende.
3369 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3370 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3371 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
3373 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
3376 <br
>Vennlig hilsen
3377 <br
>Petter Reinholdtsen
3378 </blockquote
></p
>
3380 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3383 <p
><blockquote
>
3385 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
3386 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3387 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3388 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3390 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3391 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
3392 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3393 dokumentene?
</p
>
3395 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
3397 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
3398 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
3401 <br
>Vennlig hilsen
3402 <br
>Petter Reinholdtsen
3403 </blockquote
></p
>
3405 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3406 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
3408 <p
><blockquote
>
3409 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
3410 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3411 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3412 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3414 <p
>Hei!
</p
>
3416 <p
>Til orientering:
</p
>
3418 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
3421 <br
>Ballangen kommune
3422 <br
>H. Pedersen
</p
>
3423 </blockquote
></p
>
3425 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3426 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
3428 <p
><blockquote
>
3429 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
3430 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3431 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3432 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3434 <p
>[H. Pedersen]
3435 <br
>&gt; Hei!
3437 <br
>&gt; Til orientering:
3438 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
3440 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3441 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
3443 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3444 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
3445 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
3446 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
3449 <br
>Vennlig hilsen
3450 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3451 </blockquote
></p
>
3453 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3454 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
3456 <p
><blockquote
>
3457 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
3458 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3459 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3460 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3461 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3462 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
3464 <p
>Hei!
</p
>
3466 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
3469 <br
>H. Pedersen
3470 <br
>Ballangen kommune
</p
>
3471 </blockquote
></p
>
3473 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3474 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3475 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3476 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3477 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
3479 <p
><blockquote
>
3480 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
3481 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3482 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3483 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3484 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
3486 <p
>Hei.
</p
>
3488 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
3490 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3491 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
3493 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3494 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3495 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3496 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3497 videre nedprioritert.
</p
>
3499 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3500 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3501 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3502 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
3504 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3506 <p
>Lillian Sletteng
3507 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
3508 </blockquote
></p
>
3510 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3511 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
3513 <p
><blockquote
>
3514 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
3515 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3516 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3517 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3518 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3519 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
3521 <p
>[Lillian Sletteng]
3522 <br
>&gt; Hei.
3524 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3525 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3526 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3528 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3529 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3530 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3531 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3532 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
3534 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3535 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3536 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3537 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
3539 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
3540 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3541 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
3545 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3546 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
3547 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3548 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3549 skriftlig form.
</p
>
3551 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3556 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3557 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3558 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
3559 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3560 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
3561 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3564 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
3568 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3569 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
3573 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
3574 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
3575 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
3576 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3577 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3578 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3579 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
3582 <br
>Vennlig hilsen
3583 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3584 </blockquote
></p
>
3586 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3589 <p
><blockquote
>
3590 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
3591 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3592 <br
>To: pere (at) hungry.com
3593 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
3595 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
3596 svar på din henvendelse
</a
></p
>
3598 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3600 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
3602 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
3603 </blockquote
></p
>
3605 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3606 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
3607 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
3608 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3609 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3610 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3611 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
3613 <p
><blockquote
>
3614 <p
>Hei
</p
>
3616 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
3618 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3619 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
3621 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3622 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3625 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3626 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
3628 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3629 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
3631 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3632 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3635 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
3636 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3637 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
3639 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
3641 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
3643 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3645 <p
>Lillian Sletteng
3646 <br
>lærling kontorfag
</p
>
3648 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
3650 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
3652 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3653 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
3654 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3655 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3656 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3657 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3658 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3659 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3660 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3661 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3662 skal ikke slås sammen.
</p
>
3664 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3665 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
3667 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
3669 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
3670 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3671 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3672 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3673 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3674 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3676 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
3678 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3679 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
3680 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3681 ivaretar de økonomiske.
</p
>
3682 </blockquote
></p
>
3684 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
3685 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3686 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3687 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3688 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
3689 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
3690 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
3691 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3692 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
3694 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
3696 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3697 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
3698 var fortsatt oppslått samme
3699 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
3700 som tidligere.
</p
>
3702 <p
><blockquote
>
3703 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
3704 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3705 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3706 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
3708 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3709 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3710 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
3713 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
3714 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
3716 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
3719 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3720 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3721 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3722 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3723 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3724 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
3727 <br
>Vennlig hilsen
3728 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3729 </blockquote
></p
>
3731 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
3733 <p
><blockquote
>
3734 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
3735 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3736 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3737 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
3739 <p
>Hei!
</p
>
3741 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
3742 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
3747 </blockquote
></p
>
3749 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3750 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3751 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
3752 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3753 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3754 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3755 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3756 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
3758 <p
><blockquote
>
3759 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
3760 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3761 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3762 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3763 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3764 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3765 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3766 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3767 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3768 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3770 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3771 kommunens sak
11/
71.
</p
>
3773 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3774 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3775 alle innbyggere.
</p
>
3777 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
3778 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
3779 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
3780 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3781 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
3782 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3783 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
3784 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3785 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
3787 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3788 sier følgende:
</p
>
3789 <p
><blockquote
>
3790 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
3792 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3795 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
3796 kontanter brukes.
</p
>
3798 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
3799 </blockquote
></p
>
3801 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3802 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3803 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3804 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
3805 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3806 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
3808 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3813 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3814 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
3816 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3817 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3818 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
3819 likhetsprinsippet?
</li
>
3821 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3822 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3823 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3824 ettermiddagen?
</li
>
3826 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3829 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3830 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
3831 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
3832 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
3836 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
3838 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3839 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3840 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3841 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
3844 <br
>Vennlig hilsen
3845 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3846 </blockquote
></p
>
3848 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3849 følge opp med en ny epost.
</p
>
3851 <p
><blockquote
>
3852 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
3853 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3854 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3855 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3856 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3857 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3858 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3859 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3860 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3861 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3863 <p
>[Petter Reinholdtsen]
3864 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
3866 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
3867 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
3870 <br
>Vennlig hilsen
3871 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3872 </blockquote
></p
>
3874 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3875 på mine spørsmål.
</p
>
3877 <p
><blockquote
>
3878 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
3879 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
3880 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3881 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3882 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3884 <p
>Hei
</p
>
3886 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3887 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3890 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3893 <p
>Med vennlig hilsen
3894 <br
>Anne Lundberg
</p
>
3895 </blockquote
></p
>
3897 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3898 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
3900 <p
><blockquote
>
3901 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
3902 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3903 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
3904 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3905 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3906 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3907 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3908 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3909 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3910 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3911 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3913 <p
>[Anne Lundberg]
3914 <br
>&gt; Hei
3916 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3917 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3918 <br
>&gt; kan.
3920 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3921 <br
>&gt; fra oss.
3923 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
3924 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
3926 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
3927 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
3929 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
3930 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
3932 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3933 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
3935 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3936 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3937 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3938 postjournal.
</p
>
3941 <br
>Vennlig hilsen
3942 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
3943 </blockquote
></p
>
3946 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
3948 <p
><blockquote
>
3949 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
3950 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3951 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3952 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3953 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
3954 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3955 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3956 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3957 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
3958 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
3959 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3960 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3962 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3963 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
3964 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
3965 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3967 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
3969 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
3971 <p
>Anne-Rita Nicklasson
3972 <br
>Ordfører
</p
>
3973 </blockquote
></p
>
3975 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3976 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
3981 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
3982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
3983 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
3984 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
3985 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3986 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
3987 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
3988 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3989 har endret seg siden da.
</p
>
3991 <p
>Alle kan delta.
3992 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
3993 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
3998 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
3999 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
4000 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
4001 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
4002 <description><p
>Et av grunnlagene for
4003 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
4004 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4005 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4006 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
4007 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4008 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4009 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4011 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
4012 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4013 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4014 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4015 henvendelsen.
</p
>
4017 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4018 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
4019 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4023 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
4024 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
4025 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
4026 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
4027 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
4030 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
4031 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4032 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4033 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4039 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
4040 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
4041 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
4042 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
4043 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4044 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
4045 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
4046 det vi sendte ut:
</p
>
4048 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
4050 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4051 synonymordliste
</strong
></p
>
4053 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4054 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4055 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
4057 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4058 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4059 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4060 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4061 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4062 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4063 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
4065 <p
><blockquote
>
4066 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4067 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4068 Petter Reinholdtsen.
4069 </blockquote
></p
>
4071 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4072 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4073 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4074 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
4076 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4077 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4078 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4081 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4082 fra prosjektsidene på
4083 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
4084 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
4086 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4087 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4088 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4089 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4090 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4091 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
4093 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4094 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4095 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4096 også svært velkomne.
</p
>
4098 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
4100 <p
><blockquote
>
4101 Axel Bojer, prosjektdeltager
4102 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4103 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
4104 </blockquote
></p
>
4106 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
4110 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4111 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
4112 <li
>Samiske korrekturverktøy:
4113 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
4114 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4115 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
4116 <li
>Last ned ordlistene:
4117 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
4118 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
4121 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
4123 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
4127 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
4128 release often enough to justify three digits.
</li
>
4129 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4130 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
4131 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4132 control where to install these.
</li
>
4133 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4134 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
4135 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
4136 updated script.
</li
>
4137 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
4138 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4139 allowing words like e-post.
</li
>
4140 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
4141 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
4147 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
4148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
4149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
4150 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
4151 <description><p
>Som jeg
4152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
4153 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4154 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4155 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4156 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
4158 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
4159 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
4160 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
4161 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
4162 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4168 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
4169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
4170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
4171 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4172 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4173 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4174 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4175 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
4176 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
4177 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4178 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4179 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
4180 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
4184 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
4185 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
4186 2012-
09-
21</li
>
4188 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
4189 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4190 2012-
09-
22, basert på
4191 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
4193 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
4194 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4195 2012-
09-
22.
</li
>
4199 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4200 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
4205 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
4206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
4207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
4208 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
4209 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4210 Cabinet Office i England ved navn
4211 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
4212 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4213 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4214 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4215 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
4216 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4217 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4218 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
4219 fra starten av rapporten:
</p
>
4222 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4223 wheather a policy is working. They are now used extensively in
4224 international development, medicine, and business to identify which
4225 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
4226 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
4228 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4229 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
4232 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
4233 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4234 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
4235 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4236 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
4241 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
4242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
4243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
4244 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
4245 <description><p
>Veldig morsomt å se at
4246 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
4247 Akershus
</a
> bruker kart fra
4248 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
4249 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
4250 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
4251 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
4252 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
4253 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4254 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4257 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4258 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4259 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4260 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
4265 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
4266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
4267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
4268 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4269 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4271 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
4272 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
4273 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4274 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4275 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
4276 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4277 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4278 kan ha valg over Internet.
</p
>
4280 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4281 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
4282 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
4283 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4284 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4285 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
4287 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4288 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
4289 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
4292 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4293 stemmegivning
</strong
></p
>
4295 <p
>Petter Reinholdtsen
4296 <br
>Leder i foreningen NUUG
4297 <br
>2006-
09-
30</p
>
4299 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4300 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4301 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4302 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4303 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
4305 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4306 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4307 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
4308 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
4309 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
4313 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4314 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4315 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4316 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4317 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4318 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4319 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4320 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
4322 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4323 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4326 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4327 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4328 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4329 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4330 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4333 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4334 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
4338 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4339 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
4341 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4342 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4343 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4344 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4345 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4346 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4347 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4348 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4349 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4350 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4351 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4352 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4353 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4354 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4355 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4356 kontrolleres på nytt.
</p
>
4358 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4359 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4360 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4361 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4362 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4363 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4364 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4365 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4366 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4367 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4368 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4369 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4370 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4371 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4372 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4373 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4374 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4375 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4376 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
4377 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4378 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4379 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4381 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
4383 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4384 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4385 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4386 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4387 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4388 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4389 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4390 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4391 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4392 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4393 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4394 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
4396 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4397 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4398 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4399 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4400 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
4402 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
4404 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4405 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4406 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4407 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4408 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4409 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4410 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4411 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
4412 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4415 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4416 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4417 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4418 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4419 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4420 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4421 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4422 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4423 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4424 problemene.
</p
>
4426 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
4428 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4429 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4430 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4431 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4432 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4433 fri programvare.
</p
>
4435 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4436 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4437 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4438 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4439 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4440 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4441 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4442 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4443 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4444 et fri programvaresystem.
</p
>
4446 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4447 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4448 bør vurderes nøye.
</p
>
4450 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4451 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
4452 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4453 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4454 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4455 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4456 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4457 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4458 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4459 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4460 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4461 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4462 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4463 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4464 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4466 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4467 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4468 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4469 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4470 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4471 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
4473 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4474 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4475 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4476 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
4478 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4479 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4480 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4481 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4482 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4483 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4484 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4485 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4486 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4487 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4488 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4489 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4490 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4491 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
4493 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
4497 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
4498 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
4499 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
4500 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
4502 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4504 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
4506 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
4507 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
4509 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4510 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
4512 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4513 elektroniske valgsystemer må være
4514 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
4516 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4517 elektronisk stemmegivingssystem
4518 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
4520 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4521 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
4523 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4524 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4525 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4526 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
4528 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4529 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
4531 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4532 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
4533 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
4534 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
4536 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4537 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4538 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
4540 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
4541 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
4543 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
4544 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
4549 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4550 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
4551 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
4552 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
4553 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
4554 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
4559 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
4560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
4561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
4562 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4563 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4565 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
4566 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
4567 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
4568 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
4569 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4570 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
4572 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4573 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4574 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4575 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
4576 har laget og publisert
4577 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
4578 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4581 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4582 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4583 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
4584 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
4585 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
4586 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
4587 haster med å få gjort.
</p
>
4589 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4590 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
4591 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
4592 andre til å signere er det
4593 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
4594 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4595 bare å sette igang!
</p
>
4600 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
4601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
4602 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
4603 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
4604 <description><p
>I dag fyller
4605 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
4606 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
4607 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
4612 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
4613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
4614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
4615 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4616 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
4617 et flott oppslag om bruken av
4618 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
4619 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
4620 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
4621 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4622 vært vellykket.
</p
>
4624 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
4625 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
4626 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4627 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
4630 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4631 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4635 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4636 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
4637 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
4641 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4642 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4643 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4644 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4649 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
4652 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4653 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
4654 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
4655 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
4658 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4659 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
4660 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4661 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
4662 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
4664 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
4666 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4667 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
4668 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
4669 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
4674 <title>OOXML og standardisering
</title>
4675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
4676 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
4677 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
4678 <description><p
>DIFI har
4679 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
4680 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4681 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4682 OOXML. I den anledning minnes jeg
4683 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
4684 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
4685 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4686 frie og åpne standarder.
</p
>
4688 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4689 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4690 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4691 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
4692 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4693 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4694 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4695 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
4697 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4698 kommentaren er oppdatert) i følge
4699 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
4700 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4701 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4702 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4704 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
4705 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
4706 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
4707 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
4708 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4709 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4710 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4711 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4712 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
4717 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
4718 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
4719 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
4720 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4721 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4722 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4723 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4724 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
4726 <p
><blockquote
>
4727 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
4728 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4729 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
4730 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
4732 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
4733 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4734 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
4735 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
4737 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
4738 (og debian-edu-announce) og
4739 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
4740 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
4742 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
4743 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
4745 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
4746 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
4748 <p
>Jeg antar du har funnet
4749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
4750 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
4751 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
4752 Skolelinux
</a
>.
</p
>
4754 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4755 å finne...
</p
>
4756 </blockquote
></p
>
4757 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
4762 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
4763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
4764 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
4765 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4766 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4767 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
4768 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
4769 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4770 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
4771 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
4772 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
4773 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
4774 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
4775 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4776 oversettelse.
</p
>
4778 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4779 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
4780 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
4781 "fri bar
"».
</p
>
4783 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
4785 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4786 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4787 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
4788 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
4793 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
4794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
4795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
4796 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
4797 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
4798 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4799 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4800 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4801 representanter fikk en norsk utgave av boken
4802 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
4803 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
4804 prioritere utvikling i
4805 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
4806 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
4807 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4808 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4809 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4810 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4811 i debatten.
