blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th June 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
  32 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
  33 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
  34 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
  35 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
  36 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
  37 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av youtube-dl.  Støtten i
  38 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
  39 inn for 23 dager siden</a> og
  40 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
  41 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
  42 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
  43 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
  44 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
  45 nettopp
  46 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
  47 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
  48
  49 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
  50 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
  51 hemmelige avlytting</a> og
  52 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
  53 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
  54 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
  55 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
  56 alle å se disse, sammen med
  57 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
  58 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
  59 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
  60
  61 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
  62 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
  63 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
  64
  65       </div>
  66       <div class="tags">
  67
  68
  69         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
  70
  71
  72       </div>
  73     </div>
  74     <div class="padding"></div>
  75
  76     <div class="entry">
  77       <div class="title">
  78         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
  79       </div>
  80       <div class="date">
  81         11th April 2014
  82       </div>
  83       <div class="body">
  84         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
  85 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
  86 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
  87 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
  88 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
  89
  90 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
  91 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
  92 locale i parantes):</p>
  93
  94 <p><dl>
  95 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
  96 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
  97 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
  98 </dl></p>
  99
 100 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
 101
 102 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
 103 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
 104 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
 105
 106 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
 107 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
 108 som fungerer for alle programmer.</p>
 109
 110 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
 111 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
 112 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
 113
 114 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
 115 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
 116
 117 <p><table>
 118 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
 119 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 120 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 121 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 122 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 123 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 124 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 125 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
 126 </table></p>
 127
 128 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 129 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 130 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 131 språkkoder, der gjør
 132 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
 133 jobb.</p>
 134
 135 <p><strong>Referanser:</strong></p>
 136
 137 <ul>
 138
 139   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
 140     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
 141
 142   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
 143     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
 144
 145   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
 146     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
 147     conventions</li>
 148
 149   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
 150     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
 151     registry)</a>,
 152     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
 153     draft)</a></li>
 154
 155   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
 156     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
 157
 158 <ul>
 159
 160       </div>
 161       <div class="tags">
 162
 163
 164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 165
 166
 167       </div>
 168     </div>
 169     <div class="padding"></div>
 170
 171     <div class="entry">
 172       <div class="title">
 173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
 174       </div>
 175       <div class="date">
 176          8th April 2014
 177       </div>
 178       <div class="body">
 179         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 180 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 181 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 182 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 183 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
 184 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
 185 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
 186 anbefalt</a> alle å se.</p>
 187
 188 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 189 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 190 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
 191 mylder</a>.</p>
 192
 193 <p><ul>
 194
 195 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
 196 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
 197
 198 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
 199 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 200
 201 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
 202 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 203
 204 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
 205 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
 206
 207 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
 208 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
 209
 210 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
 211 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
 212
 213 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
 214 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
 215 2014-04-08</li>
 216
 217 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
 218 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
 219
 220 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
 221 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
 222 2014-04-08</li>
 223
 224 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
 225 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
 226 reuters.com 2014-04-08</li>
 227
 228 </ul>
 229 </p>
 230
 231 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 232 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 233 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 234 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 235 innsats i prosjekter som
 236 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
 237 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
 238 noen gang.</p>
 239
 240 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
 241 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 242 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
 243 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 244
 245 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 246 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
 247 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 248 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 249 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 250 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 251 de ord</a>.</p>
 252
 253       </div>
 254       <div class="tags">
 255
 256
 257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 258
 259
 260       </div>
 261     </div>
 262     <div class="padding"></div>
 263
 264     <div class="entry">
 265       <div class="title">
 266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
 267       </div>
 268       <div class="date">
 269         26th March 2014
 270       </div>
 271       <div class="body">
 272         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
 273 NRK nå har bestemt seg for
 274 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
 275 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 276 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
 277 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 278 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 279 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 280 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 281 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 282 Aftenposten fra i går,
 283 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 284 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 285 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 286 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 287 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 288 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
 289 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
 290 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 291 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 292 gjenopprettet balansen.</p>
 293
 294 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 295 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
 296 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
 297 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
 298
 299       </div>
 300       <div class="tags">
 301
 302
 303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 304
 305
 306       </div>
 307     </div>
 308     <div class="padding"></div>
 309
 310     <div class="entry">
 311       <div class="title">
 312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 313       </div>
 314       <div class="date">
 315         16th March 2014
 316       </div>
 317       <div class="body">
 318         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 319 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 320 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 321 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 322 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 323 og
 324 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 325 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 326 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 327 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 328 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 329 mySociety</a> har laget tjenesten
 330 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 331 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 332 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 333 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 334 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 335 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 336 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 337 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 338 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 339 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 340 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 341 oversettelsen.</p>
 342
 343 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 344 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 345 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 346 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 347 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 348 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 349 sette opp tjenesten) på maskinen
 350 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 351 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 352 Når tjenesten lanseres vil den hete
 353 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 354 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 355 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 356
 357 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 358 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 359 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 360 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 361
 362       </div>
 363       <div class="tags">
 364
 365
 366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 367
 368
 369       </div>
 370     </div>
 371     <div class="padding"></div>
 372
 373     <div class="entry">
 374       <div class="title">
 375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
 376       </div>
 377       <div class="date">
 378          7th March 2014
 379       </div>
 380       <div class="body">
 381         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 382 NOARK5-løsning
 383 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
 384 NUUG</a> (video
 385 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
 386 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 387 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 388 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 389 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 390 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 391 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 392 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 393 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 394 PDF i arkivet).</p>
 395
 396 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 397 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 398 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 399 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 400 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 401 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
 402 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 403 noen anbefalinger:
 404
 405 <p><blockquote>
 406 <p>Hei.</p>
 407
 408 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 409 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 410 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 411 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 412 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 413 som beskrives på
 414 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
 415 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 416 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 417 behov.</p>
 418 </blockquote></p>
 419
 420 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 421 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 422 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
 423
 424 <p><blockquote>
 425 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 426 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 427 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 428 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 429 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 430 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 431 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 432 utrekk ved avlevering til depot.</p>
 433
 434 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 435 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 436 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 437 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 438 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 439 av obligatoriske krav.</p>
 440 </blockquote></p>
 441
 442 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 443 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 444 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 445 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
 446 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
 447
 448 <ul>
 449
 450 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 451 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 452
 453 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 454 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 455 2001.</li>
 456
 457 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 458 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 459 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 460
 461 </ul>
 462
 463 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 464 meg en epost hvis du har innspill.</p>
 465
 466       </div>
 467       <div class="tags">
 468
 469
 470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 471
 472
 473       </div>
 474     </div>
 475     <div class="padding"></div>
 476
 477     <div class="entry">
 478       <div class="title">
 479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
 480       </div>
 481       <div class="date">
 482         28th February 2014
 483       </div>
 484       <div class="body">
 485         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 486 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 487 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 488 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 489 tankevekkende og interessant.</p>
 490
 491 <ul>
 492
 493 <li>2013-12-21
 494 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
 495 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
 496
 497 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
 498 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
 499
 500 <li>2013-12-21
 501 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
 502 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
 503
 504 <li>2013-12-19
 505 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
 506 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 507 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
 508
 509 <li>2013-12-18
 510 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
 511 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
 512
 513 <li>2013-12-17
 514 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
 515 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
 516
 517 <li>2013-12-17
 518 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
 519 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
 520
 521 <li>2013-12-21
 522 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
 523 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
 524
 525 <li>2013-12-20
 526 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
 527 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
 528
 529 <li>2013-10-20
 530 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
 531 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
 532
 533 <li>2013-12-11
 534 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
 535 i kloakken</a> - nrk.no</li>
 536
 537 <li>2013-12-30
 538 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
 539 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
 540
 541 <li>2014-01-12
 542 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
 543
 544 <li>2014-01-09
 545 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
 546 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
 547 aftenposten.no</li>
 548
 549 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 550 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
 551 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 552 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
 553
 554 <li>2014-01-09
 555 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
 556 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
 557 aftenposten.no</li>
 558
 559 <li>2014-02-12
 560 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
 561 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 562 2015-01-31</li>
 563
 564 <li>2014-02-17
 565 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
 566 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
 567 politiken.dk</li>
 568
 569 <li>2014-02-21
 570 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
 571
 572 <li>2014-02-28
 573 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
 574 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
 575 blogg</li>
 576
 577 <li>2014-02-28
 578 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
 579 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
 580
 581 </ul>
 582
 583       </div>
 584       <div class="tags">
 585
 586
 587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 588
 589
 590       </div>
 591     </div>
 592     <div class="padding"></div>
 593
 594     <div class="entry">
 595       <div class="title">
 596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 597       </div>
 598       <div class="date">
 599         10th December 2013
 600       </div>
 601       <div class="body">
 602         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 603 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 604 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 605 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 606 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 607 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 608 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 609
 610 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 611 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 612 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 613 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 614 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 615 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 616 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 617 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 618 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 619 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 620
 621 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 622 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 623 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 624 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 625 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 626 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 627 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 628 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 629 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 630 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 631 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 632 likevel.</p>
 633
 634       </div>
 635       <div class="tags">
 636
 637
 638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 639
 640
 641       </div>
 642     </div>
 643     <div class="padding"></div>
 644
 645     <div class="entry">
 646       <div class="title">
 647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 648       </div>
 649       <div class="date">
 650         26th November 2013
 651       </div>
 652       <div class="body">
 653         <p>Jeg
 654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 655 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 656 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 657 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 658 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 659 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 660 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 661 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 662
 663 <ul>
 664
 665 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 666
 667 <li>2013-11-25
 668   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 669   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 670
 671 <li>2013-11-25
 672   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 673   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 674
 675 <li>2013-11-25
 676   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 677   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 678
 679 <li>2013-05-29
 680   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 681   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 682
 683 <li>2013-05-23
 684   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 685   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 686
 687 <li>2013-05-22
 688   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 689   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 690
 691 <li>2013-05-15
 692   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 693   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 694
 695 </ul>
 696
 697 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 698 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 699 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 700 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 701 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 702 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 703 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 704 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 705 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 706 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 707 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 708 med universitetet.</p>
 709
 710 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 711 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 712 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 713 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 714 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 715 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 716 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 717 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 718 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 719
 720 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 721 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 722 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 723 personer som har signert.</p>
 724
 725       </div>
 726       <div class="tags">
 727
 728
 729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 730
 731
 732       </div>
 733     </div>
 734     <div class="padding"></div>
 735
 736     <div class="entry">
 737       <div class="title">
 738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 739       </div>
 740       <div class="date">
 741         22nd November 2013
 742       </div>
 743       <div class="body">
 744         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 745 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 746 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 747 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 748 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 749 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 750 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 751 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 752 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 753 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 754 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 755 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 756 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 757 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 758 prioritert med det første. </p>
 759
 760 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 761 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 762 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 763 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 764 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 765 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 766 "query in SQL":</p>
 767
 768 <p><pre>
 769 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 770        publishdate as pubDate from 'swdata'
 771    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 772    order by seq desc limit 20
 773 </pre></p>
 774
 775 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 776 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 777 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 778 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 779 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 780 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 781 oftere enn en gang hver dag.</p>
 782
 783 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 784 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 785 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 786 søkeordet
 787 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 788 programvare</a>"
 789 og søkeordet
 790 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 791 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 792 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 793 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 794 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 795
 796       </div>
 797       <div class="tags">
 798
 799
 800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 801
 802
 803       </div>
 804     </div>
 805     <div class="padding"></div>
 806
 807     <div class="entry">
 808       <div class="title">
 809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 810       </div>
 811       <div class="date">
 812         26th October 2013
 813       </div>
 814       <div class="body">
 815         <p>De siste måneders eksponering av
 816 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
 817 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 818 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 819 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 820 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 821 påvirke dem.</p>
 822
 823 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 824 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
 825 forsåvidt også
 826 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
 827 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 828 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 829 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 830 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 831 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
 832 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 833 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 834 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 835 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 836 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 837 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 838 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 839 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 840 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 841 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 842 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 843 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 844 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 845 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 846 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
 847
 848 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 849 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 850 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 851 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 852 over.</p>
 853
 854       </div>
 855       <div class="tags">
 856
 857
 858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 859
 860
 861       </div>
 862     </div>
 863     <div class="padding"></div>
 864
 865     <div class="entry">
 866       <div class="title">
 867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
 868       </div>
 869       <div class="date">
 870          8th September 2013
 871       </div>
 872       <div class="body">
 873         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 874 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 875 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 876 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 877 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 878 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 879 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 880 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 881 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 882 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 883 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 884 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 885 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 886 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 887 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 888 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 889 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 890 Se mer på
 891 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 892 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 893
 894 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 895 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 896 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 897 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 898 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 899 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 900 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 901 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 902 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 903 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 904 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 905 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 906
 907 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 908 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 909 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 910 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 911 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 912 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 913 basert på informasjon fra mine venner i
 914 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 915 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 916 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 917
 918 <style type="text/css">
 919 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 920 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 921 .ukjent { }
 922 </style>
 923
 924 <table>
 925 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 926
 927 <tr class="for"><td>1.</td>
 928 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 929 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 930
 931 <tr class="mot"><td>2.</td>
 932 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 933 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 934
 935 <tr class="mot"><td>3.</td>
 936 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 937 <td>Stemte mot DLD</td>
 938
 939 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 940 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 941 <td>Ikke til stede</td></tr>
 942
 943 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 944 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 945 <td>Ikke til stede</td></tr>
 946
 947 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 948 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 949 <td>Ikke til stede</td></tr>
 950
 951 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 952 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 953 <td>Ikke til stede</td></tr>
 954
 955 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 956 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 957 <td>Ikke til stede</td></tr>
 958
 959 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 960 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 961 <td>Ikke til stede</td></tr>
 962
 963 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 964 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 965 <td>Ikke til stede</td></tr>
 966
 967 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 968 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 969 <td>Ikke til stede</td></tr>
 970
 971 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 972 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 973 <td>Ikke til stede</td></tr>
 974
 975 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 976 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 977 <td>Ikke til stede</td></tr>
 978
 979 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 980 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 981 <td>Ikke til stede</td></tr>
 982
 983 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 984 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 985 <td>Ikke til stede</td></tr>
 986
 987 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 988 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 989 <td>Ikke til stede</td></tr>
 990
 991 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 992 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 993 <td>Ikke til stede</td></tr>
 994
 995 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 996 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 997 <td>Ikke til stede</td></tr>
 998
 999 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1000 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1001 <td>Ikke til stede</td></tr>
1002
1003 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1004 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1005 <td>Ikke til stede</td></tr>
1006
1007 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1008 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1009 <td>Ikke til stede</td></tr>
1010
1011 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1012 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1013 <td>Ikke til stede</td></tr>
1014
1015 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1016 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1017 <td>Ikke til stede</td></tr>
1018
1019 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1020 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1021 <td>Ikke til stede</td></tr>
1022
1023 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1024 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1025 <td>Ikke til stede</td></tr>
1026
1027 </table>
1028
1029 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1030
1031 <table>
1032
1033 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1034
1035 <tr class="for"><td>1.</td>
1036 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1037 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1038
1039 <tr class="for"><td>2.</td>
1040 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1041 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1042
1043 <tr class="for"><td> 3.</td>
1044 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1045 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1046
1047 <tr class="for"><td> 4.</td>
1048 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1049 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1050
1051 <tr class="for"><td> 5.</td>
1052 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1053 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1054
1055 <tr class="for"><td> 6.</td>
1056 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1057 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1058
1059 <tr class="for"><td> 7.</td>
1060 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1061 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1062
1063 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1064 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1065 <td>Ikke til stede</td></tr>
1066
1067 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1068 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1069 <td>Ikke til stede</td></tr>
1070
1071 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1072 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1073 <td>Ikke til stede</td></tr>
1074
1075 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1076 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1077 <td>Ikke til stede</td></tr>
1078
1079 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1080 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1081 <td>Ikke til stede</td></tr>
1082
1083 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1084 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1085 <td>Ikke til stede</td></tr>
1086
1087 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1088 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1089 <td>Ikke til stede</td></tr>
1090
1091 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1092 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1093 <td>Ikke til stede</td></tr>
1094
1095 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1096 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1097 <td>Ikke til stede</td></tr>
1098
1099 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1100 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1101 <td>Ikke til stede</td></tr>
1102
1103 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1104 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1105 <td>Ikke til stede</td></tr>
1106
1107 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1108 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1109 <td>Ikke til stede</td></tr>
1110
1111 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1112 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1113 <td>Ikke til stede</td></tr>
1114
1115 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1116 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1117 <td>Ikke til stede</td></tr>
1118
1119 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1120 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1121 <td>Ikke til stede</td></tr>
1122
1123 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1124 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1125 <td>Ikke til stede</td></tr>
1126
1127 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1128 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1129 <td>Ikke til stede</td></tr>
1130
1131 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1132 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1133 <td>Ikke til stede</td></tr>
1134
1135 </table>
1136
1137 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1138 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1139 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1140 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1141 hatt så langt.</p>
1142
1143
1144       </div>
1145       <div class="tags">
1146
1147
1148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1149
1150
1151       </div>
1152     </div>
1153     <div class="padding"></div>
1154
1155     <div class="entry">
1156       <div class="title">
1157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1158       </div>
1159       <div class="date">
1160          3rd June 2013
1161       </div>
1162       <div class="body">
1163         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1164 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1165 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1166 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1167 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1168 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1169 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1170 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1171 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1172 personer har signert.  Prosjektet
1173 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1174 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1175 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1176 prosjektet
1177 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1178 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1179
1180 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1181 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1182
1183 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1184 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1185
1186 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1187 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1188 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1189 tjent med å selv
1190 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1191 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1192
1193 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1194 fått med meg:</p>
1195
1196 <ul>
1197
1198 <li>2013-05-29
1199   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1200   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1201
1202 <li>2013-05-23
1203   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1204   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1205
1206
1207 <li>2013-05-22
1208   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1209   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1210
1211
1212 <li>2013-05-15
1213   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1214   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1215
1216 </ul>
1217
1218
1219
1220       </div>
1221       <div class="tags">
1222
1223
1224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1225
1226
1227       </div>
1228     </div>
1229     <div class="padding"></div>
1230
1231     <div class="entry">
1232       <div class="title">
1233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1234       </div>
1235       <div class="date">
1236         24th May 2013
1237       </div>
1238       <div class="body">
1239         <p>En ting
1240 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1241 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1242 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1243 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1244 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1245 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1246 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1247 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1248 om et intervju.</p>
1249
1250 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1251
1252 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1253 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1254 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1255 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1256 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1257 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1258 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1259 av store systemer.</p>
1260
1261 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1262
1263 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1264 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1265 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1266 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1267 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1268 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
1269 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1270 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1271 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1272 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1273 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1274 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1275 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1276 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1277 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1278 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1279 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
1280 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1281 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1282 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1283 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1284 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1285 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1286 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1287 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1288 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1289 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1290 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1291 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1292 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1293
1294 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1295 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1296 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1297 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1298 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1299
1300 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1301 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1302 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1303 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1304 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1305 dette.</p>
1306
1307 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1308
1309 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1310 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1311 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1312 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1313 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1314 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1315 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1316 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1317 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1318 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1319
1320 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1321
1322 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1323 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1324 like stor grad som for eksempel
1325 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1326 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1327 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1328 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1329 Skolelinux-prosjektet.</p>
1330
1331 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1332
1333 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1334 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1335 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1336 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1337 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1338 scripts.</p>
1339
1340 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1341 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1342
1343 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1344 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1345 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1346 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1347 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1348 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1349 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1350 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1351 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1352 betraktelig.</p>
1353
1354       </div>
1355       <div class="tags">
1356
1357
1358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1359
1360
1361       </div>
1362     </div>
1363     <div class="padding"></div>
1364
1365     <div class="entry">
1366       <div class="title">
1367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1368       </div>
1369       <div class="date">
1370         10th May 2013
1371       </div>
1372       <div class="body">
1373         <p>I fjor sommer ble jeg
1374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1375 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1376 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1377 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1378 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1379 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1380 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1381 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1382 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1383 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1384 der jeg fant notatet som
1385 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1386 2013/1023</a>.</p>
1387
1388 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1389 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1390 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1391 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1392 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1393
1394       </div>
1395       <div class="tags">
1396
1397
1398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1399
1400
1401       </div>
1402     </div>
1403     <div class="padding"></div>
1404
1405     <div class="entry">
1406       <div class="title">
1407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1408       </div>
1409       <div class="date">
1410          1st May 2013
1411       </div>
1412       <div class="body">
1413         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1414 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1415 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1416 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1417 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1418
1419 <blockquote>
1420
1421 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1422
1423 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1424
1425 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1426
1427 <p><em>Idéen</em>
1428
1429 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1430 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1431 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1432 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1433
1434 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1435 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1436 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1437 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1438 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1439 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1440 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1441 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1442 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1443 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1444 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1445 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1446 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1447 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1448
1449 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1450 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1451 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1452
1453 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1454
1455 <ul>
1456 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1457 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1458 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1459 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1460 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1461 </ul>
1462
1463 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1464
1465 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1466 av tannlege.</p>
1467
1468 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1469 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1470
1471 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1472 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1473 kriterium.</p>
1474
1475 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1476 brukere</em></p>
1477
1478 <ul>
1479 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1480 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1481 </ul>
1482
1483 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1484
1485 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1486 samfunnsutfordringer</em></p>
1487
1488 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1489
1490 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1491
1492 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1493 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1494 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1495 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1496 hjemme eller jobb.</p>
1497
1498 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1499
1500 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1501
1502 <ul>
1503
1504 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1505 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1506 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1507
1508 <li>Kartdata,
1509 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1510 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1511
1512 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1513 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1514 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1515
1516 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1517 (data om statens satser for biltransport)</li>
1518
1519 <li>Kollektivtrafikkkart,
1520 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1521
1522 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1523 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1524
1525 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1526 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1527 </ul>
1528
1529 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1530
1531 <ul>
1532 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1533 </ul>
1534
1535 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1536 <ul>
1537 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1538 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1539 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1540 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1541 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1542 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1543 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1544 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1545 </ul>
1546
1547 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1548 <ul>
1549 <li>Arbeid og velferd</li>
1550 <li>Forbruker</li>
1551 <li>Økonomi</li>
1552 </ul>
1553
1554 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1555
1556 <p>Hele landet</p>
1557
1558 </blockquote>
1559
1560 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1561 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1562 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1563 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1564 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1565 hjemmebanen.</p>
1566
1567       </div>
1568       <div class="tags">
1569
1570
1571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1572
1573
1574       </div>
1575     </div>
1576     <div class="padding"></div>
1577
1578     <div class="entry">
1579       <div class="title">
1580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1581       </div>
1582       <div class="date">
1583         22nd April 2013
1584       </div>
1585       <div class="body">
1586         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1587 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1588 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1589 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1590 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1591 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1592 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1593 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1594 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1595
1596 <p><blockquote>
1597 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1598 at transaksjonene er anonyme.»
1599 </blockquote></p>
1600
1601 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1602 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1603 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1604 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1605 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1606 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1607 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1608 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1609
1610 <p><blockquote>
1611 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1612 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1613 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1614 </blockquote></p>
1615
1616 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1617 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1618 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1619 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1620 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1621 adressen
1622 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1623 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1624 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1625 lyset.</p>
1626
1627 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1628 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1629 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1630 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1631 planer om en slik minibank (fra
1632 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1633 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1634
1635 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1636 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1637 adresse
1638 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1639
1640       </div>
1641       <div class="tags">
1642
1643
1644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1645
1646
1647       </div>
1648     </div>
1649     <div class="padding"></div>
1650
1651     <div class="entry">
1652       <div class="title">
1653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1654       </div>
1655       <div class="date">
1656          9th April 2013
1657       </div>
1658       <div class="body">
1659         <p>For cirka en måned siden
1660 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1661 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1662 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1663 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1664 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1665 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1666
1667 <ul>
1668
1669 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1670
1671 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1672
1673 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1674
1675 </ul>
1676
1677 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1678 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1679 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1680 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1681 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1682 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1683 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1684
1685 <ul>
1686
1687 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1688
1689 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1690
1691 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1692
1693 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1694
1695 </ul>
1696
1697 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1698 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1699 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1700 fra katalogen.</p>
1701
1702       </div>
1703       <div class="tags">
1704
1705
1706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1707
1708
1709       </div>
1710     </div>
1711     <div class="padding"></div>
1712
1713     <div class="entry">
1714       <div class="title">
1715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1716       </div>
1717       <div class="date">
1718          7th April 2013
1719       </div>
1720       <div class="body">
1721         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1722 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1723 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1724 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1725 eksempel at
1726 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1727 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1728 jeg å lese
1729 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1730 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1731 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1732
1733 <p><blockquote>
1734 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1735 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1736 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1737 </blockquote></p>
1738
1739 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1740 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1741 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1742 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1743 dermed ikke ser øya. :)</p>
1744
1745 <p>I følge
1746 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1747 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1748 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1749 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1750 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1751
1752 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1753 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1754 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1755 Creative Commons-lisens.</p>
1756
1757       </div>
1758       <div class="tags">
1759
1760
1761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1762
1763
1764       </div>
1765     </div>
1766     <div class="padding"></div>
1767
1768     <div class="entry">
1769       <div class="title">
1770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1771       </div>
1772       <div class="date">
1773         27th March 2013
1774       </div>
1775       <div class="body">
1776         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1777 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1778 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1779 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1780
1781 <p><blockquote>
1782
1783 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1784
1785 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1786 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1787
1788 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1789 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1790 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1791 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1792 samme år.</p>
1793
1794 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1795 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1796 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1797 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1798
1799 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1800 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1801 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1802 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1803 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1804 liker..."</p>
1805
1806 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1807 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1808 tankekors.</p>
1809
1810 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1811 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1812 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1813
1814 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1815 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1816 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1817 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1818 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1819 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1820 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1821 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1822 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1823 lovlig vis.</p>
1824
1825 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1826 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1827 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1828 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1829 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1830 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1831 til dette.</p>
1832
1833 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1834 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1835 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1836 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1837 individets frihet og integritet.</p>
1838
1839 <p>Du finner novellen her:
1840 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1841
1842 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1843 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1844 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1845 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1846
1847 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1848
1849 <p>Thomas Gramstad
1850 <br>thomas@efn.no
1851 <br>4817 6875</p>
1852
1853 <hr>
1854
1855 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1856 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1857 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1858 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1859 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1860
1861 </blockquote></p>
1862
1863 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1864 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1865 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1866 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1867 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1868 kommersiell bruk.</p>
1869
1870       </div>
1871       <div class="tags">
1872
1873
1874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1875
1876
1877       </div>
1878     </div>
1879     <div class="padding"></div>
1880
1881     <div class="entry">
1882       <div class="title">
1883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1884       </div>
1885       <div class="date">
1886         18th March 2013
1887       </div>
1888       <div class="body">
1889         <p>I
1890 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1891 høring</a> om
1892 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1893 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1894 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1895 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1896 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1897 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1898 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1899 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1900 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1901 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1902 dokument
1903 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1904 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1905 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1906
1907 <p><blockquote>
1908 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1909 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1910 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1911 </blockquote></p>
1912
1913 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1914 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1915 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1916 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1917 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1918 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1919 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1920 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1921 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1922 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1923 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1924 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1925 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1926 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1927 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1928 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1929 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1930
1931 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1932 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1933 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1934 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1935 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1936
1937 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1938 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1939 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1940 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1941 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1942 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1943 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1944 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1945 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1946 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1947 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1948
1949       </div>
1950       <div class="tags">
1951
1952
1953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1954
1955
1956       </div>
1957     </div>
1958     <div class="padding"></div>
1959
1960     <div class="entry">
1961       <div class="title">
1962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1963       </div>
1964       <div class="date">
1965         13th March 2013
1966       </div>
1967       <div class="body">
1968         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1969 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1970 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1971 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1972 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1973 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1974 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1975 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1976 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1977 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1978 med Erik</a>.</p>
1979
1980 <p><blockquote>
1981 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1982
1983 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1984 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1985 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1986 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1987 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1988 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1989 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1990 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1991 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1992
1993 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1994 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1995 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1996 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1997 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1998 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1999 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2000 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2001 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2002 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2003 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2004 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2005 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2006 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2007 avviklingen av deres innslag.</p>
2008
2009 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2010 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2011 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2012 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2013 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2014 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2015 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2016 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2017 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2018 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2019 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2020 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2021 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2022 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2023 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2024 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2025 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2026 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2027 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2028
2029 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2030 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2031 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2032 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2033
2034 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2035 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2036 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2037 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2038
2039 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2040 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2041 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2042 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2043 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2044 og
2045 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2046 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2047 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2048
2049 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2050 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2051 dagsaktuelt innhold.</p>
2052
2053 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2054 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2055 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2056 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2057 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2058 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2059 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2060
2061 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2062 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2063 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2064 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2065 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2066 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2067 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2068 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2069 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2070 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2071 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2072 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2073
2074 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2075 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2076 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2077 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2078
2079 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2080 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2081 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2082
2083 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2084 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2085 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2086 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2087 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2088 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2089 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2090
2091 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2092 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2093 utviklere er i kopifeltet).</p>
2094
2095 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2096 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2097 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2098 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2099 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2100 søknad/spons innen det.</p>
2101
2102 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2103 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2104 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2105
2106 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2107
2108 <p>Med vennlig hilsen
2109 <br>Styret i Frikanalen</p>
2110 </blockquote></p>
2111
2112 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2113 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2114 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2115 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2116 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2117 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2118 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2119 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2120
2121 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2122 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2123 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2124 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2125
2126       </div>
2127       <div class="tags">
2128
2129
2130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2131
2132
2133       </div>
2134     </div>
2135     <div class="padding"></div>
2136
2137     <div class="entry">
2138       <div class="title">
2139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2140       </div>
2141       <div class="date">
2142         10th March 2013
2143       </div>
2144       <div class="body">
2145         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
2146 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2147 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2148 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2149 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2150 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2151 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2152
2153 <ul>
2154
2155   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2156     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2157
2158   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2159     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2160     (2012-03-12)</li>
2161
2162 </ul>
2163
2164 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2165 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2166 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2167 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2168 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2169 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2170 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2171 over mange år i Norge.  </p>
2172
2173       </div>
2174       <div class="tags">
2175
2176
2177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2178
2179
2180       </div>
2181     </div>
2182     <div class="padding"></div>
2183
2184     <div class="entry">
2185       <div class="title">
2186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2187       </div>
2188       <div class="date">
2189         22nd February 2013
2190       </div>
2191       <div class="body">
2192         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2193 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2194 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2195 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2196 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2197
2198 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2199
2200 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2201 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2202 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2203 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2204 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2205 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2206 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2207 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2208 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2209 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2210 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2211 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2212 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2213
2214 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2215
2216 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2217 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2218 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2219 interesse for prosjektet.</p>
2220
2221 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2222
2223 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2224 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2225 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2226 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2227 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2228 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2229 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2230 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2231
2232 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2233
2234 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2235 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2236 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2237 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2238 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2239 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2240 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2241
2242 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2243
2244 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2245 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2246 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2247
2248 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2249 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2250
2251 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2252 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2253 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2254 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2255 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2256 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2257 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2258 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2259 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2260 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2261 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2262 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2263 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2264 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2265 mot desse fagsystema.</p>
2266
2267 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2268 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2269 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
2270
2271       </div>
2272       <div class="tags">
2273
2274
2275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2276
2277
2278       </div>
2279     </div>
2280     <div class="padding"></div>
2281
2282     <div class="entry">
2283       <div class="title">
2284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2285       </div>
2286       <div class="date">
2287         11th February 2013
2288       </div>
2289       <div class="body">
2290         <p>For et halvt år siden
2291 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2292 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2293 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2294 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2295 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2296 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2297 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2298 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2299
2300 <p><table border="1">
2301 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2302 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2303 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2304 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2305 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2306 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2307 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2308 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2309 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2310 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2311 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2312 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2313 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2314 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2315 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2316 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2317 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2318 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2319 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2320 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2321 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2322 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2323 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2324 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2325 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2326 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2327 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2328 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2329 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2330 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2331 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2332 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2333 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2334 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2335 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2336 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2337 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2338 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2339 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2340 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2341 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2342 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2343 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2344 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2345 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2346 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2347 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2348 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2349 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2350 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2351 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2352 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2353 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2354 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2355 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2356 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2357 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2358 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2359 </table></p>
2360
2361 <p>Her er tilsvarende
2362 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2363 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2364
2365 <table border="1">
2366 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2367 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2368 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2369 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2370 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2371 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2372 </table></p>
2373
2374 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2375 lenken for oppdaterte tall.</p>
2376
2377       </div>
2378       <div class="tags">
2379
2380
2381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2382
2383
2384       </div>
2385     </div>
2386     <div class="padding"></div>
2387
2388     <div class="entry">
2389       <div class="title">
2390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2391       </div>
2392       <div class="date">
2393          9th February 2013
2394       </div>
2395       <div class="body">
2396         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2397 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2398 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2399 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2400 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2401
2402 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2403 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2404 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2405 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2406 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2407 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2408 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2409 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2410
2411 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2412 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2413 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2414 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2415 Personvern</a>.</p>
2416
2417       </div>
2418       <div class="tags">
2419
2420
2421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2422
2423
2424       </div>
2425     </div>
2426     <div class="padding"></div>
2427
2428     <div class="entry">
2429       <div class="title">
2430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2431       </div>
2432       <div class="date">
2433          4th February 2013
2434       </div>
2435       <div class="body">
2436         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2437 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2438 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2439 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2440 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2441 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2442 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2443 befolkningen.</p>
2444
2445 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2446 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2447 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2448 og
2449 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2450 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2451 stoppe loven ble
2452 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2453 2012-12-06</a> (se også
2454 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2455 Ord</a>).</p>
2456
2457 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2458 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2459 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2460 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2461 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2462 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2463 tredje votering.</p>
2464
2465 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2466 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2467 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2468 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2469 Personvern</a>.</p>
2470
2471 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
2472 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2473 voteringsdata for 2010-2011.</p>
2474
2475       </div>
2476       <div class="tags">
2477
2478
2479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2480
2481
2482       </div>
2483     </div>
2484     <div class="padding"></div>
2485
2486     <div class="entry">
2487       <div class="title">
2488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
2489       </div>
2490       <div class="date">
2491          1st January 2013
2492       </div>
2493       <div class="body">
2494         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2495 siste måneden.</p>
2496
2497 <ul>
2498
2499 <li>2012-12-07
2500   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
2501   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
2502   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2503   Norge de siste månedene.</li>
2504
2505 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2506   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2507   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2508   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2509   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2510   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2511   håper protestene brer om seg.