</p
>
4813 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4814 trykking med en av de mange
4815 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
4816 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4817 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4818 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4819 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
4820 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
4822 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
4823 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4824 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4825 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
4826 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
4828 <p
>Jeg har satt opp
4829 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
4830 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4831 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4832 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4833 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
4834 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4835 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
4836 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4837 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
4838 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4839 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
4840 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4841 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4842 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4843 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4844 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
4846 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
4847 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4848 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
4849 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4850 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
4851 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
4852 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4853 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
4854 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
4855 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
4857 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
4858 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4859 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
4864 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
4865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
4866 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
4867 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4868 <description><p
>I føljetongen om H
.264
4869 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
4870 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4871 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
4872 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4873 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
4875 <p
><blockquote
>
4876 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
4877 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4878 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4879 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4880 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4882 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4884 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4885 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
4887 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4888 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4889 the License is provided as a convenience and for informational
4890 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4891 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
4893 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4894 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
4895 is very easy to search.
</p
>
4897 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4898 assistance, please let me know.
</p
>
4900 <p
>Kind regards,
</p
>
4902 <p
>Sidney A. Wolf
4903 <br
>Manager, Global Licensing
4904 <br
>MPEG LA
</p
>
4905 </blockquote
></p
>
4907 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4908 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4909 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
4910 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4911 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
4913 <p
><blockquote
>
4914 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
4915 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4916 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4917 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4918 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4920 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
4922 <p
>[Sidney Wolf]
4923 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4924 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4925 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4926 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4927 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
4929 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4930 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4931 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
4932 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
4933 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
4934 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4935 others to read?
</p
>
4937 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4938 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4939 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
4941 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4942 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
4943 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4944 Norwegian ones on that list.
</p
>
4946 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4947 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
4949 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
4952 <br
>Happy hacking
4953 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
4954 </blockquote
></p
>
4956 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4957 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
4958 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4960 <p
><blockquote
>
4961 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
4962 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4963 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4964 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4965 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4967 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4969 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
4971 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4972 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4973 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4974 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4975 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4976 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4977 their further reference.
</p
>
4979 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4980 standing on our website according to each program. Due to the large
4981 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4982 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
4983 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
4985 <p
>Kind regards,
</p
>
4987 <p
>Sidney A. Wolf
4988 <br
>Manager, Global Licensing
4989 <br
>MPEG LA
</p
>
4990 </blockquote
></p
>
4992 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4993 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4994 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4995 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
4996 og lokalisere en kopi fra
2007 av
4997 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
4998 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
4999 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5000 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
5002 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5005 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5006 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
5007 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
5008 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
5009 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
5014 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
5015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
5016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
5017 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
5018 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5019 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
5020 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
5021 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
5022 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
5023 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
5024 Postjournal
</a
>.
5025 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
5026 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
5027 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
5029 <table border=
"1">
5030 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
5031 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
5032 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
5033 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
5034 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
5035 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
5036 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
5037 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
5038 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
5039 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
5040 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
5043 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5044 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5045 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
5046 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5047 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
5049 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
5051 <p
><blockquote
>
5052 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5053 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
5055 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5056 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5057 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5058 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
5062 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5063 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
5065 <p
>Hei
</p
>
5067 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5068 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5069 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5070 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
5071 </blockquote
></p
>
5073 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
5074 <p
><blockquote
>
5075 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5076 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
5078 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5079 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5080 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5081 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
5082 leveringfrekvens?
</p
>
5085 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5086 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
5088 <p
>Hei!
</p
>
5090 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
5091 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
5092 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5093 leveringsfrekvens.
</p
>
5094 </blockquote
></p
>
5096 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
5097 <p
><blockquote
>
5098 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5099 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
5101 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5102 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5103 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
5104 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5105 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
5109 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5110 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
5112 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
5113 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5114 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5115 gikk tapt.
</p
>
5117 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
5120 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5121 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
5123 <p
>Hei!
</p
>
5125 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5126 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5127 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
5128 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5129 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5130 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5131 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5132 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
5133 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5134 plass de manglende journalene.
</p
>
5136 </blockquote
></p
>
5139 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
5140 <p
><blockquote
>
5141 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5142 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
5144 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
5145 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5146 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
5147 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
5148 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
5152 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5153 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
5155 <p
>Hei,
</p
>
5157 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
5158 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
5159 </blockquote
></p
>
5161 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
5162 <p
><blockquote
>
5163 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
5164 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
5167 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
5168 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5169 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5170 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
5171 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
5172 leveringfrekvens?
</p
>
5176 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
5177 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
5179 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
5181 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
5183 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5184 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5185 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
5187 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5188 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5189 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5190 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5191 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
5193 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
5194 </blockquote
></p
>
5196 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5197 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5198 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5199 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
5204 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
5205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
5206 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
5207 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
5208 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5209 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
5210 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
5212 <p
><blockquote
>
5213 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
5214 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
5215 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5216 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
5217 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5218 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
5220 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
5221 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5222 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
5224 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5225 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
5226 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5227 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5228 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5229 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5230 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5231 konsesjonen.
</p
>
5233 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5234 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5235 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5236 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
5238 <p
>Mvh
</p
>
5240 <p
>Arve Lindboe
</p
>
5243 <br
>Medietilsynet
</p
>
5244 </blockquote
></p
>
5246 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5247 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
5252 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
5253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
5254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
5255 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
5256 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5257 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5258 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5259 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
5260 forteller historien:
</p
>
5264 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
5265 sjokoladepåstander
</a
></li
>
5267 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
5268 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
5270 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5271 det helse i hver bit?
</a
></li
>
5273 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
5274 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
5276 </ul
></p
>
5278 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5279 Streisand-effekten
</p
>
5284 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
5285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
5286 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
5287 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
5288 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5289 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5290 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
5291 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
5292 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
5294 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
5296 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
5297 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5298 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5301 <table border=
"1">
5302 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
5303 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
5304 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
5305 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
5308 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5309 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5310 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
5311 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
5312 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5313 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5314 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5315 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
5317 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5318 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5319 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
5320 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
5321 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5322 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5323 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5324 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5325 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5326 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5327 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
5332 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
5333 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
5334 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
5335 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
5336 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
5337 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
5338 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5339 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
5340 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5341 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5343 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
5344 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
5345 som er basert på Silverlight.
</p
>
5347 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5348 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5349 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5350 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5351 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5352 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5353 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
5354 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5355 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
5358 <p
><blockquote
>
5360 <p
>From: Petter Reinholdtsen
5361 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5362 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5363 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
5364 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
5366 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5367 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5368 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5369 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5370 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
5373 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
5375 <p
><blockquote
>
5376 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5377 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5378 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5379 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5380 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5381 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5382 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5383 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5384 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5385 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5386 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5387 vil gjelde fram til midten av
2010.
5388 </blockquote
></p
>
5390 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
5391 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
5392 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5393 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
5394 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
5397 <br
>Vennlig hilsen
5398 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5399 </blockquote
></p
>
5401 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5402 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
5404 <p
><blockquote
>
5405 <p
>From: post (at) rikstv.no
5406 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5407 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5408 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
5410 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
5412 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5413 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
5414 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5415 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
5417 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5418 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5419 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
5420 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
5422 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5423 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
5425 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
5427 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
5429 <p
>Med vennlig hilsen
5430 <br
>Thomas Eikeland
5432 <br
>Kundeservice
5433 <br
>Telefonnummer:
09595
5434 <br
>www.rikstv.no
</p
>
5435 </blockquote
></p
>
5437 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5438 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
5440 <p
><blockquote
>
5441 <p
>From: Petter Reinholdtsen
5442 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5443 <br
>To: post (at) rikstv.no
5444 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
5446 <p
>[Thomas Eikeland]
5447 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
5449 <p
>Takk for svaret.
</p
>
5451 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5452 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
5453 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5454 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
5455 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
5457 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5458 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
5462 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5463 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5464 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
5468 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5469 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5470 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
5471 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5473 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5474 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
5476 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5477 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5478 etter
2010.
</p
>
5481 <br
>Vennlig hilsen
5482 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5483 </blockquote
></p
>
5485 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
5487 <p
><blockquote
>
5488 <p
>From: Arthur Garnes
5489 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5490 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5491 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
5493 <p
>Hei,
</p
>
5495 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
5496 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
5498 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5499 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5500 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5501 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5502 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5503 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5504 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5505 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5506 kostnadene.
</p
>
5508 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5511 <p
>Med vennlig hilsen
5512 <br
>Arthur Garnes
5513 <br
>Product Manager
</p
>
5515 <p
>Mobil: +
47 98234224
5516 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
5518 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
5519 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
5521 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
5523 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5524 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
5525 it contains is confidential and intended only for the right
5526 addressee.
</p
>
5527 </blockquote
></p
>
5529 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5535 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
5536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
5537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
5538 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
5539 <description><p
>Tidligere leder av
5540 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
5541 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
5543 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
5544 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5545 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5546 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
5547 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
5548 noen måneder etter at
5549 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
5550 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
5552 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5554 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
5555 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5556 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5557 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
5558 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5559 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
5561 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5563 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
5564 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
5565 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
5566 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5567 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5568 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
5569 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5570 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
5571 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
5572 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5573 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
5574 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5575 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5576 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5577 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5580 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5582 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5583 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5584 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5585 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5586 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5587 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5588 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
5589 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5590 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5591 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
5593 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5595 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5596 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5597 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5598 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
5600 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5602 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5603 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5604 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5605 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5606 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
5607 flere år finansiert et prosjekt som heter
5608 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
5609 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
5610 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
5612 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5613 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5615 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
5616 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5617 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
5618 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
5619 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5620 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5621 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5622 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
5627 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
5628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
5629 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
5630 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
5631 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5632 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
5633 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
5634 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
5635 for hele teksten.
</p
>
5637 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
5639 <p
><blockquote
>
5640 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
5642 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
5643 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
5644 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5645 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5646 hele offentlig sektor i
5647 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
5648 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
5649 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5650 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5651 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5652 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
5654 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
5655 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5656 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5657 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
5658 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
5659 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5660 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5661 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5662 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5663 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5664 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5665 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5666 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5669 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
5670 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
5672 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5673 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5674 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5675 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5676 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5677 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5678 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5679 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5680 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
5681 </blockquote
></p
>
5683 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5684 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5685 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
5686 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
5688 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5689 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
5690 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
5691 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
5697 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
5698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
5699 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
5700 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
5701 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
5702 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
5704 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
5705 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
5706 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
5708 <p
><blockquote
>
5710 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
5711 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
5712 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
5713 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
5714 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
5716 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5717 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5718 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
5719 vår avtale med Smartcom.
</p
>
5721 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
5723 <p
>Mette Haga Nielsen
5724 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
5726 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
5728 <p
>Informasjonsforvaltning
5730 <p
>Mobil
93 09 83 51
5731 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
5732 </blockquote
></p
>
5734 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5735 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
5736 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5737 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5738 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
5740 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5741 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5742 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5743 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5744 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
5749 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
5750 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
5751 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
5752 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
5753 <description><p
>Etter at NRK
5754 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
5755 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
5756 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
5757 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
5758 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5759 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5760 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
5761 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5762 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5763 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5764 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5765 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
5766 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
5767 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5768 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5769 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5770 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
5771 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5772 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
5774 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
5775 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5778 <p
><blockquote
>
5779 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
5780 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5781 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
5782 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5784 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5787 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
5788 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
5789 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
5790 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
5792 <p
>The postal address is
</p
>
5794 <p
><blockquote
>
5796 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
5799 </blockquote
></p
>
5801 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
5803 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5804 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
5807 <br
>Happy hacking
5808 <br
>Petter Reinholdtsen
5809 </blockquote
></p
>
5811 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
5813 <p
><blockquote
>
5814 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
5815 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
5816 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
5817 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
5818 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5820 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
5822 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5823 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
5825 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
5826 technology in your message below, as this technology is commonly used
5827 in the transmission of video content. In that case, please allow me
5828 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5831 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
5832 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
5833 party offering such end products and video to End Users concludes the
5834 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5835 associated with the end products/video they offer.
</p
>
5837 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5838 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
5839 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5840 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5841 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5842 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5843 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
5845 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5846 License for your review. You should receive the License document
5847 within the next few days.
</p
>
5849 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5850 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
5851 portion of our website. For example, you may find our list of
5852 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5854 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
5856 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
5857 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5858 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
5861 <p
>Best regards,
</p
>
5863 <p
>Ryan
</p
>
5865 <p
>Ryan M. Rodriguez
5866 <br
>Licensing Associate
5868 <br
>5425 Wisconsin Avenue
5870 <br
>Chevy Chase, MD
20815
5872 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
5873 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
5874 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
5876 </blockquote
></p
>
5878 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5879 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5880 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
5882 <p
><blockquote
>
5884 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
5885 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5886 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
5887 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
5888 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5890 <p
>[Ryan Rodriguez]
5891 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
5893 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
5895 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5896 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
5897 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
5899 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
5900 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5901 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
5902 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5903 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
5905 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5906 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
5907 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
5908 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5909 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
5911 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
5914 <br
>Happy hacking
5915 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5916 </blockquote
></p
>
5918 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5919 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5920 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
5921 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5922 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5923 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5924 min epost tidsnok.
</p
>
5926 <p
><blockquote
>
5928 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
5929 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
5930 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5931 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5933 <p
>Thank you for your message.
</p
>
5935 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
5936 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
5937 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5938 mpegla.com)
</p
>
5940 <p
>Best regards,
</p
>
5942 <p
>Ryan
</p
>
5944 <p
>Ryan M. Rodriguez
5945 <br
>Licensing Associate
5946 <br
>MPEG LA
</p
>
5948 </blockquote
></p
>
5950 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5951 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5952 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
5957 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
5958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
5959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
5960 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
5961 <description><p
>Den norske
5962 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
5963 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5964 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5965 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
5966 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5967 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5968 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5969 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5970 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5971 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5972 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
5973 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5974 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5975 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5976 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5977 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
5978 forespørsel.
</p
>
5980 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5981 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5982 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
5983 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5984 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
5985 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5986 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5987 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
5988 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
5989 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5990 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
5991 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
5992 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
5993 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5994 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5995 stor grad ikke skjer.
</p
>
5997 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
5998 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5999 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6000 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6001 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
6002 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6003 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
6004 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6005 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
6006 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6007 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6008 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
6009 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6010 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6011 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
6012 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6013 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
6014 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6015 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
6017 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6018 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6019 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6020 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
6021 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6022 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
6023 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6024 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
6026 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6027 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6028 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6029 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6030 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6031 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6032 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
6033 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
6034 trengs det programører. :)
</p
>
6036 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6037 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6038 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
6039 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6040 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
6045 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
6046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
6047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
6048 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
6049 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6050 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
6051 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6052 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
6053 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
6055 <p
><blockquote
>
6057 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
6058 avtaler
</strong
></p
>
6060 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
6061 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6062 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6065 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6066 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6067 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6068 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6069 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6070 står følgende:
</p
>
6072 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6073 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6074 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
6075 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6076 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6077 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6078 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
6080 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6081 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
6083 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6084 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6085 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6086 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
6088 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
6090 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
6091 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6092 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
6093 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6094 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6095 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6096 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6097 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6098 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
6099 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
6101 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6102 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6103 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6104 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6105 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
6106 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6107 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6108 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6109 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
6111 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6112 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6113 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6114 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
6116 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6117 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6118 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
6119 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6120 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
6122 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6123 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6124 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6125 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6126 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6127 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
6130 <br
>Dokumentarkivet i NRK
6131 <br
>v/ Elin Brandsrud
6132 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
6133 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
6134 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
6136 </blockquote
></p
>
6139 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
6140 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6141 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6142 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
6143 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
6144 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
6145 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6146 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
6148 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
6149 sendte meg til postjournalen for
6150 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
6152 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
6153 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6154 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
6155 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
6156 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
6157 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
6158 Sourcing Service, også omtalt på
6159 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
6160 Tenders
</a
> og
6161 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
6162 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6163 forespørsel.
</p
>
6165 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6167 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
6168 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
6170 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
6171 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6172 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
6173 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
6174 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
6179 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
6180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
6181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
6182 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
6183 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6184 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6185 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6186 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6188 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
6190 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
6191 Utenriks
</a
> (
11. juni),
6192 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
6193 Reise
</a
> (
22. juni),
6194 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
6196 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
6197 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6198 en kopi av den Østeriske
6199 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
6200 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
6201 Hong Kong (i følge VG). Til og med
6202 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
6203 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6204 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
6205 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
6207 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6208 Norges del er hus i en by beskyttet i
6209 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
6210 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
6211 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6212 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
6213 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
6214 åndsverkloven.
</p
>
6216 <p
>Hallstatt står på
6217 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
6218 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
6219 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6220 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6221 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6227 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
6228 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
6229 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
6230 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
6231 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6232 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
6233 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
6234 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
6235 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
6236 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6237 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6238 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6239 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6240 nødvendig, så har store aktører som
6241 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
6242 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
6243 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6244 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6245 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6246 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6247 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6248 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
6249 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
6251 <p
><blockquote
>
6253 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
6254 <br
>From: Petter Reinholdtsen
6255 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
6256 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
6258 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6259 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
6260 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6261 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
6263 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6264 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6265 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
6266 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
6267 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6268 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
6269 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
6271 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
6272 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
6273 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
6275 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
6276 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
6279 <p
><blockquote
>
6281 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6282 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6283 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6284 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6285 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6286 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6287 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6288 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6289 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6290 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6291 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
6293 </blockquote
></p
>
6295 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
6296 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
6298 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6299 følgende klausul i følge
&lt;URL:
6300 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
6303 <p
><blockquote
>
6305 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6306 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6307 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6308 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6309 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6310 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
6311 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6312 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6313 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6314 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6315 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
6316 </blockquote
></p
>
6318 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6319 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6320 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6321 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
6323 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6324 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6325 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
6326 </blockquote
></p
>
6328 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
6334 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
6335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
6336 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
6337 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6338 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6339 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
6340 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
6341 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
6342 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
6343 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
6344 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6345 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
6346 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
6347 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
6348 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
6349 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
6350 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
6351 artikkel om at selgerne av
6352 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
6353 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
6354 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
6355 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
6357 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6358 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6359 referanser om temaet, fant jeg et
6360 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
6361 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
6362 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
6363 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
6364 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6365 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
6366 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6367 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6368 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6369 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6370 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6371 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6372 Norge ekskluderes.
</p
>
6374 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6375 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6376 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
6377 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6378 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
6383 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
6384 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
6385 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
6386 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
6387 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
6388 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
6389 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
6390 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
6391 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
6393 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
6394 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
6395 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
6396 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6397 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
6398 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6399 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6400 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
6402 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6403 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6404 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
6405 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
6407 <p
><blockquote
>
6409 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
6411 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6412 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6413 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6414 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6415 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
6417 </blockquote
></p
>
6419 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6420 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6421 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
6422 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6423 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
6424 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6425 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
6430 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
6431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
6432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
6433 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6434 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6435 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6436 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6437 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6438 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
6439 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6442 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6443 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
6444 opp
</a
> ved hjelp av
6445 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
6446 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
6447 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
6449 <p
><table border=
"1">
6450 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
6451 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
6452 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
6453 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
6454 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
6455 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
6456 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
6457 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
6458 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
6459 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
6460 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
6461 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
6462 </table
></p
>
6464 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6465 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
6466 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6467 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6468 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
6469 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
6471 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
6472 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
6474 <p
><table border=
"1">
6476 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
6477 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
6478 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
6479 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6480 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6481 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6482 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6483 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6484 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
6485 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6486 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6487 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6488 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6489 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6490 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6492 </table
></p
>
6494 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6495 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6496 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6497 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
6499 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6500 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6501 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6502 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
6507 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
6508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
6509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
6510 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
6511 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
6512 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
6513 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6514 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6515 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
6516 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
6518 <p
><blockquote
>
6520 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6521 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
6523 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6524 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6525 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6526 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6527 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
6528 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
6529 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6530 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6531 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
6532 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6533 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6534 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6535 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6536 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6537 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6538 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
6539 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6540 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6541 forvaltningslovens krav.
</p
>
6543 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6544 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
6545 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
6546 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6547 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
6549 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
6551 </blockquote
></p
>
6553 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6554 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
6559 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
6560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
6561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
6562 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
6563 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6564 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
6565 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6566 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
6567 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
6568 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
6569 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
6571 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6572 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6573 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6574 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
6575 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
6576 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6577 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6580 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6581 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
6582 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6583 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6584 informasjon på som åpne data. Jeg har
6585 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
6586 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
6588 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6589 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6590 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6591 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
6592 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6593 med får en kopi.
</p
>
6598 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
6599 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
6600 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
6601 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
6602 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
6603 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6604 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6605 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6606 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6607 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6612 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
6614 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6615 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
6616 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6617 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
6618 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
6619 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6620 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
6621 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
6622 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6623 området
10-
35, og jeg har startet på
6624 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
6625 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
6627 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
6629 <dd
>I fjor lanserte
6630 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
6631 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
6632 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6633 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
6634 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6635 kan hentes ut ved hjelp av et
6636 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
6637 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
6638 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
6639 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
6643 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
6645 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
6646 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6647 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
6648 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6649 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
6650 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
6652 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
6654 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
6655 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
6656 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
6657 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
6662 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6663 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6664 inn driftstoffpriser hver måned og
6665 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
6666 PDF-format
</a
>.
</p
>
6668 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6669 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6670 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6671 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6672 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6673 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6674 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
6675 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6676 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6677 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6678 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6679 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
6684 <th
>Tjeneste
</th
>
6685 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
6686 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
6687 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
6688 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
6689 <th
>Publisert alle priser
</th
>
6690 <th
>Publisert database
</th
>
6691 <th
>Lands-dekkende
</th
>
6695 <td
>Dinside
</td
>
6696 <td
>(ja)
</td
>
6697 <td
>nei
</td
>
6698 <td
>nei
</td
>
6699 <td
>nei
</td
>
6700 <td
>ja
</td
>
6701 <td
>(ja)
</td
>
6702 <td
>ja
</td
>
6706 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
6707 <td
>nei
</td
>
6708 <td
>ja
</td
>
6709 <td
>(ja)
</td
>
6710 <td
>(ja)
</td
>
6711 <td
>nei
</td
>
6712 <td
>nei
</td
>
6713 <td
>ja
</td
>
6717 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
6718 <td
>ja
</td
>
6719 <td
>ja
</td
>
6720 <td
>nei
</td
>
6721 <td
>nei
</td
>
6722 <td
>nei
</td
>
6723 <td
>nei
</td
>
6724 <td
>ja
</td
>
6728 <td
>bensinpris.net
</td
>
6729 <td
>ja
</td
>
6730 <td
>nei
</td
>
6731 <td
>nei
</td
>
6732 <td
>nei
</td
>
6733 <td
>nei
</td
>
6734 <td
>nei
</td
>
6735 <td
>nei
</td
>
6740 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6741 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6742 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6743 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6744 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
6745 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6746 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
6748 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6749 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6750 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6751 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
6756 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
6757 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
6758 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
6759 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
6760 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6761 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
6762 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6763 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6764 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6765 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6766 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6767 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6768 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
6769 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
6770 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
6771 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6772 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6773 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6775 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
6776 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
6777 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6778 bensinprisene i Norge
6779 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
6780 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6781 bensinstasjoner.
</p
>
6783 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6784 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6785 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6786 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6787 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6788 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
6789 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6790 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6791 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
6796 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
6797 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
6798 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
6799 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
6800 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
6801 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
6802 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
6803 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6804 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6805 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6806 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
6807 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6808 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6809 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6810 API-dokumentasjon.
</p
>
6812 <p
>Utrolig nok er det i følge
6813 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
6814 Næringsliv
</a
> og
6815 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
6816 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6817 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6818 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
6819 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6820 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
6821 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
6822 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6823 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
6825 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6826 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6827 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
6828 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6829 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6830 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6831 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
6833 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
6835 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
6837 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6838 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6839 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
6840 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
6841 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6842 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
6843 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
6844 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
6845 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
6847 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
6849 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
6851 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
6852 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6853 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6854 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
6855 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6856 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
6858 <p
><pre
>
6859 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
6860 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
6861 &lt;STASJON
&gt;
6862 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
6863 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
6864 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
6865 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
6866 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
6867 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
6868 &lt;/STASJON
&gt;
6869 &lt;STASJON
&gt;
6870 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
6871 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
6872 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
6873 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
6874 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
6875 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
6876 &lt;/STASJON
&gt;
6878 &lt;STASJON
&gt;
6879 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
6880 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
6881 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
6882 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
6883 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
6884 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
6885 &lt;/STASJON
&gt;
6886 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
6887 </pre
></p
>
6889 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
6891 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
6893 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
6894 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6895 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6896 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6897 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
6898 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
6899 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
6900 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
6902 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
6904 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
6906 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6907 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
6908 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
6909 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
6910 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6911 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
6913 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6914 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6915 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
6917 <p
><table
>
6918 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
6919 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
6920 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
6921 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
6922 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
6923 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
6924 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
6925 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
6926 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
6927 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
6928 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
6929 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
6930 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
6931 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
6932 </table
></p
>
6934 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6935 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
6938 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
6940 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
6942 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6943 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
6944 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
6945 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
6947 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
6949 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
6951 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6952 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6953 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
6954 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
6955 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
6960 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
6961 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
6962 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
6963 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
6964 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6965 standardkatalog v3.1 blitt
6966 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
6967 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
6968 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
6969 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6971 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
6972 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
6973 med sin blinde kone blant annet
6974 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
6975 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
6977 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
6978 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6981 <p
><blockquote
>
6982 <p
>Bruk av fri programvare
6984 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
6985 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
6986 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6987 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6988 universelt utformet.
"</p
>
6990 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6991 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6992 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6993 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6994 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6995 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
6997 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6998 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6999 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7000 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7001 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7002 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7003 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7004 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7005 programvareleverandør/produsent.
</p
>
7007 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7008 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7009 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
7011 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7012 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7013 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7014 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7015 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7016 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7017 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
7019 </blockquote
></p
>
7021 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7022 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7023 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7024 fungerer fint også for blinde.
</p
>
7026 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7027 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
7028 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
7029 utmerket for blinde.
</p
>
7034 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
7035 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
7036 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
7037 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
7038 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
7039 musiker og mannen bak
7040 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
7041 i Rosegarden
</a
>
7042 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
7043 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7044 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
7045 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7046 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7047 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
7049 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7051 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
7052 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7053 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
7054 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
7055 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
7056 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7057 musikkundervisning.
</p
>
7059 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7060 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
7062 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7063 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7064 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7065 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
7066 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7067 dette operativsystemet.
</p
>
7069 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7071 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7072 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7073 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7074 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
7076 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7078 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7079 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
7080 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7081 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7082 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
7084 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7086 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7087 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
7088 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
7090 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7091 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
7092 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
7093 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
7094 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
7095 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7096 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
7097 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7098 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7099 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7100 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7101 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
7103 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7104 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
7106 <p
>Eksempel:
</p
>
7108 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7109 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7110 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7111 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7112 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7113 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
7115 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7116 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
7117 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
7119 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
7120 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
7121 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
7123 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
7124 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7125 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7126 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7127 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
7128 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7129 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7130 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7132 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7134 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7135 k3b, openttd og libreoffice.
7137 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7138 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7140 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7141 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7142 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7148 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
7149 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
7150 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
7151 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
7152 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7153 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
7154 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
7155 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7156 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
7157 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7158 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
7159 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
7161 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
7162 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7163 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7164 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7165 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
7167 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7168 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7169 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7170 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
7171 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
7172 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7173 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
7174 har i dag fokus på Linux.
</p
>
7179 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
7180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
7181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
7182 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
7183 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
7184 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
7185 jeg hadde noen kommentarer til
7186 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
7187 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
7188 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7190 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
7191 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
7193 <p
><blockquote
>
7194 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
7196 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7197 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
7198 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
7199 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7200 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
7202 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7203 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7204 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7205 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7206 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
7207 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7208 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
7210 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7211 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7212 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7213 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7214 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7215 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7216 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7217 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7218 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
7219 </blockquote
></p
>
7224 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
7225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
7226 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
7227 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7228 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7229 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
7230 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
7231 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
7232 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7233 høringen. Anbefaler alle å lese våre
7234 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
7235 sider med innspill
</a
>.
</p
>
7240 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
7241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
7242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
7243 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
7244 <description><p
>I
7245 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
7246 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7247 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
7248 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
7249 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
7250 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
7252 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7253 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
7254 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
7255 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7256 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
7257 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
7258 git
</a
>.
</p
>
7261 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
7262 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
7263 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7264 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
7265 til å ta en sniktitt.
</p
>
7270 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
7271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
7272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
7273 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
7274 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7275 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
7276 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7277 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
7278 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
7280 <p
><blockquote
>
7282 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7283 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7284 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7285 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7286 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7287 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7288 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
7290 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7291 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7292 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7293 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7294 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7298 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
7299 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
7302 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7303 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7304 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7305 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7306 dialog med informantene.
</p
>
7308 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7309 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7310 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7311 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7312 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7313 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7314 OpenOffice.org.
</p
>
7316 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7317 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7318 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7319 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7320 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7321 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7322 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7323 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7324 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7325 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7328 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7329 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7330 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7331 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7332 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7333 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7334 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7335 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7336 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
7337 </blockquote
></p
>
7339 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
7340 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
7341 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
7342 til DUO...
</p
>
7348 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
7349 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
7350 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
7351 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7352 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
7353 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
7354 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
7355 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
7356 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
7361 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
7362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
7363 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
7364 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
7365 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7366 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
7367 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
7368 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7369 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7370 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7371 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7372 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7373 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7374 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7375 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7376 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
7378 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7379 FiksGataMi.
</p
>
7384 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
7385 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
7386 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
7387 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
7388 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
7389 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7390 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
7392 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7393 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
7395 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
7397 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7398 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
7399 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7400 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7401 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
7403 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
7404 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7405 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7406 Nord-Odal:
</p
>
7408 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7409 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7410 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7411 pengene.
"</blockquote
></p
>
7413 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
7414 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7415 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7416 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7417 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
7418 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7419 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
7420 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
7422 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
7424 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7425 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7426 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7427 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
7428 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7429 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7430 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7431 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
7433 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7434 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7435 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
7436 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
7437 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7438 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7439 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7440 Norge og verden.
</p
>
7442 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
7444 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7445 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
7447 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
7449 <p
>Knut Yrvin
</p
>
7451 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
7453 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
7454 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
7456 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
7460 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
7461 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
7462 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
7463 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
7464 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
7465 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
7466 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
7468 </ul
></p
>
7473 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
7474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
7475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
7476 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
7477 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7478 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
7479 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7480 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
7482 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7484 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
7485 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
7486 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
7487 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
7489 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
7490 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7491 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7492 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
7493 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7494 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
7495 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7496 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
7498 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
7499 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7501 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
7502 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7503 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
7504 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7505 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7506 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7507 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
7508 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7509 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
7510 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7511 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7512 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
7513 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7514 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7515 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7516 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
7517 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7518 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7519 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7520 logistikkproblemer.
</p
>
7522 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7524 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7525 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7526 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
7527 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7528 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7529 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7530 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7531 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7532 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7533 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7534 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7535 samarbeid med andre.
7537 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7538 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7539 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7541 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7543 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7544 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7545 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7546 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7547 dette for enhver pris.
</p
>
7549 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7550 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7551 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7552 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7553 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7554 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7555 sliter med uansett OS.
</p
>
7557 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7558 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7559 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7560 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
7562 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
7563 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
7564 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7565 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7566 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7567 mer som krydder å regne.