2512
2513   <ul>
2514
2515   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
2516     blottlegger helseopplysninger</a></li>
2517
2518   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
2519     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
2520
2521   <li>2012-12-07
2522     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
2523     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
2524     holdningen til de som lager BankID.</li>
2525
2526   <li>2012-12-08
2527     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
2528       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
2529
2530   </ul>
2531
2532 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
2533
2534 <li>2012-12-11
2535   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
2536
2537 <li>2012-12-21
2538   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
2539   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2540   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
2541
2542 <li>2012-05-03
2543   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
2544   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
2545   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2546   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2547   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
2548
2549 <li>2012-12-14
2550   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
2551   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
2552
2553 <li>2012-12-18
2554   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
2555   krise av gangen, takk!</a>
2556
2557
2558 <li>2012-12-17
2559   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
2560   Et mangehodet monster</a></li>
2561
2562 <li>2011-01-12
2563   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
2564   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2565   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
2566
2567
2568 <li>2012-12-19
2569   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
2570   er barnefamilier fattige?</a></li>
2571
2572 <li>2012-12-25
2573   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2574   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2575   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2576
2577 <li>2009-05-04
2578   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2579   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2580   Olav Torvund.</li>
2581
2582 </ul>
2583
2584 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2585
2586       </div>
2587       <div class="tags">
2588
2589
2590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2591
2592
2593       </div>
2594     </div>
2595     <div class="padding"></div>
2596
2597     <div class="entry">
2598       <div class="title">
2599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2600       </div>
2601       <div class="date">
2602         19th December 2012
2603       </div>
2604       <div class="body">
2605         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2606 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2607 er referert på følgende:</p>
2608
2609 <blockquote>
2610 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2611 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2612 </blockquote>
2613
2614 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2615 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2616 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2617 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2618 til Piratpartiet</a>:</p>
2619
2620 <blockquote>
2621 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2622
2623 <table border="1">
2624 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2625 programvarepatenter</td></tr>
2626
2627 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2628 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2629 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2630 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2631 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2632 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2633 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2634 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2635 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2636 </table>
2637 </blockquote>
2638
2639 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2640 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2641 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2642 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2643 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2644 skriver han følgende:</p>
2645
2646 <blockquote>
2647 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2648 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2649 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2650 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2651 </blockquote>
2652
2653 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2654 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2655 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2656 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2657 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2658 partiet stiller til valg.</p>
2659
2660 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2661 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2662 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2663 med å
2664 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2665 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2666 korrekturlesing.</p>
2667
2668 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2669 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2670 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2671 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2672
2673 <blockquote>
2674 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2675 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2676 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2677 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2678 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2679 imot enhver reform.
2680 </blockquote>
2681
2682 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2683 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2684 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2685 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2686 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2687 misforståelse.</p>
2688
2689       </div>
2690       <div class="tags">
2691
2692
2693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2694
2695
2696       </div>
2697     </div>
2698     <div class="padding"></div>
2699
2700     <div class="entry">
2701       <div class="title">
2702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2703       </div>
2704       <div class="date">
2705         11th December 2012
2706       </div>
2707       <div class="body">
2708         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2709 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2710 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2711 (av 429 kommuner).  Siden
2712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2713 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2714 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2715 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2716 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2717 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2718 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2719 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2720 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2721 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2722 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2723 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2724 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2725
2726 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2727 brukere av FiksGataMi?  Se
2728 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2729 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2730
2731 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2732 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2733
2734       </div>
2735       <div class="tags">
2736
2737
2738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2739
2740
2741       </div>
2742     </div>
2743     <div class="padding"></div>
2744
2745     <div class="entry">
2746       <div class="title">
2747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2748       </div>
2749       <div class="date">
2750         28th November 2012
2751       </div>
2752       <div class="body">
2753         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2754 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2755
2756 <p><ul>
2757
2758 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2759 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2760 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2761 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2762
2763 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2764 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2765 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2766 "ekte navn" for å delta.</li>
2767
2768 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2769 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2770 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2771 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2772
2773 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2774 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2775 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2776 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2777
2778 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2779 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2780 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2781
2782 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2783 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2784 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2785 kvalitet.</li>
2786
2787 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2788 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2789 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2790
2791 </ul></p>
2792
2793       </div>
2794       <div class="tags">
2795
2796
2797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2798
2799
2800       </div>
2801     </div>
2802     <div class="padding"></div>
2803
2804     <div class="entry">
2805       <div class="title">
2806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2807       </div>
2808       <div class="date">
2809         27th November 2012
2810       </div>
2811       <div class="body">
2812         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2813 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2814 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2815 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2816 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2817 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2818 artikkelen at</p>
2819
2820 <blockquote>
2821 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2822 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2823 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2824 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2825 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2826 </blockquote>
2827
2828 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2829 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2830 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2831 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2832 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2833 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2834 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2835 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2836 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2837 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2838 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2839 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2840 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2841 (noe de kanskje angret på
2842 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2843 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2844 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2845 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2846 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2847 mediehus nå for tiden.</p>
2848
2849 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2850 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2851 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2852 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2853
2854 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2855 problemstillingen i sin bok
2856 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2857 kildevern</a> som ble lansert i år og
2858 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2859 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2860 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2861 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2862 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2863 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2864 mange år nå.</p>
2865
2866       </div>
2867       <div class="tags">
2868
2869
2870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2871
2872
2873       </div>
2874     </div>
2875     <div class="padding"></div>
2876
2877     <div class="entry">
2878       <div class="title">
2879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2880       </div>
2881       <div class="date">
2882         21st November 2012
2883       </div>
2884       <div class="body">
2885         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2887 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2888 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2889 beskjed om at min henvendelse har fått
2890 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2891 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2892 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2893
2894 <blockquote>
2895 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2896 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2897 <br>To: Petter Reinholdtsen
2898 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2899
2900 <p>Hei Petter,</p>
2901
2902 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2903 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2904 reservere seg på denne måten.</p>
2905
2906 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2907 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2908 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2909 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2910 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2911 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2912
2913 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2914 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2915 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2916 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2917 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2918 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2919 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2920 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2921
2922 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2923 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2924 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2925 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2926 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2927 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2928 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2929 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2930 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2931
2932 <p>Mvh
2933 <br>Stig Hornnes
2934 <br>Rådgiver - FAD</p>
2935 </blockquote>
2936
2937 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2938 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2939 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2940 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2941 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2942 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2943 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2944 steg.</p>
2945
2946 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2947 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2948 nøkkel-kryptering, eller
2949 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2950 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2951 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2952 matematikk.org</a>:</p>
2953
2954 <blockquote>
2955 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2956 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2957 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2958 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2959 </blockquote>
2960
2961 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2962 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2963 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2964 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2965 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2966 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2967 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2968 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2969 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2970 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2971
2972       </div>
2973       <div class="tags">
2974
2975
2976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2977
2978
2979       </div>
2980     </div>
2981     <div class="padding"></div>
2982
2983     <div class="entry">
2984       <div class="title">
2985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2986       </div>
2987       <div class="date">
2988         16th November 2012
2989       </div>
2990       <div class="body">
2991         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2992 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2993 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2994 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2995 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2997 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2998 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2999 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3000
3001 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3002 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3003 banker som ikke krever BankID, se
3004 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3005 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3006 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3007 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3008 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3009 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3010 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3011 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3012 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3013 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3014
3015 <p>Når en i tillegg fra
3016 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3017 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3018 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3019 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3020 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3021 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3022 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3023 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3024
3025 <p><blockquote>
3026 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3027 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3028 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3029 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3030
3031 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3032 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3033 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3034 pressemelding[2].</p>
3035
3036 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3037 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3038
3039 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3040 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3041 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3042 innlogging med BankID.</p>
3043
3044 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3045 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3046 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3047 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3048 informasjon om meg.</p>
3049
3050 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3051 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3052 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3053 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3054 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3055 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3056
3057 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3058
3059 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3060 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3061 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3062 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3063 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3064
3065 <p>--
3066 <br>Vennlig hilsen
3067 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3068 </blockquote>
3069
3070 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3071 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3072
3073 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3074 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3075 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3076 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3077 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3078
3079       </div>
3080       <div class="tags">
3081
3082
3083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3084
3085
3086       </div>
3087     </div>
3088     <div class="padding"></div>
3089
3090     <div class="entry">
3091       <div class="title">
3092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3093       </div>
3094       <div class="date">
3095         11th November 2012
3096       </div>
3097       <div class="body">
3098         <p>Leste nettopp
3099 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3100 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3101 fingeravtrykksløsningen de lager:
3102
3103 <blockquote>
3104 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3105 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3106 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3107 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3108 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3109 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3110 </blockquote>
3111
3112 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3113 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3114 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3115 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3116 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3117 som har testet, f.eks.
3118 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3119 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3120 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3121 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3122 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3123 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3124 Arabiske Emirater</a> av at
3125 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3126 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3127 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3128 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3129 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3130 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3131
3132 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3133 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3134 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3135
3136       </div>
3137       <div class="tags">
3138
3139
3140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3141
3142
3143       </div>
3144     </div>
3145     <div class="padding"></div>
3146
3147     <div class="entry">
3148       <div class="title">
3149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3150       </div>
3151       <div class="date">
3152          5th November 2012
3153       </div>
3154       <div class="body">
3155         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3156
3157 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3158 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3159 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3160 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3161 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3162 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3163 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3164 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3165 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3166 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3167 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3168 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3169 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3170 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3171 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3172
3173 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3174 brukere av FiksGataMi?  Se
3175 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3176 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3177
3178 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3179 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3180
3181       </div>
3182       <div class="tags">
3183
3184
3185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3186
3187
3188       </div>
3189     </div>
3190     <div class="padding"></div>
3191
3192     <div class="entry">
3193       <div class="title">
3194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3195       </div>
3196       <div class="date">
3197          2nd November 2012
3198       </div>
3199       <div class="body">
3200         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3201 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3202 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3203 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3204 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3205 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3206 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3207 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3208 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3209 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3210 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3211 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3212 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3213 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3214 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3215 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3216 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3217 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3218 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3219 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3220 kanalens begrensede midler.</p>
3221
3222 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3223 til Frikanalen.  Mens det i
3224 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3225 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3226
3227 <blockquote>
3228
3229 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3230 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3231 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3232 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3233 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3234 i forbindelse med valg.
3235
3236 </blockquote>
3237
3238 <p>Så har kulturdepartementet
3239 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3240 all støtte for 2013</a>:</p>
3241
3242 <blockquote>
3243
3244 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3245 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3246
3247 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3248 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3249 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3250 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3251
3252 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3253 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3254 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3255 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3256
3257 </blockquote>
3258
3259 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3260 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3261 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3262 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3263
3264 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3265 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
3266 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
3267 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
3268 annet om «åpne kanaler»:</p>
3269
3270 <blockquote>
3271
3272 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3273 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3274 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3275 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3276 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3277 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3278 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3279 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3280 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3281 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3282 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3283 </blockquote>
3284
3285 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3286 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3287 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3288 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3289 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3290 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3291
3292       </div>
3293       <div class="tags">
3294
3295
3296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3297
3298
3299       </div>
3300     </div>
3301     <div class="padding"></div>
3302
3303     <div class="entry">
3304       <div class="title">
3305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3306       </div>
3307       <div class="date">
3308         17th October 2012
3309       </div>
3310       <div class="body">
3311         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3312
3313 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3314 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3315 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3316 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3317 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3318 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3319 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3320 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3321 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3322 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3323 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3324 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3325 liste og kart er tilgjengelig fra
3326 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3327 wiki</a>.
3328
3329 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3330 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3331
3332       </div>
3333       <div class="tags">
3334
3335
3336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3337
3338
3339       </div>
3340     </div>
3341     <div class="padding"></div>
3342
3343     <div class="entry">
3344       <div class="title">
3345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
3346       </div>
3347       <div class="date">
3348         17th October 2012
3349       </div>
3350       <div class="body">
3351         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3352 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3353 avsnitt nummer to i
3354 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3355 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3356 Avsnittet lyder slik:
3357
3358 <blockquote>
3359
3360 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3361 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3362 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3363 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3364 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3365 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3366 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3367 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3368 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3369 skal håndteres og vil avgjøres.»
3370
3371 </blockquote>
3372
3373 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3374 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3375 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3376 Norge).</p>
3377
3378 <blockquote>
3379 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3380 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3381 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3382 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3383 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3384 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3385 </blockquote>
3386
3387 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3388 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3389 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3390 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3391 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3392 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3393 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3394 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3395 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3396 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3397 sine kunder.</p>
3398
3399 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3400 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3401 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3402 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3403 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3404 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3405 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3406 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3407 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3408 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3409 dette.</p>
3410
3411       </div>
3412       <div class="tags">
3413
3414
3415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3416
3417
3418       </div>
3419     </div>
3420     <div class="padding"></div>
3421
3422     <div class="entry">
3423       <div class="title">
3424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3425       </div>
3426       <div class="date">
3427         16th October 2012
3428       </div>
3429       <div class="body">
3430         <p>NRKs program
3431 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3432 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3433 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3434 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3435 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3436 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3437 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3438
3439 <ul>
3440
3441 <li>
3442 2012-10-25
3443 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3444
3445 <li>2012-10-18
3446 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3447
3448 <li>2012-10-16
3449 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3450 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3451
3452 <li>2012-10-15
3453 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3454 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3455
3456 <li>2012-10-14
3457 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3458
3459 <li>2012-10-12
3460 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3461 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3462
3463 <li>2012-10-12
3464 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
3465 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
3466
3467 <li>2012-10-12
3468 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
3469 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
3470
3471 <li>2012-10-12
3472 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
3473 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
3474 skepsis.no blogg</li>
3475
3476 <li>2012-10-12
3477 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
3478
3479 <li>2012-10-09
3480 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
3481 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
3482
3483 <li>2012-10-09
3484 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
3485 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
3486
3487 <li>2012-10-06
3488 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
3489 NRK-program</a> - rb.no</li>
3490
3491 <li>2012-10-05
3492 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
3493 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
3494
3495 <li>2012-10-05
3496 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
3497 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
3498
3499 <li>2012-10-04
3500 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
3501 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
3502
3503 <li>2012-10-04
3504 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
3505 harselas</a> - aftenposten.no</li>
3506
3507 <li>2012-10-03
3508 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
3509 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
3510
3511 <li>2012-10-01
3512 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
3513 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
3514
3515 <li>2012-09-29
3516 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
3517 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
3518
3519 <li>2012-09-27
3520 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
3521
3522 <li>2012-09-27
3523 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
3524 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
3525
3526 <li>2012-09-27
3527 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
3528 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
3529
3530 <li>2012-09-26
3531 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
3532 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
3533
3534 <li>2012-09-24
3535 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
3536 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
3537
3538 <li>2012-09-24
3539 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
3540 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
3541
3542 <li>2012-09-24
3543 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
3544 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
3545
3546 <li>2012-09-22
3547 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3548 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
3549
3550 <li>2012-09-22
3551 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
3552 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
3553
3554 <li>2012-09-21
3555 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
3556
3557 <li>2012-09-17
3558 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
3559 som ironi</a> - nrk.no</li>
3560
3561 <li>2012-09-11
3562 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
3563 på helse</a> - dagbladet.no</li>
3564
3565 <li>2012-09-06
3566 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
3567
3568 <li>2012-09-03
3569 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
3570 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3571
3572 </ul>
3573
3574 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3575 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3576 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3577
3578 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3579 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3580 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3581 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3582
3583 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3584 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3585 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3586
3587 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3588 etter 2012-10-16.</p>
3589
3590       </div>
3591       <div class="tags">
3592
3593
3594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3595
3596
3597       </div>
3598     </div>
3599     <div class="padding"></div>
3600
3601     <div class="entry">
3602       <div class="title">
3603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3604       </div>
3605       <div class="date">
3606         15th October 2012
3607       </div>
3608       <div class="body">
3609         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3610 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3611 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3612 til advokater</a>" forteller at</p>
3613
3614 <p><blockquote>
3615 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3616 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3617 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3618 </blockquote></p>
3619
3620 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3621 opplever dette?  I følge NRK måtte
3622 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3623 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3624 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3625 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3626 fortelle.</p>
3627
3628       </div>
3629       <div class="tags">
3630
3631
3632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3633
3634
3635       </div>
3636     </div>
3637     <div class="padding"></div>
3638
3639     <div class="entry">
3640       <div class="title">
3641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3642       </div>
3643       <div class="date">
3644         14th October 2012
3645       </div>
3646       <div class="body">
3647         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3648 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3649 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3650 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3651 referert i blant annet
3652 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3653 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3654 valgkampstøtte.</p>
3655
3656 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3657 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3658 hos
3659 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3660 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3661 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3662 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3663 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3664 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3665 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3666 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3667 forslaget selv...</p>
3668
3669 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3670 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3671 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3672 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3673 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3674 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3675 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3676 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3677 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3678 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3679 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3680 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3681 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3682 systemet.</p>
3683
3684 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3685 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3686 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3687 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3688 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3689 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3690 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3691 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3692 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3693 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3694 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3695 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3696 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3697 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3698 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3699 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3700 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3701
3702 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3703 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3704 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3705 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3706 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3707
3708 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3709 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3710
3711       </div>
3712       <div class="tags">
3713
3714
3715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3716
3717
3718       </div>
3719     </div>
3720     <div class="padding"></div>
3721
3722     <div class="entry">
3723       <div class="title">
3724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3725       </div>
3726       <div class="date">
3727         14th October 2012
3728       </div>
3729       <div class="body">
3730         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3731 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3732 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3733 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3734 leserinnlegg på nett.</p>
3735
3736 <blockquote>
3737 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3738 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3739
3740 <p>Ærede redaktør</p>
3741
3742 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3743 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3744 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3745 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3746 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3747 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3748 billigere skolehverdag.</p>
3749
3750 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3751 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3752 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3753 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3754 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3755 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3756 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3757 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3758 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3759
3760 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3761 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3762 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3763 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3764 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3765 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3766 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3767 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3768
3769 <p>Vennlig hilsen
3770 <br>Petter Reinholdtsen
3771 <br>Fri programvareutvikler</p>
3772
3773 <p>Referanser:</p>
3774
3775 <ul>
3776
3777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3779
3780 </ul>
3781
3782 </blockquote>
3783
3784 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3785 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3786
3787       </div>
3788       <div class="tags">
3789
3790
3791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3792
3793
3794       </div>
3795     </div>
3796     <div class="padding"></div>
3797
3798     <div class="entry">
3799       <div class="title">
3800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3801       </div>
3802       <div class="date">
3803         13th October 2012
3804       </div>
3805       <div class="body">
3806         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3807 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3808 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3809 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3810 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3811 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3812
3813 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3814 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3815 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3816 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3817 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3818 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3819 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3820 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3821
3822 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3823 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3824
3825 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3826 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3827 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3828 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3829 krav!</p>
3830
3831       </div>
3832       <div class="tags">
3833
3834
3835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3836
3837
3838       </div>
3839     </div>
3840     <div class="padding"></div>
3841
3842     <div class="entry">
3843       <div class="title">
3844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3845       </div>
3846       <div class="date">
3847         11th October 2012
3848       </div>
3849       <div class="body">
3850         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3851 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3852 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3853 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3854 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3855 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3856 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3857 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3858 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3859 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3860 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3861 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3862 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3863
3864 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3865 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3866 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3867 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3868 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3869 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3870 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3871
3872 <p><blockquote>
3873 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3874 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3875 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3876 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3877 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3878
3879 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3880 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3881 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3882 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3883 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3884 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3885 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3886 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3887 kontanter måtte godtas.</p>
3888
3889 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3890 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3891 kontanter.  Se
3892 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3893 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3894
3895 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3896 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3897 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3898 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3899
3900 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3901 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3902 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3903 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3904 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3905
3906 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3907
3908 <p>--
3909 <br>Vennlig hilsen
3910 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3911 </blockquote></p>
3912
3913 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3914 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3915 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3916 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3917 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3918 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3919 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3920 raskt første dag etter ferien.</p>
3921
3922 <p><blockquote>
3923 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3924 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3925 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3926 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3927 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3928 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3929 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3930 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3931
3932 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3933
3934 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3935 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3936 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3937 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3938 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3939 z-strimler og lignende.</p>
3940
3941 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3942
3943 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3944
3945 <p>Svenn Ole Wiik
3946 <br>rådmann</p>
3947 </blockquote></p>
3948
3949 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3950 raskt opp med en klargjøring.</p>
3951
3952 <p><blockquote>
3953 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3954 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3955 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3956 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3957 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3958 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3959 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3960 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3961 <br>  Ballangen?</p>
3962
3963 <p>[Svenn Ole Wiik]
3964 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3965
3966 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3967 ferie. :)</p>
3968
3969 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3970 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3971 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3972 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3973 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3974 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3975 <br>&gt;
3976 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3977
3978 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3979 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3980 spurte om.</p>
3981
3982 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3983 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3984 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3985 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3986 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3987
3988 <p>--
3989 <br>Vennlig hilsen
3990 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3991 </blockquote></p>
3992
3993 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3994 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3995
3996 <p><blockquote>
3997 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3998 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3999 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4000 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4001 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4002 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4003 <br>  ballangen-helseetat.no
4004 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4005 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4006
4007 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4008
4009 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4010 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4011
4012 <ol>
4013
4014 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4015     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4016     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4017
4018 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4019     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4020     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4021
4022 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4023     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4024     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4025 </ol>
4026
4027 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4028 purringen.</p>
4029
4030 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4031 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4032 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4033 om.</p>
4034
4035 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4036 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4037 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4038 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4039 ulempe.</p>
4040
4041 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4042
4043 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4044 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4045
4046 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4047
4048 <p>--
4049 <br>Vennlig hilsen
4050 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4051 </blockquote></p>
4052
4053 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4054 spurt om.</p>
4055
4056 <p><blockquote>
4057 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4058 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4059 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4060 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4061   hos legevakten i Ballangen</p>
4062
4063 <p>Hei!</p>
4064
4065 <p>Eposten er mottatt.</p>
4066
4067 <p>Mvh
4068 <br>Ballangen kommune
4069 <br>H. Pedersen</p>
4070 </blockquote></p>
4071
4072 <p><blockquote>
4073 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4074 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4075 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4076 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4077
4078 <p>Hei</p>
4079
4080 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4081 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4082
4083 <p>Med vennlig hilsen
4084 <br>Svenn Ole Wiik
4085 </blockquote></p>
4086
4087 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4088 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4089 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4090 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4091 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4092 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4093 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4094
4095 <p><blockquote>
4096 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4097 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4098 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4099 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4100 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4101 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4102 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4103 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4104         hos legevakten i Ballangen</p>
4105
4106 <p>Hei</p>
4107
4108 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4109 Madeira.</p>
4110
4111 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4112
4113 <ol>
4114
4115 <li>Saksreferansen er 11/71.
4116 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4117 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4118 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4119 imidlertid meget bra.
4120 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4121 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4122 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4123 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4124 forlanger å betale kontant).
4125
4126 </ol>
4127
4128 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4129
4130 <p>Svenn Ole Wiik
4131 <br>rådmann</p>
4132 </blockquote></p>
4133
4134 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4135 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4136
4137 <p><blockquote>
4138 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4139 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4140 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4141 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4142 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4143 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4144 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4145 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4146 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4147
4148 <p>[Svenn Ole Wiik]
4149 <br>&gt; Hei
4150 <br>&gt;
4151 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4152 <br>&gt;
4153 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4154 <br>&gt;
4155 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4156 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4157 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4158 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4159 <br>&gt;    meget bra.
4160
4161 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4162 opprinnelige henvendelse.</p>
4163
4164 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4165 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4166 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4167 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4168 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4169
4170 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4171 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4172
4173 <p>--
4174 <br>Vennlig hilsen
4175 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4176 </blockquote></p>
4177
4178 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4179 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4180 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4181 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4182 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4183 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4184 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4185
4186 <p><blockquote>
4187 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4188 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4189 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4190 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4191
4192 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4193 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4194
4195 <blockquote>
4196   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4197   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4198   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4199   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4200   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4201   z-strimler og lignende.
4202 </blockquote>
4203
4204 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4205 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4206 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4207
4208 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4209
4210 <p>--
4211 <br>Vennlig hilsen
4212 <br>Petter Reinholdtsen
4213 </blockquote></p>
4214
4215 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4216 purring.</p>
4217
4218 <p><blockquote>
4219
4220 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4221 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4222 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4223 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4224
4225 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4226 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4227 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4228 dokumentene?</p>
4229
4230 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4231
4232 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4233 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4234
4235 <p>--
4236 <br>Vennlig hilsen
4237 <br>Petter Reinholdtsen
4238 </blockquote></p>
4239
4240 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4241 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4242
4243 <p><blockquote>
4244 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4245 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4246 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4247 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4248
4249 <p>Hei!</p>
4250
4251 <p>Til orientering:</p>
4252
4253 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4254
4255 <p>Mvh
4256 <br>Ballangen kommune
4257 <br>H. Pedersen</p>
4258 </blockquote></p>
4259
4260 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4261 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4262
4263 <p><blockquote>
4264 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4265 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4266 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4267 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4268
4269 <p>[H. Pedersen]
4270 <br>&gt; Hei!
4271 <br>&gt;
4272 <br>&gt; Til orientering:
4273 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4274
4275 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4276 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
4277
4278 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4279 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4280 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4281 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
4282
4283 <p>--
4284 <br>Vennlig hilsen
4285 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4286 </blockquote></p>
4287
4288 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4289 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4290
4291 <p><blockquote>
4292 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4293 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4294 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4295 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4296 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4297         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4298
4299 <p>Hei!</p>
4300
4301 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4302
4303 <p>Mvh
4304 <br>H. Pedersen
4305 <br>Ballangen kommune</p>
4306 </blockquote></p>
4307
4308 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4309 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4310 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4311 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4312 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4313
4314 <p><blockquote>
4315 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4316 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4317 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4318 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4319 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4320
4321 <p>Hei.</p>
4322
4323 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4324
4325 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4326 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4327
4328 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4329 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4330 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4331 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4332 videre nedprioritert.</p>
4333
4334 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4335 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4336 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4337 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4338
4339 <p>Med vennlig hilsen</p>
4340
4341 <p>Lillian Sletteng
4342 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4343 </blockquote></p>
4344
4345 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4346 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
4347
4348 <p><blockquote>
4349 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4350 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4351 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4352 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4353 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4354 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4355
4356 <p>[Lillian Sletteng]
4357 <br>&gt; Hei.
4358 <br>&gt;
4359 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4360 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4361 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4362 <br>&gt;
4363 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4364 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4365 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4366 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4367 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4368 <br>&gt;
4369 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4370 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4371 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4372 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4373
4374 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4375 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4376 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4377
4378 <ul>
4379
4380 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4381    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4382    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4383    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4384    skriftlig form.</p>
4385
4386 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4387    rutiner.</li>
4388
4389 </ul>
4390
4391 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4392 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4393 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4394 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4395 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4396 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4397 disse.</p>
4398
4399 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4400
4401 <ul>
4402
4403 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4404    betaling når den er utarbeidet.</p>
4405
4406 </ul>
4407
4408 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4409 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4410 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4411 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4412 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4413 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4414 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4415
4416 <p>--
4417 <br>Vennlig hilsen
4418 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4419 </blockquote></p>
4420
4421 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4422 spurt om.</p>
4423
4424 <p><blockquote>
4425 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4426 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4427 <br>To: pere (at) hungry.com
4428 <br>Subject: sak 11/71</p>
4429
4430 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4431 svar på din henvendelse</a></p>
4432
4433 <p>Med vennlig hilsen</p>
4434
4435 <p>Lillian Sletteng</p>
4436
4437 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4438 </blockquote></p>
4439
4440 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4441 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4442 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4443 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4444 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4445 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4446 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4447
4448 <p><blockquote>
4449 <p>Hei</p>
4450
4451 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4452
4453 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4454 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4455
4456 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4457 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4458 betaling.</p>
4459
4460 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4461 godkjenne dagens rutiner.</p>
4462
4463 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4464 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
4465
4466 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4467 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4468 vedlegg)</p>
4469
4470 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4471 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4472 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
4473
4474 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
4475
4476 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
4477
4478 <p>Med vennlig hilsen</p>
4479
4480 <p>Lillian Sletteng
4481 <br>lærling kontorfag</p>
4482 <hr>
4483 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
4484
4485 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
4486
4487 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4488 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
4489 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4490 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4491 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4492 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4493 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4494 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4495 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4496 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4497 skal ikke slås sammen.</p>
4498
4499 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4500 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
4501
4502 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
4503
4504 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
4505 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4506 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4507 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4508 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4509 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4510
4511 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
4512
4513 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4514 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
4515 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4516 ivaretar de økonomiske.</p>
4517 </blockquote></p>
4518
4519 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
4520 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4521 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4522 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4523 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4524 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4525 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
4526 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4527 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
4528
4529 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
4530
4531 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4532 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
4533 var fortsatt oppslått samme
4534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
4535 som tidligere.</p>
4536
4537 <p><blockquote>
4538 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4539 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4540 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4541 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4542
4543 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4544 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4545 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
4546
4547 <ul>
4548 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
4549 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
4550    legekontor"
4551 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
4552 </ul>
4553
4554 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4555 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4556 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4557 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4558 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4559 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
4560
4561 <p>--
4562 <br>Vennlig hilsen
4563 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4564 </blockquote></p>
4565
4566 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
4567
4568 <p><blockquote>
4569 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4570 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4571 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4572 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4573
4574 <p>Hei!</p>
4575
4576 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4577 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4578
4579 Mvh
4580 Ballangen kommune
4581 H: Pedersen
4582 </blockquote></p>
4583
4584 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4585 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4586 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4587 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4588 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4589 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4590 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4591 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4592
4593 <p><blockquote>
4594 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4595 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4596 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4597 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4598 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4599 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4600 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4601 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4602 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4603 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4604
4605 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4606 kommunens sak 11/71.</p>
4607
4608 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4609 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4610 alle innbyggere.</p>
4611
4612 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4613 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4614 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4615 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4616 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4617 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4618 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4619 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4620 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4621
4622 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4623 sier følgende:</p>
4624 <p><blockquote>
4625   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4626
4627   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4628   kommunen.</p>
4629
4630   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4631   kontanter brukes.</p>
4632
4633   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4634 </blockquote></p>
4635
4636 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4637 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4638 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4639 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4640 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4641 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4642
4643 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4644 kommunen:</p>
4645
4646 <ul>
4647
4648 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4649     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4650
4651 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4652     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4653     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4654     likhetsprinsippet?</li>
4655
4656 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4657     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4658     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4659     ettermiddagen?</li>
4660
4661 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4662 regi?</li>
4663
4664 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4665     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4666     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4667     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4668
4669 </ul>
4670
4671 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4672
4673 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4674   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4675   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4676   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4677
4678 <p>--
4679 <br>Vennlig hilsen
4680 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4681 </blockquote></p>
4682
4683 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4684 følge opp med en ny epost.</p>
4685
4686 <p><blockquote>
4687 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4688 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4689 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4690 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4691 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4692 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4693 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4694 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4695 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4696 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4697
4698 <p>[Petter Reinholdtsen]
4699 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4700
4701 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4702 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4703
4704 <p>--
4705 <br>Vennlig hilsen
4706 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4707 </blockquote></p>
4708
4709 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4710 på mine spørsmål.</p>
4711
4712 <p><blockquote>
4713 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4714 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4715 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4716 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4717         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4718
4719 <p>Hei</p>
4720
4721 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4722 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4723 kan.</p>
4724
4725 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4726 fra oss.</p>
4727
4728 <p>Med vennlig hilsen
4729 <br>Anne Lundberg</p>
4730 </blockquote></p>
4731
4732 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4733 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4734
4735 <p><blockquote>
4736 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4737 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4738 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4739 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4740 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4741 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4742 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4743 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4744 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4745 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4746         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4747
4748 <p>[Anne Lundberg]
4749 <br>&gt; Hei
4750 <br>&gt;
4751 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4752 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4753 <br>&gt; kan.