</p
>
7569 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7570 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7571 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7572 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7573 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7574 en jungel å bevege seg i.
</p
>
7576 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7577 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
7578 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7579 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7580 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
7581 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7582 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7583 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7584 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7585 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
7587 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7589 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7590 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7591 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7592 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7593 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7594 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7595 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7596 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7597 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
7598 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7599 Bill G sine produkter.
7601 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7602 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7604 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7605 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7606 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7607 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7608 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7609 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7610 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7611 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7612 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
7617 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
7618 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
7619 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
7620 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
7621 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
7622 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
7623 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
7625 <p
><blockquote
>
7626 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7628 </blockquote
></p
>
7630 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7631 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7632 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
7633 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
7634 men raskere hester.
</p
>
7637 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
7638 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7639 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7640 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
7641 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
7642 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7643 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
7645 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7646 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
7647 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
7652 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
7653 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
7654 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
7655 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
7656 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7657 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7659 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
7660 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7661 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
7662 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7663 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
7664 2011</a
>, som bruker informasjon fra
7665 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
7666 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7667 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7668 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7669 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7670 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7671 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
7673 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7674 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7675 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
7676 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7677 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
7679 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
7680 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7681 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
7682 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
7683 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7684 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7685 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
7686 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
7688 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7689 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7690 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
7692 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7693 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
7694 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
7695 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
7697 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7698 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
7703 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
7704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
7705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
7706 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
7707 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7708 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
7709 er tilgjengelige allerede og
7710 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
7711 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
7712 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7713 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7714 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7715 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
7721 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
7722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
7723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
7724 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7725 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7726 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
7727 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
7728 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
7729 styremedlem i foreningen
7730 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
7731 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
7732 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7733 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
7734 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7735 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7736 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7737 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
7738 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7741 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7743 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7744 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7745 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7746 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7747 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
7748 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7751 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7753 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
7754 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7755 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7756 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7757 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7758 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7759 admin-siden).
</p
>
7761 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7763 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7764 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7765 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7766 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7767 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7768 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
7770 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7772 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
7773 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7774 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7775 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7776 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7777 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
7778 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
7780 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7782 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
7783 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7784 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7785 alle programarkivene som finnes.
</p
>
7787 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7788 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7790 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7791 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
7792 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7793 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
7794 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7795 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7796 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7797 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7798 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7799 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7800 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7801 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7802 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7803 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7804 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7805 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
7806 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
7807 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
7812 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
7813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
7814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
7815 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7816 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7817 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
7818 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
7819 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
7820 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
7821 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7822 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7823 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
7824 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
7826 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
7827 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
7829 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7830 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
7832 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7833 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7834 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
7835 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7836 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
7841 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
7842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
7843 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
7844 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
7845 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7846 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
7847 overraske over at den så ut til å kjøre
7848 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
7849 Professional
</a
>.
</p
>
7851 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
7853 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7854 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7855 I følge Wikipedia og
7856 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
7857 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
7858 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7859 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
7861 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7862 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
7863 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
7868 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
7869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
7870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
7871 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
7872 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7873 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
7874 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7875 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7876 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
7878 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7880 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
7881 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7882 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
7884 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7886 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7887 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7888 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7889 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
7891 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
7892 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7894 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7895 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
7897 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7899 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7900 løsninger.
</p
>
7902 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7903 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7905 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
7906 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7907 under dette.
</p
>
7912 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
7913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
7914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
7915 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
7916 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7917 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
7918 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7919 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
7920 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
7922 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7924 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7925 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7926 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7927 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7928 på like vilkår. Nå er det
7929 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
7930 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7931 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
7933 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7935 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
7936 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7937 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7938 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7939 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7940 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
7941 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
7942 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7943 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
7945 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7946 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7947 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7948 en periode på
5-
6 år.
</p
>
7950 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7951 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7952 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7953 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7954 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7955 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7956 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7957 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7958 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7959 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
7961 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7963 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
7964 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7965 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7966 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
7968 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7969 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7970 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
7971 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7972 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7973 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
7974 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7975 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
7977 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7978 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7979 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7980 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
7981 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
7982 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7983 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
7984 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7987 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7989 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7990 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7991 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7992 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7993 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7994 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
7995 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7996 Foundation.
</p
>
7998 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7999 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8000 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8001 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8002 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8003 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8004 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8005 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
8007 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8008 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8009 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8010 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8011 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8012 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8013 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
8014 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
8016 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8017 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8018 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8019 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8020 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8021 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8022 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
8023 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
8024 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8025 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
8027 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8029 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8030 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8031 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
8032 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8033 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8034 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
8036 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8037 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8039 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8040 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8041 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8042 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8043 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8044 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8045 støttetjenester.
</p
>
8047 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8048 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8049 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8050 selges til kommuner.
</p
>
8055 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
8056 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
8057 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
8058 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
8059 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
8060 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
8061 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8062 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
8063 Skolen
</a
>.
</p
>
8065 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8067 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8068 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8069 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
8071 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8073 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
8074 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8075 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8076 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8077 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8080 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8082 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8083 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8084 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8085 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8086 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
8088 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8090 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8091 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
8092 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8093 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
8095 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8097 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8098 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8099 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
8100 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8101 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8102 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8103 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8104 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
8106 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8107 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8109 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8110 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
8111 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8112 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8113 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
8114 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8115 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8116 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
8117 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8118 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
8123 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
8124 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
8125 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
8126 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
8127 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
8128 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
8129 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
8131 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8133 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8136 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8138 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
8139 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
8140 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
8141 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
8143 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8144 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
8145 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
8146 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8147 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8148 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
8150 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8152 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8153 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
8154 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8155 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8156 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
8158 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8160 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8161 versjoner.
</p
>
8163 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8164 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
8165 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8166 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8167 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8168 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8169 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
8171 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8173 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8174 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
8175 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
8177 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8178 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
8179 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
8180 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
8181 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8184 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8185 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8187 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8188 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
8189 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8190 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8191 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8192 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8195 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8196 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8197 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8198 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8199 vil ha det.
</p
>
8204 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
8205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
8206 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
8207 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8208 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8209 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
8210 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
8212 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
8213 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8214 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8215 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
8216 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8217 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
8219 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
8220 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
8221 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
8222 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
8224 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
8225 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
8226 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
8227 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
8228 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
8229 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
8230 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
8231 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
8232 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
8233 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
8234 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
8235 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
8236 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
8237 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
8238 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
8239 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
8240 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
8241 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
8242 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
8243 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
8244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
8245 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
8250 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
8251 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
8252 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
8253 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
8254 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
8255 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
8256 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8257 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
8258 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8259 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
8261 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8263 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8264 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
8265 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8266 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
8267 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8268 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8269 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8270 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8271 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
8272 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
8274 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8276 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
8277 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8278 dette ble levert.
</p
>
8280 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8282 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8283 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8284 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8285 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8286 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
8288 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8289 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
8290 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
8291 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8292 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8293 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8294 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
8296 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8297 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
8298 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8299 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8300 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8301 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8302 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
8304 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8305 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8306 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
8307 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8308 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8309 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8310 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8311 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8312 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8313 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8316 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8317 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8318 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
8321 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8322 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8323 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8324 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
8326 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8328 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8329 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8330 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8331 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8332 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8333 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
8335 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
8336 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8337 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
8338 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
8339 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8340 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8341 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8342 på hvilket OS man bruker.
</p
>
8344 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8345 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
8347 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8349 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
8350 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8351 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8352 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8353 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
8355 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8356 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8358 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8359 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8360 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
8361 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
8362 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
8363 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
8364 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8370 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
8371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
8372 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
8373 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8374 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8376 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
8378 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8379 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
8380 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
8382 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8384 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8385 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
8386 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
8387 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8388 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
8390 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8392 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8393 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8394 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
8395 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8396 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
8398 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8400 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8401 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8402 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8403 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
8404 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8405 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8406 og foreldre.
</p
>
8408 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8410 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8411 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8412 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8413 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
8415 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8417 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8418 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
8419 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
8420 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8421 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8422 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
8423 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8424 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8426 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
8428 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8429 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8430 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8431 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
8433 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8434 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8436 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8437 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
8439 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
8440 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8441 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
8442 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8443 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
8444 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8445 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8446 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8447 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8448 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
8449 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8450 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
8451 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8452 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
8457 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
8458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
8459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
8460 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
8461 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8462 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8463 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8464 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
8465 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8466 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8467 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8468 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8469 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8470 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
8472 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
8473 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
8474 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8475 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
8476 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
8479 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
8480 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8483 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8484 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8485 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
8489 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
8490 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8491 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
8493 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
8494 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
8496 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
8497 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
8499 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
8500 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8501 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
8503 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
8504 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
8506 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
8507 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
8510 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
8511 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
8513 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
8514 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
8521 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
8522 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
8523 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
8524 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
8525 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8526 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8527 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8528 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
8529 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
8531 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8532 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
8533 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
8534 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
8535 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
8536 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
8537 episodene i en serie.
</p
>
8539 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
8540 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
8541 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8542 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
8543 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8544 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
8545 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
8546 meningsløs.
</p
>
8551 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
8552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
8553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
8554 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8555 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8556 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
8557 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8558 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8559 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
8560 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
8561 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8562 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8563 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8564 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
8566 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8567 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8568 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8569 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8570 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8571 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8572 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8573 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8574 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8575 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8576 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8577 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
8579 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8580 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8581 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
8583 <p
><blockquote
>
8585 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8586 To: kontakt@min.kommune.no
8590 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8591 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8592 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8593 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8596 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8597 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8598 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8600 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
8601 andre kommuner og fiksgatami.
8602 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
8603 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8604 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
8606 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8607 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
8609 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8610 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8612 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8613 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8614 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8615 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8616 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8617 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8618 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8619 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8620 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8621 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
8622 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8623 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8624 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8625 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8626 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8627 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8628 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8629 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8630 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8631 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8632 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8633 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8634 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8635 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8636 25. Nissedal kommune,
8637 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
8638 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8639 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8640 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8641 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8642 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8643 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8644 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8645 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8646 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8647 35. Ullensvang Herad,
8648 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
8649 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8650 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8651 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8652 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8653 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8655 </blockquote
></p
>
8657 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8658 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
8659 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
8660 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8661 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8662 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8663 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
8664 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
8665 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8666 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
8671 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
8672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
8673 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
8674 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
8675 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8676 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
8677 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
8678 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8679 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
8680 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8681 valgsystemet.
</p
>
8686 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
8687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
8688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
8689 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
8690 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8691 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8692 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
8693 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
8694 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
8695 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8696 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8697 hemmelige valg.
</p
>
8699 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8700 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8703 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8704 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8705 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8706 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8707 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8708 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8711 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8712 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8713 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8714 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8715 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8716 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8717 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8718 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8719 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8720 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8721 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8722 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8723 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
8725 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8726 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8727 hindre dette.
</p
>
8729 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8730 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8731 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8732 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
8734 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8735 County, California hvordan
8736 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
8737 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
8738 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8739 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8740 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8741 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
8742 programvare, og tilgjengelig fra
8743 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
8748 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
8749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
8750 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
8751 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
8752 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8753 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8754 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8755 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8756 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
8757 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8758 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
8759 nettsted
</a
>.
</p
>
8761 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8762 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
8763 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
8764 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
8766 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
8768 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8769 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
8770 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
8774 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
8775 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
8777 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
8778 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
8780 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
8781 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
8783 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
8785 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
8786 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
8788 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
8789 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
8792 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
8793 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
8795 </ul
></p
>
8797 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8798 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8799 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
8800 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8801 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
8806 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
8807 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
8808 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
8809 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8810 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8811 vi ble brått eier av et hus og skal
8812 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
8813 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
8814 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8815 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
8816 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8817 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8818 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
8823 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
8824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
8825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
8826 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8827 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8828 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8829 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
8831 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
8832 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
8833 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
8834 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8835 nettleser over Internet. Slike valg
8836 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
8837 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8838 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8839 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
8841 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8842 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
8843 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
8844 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8845 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8846 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
8847 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8848 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8849 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
8850 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8851 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8852 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
8853 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8854 kunde/husstand.
</p
>
8856 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8857 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8858 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8859 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8860 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
8861 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8862 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8863 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
8864 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8865 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8866 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8867 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
8869 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
8870 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8871 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
8872 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8873 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8874 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8875 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
8876 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8877 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8878 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8879 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
8880 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8881 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8882 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8883 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8884 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
8889 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
8890 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
8891 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
8892 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
8893 <description><p
>Via
8894 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
8895 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
8896 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
8897 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
8898 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8899 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
8900 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8901 en befinner seg.
</p
>
8903 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8905 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
8906 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
8911 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
8912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
8913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
8914 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
8915 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
8916 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8917 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
8918 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8919 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8920 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8921 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
8922 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8923 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
8924 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
8926 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8927 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8928 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
8929 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8930 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
8935 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
8936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
8937 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
8938 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
8939 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8940 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
8941 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8942 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8943 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
8944 registrerer at det i Danmark
8945 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
8946 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
8947 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8948 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8949 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8952 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8953 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
8954 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8955 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8956 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
8957 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8958 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
8959 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
8960 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
8961 og bør aldri glemmes.
</p
>
8966 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
8967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
8968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
8969 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
8970 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8971 personer er en tidligere styreleder i
8972 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
8974 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
8976 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8978 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8979 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8980 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8981 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8984 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8986 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8987 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8988 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
8990 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8992 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8993 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8994 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8995 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8996 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8997 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
8999 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9001 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9002 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9003 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9004 utfordringer.
</p
>
9006 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9007 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9008 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9009 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9010 løsningen.
</p
>
9012 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9013 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9014 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9015 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9016 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
9017 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9018 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
9020 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9021 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9022 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9023 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9024 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9025 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9026 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
9028 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9029 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9030 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9031 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9032 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9033 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9034 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
9035 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9036 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9037 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9038 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9039 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9040 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9041 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9042 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9043 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
9045 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9047 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9048 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
9049 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9050 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9051 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9052 Kontact, Kopete, Amarok,
9053 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
9054 rsync, backuppc m.m.
</p
>
9056 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9057 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9059 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
9061 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9062 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9063 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9064 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9065 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9066 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
9068 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9069 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9070 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
9072 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9073 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9074 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9075 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9076 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9077 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9078 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9079 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
9080 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9081 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9082 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9083 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9084 sidelinjen.
</p
>
9089 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
9090 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
9091 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
9092 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
9093 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9094 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9095 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9096 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
9098 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
9099 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9100 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
9101 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
9102 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
9103 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9104 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9105 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9106 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9107 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9108 kriminelt).
</p
>
9110 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9111 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
9112 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9113 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
9114 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9115 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
9116 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9117 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
9118 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9119 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
9124 <title>Bombing og skyting
</title>
9125 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
9126 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
9127 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
9128 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9129 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
9130 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9131 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9132 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
9133 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9134 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
9135 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9136 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
9141 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
9142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
9143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
9144 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
9145 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9146 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
9148 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
9149 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
9150 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
9151 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9152 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
9154 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
9155 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
9156 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9157 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
9158 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9159 datasettene kan brukes.
</p
>
9161 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
9162 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
9163 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
9164 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9165 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
9166 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9167 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
9168 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9169 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9170 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9171 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
9172 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
9174 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9175 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9176 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
9177 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9178 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
9183 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
9184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
9185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
9186 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
9187 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9188 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
9189 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9190 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
9191 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9192 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9193 eiendommen.
</p
>
9195 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9196 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9197 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9198 å gjøre et geometrisk søk.
9200 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9201 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
9203 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9204 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
9206 <blockquote
><pre
>
9207 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
9208 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
9210 </pre
></blockquote
>
9212 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9213 eiendom basert på koordinat:
</p
>
9215 <blockquote
><pre
>
9216 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
9217 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
9219 </pre
></blockquote
>
9221 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9222 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
9223 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9224 en HTML-side med informasjon:
</p
>
9226 <blockquote
><pre
>
9227 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
9228 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
9229 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
9231 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
9233 </pre
></blockquote
>
9235 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9236 dokumentert og tilgjengelig på
9237 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
9238 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9239 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
9240 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
9242 <blockquote
><pre
>
9243 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
9244 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9247 </pre
></blockquote
>
9249 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9250 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9251 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9252 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9253 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9254 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
9255 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9256 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9259 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9260 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9261 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
9263 <blockquote
><pre
>
9264 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
9267 </pre
></blockquote
>
9269 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9270 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
9271 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9272 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
9278 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
9279 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
9280 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
9281 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
9282 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
9283 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
9284 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
9285 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
9286 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
9287 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
9288 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9289 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9290 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9291 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
9292 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9293 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9294 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9297 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9298 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9299 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
9304 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
9305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
9306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
9307 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9308 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9309 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
9310 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
9311 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9312 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9313 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9314 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
9315 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9316 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9317 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9318 med FiksGataMi.
</p
>
9320 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9321 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9322 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
9323 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
9324 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9325 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9326 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9327 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
9329 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9330 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
9332 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
9333 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9334 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9335 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9336 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
9337 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9338 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
9339 relevant informasjon er
9340 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
9341 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9342 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9343 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9344 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
9347 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
9348 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9349 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9350 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9351 forannevnte, eller den polske
9352 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
9354 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9355 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9356 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
9357 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9358 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
9363 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
9364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
9365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
9366 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
9367 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9368 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
9369 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9370 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9371 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
9372 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
9374 <p
><blockquote
>
9375 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
9376 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9377 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9378 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9379 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9380 ikke ble varslet.
</p
>
9383 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9384 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9385 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9386 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
9387 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9388 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9389 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9390 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9391 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
9392 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9393 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9394 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9395 trenger den.
</p
>
9397 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9398 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
9399 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9400 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9401 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9402 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9403 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
9404 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9405 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9406 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
9408 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
9409 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9410 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9411 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
9412 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9413 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
9414 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9415 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
9420 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
9421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
9422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
9423 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
9424 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9425 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9426 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
9427 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9428 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
9432 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9433 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9434 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9435 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9436 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9437 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9438 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9439 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9440 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9441 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9442 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9443 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9444 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9445 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9446 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9447 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9448 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9449 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9450 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9454 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9455 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9456 tjenesten.
</p
>
9458 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9459 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
9464 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
9465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
9466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
9467 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
9468 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9469 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
9471 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
9473 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9475 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9476 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9477 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9478 jeg har noe å bidra med.
</p
>
9480 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9482 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9483 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9484 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9485 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9486 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9487 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9488 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9489 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
9491 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9493 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9494 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
9495 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9496 maskinvare for god ytelse.
</p
>
9498 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9500 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9501 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
9502 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9503 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9504 distribusjoner i tillegg?
</p
>
9506 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9508 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
9509 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9510 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9511 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
9512 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
9513 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9514 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
9516 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9517 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9519 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9520 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9521 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9522 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9523 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9524 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9525 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9526 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
9527 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9528 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9534 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
9535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
9536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
9537 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
9538 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
9539 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9540 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9541 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9542 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9543 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9544 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
9546 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9547 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9548 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9549 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
9550 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
9552 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
9554 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
9555 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
9557 <p
><blockquote
>
9559 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9560 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9561 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
9563 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9564 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9565 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9566 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9567 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9570 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9571 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
9573 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9574 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9575 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9576 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
9578 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9579 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9580 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9581 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9584 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9585 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9586 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
9588 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9589 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9590 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9591 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9592 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9593 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9594 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9595 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9596 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
9598 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9599 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9600 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9601 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9602 i disse dager.
</p
>
9603 </blockquote
></p
>
9605 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
9606 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
9610 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
9611 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
9612 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9613 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9614 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9615 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9616 uten offentlige debatt.
</li
>
9618 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
9619 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
9620 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9621 datalagringsarkiv.
</li
>
9623 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
9624 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
9625 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9626 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9627 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
9629 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
9630 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
9631 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9632 datalagringsdirektivet.
</li
>
9634 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
9635 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9636 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9637 personvernet.
</li
>
9639 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
9640 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9641 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9642 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
9644 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
9645 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
9646 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9647 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9648 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9649 snakkes om konsekvensen.
9651 </ul
></p
>
9656 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
9657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
9658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
9659 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
9660 <description><p
>I
2005 fortalte
9661 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
9662 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9663 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9664 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9665 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9666 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
9667 2005 enn i dag.
</p
>
9669 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9670 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9671 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9672 samfunnet.
</p
>
9674 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9675 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
9679 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
9680 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
9681 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
9683 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
9684 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9685 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9686 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9687 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
9689 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
9690 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9691 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
9693 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
9694 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
9695 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9698 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
9699 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
9700 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9701 situasjon.
</li
>
9703 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
9704 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9705 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9706 demokratiet.
</li
>
9710 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9711 i dag. Ta en titt på
9712 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
9713 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
9718 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
9719 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
9720 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
9721 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
9722 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
9723 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
9724 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
9725 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9726 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9727 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9728 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9729 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9730 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
9732 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9733 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9734 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9735 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
9736 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9737 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9738 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
9740 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9741 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
9742 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9743 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9744 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
9745 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9746 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
9748 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
9749 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
9750 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
9751 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9752 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9753 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
9754 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
9756 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9757 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9758 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9759 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9760 offentlige rom.
</p
>
9762 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
9763 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9764 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
9765 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9766 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9767 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9772 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
9773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
9774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
9775 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
9776 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9777 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9778 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9779 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
9780 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
9781 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9782 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
9784 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9786 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
9787 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
9788 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
9790 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9792 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9793 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9794 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9795 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
9796 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9797 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
9798 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9799 klientsiden.
</p
>
9801 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
9802 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9803 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9804 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9805 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
9806 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
9808 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9809 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
9811 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9812 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9813 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9814 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9815 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9816 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9817 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9818 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
9819 fra ErgoGroup).
</p
>
9821 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9822 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9823 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
9824 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
9825 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9826 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9827 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9828 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
9830 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9832 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9833 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9834 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9835 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9836 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9837 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9838 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9839 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9840 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
9842 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9843 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9844 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
9845 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9848 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
9849 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9850 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9851 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9852 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9853 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9854 interessert i en liten del av den.
</p
>
9856 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9857 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9858 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9859 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9860 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9861 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
9863 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9865 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9866 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9867 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9868 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9869 f.eks. AskiRaski.
</p
>
9871 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9872 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9873 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
9875 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9877 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9878 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9879 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9880 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9881 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
9883 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9886 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9887 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9888 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
9890 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9891 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9893 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9894 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9895 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9896 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9897 skvettbillig.
</p
>
9899 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9900 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9901 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9902 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9903 Microsoft-løsning.
</p
>
9905 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9906 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
9907 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9908 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9909 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
9911 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9912 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9913 å gjøre det ;-)
</p
>
9918 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
9919 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
9920 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
9921 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
9922 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9923 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9924 Jeg la inn to kommentarer på
9925 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
9926 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
9930 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9931 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9932 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9933 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9934 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
9936 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9937 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9938 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9939 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9940 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9941 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9942 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9943 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9944 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9945 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9946 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
9948 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9949 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9950 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9951 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9952 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9953 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9954 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9955 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9956 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9957 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9958 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9959 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9960 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
9964 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9965 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
9966 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9967 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9968 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9969 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
9974 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
9975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
9976 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
9977 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
9978 <description><p
>Etter mandagens lansering av
9979 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
9980 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
9981 saker er allerede løst, og responstiden til
9982 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
9983 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
9984 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
9986 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9987 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
9988 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9989 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9990 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
9991 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9992 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9993 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9994 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9995 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
9997 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9998 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9999 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
10001 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
10004 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10005 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10006 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
10007 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
10008 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10009 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
10010 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10011 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10012 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10013 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
10018 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
10019 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
10020 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
10021 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
10022 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
10023 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
10024 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
10025 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10026 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10027 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10028 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10029 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10030 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10031 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
10032 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
10034 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
10035 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10036 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10037 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10038 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10039 via FiksGatami så langt.
</p
>
10042 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
10043 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
10044 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
10045 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
10046 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
10047 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
10048 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
10049 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
10050 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
10051 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
10052 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
10053 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
10054 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
10055 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
10056 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
10057 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
10058 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
10059 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
10060 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
10061 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
10062 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
10063 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
10064 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
10067 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10068 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10069 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10070 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
10072 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10073 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
10074 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
10075 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
10077 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10078 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
10079 ses kanskje der?
</p
>
10084 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
10085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
10086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
10087 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
10088 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10089 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10090 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
10091 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
10093 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10095 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10096 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10097 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10098 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
10100 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10101 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10102 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10103 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
10105 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10106 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
10108 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10110 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
10111 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10112 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10113 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10116 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10118 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10119 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10120 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10121 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10122 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10123 Skolelinux.
</p
>
10125 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10127 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10128 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10129 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10132 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10133 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10134 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10135 departement en jobb å gjøre.
</p
>
10137 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10139 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10140 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10141 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10142 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
10144 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10145 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
10147 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10148 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10150 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10151 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10152 er en god strategi å bruke.
</p
>
10157 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
10158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
10159 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
10160 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
10161 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10162 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
10163 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
10165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
10166 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
10167 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10168 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10169 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
10170 kategoriarbeidet.
</p
>
10172 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10173 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10174 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
10175 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10176 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
10177 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
10179 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10180 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10181 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
10182 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10183 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
10185 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10190 <li
>Hull i veien
</li
>
10191 <li
>Gater/Veier
</li
>
10192 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
10193 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
10194 <li
>Sykkelvei
</li
>
10195 <li
>Glatt vei
</li
>
10196 <li
>Snøbrøyting
</li
>
10197 <li
>Gatelys
</li
>
10198 <li
>Dumpet skrot
</li
>
10199 <li
>Forsøpling
</li
>
10200 <li
>Parkering
</li
>
10201 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
10202 <li
>Hundedritt
</li
>
10203 <li
>Gaterydding
</li
>
10204 <li
>Trafikkskilter
</li
>
10205 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
10206 <li
>Trær
</li
>
10207 <li
>Trafikklys
</li
>
10208 <li
>Park/landskap
</li
>
10209 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
10210 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
10211 <li
>Offentlige toalett
</li
>
10212 <li
>Vannforsyning
</li
>
10213 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
10214 <li
>Oljesøl
</li
>
10215 <li
>Annet
</li
>
10219 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
10220 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
10221 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10222 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10223 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
10229 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
10230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
10231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
10232 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
10233 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10234 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
10235 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10236 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
10237 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10238 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10239 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10240 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10241 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10242 hvor kommunegrensa går.
</p
>
10244 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10245 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
10246 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10247 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10248 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10251 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10252 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10253 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10254 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10255 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10256 informasjon til riktig kommune.
<p
>
10258 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10260 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
10261 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
10262 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
10263 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10264 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
10265 fortsettelsen.
</p
>
10270 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
10271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
10272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
10273 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10274 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10275 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
10276 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10277 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
10279 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10281 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
10282 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10283 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10284 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10285 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10286 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10287 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10288 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10289 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10290 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
10292 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10294 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
10295 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
10296 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10297 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
10299 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10301 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10302 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10303 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10306 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10307 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10308 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10309 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10310 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10311 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10312 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10313 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10314 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10315 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
10317 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10318 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10319 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10320 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10321 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10322 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10323 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10324 som burde fokuseres mer på.
</p
>
10326 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10328 <p
>De største ulempene er:
</p
>
10331 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
10332 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10333 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10334 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
10337 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10338 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10339 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10340 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10341 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10344 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10346 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
10347 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10348 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
10349 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
10351 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10352 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10354 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
10355 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10356 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10357 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
10362 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
10363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
10364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
10365 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
10366 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
10367 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10368 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
10369 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10370 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10373 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10374 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10375 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
10376 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
10377 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
10378 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
10380 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
10381 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
10383 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10384 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
10385 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10386 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
10387 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
10390 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
10391 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
10392 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
10393 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
10394 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
10395 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
10396 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
10397 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
10398 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
10399 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
10400 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
10403 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10404 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10405 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10406 eller via post.
</p
>
10408 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10409 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
10410 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10411 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10412 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
10417 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
10418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
10419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
10420 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
10421 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
10422 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
10423 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10424 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
10425 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
10426 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10427 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
10428 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10429 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10430 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10431 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10432 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10433 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
10434 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
10436 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10437 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10438 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10439 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
10440 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10441 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10442 for Oslogrensa.
</p
>
10444 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10445 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
10446 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10447 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10448 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10451 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10452 kartet tilgjengelig fra
10453 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
10454 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10455 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10456 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
10457 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10458 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10459 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10462 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10463 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
10464 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10465 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10466 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
10467 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10468 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
10470 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10471 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10472 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10473 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
10474 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10475 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10476 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
10477 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
10479 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10480 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10481 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10482 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10483 Oslogrensa krysser vei. De ble
10484 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
10485 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10486 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10487 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
10488 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10489 bedre. :)
</p
>
10491 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10492 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
10493 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10494 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10495 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10496 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
10497 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
10498 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10499 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10500 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10501 informasjon.
</p
>
10506 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
10507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
10508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
10509 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10510 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10511 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
10512 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10513 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
10515 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10517 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10518 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
10519 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
10520 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10521 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
10522 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10523 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10524 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
10526 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10528 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10529 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
10531 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10532 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10533 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
10534 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10536 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10538 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10539 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10540 elevene skal jobbe.
</p
>
10542 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10544 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10545 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10546 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10547 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
10548 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
10549 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10550 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10551 og det er synd.
</p
>
10553 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10555 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10556 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10557 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
10558 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
10559 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10560 av maskinvaren.
</p
>
10562 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10563 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10565 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10566 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
10567 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10568 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10569 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
10574 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
10575 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
10576 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
10577 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10578 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10579 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10580 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10581 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
10584 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10586 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
10587 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10588 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
10589 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
10590 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10591 Universitetet i Oslo.
</p
>
10593 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10595 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
10596 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
10597 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10598 Skulelinux for alvor.
</p
>
10600 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10601 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
10602 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
10603 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10604 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
10605 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
10606 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
10607 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
10608 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
10609 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10610 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10611 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10612 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
10613 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10614 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
10616 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10617 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
10618 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
10620 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10622 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
10624 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10625 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10626 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
10627 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10628 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
10629 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
10633 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10634 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10635 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
10636 og det er lett å utvide med fleire.
10638 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10639 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
10640 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
10641 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
10642 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10643 krav til kraftigare tenar heller.
10645 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10646 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
10647 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10648 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10652 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10653 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
10654 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10655 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10656 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
10658 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10660 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10661 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10662 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
10663 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10664 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
10666 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10668 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10669 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10670 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10671 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
10672 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
10674 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10675 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10677 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
10678 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10679 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
10680 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10681 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
10682 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10683 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
10685 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10686 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10687 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10688 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10689 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
10690 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
10691 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10692 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10693 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10694 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
10695 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10696 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
10697 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10698 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
10699 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10700 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10701 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
10706 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
10707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
10708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
10709 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
10710 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10711 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10713 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
10714 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
10715 oppsummering:
</p
>
10718 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10719 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10720 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10721 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10722 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10723 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10724 NFC. For example is
10725 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
10726 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10727 access cards. Another example is
10728 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
10729 passports
</a
> which uses a standard which is included in
10730 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10731 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
10732 </blockquote
>
10734 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10735 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10736 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
10737 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10738 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
10739 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
10744 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
10745 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
10746 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
10747 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10748 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10749 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
10750 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10751 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
10753 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10755 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
10756 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10757 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
10758 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10759 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10760 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10761 på skolen.