4754 <br>&gt;
4755 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4756 <br>&gt; fra oss.
4757 <br>&gt;
4758 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4759 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4760
4761 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4762 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4763
4764 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4765 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4766
4767 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4768 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4769
4770 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4771 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4772 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4773 postjournal.</p>
4774
4775 <p>--
4776 <br>Vennlig hilsen
4777 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4778 </blockquote></p>
4779
4780
4781 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4782
4783 <p><blockquote>
4784 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4785 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4786 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4787 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4788 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4789 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4790 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4791 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4792 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4793 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4794 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4795         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4796
4797 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4798 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4799 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4800 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4801 opp.</p>
4802 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4803
4804 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4805
4806 <p>Anne-Rita Nicklasson
4807 <br>Ordfører</p>
4808 </blockquote></p>
4809
4810 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4811 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4812
4813       </div>
4814       <div class="tags">
4815
4816
4817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4818
4819
4820       </div>
4821     </div>
4822     <div class="padding"></div>
4823
4824     <div class="entry">
4825       <div class="title">
4826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4827       </div>
4828       <div class="date">
4829         10th October 2012
4830       </div>
4831       <div class="body">
4832         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4833 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4834 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4835 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4836 har endret seg siden da.</p>
4837
4838 <p>Alle kan delta.
4839 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4840 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4841
4842       </div>
4843       <div class="tags">
4844
4845
4846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4847
4848
4849       </div>
4850     </div>
4851     <div class="padding"></div>
4852
4853     <div class="entry">
4854       <div class="title">
4855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4856       </div>
4857       <div class="date">
4858          8th October 2012
4859       </div>
4860       <div class="body">
4861         <p>Et av grunnlagene for
4862 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4863 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4864 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4865 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4866 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4867 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4868 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4869 Vesterålen om at
4870 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4871 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4872 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4873 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4874 henvendelsen.</p>
4875
4876 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4877 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4878 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4879 journal-ID):
4880
4881 <table>
4882 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4883 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4884 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4885 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4886 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4887 </table>
4888
4889 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4890 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4891 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4892 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4893 med.</p>
4894
4895       </div>
4896       <div class="tags">
4897
4898
4899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4900
4901
4902       </div>
4903     </div>
4904     <div class="padding"></div>
4905
4906     <div class="entry">
4907       <div class="title">
4908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4909       </div>
4910       <div class="date">
4911          2nd October 2012
4912       </div>
4913       <div class="body">
4914         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4915 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4916 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4917 det vi sendte ut:</p>
4918
4919 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4920
4921 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4922 synonymordliste</strong></p>
4923
4924 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4925 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4926 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4927
4928 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4929 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4930 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4931 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4932 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4933 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4934 som kan bidra i prosjektet.</p>
4935
4936 <p><blockquote>
4937  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4938    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4939    Petter Reinholdtsen.
4940 </blockquote></p>
4941
4942 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4943 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4944 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4945 prøvestadiet og meget liten.</p>
4946
4947 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4948 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4949 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4950 BSD.</p>
4951
4952 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4953 fra prosjektsidene på
4954 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4955 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4956
4957 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4958 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4959 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4960 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4961 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4962 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4963
4964 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4965 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4966 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4967 også svært velkomne.</p>
4968
4969 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4970
4971 <p><blockquote>
4972 Axel Bojer, prosjektdeltager
4973 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4974 <br>Tlf: +47 954 32 417
4975 </blockquote></p>
4976
4977 <p><strong>Referanser</strong></p>
4978
4979 <ul>
4980
4981 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4982     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4983 <li>Samiske korrekturverktøy:
4984     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4985 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4986     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4987 <li>Last ned ordlistene:
4988     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4989     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4990 </ul>
4991
4992 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4993
4994 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4995
4996 <ul>
4997
4998 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4999     release often enough to justify three digits.</li>
5000 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5001     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5002 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5003     control where to install these.</li>
5004 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5005     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5006 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5007     updated script.</li>
5008 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5009 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5010     allowing words like e-post.</li>
5011 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5012     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5013 </ul>
5014
5015       </div>
5016       <div class="tags">
5017
5018
5019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5020
5021
5022       </div>
5023     </div>
5024     <div class="padding"></div>
5025
5026     <div class="entry">
5027       <div class="title">
5028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5029       </div>
5030       <div class="date">
5031          1st October 2012
5032       </div>
5033       <div class="body">
5034         <p>Som jeg
5035 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5036 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5037 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5038 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5039 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5040
5041 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5042 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5043 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5044 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5045 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5046 dag.</p>
5047
5048       </div>
5049       <div class="tags">
5050
5051
5052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5053
5054
5055       </div>
5056     </div>
5057     <div class="padding"></div>
5058
5059     <div class="entry">
5060       <div class="title">
5061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5062       </div>
5063       <div class="date">
5064         24th September 2012
5065       </div>
5066       <div class="body">
5067         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5068 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5069 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5070 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5071 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5072 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5073 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5074 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5075 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5076
5077 <ul>
5078
5079 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5080 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5081 2012-09-21</li>
5082
5083 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5084 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5085 2012-09-22, basert på
5086 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5087
5088 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5089   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5090   2012-09-22.</li>
5091
5092 </ul>
5093
5094 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5095 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5096
5097       </div>
5098       <div class="tags">
5099
5100
5101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5102
5103
5104       </div>
5105     </div>
5106     <div class="padding"></div>
5107
5108     <div class="entry">
5109       <div class="title">
5110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5111       </div>
5112       <div class="date">
5113         20th September 2012
5114       </div>
5115       <div class="body">
5116         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5117 Cabinet Office i England ved navn
5118 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5119 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5120 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5121 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5122 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5123 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5124 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5125 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5126 fra starten av rapporten:</p>
5127
5128 <blockquote>
5129 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5130   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5131   international development, medicine, and business to identify which
5132   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5133   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5134
5135 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5136   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5137 </blockquote>
5138
5139 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5140 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5141 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5142 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5143 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
5144
5145       </div>
5146       <div class="tags">
5147
5148
5149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5150
5151
5152       </div>
5153     </div>
5154     <div class="padding"></div>
5155
5156     <div class="entry">
5157       <div class="title">
5158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5159       </div>
5160       <div class="date">
5161         16th September 2012
5162       </div>
5163       <div class="body">
5164         <p>Veldig morsomt å se at
5165 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5166 Akershus</a> bruker kart fra
5167 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5168 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5169 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5170 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5171 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5172 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5173 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5174 det.</p>
5175
5176 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5177 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5178 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5179 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5180
5181       </div>
5182       <div class="tags">
5183
5184
5185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5186
5187
5188       </div>
5189     </div>
5190     <div class="padding"></div>
5191
5192     <div class="entry">
5193       <div class="title">
5194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5195       </div>
5196       <div class="date">
5197         11th September 2012
5198       </div>
5199       <div class="body">
5200         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5201 ute på høring, og
5202 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5203 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5204 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5205 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5206 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5207 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5208 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5209 kan ha valg over Internet.</p>
5210
5211 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5212 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5213 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5214 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5215 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5216 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5217
5218 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5219 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5220 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5221
5222 <blockquote>
5223 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5224 stemmegivning</strong></p>
5225
5226 <p>Petter Reinholdtsen
5227 <br>Leder i foreningen NUUG
5228 <br>2006-09-30</p>
5229
5230 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5231 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5232 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5233 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5234 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5235
5236 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5237 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5238 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5239 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5240 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5241
5242 <ul>
5243
5244 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5245 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5246 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5247 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5248 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5249 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5250 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5251 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5252
5253 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5254 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5255 gang.</li>
5256
5257 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5258 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5259 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5260 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5261 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5262 måte.</li>
5263
5264 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5265 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
5266
5267 </ul>
5268
5269 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5270 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
5271
5272 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5273 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5274 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5275 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5276 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5277 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5278 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5279 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5280 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5281 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5282 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5283 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5284 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5285 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5286 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5287 kontrolleres på nytt.</p>
5288
5289 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5290 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5291 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5292 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5293 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5294 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5295 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5296 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5297 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5298 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5299 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5300 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5301 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5302 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5303 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5304 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5305 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5306 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5307 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5308 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5309 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5310 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5311
5312 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5313
5314 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5315 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5316 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5317 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5318 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5319 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5320 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5321 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5322 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5323 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5324 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5325 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5326
5327 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5328 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5329 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5330 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5331 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5332
5333 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5334
5335 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5336 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5337 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5338 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5339 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5340 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5341 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5342 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5343 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5344 USA.</p>
5345
5346 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5347 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5348 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5349 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5350 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5351 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5352 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5353 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5354 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5355 problemene.</p>
5356
5357 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5358
5359 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5360 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5361 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5362 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5363 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5364 fri programvare.</p>
5365
5366 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5367 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5368 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5369 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5370 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5371 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5372 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5373 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5374 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5375 et fri programvaresystem.</p>
5376
5377 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5378 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5379 bør vurderes nøye.</p>
5380
5381 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5382 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5383 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5384 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5385 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5386 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5387 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5388 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5389 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5390 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5391 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5392 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5393 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5394 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5395 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5396
5397 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5398 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5399 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5400 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5401 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5402 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5403
5404 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5405 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5406 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5407 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5408
5409 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5410 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5411 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5412 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5413 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5414 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5415 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5416 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5417 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5418 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5419 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5420 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5421 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5422 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5423
5424 <p><strong>Referanser</strong></p>
5425
5426 <ul>
5427
5428 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5429 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5430 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5431 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5432
5433 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5434 fri programvare
5435 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5436
5437 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5438 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5439
5440 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5441 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5442
5443 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5444 elektroniske valgsystemer må være
5445 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5446
5447 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5448 elektronisk stemmegivingssystem
5449 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5450
5451 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5452 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5453
5454 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5455 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5456 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5457 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5458
5459 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5460 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5461
5462 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5463 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
5464 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
5465 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
5466
5467 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5468 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5469 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
5470
5471 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
5472 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
5473
5474 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
5475 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
5476
5477 </ul>
5478 </blockquote>
5479
5480 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5481 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
5482 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5483 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
5484 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
5485 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
5486
5487       </div>
5488       <div class="tags">
5489
5490
5491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5492
5493
5494       </div>
5495     </div>
5496     <div class="padding"></div>
5497
5498     <div class="entry">
5499       <div class="title">
5500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
5501       </div>
5502       <div class="date">
5503         24th August 2012
5504       </div>
5505       <div class="body">
5506         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5507 Piratparti er
5508 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
5509 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
5510 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
5511 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
5512 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5513 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
5514
5515 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5516 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5517 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5518 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
5519 har laget og publisert
5520 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
5521 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5522 i.</p>
5523
5524 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5525 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5526 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
5527 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
5528 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5529 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
5530 haster med å få gjort.</p>
5531
5532 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5533 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
5534 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
5535 andre til å signere er det
5536 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
5537 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5538 bare å sette igang!</p>
5539
5540       </div>
5541       <div class="tags">
5542
5543
5544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5545
5546
5547       </div>
5548     </div>
5549     <div class="padding"></div>
5550
5551     <div class="entry">
5552       <div class="title">
5553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
5554       </div>
5555       <div class="date">
5556         16th August 2012
5557       </div>
5558       <div class="body">
5559         <p>I dag fyller
5560 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
5561 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5562 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
5563
5564       </div>
5565       <div class="tags">
5566
5567
5568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5569
5570
5571       </div>
5572     </div>
5573     <div class="padding"></div>
5574
5575     <div class="entry">
5576       <div class="title">
5577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5578       </div>
5579       <div class="date">
5580         15th August 2012
5581       </div>
5582       <div class="body">
5583         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5584 et flott oppslag om bruken av
5585 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5586 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5587 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5588 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5589 vært vellykket.</p>
5590
5591 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5592 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5593 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5594 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5595
5596 <blockquote>
5597 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5598   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5599   Fedreheim."
5600 </blockquote>
5601
5602 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5603 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5604 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5605
5606 <blockquote>
5607
5608 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5609 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5610 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5611 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5612 i nord."
5613
5614 </blockquote>
5615
5616 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5617
5618 <blockquote>
5619 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5620   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5621   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5622   grønn IT, miljøvennlig IT."
5623 </blockquote>
5624
5625 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5626 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5627 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5628 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5629 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5630 via
5631 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5632
5633 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5634 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5635 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5636 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5637
5638       </div>
5639       <div class="tags">
5640
5641
5642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5643
5644
5645       </div>
5646     </div>
5647     <div class="padding"></div>
5648
5649     <div class="entry">
5650       <div class="title">
5651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5652       </div>
5653       <div class="date">
5654         25th July 2012
5655       </div>
5656       <div class="body">
5657         <p>DIFI har
5658 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5659 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5660 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5661 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5662 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5663 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5664 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5665 frie og åpne standarder.</p>
5666
5667 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5668 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5669 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5670 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5671 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5672 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5673 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5674 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5675
5676 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5677 kommentaren er oppdatert) i følge
5678 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5679 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5680 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5681 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5682 selv, men ser at
5683 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5684 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5685 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5686 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5687 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5688 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5689 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5690 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5691 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5692
5693       </div>
5694       <div class="tags">
5695
5696
5697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5698
5699
5700       </div>
5701     </div>
5702     <div class="padding"></div>
5703
5704     <div class="entry">
5705       <div class="title">
5706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5707       </div>
5708       <div class="date">
5709         19th July 2012
5710       </div>
5711       <div class="body">
5712         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5713 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5714 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5715 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5716
5717 <p><blockquote>
5718 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5719 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5720 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5721 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5722 medlemsforeningen
5723 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5724 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5725 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5726 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5727 epostlisten
5728 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5729 (og debian-edu-announce) og
5730 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5731 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5732 planlegges
5733 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5734 i august</a> og utover høsten.</p>
5735
5736 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5737 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5738
5739 <p>Jeg antar du har funnet
5740 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5741 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5742 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5743 Skolelinux</a>.</p>
5744
5745 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5746 å finne...</p>
5747 </blockquote></p>
5748 <p>Herved gjort. :)</p>
5749
5750       </div>
5751       <div class="tags">
5752
5753
5754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5755
5756
5757       </div>
5758     </div>
5759     <div class="padding"></div>
5760
5761     <div class="entry">
5762       <div class="title">
5763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5764       </div>
5765       <div class="date">
5766         15th July 2012
5767       </div>
5768       <div class="body">
5769         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5770 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5771 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5772 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5773 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5774 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5775 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5776 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5777 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5778 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5779 oversettelse.</p>
5780
5781 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5782 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5783 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5784 "fri bar"».</p>
5785
5786 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5787
5788 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5789 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5790 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5791 lille folder om temaet</a>.</p>
5792
5793       </div>
5794       <div class="tags">
5795
5796
5797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5798
5799
5800       </div>
5801     </div>
5802     <div class="padding"></div>
5803
5804     <div class="entry">
5805       <div class="title">
5806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5807       </div>
5808       <div class="date">
5809         11th July 2012
5810       </div>
5811       <div class="body">
5812         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5813 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5814 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5815 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5816 representanter fikk en norsk utgave av boken
5817 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5818 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5819 prioritere utvikling i
5820 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5821 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5822 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5823 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5824 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5825 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5826 i debatten.</p>
5827
5828 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5829 trykking med en av de mange
5830 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5831 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5832 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5833 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5834 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5835 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5836 Newth</a> og
5837 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5838 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5839 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5840 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5841 trykketjenester til prosjektet.</p>
5842
5843 <p>Jeg har satt opp
5844 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5845 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5846 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5847 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5848 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5849 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5850 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5851 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5852 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5853 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5854 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5855 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5856 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5857 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5858 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5859 gjennomføre oversettelsen.</p>
5860
5861 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5862 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5863 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5864 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5865 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5866 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5867 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5868 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5869 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5870 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5871
5872 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5873 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5874 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5875
5876       </div>
5877       <div class="tags">
5878
5879
5880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5881
5882
5883       </div>
5884     </div>
5885     <div class="padding"></div>
5886
5887     <div class="entry">
5888       <div class="title">
5889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5890       </div>
5891       <div class="date">
5892          5th July 2012
5893       </div>
5894       <div class="body">
5895         <p>I føljetongen om H.264
5896 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5897 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5898 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5899 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5900 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5901
5902 <p><blockquote>
5903 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5904 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5905 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5906 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5907 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5908
5909 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5910
5911 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5912 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5913
5914 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5915 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5916 the License is provided as a convenience and for informational
5917 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5918 provided by MPEG LA may be used.</p>
5919
5920 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5921 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5922 is very easy to search.</p>
5923
5924 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5925 assistance, please let me know.</p>
5926
5927 <p>Kind regards,</p>
5928
5929 <p>Sidney A. Wolf
5930 <br>Manager, Global Licensing
5931 <br>MPEG LA</p>
5932 </blockquote></p>
5933
5934 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5935 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5936 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5937 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5938 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5939
5940 <p><blockquote>
5941 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5942 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5943 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5944 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5945 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5946
5947 <p>Thank you for your reply.</p>
5948
5949 <p>[Sidney Wolf]
5950 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5951 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5952 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5953 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5954 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5955
5956 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5957 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5958 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5959 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5960 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5961 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5962 others to read?</p>
5963
5964 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5965 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5966 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5967
5968 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5969 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5970 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5971 Norwegian ones on that list.</p>
5972
5973 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5974 <br>&gt; please let me know.</p>
5975
5976 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5977
5978 <p>--
5979 <br>Happy hacking
5980 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5981 </blockquote></p>
5982
5983 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5984 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5985 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5986
5987 <p><blockquote>
5988 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5989 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5990 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5991 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5992 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5993
5994 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5995
5996 <p>Thank you for your reply.</p>
5997
5998 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5999 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6000 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6001 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6002 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6003 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6004 their further reference.</p>
6005
6006 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6007 standing on our website according to each program. Due to the large
6008 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6009 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6010 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6011
6012 <p>Kind regards,</p>
6013
6014 <p>Sidney A. Wolf
6015 <br>Manager, Global Licensing
6016 <br>MPEG LA</p>
6017 </blockquote></p>
6018
6019 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6020 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6021 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6022 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6023 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6024 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6025 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6026 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6027 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6028
6029 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6030 MPEG-LA.</p>
6031
6032 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6033 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6034 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6035 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6036 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6037
6038       </div>
6039       <div class="tags">
6040
6041
6042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6043
6044
6045       </div>
6046     </div>
6047     <div class="padding"></div>
6048
6049     <div class="entry">
6050       <div class="title">
6051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6052       </div>
6053       <div class="date">
6054          5th July 2012
6055       </div>
6056       <div class="body">
6057         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6058 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6059 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6060 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6061 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6062 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6063 Postjournal</a>.
6064 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6065 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6066 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6067
6068 <table border="1">
6069 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6070 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6071 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6072 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6073 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6074 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6075 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6076 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6077 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6078 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6079 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6080 </table>
6081
6082 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6083 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6084 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6085 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6086 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6087
6088 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6089
6090 <p><blockquote>
6091 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6092 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6093
6094 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6095 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6096 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6097 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6098
6099 <hr/>
6100
6101 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6102 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6103
6104 <p>Hei</p>
6105
6106 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6107 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6108 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6109 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6110 </blockquote></p>
6111
6112 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6113 <p><blockquote>
6114 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6115 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6116
6117 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6118 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6119 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6120 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6121 leveringfrekvens?</p>
6122
6123 <hr>
6124 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6125 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6126
6127 <p>Hei!</p>
6128
6129 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6130 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6131 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6132 leveringsfrekvens.</p>
6133 </blockquote></p>
6134
6135 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6136 <p><blockquote>
6137 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6138 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6139
6140 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6141 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6142 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6143 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6144 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6145
6146 <hr/>
6147
6148 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6149 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6150
6151 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6152 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6153 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6154 gikk tapt.</p>
6155
6156 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6157
6158 <hr/>
6159 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6160 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6161
6162 <p>Hei!</p>
6163
6164 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6165 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6166 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6167 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6168 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6169 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6170 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6171 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6172 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6173 plass de manglende journalene.</p>
6174
6175 </blockquote></p>
6176
6177
6178 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6179 <p><blockquote>
6180 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6181 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6182
6183 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6184 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6185 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6186 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6187 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6188
6189 <hr/>
6190
6191 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6192 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6193
6194 <p>Hei,</p>
6195
6196 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6197 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6198 </blockquote></p>
6199
6200 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6201 <p><blockquote>
6202 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6203 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6204
6205
6206 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6207 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6208 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6209 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6210 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6211 leveringfrekvens?</p>
6212
6213 <hr>
6214
6215 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6216 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6217
6218 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6219
6220 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6221
6222 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6223 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6224 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6225
6226 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6227 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6228 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6229 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6230 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6231
6232 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6233 </blockquote></p>
6234
6235 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6236 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6237 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6238 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6239
6240       </div>
6241       <div class="tags">
6242
6243
6244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6245
6246
6247       </div>
6248     </div>
6249     <div class="padding"></div>
6250
6251     <div class="entry">
6252       <div class="title">
6253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6254       </div>
6255       <div class="date">
6256          4th July 2012
6257       </div>
6258       <div class="body">
6259         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6260 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6261 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6262
6263 <p><blockquote>
6264 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6265 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
6266 <br>To: Petter Reinholdtsen
6267 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
6268    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6269 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
6270
6271 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6272 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6273 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
6274
6275 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6276 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6277 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6278 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6279 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6280 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6281 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6282 konsesjonen.</p>
6283
6284 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6285 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6286 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6287 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6288
6289 <p>Mvh</p>
6290
6291 <p>Arve Lindboe</p>
6292
6293 <p>rådgiver,
6294 <br>Medietilsynet</p>
6295 </blockquote></p>
6296
6297 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6298 krypteringen av Frikanalen.</p>
6299
6300       </div>
6301       <div class="tags">
6302
6303
6304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6305
6306
6307       </div>
6308     </div>
6309     <div class="padding"></div>
6310
6311     <div class="entry">
6312       <div class="title">
6313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6314       </div>
6315       <div class="date">
6316          3rd July 2012
6317       </div>
6318       <div class="body">
6319         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6320 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6321 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6322 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6323 forteller historien:</p>
6324
6325 <p><ul>
6326
6327 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6328   sjokoladepåstander</a></li>
6329
6330 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6331   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6332
6333 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6334   det helse i hver bit?</a></li>
6335
6336 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6337   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6338
6339 </ul></p>
6340
6341 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6342 Streisand-effekten</p>
6343
6344       </div>
6345       <div class="tags">
6346
6347
6348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
6349
6350
6351       </div>
6352     </div>
6353     <div class="padding"></div>
6354
6355     <div class="entry">
6356       <div class="title">
6357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6358       </div>
6359       <div class="date">
6360          2nd July 2012
6361       </div>
6362       <div class="body">
6363         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6364 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6365 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6366 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6367 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6368 Bitfactorys
6369 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6370 og Dinsides
6371 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6372 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6373 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6374 2012:</p>
6375
6376 <table border="1">
6377 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6378 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6379 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6380 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6381 <table>
6382
6383 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6384 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6385 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6386 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6387 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6388 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6389 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6390 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6391
6392 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6393 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6394 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6395 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6396 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6397 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6398 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6399 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6400 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6401 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6402 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6403
6404       </div>
6405       <div class="tags">
6406
6407
6408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6409
6410
6411       </div>
6412     </div>
6413     <div class="padding"></div>
6414
6415     <div class="entry">
6416       <div class="title">
6417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6418       </div>
6419       <div class="date">
6420          1st July 2012
6421       </div>
6422       <div class="body">
6423         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6424 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6425 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6426 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6427 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6428 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6429 til å lansere en
6430 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6431 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6432 som er basert på Silverlight.</p>
6433
6434 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6435 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6436 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6437 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6438 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6439 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6440 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6441 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6442 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6443 langt.</p>
6444
6445 <p><blockquote>
6446
6447 <p>From: Petter Reinholdtsen
6448 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6449 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6450 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6451 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6452
6453 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6454 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6455 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6456 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6457 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6458 gratis.</p>
6459
6460 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6461
6462 <p><blockquote>
6463   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6464   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6465   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6466   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6467   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6468   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6469   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6470   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6471   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6472   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6473   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6474   vil gjelde fram til midten av 2010.
6475 </blockquote></p>
6476
6477 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6478 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6479 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6480 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6481 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
6482
6483 <p>--
6484 <br>Vennlig hilsen
6485 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6486 </blockquote></p>
6487
6488 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6489 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
6490
6491 <p><blockquote>
6492 <p>From: post (at) rikstv.no
6493 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6494 <br>To: Petter Reinholdtsen
6495 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
6496
6497 <p>Takk for din henvendelse</p>
6498
6499 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6500 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6501 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6502 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
6503
6504 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6505 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6506 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6507 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
6508
6509 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6510 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
6511
6512 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
6513
6514 <p>Ha en fin dag.</p>
6515
6516 <p>Med vennlig hilsen
6517 <br>Thomas Eikeland
6518 <br>RiksTV AS
6519 <br>Kundeservice
6520 <br>Telefonnummer: 09595
6521 <br>www.rikstv.no</p>
6522 </blockquote></p>
6523
6524 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6525 fulgte opp med en ny epost:</p>
6526
6527 <p><blockquote>
6528 <p>From: Petter Reinholdtsen
6529 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6530 <br>To: post (at) rikstv.no
6531 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
6532
6533 <p>[Thomas Eikeland]
6534 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
6535
6536 <p>Takk for svaret.</p>
6537
6538 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6539 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6540 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
6541 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6542 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
6543
6544 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6545 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
6546
6547 <ul>
6548
6549 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6550    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6551    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
6552
6553 </ul>
6554
6555 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6556 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6557 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6558 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6559 <br>&gt;
6560 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6561 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
6562
6563 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6564 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6565 etter 2010.</p>
6566
6567 <p>--
6568 <br>Vennlig hilsen
6569 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6570 </blockquote></p>
6571
6572 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6573
6574 <p><blockquote>
6575 <p>From: Arthur Garnes
6576 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6577 <br>To: Petter Reinholdtsen
6578 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6579
6580 <p>Hei,</p>
6581
6582 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6583 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6584
6585 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6586 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6587 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6588 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6589 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6590 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6591 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6592 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6593 kostnadene.</p>
6594
6595 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6596 kontakt.</p>
6597
6598 <p>Med vennlig hilsen
6599 <br>Arthur Garnes
6600 <br>Product Manager</p>
6601
6602 <p>Mobil:     +47 98234224
6603 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6604 <br>RiksTV AS
6605 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6606 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6607
6608 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6609
6610 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6611 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6612 it contains is confidential and intended only for the right
6613 addressee.</p>
6614 </blockquote></p>
6615
6616 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6617 opp.</p>
6618
6619       </div>
6620       <div class="tags">
6621
6622
6623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6624
6625
6626       </div>
6627     </div>
6628     <div class="padding"></div>
6629
6630     <div class="entry">
6631       <div class="title">
6632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6633       </div>
6634       <div class="date">
6635         30th June 2012
6636       </div>
6637       <div class="body">
6638         <p>Tidligere leder av
6639 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6640 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6641 i media og
6642 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6643 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6644 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6645 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6646 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6647 noen måneder etter at
6648 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6649 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6650
6651 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6652
6653 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6654 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6655 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6656 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6657 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6658 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6659
6660 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6661
6662 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6663 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6664 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6665 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6666 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6667 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6668 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6669 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6670 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6671 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6672 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6673 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6674 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6675 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6676 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6677 Windows.</p>
6678
6679 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6680
6681 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6682 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6683 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6684 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6685 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6686 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6687 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6688 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6689 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6690 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6691
6692 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6693
6694 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6695 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6696 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6697 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6698
6699 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6700
6701 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6702 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6703 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6704 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6705 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6706 flere år finansiert et prosjekt som heter
6707 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6708 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6709 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6710
6711 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6712 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6713
6714 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6715 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6716 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6717 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6718 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6719 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6720 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6721 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6722
6723       </div>
6724       <div class="tags">
6725
6726
6727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6728
6729
6730       </div>
6731     </div>
6732     <div class="padding"></div>
6733
6734     <div class="entry">
6735       <div class="title">
6736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6737       </div>
6738       <div class="date">
6739         29th June 2012
6740       </div>
6741       <div class="body">
6742         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6743 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6744 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6745 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6746 for hele teksten.</p>
6747
6748 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6749
6750 <p><blockquote>
6751 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6752
6753 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6754 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6755 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6756 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6757 hele offentlig sektor i
6758 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6759 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6760 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6761 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6762 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6763 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6764
6765 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6766 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6767 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6768 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6769 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6770 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6771 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6772 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6773 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6774 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6775 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6776 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6777 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6778 best.</p>
6779
6780 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6781 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6782
6783 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6784 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6785 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6786 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6787 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6788 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6789 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6790 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6791 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6792 </blockquote></p>
6793
6794 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6795 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6796 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6797 høringsuttalelser til høringen.</p>
6798
6799 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6800 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6801 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6802 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6803
6804
6805       </div>
6806       <div class="tags">
6807
6808
6809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6810
6811
6812       </div>
6813     </div>
6814     <div class="padding"></div>
6815
6816     <div class="entry">
6817       <div class="title">
6818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6819       </div>
6820       <div class="date">
6821         29th June 2012
6822       </div>
6823       <div class="body">
6824         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6825 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6826 (DSS) på
6827 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6828 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6829 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6830
6831 <p><blockquote>
6832
6833 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6834 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6835 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6836 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6837 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6838
6839 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6840 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6841 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6842 vår avtale med Smartcom.</p>
6843
6844 <p>Vennlig hilsen</p>
6845
6846 <p>Mette Haga Nielsen
6847 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6848
6849 <p>Departementenes servicesenter</p>
6850
6851 <p>Informasjonsforvaltning
6852
6853 <p>Mobil 93 09 83 51
6854 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6855 </blockquote></p>
6856
6857 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6858 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6859 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6860 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6861 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6862
6863 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6864 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6865 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6866 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6867 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6868
6869       </div>
6870       <div class="tags">
6871
6872
6873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6874
6875
6876       </div>
6877     </div>
6878     <div class="padding"></div>
6879
6880     <div class="entry">
6881       <div class="title">
6882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6883       </div>
6884       <div class="date">
6885         28th June 2012
6886       </div>
6887       <div class="body">
6888         <p>Etter at NRK
6889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6890 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6891 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6892 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6893 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6894 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6895 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6896 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6897 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6898 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6899 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6900 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6901 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6902 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6903 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6904 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6905 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6906 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6907 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6908
6909 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6910 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6911 MPEG-LA.</p>
6912
6913 <p><blockquote>
6914 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6915 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6916 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6917 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6918
6919 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6920 ask.</p>
6921
6922 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6923 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6924 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6925 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6926
6927 <p>The postal address is</p>
6928
6929 <p><blockquote>
6930   NRK
6931   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6932   <br>0340 Oslo
6933   <br>Norway
6934 </blockquote></p>
6935
6936 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6937
6938 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6939 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6940
6941 <p>--
6942 <br>Happy hacking
6943 <br>Petter Reinholdtsen
6944 </blockquote></p>
6945
6946 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6947
6948 <p><blockquote>
6949 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6950 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6951 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6952 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6953 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6954
6955 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6956
6957 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6958 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6959
6960 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6961 technology in your message below, as this technology is commonly used
6962 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6963 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6964 License.</p>
6965
6966 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6967 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6968 party offering such end products and video to End Users concludes the
6969 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6970 associated with the end products/video they offer.</p>
6971
6972 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6973 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6974 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6975 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6976 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6977 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6978 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6979
6980 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6981 License for your review.  You should receive the License document
6982 within the next few days.</p>
6983
6984 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6985 can be found under the "Licensees" header within the respective
6986 portion of our website.  For example, you may find our list of
6987 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6988 our website,
6989 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6990
6991 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6992 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6993 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6994 soon.</p>
6995
6996 <p>Best regards,</p>
6997
6998 <p>Ryan</p>
6999
7000 <p>Ryan M. Rodriguez
7001 <br>Licensing Associate
7002 <br>MPEG LA
7003 <br>5425 Wisconsin Avenue
7004 <br>Suite 801
7005 <br>Chevy Chase, MD 20815
7006 <br>U.S.A.