</p
>
10763 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10765 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10766 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10767 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10768 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10769 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
10770 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
10772 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10774 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10775 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10776 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10777 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10778 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10779 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
10780 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
10781 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10782 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10783 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
10784 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10785 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
10787 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10789 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10790 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10791 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
10792 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
10793 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10794 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10795 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10796 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
10797 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10798 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10799 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10800 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
10802 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10804 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
10805 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
10806 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10807 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10808 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
10809 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10810 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10811 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
10812 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10813 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
10814 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10815 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
10817 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10818 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10820 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10821 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
10822 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
10823 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10824 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10825 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10826 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10827 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
10828 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
10829 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10830 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10831 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10832 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10833 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10834 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10835 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
10837 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
10838 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
10843 <title>Radiomerking med RFID
</title>
10844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
10845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
10846 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
10847 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
10848 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10849 følge med på hvor de beveger seg.
10850 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
10851 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
10852 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10853 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10854 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10855 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
10856 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10857 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10858 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10859 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
10861 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10862 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10863 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
10865 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10866 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10867 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
10869 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
10870 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10871 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
10872 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
10873 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10874 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
10875 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10876 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
10877 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
10878 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
10880 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10881 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
10882 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10883 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10884 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10885 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10888 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10889 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10890 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10891 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
10892 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10893 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10894 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
10895 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
10900 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
10901 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
10902 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
10903 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10904 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10905 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
10906 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10907 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10908 Han er styremedlem i
10909 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
10910 FRISK
</a
>.
</p
>
10912 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10914 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10915 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
10916 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10917 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10918 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10919 Joomla-installasjoner.
</p
>
10921 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10923 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
10924 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
10926 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10927 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
10928 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10929 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
10931 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
10932 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10933 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10934 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10935 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10936 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10937 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
10938 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
10939 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
10940 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
10943 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10945 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10946 enn for andre systemer.
</p
>
10948 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10950 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10951 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10954 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
10955 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
10957 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10958 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
10959 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10960 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
10962 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10964 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10965 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10971 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
10972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
10973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
10974 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
10975 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
10976 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
10977 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
10978 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10979 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
10980 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10981 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
10982 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
10984 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
10985 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
10986 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10987 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10988 ansvarlig.
</p
>
10990 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10991 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10992 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
10994 <p
><blockquote
><pre
>
10995 Fra: Petter Reinholdtsen
10996 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
10997 Til: info (at) stortinget.no
10998 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11000 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11001 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11006 Petter Reinholdtsen
11007 </pre
></blockquote
></p
>
11009 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
11011 <p
><blockquote
><pre
>
11012 From: Postmottak Informasjonshjornet
11013 To: Petter Reinholdtsen
11014 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11015 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
11018 Takk for henvendelsen.
11020 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11021 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11022 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
11024 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
11026 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11027 har vært behandlet i Stortinget.
11029 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11030 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11034 Elin B. Relander Tømte
11035 Stortingets Informasjonsseksjon
11040 </pre
></blockquote
></p
>
11042 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11043 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11044 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
11045 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11046 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11047 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
11052 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
11053 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
11054 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
11055 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11056 <description><p
>Inspirert av
11057 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
11058 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11059 lyst til å gjøre det samme med folk i
11060 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
11061 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11062 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11063 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11064 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
11066 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
11067 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
11068 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
11069 alltid flere medlemmer, så
11070 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
11071 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
11073 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11075 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
11076 for tiden bor Trondheim. --
>
11077 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
11079 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11080 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
11081 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11082 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11083 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11084 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11085 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
11086 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11087 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
11089 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11091 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11092 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11093 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
11096 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11097 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11098 det selv.
</p
>
11100 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11101 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
11102 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11103 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11104 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11105 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11106 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
11108 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11110 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11111 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11112 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
11113 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11114 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
11116 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11118 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11119 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
11121 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11123 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11124 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11125 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11126 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11128 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11129 Thunderbird og Evolution til e-post,
11131 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11133 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11134 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11135 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11136 å bli hektet :)
</p
>
11141 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
11142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
11143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
11144 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
11145 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11146 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11147 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11148 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11149 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
11150 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11151 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
11153 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11154 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11155 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11156 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11157 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11158 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11159 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11160 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
11162 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11167 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
11168 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
11169 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
11170 deg å gjøre det samme
</li
>
11172 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11173 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
11174 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
11175 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11176 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
11177 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
11179 <li
>Stopp DLD har fått et
11180 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
11181 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11182 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
11183 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11184 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
11186 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11187 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
11188 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11189 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
11190 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
11193 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11194 grunnloven i Tyskland, og
11195 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
11196 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
11197 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11198 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11199 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11200 tyske grunnloven, men ikke den norske.
11202 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11203 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
11204 liste
</a
> er tilgjengelig fra
11205 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
11206 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
11208 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11209 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
11210 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11211 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11212 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11213 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11214 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
11215 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
11216 datatilsynets sider
</a
>.
11218 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11219 jeg at du tar en titt på
11220 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
11221 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
11228 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
11229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
11230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
11231 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
11232 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11233 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
11234 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11235 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
11236 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
11237 kameraet tar opp. :)
</p
>
11239 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11240 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
11241 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11242 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11243 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11244 se hva det er som sendes ut.
</p
>
11246 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
11248 <blockquote
><pre
>
11250 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
11252 default channel [ ]
11257 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
11260 AC
230V [strekkode]
11262 </pre
></blockquote
>
11264 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11265 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
11266 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
11267 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
11268 kraftigere scanner. :)
</p
>
11273 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
11274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
11275 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
11276 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
11277 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11278 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
11279 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11280 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
11281 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
11282 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
11285 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11286 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
11288 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11289 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
11290 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
11291 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
11295 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11296 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11297 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11298 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11299 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11300 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11301 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11302 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
11303 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11304 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11305 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
11306 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11307 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11308 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
11310 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11311 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11312 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11313 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
11315 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11316 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11317 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
11319 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11320 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11325 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11326 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11327 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11328 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11329 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11330 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11331 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
11335 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11336 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11337 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
11339 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11340 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11343 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11344 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11345 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11346 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
11348 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11349 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11350 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11351 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
11353 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11357 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11358 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11359 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
11360 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11361 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11362 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
11364 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11365 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11366 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11367 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11368 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11369 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11370 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11371 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11372 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11373 tilsidesette.
</p
>
11375 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11376 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11377 systematisk motarbeidet.
</p
>
11379 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11380 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11385 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11386 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11389 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11390 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11391 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11392 skolene.
</li
>
11394 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11395 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11396 perioder.
</li
>
11400 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11401 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11402 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11403 rutine her nå.
</p
>
11407 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
11408 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
11409 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
11410 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
11411 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
11412 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
11413 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
11414 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
11418 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
11420 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11421 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
11422 </blockquote
>
11424 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
11427 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11428 <br
>av captain_obvious
</p
>
11430 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11431 historien videre?
</p
>
11433 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
11434 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11435 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11436 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
11437 </blockquote
>
11439 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
11442 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11443 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
11445 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11446 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11447 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11448 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11449 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11450 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11451 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11452 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
11454 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11455 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11456 det vil bare rote til igjen.
</p
>
11458 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11459 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11460 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11461 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11462 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11463 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11464 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11465 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11466 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11467 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
11471 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11472 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11473 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11474 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11475 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11476 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11477 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11478 bare en bonus.
</li
>
11480 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11481 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11482 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11483 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11484 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11485 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11486 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11487 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11488 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11489 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11490 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11491 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
11492 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
11493 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11494 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11495 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11496 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11497 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11498 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11499 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11500 beste læremester.
</li
>
11504 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11505 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11506 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11507 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11508 ettertid.
</p
>
11510 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11511 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11512 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11513 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11514 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11515 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11516 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11517 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11518 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11519 jeg da lære?
"</p
>
11521 </blockquote
>
11523 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
11524 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
11525 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
11530 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
11531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
11532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
11533 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
11534 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11535 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11536 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11537 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11538 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
11539 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
11540 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
11542 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
11543 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
11544 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11550 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
11551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
11552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11553 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
11554 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11555 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11556 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11558 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
11559 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
11560 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11561 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
11562 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
11564 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
11565 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11566 legg inn ved å følge instruksene fra
11567 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
11568 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11569 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
11574 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
11575 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
11576 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
11577 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
11578 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
11579 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
11580 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
11581 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
11582 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11584 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
11585 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11586 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
11587 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
11588 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11589 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
11590 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
11591 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
11592 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
11593 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11594 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11600 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
11601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
11602 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
11603 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
11604 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
11605 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
11607 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
11608 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11611 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11612 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
11613 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
11614 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11615 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
11617 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11618 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
11619 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11620 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11621 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11622 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
11625 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
11626 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
11627 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
11628 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
11629 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
11630 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
11631 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
11634 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11635 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11636 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11637 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11638 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11639 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
11641 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11642 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
11644 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
11645 hvis du har spørsmål om
<acronym
11646 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
11649 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
11650 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
11651 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11653 </blockquote
></p
>
11655 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
11656 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11657 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11658 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
11659 får snart se om det stemmer.
</p
>
11664 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
11665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
11666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
11667 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
11668 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11670 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
11671 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
11672 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
11674 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11675 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11676 egne valg.
</p
>
11678 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11679 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
11680 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
11682 <p
><blockquote
>
11683 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11684 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11685 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11686 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11687 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11689 </blockquote
></p
>
11691 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11692 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
11694 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
11695 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11696 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
11698 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11699 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
11700 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11701 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11702 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11703 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
11704 lese alle de tre bøkene.
</p
>
11709 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
11710 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
11711 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11712 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
11713 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11714 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
11715 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
11716 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11717 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11718 nå ikke lenger er gyldig (se
11719 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
11720 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11721 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11722 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11723 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11724 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
11726 <p
>Det er dukket opp kamera på
11727 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
11728 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11729 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11730 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11731 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
11732 kamera finnes på websiden for kartet hos
11733 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
11738 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
11739 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
11740 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
11741 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
11742 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11743 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
11744 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
11745 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
11746 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
11747 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
11748 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11750 Selve teksten finner en på bloggen til
11751 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
11753 <p
><blockquote
>
11754 <p
>Copying is not theft.
11755 <br
>Stealing a thing leaves one less left
11756 <br
>Copying it makes one thing more;
11757 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
11759 <p
>Copying is not theft.
11760 <br
>If I copy yours you have it too
11761 <br
>One for me and one for you
11762 <br
>That
's what copies can do
</p
>
11764 <p
>If I steal your bicycle
11765 <br
>you have to take the bus,
11766 <br
>but if I just copy it
11767 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
11769 <p
>Making more of a thing,
11770 <br
>that is what we call
"copying
"
11771 <br
>Sharing ideas with everyone
11772 <br
>That
's why copying
11774 <br
>FUN!
</p
>
11775 </blockquote
></p
>
11777 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11778 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
11780 <p
><blockquote
>
11781 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
11782 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11783 <br
>Kopier den og det er ting til.
11784 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
11786 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
11787 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11788 <br
>En for meg og en for deg.
11789 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
11791 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11792 <br
>så må du ta bussen,
11793 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
11794 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
11796 <p
>Lage mer av en ting,
11797 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
11798 <br
>Deler ideer med enhver
11799 <br
>Det er derfor kopiering
11801 <br
>MORSOMT!
</p
>
11802 </blockquote
></p
>
11804 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11805 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11806 (at) nuug.no.
</p
>
11811 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
11812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
11813 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
11814 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
11815 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11816 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11817 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11818 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11819 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11820 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
11821 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11822 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
11824 <p
><blockquote
>
11825 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
11826 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11827 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11828 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
11830 <p
>Hei.
</p
>
11832 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11833 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
11834 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
11836 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11837 søke på i
&lt;URL:
11838 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
11839 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11841 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
11843 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11844 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
11846 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11847 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11848 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11849 gjøre egne søk.
</p
>
11851 <p
>Vennlig hilsen,
11853 <br
>Petter Reinholdtsen
11854 </blockquote
></p
>
11856 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
11858 <p
><blockquote
>
11859 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
11860 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
11861 <br
>To: Petter Reinholdtsen
11862 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11864 <p
>Viser til e-post av
2. november.
11866 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11867 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11868 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11869 personopplysninger.
</p
>
11871 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11872 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
11874 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11875 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11877 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
11879 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11880 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11881 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11884 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11885 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11886 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11887 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11888 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
11889 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
11891 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11892 overvåke med kamera, se lenke:
11893 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
11895 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11896 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11897 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11898 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11899 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
11901 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11903 <p
>Maria Bakke
11904 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
11905 <br
>Datatilsynet
</p
>
11906 </blockquote
></p
>
11908 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11909 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11910 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11911 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11912 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11913 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11914 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
11915 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
11916 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11917 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11918 konsekvenser.
</p
>
11920 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11921 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11922 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11923 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11924 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
11925 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11926 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
11931 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
11932 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
11933 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11934 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
11935 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11936 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
11937 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11938 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
11940 <p
><ul
>
11942 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11943 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11944 XML feature extracts via
11945 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
11946 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
11948 <li
>Geofabric tilbyr
11949 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
11951 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
11952 protobuf binærformat
</a
> og
11953 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
11954 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
11956 <li
>Frikart.no tilbyr
11957 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
11958 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
11960 </ul
></p
>
11962 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
11963 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
11968 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
11969 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
11970 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
11971 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
11972 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11973 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
11974 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
11975 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11976 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
11977 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
11979 <p
><blockquote
>
11980 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11981 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11982 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11983 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
11985 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11986 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
11987 er å forlede leseren.
</p
>
11989 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11990 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
11992 <p
>Anbefaler forresten å lese
11993 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
11994 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11995 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11996 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11997 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11998 opp under.
</p
>
11999 </blockquote
></p
>
12001 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12004 <p
><blockquote
>
12005 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
12006 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
12007 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
12008 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
12009 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
12011 <p
>Hei Petter.
12012 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12013 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12014 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12015 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
12017 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12018 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12019 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
12021 <p
>Med hilsen,
12022 <br
>-anders
</p
>
12024 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
12025 </blockquote
></p
>
12027 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12028 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12029 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12030 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12031 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
12033 <p
><blockquote
>
12034 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
12035 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
12036 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
12037 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
12038 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
12039 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
12040 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
12042 <p
>[Anders Hofseth]
12043 <br
>> Hei Petter.
</p
>
12045 <p
>Hei.
</p
>
12047 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12048 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12049 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12050 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
12052 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
12053 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
12055 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12056 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12057 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
12059 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12060 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12061 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12064 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12065 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12066 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
12068 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12069 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12070 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
12072 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12073 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12074 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
12075 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
12076 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12077 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12078 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
12080 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12081 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
12082 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
12084 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
12086 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
12087 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
12089 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12090 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12091 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12092 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12093 langt på overtid.
</p
>
12095 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
12097 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12098 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12099 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12100 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12101 ryggraden på plass.
</p
>
12103 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
12105 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12106 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
12107 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
12110 <p
>Vennlig hilsen,
12112 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
12117 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
12118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
12119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
12120 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
12121 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12122 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12123 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12124 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
12125 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12126 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12127 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12128 leveranser.
</p
>
12130 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12131 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
12132 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
12133 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
12134 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12137 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12138 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12139 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
12140 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12141 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12142 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12143 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12144 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12145 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12148 <p
><blockquote
>
12149 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12150 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12151 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12152 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12153 </blockquote
></p
>
12155 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12156 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
12158 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12159 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
12161 <p
><blockquote
>
12162 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12163 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12164 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12165 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12166 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12167 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
12168 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
12169 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12170 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
12172 </blockquote
></p
>
12174 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12175 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12176 nettlesere?
</p
>
12178 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12179 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12180 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
12181 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12182 i anbudsutlysninger?
</p
>
12184 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
12185 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
12186 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
12187 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
12188 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
12193 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
12194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
12195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
12196 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
12197 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12198 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12199 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
12200 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
12201 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
12202 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
12203 så langt.
</p
>
12205 <p
><blockquote
>
12206 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
12207 <br
>From: Petter Reinholdtsen
12208 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
12209 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12211 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
12212 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12213 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12214 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
12216 <p
><blockquote
>
12217 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12218 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12219 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12220 </blockquote
></p
>
12222 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
12223 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
12224 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
12226 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12229 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12230 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12231 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
12232 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12233 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12234 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12235 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12236 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
12238 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
12239 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
12240 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
12242 <p
>Vennlig hilsen,
12244 <br
>Petter Reinholdtsen
12245 </blockquote
></p
>
12247 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
12249 <p
><blockquote
>
12250 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
12251 <br
>From: Henok Tesfazghi
12252 <br
>To: Petter Reinholdtsen
12253 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12255 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
12257 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12258 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12259 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12260 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12261 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12262 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12263 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12264 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12265 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
12267 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12268 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12269 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12270 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12271 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
12273 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12274 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
12275 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12276 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12277 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12278 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
12279 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
12281 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12282 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12284 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
12285 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
12288 <p
>Vennlig hilsen
12289 <br
>Henok Tesfazghi
12290 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
12291 </blockquote
></p
>
12293 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12294 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12295 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
12300 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
12301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
12302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
12303 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
12304 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
12305 stemmer i debatten.
</p
>
12307 <p
><ul
>
12309 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
12310 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
12311 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12312 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
12314 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
12315 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12316 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
12318 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
12319 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
12320 Dagbladet
</li
>
12322 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
12323 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
12325 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
12326 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
12328 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
12329 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
12330 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12333 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
12334 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12335 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
12337 </ul
></p
>
12342 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
12343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
12344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
12345 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12346 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
12347 talks
</a
> kringkastet på
12348 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
12349 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12350 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12351 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
12353 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
12354 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
12355 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12356 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
12357 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12358 undertekster. Registrer deg på
12359 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
12362 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12363 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
12364 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12365 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12366 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12367 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
12368 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
12369 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
12370 ser i dag ut til å være
12371 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
12372 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
12377 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
12378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
12379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
12380 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
12381 <description><p
>Jeg er med i
12382 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
12383 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
12384 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12385 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12386 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
12389 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12390 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
12391 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12392 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12394 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
12395 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12396 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12397 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12398 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12399 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
12400 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
12401 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12402 2010-
08-
26:
</p
>
12404 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12405 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12406 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
12408 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12409 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12410 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
12411 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12412 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
12417 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12420 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
12421 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
12422 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
12423 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
12424 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
12425 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
12426 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
12427 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12428 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
12430 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12431 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
12433 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
12434 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12435 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
12440 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
12441 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
12442 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
12443 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
12444 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12445 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
12446 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
12447 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
12448 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
12449 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12450 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
12452 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
12453 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
12454 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
12456 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12457 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
12458 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12459 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
12460 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12461 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12462 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12463 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
12465 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12466 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12467 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12468 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
12469 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12470 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12471 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12472 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
12477 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
12478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
12479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
12480 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
12481 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
12482 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
12483 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12484 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12485 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12486 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12487 som er tilgjengelig på
12488 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
12489 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12490 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
12492 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12493 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12494 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12495 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
12496 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
12497 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12498 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12499 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12500 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12501 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
12506 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
12507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
12508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
12509 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
12510 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12511 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12512 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
12513 behandling
</a
> i Stortinget.
12514 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
12515 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
12517 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
12522 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
12523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
12524 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
12525 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
12526 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12527 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
12528 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
12530 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
12531 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
12532 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
12533 veldig sans for piloten omtalt i
<a
12534 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
12535 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
12536 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12537 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12538 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
12539 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12540 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12541 tiltakene.
</p
>
12543 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12544 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12545 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12546 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12547 problemet.
</p
>
12549 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12550 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
12551 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12552 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
12553 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
12554 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
12559 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
12560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
12561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
12562 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
12563 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12564 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
12565 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12566 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12567 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12568 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12569 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12570 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12571 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12572 Løsningen leveres av
12573 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
12574 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
12575 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12576 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
12577 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
12578 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12579 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
12580 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
12581 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
12586 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
12587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
12588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
12589 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
12590 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
12591 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
12592 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
12593 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12594 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
12595 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
12596 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
12597 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12598 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12599 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
12600 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12601 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12602 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12603 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
12605 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12606 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12607 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12609 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
12610 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
12611 der valgkomisjonen har valgt
12612 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
12613 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
12614 valgsystemet.
</p
>
12616 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12617 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12618 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12619 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
12621 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12622 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
12623 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
12624 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12625 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12626 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12627 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
12632 <title>Robot, reis deg...
</title>
12633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
12634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
12635 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
12636 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12637 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12638 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
12639 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
12640 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12641 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12642 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
12643 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
12644 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12645 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12646 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12647 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
12648 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12649 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
12650 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12651 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12652 utgangspunkt i den.
</p
>
12654 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12655 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
12656 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12657 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12658 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
12659 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12660 klienten om til en tjener.
</p
>
12662 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12663 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12664 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
12665 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12666 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12667 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12668 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
12670 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12671 samle notater og referanser på
<a
12672 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
12673 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
12678 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
12679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
12680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
12681 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
12682 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
12683 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
12684 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12685 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12686 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12687 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12688 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12689 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12690 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
12692 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12693 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12694 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12695 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12696 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12697 firmwaren. :)
</p
>
12700 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
12701 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
12702 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
12708 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
12709 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
12710 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
12711 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
12712 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12713 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12714 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12715 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12716 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12717 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12718 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
12720 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12721 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12722 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12723 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12726 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12727 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12728 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
12730 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12731 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12732 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12733 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12734 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
12739 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
12740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
12741 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
12742 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
12743 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
12744 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
12745 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
12746 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12747 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12748 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
12749 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
12750 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12751 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
12752 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
12753 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12754 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
12755 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12756 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12757 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12758 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12761 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12762 offentlig myndighet?
</p
>
12767 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
12768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
12769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
12770 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12771 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
12772 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12773 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12774 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
12775 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12776 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12777 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12778 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
12779 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12780 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
12781 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
12783 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
12784 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
12787 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
12789 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12790 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12791 hver enhet.
</p
>
12793 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12794 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12795 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
12797 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12798 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12799 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
12800 </blockquote
>
12802 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12803 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12804 håndheves strengt.
</p
>
12809 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
12810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
12811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
12812 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
12813 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
12814 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
12815 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12816 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12817 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
12818 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12819 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12820 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12821 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12822 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12823 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12824 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12825 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
12826 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12827 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12828 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12829 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12830 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12831 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
12832 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
12837 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
12838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
12839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
12840 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
12841 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
12842 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12843 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
12844 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
12845 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
12848 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12849 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12850 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12851 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12852 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12853 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
12856 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
12857 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12858 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
12859 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12860 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
12861 nettet sendte meg til
12862 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
12863 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
12865 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12866 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12867 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12868 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12869 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
12871 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12872 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12873 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12874 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12875 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12876 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12877 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12878 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12879 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12882 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
12883 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12884 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12885 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12886 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12887 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12888 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
12889 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
12891 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12892 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12893 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
12894 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12895 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12896 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12897 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12898 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12899 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12900 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
12902 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12903 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12904 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12905 administrasjon av brukarar.
</p
>
12907 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12908 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12909 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12910 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12912 </blockquote
>
12914 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12915 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
12916 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
12922 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
12923 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
12924 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
12925 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
12926 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12927 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
12928 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12929 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
12931 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12932 effekt på området der?
</p
>
12937 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
12938 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
12939 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
12940 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
12941 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12942 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
12943 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12944 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
12946 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12947 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12948 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
12951 Flytoget Airport Express Train
12953 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
12956 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
12958 Til - Fra : Oslo Lufthavn
12959 Utstedt: :
08.05.10
12960 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
12961 Billetttype : Enkeltbillett
12963 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
12966 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
12967 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
12968 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12969 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12970 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12971 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
12973 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12974 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12975 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
12977 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
12985 Bookingno: SAX69
0742193
12987 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
12988 Lugar fra Risøyhamn
12992 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
12993 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
12994 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
12999 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
13000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
13001 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
13002 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
13003 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
13004 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13005 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13006 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13007 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13008 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13009 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13010 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
13012 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
13017 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
13018 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
13019 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
13020 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
13021 <description><p
>Den norske bokbransjen har
13022 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
13023 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
13024 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
13025 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13026 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13028 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
13029 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13030 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13031 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13032 gjerne gjøre for min del.
</p
>
13034 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13035 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
13036 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13037 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13038 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13039 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13040 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
13042 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13043 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13044 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13045 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13046 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13047 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
13048 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
13049 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13050 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
13051 der
</a
> for å se hva de har.
13056 <title>Danmark går for ODF?
</title>
13057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
13058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
13059 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13060 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13061 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
13062 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13063 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
13065 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13066 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13068 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
13069 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
13071 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13072 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13073 platforme.
</blockquote
></p
>
13075 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
13080 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
13081 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
13082 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
13083 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
13084 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
13085 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
13086 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
13087 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13088 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13089 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
13091 <p
>Oppdatering: Kom over
13092 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
13093 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13094 på flyplassene.
</p
>
13099 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
13100 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
13101 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
13102 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
13103 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13104 av en avgjørelse på årsmøtet i
13105 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
13106 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13107 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
13108 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13109 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13110 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
13111 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
13112 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13113 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13114 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13116 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
13117 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
13118 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13119 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13120 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13121 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13122 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
13123 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13124 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13125 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
13126 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
13127 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
13128 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13129 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
13130 Resten er historie. :)
</p
>
13135 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
13136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
13137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
13138 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13139 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13141 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
13142 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13143 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13144 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
13146 <p
>NUUG har vært involvert i
13147 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
13148 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13149 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
13151 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13152 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13153 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
13154 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
13155 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
13160 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
13161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
13162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
13163 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
13164 <description><p
>Dagens
13165 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
13166 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13167 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13168 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13169 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13170 interesse.
</p
>
13172 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
13173 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
13174 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13175 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
13176 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13177 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13178 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13179 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
13180 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13181 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
13183 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13184 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13185 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
13186 nok fortsette å bruke data fra
13187 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
13188 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13189 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
13191 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13192 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
13193 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
13194 er ubrukelig til dette.
</p
>
13196 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13197 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
13198 nye i stedet
</a
>.
</p
>
13203 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
13204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
13205 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
13206 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
13207 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
13208 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
13209 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
13210 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
13211 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13213 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
13214 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
13217 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13218 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13219 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
13220 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13221 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13222 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
13223 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
13224 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13225 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
13226 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13227 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
13229 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13230 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
13235 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
13236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
13237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
13238 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
13239 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
13240 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
13241 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13242 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13243 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
13244 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
13245 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13246 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13247 hjertelig velkommen til
13248 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
13249 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
13251 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13252 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13253 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13254 GNU.
</blockquote
>
13259 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
13260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
13261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
13262 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
13263 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
13264 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
13265 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13266 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
13267 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
13268 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13269 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13270 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13271 BankID-avtalen.
</p
>
13273 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13274 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13275 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
13276 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13277 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13278 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13279 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13280 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13281 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13282 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13283 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13284 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
13285 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
13287 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13288 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13289 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13290 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
13291 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13292 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13296 <p
>I postbankens
13297 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
13298 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
13301 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
13303 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13304 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13305 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13306 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13307 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13308 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13309 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
13310 </blockquote
>
13312 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
13313 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13314 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13315 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
13316 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13317 for å få BankID.
</p
>
13319 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13320 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13321 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13322 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
13323 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13324 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
13326 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
13327 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13328 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13329 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13330 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
13331 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
13332 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13333 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13334 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
13336 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13337 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13338 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13339 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13340 begrensing.
</p
>
13342 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
13343 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
13344 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13345 nettbankkontroll over egne midler. :(
13347 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
13348 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
13349 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13350 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
13351 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13352 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
13353 til BankID-modellen.
</p
>
13358 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
13359 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
13360 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
13361 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
13362 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
13363 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13364 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13365 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
13366 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
13368 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13369 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
13370 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13371 sensur
". Jeg tok en titt på
13372 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
13373 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
13374 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13375 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
13376 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13377 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
13378 korrekt sitert.
</p
>
13380 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
13381 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13382 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13383 musikkbransjenes egne tall? De har
13384 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
13385 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13386 bruk av musikk.
</p
>
13391 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
13392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
13393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
13394 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13395 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13396 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
13397 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13398 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13399 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13401 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
13402 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13403 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
13404 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
13405 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
13406 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13407 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
13408 papirbøker.
</p
>
13410 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13411 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13412 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
13417 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
13418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
13419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
13420 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13421 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13422 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13423 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13424 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13425 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
13427 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13428 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13429 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13430 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
13432 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
13433 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13434 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13435 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13436 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13437 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
13438 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13439 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
13441 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13442 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13443 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13444 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13445 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
13446 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13447 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13448 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
13450 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13451 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13452 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13453 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13454 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
13455 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13456 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
13458 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13459 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13460 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
13461 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
13462 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
13464 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
13465 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13466 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
13468 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13469 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13470 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
13471 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
13472 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13473 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
13478 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
13479 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
13480 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
13481 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
13482 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
13483 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13484 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
13485 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
13486 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
13487 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
13488 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
13489 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
13490 UTKAST
</a
>".
</p
>
13492 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13493 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
13494 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13495 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13496 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
13497 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13498 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
13499 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13500 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13501 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
13506 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
13507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
13508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
13509 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
13510 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
13511 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
13513 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
13514 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
13515 faktisk var vedtatt etter
13516 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
13517 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13518 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13519 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13520 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13521 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
13522 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13523 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13524 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13525 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
13526 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
13527 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13528 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13531 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13532 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13533 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13534 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13535 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
13537 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
13538 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
13540 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
13541 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
13542 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
13543 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
13548 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
13549 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
13550 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
13551 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
13552 <description><p
>I
13553 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
13554 sin høringsuttalelse
</a
> til
13555 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
13556 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
13557 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
13559 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13560 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13561 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
13562 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13563 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13564 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13565 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13566 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13567 standarder.
"</blockquote
></p
>
13569 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13570 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13571 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13572 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
13573 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
13574 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
13575 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
13577 under standardisering via IETF, med
13578 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
13579 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
13580 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13581 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13582 jeg ikke finner tegn til at
<a
13583 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
13584 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
13585 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13586 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
13587 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
13588 til FLAC.
</p
>
13590 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13591 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13592 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
13597 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
13598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
13599 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
13600 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
13601 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
13602 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13603 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13604 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13605 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
13606 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
13607 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13608 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13609 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13610 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13611 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13612 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
13614 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
13615 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
13616 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13617 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13618 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
13619 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13620 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13623 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13624 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13625 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
13626 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13627 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13628 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13629 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
13634 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
13635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
13636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
13637 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
13638 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13639 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
13640 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13641 uttalelsene som er kommet inn til
13642 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
13643 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
13644 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13645 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
13646 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13647 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13648 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13649 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13650 bidrar positivt.
</p
>
13655 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
13656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
13657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
13658 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
13659 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13660 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13661 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13662 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
13664 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
13665 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13666 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13667 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
13668 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
13671 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
13672 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13673 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13674 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13675 </blockquote
>
13677 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
13678 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
13679 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
13680 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
13681 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
13683 <p
>Fant lenkene via
<a
13684 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
13685 på Slashdot
</a
>.
</p
>
13690 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
13691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
13692 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
13693 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
13694 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13695 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
13696 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13697 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13698 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13699 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
13700 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
13701 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13702 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
13703 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13704 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
13705 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13706 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
13707 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
13709 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13710 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13711 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13712 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13713 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13714 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13715 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
13716 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13717 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13718 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13719 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
13720 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13721 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13722 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
13724 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13725 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13726 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
13727 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13728 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
13730 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13731 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13732 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13733 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13736 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
13737 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
13743 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
13744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
13745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
13746 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
13747 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
13749 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
13750 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13751 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
13752 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13753 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
13754 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13755 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
13756 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13757 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13758 Osloområdet.
</p
>
13763 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
13764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
13765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
13766 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
13767 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
13768 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
13769 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
13770 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13771 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13772 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13773 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13774 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
13775 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13776 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13777 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13778 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
13779 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
13780 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
13781 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
13783 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
13784 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13785 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
13786 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13787 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13788 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
13789 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
13790 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13791 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
13792 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13793 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
13794 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
13795 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
13796 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
13797 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
13798 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13799 massemarkedet.