7007 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7008 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7009 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7010
7011 </blockquote></p>
7012
7013 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7014 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7015 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7016
7017 <p><blockquote>
7018
7019 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7020 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7021 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7022 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7023 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7024
7025 <p>[Ryan Rodriguez]
7026 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7027
7028 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7029
7030 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7031 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7032 <br>&gt; within the next few days.</p>
7033
7034 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7035 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7036 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7037 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7038 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7039
7040 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7041 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7042 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7043 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7044 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7045
7046 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7047
7048 <p>--
7049 <br>Happy hacking
7050 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7051 </blockquote></p>
7052
7053 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7054 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7055 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7056 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7057 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7058 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7059 min epost tidsnok.</p>
7060
7061 <p><blockquote>
7062
7063 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7064 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7065 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7066 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7067
7068 <p>Thank you for your message.</p>
7069
7070 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7071 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7072 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7073 mpegla.com)</p>
7074
7075 <p>Best regards,</p>
7076
7077 <p>Ryan</p>
7078
7079 <p>Ryan M. Rodriguez
7080 <br>Licensing Associate
7081 <br>MPEG LA</p>
7082
7083 </blockquote></p>
7084
7085 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7086 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7087 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7088
7089       </div>
7090       <div class="tags">
7091
7092
7093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7094
7095
7096       </div>
7097     </div>
7098     <div class="padding"></div>
7099
7100     <div class="entry">
7101       <div class="title">
7102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7103       </div>
7104       <div class="date">
7105         27th June 2012
7106       </div>
7107       <div class="body">
7108         <p>Den norske
7109 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7110 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7111 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7112 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7113 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7114 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7115 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7116 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7117 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7118 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7119 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7120 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7121 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7122 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7123 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7124 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7125 forespørsel.</p>
7126
7127 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7128 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7129 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7130 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7131 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7132 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7133 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7134 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7135 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7136 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7137 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7138 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7139 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7140 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7141 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7142 stor grad ikke skjer.</p>
7143
7144 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7145 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7146 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7147 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7148 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7149 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7150 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7151 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7152 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7153 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7154 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7155 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7156 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7157 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7158 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7159 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7160 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7161 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7162 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7163
7164 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7165 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7166 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7167 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7168 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7169 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7170 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7171 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7172
7173 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7174 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7175 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7176 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7177 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7178 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7179 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7180 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7181 trengs det programører. :)</p>
7182
7183 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7184 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7185 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7186 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7187 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7188
7189       </div>
7190       <div class="tags">
7191
7192
7193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7194
7195
7196       </div>
7197     </div>
7198     <div class="padding"></div>
7199
7200     <div class="entry">
7201       <div class="title">
7202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7203       </div>
7204       <div class="date">
7205         25th June 2012
7206       </div>
7207       <div class="body">
7208         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7209 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7210 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7211 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7212 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7213
7214 <p><blockquote>
7215
7216 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7217 avtaler</strong></p>
7218
7219 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7220 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7221 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7222 H.264».</p>
7223
7224 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7225 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7226 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7227 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7228 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7229 står følgende:</p>
7230
7231 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7232 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7233 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7234 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7235 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7236 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7237 til dato, partar eller liknande.»</p>
7238
7239 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7240 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7241
7242 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7243 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7244 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7245 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7246
7247 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7248
7249 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7250 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7251 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7252 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7253 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7254 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7255 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7256 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7257 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7258 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7259
7260 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7261 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7262 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7263 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7264 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7265 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7266 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7267 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7268 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
7269
7270 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7271 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7272 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7273 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
7274
7275 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7276 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7277 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7278 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7279 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
7280
7281 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7282 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7283 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7284 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7285 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7286 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7287
7288 <p>Med hilsen
7289 <br>Dokumentarkivet i NRK
7290 <br>v/ Elin Brandsrud
7291 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7292 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7293 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7294
7295 </blockquote></p>
7296
7297 <p>Svaret kom
7298 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7299 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7300 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7301 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7302 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7303 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7304 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7305 MPEG-LA eller ikke...</p>
7306
7307 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7308 sendte meg til postjournalen for
7309 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7310 og
7311 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7312 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7313 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7314 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7315 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7316 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7317 Sourcing Service, også omtalt på
7318 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7319 Tenders</a> og
7320 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7321 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7322 forespørsel.</p>
7323
7324 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7325 miljøet rundt
7326 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7327 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7328 MPEG-LA er
7329 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7330 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7331 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7332 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7333 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7334
7335       </div>
7336       <div class="tags">
7337
7338
7339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7340
7341
7342       </div>
7343     </div>
7344     <div class="padding"></div>
7345
7346     <div class="entry">
7347       <div class="title">
7348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
7349       </div>
7350       <div class="date">
7351         23rd June 2012
7352       </div>
7353       <div class="body">
7354         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7355 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7356 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7357 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7358 De siste dagene har
7359 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7360 (16. juni),
7361 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7362 Utenriks</a> (11. juni),
7363 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7364 Reise</a> (22. juni),
7365 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7366 (22. juni) og
7367 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7368 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7369 en kopi av den Østeriske
7370 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7371 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7372 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7373 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7374 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7375 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7376 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7377
7378 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7379 Norges del er hus i en by beskyttet i
7380 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7381 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7382 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7383 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7384 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7385 åndsverkloven.</p>
7386
7387 <p>Hallstatt står på
7388 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7389 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7390 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7391 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7392 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7393 vil.</p>
7394
7395       </div>
7396       <div class="tags">
7397
7398
7399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7400
7401
7402       </div>
7403     </div>
7404     <div class="padding"></div>
7405
7406     <div class="entry">
7407       <div class="title">
7408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7409       </div>
7410       <div class="date">
7411         21st June 2012
7412       </div>
7413       <div class="body">
7414         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7415 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7416 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7417 fri og åpen standard</a> i henhold til
7418 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7419 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7420 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7421 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7422 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7423 nødvendig, så har store aktører som
7424 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7425 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7426 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7427 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7428 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7429 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7430 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7431 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7432 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7433
7434 <p><blockquote>
7435
7436 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7437 <br>From: Petter Reinholdtsen
7438 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7439 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7440
7441 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7442 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7443 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7444 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7445
7446 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7447 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7448 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7449 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7450 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7451 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7452 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7453
7454 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7455 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7456 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7457
7458 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7459 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7460 &gt;:</p>
7461
7462 <p><blockquote>
7463
7464   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7465   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7466   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7467   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7468   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7469   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7470   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7471   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7472   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7473   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7474   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
7475
7476 </blockquote></p>
7477
7478 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
7479 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
7480
7481 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7482 følgende klausul i følge &lt;URL:
7483 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
7484 &gt;:</p>
7485
7486 <p><blockquote>
7487
7488   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7489   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7490   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7491   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7492   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7493   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
7494   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7495   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7496   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7497   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7498   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
7499 </blockquote></p>
7500
7501 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7502 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7503 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7504 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
7505
7506 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7507 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7508 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
7509 </blockquote></p>
7510
7511 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7512 her.</p>
7513
7514       </div>
7515       <div class="tags">
7516
7517
7518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7519
7520
7521       </div>
7522     </div>
7523     <div class="padding"></div>
7524
7525     <div class="entry">
7526       <div class="title">
7527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
7528       </div>
7529       <div class="date">
7530         19th June 2012
7531       </div>
7532       <div class="body">
7533         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
7534 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
7535 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
7536 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
7537 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
7538 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7539 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7540 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
7541 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7542 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
7543 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
7544 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
7545 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7546 artikkel om at selgerne av
7547 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
7548 Sorgenfri</a> i Trondheim også
7549 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
7550 utenlandske selgere</a>.</p>
7551
7552 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7553 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7554 referanser om temaet, fant jeg et
7555 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
7556 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
7557 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
7558 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
7559 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7560 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
7561 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7562 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7563 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7564 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7565 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7566 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7567 Norge ekskluderes.</p>
7568
7569 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7570 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7571 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7572 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7573 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7574
7575       </div>
7576       <div class="tags">
7577
7578
7579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7580
7581
7582       </div>
7583     </div>
7584     <div class="padding"></div>
7585
7586     <div class="entry">
7587       <div class="title">
7588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7589       </div>
7590       <div class="date">
7591         15th June 2012
7592       </div>
7593       <div class="body">
7594         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7595 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7596 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7597 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7598 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7599 lager en
7600 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7601 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7602 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7603 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7604 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7605 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7606 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7607 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7608
7609 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7610 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7611 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7612 Doffin</a> følgende:</p>
7613
7614 <p><blockquote>
7615
7616 <p>Opphavsrett mv</p>
7617
7618 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7619 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7620 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7621 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7622 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7623
7624 </blockquote></p>
7625
7626 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7627 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7628 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7629 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7630 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7631 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7632 informasjonen allerede er publisert.</p>
7633
7634       </div>
7635       <div class="tags">
7636
7637
7638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7639
7640
7641       </div>
7642     </div>
7643     <div class="padding"></div>
7644
7645     <div class="entry">
7646       <div class="title">
7647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7648       </div>
7649       <div class="date">
7650         10th June 2012
7651       </div>
7652       <div class="body">
7653         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7654 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7655 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7656 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7657 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7658 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7659 etater.</p>
7660
7661 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7662 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7663 opp</a> ved hjelp av
7664 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7665 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7666 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7667
7668 <p><table border="1">
7669 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7670 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7671 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7672 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7673 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7674 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7675 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7676 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7677 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7678 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7679 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7680 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7681 </table></p>
7682
7683 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7684 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7685 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7686 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7687 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7688 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7689 dag beregnet fra
7690 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7691 Scraperwiki-database</a>:</p>
7692
7693 <p><table border="1">
7694
7695 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7696 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7697 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7698 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7699 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7700 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7701 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7702 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7703 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7704 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7705 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7706 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7707 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7708 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7709 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7710
7711 </table></p>
7712
7713 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7714 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7715 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7716 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7717
7718 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7719 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7720 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7721 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7722
7723       </div>
7724       <div class="tags">
7725
7726
7727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7728
7729
7730       </div>
7731     </div>
7732     <div class="padding"></div>
7733
7734     <div class="entry">
7735       <div class="title">
7736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7737       </div>
7738       <div class="date">
7739          2nd June 2012
7740       </div>
7741       <div class="body">
7742         <p>Jeg oppdaget nylig en
7743 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7744 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7745 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7746 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7747 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7748
7749 <p><blockquote>
7750
7751 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7752 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7753
7754 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7755 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7756 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7757 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7758 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7759 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7760 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7761 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7762 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7763 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7764 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7765 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7766 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7767 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7768 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7769 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7770 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7771 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7772 forvaltningslovens krav.</p>
7773
7774 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7775 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7776 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7777 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7778 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7779
7780 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7781
7782 </blockquote></p>
7783
7784 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7785 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7786
7787       </div>
7788       <div class="tags">
7789
7790
7791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7792
7793
7794       </div>
7795     </div>
7796     <div class="padding"></div>
7797
7798     <div class="entry">
7799       <div class="title">
7800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7801       </div>
7802       <div class="date">
7803          1st June 2012
7804       </div>
7805       <div class="body">
7806         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7807 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7808 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7809 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7810 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7811 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7812 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7813
7814 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7815 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7816 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7817 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7818 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7819 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7820 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7821 det).</p>
7822
7823 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7824 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7825 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7826 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7827 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7828 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7829 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7830
7831 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7832 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7833 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7834 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7835 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7836 med får en kopi.</p>
7837
7838       </div>
7839       <div class="tags">
7840
7841
7842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7843
7844
7845       </div>
7846     </div>
7847     <div class="padding"></div>
7848
7849     <div class="entry">
7850       <div class="title">
7851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7852       </div>
7853       <div class="date">
7854         31st May 2012
7855       </div>
7856       <div class="body">
7857         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7858 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7859 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7860 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7861 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7862 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7863 dag.</p>
7864
7865 <dl>
7866
7867 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7868
7869 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7870 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7871 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7872 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7873 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7874 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7875 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7876 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7877 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7878 området 10-35, og jeg har startet på
7879 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7880 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7881
7882 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7883
7884 <dd>I fjor lanserte
7885 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7886 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7887 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7888 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7889 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7890 kan hentes ut ved hjelp av et
7891 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7892 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7893 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7894 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7895
7896
7897
7898 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7899
7900 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7901 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7902 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7903 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7904 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7905 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7906
7907 <dt>bensinpris.net</dt>
7908
7909 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7910 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7911 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7912 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7913 tiden.</dd>
7914
7915 </dl>
7916
7917 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7918 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7919 inn driftstoffpriser hver måned og
7920 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7921 PDF-format</a>.</p>
7922
7923 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7924 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7925 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7926 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7927 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7928 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7929 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7930 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7931 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7932 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7933 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7934 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7935
7936 <table>
7937
7938 <tr>
7939 <th>Tjeneste</th>
7940 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7941 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7942 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7943 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7944 <th>Publisert alle priser</th>
7945 <th>Publisert database</th>
7946 <th>Lands-dekkende</th>
7947 </tr>
7948
7949 <tr>
7950 <td>Dinside</td>
7951 <td>(ja)</td>
7952 <td>nei</td>
7953 <td>nei</td>
7954 <td>nei</td>
7955 <td>ja</td>
7956 <td>(ja)</td>
7957 <td>ja</td>
7958 </tr>
7959
7960 <tr>
7961 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7962 <td>nei</td>
7963 <td>ja</td>
7964 <td>(ja)</td>
7965 <td>(ja)</td>
7966 <td>nei</td>
7967 <td>nei</td>
7968 <td>ja</td>
7969 </tr>
7970
7971 <tr>
7972 <td>drivstoffpriser.no</td>
7973 <td>ja</td>
7974 <td>ja</td>
7975 <td>nei</td>
7976 <td>nei</td>
7977 <td>nei</td>
7978 <td>nei</td>
7979 <td>ja</td>
7980 </tr>
7981
7982 <tr>
7983 <td>bensinpris.net</td>
7984 <td>ja</td>
7985 <td>nei</td>
7986 <td>nei</td>
7987 <td>nei</td>
7988 <td>nei</td>
7989 <td>nei</td>
7990 <td>nei</td>
7991 </tr>
7992
7993 </table>
7994
7995 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7996 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7997 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7998 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7999 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8000 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8001 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8002
8003 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8004 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8005 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8006 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8007
8008       </div>
8009       <div class="tags">
8010
8011
8012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8013
8014
8015       </div>
8016     </div>
8017     <div class="padding"></div>
8018
8019     <div class="entry">
8020       <div class="title">
8021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8022       </div>
8023       <div class="date">
8024         30th May 2012
8025       </div>
8026       <div class="body">
8027         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8028 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8029 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8030 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8031 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8032 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8033 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8034 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8035 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8036 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8037 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8038 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8039 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8040 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8041 titt på
8042 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8043 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8044 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8045 bensinprisene i Norge
8046 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8047 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8048 bensinstasjoner.</p>
8049
8050 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8051 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8052 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8053 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8054 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8055 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8056 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8057 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8058 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8059
8060       </div>
8061       <div class="tags">
8062
8063
8064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8065
8066
8067       </div>
8068     </div>
8069     <div class="padding"></div>
8070
8071     <div class="entry">
8072       <div class="title">
8073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8074       </div>
8075       <div class="date">
8076         28th May 2012
8077       </div>
8078       <div class="body">
8079         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8080 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8081 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8082 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8083 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8084 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8085 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8086 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8087 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8088 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8089 API-dokumentasjon.</p>
8090
8091 <p>Utrolig nok er det i følge
8092 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8093 Næringsliv</a> og
8094 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8095 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8096 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8097 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8098 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8099 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8100 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8101 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8102 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8103
8104 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8105 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8106 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8107 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8108 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8109 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8110 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8111
8112 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8113
8114 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8115
8116 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8117 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8118 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8119 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8120 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8121 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8122 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8123 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8124 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8125
8126 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8127
8128 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8129
8130 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8131 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8132 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8133 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8134 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8135 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8136
8137 <p><pre>
8138 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8139 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8140 &lt;STASJON&gt;
8141 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8142 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
8143 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
8144 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
8145 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
8146 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
8147 &lt;/STASJON&gt;
8148 &lt;STASJON&gt;
8149 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8150 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8151 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8152 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8153 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8154 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8155 &lt;/STASJON&gt;
8156 [...]
8157 &lt;STASJON&gt;
8158 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8159 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8160 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8161 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8162 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8163 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8164 &lt;/STASJON&gt;
8165 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8166 </pre></p>
8167
8168 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8169
8170 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8171
8172 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8173 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8174 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8175 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8176 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8177 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8178 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8179 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8180
8181 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8182
8183 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8184
8185 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8186 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8187 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8188 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8189 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8190 det skal hentes ut informasjon.</p>
8191
8192 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8193 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8194 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8195
8196 <p><table>
8197 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8198 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8199 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8200 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8201 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8202 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8203 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8204 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8205 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8206 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8207 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8208 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8209 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8210 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8211 </table></p>
8212
8213 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8214 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8215 disel.</p>
8216
8217 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8218
8219 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8220
8221 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8222 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8223 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8224 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8225
8226 <p><b>AllePriser</b></p>
8227
8228 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8229
8230 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8231 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8232 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8233 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8234 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8235
8236       </div>
8237       <div class="tags">
8238
8239
8240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8241
8242
8243       </div>
8244     </div>
8245     <div class="padding"></div>
8246
8247     <div class="entry">
8248       <div class="title">
8249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8250       </div>
8251       <div class="date">
8252         21st May 2012
8253       </div>
8254       <div class="body">
8255         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8256 standardkatalog v3.1 blitt
8257 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8258 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8259 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8260 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8261 er
8262 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8263 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8264 med sin blinde kone blant annet
8265 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
8266 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
8267
8268 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
8269 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8270 grunnlag:</p>
8271
8272 <p><blockquote>
8273 <p>Bruk av fri programvare
8274
8275 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8276 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
8277 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8278 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8279 universelt utformet."</p>
8280
8281 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8282 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8283 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8284 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8285 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8286 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8287
8288 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8289 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8290 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8291 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8292 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8293 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8294 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8295 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8296 programvareleverandør/produsent.</p>
8297
8298 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8299 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8300 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8301
8302 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8303 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8304 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8305 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8306 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8307 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8308 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8309
8310 </blockquote></p>
8311
8312 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8313 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8314 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8315 fungerer fint også for blinde.</p>
8316
8317 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8318 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8319 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8320 utmerket for blinde.</p>
8321
8322       </div>
8323       <div class="tags">
8324
8325
8326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8327
8328
8329       </div>
8330     </div>
8331     <div class="padding"></div>
8332
8333     <div class="entry">
8334       <div class="title">
8335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8336       </div>
8337       <div class="date">
8338         20th May 2012
8339       </div>
8340       <div class="body">
8341         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8342 musiker og mannen bak
8343 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
8344 i Rosegarden</a>
8345 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
8346 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8347 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8348 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8349 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8350 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8351
8352 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8353
8354 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8355 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8356 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8357 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8358 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8359 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8360 musikkundervisning.</p>
8361
8362 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8363 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8364
8365 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8366 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8367 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8368 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8369 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8370 dette operativsystemet.</p>
8371
8372 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8373
8374 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8375 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8376 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8377 Skolelinuxprosjektet.</p>
8378
8379 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8380
8381 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8382 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8383 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8384 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8385 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8386
8387 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8388
8389 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8390 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8391 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8392
8393 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8394 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8395 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8396 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8397 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8398 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8399 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8400 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8401 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8402 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8403 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8404 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8405
8406 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8407 fullført en ønsket oppgave.</p>
8408
8409 <p>Eksempel:</p>
8410
8411 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8412 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8413 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8414 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8415 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8416 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8417
8418 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8419 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8420 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8421
8422 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8423 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8424 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8425
8426 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8427 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8428 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8429 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8430 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8431 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8432 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8433 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8434
8435 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8436
8437 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8438 k3b, openttd og libreoffice.
8439
8440 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8441 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8442
8443 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8444 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8445 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8446 alternativer.
8447
8448       </div>
8449       <div class="tags">
8450
8451
8452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8453
8454
8455       </div>
8456     </div>
8457     <div class="padding"></div>
8458
8459     <div class="entry">
8460       <div class="title">
8461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8462       </div>
8463       <div class="date">
8464         15th May 2012
8465       </div>
8466       <div class="body">
8467         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8468 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
8469 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
8470 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8471 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8472 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8473 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
8474 = uinteressant"</a>.</p>
8475
8476 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
8477 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8478 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8479 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8480 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
8481
8482 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8483 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8484 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8485 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8486 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8487 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8488 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8489 har i dag fokus på Linux.</p>
8490
8491       </div>
8492       <div class="tags">
8493
8494
8495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8496
8497
8498       </div>
8499     </div>
8500     <div class="padding"></div>
8501
8502     <div class="entry">
8503       <div class="title">
8504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
8505       </div>
8506       <div class="date">
8507         11th May 2012
8508       </div>
8509       <div class="body">
8510         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
8511 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
8512 jeg hadde noen kommentarer til
8513 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
8514 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
8515 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8516 sitater i
8517 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
8518 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
8519
8520 <p><blockquote>
8521 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
8522
8523 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8524 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8525 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8526 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8527 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
8528
8529 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8530 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8531 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8532 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8533 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8534 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8535 tillatelse fra det offentlige.</p>
8536
8537 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8538 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8539 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8540 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8541 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8542 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8543 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8544 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8545 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
8546 </blockquote></p>
8547
8548       </div>
8549       <div class="tags">
8550
8551
8552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8553
8554
8555       </div>
8556     </div>
8557     <div class="padding"></div>
8558
8559     <div class="entry">
8560       <div class="title">
8561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
8562       </div>
8563       <div class="date">
8564         27th April 2012
8565       </div>
8566       <div class="body">
8567         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8568 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
8569 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8570 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8571 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8572 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8573 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8574 sider med innspill</a>.</p>
8575
8576       </div>
8577       <div class="tags">
8578
8579
8580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8581
8582
8583       </div>
8584     </div>
8585     <div class="padding"></div>
8586
8587     <div class="entry">
8588       <div class="title">
8589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8590       </div>
8591       <div class="date">
8592         22nd April 2012
8593       </div>
8594       <div class="body">
8595         <p>I
8596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8597 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8598 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8599 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8600 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8601 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8602
8603 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8604 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8605 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8606 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8607 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8608 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8609 git</a>.</p>
8610
8611 <p>På
8612 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8613 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8614 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8615 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8616 til å ta en sniktitt.</p>
8617
8618       </div>
8619       <div class="tags">
8620
8621
8622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8623
8624
8625       </div>
8626     </div>
8627     <div class="padding"></div>
8628
8629     <div class="entry">
8630       <div class="title">
8631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8632       </div>
8633       <div class="date">
8634         15th April 2012
8635       </div>
8636       <div class="body">
8637         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8638 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8639 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8640 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8641 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8642
8643 <p><blockquote>
8644
8645 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8646 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8647 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8648 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8649 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8650 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8651 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8652
8653 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8654 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8655 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8656 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8657 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8658 er:</p>
8659
8660 <ul>
8661 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8662 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8663 </ul>
8664
8665 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8666 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8667 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8668 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8669 dialog med informantene.</p>
8670
8671 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8672 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8673 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8674 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8675 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8676 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8677 OpenOffice.org.</p>
8678
8679 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8680 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8681 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8682 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8683 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8684 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8685 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8686 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8687 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8688 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8689 formater.</p>
8690
8691 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8692 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8693 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8694 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8695 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8696 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8697 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8698 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8699 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8700 </blockquote></p>
8701
8702 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8703 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8704 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8705 til DUO...</p>
8706
8707
8708       </div>
8709       <div class="tags">
8710
8711
8712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8713
8714
8715       </div>
8716     </div>
8717     <div class="padding"></div>
8718
8719     <div class="entry">
8720       <div class="title">
8721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8722       </div>
8723       <div class="date">
8724         13th April 2012
8725       </div>
8726       <div class="body">
8727         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8728 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8729 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8730 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8731 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8732
8733       </div>
8734       <div class="tags">
8735
8736
8737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8738
8739
8740       </div>
8741     </div>
8742     <div class="padding"></div>
8743
8744     <div class="entry">
8745       <div class="title">
8746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8747       </div>
8748       <div class="date">
8749         30th March 2012
8750       </div>
8751       <div class="body">
8752         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8753 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8754 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8755 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8756 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8757 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8758 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8759 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8760 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8761 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8762 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8763 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8764
8765 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8766 FiksGataMi.</p>
8767
8768       </div>
8769       <div class="tags">
8770
8771
8772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8773
8774
8775       </div>
8776     </div>
8777     <div class="padding"></div>
8778
8779     <div class="entry">
8780       <div class="title">
8781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8782       </div>
8783       <div class="date">
8784         30th March 2012
8785       </div>
8786       <div class="body">
8787         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8788 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8789 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8790
8791 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8792 landsgjennomsnittet</strong></p>
8793
8794 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8795
8796 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8797 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8798 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8799 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8800 dårligere enn snittet i landet.</p>
8801
8802 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8803 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8804 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8805 Nord-Odal:</p>
8806
8807 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8808 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8809 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8810 pengene."</blockquote></p>
8811
8812 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8813 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8814 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8815 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8816 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8817 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8818 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8819 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8820
8821 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8822
8823 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8824 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8825 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8826 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8827 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8828 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8829 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8830 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8831
8832 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8833 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8834 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8835 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8836 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8837 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8838 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8839 Norge og verden.</p>
8840
8841 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8842
8843 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8844 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8845
8846 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8847
8848 <p>Knut Yrvin</p>
8849
8850 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8851
8852 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8853 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8854
8855 <p><strong>Referanser</strong></p>
8856
8857 <p><ul>
8858
8859  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8860  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8861  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8862  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8863  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8865  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8866
8867 </ul></p>
8868
8869       </div>
8870       <div class="tags">
8871
8872
8873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8874
8875
8876       </div>
8877     </div>
8878     <div class="padding"></div>
8879
8880     <div class="entry">
8881       <div class="title">
8882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8883       </div>
8884       <div class="date">
8885         28th March 2012
8886       </div>
8887       <div class="body">
8888         <p>I serien med intervjuer av folk i
8889 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8890 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8891 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8892
8893 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8894
8895 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8896 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8897 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8898 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8899
8900 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8901 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8902 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8903 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8904 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8905 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8906 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8907 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8908
8909 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8910 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8911
8912 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8913 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8914 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8915 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8916 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8917 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8918 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8919 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8920 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8921 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8922 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8923 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8924 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8925 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8926 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8927 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8928 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8929 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8930 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8931 logistikkproblemer.</p>
8932
8933 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8934
8935 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8936 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8937 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8938 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8939 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8940 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8941 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8942 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8943 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8944 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8945 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8946 samarbeid med andre.
8947
8948 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8949 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8950 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8951
8952 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8953
8954 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8955 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8956 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8957 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8958 dette for enhver pris.</p>
8959
8960 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8961 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8962 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8963 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8964 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8965 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8966 sliter med uansett OS.</p>
8967
8968 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8969 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8970 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8971 skrivere og annen daglig drift.</p>
8972
8973 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8974 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8975 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8976 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8977 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8978 mer som krydder å regne.</p>
8979
8980 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8981 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8982 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8983 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8984 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8985 en jungel å bevege seg i.</p>
8986
8987 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8988 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8989 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8990 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8991 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8992 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8993 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8994 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8995 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8996 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8997
8998 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8999
9000 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9001 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9002 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9003 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9004 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9005 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9006 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9007 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9008 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9009 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9010 Bill G sine produkter.
9011
9012 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9013 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9014
9015 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9016 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9017 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9018 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9019 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9020 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9021 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9022 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9023 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9024
9025       </div>
9026       <div class="tags">
9027
9028
9029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9030
9031
9032       </div>
9033     </div>
9034     <div class="padding"></div>
9035
9036     <div class="entry">
9037       <div class="title">
9038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9039       </div>
9040       <div class="date">
9041         27th March 2012
9042       </div>
9043       <div class="body">
9044         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9045 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9046 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9047
9048 <p><blockquote>
9049 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9050 større hest”
9051 </blockquote></p>
9052
9053 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9054 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9055 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9056 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9057 men raskere hester.</p>
9058
9059 <p>I følge
9060 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9061 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9062 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9063 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9064 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9065 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9066 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9067
9068 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9069 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9070 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9071
9072       </div>
9073       <div class="tags">
9074
9075
9076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9077
9078
9079       </div>
9080     </div>
9081     <div class="padding"></div>
9082
9083     <div class="entry">
9084       <div class="title">
9085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9086       </div>
9087       <div class="date">
9088         19th March 2012
9089       </div>
9090       <div class="body">
9091         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9092 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9093 Et eksempel er
9094 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9095 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9096 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9097 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9098 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9099 2011</a>, som bruker informasjon fra
9100 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9101 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9102 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9103 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9104 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9105 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9106 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9107
9108 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9109 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9110 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9111 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9112 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9113
9114 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9115 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9116 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9117 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9118 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9119 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9120 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9121 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9122
9123 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9124 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9125 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9126
9127 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9128 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9129 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9130 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9131
9132 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9133 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9134
9135       </div>
9136       <div class="tags">
9137
9138
9139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9140
9141
9142       </div>
9143     </div>
9144     <div class="padding"></div>
9145
9146     <div class="entry">
9147       <div class="title">
9148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9149       </div>
9150       <div class="date">
9151         13th March 2012
9152       </div>
9153       <div class="body">
9154         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9155 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9156 er tilgjengelige allerede og
9157 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9158 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9159 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9160 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9161 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9162 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9163 likevel.</p>
9164
9165       </div>
9166       <div class="tags">
9167
9168
9169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9170
9171
9172       </div>
9173     </div>
9174     <div class="padding"></div>
9175
9176     <div class="entry">
9177       <div class="title">
9178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9179       </div>
9180       <div class="date">
9181         12th March 2012
9182       </div>
9183       <div class="body">
9184         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9185 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9186 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9187 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9188 styremedlem i foreningen
9189 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9190 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9191 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9192 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9193 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9194 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9195 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9196 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9197 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9198 veien.</p>
9199
9200 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9201
9202 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9203 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9204 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9205 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9206 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9207 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9208 slutten.</p>
9209
9210 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9211
9212 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9213 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9214 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9215 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9216 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9217 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9218 admin-siden).</p>
9219
9220 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9221
9222 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9223 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9224 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9225 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9226 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9227 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9228
9229 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9230
9231 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9232 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9233 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9234 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9235 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9236 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9237 sette slike krav til leverandørene.</p>
9238
9239 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9240
9241 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9242 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9243 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9244 alle programarkivene som finnes.</p>
9245
9246 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9247 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9248
9249 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9250 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9251 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9252 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9253 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9254 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9255 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9256 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9257 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9258 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9259 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9260 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9261 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9262 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9263 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9264 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9265 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9266 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9267
9268       </div>
9269       <div class="tags">
9270
9271
9272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9273
9274
9275       </div>
9276     </div>
9277     <div class="padding"></div>
9278
9279     <div class="entry">
9280       <div class="title">
9281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9282       </div>
9283       <div class="date">
9284          5th March 2012
9285       </div>
9286       <div class="body">
9287         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9288 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9289 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9290 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9291 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9292 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9293 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9294 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9295 for folkene i Hamar kommune!</p>
9296
9297 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9298 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9299
9300 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9301 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9302
9303 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9304 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9305 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9306 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9307 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9308
9309       </div>
9310       <div class="tags">
9311
9312
9313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9314
9315
9316       </div>
9317     </div>
9318     <div class="padding"></div>
9319
9320     <div class="entry">
9321       <div class="title">
9322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9323       </div>
9324       <div class="date">
9325          2nd March 2012
9326       </div>
9327       <div class="body">
9328         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9329 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9330 overraske over at den så ut til å kjøre
9331 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9332 Professional</a>.</p>
9333
9334 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9335
9336 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9337 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9338 I følge Wikipedia og
9339 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9340 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9341 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9342 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9343
9344 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9345 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9346 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9347
9348       </div>
9349       <div class="tags">
9350
9351
9352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9353
9354
9355       </div>
9356     </div>
9357     <div class="padding"></div>
9358
9359     <div class="entry">
9360       <div class="title">
9361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9362       </div>
9363       <div class="date">
9364         27th February 2012
9365       </div>
9366       <div class="body">
9367         <p>I serien med intervjuer av folk i
9368 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9369 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9370 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9371 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9372
9373 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9374
9375 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9376 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9377 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9378
9379 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9380
9381 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9382 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9383 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9384 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9385
9386 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9387 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9388
9389 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9390 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9391
9392 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9393
9394 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9395 løsninger.</p>
9396
9397 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9398 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9399
9400 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9401 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9402 under dette.</p>
9403
9404       </div>
9405       <div class="tags">
9406
9407
9408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9409
9410
9411       </div>
9412     </div>
9413     <div class="padding"></div>
9414
9415     <div class="entry">
9416       <div class="title">
9417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9418       </div>
9419       <div class="date">
9420         21st February 2012
9421       </div>
9422       <div class="body">
9423         <p>I serien med intervjuer av folk i
9424 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9425 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9426 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9427 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9428
9429 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9430
9431 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9432 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9433 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9434 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9435 på like vilkår.  Nå er det
9436 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9437 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9438 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9439
9440 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9441
9442 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9443 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9444 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9445 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9446 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9447 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9448 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9449 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9450 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9451
9452 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9453 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9454 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9455 en periode på 5-6 år.</p>
9456
9457 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9458 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9459 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9460 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9461 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9462 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9463 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9464 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9465 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9466 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9467
9468 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9469
9470 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9471 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9472 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9473 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9474
9475 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9476 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9477 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9478 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9479 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9480 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9481 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9482 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9483
9484 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9485 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9486 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9487 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9488 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9489 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9490 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9491 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9492 PC-er.</p>
9493
9494 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9495
9496 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9497 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9498 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9499 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9500 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9501 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9502 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9503 Foundation.</p>
9504
9505 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9506 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9507 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9508 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9509 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9510 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9511 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9512 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9513
9514 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9515 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9516 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9517 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9518 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9519 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9520 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9521 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9522
9523 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9524 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9525 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9526 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9527 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9528 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9529 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9530 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9531 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9532 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9533
9534 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9535
9536 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9537 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9538 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9539 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9540 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9541 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9542
9543 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9544 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9545
9546 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9547 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9548 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9549 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9550 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9551 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9552 støttetjenester.</p>
9553
9554 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9555 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9556 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9557 selges til kommuner.</p>
9558
9559       </div>
9560       <div class="tags">
9561
9562
9563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9564
9565
9566       </div>
9567     </div>
9568     <div class="padding"></div>
9569
9570     <div class="entry">
9571       <div class="title">
9572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9573       </div>
9574       <div class="date">
9575         18th February 2012
9576       </div>
9577       <div class="body">
9578         <p>I serien med intervjuer av folk i
9579 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9580 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9581 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9582 Skolen</a>.</p>
9583
9584 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9585
9586 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9587 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9588 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9589
9590 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9591
9592 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9593 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9594 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9595 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9596 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9597 familien.</p>
9598
9599 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9600
9601 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9602 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9603 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9604 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9605 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9606
9607 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9608
9609 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9610 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9611 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9612 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9613
9614 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9615
9616 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9617 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9618 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9619 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9620 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9621 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9622 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9623 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9624
9625 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9626 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9627
9628 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9629 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9630 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9631 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9632 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9633 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9634 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9635 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9636 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9637 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9638
9639       </div>
9640       <div class="tags">
9641
9642
9643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9644
9645
9646       </div>
9647     </div>
9648     <div class="padding"></div>
9649
9650     <div class="entry">
9651       <div class="title">
9652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9653       </div>
9654       <div class="date">
9655          7th February 2012
9656       </div>
9657       <div class="body">
9658         <p>I serien med intervjuer av folk i
9659 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9660 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9661
9662 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9663
9664 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9665 mere.</p>
9666
9667 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9668
9669 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9670 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9671 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9672 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9673
9674 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9675 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9676 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9677 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9678 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9679 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9680
9681 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9682
9683 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9684 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9685 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9686 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9687 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9688
9689 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9690
9691 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9692 versjoner.</p>
9693
9694 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9695 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9696 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9697 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9698 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9699 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9700 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9701
9702 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9703
9704 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9705 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9706 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9707
9708 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9709 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9710 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9711 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9712 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9713 også.</p>
9714
9715 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9716 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9717
9718 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9719 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9720 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9721 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9722 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9723 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9724 bruker.</p>
9725
9726 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9727 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9728 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9729 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9730 vil ha det.</p>
9731
9732       </div>
9733       <div class="tags">
9734
9735
9736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9737
9738
9739       </div>
9740     </div>
9741     <div class="padding"></div>
9742
9743     <div class="entry">
9744       <div class="title">
9745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9746       </div>
9747       <div class="date">
9748         26th January 2012
9749       </div>
9750       <div class="body">
9751         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9752 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9753 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9754
9755 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9756 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9757 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9758 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9759 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9760 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9761
9762 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9763 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9764 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9765 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9766
9767 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9768 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9769 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9771 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9776 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9777 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9778 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9779 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9782 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9783 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9784 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9786 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9788 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9789
9790       </div>
9791       <div class="tags">
9792
9793
9794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9795
9796
9797       </div>
9798     </div>
9799     <div class="padding"></div>
9800
9801     <div class="entry">
9802       <div class="title">
9803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9804       </div>
9805       <div class="date">
9806         18th January 2012
9807       </div>
9808       <div class="body">
9809         <p>I serien med intervjuer av folk i
9810 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9811 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9812 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9813 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9814 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9815
9816 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9817
9818 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9819 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9820 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9821 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9822 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9823 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9824 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9825 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9826 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9827 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9828
9829 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9830
9831 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9832 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9833 dette ble levert.</p>
9834
9835 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9836
9837 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9838 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9839 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9840 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9841 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9842
9843 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9844 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9845 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9846 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9847 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9848 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9849 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9850
9851 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9852 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9853 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9854 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9855 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9856 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9857 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9858
9859 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9860 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9861 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9862 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9863 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9864 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9865 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9866 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9867 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9868 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9869 nå.</p>
9870
9871 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9872 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9873 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9874 oss.</p>
9875
9876 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9877 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9878 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9879 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9880
9881 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9882
9883 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9884 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9885 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9886 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9887 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9888 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9889
9890 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9891 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9892 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9893 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9894 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9895 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9896 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9897 på hvilket OS man bruker.</p>
9898
9899 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9900 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9901
9902 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9903
9904 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9905 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9906 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9907 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9908 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9909
9910 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9911 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9912
9913 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9914 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9915 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9916 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9917 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9918 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9919 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9920 hjemme.</p>
9921
9922       </div>
9923       <div class="tags">
9924
9925
9926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9927
9928
9929       </div>
9930     </div>
9931     <div class="padding"></div>
9932
9933     <div class="entry">
9934       <div class="title">
9935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9936       </div>
9937       <div class="date">
9938         11th December 2011
9939       </div>
9940       <div class="body">
9941         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9942 intervjuer av
9943 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9944
9945 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9946 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9947 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9948
9949 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9950
9951 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9952 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9953 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9954 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9955 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9956
9957 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9958
9959 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9960 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9961 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9962 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9963 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9964
9965 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9966
9967 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9968 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9969 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9970 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9971 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9972 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9973 og foreldre.</p>
9974
9975 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9976
9977 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9978 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9979 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9980 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9981
9982 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9983
9984 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9985 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9986 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9987 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9988 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9989 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9990 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9991 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9992 på
9993 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9994
9995 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9996 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9997 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9998 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9999
10000 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10001 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10002
10003 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10004 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10005
10006 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10007 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10008 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10009 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10010 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10011 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10012 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10013 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10014 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10015 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10016 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10017 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10018 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10019 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10020
10021       </div>
10022       <div class="tags">
10023
10024
10025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10026
10027
10028       </div>
10029     </div>
10030     <div class="padding"></div>
10031
10032     <div class="entry">
10033       <div class="title">
10034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10035       </div>
10036       <div class="date">
10037          9th November 2011
10038       </div>
10039       <div class="body">
10040         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10041 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10042 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10043 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10044 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10045 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10046 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10047 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10048 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10049 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10050
10051 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10052 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10053 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10054 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10055 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10056
10057 <p>Besøk
10058 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10059 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10060 bidra.</p>
10061
10062 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10063 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10064 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10065
10066 <ul>
10067
10068 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10069   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10070   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10071
10072 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10073   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10074
10075 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10076   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10077
10078 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10079   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10080   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10081
10082 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10083   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10084
10085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10086   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10087   blogg</li>
10088
10089 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10090   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10091
10092 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10093   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10094
10095 </ul>
10096
10097       </div>
10098       <div class="tags">
10099
10100
10101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10102
10103
10104       </div>
10105     </div>
10106     <div class="padding"></div>
10107
10108     <div class="entry">
10109       <div class="title">
10110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10111       </div>
10112       <div class="date">
10113          5th November 2011
10114       </div>
10115       <div class="body">
10116         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10117 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10118 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10119 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10120 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10121
10122 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10123 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10124 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10125 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10126 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10127 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10128 episodene i en serie.</p>
10129
10130 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10131 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10132 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10133 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10134 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10135 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10136 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10137 meningsløs.</p>
10138
10139       </div>
10140       <div class="tags">
10141
10142
10143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10144
10145
10146       </div>
10147     </div>
10148     <div class="padding"></div>
10149
10150     <div class="entry">
10151       <div class="title">
10152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10153       </div>
10154       <div class="date">
10155         28th October 2011
10156       </div>
10157       <div class="body">
10158         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10159 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10160 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10161 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10162 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10163 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10164 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10165 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10166 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10167 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10168
10169 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10170 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10171 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10172 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10173 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10174 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10175 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10176 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10177 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10178 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10179 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10180 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10181
10182 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10183 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10184 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10185
10186 <p><blockquote>
10187 <pre>
10188 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10189 To: kontakt@min.kommune.no
10190
10191 Hei,
10192
10193 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10194 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10195 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10196 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10197 kommune-siden.
10198
10199 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10200 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10201 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10202
10203 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10204 andre kommuner og fiksgatami.
10205 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10206 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10207 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10208
10209 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10210 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10211
10212 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10213 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10214
10215    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10216    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10217    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10218    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10219    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10220    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10221    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10222    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10223    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10224   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10225   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10226   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10227   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10228   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10229   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10230   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10231   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10232   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10233   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10234   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10235   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10236   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10237   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10238   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10239   25. Nissedal kommune,
10240       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10241   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10242   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10243   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10244   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10245   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10246   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10247   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10248   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10249   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10250   35. Ullensvang Herad,
10251       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10252   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10253   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10254   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10255   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10256   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10257 </pre>
10258 </blockquote></p>
10259
10260 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10261 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10262 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10263 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10264 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10265 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10266 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10267 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
10268 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10269 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
10270
10271       </div>
10272       <div class="tags">
10273
10274
10275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10276
10277
10278       </div>
10279     </div>
10280     <div class="padding"></div>
10281
10282     <div class="entry">
10283       <div class="title">
10284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
10285       </div>
10286       <div class="date">
10287         14th September 2011
10288       </div>
10289       <div class="body">
10290         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10291 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10292 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10293 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10294 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10295 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10296 valgsystemet.</p>
10297
10298       </div>
10299       <div class="tags">
10300
10301
10302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10303
10304
10305       </div>
10306     </div>
10307     <div class="padding"></div>
10308
10309     <div class="entry">
10310       <div class="title">
10311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10312       </div>
10313       <div class="date">
10314         13th September 2011
10315       </div>
10316       <div class="body">
10317         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10318 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10319 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10320 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10321 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10322 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10323 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10324 hemmelige valg.</p>
10325
10326 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10327 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10328 meg:</p>
10329
10330 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10331 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10332 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10333 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10334 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10335 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10336 stemmer.</p>
10337
10338 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10339 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10340 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10341 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10342 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10343 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10344 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10345 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10346 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10347 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10348 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10349 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10350 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10351
10352 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10353 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10354 hindre dette.</p>
10355
10356 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10357 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10358 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10359 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10360
10361 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10362 County, California hvordan
10363 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10364 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10365 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10366 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10367 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10368 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10369 programvare, og tilgjengelig fra
10370 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10371
10372       </div>
10373       <div class="tags">
10374
10375
10376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10377
10378
10379       </div>
10380     </div>
10381     <div class="padding"></div>
10382
10383     <div class="entry">
10384       <div class="title">
10385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10386       </div>
10387       <div class="date">
10388          9th September 2011
10389       </div>
10390       <div class="body">
10391         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10392 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10393 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10394 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10395 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10396 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10397 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10398 nettsted</a>.</p>
10399
10400 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10401 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10402 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10403 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10404 og
10405 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10406
10407 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10408 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10409 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10410
10411 <p><ul>
10412
10413 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10414   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10415
10416 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10417 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10418
10419 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10420   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10421
10422 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10423
10424 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10425   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10426
10427 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10428   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10429   2006.</li>
10430
10431 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10432   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10433
10434 </ul></p>
10435
10436 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10437 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10438 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10439 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10440 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10441
10442       </div>
10443       <div class="tags">
10444
10445
10446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10447
10448
10449       </div>
10450     </div>
10451     <div class="padding"></div>
10452
10453     <div class="entry">
10454       <div class="title">
10455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10456       </div>
10457       <div class="date">
10458         23rd August 2011
10459       </div>
10460       <div class="body">
10461         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10462 vi ble brått eier av et hus og skal
10463 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
10464 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
10465 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10466 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10467 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10468 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10469 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
10470
10471       </div>
10472       <div class="tags">
10473
10474
10475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10476
10477
10478       </div>
10479     </div>
10480     <div class="padding"></div>
10481
10482     <div class="entry">
10483       <div class="title">
10484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
10485       </div>
10486       <div class="date">
10487          7th August 2011
10488       </div>
10489       <div class="body">
10490         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10491 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10492 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
10493
10494 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10495 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
10496 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
10497 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10498 nettleser over Internet.  Slike valg
10499 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
10500 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10501 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10502 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
10503
10504 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
10505 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
10506 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
10507 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10508 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10509 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10510 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10511 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10512 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10513 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10514 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10515 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10516 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10517 kunde/husstand.</p>
10518
10519 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10520 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10521 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10522 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10523 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10524 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10525 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10526 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10527 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10528 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10529 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10530 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
10531
10532 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10533 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10534 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10535 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10536 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10537 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10538 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10539 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10540 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10541 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10542 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10543 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10544 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10545 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10546 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10547 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
10548
10549       </div>
10550       <div class="tags">
10551
10552
10553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10554
10555
10556       </div>
10557     </div>
10558     <div class="padding"></div>
10559
10560     <div class="entry">
10561       <div class="title">
10562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
10563       </div>
10564       <div class="date">
10565          6th August 2011
10566       </div>
10567       <div class="body">
10568         <p>Via
10569 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
10570 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10571 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10572 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10573 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10574 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10575 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10576 en befinner seg.</p>
10577
10578 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10579 NUUG en
10580 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10581 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10582
10583       </div>
10584       <div class="tags">
10585
10586
10587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10588
10589
10590       </div>
10591     </div>
10592     <div class="padding"></div>
10593
10594     <div class="entry">
10595       <div class="title">
10596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10597       </div>
10598       <div class="date">
10599          2nd August 2011
10600       </div>
10601       <div class="body">
10602         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10603 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10604 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10605 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10606 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10607 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10608 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10609 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10610 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10611 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10612
10613 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10614 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10615 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10616 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10617 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10618
10619       </div>
10620       <div class="tags">
10621
10622
10623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10624
10625
10626       </div>
10627     </div>
10628     <div class="padding"></div>
10629
10630     <div class="entry">
10631       <div class="title">
10632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10633       </div>
10634       <div class="date">
10635          1st August 2011
10636       </div>
10637       <div class="body">
10638         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10639 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10640 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10641 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10642 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10643 registrerer at det i Danmark
10644 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10645 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10646 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10647 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10648 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10649 innføres.</p>
10650
10651 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10652 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10653 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10654 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10655 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10656 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10657 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10658 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10659 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10660 og bør aldri glemmes.</p>
10661
10662       </div>
10663       <div class="tags">
10664
10665
10666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10667
10668
10669       </div>
10670     </div>
10671     <div class="padding"></div>
10672
10673     <div class="entry">
10674       <div class="title">
10675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10676       </div>
10677       <div class="date">
10678         27th July 2011
10679       </div>
10680       <div class="body">
10681         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10682 personer er en tidligere styreleder i
10683 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10684 fra starten av
10685 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10686
10687 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10688
10689 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10690 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10691 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10692 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10693 helhet.</p>
10694
10695 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10696
10697 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10698 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10699 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10700
10701 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10702
10703 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10704 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10705 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10706 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10707 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10708 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10709
10710 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10711
10712 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10713 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10714 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10715 utfordringer.</p>
10716
10717 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10718 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10719 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10720 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10721 løsningen.</p>
10722
10723 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10724 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10725 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10726 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10727 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10728 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10729 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10730
10731 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10732 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10733 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10734 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10735 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10736 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10737 utfordring også for andre plattformer.</p>
10738
10739 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10740 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10741 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10742 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10743 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10744 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10745 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10746 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10747 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10748 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10749 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10750 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10751 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10752 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10753 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10754 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10755
10756 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10757
10758 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10759 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10760 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10761 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10762 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10763 Kontact, Kopete, Amarok,
10764 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10765 rsync, backuppc m.m.</p>
10766
10767 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10768 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10769
10770 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10771
10772 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10773 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10774 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10775 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10776 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10777 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10778
10779 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10780 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10781 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10782
10783 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10784 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10785 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10786 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10787 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10788 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10789 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10790 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10791 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10792 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10793 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10794 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10795 sidelinjen.</p>
10796
10797       </div>
10798       <div class="tags">
10799
10800
10801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10802
10803
10804       </div>
10805     </div>
10806     <div class="padding"></div>
10807
10808     <div class="entry">
10809       <div class="title">
10810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10811       </div>
10812       <div class="date">
10813         23rd July 2011
10814       </div>
10815       <div class="body">
10816         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10817 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10818 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10819 jeg kjenner har klart seg.</p>
10820
10821 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10822 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10823 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10824 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10825 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10826 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10827 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10828 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10829 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10830 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10831 kriminelt).</p>
10832
10833 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10834 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10835 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10836 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10837 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10838 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10839 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10840 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10841 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10842 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10843
10844       </div>
10845       <div class="tags">
10846
10847
10848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10849
10850
10851       </div>
10852     </div>
10853     <div class="padding"></div>
10854
10855     <div class="entry">
10856       <div class="title">
10857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10858       </div>
10859       <div class="date">
10860         22nd July 2011
10861       </div>
10862       <div class="body">
10863         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10864 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10865 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10866 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10867 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10868 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10869 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10870 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10871 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10872
10873       </div>
10874       <div class="tags">
10875
10876
10877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10878
10879
10880       </div>
10881     </div>
10882     <div class="padding"></div>
10883
10884     <div class="entry">
10885       <div class="title">
10886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10887       </div>
10888       <div class="date">
10889         21st July 2011
10890       </div>
10891       <div class="body">
10892         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10893 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10894 siden
10895 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10896 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10897 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10898 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10899 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10900
10901 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10902 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10903 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10904 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10905 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10906 datasettene kan brukes.</p>
10907
10908 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10909 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10910 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10911 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10912 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10913 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10914 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10915 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10916 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10917 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10918 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10919 men har ikke funnet tid til det.</p>
10920
10921 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10922 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10923 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10924 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10925 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10926
10927       </div>
10928       <div class="tags">
10929
10930
10931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10932
10933
10934       </div>
10935     </div>
10936     <div class="padding"></div>
10937
10938     <div class="entry">
10939       <div class="title">
10940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10941       </div>
10942       <div class="date">
10943         18th June 2011
10944       </div>
10945       <div class="body">
10946         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10947 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10948 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10949 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10950 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10951 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10952 eiendommen.</p>
10953
10954 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10955 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10956 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10957 å gjøre et geometrisk søk.
10958
10959 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10960 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10961
10962 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10963 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10964
10965 <blockquote><pre>
10966 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10967 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10968 %
10969 </pre></blockquote>
10970
10971 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10972 eiendom basert på koordinat:</p>
10973
10974 <blockquote><pre>
10975 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10976 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10977 %
10978 </pre></blockquote>
10979
10980 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10981 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10982 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10983 en HTML-side med informasjon:</p>
10984
10985 <blockquote><pre>
10986 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10987 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10988 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10989     &lt;head>
10990         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10991 [...]
10992 </pre></blockquote>
10993
10994 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10995 dokumentert og tilgjengelig på
10996 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10997 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10998 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10999 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11000
11001 <blockquote><pre>
11002 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11003   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11004 [...]
11005 %
11006 </pre></blockquote>
11007
11008 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11009 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11010 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11011 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11012 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11013 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11014 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11015 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11016 form.</p>
11017
11018 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11019 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11020 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11021
11022 <blockquote><pre>
11023 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11024 [...]
11025 %
11026 </pre></blockquote>
11027
11028 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11029 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11030 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11031 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11032
11033
11034       </div>
11035       <div class="tags">
11036
11037
11038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11039
11040
11041       </div>
11042     </div>
11043     <div class="padding"></div>
11044
11045     <div class="entry">
11046       <div class="title">
11047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11048       </div>
11049       <div class="date">
11050         21st May 2011
11051       </div>
11052       <div class="body">
11053         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11054 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11055 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11056 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11057 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11058 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11059 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11060 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11061 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11062 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11063 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11064 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11065 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11066 kortene.</p>
11067
11068 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11069 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11070 offentlige bør skrinlegges.</p>
11071
11072       </div>
11073       <div class="tags">
11074
11075
11076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11077
11078
11079       </div>
11080     </div>
11081     <div class="padding"></div>
11082
11083     <div class="entry">
11084       <div class="title">
11085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11086       </div>
11087       <div class="date">
11088         20th May 2011
11089       </div>
11090       <div class="body">
11091         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11092 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11093 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11094 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11095 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11096 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11097 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11098 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11099 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11100 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11101 med FiksGataMi.</p>
11102
11103 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11104 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11105 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11106 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11107 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11108 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11109 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11110 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11111
11112 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11113 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11114 skrapeprosjektet
11115 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11116 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11117 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11118 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11119 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11120 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11121 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11122 relevant informasjon er
11123 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11124 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11125 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11126 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11127 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11128
11129 <p>Første
11130 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11131 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11132 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11133 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11134 forannevnte, eller den polske
11135 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11136
11137 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11138 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11139 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11140 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11141 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11142
11143       </div>
11144       <div class="tags">
11145
11146
11147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11148
11149
11150       </div>
11151     </div>
11152     <div class="padding"></div>
11153
11154     <div class="entry">
11155       <div class="title">
11156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11157       </div>
11158       <div class="date">
11159          4th May 2011
11160       </div>
11161       <div class="body">
11162         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11163 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11164 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11165 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11166 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11167 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11168
11169 <p><blockquote>
11170 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11171 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11172 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11173 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11174 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11175 ikke ble varslet.</p>
11176 </blockquote>
11177
11178 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11179 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11180 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11181 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11182 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11183 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11184 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11185 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11186 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11187 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11188 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11189 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11190 trenger den.</p>
11191
11192 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11193 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11194 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11195 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11196 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11197 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11198 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11199 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11200 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11201 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11202
11203 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11204 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11205 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11206 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11207 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11208 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11209 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11210 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11211
11212       </div>
11213       <div class="tags">
11214
11215
11216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11217
11218
11219       </div>
11220     </div>
11221     <div class="padding"></div>
11222
11223     <div class="entry">
11224       <div class="title">
11225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11226       </div>
11227       <div class="date">
11228         15th April 2011
11229       </div>
11230       <div class="body">
11231         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11232 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11233 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11234 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11235 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11236
11237 <ul>
11238
11239   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11240   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11241   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11242   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11243   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11244   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11245   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11246   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11247   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11248   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11249   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11250   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11251   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11252   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11253   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11254   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11255   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11256   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11257   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11258
11259 </ul>
11260
11261 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11262 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11263 tjenesten.</p>
11264
11265 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
11266 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
11267
11268       </div>
11269       <div class="tags">
11270
11271
11272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11273
11274
11275       </div>
11276     </div>
11277     <div class="padding"></div>
11278
11279     <div class="entry">
11280       <div class="title">
11281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
11282       </div>
11283       <div class="date">
11284         10th April 2011
11285       </div>
11286       <div class="body">
11287         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11288 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11289 bidragsyter i
11290 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11291
11292 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11293
11294 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11295 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11296 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11297 jeg har noe å bidra med.</p>
11298
11299 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11300
11301 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11302 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11303 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11304 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11305 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11306 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11307 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11308 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11309
11310 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11311
11312 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11313 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11314 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11315 maskinvare for god ytelse.</p>
11316
11317 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11318
11319 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11320 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11321 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11322 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11323 distribusjoner i tillegg?</p>
11324
11325 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11326
11327 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11328 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11329 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11330 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11331 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11332 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11333 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11334
11335 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11336 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11337
11338 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11339 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11340 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11341 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11342 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11343 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11344 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11345 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11346 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11347 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11348 av.</p>
11349
11350       </div>
11351       <div class="tags">
11352
11353
11354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11355
11356
11357       </div>
11358     </div>
11359     <div class="padding"></div>
11360
11361     <div class="entry">
11362       <div class="title">
11363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11364       </div>
11365       <div class="date">
11366          4th April 2011
11367       </div>
11368       <div class="body">
11369         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11370 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11371 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11372 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11373 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11374 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11375 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11376
11377 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11378 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11379 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11380 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11381 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11382
11383 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11384 likegodt
11385 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11386 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11387
11388 <p><blockquote>
11389
11390 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11391 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11392 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11393
11394 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11395 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11396 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11397 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11398 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11399 lommen.</p>
11400
11401 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11402 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11403
11404 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11405 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11406 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11407 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11408
11409 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11410 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11411 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11412 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11413 noe galt.</p>
11414
11415 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11416 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11417 som følger etter og overvåker oss.</p>
11418
11419 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11420 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11421 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11422 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11423 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11424 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11425 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11426 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11427 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11428
11429 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11430 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11431 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11432 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11433 i disse dager.</p>
11434 </blockquote></p>
11435
11436 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11437 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11438
11439 <p><ul>
11440
11441 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11442   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11443   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11444   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11445   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11446   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11447   uten offentlige debatt.</li>
11448
11449 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11450   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11451   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11452   datalagringsarkiv.</li>
11453
11454 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11455   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11456   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11457   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11458   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11459
11460 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11461   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11462   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11463   datalagringsdirektivet.</li>
11464
11465 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
11466   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11467   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11468   personvernet.</li>
11469
11470 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
11471   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11472   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11473   innføre datalagringdirektivet.</li>
11474
11475 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
11476   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
11477   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11478   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11479   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11480   snakkes om konsekvensen.
11481
11482 </ul></p>
11483
11484       </div>
11485       <div class="tags">
11486
11487
11488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11489
11490
11491       </div>
11492     </div>
11493     <div class="padding"></div>
11494
11495     <div class="entry">
11496       <div class="title">
11497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
11498       </div>
11499       <div class="date">
11500         30th March 2011
11501       </div>
11502       <div class="body">
11503         <p>I 2005 fortalte
11504 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
11505 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11506 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11507 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11508 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11509 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11510 2005 enn i dag.</p>
11511
11512 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11513 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11514 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11515 samfunnet.</p>
11516
11517 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11518 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
11519
11520 <ul>
11521
11522 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
11523    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
11524    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
11525
11526 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11527   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11528   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11529   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11530   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
11531
11532 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
11533   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11534   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
11535
11536 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
11537   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
11538   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11539   dag.</li>
11540
11541 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
11542   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
11543   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11544   situasjon.</li>
11545
11546 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
11547   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11548   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11549   demokratiet.</li>
11550
11551 </ul>
11552
11553 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11554 i dag.  Ta en titt på
11555 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
11556 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
11557
11558       </div>
11559       <div class="tags">
11560
11561
11562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11563
11564
11565       </div>
11566     </div>
11567     <div class="padding"></div>
11568
11569     <div class="entry">
11570       <div class="title">
11571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11572       </div>
11573       <div class="date">
11574         28th March 2011
11575       </div>
11576       <div class="body">
11577         <p>Høyre har i dag annonsert at
11578 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11579 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11580 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11581 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11582 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11583 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11584 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11585 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11586
11587 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11588 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11589 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11590 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11591 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11592 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11593 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11594
11595 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11596 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11597 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11598 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11599 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11600 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11601 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11602
11603 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11604 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11605 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11606 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11607 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11608 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11609 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11610
11611 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11612 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11613 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11614 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11615 offentlige rom.</p>
11616
11617 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11618 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11619 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11620 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11621 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11622 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11623
11624       </div>
11625       <div class="tags">
11626
11627
11628         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11629
11630
11631       </div>
11632     </div>
11633     <div class="padding"></div>
11634
11635     <div class="entry">
11636       <div class="title">
11637         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11638       </div>
11639       <div class="date">
11640         28th March 2011
11641       </div>
11642       <div class="body">
11643         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11644 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11645 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11646 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11647 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11648 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11649 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11650
11651 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11652
11653 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11654 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11655 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11656
11657 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11658
11659 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11660 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11661 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11662 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11663 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11664 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11665 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11666 klientsiden.</p>
11667
11668 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11669 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11670 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11671 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11672 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11673 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11674
11675 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11676 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11677
11678 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11679 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11680 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11681 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11682 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11683 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11684 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11685 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11686 fra ErgoGroup).</p>
11687
11688 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11689 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11690 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11691 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11692 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11693 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11694 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11695 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11696
11697 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11698
11699 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11700 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11701 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11702 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11703 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11704 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11705 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11706 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11707 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11708
11709 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11710 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11711 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11712 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11713 det!</p>
11714
11715 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11716 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11717 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11718 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11719 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11720 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11721 interessert i en liten del av den.</p>
11722
11723 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11724 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11725 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11726 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11727 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11728 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11729
11730 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11731
11732 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11733 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11734 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11735 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11736 f.eks. AskiRaski.</p>
11737
11738 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11739 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11740 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11741
11742 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11743
11744 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11745 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11746 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11747 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11748 sluttbrukerprogrammer.</p>
11749
11750 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11751 osv.</p>
11752
11753 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11754 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11755 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11756
11757 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11758 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11759
11760 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11761 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11762 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11763 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11764 skvettbillig.</p>
11765
11766 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11767 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11768 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11769 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11770 Microsoft-løsning.</p>
11771
11772 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11773 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11774 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11775 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11776 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11777
11778 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11779 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11780 å gjøre det ;-)</p>
11781
11782       </div>
11783       <div class="tags">
11784
11785
11786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11787
11788
11789       </div>
11790     </div>
11791     <div class="padding"></div>
11792
11793     <div class="entry">
11794       <div class="title">
11795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11796       </div>
11797       <div class="date">
11798         24th March 2011
11799       </div>
11800       <div class="body">
11801         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11802 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11803 Jeg la inn to kommentarer på
11804 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11805 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11806
11807 <blockquote>
11808
11809 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11810 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11811 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11812 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11813 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11814
11815 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11816 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11817 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11818 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11819 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11820 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11821 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11822 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11823 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11824 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11825 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11826
11827 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11828 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11829 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11830 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11831 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11832 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11833 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11834 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11835 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11836 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11837 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11838 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11839 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11840
11841 </blockquote>
11842
11843 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11844 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11845 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11846 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11847 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11848 gjenbruk av offentlige data.</p>
11849
11850       </div>
11851       <div class="tags">
11852
11853
11854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11855
11856
11857       </div>
11858     </div>
11859     <div class="padding"></div>
11860
11861     <div class="entry">
11862       <div class="title">
11863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11864       </div>
11865       <div class="date">
11866          9th March 2011
11867       </div>
11868       <div class="body">
11869         <p>Etter mandagens lansering av
11870 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11871 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11872 saker er allerede løst, og responstiden til
11873 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11874 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11875 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11876
11877 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11878 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11879 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11880 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11881 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11882 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11883 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11884 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11885 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11886 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11887
11888 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11889 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11890 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11891 så vidt jeg kan se
11892 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11893 til dem!</p>
11894
11895 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11896 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11897 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11898 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11899 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11900 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11901 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11902 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11903 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11904 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11905
11906       </div>
11907       <div class="tags">
11908
11909
11910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11911
11912
11913       </div>
11914     </div>
11915     <div class="padding"></div>
11916
11917     <div class="entry">
11918       <div class="title">
11919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11920       </div>
11921       <div class="date">
11922          8th March 2011
11923       </div>
11924       <div class="body">
11925         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11926 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11927 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11928 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11929 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11930 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11931 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11932 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11933 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11934 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11935 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11936
11937 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11938 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11939 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11940 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11941 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11942 via FiksGatami så langt.</p>
11943
11944 <table>
11945 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11946 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11947 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11948 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11949 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11950 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11951 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11952 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11953 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11954 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11955 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11956 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11957 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11958 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11959 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11960 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11961 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11962 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11963 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11964 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11965 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11966 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11967 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11968 </table>
11969
11970 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11971 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11972 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11973 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11974
11975 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11976 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11977 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11978 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11979
11980 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11981 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11982 ses kanskje der?</p>
11983
11984       </div>
11985       <div class="tags">
11986
11987
11988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11989
11990
11991       </div>
11992     </div>
11993     <div class="padding"></div>
11994
11995     <div class="entry">
11996       <div class="title">
11997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11998       </div>
11999       <div class="date">
12000         27th February 2011
12001       </div>
12002       <div class="body">
12003         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12004 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12005 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12006 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12007
12008 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12009
12010 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12011 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12012 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12013 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12014
12015 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12016 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12017 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12018 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12019
12020 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12021 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12022
12023 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12024
12025 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12026 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12027 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12028 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12029 etc.</p>
12030
12031 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12032
12033 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12034 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12035 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12036 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12037 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12038 Skolelinux.</p>
12039
12040 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12041
12042 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12043 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12044 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12045 Linux.</p>
12046
12047 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12048 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12049 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12050 departement en jobb å gjøre.</p>
12051
12052 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12053
12054 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12055 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12056 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12057 og Joomla som hjemmeside.<p>
12058
12059 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12060 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12061
12062 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12063 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12064
12065 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12066 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12067 er en god strategi å bruke.</p>
12068
12069       </div>
12070       <div class="tags">
12071
12072
12073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12074
12075
12076       </div>
12077     </div>
12078     <div class="padding"></div>
12079
12080     <div class="entry">
12081       <div class="title">
12082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12083       </div>
12084       <div class="date">
12085         27th February 2011
12086       </div>
12087       <div class="body">
12088         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12089 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12090 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12091 med at ideen om
12092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12093 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12094 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12095 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12096 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12097 kategoriarbeidet.</p>
12098
12099 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12100 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12101 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12102 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12103 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12104 (at) nuug.no</a>.</p>
12105
12106 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12107 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12108 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12109 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12110 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12111
12112 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12113 med:</p>
12114
12115 <ul>
12116
12117   <li>Hull i veien</li>
12118   <li>Gater/Veier</li>
12119   <li>Fortau/gangstier</li>
12120   <li>Veinavn-skilt</li>
12121   <li>Sykkelvei</li>
12122   <li>Glatt vei</li>
12123   <li>Snøbrøyting</li>
12124   <li>Gatelys</li>
12125   <li>Dumpet skrot</li>
12126   <li>Forsøpling</li>
12127   <li>Parkering</li>
12128   <li>Grafitti/tagging</li>
12129   <li>Hundedritt</li>
12130   <li>Gaterydding</li>
12131   <li>Trafikkskilter</li>
12132   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12133   <li>Trær</li>
12134   <li>Trafikklys</li>
12135   <li>Park/landskap</li>
12136   <li>Ulovlige oppslag</li>
12137   <li>Buss- og togstopp</li>
12138   <li>Offentlige toalett</li>
12139   <li>Vannforsyning</li>
12140   <li>Tett avløpsrist</li>
12141   <li>Oljesøl</li>
12142   <li>Annet</li>
12143
12144 </ul>
12145
12146 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
12147 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12148 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12149 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12150 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12151
12152
12153       </div>
12154       <div class="tags">
12155
12156
12157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12158
12159
12160       </div>
12161     </div>
12162     <div class="padding"></div>
12163
12164     <div class="entry">
12165       <div class="title">
12166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12167       </div>
12168       <div class="date">
12169         22nd February 2011
12170       </div>
12171       <div class="body">
12172         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12173 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12174 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12175 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12176 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12177 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12178 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12179 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12180 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12181 hvor kommunegrensa går.</p>
12182
12183 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12184 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12185 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12186 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12187 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12188 stemmer.</p
12189
12190 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12191 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12192 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12193 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12194 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12195 informasjon til riktig kommune.<p>
12196
12197 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12198 og
12199 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12200 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12201 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12202 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12203 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12204 fortsettelsen.</p>
12205
12206       </div>
12207       <div class="tags">
12208
12209
12210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12211
12212
12213       </div>
12214     </div>
12215     <div class="padding"></div>
12216
12217     <div class="entry">
12218       <div class="title">
12219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12220       </div>
12221       <div class="date">
12222         16th February 2011
12223       </div>
12224       <div class="body">
12225         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12226 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12227 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12228 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12229
12230 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12231
12232 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12233 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12234 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12235 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12236 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12237 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12238 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12239 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12240 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12241 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12242
12243 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12244
12245 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12246 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12247 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12248 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12249
12250 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12251
12252 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12253 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12254 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12255 på.</p>
12256
12257 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12258 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12259 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12260 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12261 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12262 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12263 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12264 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
12265 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
12266 samhandling på tvers av grenser.</p>
12267
12268 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
12269 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
12270 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
12271 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
12272 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
12273 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
12274 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
12275 som burde fokuseres mer på.</p>
12276
12277 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12278
12279 <p>De største ulempene er:</p>
12280
12281 <ul>
12282 <li>Mangel på kompetanse</li>
12283 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
12284   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
12285   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
12286 </ul>
12287
12288 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12289 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12290 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12291 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12292 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12293 måte.</p>
12294
12295 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12296
12297 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12298 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12299 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12300 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12301
12302 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12303 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12304
12305 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12306 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12307 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12308 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12309
12310       </div>
12311       <div class="tags">
12312
12313
12314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12315
12316
12317       </div>
12318     </div>
12319     <div class="padding"></div>
12320
12321     <div class="entry">
12322       <div class="title">
12323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12324       </div>
12325       <div class="date">
12326         13th February 2011
12327       </div>
12328       <div class="body">
12329         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12330 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12331 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12332 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12333 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12334 testing.</p>
12335
12336 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12337 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12338 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12339 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12340 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12341 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12342 tittet også på
12343 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
12344 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
12345
12346 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
12347 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
12348 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
12349 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12350 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12351
12352 <table>
12353 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12354 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12355 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12356 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12357 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12358 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12359 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12360 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12361 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12362 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12363 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12364 </table>
12365
12366 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12367 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12368 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12369 eller via post.</p>
12370
12371 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12372 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12373 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12374 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12375 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12376
12377       </div>
12378       <div class="tags">
12379
12380
12381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12382
12383
12384       </div>
12385     </div>
12386     <div class="padding"></div>
12387
12388     <div class="entry">
12389       <div class="title">
12390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12391       </div>
12392       <div class="date">
12393          7th February 2011
12394       </div>
12395       <div class="body">
12396         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12397 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12398 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12399 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12400 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12401 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12402 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12403 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12404 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12405 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12406 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12407 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12408 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12409 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12410
12411 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12412 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12413 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12414 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12415 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12416 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12417 for Oslogrensa.</p>
12418
12419 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12420 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12421 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12422 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12423 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12424 etc.</p>
12425
12426 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12427 kartet tilgjengelig fra
12428 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12429 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12430 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12431 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12432 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12433 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12434 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12435 gang.<p>
12436
12437 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12438 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12439 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12440 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12441 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12442 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12443 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12444
12445 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12446 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12447 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12448 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12449 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12450 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12451 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12452 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12453
12454 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12455 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12456 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12457 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12458 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12459 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12460 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12461 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12462 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12463 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
12464 bedre. :)</p>
12465
12466 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
12467 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
12468 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
12469 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
12470 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
12471 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
12472 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
12473 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
12474 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
12475 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
12476 informasjon.</p>
12477
12478       </div>
12479       <div class="tags">
12480
12481
12482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12483
12484
12485       </div>
12486     </div>
12487     <div class="padding"></div>
12488
12489     <div class="entry">
12490       <div class="title">
12491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
12492       </div>
12493       <div class="date">
12494         23rd January 2011
12495       </div>
12496       <div class="body">
12497         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
12498 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12499 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
12500 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
12501
12502 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12503
12504 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
12505 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
12506 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
12507 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
12508 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
12509 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
12510 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12511 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
12512
12513 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12514
12515 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12516 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
12517
12518 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12519 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12520 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12521 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
12522
12523 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12524
12525 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12526 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12527 elevene skal jobbe.</p>
12528
12529 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12530
12531 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12532 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12533 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12534 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12535 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12536 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12537 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12538 og det er synd.</p>
12539
12540 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12541
12542 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12543 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12544 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12545 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12546 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12547 av maskinvaren.</p>
12548
12549 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12550 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12551
12552 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12553 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12554 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12555 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12556 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
12557
12558       </div>
12559       <div class="tags">
12560
12561
12562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12563
12564
12565       </div>
12566     </div>
12567     <div class="padding"></div>
12568
12569     <div class="entry">
12570       <div class="title">
12571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12572       </div>
12573       <div class="date">
12574         19th January 2011
12575       </div>
12576       <div class="body">
12577         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12578 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12579 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12580 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12581 Florø.</p>
12582
12583 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12584
12585 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12586 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12587 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12588 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12589 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12590 Universitetet i Oslo.</p>
12591
12592 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12593
12594 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12595 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12596 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12597 Skulelinux for alvor.</p>
12598
12599 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12600 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12601 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12602 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12603 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12604 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12605 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12606 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12607 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12608 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12609 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12610 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12611 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12612 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12613 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12614
12615 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12616 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12617 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12618
12619 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12620
12621 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12622
12623 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12624 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12625 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12626 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12627 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12628 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12629
12630 <ul>
12631
12632 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12633 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12634 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12635 og det er lett å utvide med fleire.
12636
12637 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12638 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12639 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12640 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12641 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12642 krav til kraftigare tenar heller.
12643
12644 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12645 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12646 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12647 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12648
12649 </ul>
12650
12651 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12652 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12653 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12654 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12655 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12656
12657 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12658
12659 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12660 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12661 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12662 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12663 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12664
12665 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12666
12667 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12668 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12669 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12670 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12671 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12672
12673 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12674 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12675
12676 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12677 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12678 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12679 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12680 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12681 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12682 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12683
12684 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12685 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12686 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12687 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12688 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12689 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12690 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12691 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12692 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12693 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12694 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12695 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12696 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12697 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12698 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12699 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12700 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12701
12702       </div>
12703       <div class="tags">
12704
12705
12706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12707
12708
12709       </div>
12710     </div>
12711     <div class="padding"></div>
12712
12713     <div class="entry">
12714       <div class="title">
12715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12716       </div>
12717       <div class="date">
12718         18th January 2011
12719       </div>
12720       <div class="body">
12721         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12722 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12723 med tittelen
12724 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12725 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12726 oppsummering:</p>
12727
12728 <blockquote>
12729 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12730 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12731 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12732 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12733 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12734 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12735 NFC. For example is
12736 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12737 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12738 access cards. Another example is
12739 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12740 passports</a> which uses a standard which is included in
12741 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12742 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12743 </blockquote>
12744
12745 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12746 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12747 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12748 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12749 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12750 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12751
12752       </div>
12753       <div class="tags">
12754
12755
12756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12757
12758
12759       </div>
12760     </div>
12761     <div class="padding"></div>
12762
12763     <div class="entry">
12764       <div class="title">
12765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12766       </div>
12767       <div class="date">
12768         16th January 2011
12769       </div>
12770       <div class="body">
12771         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12772 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12773 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12774 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12775
12776 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12777
12778 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12779 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12780 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12781 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12782 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12783 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12784 på skolen.</p>
12785
12786 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12787
12788 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12789 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12790 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12791 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12792 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12793 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12794
12795 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12796
12797 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12798 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12799 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12800 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12801 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12802 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12803 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12804 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12805 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12806 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12807 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12808 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12809
12810 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12811
12812 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12813 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12814 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12815 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12816 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12817 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12818 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12819 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12820 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12821 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12822 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12823 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12824
12825 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12826
12827 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12828 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12829 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12830 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12831 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12832 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12833 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12834 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12835 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12836 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12837 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12838 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12839
12840 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12841 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12842
12843 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12844 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12845 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12846 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12847 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12848 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12849 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12850 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12851 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12852 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12853 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12854 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12855 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12856 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12857 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12858 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12859
12860 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12861 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12862
12863       </div>
12864       <div class="tags">
12865
12866
12867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12868
12869
12870       </div>
12871     </div>
12872     <div class="padding"></div>
12873
12874     <div class="entry">
12875       <div class="title">
12876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12877       </div>
12878       <div class="date">
12879         16th January 2011
12880       </div>
12881       <div class="body">
12882         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12883 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12884 følge med på hvor de beveger seg.
12885 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12886 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12887 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12888 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12889 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12890 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12891 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12892 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12893 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12894 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12895
12896 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12897 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12898 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12899
12900 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12901 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12902 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12903 at Ruter sitt
12904 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12905 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12906 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12907 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12908 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12909 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12910 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12911 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12912 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12913 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12914
12915 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12916 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12917 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12918 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12919 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12920 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12921 avstand.</p>
12922
12923 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12924 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12925 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12926 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12927 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12928 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12929 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12930 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12931
12932       </div>
12933       <div class="tags">
12934
12935
12936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12937
12938
12939       </div>
12940     </div>
12941     <div class="padding"></div>
12942
12943     <div class="entry">
12944       <div class="title">
12945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12946       </div>
12947       <div class="date">
12948         12th January 2011
12949       </div>
12950       <div class="body">
12951         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12952 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12953 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12954 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12955 Han er styremedlem i
12956 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12957 FRISK</a>.</p>
12958
12959 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12960
12961 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12962 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12963 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12964 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12965 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12966 Joomla-installasjoner.</p>
12967
12968 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12969
12970 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12971 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12972
12973 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12974 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12975 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12976 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12977
12978 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12979 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12980 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12981 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12982 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12983 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12984 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12985 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12986 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12987 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12988 Kubuntu.</p>
12989
12990 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12991
12992 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12993 enn for andre systemer.</p>
12994
12995 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12996
12997 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12998 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12999 plasser.</p>
13000
13001 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13002 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13003
13004 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13005 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13006 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13007 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13008
13009 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13010
13011 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13012 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13013 servere.</p>
13014
13015       </div>
13016       <div class="tags">
13017
13018
13019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13020
13021
13022       </div>
13023     </div>
13024     <div class="padding"></div>
13025
13026     <div class="entry">
13027       <div class="title">
13028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13029       </div>
13030       <div class="date">
13031         11th January 2011
13032       </div>
13033       <div class="body">
13034         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13035 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13036 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13037 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13038 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13039 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13040 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13041 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13042
13043 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13044 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13045 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13046 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13047 ansvarlig.</p>
13048
13049 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13050 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13051 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13052
13053 <p><blockquote><pre>
13054 Fra: Petter Reinholdtsen
13055 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13056 Til: info (at) stortinget.no
13057 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13058
13059 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13060 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13061 Stortinget?
13062
13063 Vennlig hilsen,
13064 --
13065 Petter Reinholdtsen
13066 </pre></blockquote></p>
13067
13068 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13069
13070 <p><blockquote><pre>
13071 From: Postmottak Informasjonshjornet
13072 To: Petter Reinholdtsen
13073 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13074 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13075
13076 Hei.
13077 Takk for henvendelsen.
13078
13079 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13080 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13081 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13082 funksjon.
13083 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13084
13085 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13086 har vært behandlet i Stortinget.
13087
13088 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13089 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13090 utskrift.
13091
13092 Med vennlig hilsen
13093 Elin B. Relander Tømte
13094 Stortingets Informasjonsseksjon
13095 tlf 23313596
13096
13097 www.stortinget.no
13098 www.tinget.no
13099 </pre></blockquote></p>
13100
13101 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13102 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13103 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13104 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13105 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13106 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13107
13108       </div>
13109       <div class="tags">
13110
13111
13112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13113
13114
13115       </div>
13116     </div>
13117     <div class="padding"></div>
13118
13119     <div class="entry">
13120       <div class="title">
13121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13122       </div>
13123       <div class="date">
13124          9th January 2011
13125       </div>
13126       <div class="body">
13127         <p>Inspirert av
13128 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13129 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13130 lyst til å gjøre det samme med folk i
13131 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13132 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13133 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13134 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13135 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13136
13137 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13138 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13139 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13140 alltid flere medlemmer, så
13141 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13142 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
13143
13144 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13145
13146 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
13147 for tiden bor Trondheim. -->
13148 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13149
13150 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13151 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13152 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13153 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13154 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13155 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13156 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13157 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13158 FRISK sin hjemmeside.</p>
13159
13160 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13161
13162 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13163 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13164 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13165 2003.</p>
13166
13167 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13168 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13169 det selv.</p>
13170
13171 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13172 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13173 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13174 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13175 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13176 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13177 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13178
13179 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13180
13181 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13182 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13183 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13184 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13185 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13186
13187 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13188
13189 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13190 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13191
13192 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13193
13194 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13195 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13196 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13197 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13198
13199 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13200 Thunderbird og Evolution til e-post,
13201
13202 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13203
13204 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13205 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13206 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13207 å bli hektet :)</p>
13208
13209       </div>
13210       <div class="tags">
13211
13212
13213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13214
13215
13216       </div>
13217     </div>
13218     <div class="padding"></div>
13219
13220     <div class="entry">
13221       <div class="title">
13222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13223       </div>
13224       <div class="date">
13225          9th January 2011
13226       </div>
13227       <div class="body">
13228         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13229 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13230 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13231 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13232 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13233 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13234 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13235
13236 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13237 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13238 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13239 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13240 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13241 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13242 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13243 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13244
13245 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13246 mer.</p>
13247
13248 <ul>
13249
13250 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13251   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13252   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13253   deg å gjøre det samme</li>
13254
13255 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13256   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13257   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13258   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13259   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13260   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13261
13262 <li>Stopp DLD har fått et
13263   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13264   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
13265   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
13266   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
13267   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
13268
13269 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
13270   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
13271   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
13272   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
13273   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
13274   feil.</li>
13275
13276 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
13277   grunnloven i Tyskland, og
13278   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
13279   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
13280   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
13281   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
13282   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
13283   tyske grunnloven, men ikke den norske.
13284
13285 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
13286   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13287   liste</a> er tilgjengelig fra
13288   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13289   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13290
13291 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13292   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13293   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13294   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13295   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13296   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13297   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13298   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13299   datatilsynets sider</a>.
13300
13301 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13302   jeg at du tar en titt på
13303   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13304   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13305
13306 </ul>
13307
13308       </div>
13309       <div class="tags">
13310
13311
13312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13313
13314
13315       </div>
13316     </div>
13317     <div class="padding"></div>
13318
13319     <div class="entry">
13320       <div class="title">
13321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13322       </div>
13323       <div class="date">
13324          5th January 2011
13325       </div>
13326       <div class="body">
13327         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13328 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13329 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13330 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13331 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13332 kameraet tar opp. :)</p>
13333
13334 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13335 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13336 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13337 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13338 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13339 se hva det er som sendes ut.</p>
13340
13341 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13342
13343 <blockquote><pre>
13344 SupraLink
13345 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
13346
13347 default channel [ ]
13348   identity code [ ]
13349
13350 VTQ Videotronik
13351 06268 Querfurt
13352 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13353 Made in Germany
13354
13355 AC 230V   [strekkode]
13356 max 10W   84230936
13357 </pre></blockquote>
13358
13359 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13360 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13361 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13362 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13363 kraftigere scanner. :)</p>
13364
13365       </div>
13366       <div class="tags">
13367
13368
13369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13370
13371
13372       </div>
13373     </div>
13374     <div class="padding"></div>
13375
13376     <div class="entry">
13377       <div class="title">
13378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13379       </div>
13380       <div class="date">
13381          4th January 2011
13382       </div>
13383       <div class="body">
13384         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13385 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13386 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13387 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13388 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13389 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13390
13391 <blockquote>
13392 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13393 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13394
13395 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13396 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13397 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13398 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13399
13400 <ul>
13401
13402 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13403 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13404 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13405 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13406 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13407 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13408 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13409 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13410 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13411 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13412 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13413 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13414 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13415 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13416
13417 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13418 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13419 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13420 som er mulig å fjernstyre.</li>
13421
13422 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13423 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13424 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13425
13426 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13427 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13428 om.</li>
13429
13430 </ul>
13431
13432 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13433 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13434 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13435 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13436 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13437 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13438 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13439
13440 <ul>
13441
13442 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13443 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13444 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13445
13446 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13447 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13448 dette.</li>
13449
13450 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13451 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13452 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13453 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13454
13455 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13456 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13457 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13458 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13459
13460 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13461
13462 </ul>
13463
13464 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
13465 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
13466 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
13467 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
13468 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
13469 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
13470
13471 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
13472 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
13473 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
13474 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
13475 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
13476 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
13477 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
13478 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
13479 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
13480 tilsidesette. </p>
13481
13482 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
13483 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
13484 systematisk motarbeidet. </p>
13485
13486 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
13487 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
13488 her. </p>
13489
13490 <ul>
13491
13492 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
13493 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
13494 mulig.</li>
13495
13496 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
13497 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
13498 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
13499 skolene.</li>
13500
13501 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
13502 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
13503 perioder.</li>
13504
13505 </ul>
13506
13507 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
13508 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
13509 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
13510 rutine her nå. </p>
13511
13512 <ul>
13513
13514 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
13515 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
13516 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
13517 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
13518 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
13519 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
13520 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
13521 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
13522
13523 </ul>
13524
13525 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
13526
13527 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
13528 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
13529 </blockquote>
13530
13531 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
13532
13533 <blockquote>
13534 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13535 <br>av captain_obvious</p>
13536
13537 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
13538 historien videre?</p>
13539
13540 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
13541 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
13542 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
13543 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
13544 </blockquote>
13545
13546 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
13547
13548 <blockquote>
13549 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13550 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13551
13552 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
13553 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
13554 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
13555 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
13556 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
13557 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
13558 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
13559 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
13560
13561 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
13562 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
13563 det vil bare rote til igjen. </p>
13564
13565 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
13566 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
13567 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
13568 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
13569 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
13570 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13571 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13572 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13573 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13574 utrolig hva som kommer fram. </p>
13575
13576 <ul>
13577
13578 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13579 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13580 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13581 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13582 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13583 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13584 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13585 bare en bonus. </li>
13586
13587 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13588 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13589 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13590 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13591 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13592 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13593 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13594 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13595 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13596 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13597 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13598 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13599 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13600 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13601 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13602 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13603 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13604 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13605 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13606 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13607 beste læremester. </li>
13608
13609 </ul>
13610
13611 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13612 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13613 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13614 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13615 ettertid.</p>
13616
13617 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13618 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13619 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13620 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13621 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13622 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13623 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13624 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13625 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13626 jeg da lære?"</p>
13627
13628 </blockquote>
13629
13630 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13631 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13632 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13633
13634       </div>
13635       <div class="tags">
13636
13637
13638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13639
13640
13641       </div>
13642     </div>
13643     <div class="padding"></div>
13644
13645     <div class="entry">
13646       <div class="title">
13647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13648       </div>
13649       <div class="date">
13650          2nd January 2011
13651       </div>
13652       <div class="body">
13653         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13654 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13655 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13656 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13657 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13658 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13659 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13660 totalt
13661 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13662 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13663 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13664 langt.</p>
13665
13666       </div>
13667       <div class="tags">
13668
13669
13670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13671
13672
13673       </div>
13674     </div>
13675     <div class="padding"></div>
13676
13677     <div class="entry">
13678       <div class="title">
13679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13680       </div>
13681       <div class="date">
13682         24th December 2010
13683       </div>
13684       <div class="body">
13685         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13686 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13687 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13688 i Norge som
13689 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13690 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13691 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13692 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13693 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13694
13695 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13696 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13697 legg inn ved å følge instruksene fra
13698 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13699 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13700 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13701
13702       </div>
13703       <div class="tags">
13704
13705
13706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13707
13708
13709       </div>
13710     </div>
13711     <div class="padding"></div>
13712
13713     <div class="entry">
13714       <div class="title">
13715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13716       </div>
13717       <div class="date">
13718         11th December 2010
13719       </div>
13720       <div class="body">
13721         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13722 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13723 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13724 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13725 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13726 med tittelen
13727 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13728 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13729 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13730 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13731 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13732 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13733 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13734 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13735 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13736 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13737 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13738 kan.</p>
13739
13740       </div>
13741       <div class="tags">
13742
13743
13744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13745
13746
13747       </div>
13748     </div>
13749     <div class="padding"></div>
13750
13751     <div class="entry">
13752       <div class="title">
13753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13754       </div>
13755       <div class="date">
13756          9th December 2010
13757       </div>
13758       <div class="body">
13759         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13760 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13761 følgende
13762 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13763 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13764 her.</p>
13765
13766 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13767 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13768 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13769 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13770 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13771
13772 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13773 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13774 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13775 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13776 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13777 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13778
13779 <ul>
13780 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13781 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13782 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13783 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13784 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13785 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13786 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13787 </ul>
13788
13789 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13790 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13791 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13792 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13793 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13794 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13795
13796 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13797 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13798
13799 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13800 hvis du har spørsmål om <acronym
13801 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13802 gjelde.</p>
13803
13804 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13805 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13806 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13807 den!</p>
13808 </blockquote></p>
13809
13810 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13811 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13812 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13813 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13814 får snart se om det stemmer.</p>
13815
13816       </div>
13817       <div class="tags">
13818
13819
13820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13821
13822
13823       </div>
13824     </div>
13825     <div class="padding"></div>
13826
13827     <div class="entry">
13828       <div class="title">
13829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13830       </div>
13831       <div class="date">
13832         23rd November 2010
13833       </div>
13834       <div class="body">
13835         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13836 <a
13837 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13838 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13839 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13840
13841 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13842 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13843 egne valg.</p>
13844
13845 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13846 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13847 med Computerworld Norge</A>:</p>
13848
13849 <p><blockquote>
13850 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13851 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13852 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13853 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13854 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13855 dette.
13856 </blockquote></p>
13857
13858 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13859 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13860 virtuell
13861 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13862 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13863 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13864
13865 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13866 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13867 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13868 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13869 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13870 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13871 lese alle de tre bøkene.</p>
13872
13873       </div>
13874       <div class="tags">
13875
13876
13877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13878
13879
13880       </div>
13881     </div>
13882     <div class="padding"></div>
13883
13884     <div class="entry">
13885       <div class="title">
13886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13887       </div>
13888       <div class="date">
13889         18th November 2010
13890       </div>
13891       <div class="body">
13892         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13894 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13895 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13896 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13897 nå ikke lenger er gyldig (se
13898 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13899 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13900 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13901 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13902 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13903 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13904
13905 <p>Det er dukket opp kamera på
13906 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13907 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13908 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13909 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13910 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13911 kamera finnes på websiden for kartet hos
13912 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13913
13914       </div>
13915       <div class="tags">
13916
13917
13918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13919
13920
13921       </div>
13922     </div>
13923     <div class="padding"></div>
13924
13925     <div class="entry">
13926       <div class="title">
13927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13928       </div>
13929       <div class="date">
13930         10th November 2010
13931       </div>
13932       <div class="body">
13933         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13934 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13935 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13936 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13937 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13938 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13939 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13940
13941 Selve teksten finner en på bloggen til
13942 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13943
13944 <p><blockquote>
13945 <p>Copying is not theft.
13946 <br>Stealing a thing leaves one less left
13947 <br>Copying it makes one thing more;
13948 <br>that's what copying's for.</p>
13949
13950 <p>Copying is not theft.
13951 <br>If I copy yours you have it too
13952 <br>One for me and one for you
13953 <br>That's what copies can do</p>
13954
13955 <p>If I steal your bicycle
13956 <br>you have to take the bus,
13957 <br>but if I just copy it
13958 <br>there's one for each of us!</p>
13959
13960 <p>Making more of a thing,
13961 <br>that is what we call "copying"
13962 <br>Sharing ideas with everyone
13963 <br>That's why copying
13964 <br>is
13965 <br>FUN!</p>
13966 </blockquote></p>
13967
13968 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13969 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13970
13971 <p><blockquote>
13972 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13973 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13974 <br>Kopier den og det er ting til.
13975 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13976
13977 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13978 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13979 <br>En for meg og en for deg.
13980 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13981
13982 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13983 <br>så må du ta bussen,
13984 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13985 <br>så får vi hver vår!</p>
13986
13987 <p>Lage mer av en ting,
13988 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13989 <br>Deler ideer med enhver
13990 <br>Det er derfor kopiering
13991 <br>er
13992 <br>MORSOMT!</p>
13993 </blockquote></p>
13994
13995 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13996 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13997 (at) nuug.no.</p>
13998
13999       </div>
14000       <div class="tags">
14001
14002
14003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14004
14005
14006       </div>
14007     </div>
14008     <div class="padding"></div>
14009
14010     <div class="entry">
14011       <div class="title">
14012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14013       </div>
14014       <div class="date">
14015          9th November 2010
14016       </div>
14017       <div class="body">
14018         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14019 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14020 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14021 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14022 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14023 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14024 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14025 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14026
14027 <p><blockquote>
14028 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14029 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14030 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14031 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14032
14033 <p>Hei.</p>
14034
14035 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14036 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14037 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14038
14039 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14040 søke på i &lt;URL:
14041 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14042 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14043 &lt;URL:
14044 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14045
14046 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14047 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14048
14049 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14050 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14051 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14052 gjøre egne søk.</p>
14053
14054 <p>Vennlig hilsen,
14055 <br>--
14056 <br>Petter Reinholdtsen
14057 </blockquote></p>
14058
14059 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14060
14061 <p><blockquote>
14062 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14063 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14064 <br>To: Petter Reinholdtsen
14065 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14066
14067 <p>Viser til e-post av 2. november.
14068
14069 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14070 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14071 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14072 personopplysninger.</p>
14073
14074 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14075 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14076
14077 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14078 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14079 finner her:
14080 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14081
14082 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14083 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14084 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14085 opp.</p>
14086
14087 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14088 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14089 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14090 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14091 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14092 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14093
14094 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14095 overvåke med kamera, se lenke:
14096 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14097
14098 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14099 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14100 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14101 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14102 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14103
14104 <p>Med vennlig hilsen</p>
14105
14106 <p>Maria Bakke
14107 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14108 <br>Datatilsynet</p>
14109 </blockquote></p>
14110
14111 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14112 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14113 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14114 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14115 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14116 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14117 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14118 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14119 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14120 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14121 konsekvenser.</p>
14122
14123 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14124 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14125 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14126 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14127 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14128 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14129 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14130
14131       </div>
14132       <div class="tags">
14133
14134
14135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14136
14137
14138       </div>
14139     </div>
14140     <div class="padding"></div>
14141
14142     <div class="entry">
14143       <div class="title">
14144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
14145       </div>
14146       <div class="date">
14147          1st November 2010
14148       </div>
14149       <div class="body">
14150         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14151 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14152 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14153 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14154
14155 <p><ul>
14156
14157 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14158 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14159 XML feature extracts via
14160 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14161 nedlastingssider</a>.</li>
14162
14163 <li>Geofabric tilbyr
14164 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14165 XML</a>,
14166 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14167 protobuf binærformat</a> og
14168 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14169 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14170
14171 <li>Frikart.no tilbyr
14172 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14173 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14174
14175 </ul></p>
14176
14177 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14178 dermed være noe for enhver smak.</p>
14179
14180       </div>
14181       <div class="tags">
14182
14183
14184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14185
14186
14187       </div>
14188     </div>
14189     <div class="padding"></div>
14190
14191     <div class="entry">
14192       <div class="title">
14193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14194       </div>
14195       <div class="date">
14196         30th October 2010
14197       </div>
14198       <div class="body">
14199         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14200 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14201 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14202 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14203 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14204 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14205
14206 <p><blockquote>
14207 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14208 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14209 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14210 nødvendige forkunnskapen."</p>
14211
14212 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14213 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14214 er å forlede leseren.</p>
14215
14216 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14217 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14218
14219 <p>Anbefaler forresten å lese
14220 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14221 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14222 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14223 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14224 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14225 opp under.</p>
14226 </blockquote></p>
14227
14228 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14229 NRKBeta:</p>
14230
14231 <p><blockquote>
14232 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14233 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14234 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14235 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14236 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14237
14238 <p>Hei Petter.
14239 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14240 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14241 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14242 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14243
14244 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14245 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14246 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14247
14248 <p>Med hilsen,
14249 <br>-anders</p>
14250
14251 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14252 </blockquote></p>
14253
14254 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14255 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14256 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14257 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14258 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14259
14260 <p><blockquote>
14261 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14262 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14263 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14264 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
14265 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14266 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14267 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
14268
14269 <p>[Anders Hofseth]
14270 <br>> Hei Petter.</p>
14271
14272 <p>Hei.</p>
14273
14274 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
14275 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
14276 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14277 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14278
14279 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
14280 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
14281
14282 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
14283 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
14284 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
14285
14286 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14287 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14288 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14289 det.</p>
14290
14291 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14292 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14293 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14294
14295 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14296 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14297 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14298
14299 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14300 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14301 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14302 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14303 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14304 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14305 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14306
14307 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14308 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14309 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14310
14311 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14312 titt på
14313 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14314 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14315
14316 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14317 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14318 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14319 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14320 langt på overtid.</p>
14321
14322 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14323
14324 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14325 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14326 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14327 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14328 ryggraden på plass.</p>
14329
14330 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14331
14332 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14333 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14334 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14335 NRK1. :)</p>
14336
14337 <p>Vennlig hilsen,
14338 <br>--
14339 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14340
14341       </div>
14342       <div class="tags">
14343
14344
14345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14346
14347
14348       </div>
14349     </div>
14350     <div class="padding"></div>
14351
14352     <div class="entry">
14353       <div class="title">
14354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14355       </div>
14356       <div class="date">
14357         17th October 2010
14358       </div>
14359       <div class="body">
14360         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14361 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14362 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14363 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14364 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14365 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14366 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14367 leveranser.</p>
14368
14369 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14370 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14371 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14372 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14373 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14374 støtter.</p>
14375
14376 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14377 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14378 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14379 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14380 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14381 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14382 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14383 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14384 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14385 fungere:</p>
14386
14387 <p><blockquote>
14388 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14389 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14390 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14391 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14392 </blockquote></p>
14393
14394 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14395 VT100-spesifikasjonen.</p>
14396
14397 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14398 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14399
14400 <p><blockquote>
14401 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14402 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14403 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14404 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14405 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14406 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14407 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14408 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14409 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14410 Opera 9, etc.
14411 </blockquote></p>
14412
14413 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14414 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14415 nettlesere?</p>
14416
14417 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14418 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14419 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14420 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14421 i anbudsutlysninger?</p>
14422
14423 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14424 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14425 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14426 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14427 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14428
14429       </div>
14430       <div class="tags">
14431
14432
14433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14434
14435
14436       </div>
14437     </div>
14438     <div class="padding"></div>
14439
14440     <div class="entry">
14441       <div class="title">
14442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14443       </div>
14444       <div class="date">
14445         14th October 2010
14446       </div>
14447       <div class="body">
14448         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14449 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14450 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14451 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14452 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14453 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14454 så langt.</p>
14455
14456 <p><blockquote>
14457 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14458 <br>From: Petter Reinholdtsen
14459 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14460 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14461
14462 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14463 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
14464 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
14465 bruksvilkårene[2]:</p>
14466
14467 <p><blockquote>
14468   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
14469   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
14470   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
14471 </blockquote></p>
14472
14473 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
14474 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
14475 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
14476
14477 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
14478 bil?</p>
14479
14480 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
14481 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
14482 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
14483 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
14484 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
14485 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
14486 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
14487 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
14488
14489 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
14490 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
14491 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
14492
14493 <p>Vennlig hilsen,
14494 <br>--
14495 <br>Petter Reinholdtsen
14496 </blockquote></p>
14497
14498 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
14499
14500 <p><blockquote>
14501 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
14502 <br>From: Henok Tesfazghi
14503 <br>To: Petter Reinholdtsen
14504 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14505
14506 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
14507
14508 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14509 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14510 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14511 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
14512 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
14513 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
14514 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
14515 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
14516 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
14517
14518 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
14519 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
14520 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
14521 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
14522 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
14523
14524 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
14525 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
14526 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
14527 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
14528 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
14529 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
14530 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
14531
14532 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
14533 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
14534 se lenke:
14535 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
14536 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
14537
14538
14539 <p>Vennlig hilsen
14540 <br>Henok Tesfazghi
14541 <br>Rådgiver, Datatilsynet
14542 </blockquote></p>
14543
14544 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
14545 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
14546 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
14547
14548       </div>
14549       <div class="tags">
14550
14551
14552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14553
14554
14555       </div>
14556     </div>
14557     <div class="padding"></div>
14558
14559     <div class="entry">
14560       <div class="title">
14561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
14562       </div>
14563       <div class="date">
14564         14th October 2010
14565       </div>
14566       <div class="body">
14567         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
14568 stemmer i debatten.</p>
14569
14570 <p><ul>
14571
14572 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14573   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14574   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14575   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14576
14577 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14578   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14579   oppdagelsen fra EFN.</li>
14580
14581 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14582   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14583   Dagbladet</li>
14584
14585 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14586   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14587
14588 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14589 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14590
14591 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14592   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14593   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14594   årene.</li>
14595
14596 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14597   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14598   Bjørn Remseth i EFN</li>
14599
14600 </ul></p>
14601
14602       </div>
14603       <div class="tags">
14604
14605
14606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14607
14608
14609       </div>
14610     </div>
14611     <div class="padding"></div>
14612
14613     <div class="entry">
14614       <div class="title">
14615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14616       </div>
14617       <div class="date">
14618          1st October 2010
14619       </div>
14620       <div class="body">
14621         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14622 talks</a> kringkastet på
14623 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14624 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14625 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14626 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14627 mine favoritter er
14628 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14629 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14630 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14631 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14632 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14633 undertekster.  Registrer deg på
14634 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14635 dag!</p>
14636
14637 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14638 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14639 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14640 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14641 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14642 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14643 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14644 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14645 ser i dag ut til å være
14646 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14647 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14648
14649       </div>
14650       <div class="tags">
14651
14652
14653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14654
14655
14656       </div>
14657     </div>
14658     <div class="padding"></div>
14659
14660     <div class="entry">
14661       <div class="title">
14662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14663       </div>
14664       <div class="date">
14665         23rd September 2010
14666       </div>
14667       <div class="body">
14668         <p>Jeg er med i
14669 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14670 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14671 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14672 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14673 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14674 lese.</p>
14675
14676 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14677 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14678 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14679 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14680 Bilkollektivet.
14681 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14682 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14683 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14684 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14685 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14686 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14687 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14688 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14689 2010-08-26:</p>
14690
14691 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14692 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14693 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14694
14695 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14696 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14697 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14698 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14699 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14700
14701       </div>
14702       <div class="tags">
14703
14704
14705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14706
14707
14708       </div>
14709     </div>
14710     <div class="padding"></div>
14711
14712     <div class="entry">
14713       <div class="title">
14714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14715       </div>
14716       <div class="date">
14717         22nd September 2010
14718       </div>
14719       <div class="body">
14720         <p>For ca. et og et halvt år siden
14721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14722 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14723 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14724 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14725 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14726 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14727 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14728
14729 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14730 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14731 automatisk over i
14732 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14733 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14734 OSM-dumpen for Norge.</p>
14735
14736       </div>
14737       <div class="tags">
14738
14739
14740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14741
14742
14743       </div>
14744     </div>
14745     <div class="padding"></div>
14746
14747     <div class="entry">
14748       <div class="title">
14749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14750       </div>
14751       <div class="date">
14752         15th September 2010
14753       </div>
14754       <div class="body">
14755         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14756 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14757 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14758 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14759 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14760 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14761 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14762
14763 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14764 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14765 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14766
14767 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14768 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14769 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14770 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14771 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14772 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14773 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14774 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14775
14776 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14777 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14778 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14779 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14780 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14781 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14782 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14783 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14784
14785       </div>
14786       <div class="tags">
14787
14788
14789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14790
14791
14792       </div>
14793     </div>
14794     <div class="padding"></div>
14795
14796     <div class="entry">
14797       <div class="title">
14798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14799       </div>
14800       <div class="date">
14801          7th September 2010
14802       </div>
14803       <div class="body">
14804         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14805 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14806 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14807 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14808 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14809 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14810 som er tilgjengelig på
14811 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14812 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14813 kan kjøpe for penger får til.</p>
14814
14815 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14816 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14817 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14818 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14819 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14820 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14821 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14822 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14823 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14824 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14825
14826       </div>
14827       <div class="tags">
14828
14829
14830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14831
14832
14833       </div>
14834     </div>
14835     <div class="padding"></div>
14836
14837     <div class="entry">
14838       <div class="title">
14839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14840       </div>
14841       <div class="date">
14842         31st August 2010
14843       </div>
14844       <div class="body">
14845         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14846 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14847 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14848 behandling</a> i Stortinget.
14849 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14850 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14851
14852 <p>Håper det får flertall.</p>
14853
14854       </div>
14855       <div class="tags">
14856
14857
14858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14859
14860
14861       </div>
14862     </div>
14863     <div class="padding"></div>
14864
14865     <div class="entry">
14866       <div class="title">
14867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14868       </div>
14869       <div class="date">
14870         28th August 2010
14871       </div>
14872       <div class="body">
14873         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14875 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14876 nettopp over en
14877 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14878 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14879 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14880 veldig sans for piloten omtalt i <a
14881 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14882 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14883 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14884 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14885 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14886 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14887 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14888 tiltakene.</p>
14889
14890 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14891 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14892 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14893 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14894 problemet.</p>
14895
14896 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14897 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14898 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14899 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14900 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14901 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14902
14903       </div>
14904       <div class="tags">
14905
14906
14907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14908
14909
14910       </div>
14911     </div>
14912     <div class="padding"></div>
14913
14914     <div class="entry">
14915       <div class="title">
14916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14917       </div>
14918       <div class="date">
14919         26th August 2010
14920       </div>
14921       <div class="body">
14922         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14923 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14924 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14925 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14926 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14927 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14928 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14929 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14930 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14931 Løsningen leveres av
14932 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14933 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14934 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14935 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14936 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14937 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14938 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14939 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14940 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14941
14942       </div>
14943       <div class="tags">
14944
14945
14946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14947
14948
14949       </div>
14950     </div>
14951     <div class="padding"></div>
14952
14953     <div class="entry">
14954       <div class="title">
14955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14956       </div>
14957       <div class="date">
14958         23rd August 2010
14959       </div>
14960       <div class="body">
14961         <p>I Norge pågår en prosess for å
14962 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14963 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14964 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14965 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14966 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14967 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14968 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14969 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14970 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14971 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14972 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14973 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14974 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14975
14976 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14977 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14978 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14979 etter land.  En
14980 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14981 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14982 der valgkomisjonen har valgt
14983 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14984 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14985 valgsystemet.</p>
14986
14987 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14988 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14989 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14990 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14991
14992 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14993 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14994 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14995 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14996 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14997 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14998 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14999
15000       </div>
15001       <div class="tags">
15002
15003
15004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15005
15006
15007       </div>
15008     </div>
15009     <div class="padding"></div>
15010
15011     <div class="entry">
15012       <div class="title">
15013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15014       </div>
15015       <div class="date">
15016         21st August 2010
15017       </div>
15018       <div class="body">
15019         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15020 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15021 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15022 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15023 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15024 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15025 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15026 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15027 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15028 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15029 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15030 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15031 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15032 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15033 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15034 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15035 utgangspunkt i den.</p>
15036
15037 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15038 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15039 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15040 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15041 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15042 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15043 klienten om til en tjener.</p>
15044
15045 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15046 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15047 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15048 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15049 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15050 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15051 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15052
15053 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15054 samle notater og referanser på <a
15055 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15056 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15057
15058       </div>
15059       <div class="tags">
15060
15061
15062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15063
15064
15065       </div>
15066     </div>
15067     <div class="padding"></div>
15068
15069     <div class="entry">
15070       <div class="title">
15071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15072       </div>
15073       <div class="date">
15074         18th August 2010
15075       </div>
15076       <div class="body">
15077         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15078 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15079 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15080 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15081 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15082 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15083 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15084 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15085 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15086
15087 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15088 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15089 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15090 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15091 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15092 firmwaren. :)</p>
15093
15094 <ul>
15095 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15096 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15097 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15098 </ul>
15099
15100       </div>
15101       <div class="tags">
15102
15103
15104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15105
15106
15107       </div>
15108     </div>
15109     <div class="padding"></div>
15110
15111     <div class="entry">
15112       <div class="title">
15113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15114       </div>
15115       <div class="date">
15116         22nd July 2010
15117       </div>
15118       <div class="body">
15119         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15120 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15121 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15122 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15123 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15124 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15125 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15126
15127 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15128 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15129 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15130 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15131 fornøyd.</p>
15132
15133 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15134 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15135 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15136
15137 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15138 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15139 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15140 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15141 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15142
15143       </div>
15144       <div class="tags">
15145
15146
15147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15148
15149
15150       </div>
15151     </div>
15152     <div class="padding"></div>
15153
15154     <div class="entry">
15155       <div class="title">
15156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15157       </div>
15158       <div class="date">
15159          8th July 2010
15160       </div>
15161       <div class="body">
15162         <p>De siste dagene har Aftenposten
15163 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15164 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15165 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15166 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15167 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15168 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15169 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15170 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15171 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15172 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15173 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15174 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15175 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15176 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15177 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15178 Office.</p>
15179
15180 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15181 offentlig myndighet?</p>
15182
15183       </div>
15184       <div class="tags">
15185
15186
15187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15188
15189
15190       </div>
15191     </div>
15192     <div class="padding"></div>
15193
15194     <div class="entry">
15195       <div class="title">
15196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15197       </div>
15198       <div class="date">
15199         16th June 2010
15200       </div>
15201       <div class="body">
15202         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15203 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15204 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15205 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15206 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15207 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15208 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15209 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15210 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15211 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15212 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15213
15214 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15215 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15216
15217 <blockquote>
15218 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15219
15220 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15221 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15222 hver enhet.</p>
15223
15224 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15225 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15226 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15227
15228 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15229 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15230 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15231 </blockquote>
15232
15233 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15234 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15235 håndheves strengt.</p>
15236
15237       </div>
15238       <div class="tags">
15239
15240
15241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15242
15243
15244       </div>
15245     </div>
15246     <div class="padding"></div>
15247
15248     <div class="entry">
15249       <div class="title">
15250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15251       </div>
15252       <div class="date">
15253         12th June 2010
15254       </div>
15255       <div class="body">
15256         <p>Veldig glad for å oppdage via
15257 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15258 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15259 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15260 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15261 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15262 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15263 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15264 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
15265 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
15266 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
15267 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
15268 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
15269 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
15270 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
15271 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
15272 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
15273 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
15274 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
15275 anstrenge oss for å beholde.</p>
15276
15277       </div>
15278       <div class="tags">
15279
15280
15281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15282
15283
15284       </div>
15285     </div>
15286     <div class="padding"></div>
15287
15288     <div class="entry">
15289       <div class="title">
15290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15291       </div>
15292       <div class="date">
15293          9th June 2010
15294       </div>
15295       <div class="body">
15296         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15297 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15298 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15299 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15300 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15301 blygsel:</p>
15302
15303 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15304 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15305 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15306 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15307 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15308 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15309
15310 <p>En <a
15311 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15312 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15313 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15314 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15315 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15316 nettet sendte meg til
15317 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15318 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15319
15320 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15321 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15322 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15323 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15324 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15325
15326 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15327 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15328 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15329 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15330 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15331 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15332 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15333 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15334 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15335
15336 <blockquote>
15337 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15338 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15339 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15340 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15341 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15342 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15343 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
15344 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
15345
15346 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
15347 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
15348 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
15349 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15350 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15351 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15352 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15353 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15354 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15355 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15356
15357 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15358 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15359 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15360 administrasjon av brukarar.</p>
15361
15362 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15363 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15364 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15365 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15366 arbeid.</p>
15367 </blockquote>
15368
15369 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15370 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15371 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15372 minner.</p>
15373
15374       </div>
15375       <div class="tags">
15376
15377
15378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15379
15380
15381       </div>
15382     </div>
15383     <div class="padding"></div>
15384
15385     <div class="entry">
15386       <div class="title">
15387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15388       </div>
15389       <div class="date">
15390          2nd June 2010
15391       </div>
15392       <div class="body">
15393         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15394 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15395 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15396 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15397
15398 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15399 effekt på området der?</p>
15400
15401       </div>
15402       <div class="tags">
15403
15404
15405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15406
15407
15408       </div>
15409     </div>
15410     <div class="padding"></div>
15411
15412     <div class="entry">
15413       <div class="title">
15414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15415       </div>
15416       <div class="date">
15417         21st May 2010
15418       </div>
15419       <div class="body">
15420         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15421 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15422 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15423 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15424
15425 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15426 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15427 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15428
15429 <pre>
15430 Flytoget Airport Express Train
15431
15432 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15433 Kategori         : Voksen
15434 Pris             : Nok 170,00
15435 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15436 Betaling         : Kontant
15437 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15438 Utstedt:         : 08.05.10
15439 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15440 Billetttype      : Enkeltbillett
15441
15442 102-1015-100508-48382-01-08
15443 </pre>
15444
15445 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15446 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15447 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15448 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15449 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15450 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15451
15452 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15453 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15454 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15455
15456 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15457
15458 <pre>
15459 Romnummer 727
15460 Hurtigruten
15461 Midnatsol
15462 Reinholdtsen
15463 Petter
15464 Bookingno: SAX69   0742193
15465 Harstad-Bergen
15466 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
15467 Lugar fra Risøyhamn
15468 Kost: FRO=4
15469 </pre>
15470
15471 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15472 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
15473 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
15474
15475       </div>
15476       <div class="tags">
15477
15478
15479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15480
15481
15482       </div>
15483     </div>
15484     <div class="padding"></div>
15485
15486     <div class="entry">
15487       <div class="title">
15488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
15489       </div>
15490       <div class="date">
15491          6th March 2010
15492       </div>
15493       <div class="body">
15494         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
15495 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
15496 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
15497 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
15498 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
15499 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
15500 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
15501 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
15502
15503 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
15504
15505       </div>
15506       <div class="tags">
15507
15508
15509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15510
15511
15512       </div>
15513     </div>
15514     <div class="padding"></div>
15515
15516     <div class="entry">
15517       <div class="title">
15518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
15519       </div>
15520       <div class="date">
15521          3rd March 2010
15522       </div>
15523       <div class="body">
15524         <p>Den norske bokbransjen har
15525 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
15526 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
15527 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
15528 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
15529 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
15530 eller nei.
15531 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
15532 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
15533 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
15534 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
15535 gjerne gjøre for min del.</p>
15536
15537 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
15538 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
15539 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
15540 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
15541 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
15542 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
15543 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
15544
15545 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
15546 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
15547 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
15548 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
15549 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
15550 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
15551 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
15552 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
15553 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
15554 der</a> for å se hva de har.
15555
15556       </div>
15557       <div class="tags">
15558
15559
15560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15561
15562
15563       </div>
15564     </div>
15565     <div class="padding"></div>
15566
15567     <div class="entry">
15568       <div class="title">
15569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
15570       </div>
15571       <div class="date">
15572         29th January 2010
15573       </div>
15574       <div class="body">
15575         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15576 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15577 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15578 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15579
15580 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15581 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15582 til artikkelen og
15583 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15584 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15585
15586 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15587 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15588 platforme.</blockquote></p>
15589
15590 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15591
15592       </div>
15593       <div class="tags">
15594
15595
15596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15597
15598
15599       </div>
15600     </div>
15601     <div class="padding"></div>
15602
15603     <div class="entry">
15604       <div class="title">
15605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15606       </div>
15607       <div class="date">
15608         30th December 2009
15609       </div>
15610       <div class="body">
15611         <p>Via Slashdot fant jeg en
15612 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15613 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15614 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15615 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15616 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15617
15618 <p>Oppdatering: Kom over
15619 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15620 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15621 på flyplassene.</p>
15622
15623       </div>
15624       <div class="tags">
15625
15626
15627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15628
15629
15630       </div>
15631     </div>
15632     <div class="padding"></div>
15633
15634     <div class="entry">
15635       <div class="title">
15636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15637       </div>
15638       <div class="date">
15639         17th December 2009
15640       </div>
15641       <div class="body">
15642         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15643 av en avgjørelse på årsmøtet i
15644 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15645 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15646 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15647 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15648 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15649 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15650 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15651 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15652 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15653 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15654 til å arrangere
15655 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15656 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15657 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15658 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15659 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15660 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15661 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15662 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15663 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15664 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15665 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15666 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15667 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15668 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15669 Resten er historie. :)</p>
15670
15671       </div>
15672       <div class="tags">
15673
15674
15675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15676
15677
15678       </div>
15679     </div>
15680     <div class="padding"></div>
15681
15682     <div class="entry">
15683       <div class="title">
15684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15685       </div>
15686       <div class="date">
15687          8th December 2009
15688       </div>
15689       <div class="body">
15690         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15691 TV.  Foredraget om
15692 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15693 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15694 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15695 teksting av video skulle gjøres.</p>
15696
15697 <p>NUUG har vært involvert i
15698 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15699 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15700 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15701
15702 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15703 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15704 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15705 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15706 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15707
15708       </div>
15709       <div class="tags">
15710
15711
15712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15713
15714
15715       </div>
15716     </div>
15717     <div class="padding"></div>
15718
15719     <div class="entry">
15720       <div class="title">
15721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15722       </div>
15723       <div class="date">
15724         12th November 2009
15725       </div>
15726       <div class="body">
15727         <p>Dagens
15728 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15729 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15730 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15731 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15732 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15733 interesse.</p>
15734
15735 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15736 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15737 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15738 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15739 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15740 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15741 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15742 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15743 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15744 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15745
15746 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15747 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15748 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15749 nok fortsette å bruke data fra
15750 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15751 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15752 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15753
15754 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15755 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15756 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15757 er ubrukelig til dette.</p>
15758
15759 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15760 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15761 nye i stedet</a>.</p>
15762
15763       </div>
15764       <div class="tags">
15765
15766
15767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15768
15769
15770       </div>
15771     </div>
15772     <div class="padding"></div>
15773
15774     <div class="entry">
15775       <div class="title">
15776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15777       </div>
15778       <div class="date">
15779          6th November 2009
15780       </div>
15781       <div class="body">
15782         <p>Det er svært gledelig å se at
15783 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15784 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15785 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15786 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15787 behandlet, som har
15788 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15789 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15790 Polen.</p>
15791
15792 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15793 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15794 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15795 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15796 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15797 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15798 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15799 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15800 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15801 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15802 publiserer, ikke noen andre.</p>
15803
15804 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15805 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15806
15807       </div>
15808       <div class="tags">
15809
15810
15811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15812
15813
15814       </div>
15815     </div>
15816     <div class="padding"></div>
15817
15818     <div class="entry">
15819       <div class="title">
15820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15821       </div>
15822       <div class="date">
15823          2nd November 2009
15824       </div>
15825       <div class="body">
15826         <p>Under helgens utviklersamling i
15827 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15828 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15829 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15830 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15831 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15832 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15833 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15834 hjertelig velkommen til
15835 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15836 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15837
15838 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15839 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15840 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15841 GNU.</blockquote>
15842
15843       </div>
15844       <div class="tags">
15845
15846
15847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15848
15849
15850       </div>
15851     </div>
15852     <div class="padding"></div>
15853
15854     <div class="entry">
15855       <div class="title">
15856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15857       </div>
15858       <div class="date">
15859         30th October 2009
15860       </div>
15861       <div class="body">
15862         <p>Min hovedbankforbindelse,
15863 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15864 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15865 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15866 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15867 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15868 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15869 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15870 BankID-avtalen.</p>
15871
15872 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15873 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15874 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15875 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15876 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15877 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15878 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15879 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15880 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15881 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15882 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15883 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15884 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15885
15886 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15887 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15888 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15889 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15890 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15891 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15892 passord.</p>
15893
15894
15895 <p>I postbankens
15896 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15897 for BankID</a> står følgende:</p>
15898
15899 <blockquote>
15900   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15901
15902   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15903   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15904   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15905   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15906   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15907   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15908   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15909 </blockquote>
15910
15911 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15912 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15913 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15914 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15915 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15916 for å få BankID.</p>
15917
15918 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15919 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15920 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15921 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15922 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15923 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15924
15925 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15926 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15927 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15928 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15929 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15930 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15931 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15932 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15933 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15934
15935 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15936 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15937 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15938 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15939 begrensing.</p>
15940
15941 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15942 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15943 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15944 nettbankkontroll over egne midler. :(
15945
15946 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15947 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15948 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15949 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15950 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15951 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15952 til BankID-modellen.</p>
15953
15954       </div>
15955       <div class="tags">
15956
15957
15958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15959
15960
15961       </div>
15962     </div>
15963     <div class="padding"></div>
15964
15965     <div class="entry">
15966       <div class="title">
15967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15968       </div>
15969       <div class="date">
15970         10th October 2009
15971       </div>
15972       <div class="body">
15973         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15974 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15975 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15976 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15977 resultatet fra den rettsaken.</p>
15978
15979 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15980 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15981 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15982 sensur".  Jeg tok en titt på
15983 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15984 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15985 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15986 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15987 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15988 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15989 korrekt sitert.</p>
15990
15991 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15992 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15993 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15994 musikkbransjenes egne tall?  De har
15995 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15996 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15997 bruk av musikk.</p>
15998
15999       </div>
16000       <div class="tags">
16001
16002
16003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16004
16005
16006       </div>
16007     </div>
16008     <div class="padding"></div>
16009
16010     <div class="entry">
16011       <div class="title">
16012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16013       </div>
16014       <div class="date">
16015         23rd September 2009
16016       </div>
16017       <div class="body">
16018         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16019 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16020 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16021 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16022 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16023 en
16024 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16025 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16026 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16027 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16028 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16029 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16030 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16031 papirbøker.</p>
16032
16033 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16034 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16035 DRM må anses som et kjøp.</p>
16036
16037       </div>
16038       <div class="tags">
16039
16040
16041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16042
16043
16044       </div>
16045     </div>
16046     <div class="padding"></div>
16047
16048     <div class="entry">
16049       <div class="title">
16050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16051       </div>
16052       <div class="date">
16053         23rd August 2009
16054       </div>
16055       <div class="body">
16056         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16057 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16058 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16059 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16060 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16061
16062 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16063 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16064 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16065 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16066
16067 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16068 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16069 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16070 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16071 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16072 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16073 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16074 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16075
16076 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16077 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16078 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16079 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16080 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16081 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16082 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16083 ikke har sjøkart i båten.</p>
16084
16085 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16086 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16087 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16088 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16089 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16090 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16091 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16092
16093 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16094 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16095 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16096 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16097 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16098
16099 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16100 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16101 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16102
16103 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16104 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16105 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16106 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16107 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16108 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16109
16110       </div>
16111       <div class="tags">
16112
16113
16114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16115
16116
16117       </div>
16118     </div>
16119     <div class="padding"></div>
16120
16121     <div class="entry">
16122       <div class="title">
16123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16124       </div>
16125       <div class="date">
16126          9th July 2009
16127       </div>
16128       <div class="body">
16129         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16130 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16131 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16132 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16133 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16134 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16135 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16136 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16137 UTKAST</a>".</p>
16138
16139 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16140 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16141 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16142 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16143 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
16144 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16145 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
16146 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16147 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16148 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16149
16150       </div>
16151       <div class="tags">
16152
16153
16154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16155
16156
16157       </div>
16158     </div>
16159     <div class="padding"></div>
16160
16161     <div class="entry">
16162       <div class="title">
16163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16164       </div>
16165       <div class="date">
16166          6th July 2009
16167       </div>
16168       <div class="body">
16169         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16170 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16171 versjon 2 av
16172 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16173 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16174 faktisk var vedtatt etter
16175 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16176 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16177 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16178 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16179 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16180 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16181 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16182 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16183 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16184 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16185 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16186 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16187 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16188 lyden.</p>
16189
16190 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16191 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16192 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16193 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16194 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16195 mot dette i
16196 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16197 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16198
16199 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16200 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16201 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16202 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16203
16204       </div>
16205       <div class="tags">
16206
16207
16208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16209
16210
16211       </div>
16212     </div>
16213     <div class="padding"></div>
16214
16215     <div class="entry">
16216       <div class="title">
16217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16218       </div>
16219       <div class="date">
16220         26th June 2009
16221       </div>
16222       <div class="body">
16223         <p>I
16224 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16225 sin høringsuttalelse</a> til
16226 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16227 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16228 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16229
16230 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16231   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16232   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16233   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16234   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16235   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16236   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16237   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16238   standarder."</blockquote></p>
16239
16240 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16241 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16242 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16243 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16244 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16245 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16246 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16247
16248 under standardisering via IETF, med
16249 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16250 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16251 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16252 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16253 jeg ikke finner tegn til at <a
16254 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16255 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16256 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16257 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16258 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16259 til FLAC.</p>
16260
16261 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16262 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16263 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16264
16265       </div>
16266       <div class="tags">
16267
16268
16269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16270
16271
16272       </div>
16273     </div>
16274     <div class="padding"></div>
16275
16276     <div class="entry">
16277       <div class="title">
16278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
16279       </div>
16280       <div class="date">
16281         17th June 2009
16282       </div>
16283       <div class="body">
16284         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
16285 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16286 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16287 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16288 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16289 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16290 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16291 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16292 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16293 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16294 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16295 stemmene har vært oppbevart.</p>
16296
16297 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16298 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16299 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16300 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16301 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16302 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16303 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16304 innført.</p>
16305
16306 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16307 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16308 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16309 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16310 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16311 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16312 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16313
16314       </div>
16315       <div class="tags">
16316
16317
16318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16319
16320
16321       </div>
16322     </div>
16323     <div class="padding"></div>
16324
16325     <div class="entry">
16326       <div class="title">
16327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16328       </div>
16329       <div class="date">
16330         19th May 2009
16331       </div>
16332       <div class="body">
16333         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16334 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16335 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16336 uttalelsene som er kommet inn til
16337 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16338 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16339 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16340 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16341 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16342 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16343 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
16344 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
16345 bidrar positivt.</p>
16346
16347       </div>
16348       <div class="tags">
16349
16350
16351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16352
16353
16354       </div>
16355     </div>
16356     <div class="padding"></div>
16357
16358     <div class="entry">
16359       <div class="title">
16360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16361       </div>
16362       <div class="date">
16363         17th May 2009
16364       </div>
16365       <div class="body">
16366         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16367 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16368 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16369 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16370 dager siden kom
16371 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16372 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16373 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16374 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16375 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16376
16377 <blockquote>
16378 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16379 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16380 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16381 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16382 </blockquote>
16383
16384 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16385 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16386 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16387 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16388 Copyright Treaty Work?</a></p>
16389
16390 <p>Fant lenkene via <a
16391 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16392 på Slashdot</a>.</p>
16393
16394       </div>
16395       <div class="tags">
16396
16397
16398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16399
16400
16401       </div>
16402     </div>
16403     <div class="padding"></div>
16404
16405     <div class="entry">
16406       <div class="title">
16407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16408       </div>
16409       <div class="date">
16410         16th May 2009
16411       </div>
16412       <div class="body">
16413         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16414 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16415 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16416 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16417 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16418 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16419 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16420 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16421 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16422 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16423 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16424 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16425 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16426 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16427
16428 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16429 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16430 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16431 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16432 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16433 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16434 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16435 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16436 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16437 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16438 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16439 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16440 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16441 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16442
16443 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16444 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16445 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16446 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16447 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16448
16449 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16450 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16451 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16452 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16453 ham.</p>
16454
16455 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16456 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16457 titt.</p>
16458
16459       </div>
16460       <div class="tags">
16461
16462
16463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16464
16465
16466       </div>
16467     </div>
16468     <div class="padding"></div>
16469
16470     <div class="entry">
16471       <div class="title">
16472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
16473       </div>
16474       <div class="date">
16475         16th May 2009
16476       </div>
16477       <div class="body">
16478         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
16479 og
16480 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
16481 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
16482 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
16483 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
16484 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
16485 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
16486 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
16487 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
16488 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
16489 Osloområdet.</p>
16490
16491       </div>
16492       <div class="tags">
16493
16494
16495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
16496
16497
16498       </div>
16499     </div>
16500     <div class="padding"></div>
16501
16502     <div class="entry">
16503       <div class="title">
16504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
16505       </div>
16506       <div class="date">
16507         10th May 2009
16508       </div>
16509       <div class="body">
16510         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
16511 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
16512 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
16513 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
16514 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
16515 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
16516 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
16517 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
16518 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
16519 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
16520 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
16521 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
16522 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
16523 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
16524 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
16525
16526 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
16527 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
16528 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
16529 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
16530 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
16531 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
16532 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
16533 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
16534 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
16535 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
16536 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
16537 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
16538 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
16539 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
16540 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
16541 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
16542 massemarkedet.</p>
16543
16544       </div>
16545       <div class="tags">
16546
16547
16548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16549
16550
16551       </div>
16552     </div>
16553     <div class="padding"></div>
16554
16555     <div class="entry">
16556       <div class="title">
16557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
16558       </div>
16559       <div class="date">
16560          9th May 2009
16561       </div>
16562       <div class="body">
16563         <ul>
16564
16565 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
16566 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
16567 offentligheten.</li>
16568
16569 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
16570 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16571
16572 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16573 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16574 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16575
16576 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16577 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16578 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16579
16580 </ul>
16581
16582       </div>
16583       <div class="tags">
16584
16585
16586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16587
16588
16589       </div>
16590     </div>
16591     <div class="padding"></div>
16592
16593     <div class="entry">
16594       <div class="title">
16595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16596       </div>
16597       <div class="date">
16598          7th May 2009
16599       </div>
16600       <div class="body">
16601         <p>Kom over
16602 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16603 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16604 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16605 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16606 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16607 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16608 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16609
16610       </div>
16611       <div class="tags">
16612
16613
16614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16615
16616
16617       </div>
16618     </div>
16619     <div class="padding"></div>
16620
16621     <div class="entry">
16622       <div class="title">
16623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16624       </div>
16625       <div class="date">
16626          2nd May 2009
16627       </div>
16628       <div class="body">
16629         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16630 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16631 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16632 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16633 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16634 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16635 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16636 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16637 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16638 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16639 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16640 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16641 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16642 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16643 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16644 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16645 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16646 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16647 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16648 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16649
16650 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16651 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16652 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16653 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16654 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16655 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16656 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16657 betydelige.</p>
16658
16659       </div>
16660       <div class="tags">
16661
16662
16663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16664
16665
16666       </div>
16667     </div>
16668     <div class="padding"></div>
16669
16670     <div class="entry">
16671       <div class="title">
16672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16673       </div>
16674       <div class="date">
16675         26th April 2009
16676       </div>
16677       <div class="body">
16678         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16679 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16680 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16681 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16682 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16683 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16684 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16685 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16686 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16687 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16688 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16689 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16690 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16691 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16692 I dag er den 70 år.</p>
16693
16694 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16695 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16696 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16697
16698       </div>
16699       <div class="tags">
16700
16701
16702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16703
16704
16705       </div>
16706     </div>
16707     <div class="padding"></div>
16708
16709     <div class="entry">
16710       <div class="title">
16711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16712       </div>
16713       <div class="date">
16714         24th April 2009
16715       </div>
16716       <div class="body">
16717         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16718 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16719 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16720 ting fra noen år tilbake.</p>
16721
16722 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16723 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16724 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16725 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16726 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16727 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16728 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16729 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16730 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16731 Norge AS</a> og
16732 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16733 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16734
16735 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16736 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16737 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16738 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16739 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16740 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16741 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16742
16743       </div>
16744       <div class="tags">
16745
16746
16747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16748
16749
16750       </div>
16751     </div>
16752     <div class="padding"></div>
16753
16754     <div class="entry">
16755       <div class="title">
16756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16757       </div>
16758       <div class="date">
16759         23rd April 2009
16760       </div>
16761       <div class="body">
16762         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16763 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16764 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16765 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16766 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16767 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16768
16769 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16770 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16771 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16772 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16773 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16774 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16775 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16776 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16777 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16778 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16779 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16780 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16781 som kunde.</p>
16782
16783 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16784 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16785 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16786 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16787 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16788 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16789 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16790
16791       </div>
16792       <div class="tags">
16793
16794
16795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16796
16797
16798       </div>
16799     </div>
16800     <div class="padding"></div>
16801
16802     <div class="entry">
16803       <div class="title">
16804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16805       </div>
16806       <div class="date">
16807         23rd April 2009
16808       </div>
16809       <div class="body">
16810         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16811 melder</a> at
16812 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16813 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16814 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16815 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16816 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16817 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16818 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16819 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16820 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16821 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16822 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16823 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16824 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16825 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16826
16827 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16828 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16829 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16830 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16831
16832 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16833 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16834 fortløpende.</p>
16835
16836
16837       </div>
16838       <div class="tags">
16839
16840
16841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16842
16843
16844       </div>
16845     </div>
16846     <div class="padding"></div>
16847
16848     <div class="entry">
16849       <div class="title">
16850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16851       </div>
16852       <div class="date">
16853         21st April 2009
16854       </div>
16855       <div class="body">
16856         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16857 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16858 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16859 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16860 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16861 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16862 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16863 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16864 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16865 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16866 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16867 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16868 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16869 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16870 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16871 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16872
16873       </div>
16874       <div class="tags">
16875
16876
16877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16878
16879
16880       </div>
16881     </div>
16882     <div class="padding"></div>
16883
16884     <div class="entry">
16885       <div class="title">
16886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16887       </div>
16888       <div class="date">
16889         17th April 2009
16890       </div>
16891       <div class="body">
16892         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16893 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16894 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16895 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16896 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16897 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16898 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16899 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16900 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16901 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16902 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16903 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16904 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16905 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16906 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16907 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16908
16909       </div>
16910       <div class="tags">
16911
16912
16913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16914
16915
16916       </div>
16917     </div>
16918     <div class="padding"></div>
16919
16920     <div class="entry">
16921       <div class="title">
16922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16923       </div>
16924       <div class="date">
16925         12th April 2009
16926       </div>
16927       <div class="body">
16928         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16929 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16930 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16931 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16932 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16933 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16934 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16935 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16936 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16937 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16938 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16939
16940 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16941 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16942 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16943 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16944 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16945 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16946 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16947 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16948
16949 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16950 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16951 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16952 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16953 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16954 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16955 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16956 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16957 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16958 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16959 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16960 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16961 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16962 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16963 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16964 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16965 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16966 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16967 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16968 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16969 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16970 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16971 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16972 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16973 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16974 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16975 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16976 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16977 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16978 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16979 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16980 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16981
16982       </div>
16983       <div class="tags">
16984
16985
16986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16987
16988
16989       </div>
16990     </div>
16991     <div class="padding"></div>
16992
16993     <div class="entry">
16994       <div class="title">
16995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16996       </div>
16997       <div class="date">
16998         10th April 2009
16999       </div>
17000       <div class="body">
17001         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17002 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17003 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17004 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17005 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17006 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17007 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17008 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17009 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17010
17011 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17012 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17013 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17014 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17015 rettet mot seg.</p>
17016
17017       </div>
17018       <div class="tags">
17019
17020
17021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17022
17023
17024       </div>
17025     </div>
17026     <div class="padding"></div>
17027
17028     <div class="entry">
17029       <div class="title">
17030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17031       </div>
17032       <div class="date">
17033         28th March 2009
17034       </div>
17035       <div class="body">
17036         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17037 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17038 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17039 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17040 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17041 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17042 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17043 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17044 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17045 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17046 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17047 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17048 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17049 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17050 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17051 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17052 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17053 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17054 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17055 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17056 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17057 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17058 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17059 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17060 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17061 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17062
17063 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17064 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17065 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17066 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17067 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17068 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17069 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17070 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17071 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17072 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17073 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17074 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17075 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17076 unngå dette dumme.</p>
17077
17078 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17079 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17080 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17081 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17082 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17083 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17084 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17085 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17086
17087 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17088 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17089 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17090 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17091 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17092 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17093 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17094 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17095 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17096 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17097 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17098 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17099 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17100 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17101 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17102 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17103 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17104 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17105 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17106 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17107 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17108 den måten.</p>
17109
17110 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17111 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17112 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17113 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17114 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17115 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17116 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17117 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17118 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17119 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17120 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17121 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17122 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17123 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17124
17125 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17126 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17127 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17128 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17129 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17130 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17131 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17132 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17133 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17134
17135       </div>
17136       <div class="tags">
17137
17138
17139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17140
17141
17142       </div>
17143     </div>
17144     <div class="padding"></div>
17145
17146     <div class="entry">
17147       <div class="title">
17148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17149       </div>
17150       <div class="date">
17151         27th March 2009
17152       </div>
17153       <div class="body">
17154         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17155 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17156 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17157 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17158 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17159 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17160 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17161 antagelsene som legges til grunn.</p>
17162
17163 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17164 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17165 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17166 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17167 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17168 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17169 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17170 middelalderen.</p>
17171
17172 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17173 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17174 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17175 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17176 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17177 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17178 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17179 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17180 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17181 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17182 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17183 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17184 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17185 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17186 dag.</p>
17187
17188 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17189 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17190 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17191 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17192 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17193 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17194 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17195 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17196 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17197 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17198 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17199 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17200 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17201 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17202 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17203 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17204 og matematikk.</p>
17205
17206 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17207 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17208 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17209 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17210 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17211 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17212 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17213 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17214 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17215 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17216 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17217 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17218 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17219 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17220 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17221 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17222
17223       </div>
17224       <div class="tags">
17225
17226
17227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17228
17229
17230       </div>
17231     </div>
17232     <div class="padding"></div>
17233
17234     <div class="entry">
17235       <div class="title">
17236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17237       </div>
17238       <div class="date">
17239         19th March 2009
17240       </div>
17241       <div class="body">
17242         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17243 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17244 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17245 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17246 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17247 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17248 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17249 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17250 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17251 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17252 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17253 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17254 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17255 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17256 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17257 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17258 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17259 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17260 må strammes skikkelig til før første
17261 utskrift.</p>
17262
17263 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17264 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17265 limingen, som
17266 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
17267 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
17268 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17269 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17270 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
17271 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
17272 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
17273
17274       </div>
17275       <div class="tags">
17276
17277
17278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17279
17280
17281       </div>
17282     </div>
17283     <div class="padding"></div>
17284
17285     <div class="entry">
17286       <div class="title">
17287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17288       </div>
17289       <div class="date">
17290         15th March 2009
17291       </div>
17292       <div class="body">
17293         <p>Jeg kom over bloggposten
17294 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17295 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17296 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17297 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17298 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17299
17300       </div>
17301       <div class="tags">
17302
17303
17304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17305
17306
17307       </div>
17308     </div>
17309     <div class="padding"></div>
17310
17311     <div class="entry">
17312       <div class="title">
17313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17314       </div>
17315       <div class="date">
17316         13th March 2009
17317       </div>
17318       <div class="body">
17319         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17320 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17321 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17322
17323 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17324 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17325 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17326 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17327 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17328 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17329 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17330 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17331 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17332 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17333 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17334 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17335 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17336 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17337
17338 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17339 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17340 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17341 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17342 publisert offentlig på web.</p>
17343
17344       </div>
17345       <div class="tags">
17346
17347
17348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17349
17350
17351       </div>
17352     </div>
17353     <div class="padding"></div>
17354
17355     <div class="entry">
17356       <div class="title">
17357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17358       </div>
17359       <div class="date">
17360         12th March 2009
17361       </div>
17362       <div class="body">
17363         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17364 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17365 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17366 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17367 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17368 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17369 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17370 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17371 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17372 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17373 delen jeg mangler på denne.</p>
17374
17375 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17376 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17377 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17378 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17379 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17380 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17381 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17382 beskrevet på
17383 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17384 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17385 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17386 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17387 vha. et Google-søk
17388 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17389 meg</A> om at en nedgradering
17390 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17391 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17392 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17393 reprap-en kvikner til.</p>
17394
17395       </div>
17396       <div class="tags">
17397
17398
17399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17400
17401
17402       </div>
17403     </div>
17404     <div class="padding"></div>
17405
17406     <div class="entry">
17407       <div class="title">
17408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17409       </div>
17410       <div class="date">
17411         11th March 2009
17412       </div>
17413       <div class="body">
17414         <p>I går
17415 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17416 NUUGs videogruppe
17417 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17418 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17419 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17420 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17421 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17422 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17423 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17424 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17425 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17426
17427 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17428 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17429 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17430 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17431 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17432 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17433
17434 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17435 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17436 religiøst sludder, fra
17437 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17438 i jerusalem</a> via
17439 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17440 vinklede nyheter</a> til
17441 <a
17442 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17443 retorikk</a>, men også fine
17444 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17445 om redningsselskapet</a> og
17446 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17447 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17448 er
17449
17450 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17451 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17452 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17453
17454       </div>
17455       <div class="tags">
17456
17457
17458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17459
17460
17461       </div>
17462     </div>
17463     <div class="padding"></div>
17464
17465     <div class="entry">
17466       <div class="title">
17467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
17468       </div>
17469       <div class="date">
17470          6th March 2009
17471       </div>
17472       <div class="body">
17473         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17474 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17475 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
17476 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
17477 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
17478 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
17479 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17480 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17481 i denne sammenhengen.</p>
17482
17483       </div>
17484       <div class="tags">
17485
17486
17487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17488
17489
17490       </div>
17491     </div>
17492     <div class="padding"></div>
17493
17494     <div class="entry">
17495       <div class="title">
17496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
17497       </div>
17498       <div class="date">
17499          5th March 2009
17500       </div>
17501       <div class="body">
17502         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17503 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17504 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
17505 å dømme blir det disse 9:</p>
17506
17507 <ul>
17508
17509 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
17510   Jon "maddog" Hall</li>
17511 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
17512 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17513   technology used" med Andy Allan </li>
17514 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
17515 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
17516 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
17517 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17518   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
17519   JavaBin-miljøet</li>
17520 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
17521 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17522   Trachtenberg</li>
17523
17524 </ul>
17525
17526 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
17527 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
17528 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
17529 stort.</p>
17530
17531       </div>
17532       <div class="tags">
17533
17534
17535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17536
17537
17538       </div>
17539     </div>
17540     <div class="padding"></div>
17541
17542     <div class="entry">
17543       <div class="title">
17544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
17545       </div>
17546       <div class="date">
17547         15th February 2009
17548       </div>
17549       <div class="body">
17550         <p>I regi av
17551 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
17552 startet på
17553 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
17554 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
17555 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
17556 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
17557 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
17558 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
17559 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
17560 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
17561 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
17562 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
17563 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
17564 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
17565 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
17566 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
17567 automatisk over i spesialkartet.</p>
17568
17569       </div>
17570       <div class="tags">
17571
17572
17573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17574
17575
17576       </div>
17577     </div>
17578     <div class="padding"></div>
17579
17580     <div class="entry">
17581       <div class="title">
17582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17583       </div>
17584       <div class="date">
17585         15th February 2009
17586       </div>
17587       <div class="body">
17588         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17589 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17590 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17591 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17592 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17593 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17594 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17595 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17596 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17597 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17598 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17599 <tt>insserv</tt>.</p>
17600
17601       </div>
17602       <div class="tags">
17603
17604
17605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17606
17607
17608       </div>
17609     </div>
17610     <div class="padding"></div>
17611
17612     <div class="entry">
17613       <div class="title">
17614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17615       </div>
17616       <div class="date">
17617         11th February 2009
17618       </div>
17619       <div class="body">
17620         <p>Jeg ble glad for å se under
17621 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17622 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17623 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17624 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17625 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17626 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17627 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17628 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17629 webserver og komprimert.</p>
17630
17631       </div>
17632       <div class="tags">
17633
17634
17635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17636
17637
17638       </div>
17639     </div>
17640     <div class="padding"></div>
17641
17642     <div class="entry">
17643       <div class="title">
17644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17645       </div>
17646       <div class="date">
17647          3rd February 2009
17648       </div>
17649       <div class="body">
17650         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17651 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17652 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17653 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17654 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17655 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17656 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17657 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17658
17659 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17660 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17661 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17662 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17663 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17664 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17665
17666 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17667 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17668 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17669
17670 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17671 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17672 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17673 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17674 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17675
17676 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17677 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17678 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17679 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17680 arbeidet.</p>
17681
17682       </div>
17683       <div class="tags">
17684
17685
17686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17687
17688
17689       </div>
17690     </div>
17691     <div class="padding"></div>
17692
17693     <div class="entry">
17694       <div class="title">
17695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17696       </div>
17697       <div class="date">
17698          1st February 2009
17699       </div>
17700       <div class="body">
17701         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17702 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17703 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17704 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17705 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17706 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17707 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17708 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17709 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17710 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17711 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17712 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17713 nå får vi se om noen er enig.</p>
17714
17715       </div>
17716       <div class="tags">
17717
17718
17719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17720
17721
17722       </div>
17723     </div>
17724     <div class="padding"></div>
17725
17726     <div class="entry">
17727       <div class="title">
17728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17729       </div>
17730       <div class="date">
17731          1st February 2009
17732       </div>
17733       <div class="body">
17734         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17735 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17736 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17737 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17738 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17739 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17740 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17741 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17742
17743 <p>I dag kom jeg over
17744 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17745 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17746 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17747 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17748 forteller videre at noen jobber med å skrive
17749 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17750 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17751 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17752 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17753 forretningshemmeligheter framover.</p>
17754
17755       </div>
17756       <div class="tags">
17757
17758
17759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17760
17761
17762       </div>
17763     </div>
17764     <div class="padding"></div>
17765
17766     <div class="entry">
17767       <div class="title">
17768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17769       </div>
17770       <div class="date">
17771         31st January 2009
17772       </div>
17773       <div class="body">
17774         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17775 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17776 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17777 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17778 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17779 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17780 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17781
17782 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17783 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17784 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17785 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17786 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17787 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17788
17789 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17790 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17791 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17792 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17793 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17794 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17795 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17796 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17797
17798 <blockquote>
17799 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17800
17801 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17802 som følger:</p>
17803 <ul>
17804 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17805 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17806 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17807 tid.</li>
17808 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17809 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17810 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17811 å delta.</li>
17812 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17813 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17814 bruke den uten begresninger.</li>
17815 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17816 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17817 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17818 </ul>
17819 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17820 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17821 produkter basert på standarden.</p>
17822 </blockquote>
17823
17824 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17825
17826       </div>
17827       <div class="tags">
17828
17829
17830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17831
17832
17833       </div>
17834     </div>
17835     <div class="padding"></div>
17836
17837     <div class="entry">
17838       <div class="title">
17839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17840       </div>
17841       <div class="date">
17842         24th January 2009
17843       </div>
17844       <div class="body">
17845         <p>Kom over
17846 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17847 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17848 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17849 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17850 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17851 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17852 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17853 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17854
17855 <p>Innlegget minner meg på
17856 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17857 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17858 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17859 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17860 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17861 og
17862 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17863 oppløsning.</p>
17864
17865       </div>
17866       <div class="tags">
17867
17868
17869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17870
17871
17872       </div>
17873     </div>
17874     <div class="padding"></div>
17875
17876     <div class="entry">
17877       <div class="title">
17878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17879       </div>
17880       <div class="date">
17881         22nd January 2009
17882       </div>
17883       <div class="body">
17884         <p>I går publiserte
17885 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17886 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17887 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17888 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17889 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17890 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17891 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17892
17893 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17894 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17895 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17896 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17897
17898       </div>
17899       <div class="tags">
17900
17901
17902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17903
17904
17905       </div>
17906     </div>
17907     <div class="padding"></div>
17908
17909     <div class="entry">
17910       <div class="title">
17911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17912       </div>
17913       <div class="date">
17914         22nd January 2009
17915       </div>
17916       <div class="body">
17917         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17918 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17919 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17920 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17921 var involvert i
17922 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17923 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17924 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17925 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17926 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17927 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17928 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17929 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17930 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17931 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17932 opphavsrettsloven.</p>
17933
17934 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17935 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17936 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17937 slike lesere.</p>
17938
17939 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17940 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17941 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17942 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17943 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17944 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17945 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17946 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17947 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17948 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17949 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17950 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17951 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17952
17953 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17954 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17955 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17956 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17957 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17958 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17959 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17960 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17961 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17962 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17963 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17964 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17965 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17966 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17967 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17968 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17969 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17970
17971 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17972 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17973 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17974 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17975 innholdet hvis de endres):</p>
17976
17977 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17978 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17979 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17980 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17981 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17982 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17983 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17984 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17985 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17986 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17987 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17988 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17989 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17990 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17991 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17992 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17993
17994 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17995 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17996 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17997 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17998 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17999 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18000 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18001 strid med kriteriene for Free Software
18002 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18003 av FSF</a>,
18004 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18005 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18006 publisert i
18007 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18008 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18009 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18010 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18011 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18012 og endrer på betingelsene.</p>
18013
18014 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18015 har siden jeg skrev denne teksten endret
18016 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18017 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18018 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18019 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18020 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18021 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18022 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18023 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18024 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18025 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18026 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18027 database.</p>
18028
18029       </div>
18030       <div class="tags">
18031
18032
18033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18034
18035
18036       </div>
18037     </div>
18038     <div class="padding"></div>
18039
18040     <div class="entry">
18041       <div class="title">
18042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18043       </div>
18044       <div class="date">
18045         15th January 2009
18046       </div>
18047       <div class="body">
18048         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18049 med en norsk utgave av
18050 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18051 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18052 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18053 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18054 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18055 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18056 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18057 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18058 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18059 til ny funksjonalitet.
18060 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18061 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18062 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18063 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18064 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18065 med dem.  Dette blir bra.</p>
18066
18067       </div>
18068       <div class="tags">
18069
18070
18071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18072
18073
18074       </div>
18075     </div>
18076     <div class="padding"></div>
18077
18078     <div class="entry">
18079       <div class="title">
18080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18081       </div>
18082       <div class="date">
18083          8th January 2009
18084       </div>
18085       <div class="body">
18086         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18087 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18088 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18089 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18090 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18091 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18092 er skammelig.</p>
18093
18094 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18095 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18096 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18097 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18098 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18099 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18100 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18101 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18102 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18103 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18104 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18105 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18106 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18107 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18108
18109 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18110 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18111 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18112 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18113 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18114 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18115 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18116 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18117 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18118 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18119 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18120 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18121 motsatte er bevist.</p>
18122
18123 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18124 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18125 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18126 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18127 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18128 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18129 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18130 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18131 gangen.</p>
18132
18133 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18134 kontanter for noen dager siden.</p>
18135
18136       </div>
18137       <div class="tags">
18138
18139
18140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18141
18142
18143       </div>
18144     </div>
18145     <div class="padding"></div>
18146
18147     <div class="entry">
18148       <div class="title">
18149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
18150       </div>
18151       <div class="date">
18152          2nd January 2009
18153       </div>
18154       <div class="body">
18155         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18156 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18157 i dag.</p>
18158
18159 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18160 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
18161 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
18162 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18163 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18164 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18165 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18166 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18167 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18168 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18169 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18170
18171 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18172 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18173 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18174 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18175 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18176
18177 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18178 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18179 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18180 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18181 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18182 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18183 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18184 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18185 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18186 når rammen begynner å ta form.</p>
18187
18188 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18189 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18190 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18191 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18192 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18193 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18194
18195       </div>
18196       <div class="tags">
18197
18198
18199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18200
18201
18202       </div>
18203     </div>
18204     <div class="padding"></div>
18205
18206     <div class="entry">
18207       <div class="title">
18208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18209       </div>
18210       <div class="date">
18211         26th December 2008
18212       </div>
18213       <div class="body">
18214         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18215 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18216 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18217 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18218 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18219 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18220 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18221 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18222 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18223 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18224 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18225 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18226 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18227 Kleveland laget i sin tid.</p>
18228
18229 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18230 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18231 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18232 og
18233 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18234 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18235 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18236 stavekontrollen.</p>
18237
18238       </div>
18239       <div class="tags">
18240
18241
18242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18243
18244
18245       </div>
18246     </div>
18247     <div class="padding"></div>
18248
18249     <div class="entry">
18250       <div class="title">
18251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18252       </div>
18253       <div class="date">
18254         17th December 2008
18255       </div>
18256       <div class="body">
18257         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18258 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18259 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18260 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18261 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18262 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18263 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18264 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
18265 kildekoden er tilgjengelig fra
18266 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
18267 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18268 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18269 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18270 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18271 "egenutviklet" prosjekt.</p>
18272
18273 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18274 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
18275 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18276 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18277 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
18278 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18279 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18280 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18281 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18282 <pre><blockquote>&lt;object
18283   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
18284   width="100%"
18285   height="100%"
18286 &gt;</blockquote></pre></p>
18287
18288 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18289 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18290 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
18291 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18292 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
18293 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18294 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
18295 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
18296 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18297 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18298 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
18299
18300 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18301 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18302 Eclipse-utvidelse i
18303 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18304 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18305 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18306 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18307 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18308 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18309 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18310 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18311 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18312 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18313 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18314 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18315 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18316
18317 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18318 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18319 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18320 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18321 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18322 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18323 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18324 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18325 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18326 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18327 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18328 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18329 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18330 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18331 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18332 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18333 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18334
18335       </div>
18336       <div class="tags">
18337
18338
18339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18340
18341
18342       </div>
18343     </div>
18344     <div class="padding"></div>
18345
18346     <div class="entry">
18347       <div class="title">
18348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
18349       </div>
18350       <div class="date">
18351         16th December 2008
18352       </div>
18353       <div class="body">
18354         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18355 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
18356 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
18357 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18358 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18359 bedre denne gangen.</p>
18360
18361 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18362 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18363 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
18364 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18365 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18366 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18367 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18368 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18369 jul.</p>
18370
18371       </div>
18372       <div class="tags">
18373
18374
18375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18376
18377
18378       </div>
18379     </div>
18380     <div class="padding"></div>
18381
18382     <div class="entry">
18383       <div class="title">
18384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18385       </div>
18386       <div class="date">
18387          9th December 2008
18388       </div>
18389       <div class="body">
18390         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18391 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18392 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18393 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18394
18395 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18396 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18397 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18398 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18399 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18400 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18401 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18402 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18403 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18404 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18405 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18406 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18407
18408       </div>
18409       <div class="tags">
18410
18411
18412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18413
18414
18415       </div>
18416     </div>
18417     <div class="padding"></div>
18418
18419     <div class="entry">
18420       <div class="title">
18421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18422       </div>
18423       <div class="date">
18424          2nd December 2008
18425       </div>
18426       <div class="body">
18427         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18428 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18429 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18430 dager, hvis alt går bra.</p>
18431
18432 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18433 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18434 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18435 bort første pakke.</p>
18436
18437       </div>
18438       <div class="tags">
18439
18440
18441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18442
18443
18444       </div>
18445     </div>
18446     <div class="padding"></div>
18447
18448     <div class="entry">
18449       <div class="title">
18450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18451       </div>
18452       <div class="date">
18453         27th November 2008
18454       </div>
18455       <div class="body">
18456         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18457 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18458 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18459 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18460
18461 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18462 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18463 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18464 2009</a> i april, så er det greit.</p>
18465
18466       </div>
18467       <div class="tags">
18468
18469
18470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18471
18472
18473       </div>
18474     </div>
18475     <div class="padding"></div>
18476
18477     <div class="entry">
18478       <div class="title">
18479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
18480       </div>
18481       <div class="date">
18482         26th November 2008
18483       </div>
18484       <div class="body">
18485         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
18486 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
18487 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18488 minnet meg på prosjektet Aros.
18489 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
18490 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18491 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
18492 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18493 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
18494
18495       </div>
18496       <div class="tags">
18497
18498
18499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18500
18501
18502       </div>
18503     </div>
18504     <div class="padding"></div>
18505
18506     <div class="entry">
18507       <div class="title">
18508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
18509       </div>
18510       <div class="date">
18511         24th November 2008
18512       </div>
18513       <div class="body">
18514         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
18515 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18516 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
18517 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
18518 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
18519 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
18520 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18521 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
18522 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
18523 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18524 hjemmelagede utgaven. :)</p>
18525
18526 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18527 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
18528 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
18529 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18530 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
18531 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
18532 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18533 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18534 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
18535
18536       </div>
18537       <div class="tags">
18538
18539
18540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18541
18542
18543       </div>
18544     </div>
18545     <div class="padding"></div>
18546
18547     <div class="entry">
18548       <div class="title">
18549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
18550       </div>
18551       <div class="date">
18552          4th November 2008
18553       </div>
18554       <div class="body">
18555         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
18556 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
18557 forsøk.</p>
18558
18559       </div>
18560       <div class="tags">
18561
18562
18563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
18564
18565
18566       </div>
18567     </div>
18568     <div class="padding"></div>
18569
18570     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
18571     <div id="sidebar">
18572
18573
18574
18575 <h2>Archive</h2>
18576 <ul>
18577
18578 <li>2014
18579 <ul>
18580
18581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
18582
18583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
18584
18585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
18586
18587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
18588
18589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
18590
18591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (1)</a></li>
18592
18593 </ul></li>
18594
18595 <li>2013
18596 <ul>
18597
18598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
18599
18600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
18601
18602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18603
18604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18605
18606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18607
18608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18609
18610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18611
18612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18613
18614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18615
18616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18617
18618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18619
18620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18621
18622 </ul></li>
18623
18624 <li>2012
18625 <ul>
18626
18627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18628
18629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18630
18631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18632
18633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18634
18635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18636
18637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18638
18639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18640
18641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18642
18643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18644
18645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18646
18647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18648
18649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18650
18651 </ul></li>
18652
18653 <li>2011
18654 <ul>
18655
18656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18657
18658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18659
18660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18661
18662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18663
18664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18665
18666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18667
18668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18669
18670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18671
18672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18673
18674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18675
18676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18677
18678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18679
18680 </ul></li>
18681
18682 <li>2010
18683 <ul>
18684
18685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18686
18687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18688
18689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18690
18691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18692
18693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18694
18695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18696
18697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18698
18699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18700
18701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18702
18703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18704
18705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18706
18707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18708
18709 </ul></li>
18710
18711 <li>2009
18712 <ul>
18713
18714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18715
18716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18717
18718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18719
18720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18721
18722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18723
18724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18725
18726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18727
18728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18729
18730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18731
18732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18733
18734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18735
18736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18737
18738 </ul></li>
18739
18740 <li>2008
18741 <ul>
18742
18743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18744
18745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18746
18747 </ul></li>
18748
18749 </ul>
18750
18751
18752
18753 <h2>Tags</h2>
18754 <ul>
18755
18756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18757
18758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18759
18760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18761
18762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18763
18764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
18765
18766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
18767
18768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18769
18770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
18771
18772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (98)</a></li>
18773
18774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (146)</a></li>
18775
18776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18777
18778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
18779
18780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
18781
18782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18783
18784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (247)</a></li>
18785
18786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18787
18788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18789
18790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
18791
18792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (8)</a></li>
18793
18794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18795
18796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (40)</a></li>
18797
18798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (9)</a></li>
18799
18800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18801
18802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
18803
18804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
18805
18806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18807
18808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
18809
18810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (28)</a></li>
18811
18812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (246)</a></li>
18813
18814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
18815
18816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
18817
18818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
18819
18820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (46)</a></li>
18821
18822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (72)</a></li>
18823
18824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18825
18826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
18827
18828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18829
18830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18831
18832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
18833
18834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18835
18836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18837
18838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18839
18840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (40)</a></li>
18841
18842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18843
18844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18845
18846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
18847
18848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18849
18850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18851
18852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (25)</a></li>
18853
18854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18855
18856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18857
18858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (42)</a></li>
18859
18860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18861
18862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (32)</a></li>
18863
18864 </ul>
18865
18866
18867     </div>
18868     <p style="text-align: right">
18869  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18870 </p>
18871
18872   </body>
18873 </html>