</p
>
13804 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
13805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
13806 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
13807 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
13808 <description><ul
>
13810 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
13811 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13812 offentligheten.
</li
>
13814 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
13815 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
13817 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
13818 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13819 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
13821 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
13822 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
13823 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
13830 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
13831 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
13832 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
13833 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
13834 <description><p
>Kom over
13835 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
13836 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
13837 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13838 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
13839 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
13840 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
13841 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
13846 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
13847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
13848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
13849 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
13850 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
13851 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13852 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13853 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
13854 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13855 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13856 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13857 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13858 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13859 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
13860 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13861 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13862 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13863 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13864 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
13865 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13866 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
13867 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13868 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
13869 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
13871 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13872 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13873 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13874 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
13875 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13876 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13877 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13878 betydelige.
</p
>
13883 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
13884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
13885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
13886 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
13887 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13888 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
13889 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
13890 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13891 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13892 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13893 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
13894 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13895 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13896 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13897 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
13898 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
13899 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
13900 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13901 I dag er den
70 år.
</p
>
13903 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
13904 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
13905 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
13910 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
13911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
13912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
13913 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
13914 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13915 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13916 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
13917 ting fra noen år tilbake.
</p
>
13919 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
13920 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13921 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13922 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13923 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
13924 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13925 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13926 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13927 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
13928 Norge AS
</a
> og
13929 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
13930 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
13932 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
13933 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13934 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
13935 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
13936 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
13937 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
13938 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
13943 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
13944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
13945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
13946 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
13947 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
13948 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13949 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13950 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13951 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13952 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
13954 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13955 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13956 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
13957 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13958 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13959 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
13960 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13961 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
13962 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
13963 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
13964 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13965 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13966 som kunde.
</p
>
13968 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13969 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13970 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13971 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
13972 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13973 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13974 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
13979 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
13980 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
13981 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
13982 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
13983 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
13984 melder
</a
> at
13985 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
13986 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13987 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
13988 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
13989 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13990 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13991 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
13992 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
13993 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13994 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
13995 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
13996 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
13997 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
13998 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
14000 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14001 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14002 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
14003 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
14005 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14006 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14007 fortløpende.
</p
>
14013 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
14014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
14015 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
14016 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
14017 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
14018 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
14019 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14020 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14021 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
14022 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14023 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
14024 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14025 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
14026 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14027 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14028 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14029 i Bush-regjeringen. Les mer i
14030 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
14031 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
14032 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
14037 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
14038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
14039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
14040 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
14041 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14042 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
14043 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
14044 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
14045 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14046 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14047 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
14048 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14049 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
14050 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14051 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14052 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
14053 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14054 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
14055 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14056 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
14061 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
14062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
14063 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
14064 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
14065 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14066 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
14067 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14068 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14069 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
14070 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14071 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
14072 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14073 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14074 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
14075 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
14077 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14078 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14079 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14080 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
14081 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
14082 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
14083 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14084 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
14086 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
14087 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14088 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14089 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
14090 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
14091 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14092 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14093 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
14094 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
14095 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
14096 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
14097 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14098 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14099 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14100 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
14101 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
14102 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
14103 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14104 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
14105 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14106 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
14107 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14108 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
14109 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14110 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14111 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
14112 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14113 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14114 til neste gang. En reprap-variant ved navn
14115 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
14116 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14117 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
14122 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
14123 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
14124 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
14125 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
14126 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
14127 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14128 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
14129 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
14130 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14131 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
14132 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
14133 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
14134 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
14136 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14137 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
14138 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
14139 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
14140 rettet mot seg.
</p
>
14145 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
14146 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
14147 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
14148 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
14149 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14150 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14151 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14152 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14153 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14154 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14155 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14156 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14157 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14158 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14159 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14160 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14161 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14162 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14163 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14164 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14165 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
14166 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14167 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14168 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14169 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14170 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
14171 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14172 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
14173 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14174 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
14176 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
14177 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14178 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
14179 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
14180 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
14181 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14182 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14183 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
14184 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14185 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14186 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14187 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14188 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14189 unngå dette dumme.
</p
>
14191 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14192 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14193 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
14194 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14195 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14196 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
14197 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14198 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
14200 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14201 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14202 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14203 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14204 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
14205 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14206 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14207 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14208 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14209 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14210 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14211 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
14212 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14213 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14214 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14215 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14216 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
14217 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14218 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14219 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14220 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14221 den måten.
</p
>
14223 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14224 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
14225 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14226 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14227 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14228 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
14229 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14230 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
14231 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14232 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
14233 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
14234 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
14235 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
14236 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
14238 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14239 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14240 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
14241 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14242 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14243 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14244 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14245 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14246 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
14251 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
14252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
14253 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
14254 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
14255 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14256 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14257 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14258 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14259 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
14260 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
14261 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14262 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
14264 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14265 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
14266 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14267 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14268 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14269 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14270 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
14271 middelalderen.
</p
>
14273 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14274 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14275 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14276 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14277 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
14278 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14279 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14280 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
14281 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14282 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14283 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14284 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14285 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14286 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14289 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14290 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14291 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14292 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14293 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
14294 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14295 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14296 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
14297 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14298 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14299 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14300 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
14301 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14302 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
14303 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14304 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14305 og matematikk.
</p
>
14307 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14308 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14309 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14310 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14311 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14312 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14313 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14314 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14315 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14316 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14317 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14318 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14319 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14320 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
14321 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
14322 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
14327 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
14328 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
14329 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
14330 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14331 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14332 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14333 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
14334 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14335 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
14336 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14337 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14338 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
14339 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
14340 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14341 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14342 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
14343 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
14344 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14345 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14346 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
14347 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
14348 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
14349 må strammes skikkelig til før første
14350 utskrift.
</p
>
14352 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
14353 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14355 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
14356 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
14357 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14358 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14359 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
14360 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
14361 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
14366 <title>Avisene i endring
</title>
14367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
14368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
14369 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14370 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
14371 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
14372 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
14373 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14374 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14375 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
14380 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
14381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
14382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
14383 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
14384 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14385 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14386 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
14388 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14389 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14390 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
14391 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14392 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
14393 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14394 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14395 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14396 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14397 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14398 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14399 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14400 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14401 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
14403 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14404 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14405 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14406 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14407 publisert offentlig på web.
</p
>
14412 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
14413 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
14414 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
14415 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
14416 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
14417 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
14418 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
14419 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
14420 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
14421 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14422 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
14423 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14424 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
14425 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
14426 delen jeg mangler på denne.
</p
>
14428 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14429 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14430 enn meg. Jeg fikk i dag testet
14431 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
14432 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
14433 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14434 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14436 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
14437 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
14438 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
14439 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
14441 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
14442 meg
</A
> om at en nedgradering
14443 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
14444 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14445 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14446 reprap-en kvikner til.
</p
>
14451 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
14452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
14453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
14454 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
14455 <description><p
>I går
14456 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
14458 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
14459 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
14460 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14461 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14462 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14463 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
14464 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14465 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14466 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
14468 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14469 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14470 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
14471 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14472 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14473 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
14475 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14476 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
14477 religiøst sludder, fra
14478 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
14479 i jerusalem
</a
> via
14480 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
14481 vinklede nyheter
</a
> til
14483 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
14484 retorikk
</a
>, men også fine
14485 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
14486 om redningsselskapet
</a
> og
14487 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
14488 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14491 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
14492 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
14493 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
14498 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
14499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
14500 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
14501 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
14502 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14503 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14504 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
14505 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
14506 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
14507 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
14508 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14509 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14510 i denne sammenhengen.
</p
>
14515 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
14516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
14517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
14518 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
14519 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14520 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
14521 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
14522 å dømme blir det disse
9:
</p
>
14526 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
14527 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
14528 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
14529 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14530 technology used
" med Andy Allan
</li
>
14531 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
14532 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
14533 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
14534 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14535 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
14536 JavaBin-miljøet
</li
>
14537 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
14538 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14539 Trachtenberg
</li
>
14543 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14544 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14545 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
14551 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
14552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
14553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
14554 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
14555 <description><p
>I regi av
14556 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
14558 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
14559 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
14560 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14561 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14562 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14563 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
14564 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14565 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14566 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
14567 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14568 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
14569 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14570 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
14571 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
14572 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
14577 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
14578 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
14579 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
14580 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
14581 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
14582 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
14583 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14584 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14585 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
14586 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
14587 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
14588 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14589 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
14590 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14591 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14592 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
14597 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
14598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
14599 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
14600 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
14601 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
14602 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
14603 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14604 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14605 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14606 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14607 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
14608 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14609 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14610 webserver og komprimert.
</p
>
14615 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
14616 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
14617 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
14618 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
14619 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
14620 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14621 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
14622 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14623 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14624 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14625 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
14626 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
14628 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14629 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14630 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14631 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14632 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
14633 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
14635 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14636 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14637 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
14639 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14640 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14641 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14642 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
14643 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
14645 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14646 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14647 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14648 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
14649 arbeidet.
</p
>
14654 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
14655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
14656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
14657 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
14658 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14659 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
14660 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14661 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14662 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14663 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
14664 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14665 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
14666 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14667 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14668 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14669 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
14670 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
14675 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
14676 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
14677 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
14678 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
14679 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14680 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
14681 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
14682 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14683 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14684 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14685 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
14686 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
14688 <p
>I dag kom jeg over
14689 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
14690 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
14691 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14692 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
14693 forteller videre at noen jobber med å skrive
14694 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
14695 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14696 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14697 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14698 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
14703 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
14704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
14705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
14706 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
14707 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14708 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
14709 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
14710 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
14711 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
14712 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
14713 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
14715 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14716 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14717 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
14718 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
14719 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14720 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
14722 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14723 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
14724 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
14725 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
14726 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14727 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14728 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
14729 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
14732 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
14734 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14735 som følger:
</p
>
14737 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14738 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14739 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14741 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14742 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14743 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14744 å delta.
</li
>
14745 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14746 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14747 bruke den uten begresninger.
</li
>
14748 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14749 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
14750 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
14752 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14753 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14754 produkter basert på standarden.
</p
>
14755 </blockquote
>
14757 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
14762 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
14763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
14764 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
14765 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
14766 <description><p
>Kom over
14767 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
14768 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
14769 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14770 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14771 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
14772 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
14773 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14774 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
14776 <p
>Innlegget minner meg på
14777 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
14778 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
14779 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
14780 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14781 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
14783 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
14784 oppløsning.
</p
>
14789 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
14790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
14791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
14792 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
14793 <description><p
>I går publiserte
14794 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
14795 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
14796 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
14797 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14798 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
14799 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14800 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
14802 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14803 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14804 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14805 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
14810 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
14811 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
14812 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
14813 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14814 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
14815 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14816 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14817 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
14819 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
14820 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14821 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
14822 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14823 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
14824 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14825 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14826 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14827 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14828 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14829 opphavsrettsloven.
</p
>
14831 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14832 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14833 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
14834 slike lesere.
</p
>
14836 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14837 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
14838 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14839 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14840 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14841 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
14842 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14843 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14844 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
14845 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14846 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14847 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
14848 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
14850 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14851 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14852 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14853 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14854 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14855 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14856 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14857 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
14858 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14859 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14860 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14861 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
14862 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14863 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14864 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
14865 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14866 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
14868 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14869 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
14870 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
14871 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14872 innholdet hvis de endres):
</p
>
14874 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
14875 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14876 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14877 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14878 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14879 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14880 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14881 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14882 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14883 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14884 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14885 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14886 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14887 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14888 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14889 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
14891 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
14892 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14893 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
14894 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14895 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14896 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14897 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
14898 strid med kriteriene for Free Software
14899 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
14901 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
14902 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14904 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
14905 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14906 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
14907 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14908 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14909 og endrer på betingelsene.
</p
>
14914 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
14915 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
14916 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
14917 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
14918 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14919 med en norsk utgave av
14920 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
14921 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
14922 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14923 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
14924 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14925 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14926 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14927 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14928 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14929 til ny funksjonalitet.
14930 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
14931 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14932 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
14933 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14934 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14935 med dem. Dette blir bra.
</p
>
14940 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
14941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
14942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
14943 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
14944 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
14945 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14946 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14947 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14948 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14949 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14950 er skammelig.
</p
>
14952 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14953 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
14954 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14955 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14956 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14957 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14958 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14959 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14960 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14961 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
14962 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14963 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14964 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14965 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
14967 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14968 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
14969 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14970 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14971 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14972 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14973 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
14974 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14975 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
14976 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14977 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
14978 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14979 motsatte er bevist.
</p
>
14981 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14982 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
14983 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14984 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14985 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
14986 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14987 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14988 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14991 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14992 kontanter for noen dager siden.
</p
>
14997 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
14998 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
14999 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
15000 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
15001 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
15002 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
15005 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15006 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
15007 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
15008 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
15009 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15010 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
15011 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15012 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
15013 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15014 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
15015 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
15017 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15018 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15019 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
15020 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15021 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
15023 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15024 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15025 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
15026 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15027 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
15028 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15029 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15030 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
15031 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15032 når rammen begynner å ta form.
</p
>
15034 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
15035 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15036 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
15037 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15038 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
15039 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
15044 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
15045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
15046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
15047 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
15048 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15049 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
15050 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15051 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15052 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15053 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15054 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
15055 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15056 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15057 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15058 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
15059 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
15060 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15061 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
15063 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15064 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
15065 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
15067 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
15068 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15069 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15070 stavekontrollen.
</p
>
15075 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
15076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
15077 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
15078 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
15079 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
15080 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
15081 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
15082 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15083 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15084 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15085 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
15086 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
15087 kildekoden er tilgjengelig fra
15088 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
15089 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15090 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15091 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15092 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15093 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
15095 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15096 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
15097 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15098 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15099 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
15100 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15101 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15102 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15103 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15104 <pre
><blockquote
>&lt;object
15105 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
15106 width=
"100%
"
15107 height=
"100%
"
15108 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
15110 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15111 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15112 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
15113 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15114 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
15115 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15116 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
15117 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
15118 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15119 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15120 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
15122 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15123 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15124 Eclipse-utvidelse i
15125 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
15126 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15127 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
15128 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15129 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15130 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15131 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
15132 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15133 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15134 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
15135 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
15136 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15137 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
15139 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15140 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15141 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15142 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
15143 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15144 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
15145 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15146 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15147 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15148 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15149 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
15150 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15151 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
15152 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15153 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
15154 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15155 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
15160 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
15161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
15162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
15163 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
15164 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15165 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
15166 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
15167 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15168 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15169 bedre denne gangen.
</p
>
15171 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
15172 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
15173 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
15174 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15175 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
15176 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15177 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
15178 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
15184 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
15185 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
15186 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
15187 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
15188 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15189 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15190 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15191 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
15193 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15194 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15195 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15196 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15197 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
15198 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
15199 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15200 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15201 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15202 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15203 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
15204 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
15209 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
15210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
15211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
15212 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15213 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15214 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15215 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
15216 dager, hvis alt går bra.
</p
>
15218 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
15219 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15220 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15221 bort første pakke.
</p
>
15226 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
15227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
15228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
15229 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
15230 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15231 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
15232 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
15233 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
15235 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15236 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
15237 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
15238 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
15243 <title>Amigafolket holder ut
</title>
15244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
15245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
15246 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
15247 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
15248 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
15249 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15250 minnet meg på prosjektet Aros.
15251 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
15252 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15253 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
15254 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15255 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
15260 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
15261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
15262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
15263 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
15264 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
15265 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15266 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
15267 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
15268 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
15269 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
15270 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15271 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
15272 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
15273 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15274 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
15276 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15277 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
15278 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
15279 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15280 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
15281 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
15282 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15283 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15284 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
15289 <title>Tester blog
</title>
15290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
15291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
15292 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
15293 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
15294 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob