1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
13 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>Som jeg
15 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
16 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
17 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
18 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
19 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
21 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
22 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
23 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
24 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
25 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
31 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
32 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
33 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
34 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
35 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
36 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
37 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
38 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
39 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
40 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
41 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
42 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
43 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
47 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
48 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
51 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
52 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
54 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
56 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
57 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
58 2012-
09-
22.
</li
>
62 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
63 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
68 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
69 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
70 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
71 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
72 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
73 Cabinet Office i England ved navn
74 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
75 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
76 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
77 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
78 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
79 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
80 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
81 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
82 fra starten av rapporten:
</p
>
85 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
86 wheather a policy is working. They are now used extensively in
87 international development, medicine, and business to identify which
88 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
89 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
91 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
92 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
95 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
96 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
97 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
98 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
99 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
104 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
105 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
106 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
107 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
108 <description><p
>Veldig morsomt å se at
109 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
110 Akershus
</a
> bruker kart fra
111 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
112 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
113 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
114 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
115 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
116 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
117 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
120 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
121 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
122 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
123 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
128 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
131 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
132 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
134 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
135 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
136 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
137 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
138 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
139 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
140 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
141 kan ha valg over Internet.
</p
>
143 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
144 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
145 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
146 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
147 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
148 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
150 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
151 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
152 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
155 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
156 stemmegivning
</strong
></p
>
158 <p
>Petter Reinholdtsen
159 <br
>Leder i foreningen NUUG
160 <br
>2006-
09-
30</p
>
162 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
163 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
164 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
165 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
166 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
168 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
169 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
170 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
171 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
172 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
176 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
177 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
178 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
179 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
180 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
181 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
182 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
183 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
185 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
186 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
189 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
190 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
191 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
192 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
193 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
196 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
197 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
201 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
202 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
204 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
205 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
206 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
207 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
208 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
209 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
210 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
211 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
212 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
213 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
214 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
215 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
216 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
217 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
218 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
219 kontrolleres på nytt.
</p
>
221 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
222 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
223 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
224 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
225 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
226 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
227 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
228 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
229 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
230 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
231 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
232 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
233 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
234 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
235 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
236 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
237 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
238 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
239 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
240 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
241 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
242 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
244 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
246 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
247 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
248 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
249 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
250 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
251 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
252 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
253 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
254 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
255 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
256 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
257 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
259 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
260 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
261 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
262 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
263 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
265 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
267 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
268 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
269 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
270 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
271 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
272 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
273 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
274 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
275 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
278 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
279 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
280 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
281 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
282 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
283 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
284 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
285 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
286 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
287 problemene.
</p
>
289 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
291 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
292 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
293 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
294 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
295 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
296 fri programvare.
</p
>
298 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
299 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
300 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
301 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
302 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
303 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
304 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
305 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
306 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
307 et fri programvaresystem.
</p
>
309 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
310 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
311 bør vurderes nøye.
</p
>
313 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
314 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
315 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
316 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
317 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
318 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
319 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
320 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
321 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
322 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
323 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
324 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
325 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
326 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
327 trafikk som den første ikke tar høyde for.
329 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
330 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
331 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
332 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
333 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
334 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
336 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
337 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
338 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
339 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
341 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
342 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
343 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
344 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
345 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
346 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
347 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
348 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
349 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
350 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
351 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
352 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
353 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
354 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
356 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
360 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
361 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
362 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
363 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
365 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
366 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
368 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
369 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
371 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
372 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
374 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
375 elektroniske valgsystemer må være
376 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
378 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
379 elektronisk stemmegivingssystem
380 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
382 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
383 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
385 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
386 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
387 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
388 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
390 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
391 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
393 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
394 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
395 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
396 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
398 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
399 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
400 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
402 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
404 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
409 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
410 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
411 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
412 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
413 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
414 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
419 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
422 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
423 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
425 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
426 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
427 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
428 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
429 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
430 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
432 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
433 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
434 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
435 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
436 har laget og publisert
437 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
438 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
441 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
442 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
443 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
444 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
445 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
446 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
447 haster med å få gjort.
</p
>
449 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
450 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
451 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
452 andre til å signere er det
453 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
454 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
455 bare å sette igang!
</p
>
460 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
463 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
464 <description><p
>I dag fyller
465 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
466 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
467 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
472 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
475 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
476 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
477 et flott oppslag om bruken av
478 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
479 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
480 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
481 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
482 vært vellykket.
</p
>
484 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
485 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
486 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
487 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
490 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
491 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
495 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
496 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
497 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
501 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
502 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
503 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
504 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
509 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
512 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
513 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
514 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
515 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
518 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
519 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
520 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
521 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
522 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
524 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
526 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
527 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
528 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
529 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
534 <title>OOXML og standardisering
</title>
535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
537 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
538 <description><p
>DIFI har
539 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
540 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
541 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
542 OOXML. I den anledning minnes jeg
543 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
544 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
545 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
546 frie og åpne standarder.
</p
>
548 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
549 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
550 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
551 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
552 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
553 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
554 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
555 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
557 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
558 kommentaren er oppdatert) i følge
559 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
560 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
561 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
562 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
564 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
565 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
566 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
567 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
568 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
569 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
570 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
571 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
572 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
577 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
578 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
579 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
580 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
581 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
582 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
583 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
584 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
586 <p
><blockquote
>
587 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
588 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
589 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
590 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
592 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
593 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
594 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
595 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
597 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
598 (og debian-edu-announce) og
599 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
600 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
602 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
603 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
605 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
606 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
608 <p
>Jeg antar du har funnet
609 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
610 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
611 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
612 Skolelinux
</a
>.
</p
>
614 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
616 </blockquote
></p
>
617 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
622 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
623 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
624 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
625 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
626 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
627 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
628 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
629 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
630 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
631 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
632 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
634 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
635 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
636 oversettelse.
</p
>
638 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
639 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
640 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
641 "fri bar
"».
</p
>
643 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
645 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
646 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
647 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
648 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
653 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
654 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
655 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
656 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
657 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
658 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
659 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
660 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
661 representanter fikk en norsk utgave av boken
662 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
663 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
664 prioritere utvikling i
665 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
666 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
667 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
668 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
669 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
670 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
671 i debatten.
</p
>
673 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
674 trykking med en av de mange
675 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
676 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
677 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
678 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
679 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
680 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
682 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
683 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
684 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
685 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
686 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
688 <p
>Jeg har satt opp
689 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
690 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
691 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
692 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
693 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
694 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
695 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
696 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
697 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
698 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
699 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
700 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
701 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
702 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
703 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
704 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
706 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
707 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
708 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
709 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
710 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
711 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
712 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
713 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
714 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
715 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
717 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
718 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
719 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
724 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
727 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
728 <description><p
>I føljetongen om H
.264
729 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
730 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
731 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
732 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
733 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
735 <p
><blockquote
>
736 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
737 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
738 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
739 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
740 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
742 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
744 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
745 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
747 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
748 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
749 the License is provided as a convenience and for informational
750 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
751 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
753 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
754 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
755 is very easy to search.
</p
>
757 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
758 assistance, please let me know.
</p
>
760 <p
>Kind regards,
</p
>
762 <p
>Sidney A. Wolf
763 <br
>Manager, Global Licensing
764 <br
>MPEG LA
</p
>
765 </blockquote
></p
>
767 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
768 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
769 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
770 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
771 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
773 <p
><blockquote
>
774 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
775 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
776 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
777 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
778 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
780 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
782 <p
>[Sidney Wolf]
783 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
784 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
785 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
786 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
787 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
789 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
790 Internet address of the licensing document was to ensure I could
791 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
792 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
793 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
794 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
795 others to read?
</p
>
797 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
798 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
799 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
801 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
802 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
803 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
804 Norwegian ones on that list.
</p
>
806 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
807 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
809 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
812 <br
>Happy hacking
813 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
814 </blockquote
></p
>
816 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
817 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
818 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
820 <p
><blockquote
>
821 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
822 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
823 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
824 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
825 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
827 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
829 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
831 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
832 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
833 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
834 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
835 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
836 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
837 their further reference.
</p
>
839 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
840 standing on our website according to each program. Due to the large
841 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
842 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
843 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
845 <p
>Kind regards,
</p
>
847 <p
>Sidney A. Wolf
848 <br
>Manager, Global Licensing
849 <br
>MPEG LA
</p
>
850 </blockquote
></p
>
852 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
853 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
854 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
855 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
856 og lokalisere en kopi fra
2007 av
857 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
858 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
859 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
860 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
862 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
865 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
866 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
867 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
868 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
869 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
874 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
875 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
876 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
877 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
878 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
879 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
880 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
881 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
882 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
883 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
884 Postjournal
</a
>.
885 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
886 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
887 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
889 <table border=
"1">
890 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
891 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
892 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
893 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
894 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
895 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
896 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
897 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
898 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
899 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
900 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
903 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
904 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
905 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
906 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
907 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
909 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
911 <p
><blockquote
>
912 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
913 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
915 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
916 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
917 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
918 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
922 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
923 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
925 <p
>Hei
</p
>
927 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
928 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
929 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
930 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
931 </blockquote
></p
>
933 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
934 <p
><blockquote
>
935 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
936 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
938 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
939 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
940 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
941 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
942 leveringfrekvens?
</p
>
945 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
946 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
948 <p
>Hei!
</p
>
950 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
951 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
952 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
953 leveringsfrekvens.
</p
>
954 </blockquote
></p
>
956 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
957 <p
><blockquote
>
958 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
959 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
961 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
962 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
963 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
964 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
965 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
969 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
970 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
972 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
973 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
974 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
977 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
980 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
981 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
983 <p
>Hei!
</p
>
985 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
986 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
987 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
988 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
989 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
990 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
991 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
992 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
993 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
994 plass de manglende journalene.
</p
>
996 </blockquote
></p
>
999 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
1000 <p
><blockquote
>
1001 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1002 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
1004 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1005 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1006 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
1007 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
1008 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
1012 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1013 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
1015 <p
>Hei,
</p
>
1017 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
1018 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
1019 </blockquote
></p
>
1021 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
1022 <p
><blockquote
>
1023 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
1024 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
1027 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1028 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1029 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1030 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
1031 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
1032 leveringfrekvens?
</p
>
1036 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
1037 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
1039 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
1041 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
1043 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1044 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1045 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
1047 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1048 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1049 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1050 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1051 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
1053 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
1054 </blockquote
></p
>
1056 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1057 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1058 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1059 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
1064 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
1065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
1066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
1067 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1068 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1069 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
1070 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
1072 <p
><blockquote
>
1073 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
1074 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
1075 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1076 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
1077 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1078 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
1080 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
1081 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1082 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
1084 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1085 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
1086 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1087 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1088 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1089 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1090 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1091 konsesjonen.
</p
>
1093 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1094 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1095 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1096 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
1098 <p
>Mvh
</p
>
1100 <p
>Arve Lindboe
</p
>
1103 <br
>Medietilsynet
</p
>
1104 </blockquote
></p
>
1106 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1107 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
1112 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
1113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
1114 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
1115 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
1116 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1117 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1118 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1119 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
1120 forteller historien:
</p
>
1124 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
1125 sjokoladepåstander
</a
></li
>
1127 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
1128 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
1130 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1131 det helse i hver bit?
</a
></li
>
1133 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
1134 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
1136 </ul
></p
>
1138 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1139 Streisand-effekten
</p
>
1144 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
1145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
1146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
1147 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
1148 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1149 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1150 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
1151 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
1152 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
1154 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
1156 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
1157 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1158 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1161 <p
><table border=
"1">
1162 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
1163 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
1164 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
1165 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
1166 <table
></p
>
1168 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1169 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1170 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
1171 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
1172 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1173 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1174 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1175 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
1177 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1178 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1179 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
1180 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
1181 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1182 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1183 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1184 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1185 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1186 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1187 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
1192 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
1193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
1194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
1195 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1196 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
1197 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
1198 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1199 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
1200 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1201 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1203 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
1204 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
1205 som er basert på Silverlight.
</p
>
1207 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1208 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1209 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1210 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1211 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1212 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1213 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
1214 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1215 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
1218 <p
><blockquote
>
1220 <p
>From: Petter Reinholdtsen
1221 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1222 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1223 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
1224 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
1226 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1227 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1228 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1229 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1230 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
1233 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
1235 <p
><blockquote
>
1236 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1237 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1238 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1239 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1240 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1241 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1242 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1243 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1244 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1245 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1246 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1247 vil gjelde fram til midten av
2010.
1248 </blockquote
></p
>
1250 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
1251 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
1252 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1253 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
1254 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
1257 <br
>Vennlig hilsen
1258 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1259 </blockquote
></p
>
1261 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1262 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
1264 <p
><blockquote
>
1265 <p
>From: post (at) rikstv.no
1266 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1267 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1268 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
1270 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
1272 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1273 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
1274 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1275 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
1277 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1278 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1279 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
1280 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
1282 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1283 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
1285 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
1287 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
1289 <p
>Med vennlig hilsen
1290 <br
>Thomas Eikeland
1292 <br
>Kundeservice
1293 <br
>Telefonnummer:
09595
1294 <br
>www.rikstv.no
</p
>
1295 </blockquote
></p
>
1297 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1298 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
1300 <p
><blockquote
>
1301 <p
>From: Petter Reinholdtsen
1302 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1303 <br
>To: post (at) rikstv.no
1304 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
1306 <p
>[Thomas Eikeland]
1307 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
1309 <p
>Takk for svaret.
</p
>
1311 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1312 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
1313 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1314 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
1315 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
1317 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1318 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
1322 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1323 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1324 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
1328 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1329 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1330 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
1331 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1333 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1334 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
1336 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1337 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1338 etter
2010.
</p
>
1341 <br
>Vennlig hilsen
1342 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1343 </blockquote
></p
>
1345 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
1347 <p
><blockquote
>
1348 <p
>From: Arthur Garnes
1349 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1350 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1351 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
1353 <p
>Hei,
</p
>
1355 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
1356 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
1358 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1359 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1360 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1361 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1362 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1363 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1364 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1365 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1366 kostnadene.
</p
>
1368 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1371 <p
>Med vennlig hilsen
1372 <br
>Arthur Garnes
1373 <br
>Product Manager
</p
>
1375 <p
>Mobil: +
47 98234224
1376 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
1378 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
1379 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
1381 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
1383 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1384 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
1385 it contains is confidential and intended only for the right
1386 addressee.
</p
>
1387 </blockquote
></p
>
1389 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1395 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
1396 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
1397 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
1398 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
1399 <description><p
>Tidligere leder av
1400 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
1401 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
1403 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
1404 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1405 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1406 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
1407 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
1408 noen måneder etter at
1409 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
1410 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
1412 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
1414 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
1415 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1416 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1417 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
1418 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1419 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
1421 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
1423 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
1424 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
1425 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
1426 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1427 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1428 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
1429 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1430 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
1431 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
1432 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1433 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
1434 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1435 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1436 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1437 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1440 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1442 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1443 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1444 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1445 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1446 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1447 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1448 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
1449 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1450 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1451 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
1453 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1455 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1456 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1457 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1458 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
1460 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
1462 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1463 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1464 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1465 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1466 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
1467 flere år finansiert et prosjekt som heter
1468 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
1469 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
1470 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
1472 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1473 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
1475 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
1476 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1477 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
1478 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
1479 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1480 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1481 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1482 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
1487 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
1488 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1489 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1490 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
1491 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1492 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
1493 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1494 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
1495 for hele teksten.
</p
>
1497 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
1499 <p
><blockquote
>
1500 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
1502 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
1503 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
1504 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1505 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1506 hele offentlig sektor i
1507 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
1508 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
1509 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1510 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1511 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1512 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
1514 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
1515 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1516 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1517 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1518 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
1519 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1520 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1521 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1522 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1523 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1524 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1525 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1526 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1529 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
1530 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
1532 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1533 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1534 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1535 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1536 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1537 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1538 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1539 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1540 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
1541 </blockquote
></p
>
1543 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1544 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1545 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1546 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
1548 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1549 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
1550 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
1551 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
1557 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
1558 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
1559 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
1560 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
1561 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
1562 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
1564 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
1565 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
1566 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
1568 <p
><blockquote
>
1570 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
1571 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
1572 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
1573 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
1574 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
1576 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1577 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1578 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
1579 vår avtale med Smartcom.
</p
>
1581 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
1583 <p
>Mette Haga Nielsen
1584 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
1586 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
1588 <p
>Informasjonsforvaltning
1590 <p
>Mobil
93 09 83 51
1591 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
1592 </blockquote
></p
>
1594 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1595 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
1596 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1597 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1598 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
1600 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1601 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1602 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1603 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1604 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
1609 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
1610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
1611 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
1612 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1613 <description><p
>Etter at NRK
1614 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
1615 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
1616 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
1617 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
1618 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1619 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1620 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
1621 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1622 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1623 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1624 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1625 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
1626 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
1627 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1628 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1629 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1630 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
1631 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1632 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
1634 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
1635 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1638 <p
><blockquote
>
1639 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
1640 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1641 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
1642 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1644 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1647 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
1648 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
1649 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
1650 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
1652 <p
>The postal address is
</p
>
1654 <p
><blockquote
>
1656 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
1659 </blockquote
></p
>
1661 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
1663 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1664 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
1667 <br
>Happy hacking
1668 <br
>Petter Reinholdtsen
1669 </blockquote
></p
>
1671 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
1673 <p
><blockquote
>
1674 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
1675 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
1676 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
1677 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
1678 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1680 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1682 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1683 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
1685 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
1686 technology in your message below, as this technology is commonly used
1687 in the transmission of video content. In that case, please allow me
1688 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1691 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
1692 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
1693 party offering such end products and video to End Users concludes the
1694 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1695 associated with the end products/video they offer.
</p
>
1697 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1698 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
1699 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1700 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1701 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1702 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1703 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
1705 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1706 License for your review. You should receive the License document
1707 within the next few days.
</p
>
1709 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1710 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
1711 portion of our website. For example, you may find our list of
1712 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1714 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
1716 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
1717 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1718 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
1721 <p
>Best regards,
</p
>
1723 <p
>Ryan
</p
>
1725 <p
>Ryan M. Rodriguez
1726 <br
>Licensing Associate
1728 <br
>5425 Wisconsin Avenue
1730 <br
>Chevy Chase, MD
20815
1732 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
1733 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
1734 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
1736 </blockquote
></p
>
1738 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1739 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1740 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
1742 <p
><blockquote
>
1744 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
1745 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1746 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1747 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
1748 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1750 <p
>[Ryan Rodriguez]
1751 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1753 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
1755 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1756 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
1757 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
1759 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
1760 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1761 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
1762 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1763 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
1765 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1766 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
1767 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
1768 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1769 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
1771 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
1774 <br
>Happy hacking
1775 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1776 </blockquote
></p
>
1778 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1779 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1780 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
1781 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1782 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1783 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1784 min epost tidsnok.
</p
>
1786 <p
><blockquote
>
1788 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
1789 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1790 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1791 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1793 <p
>Thank you for your message.
</p
>
1795 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
1796 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
1797 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1798 mpegla.com)
</p
>
1800 <p
>Best regards,
</p
>
1802 <p
>Ryan
</p
>
1804 <p
>Ryan M. Rodriguez
1805 <br
>Licensing Associate
1806 <br
>MPEG LA
</p
>
1808 </blockquote
></p
>
1810 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1811 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1812 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
1817 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
1818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
1819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
1820 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1821 <description><p
>Den norske
1822 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
1823 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1824 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1825 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1826 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1827 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1828 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1829 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1830 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1831 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1832 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1833 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1834 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1835 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1836 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1837 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1838 forespørsel.
</p
>
1840 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1841 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1842 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
1843 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1844 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
1845 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1846 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1847 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1848 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1849 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1850 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1851 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1852 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1853 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1854 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1855 stor grad ikke skjer.
</p
>
1857 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1858 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1859 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1860 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1861 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1862 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1863 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1864 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1865 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1866 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1867 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1868 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1869 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1870 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1871 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1872 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1873 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
1874 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1875 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
1877 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1878 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1879 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1880 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
1881 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1882 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
1883 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1884 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
1886 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1887 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1888 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1889 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1890 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1891 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1892 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
1893 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
1894 trengs det programører. :)
</p
>
1896 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1897 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1898 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
1899 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1900 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
1905 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
1906 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
1907 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
1908 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
1909 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1910 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
1911 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1912 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
1913 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
1915 <p
><blockquote
>
1917 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
1918 avtaler
</strong
></p
>
1920 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
1921 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1922 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1925 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1926 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1927 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1928 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1929 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1930 står følgende:
</p
>
1932 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1933 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1934 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
1935 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1936 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1937 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1938 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
1940 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1941 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
1943 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1944 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1945 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1946 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
1948 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
1950 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
1951 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1952 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
1953 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1954 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1955 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1956 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1957 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1958 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
1959 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
1961 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1962 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1963 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1964 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1965 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
1966 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1967 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1968 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1969 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
1971 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1972 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1973 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1974 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
1976 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1977 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1978 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
1979 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1980 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
1982 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1983 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1984 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1985 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1986 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1987 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
1990 <br
>Dokumentarkivet i NRK
1991 <br
>v/ Elin Brandsrud
1992 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
1993 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
1994 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
1996 </blockquote
></p
>
1999 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
2000 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2001 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2002 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
2003 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
2004 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
2005 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2006 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
2008 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
2009 sendte meg til postjournalen for
2010 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
2012 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
2013 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2014 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
2015 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
2016 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
2017 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
2018 Sourcing Service, også omtalt på
2019 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
2020 Tenders
</a
> og
2021 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
2022 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2023 forespørsel.
</p
>
2025 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2027 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
2028 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
2030 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
2031 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2032 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
2033 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
2034 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
2039 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
2040 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
2041 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
2042 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
2043 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2044 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2045 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2046 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2048 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
2050 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
2051 Utenriks
</a
> (
11. juni),
2052 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
2053 Reise
</a
> (
22. juni),
2054 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
2056 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
2057 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2058 en kopi av den Østeriske
2059 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
2060 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
2061 Hong Kong (i følge VG). Til og med
2062 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
2063 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2064 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
2065 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
2067 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2068 Norges del er hus i en by beskyttet i
2069 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
2070 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
2071 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2072 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
2073 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
2074 åndsverkloven.
</p
>
2076 <p
>Hallstatt står på
2077 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
2078 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
2079 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2080 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2081 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2087 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
2088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
2089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
2090 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
2091 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2092 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
2093 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
2094 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
2095 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
2096 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2097 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2098 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2099 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2100 nødvendig, så har store aktører som
2101 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
2102 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
2103 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2104 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2105 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2106 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2107 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2108 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
2109 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
2111 <p
><blockquote
>
2113 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
2114 <br
>From: Petter Reinholdtsen
2115 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
2116 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
2118 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2119 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
2120 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2121 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
2123 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2124 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2125 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
2126 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
2127 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2128 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
2129 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
2131 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
2132 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
2133 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
2135 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
2136 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
2139 <p
><blockquote
>
2141 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2142 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2143 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2144 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2145 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2146 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2147 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2148 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2149 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2150 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2151 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
2153 </blockquote
></p
>
2155 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
2156 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
2158 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2159 følgende klausul i følge
&lt;URL:
2160 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
2163 <p
><blockquote
>
2165 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2166 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2167 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2168 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2169 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2170 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
2171 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2172 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2173 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2174 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2175 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
2176 </blockquote
></p
>
2178 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2179 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2180 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2181 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
2183 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2184 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2185 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
2186 </blockquote
></p
>
2188 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
2194 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
2195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
2196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
2197 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
2198 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2199 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
2200 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
2201 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
2202 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
2203 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
2204 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2205 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
2206 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
2207 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
2208 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
2209 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
2210 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
2211 artikkel om at selgerne av
2212 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
2213 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
2214 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
2215 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
2217 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2218 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2219 referanser om temaet, fant jeg et
2220 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
2221 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
2222 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
2223 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
2224 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2225 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
2226 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2227 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2228 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2229 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2230 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2231 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2232 Norge ekskluderes.
</p
>
2234 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2235 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2236 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
2237 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2238 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
2243 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
2244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
2245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
2246 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2247 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
2248 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2249 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2250 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
2251 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
2253 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
2254 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
2255 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
2256 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2257 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2258 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2259 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2260 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
2262 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2263 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2264 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
2265 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
2267 <p
><blockquote
>
2269 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
2271 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2272 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2273 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2274 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2275 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
2277 </blockquote
></p
>
2279 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2280 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2281 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2282 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2283 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2284 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2285 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
2290 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
2291 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
2292 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
2293 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2294 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2295 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2296 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2297 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2298 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
2299 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2302 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2303 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
2304 opp
</a
> ved hjelp av
2305 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
2306 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
2307 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
2309 <p
><table border=
"1">
2310 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
2311 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
2312 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
2313 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
2314 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
2315 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
2316 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
2317 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
2318 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
2319 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
2320 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
2321 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
2322 </table
></p
>
2324 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2325 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2326 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2327 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2328 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
2329 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
2331 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
2332 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
2334 <p
><table border=
"1">
2336 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
2337 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2338 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2339 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2340 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2341 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2342 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2343 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2344 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
2345 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2346 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2347 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2348 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2349 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2350 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2352 </table
></p
>
2354 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2355 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2356 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2357 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
2359 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2360 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2361 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2362 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
2367 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
2368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
2369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
2370 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2371 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
2372 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
2373 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2374 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2375 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
2376 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
2378 <p
><blockquote
>
2380 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2381 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
2383 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2384 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2385 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2386 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2387 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
2388 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
2389 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2390 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2391 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
2392 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2393 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2394 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2395 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2396 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2397 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2398 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
2399 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2400 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2401 forvaltningslovens krav.
</p
>
2403 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2404 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
2405 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
2406 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2407 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
2409 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
2411 </blockquote
></p
>
2413 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2414 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
2419 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
2420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
2421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
2422 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2423 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2424 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
2425 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2426 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
2427 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
2428 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
2429 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
2431 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2432 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2433 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2434 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
2435 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
2436 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2437 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2440 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2441 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
2442 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2443 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2444 informasjon på som åpne data. Jeg har
2445 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
2446 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
2448 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2449 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2450 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2451 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
2452 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2453 med får en kopi.
</p
>
2458 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
2459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
2460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
2461 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2462 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
2463 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2464 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2465 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2466 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2467 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2472 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
2474 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2475 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
2476 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2477 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
2478 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
2479 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2480 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
2481 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
2482 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2483 området
10-
35, og jeg har startet på
2484 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
2485 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
2487 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
2489 <dd
>I fjor lanserte
2490 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
2491 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
2492 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2493 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
2494 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2495 kan hentes ut ved hjelp av et
2496 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
2497 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
2498 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
2499 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
2503 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
2505 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
2506 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2507 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
2508 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2509 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
2510 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
2512 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
2514 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
2515 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
2516 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
2517 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
2522 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2523 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2524 inn driftstoffpriser hver måned og
2525 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
2526 PDF-format
</a
>.
</p
>
2528 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2529 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2530 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2531 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2532 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2533 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2534 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
2535 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2536 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2537 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2538 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2539 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
2544 <th
>Tjeneste
</th
>
2545 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
2546 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
2547 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
2548 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
2549 <th
>Publisert alle priser
</th
>
2550 <th
>Publisert database
</th
>
2551 <th
>Lands-dekkende
</th
>
2555 <td
>Dinside
</td
>
2556 <td
>(ja)
</td
>
2557 <td
>nei
</td
>
2558 <td
>nei
</td
>
2559 <td
>nei
</td
>
2560 <td
>ja
</td
>
2561 <td
>(ja)
</td
>
2562 <td
>ja
</td
>
2566 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
2567 <td
>nei
</td
>
2568 <td
>ja
</td
>
2569 <td
>(ja)
</td
>
2570 <td
>(ja)
</td
>
2571 <td
>nei
</td
>
2572 <td
>nei
</td
>
2573 <td
>ja
</td
>
2577 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
2578 <td
>ja
</td
>
2579 <td
>ja
</td
>
2580 <td
>nei
</td
>
2581 <td
>nei
</td
>
2582 <td
>nei
</td
>
2583 <td
>nei
</td
>
2584 <td
>ja
</td
>
2588 <td
>bensinpris.net
</td
>
2589 <td
>ja
</td
>
2590 <td
>nei
</td
>
2591 <td
>nei
</td
>
2592 <td
>nei
</td
>
2593 <td
>nei
</td
>
2594 <td
>nei
</td
>
2595 <td
>nei
</td
>
2600 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2601 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2602 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2603 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2604 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
2605 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2606 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
2608 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2609 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2610 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2611 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
2616 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
2617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
2618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
2619 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
2620 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2621 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
2622 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2623 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2624 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2625 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2626 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2627 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2628 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
2629 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
2630 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
2631 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2632 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2633 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2635 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
2636 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
2637 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2638 bensinprisene i Norge
2639 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
2640 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2641 bensinstasjoner.
</p
>
2643 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2644 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2645 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2646 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2647 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2648 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
2649 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2650 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2651 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
2656 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
2657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
2658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
2659 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
2660 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
2661 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
2662 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
2663 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2664 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2665 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2666 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
2667 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2668 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2669 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2670 API-dokumentasjon.
</p
>
2672 <p
>Utrolig nok er det i følge
2673 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
2674 Næringsliv
</a
> og
2675 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
2676 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2677 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2678 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
2679 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2680 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
2681 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
2682 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2683 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
2685 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2686 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2687 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
2688 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2689 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2690 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2691 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
2693 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
2695 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
2697 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2698 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2699 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
2700 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
2701 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2702 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
2703 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
2704 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
2705 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
2707 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
2709 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
2711 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
2712 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2713 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2714 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
2715 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2716 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
2718 <p
><pre
>
2719 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
2720 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
2721 &lt;STASJON
&gt;
2722 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
2723 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
2724 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
2725 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
2726 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
2727 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
2728 &lt;/STASJON
&gt;
2729 &lt;STASJON
&gt;
2730 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
2731 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
2732 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
2733 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
2734 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
2735 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
2736 &lt;/STASJON
&gt;
2738 &lt;STASJON
&gt;
2739 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
2740 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
2741 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
2742 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
2743 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
2744 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
2745 &lt;/STASJON
&gt;
2746 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
2747 </pre
></p
>
2749 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
2751 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
2753 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
2754 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2755 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2756 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2757 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
2758 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
2759 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
2760 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
2762 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
2764 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
2766 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2767 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
2768 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
2769 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
2770 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2771 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
2773 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2774 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2775 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
2777 <p
><table
>
2778 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
2779 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
2780 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
2781 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
2782 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
2783 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
2784 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
2785 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
2786 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
2787 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
2788 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
2789 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
2790 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
2791 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
2792 </table
></p
>
2794 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2795 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
2798 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
2800 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
2802 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2803 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
2804 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
2805 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
2807 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
2809 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
2811 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2812 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2813 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
2814 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
2815 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
2820 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
2821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
2822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
2823 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2824 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2825 standardkatalog v3.1 blitt
2826 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
2827 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
2828 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
2829 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2831 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
2832 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
2833 med sin blinde kone blant annet
2834 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
2835 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
2837 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
2838 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2841 <p
><blockquote
>
2842 <p
>Bruk av fri programvare
2844 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
2845 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
2846 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2847 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2848 universelt utformet.
"</p
>
2850 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2851 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2852 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2853 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2854 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2855 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
2857 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2858 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2859 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2860 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2861 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2862 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2863 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2864 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2865 programvareleverandør/produsent.
</p
>
2867 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2868 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2869 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
2871 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2872 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2873 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2874 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2875 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2876 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2877 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
2879 </blockquote
></p
>
2881 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2882 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2883 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2884 fungerer fint også for blinde.
</p
>
2886 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2887 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
2888 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
2889 utmerket for blinde.
</p
>
2894 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
2895 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
2896 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
2897 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
2898 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
2899 musiker og mannen bak
2900 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
2901 i Rosegarden
</a
>
2902 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
2903 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2904 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
2905 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2906 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2907 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
2909 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
2911 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
2912 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2913 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
2914 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
2915 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
2916 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2917 musikkundervisning.
</p
>
2919 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2920 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
2922 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2923 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2924 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2925 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
2926 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2927 dette operativsystemet.
</p
>
2929 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
2931 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2932 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2933 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2934 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
2936 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
2938 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2939 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
2940 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2941 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2942 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
2944 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
2946 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2947 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
2948 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
2950 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2951 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
2952 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
2953 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
2954 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
2955 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2956 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
2957 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2958 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2959 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2960 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2961 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
2963 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2964 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
2966 <p
>Eksempel:
</p
>
2968 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2969 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2970 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2971 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2972 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2973 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
2975 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2976 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
2977 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
2979 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
2980 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
2981 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
2983 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
2984 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2985 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2986 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2987 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
2988 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2989 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2990 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2992 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
2994 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2995 k3b, openttd og libreoffice.
2997 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2998 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3000 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3001 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3002 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3008 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
3009 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
3010 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
3011 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
3012 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3013 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
3014 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
3015 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3016 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3017 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3018 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
3019 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
3021 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
3022 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3023 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3024 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3025 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
3027 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3028 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3029 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3030 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3031 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3032 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3033 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3034 har i dag fokus på Linux.
</p
>
3039 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
3040 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
3041 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
3042 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
3043 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
3044 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
3045 jeg hadde noen kommentarer til
3046 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
3047 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
3048 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3050 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
3051 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
3053 <p
><blockquote
>
3054 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
3056 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3057 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
3058 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
3059 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3060 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
3062 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3063 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3064 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3065 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3066 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
3067 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3068 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
3070 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3071 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3072 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3073 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3074 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3075 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3076 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3077 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3078 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
3079 </blockquote
></p
>
3084 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
3085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
3086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
3087 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
3088 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3089 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
3090 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
3091 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3092 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3093 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3094 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
3095 sider med innspill
</a
>.
</p
>
3100 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
3101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
3102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
3103 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
3104 <description><p
>I
3105 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
3106 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3107 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
3108 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3109 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
3110 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
3112 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3113 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
3114 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
3115 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3116 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
3117 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
3118 git
</a
>.
</p
>
3121 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
3122 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
3123 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3124 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
3125 til å ta en sniktitt.
</p
>
3130 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
3131 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
3132 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
3133 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
3134 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3135 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
3136 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3137 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
3138 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
3140 <p
><blockquote
>
3142 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3143 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3144 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3145 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3146 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3147 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3148 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
3150 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3151 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3152 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3153 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3154 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3158 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
3159 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
3162 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3163 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3164 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3165 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3166 dialog med informantene.
</p
>
3168 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3169 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3170 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3171 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3172 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3173 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3174 OpenOffice.org.
</p
>
3176 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3177 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3178 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3179 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3180 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3181 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3182 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3183 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3184 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3185 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3188 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3189 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3190 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3191 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3192 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3193 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3194 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3195 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3196 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
3197 </blockquote
></p
>
3199 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
3200 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
3201 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
3202 til DUO...
</p
>
3208 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
3209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
3210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
3211 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3212 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
3213 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
3214 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
3215 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
3216 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
3221 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
3222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
3223 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
3224 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
3225 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3226 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
3227 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
3228 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3229 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3230 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3231 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3232 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3233 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3234 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3235 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3236 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
3238 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3239 FiksGataMi.
</p
>
3244 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
3245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
3246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
3247 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3248 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
3249 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3250 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
3252 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3253 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
3255 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
3257 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3258 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
3259 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3260 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3261 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
3263 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
3264 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3265 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3266 Nord-Odal:
</p
>
3268 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3269 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3270 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3271 pengene.
"</blockquote
></p
>
3273 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
3274 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3275 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3276 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3277 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
3278 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3279 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
3280 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
3282 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
3284 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3285 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3286 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3287 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
3288 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3289 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3290 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3291 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
3293 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3294 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3295 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
3296 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
3297 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3298 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3299 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3300 Norge og verden.
</p
>
3302 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
3304 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3305 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
3307 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
3309 <p
>Knut Yrvin
</p
>
3311 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
3313 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
3314 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
3316 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
3320 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
3321 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
3322 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
3323 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
3324 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
3325 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
3326 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
3328 </ul
></p
>
3333 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
3334 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
3335 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
3336 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
3337 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3338 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
3339 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3340 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
3342 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3344 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
3345 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
3346 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
3347 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
3349 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
3350 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3351 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3352 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
3353 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3354 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
3355 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3356 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
3358 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
3359 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3361 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
3362 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3363 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
3364 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3365 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3366 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3367 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
3368 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3369 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
3370 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3371 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3372 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
3373 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3374 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3375 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3376 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
3377 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3378 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3379 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3380 logistikkproblemer.
</p
>
3382 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3384 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3385 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3386 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
3387 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3388 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3389 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3390 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3391 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3392 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3393 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3394 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3395 samarbeid med andre.
3397 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3398 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3399 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3401 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3403 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3404 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3405 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3406 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3407 dette for enhver pris.
</p
>
3409 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3410 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3411 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3412 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3413 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3414 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3415 sliter med uansett OS.
</p
>
3417 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3418 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3419 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3420 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
3422 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
3423 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
3424 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3425 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3426 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3427 mer som krydder å regne.
</p
>
3429 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3430 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3431 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3432 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3433 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3434 en jungel å bevege seg i.
</p
>
3436 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3437 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
3438 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3439 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3440 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
3441 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3442 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3443 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3444 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3445 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
3447 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3449 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3450 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3451 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3452 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3453 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3454 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3455 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3456 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3457 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
3458 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3459 Bill G sine produkter.
3461 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3462 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3464 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3465 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3466 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3467 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3468 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3469 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3470 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3471 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3472 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
3477 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
3478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
3479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
3480 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
3481 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
3482 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
3483 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
3485 <p
><blockquote
>
3486 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3488 </blockquote
></p
>
3490 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3491 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3492 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
3493 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
3494 men raskere hester.
</p
>
3497 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
3498 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3499 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3500 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
3501 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
3502 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3503 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
3505 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3506 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
3507 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
3512 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
3513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
3514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
3515 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
3516 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3517 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3519 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
3520 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3521 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
3522 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3523 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
3524 2011</a
>, som bruker informasjon fra
3525 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
3526 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3527 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3528 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3529 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3530 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3531 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
3533 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3534 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3535 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
3536 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3537 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
3539 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
3540 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3541 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
3542 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
3543 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3544 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3545 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
3546 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
3548 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3549 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3550 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
3552 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3553 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
3554 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
3555 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
3557 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3558 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
3563 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3565 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3566 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3567 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3568 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3569 er tilgjengelige allerede og
3570 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3571 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3572 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3573 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3574 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3575 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3581 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
3582 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
3583 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
3584 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
3585 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
3586 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
3587 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
3588 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
3589 styremedlem i foreningen
3590 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
3591 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
3592 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3593 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
3594 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3595 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3596 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3597 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
3598 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3601 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3603 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3604 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3605 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3606 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3607 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
3608 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3611 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3613 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
3614 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3615 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3616 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3617 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3618 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3619 admin-siden).
</p
>
3621 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3623 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3624 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3625 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3626 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3627 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3628 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
3630 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3632 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
3633 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3634 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3635 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3636 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3637 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
3638 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
3640 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3642 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
3643 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3644 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3645 alle programarkivene som finnes.
</p
>
3647 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3648 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3650 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3651 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
3652 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3653 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
3654 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3655 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3656 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3657 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3658 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3659 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3660 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3661 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3662 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3663 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3664 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3665 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
3666 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
3667 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
3672 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
3673 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
3674 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
3675 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
3676 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3677 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
3678 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
3679 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
3680 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
3681 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3682 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3683 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
3684 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
3686 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
3687 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
3689 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3690 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
3692 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3693 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3694 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
3695 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3696 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
3701 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
3702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
3703 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
3704 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
3705 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3706 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
3707 overraske over at den så ut til å kjøre
3708 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
3709 Professional
</a
>.
</p
>
3711 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
3713 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3714 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3715 I følge Wikipedia og
3716 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
3717 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
3718 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3719 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
3721 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3722 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
3723 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
3728 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
3729 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
3730 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
3731 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
3732 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3733 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
3734 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3735 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3736 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
3738 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3740 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
3741 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3742 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
3744 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3746 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3747 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3748 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3749 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
3751 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
3752 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3754 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3755 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
3757 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3759 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3760 løsninger.
</p
>
3762 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3763 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3765 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
3766 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3767 under dette.
</p
>
3772 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
3773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
3774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
3775 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
3776 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3777 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
3778 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3779 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
3780 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
3782 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3784 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3785 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3786 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3787 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3788 på like vilkår. Nå er det
3789 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
3790 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3791 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
3793 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3795 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
3796 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3797 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3798 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3799 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3800 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
3801 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
3802 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3803 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
3805 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3806 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3807 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3808 en periode på
5-
6 år.
</p
>
3810 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3811 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3812 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3813 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3814 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3815 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3816 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3817 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3818 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3819 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
3821 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3823 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
3824 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3825 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3826 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
3828 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3829 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3830 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
3831 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3832 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3833 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
3834 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3835 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
3837 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3838 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3839 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3840 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
3841 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
3842 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3843 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
3844 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3847 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3849 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3850 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3851 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3852 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3853 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3854 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
3855 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3856 Foundation.
</p
>
3858 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3859 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3860 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3861 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3862 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3863 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3864 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3865 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
3867 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3868 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3869 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3870 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3871 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3872 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3873 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
3874 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
3876 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3877 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3878 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3879 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3880 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3881 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3882 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
3883 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
3884 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3885 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
3887 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3889 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3890 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3891 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
3892 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
3893 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
3894 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
3896 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3897 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3899 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
3900 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
3901 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
3902 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
3903 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
3904 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
3905 støttetjenester.
</p
>
3907 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3908 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3909 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
3910 selges til kommuner.
</p
>
3915 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
3916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
3917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
3918 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
3919 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3920 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
3921 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
3922 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
3923 Skolen
</a
>.
</p
>
3925 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3927 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
3928 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
3929 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
3931 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3933 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
3934 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
3935 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
3936 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
3937 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
3940 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3942 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
3943 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
3944 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
3945 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
3946 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
3948 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3950 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
3951 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
3952 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
3953 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
3955 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3957 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
3958 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
3959 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
3960 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
3961 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
3962 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
3963 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
3964 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
3966 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3967 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3969 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
3970 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
3971 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
3972 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
3973 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
3974 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
3975 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
3976 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
3977 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
3978 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
3983 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
3984 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
3985 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
3986 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
3987 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3988 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
3989 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
3991 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3993 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
3996 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3998 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
3999 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
4000 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
4001 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
4003 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4004 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
4005 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
4006 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4007 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4008 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
4010 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4012 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4013 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
4014 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4015 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4016 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
4018 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4020 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4021 versjoner.
</p
>
4023 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4024 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
4025 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4026 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4027 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4028 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4029 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
4031 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4033 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4034 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
4035 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
4037 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4038 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
4039 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
4040 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
4041 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4044 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4045 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4047 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4048 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
4049 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4050 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4051 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4052 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4055 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4056 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4057 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4058 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4059 vil ha det.
</p
>
4064 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
4065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
4066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
4067 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
4068 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4069 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
4070 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
4072 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
4073 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4074 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4075 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
4076 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4077 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
4079 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
4080 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
4081 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
4082 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
4084 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
4085 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
4086 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
4087 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
4088 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
4089 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
4090 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
4091 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
4092 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
4093 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
4094 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
4095 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
4096 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
4097 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
4098 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
4099 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
4100 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
4101 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
4102 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
4103 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
4104 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
4105 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
4110 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
4111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
4112 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
4113 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
4114 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
4115 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
4116 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4117 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
4118 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4119 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
4121 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4123 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4124 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
4125 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4126 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
4127 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4128 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4129 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4130 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4131 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
4132 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
4134 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4136 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
4137 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4138 dette ble levert.
</p
>
4140 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4142 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4143 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4144 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4145 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4146 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
4148 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4149 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
4150 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
4151 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4152 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4153 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4154 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
4156 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4157 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
4158 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4159 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4160 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4161 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4162 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
4164 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4165 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4166 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
4167 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4168 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4169 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4170 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4171 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4172 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4173 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4176 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4177 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4178 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
4181 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4182 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4183 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4184 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
4186 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4188 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4189 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4190 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4191 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4192 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4193 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
4195 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
4196 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4197 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
4198 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
4199 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4200 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4201 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4202 på hvilket OS man bruker.
</p
>
4204 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4205 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
4207 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4209 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
4210 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4211 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4212 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4213 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
4215 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4216 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4218 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4219 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4220 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
4221 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
4222 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
4223 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
4224 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4230 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
4231 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
4232 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
4233 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
4234 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4236 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
4238 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4239 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
4240 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
4242 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4244 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4245 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
4246 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
4247 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4248 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
4250 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4252 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4253 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4254 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
4255 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4256 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
4258 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4260 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4261 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4262 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4263 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
4264 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4265 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4266 og foreldre.
</p
>
4268 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4270 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4271 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4272 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4273 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
4275 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4277 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4278 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
4279 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
4280 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4281 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4282 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
4283 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4284 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4286 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
4288 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4289 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4290 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4291 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
4293 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4294 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4296 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4297 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
4299 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
4300 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4301 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
4302 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4303 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
4304 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4305 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4306 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4307 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4308 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
4309 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4310 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
4311 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4312 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
4317 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
4318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
4319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
4320 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
4321 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4322 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4323 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4324 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
4325 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4326 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4327 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4328 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4329 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4330 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
4332 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
4333 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
4334 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4335 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
4336 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
4339 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
4340 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4343 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4344 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4345 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
4349 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
4350 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4351 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
4353 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
4354 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
4356 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
4357 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
4359 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
4360 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4361 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
4363 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
4364 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
4366 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
4367 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
4370 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
4371 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
4373 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
4374 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
4381 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
4382 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
4383 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
4384 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
4385 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4386 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4387 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4388 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
4389 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
4391 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4392 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
4393 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
4394 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
4395 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
4396 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
4397 episodene i en serie.
</p
>
4399 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
4400 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
4401 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4402 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
4403 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4404 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
4405 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
4406 meningsløs.
</p
>
4411 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
4412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
4413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
4414 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4415 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4416 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
4417 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4418 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4419 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
4420 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
4421 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4422 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4423 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4424 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
4426 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4427 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4428 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4429 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4430 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4431 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4432 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4433 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4434 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4435 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4436 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4437 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
4439 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4440 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4441 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
4443 <p
><blockquote
>
4445 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4446 To: kontakt@min.kommune.no
4450 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4451 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4452 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4453 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4456 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4457 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4458 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4460 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
4461 andre kommuner og fiksgatami.
4462 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
4463 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4464 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
4466 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4467 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
4469 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4470 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4472 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4473 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4474 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4475 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4476 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4477 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4478 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4479 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4480 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4481 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
4482 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4483 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4484 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4485 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4486 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4487 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4488 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4489 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4490 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4491 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4492 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4493 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4494 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4495 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4496 25. Nissedal kommune,
4497 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
4498 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4499 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4500 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4501 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4502 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4503 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4504 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4505 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4506 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4507 35. Ullensvang Herad,
4508 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
4509 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4510 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4511 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4512 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4513 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4515 </blockquote
></p
>
4517 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4518 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
4519 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
4520 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4521 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4522 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4523 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
4524 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
4525 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4526 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
4531 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
4532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
4533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
4534 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
4535 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4536 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
4537 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
4538 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4539 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
4540 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4541 valgsystemet.
</p
>
4546 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
4547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
4548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
4549 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
4550 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4551 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4552 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
4553 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
4554 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
4555 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4556 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4557 hemmelige valg.
</p
>
4559 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4560 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4563 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4564 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4565 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4566 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4567 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4568 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4571 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4572 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4573 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4574 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4575 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4576 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4577 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4578 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4579 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4580 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4581 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4582 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4583 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
4585 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4586 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4587 hindre dette.
</p
>
4589 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4590 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4591 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4592 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
4594 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4595 County, California hvordan
4596 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
4597 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
4598 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4599 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4600 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4601 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
4602 programvare, og tilgjengelig fra
4603 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
4608 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
4609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
4610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
4611 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
4612 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4613 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4614 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4615 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4616 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
4617 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4618 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
4619 nettsted
</a
>.
</p
>
4621 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4622 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
4623 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
4624 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
4626 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
4628 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4629 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
4630 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
4634 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
4635 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
4637 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
4638 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
4640 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
4641 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
4643 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
4645 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
4646 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
4648 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
4649 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
4652 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
4653 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
4655 </ul
></p
>
4657 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4658 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4659 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
4660 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4661 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
4666 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
4667 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
4668 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
4669 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4670 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4671 vi ble brått eier av et hus og skal
4672 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
4673 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
4674 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4675 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
4676 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4677 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4678 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
4683 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
4684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
4685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
4686 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4687 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4688 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4689 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
4691 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
4692 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
4693 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
4694 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4695 nettleser over Internet. Slike valg
4696 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
4697 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4698 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4699 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
4701 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
4702 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
4703 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
4704 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4705 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4706 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
4707 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4708 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4709 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
4710 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4711 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4712 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
4713 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4714 kunde/husstand.
</p
>
4716 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4717 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4718 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4719 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4720 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
4721 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4722 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4723 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
4724 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4725 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4726 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4727 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
4729 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
4730 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4731 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
4732 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4733 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4734 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4735 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
4736 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4737 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4738 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4739 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
4740 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4741 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4742 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4743 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4744 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
4749 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
4750 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
4751 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
4752 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
4753 <description><p
>Via
4754 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
4755 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
4756 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4757 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
4758 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4759 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
4760 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4761 en befinner seg.
</p
>
4763 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4765 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
4766 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
4771 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
4772 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
4773 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
4774 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
4775 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
4776 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
4777 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
4778 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
4779 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
4780 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
4781 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
4782 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
4783 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
4784 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
4786 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
4787 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
4788 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
4789 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
4790 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
4795 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
4796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
4797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
4798 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
4799 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
4800 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
4801 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
4802 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
4803 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
4804 registrerer at det i Danmark
4805 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
4806 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
4807 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
4808 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
4809 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
4812 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
4813 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
4814 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
4815 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
4816 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
4817 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
4818 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
4819 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
4820 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
4821 og bør aldri glemmes.
</p
>
4826 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
4827 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
4828 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
4829 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
4830 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
4831 personer er en tidligere styreleder i
4832 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
4834 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
4836 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4838 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
4839 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
4840 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
4841 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
4844 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4846 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
4847 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
4848 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
4850 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4852 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
4853 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
4854 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
4855 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
4856 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
4857 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
4859 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4861 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
4862 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
4863 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
4864 utfordringer.
</p
>
4866 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
4867 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
4868 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
4869 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
4870 løsningen.
</p
>
4872 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
4873 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
4874 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
4875 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
4876 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
4877 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
4878 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
4880 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
4881 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
4882 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
4883 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
4884 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
4885 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
4886 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
4888 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
4889 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
4890 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
4891 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
4892 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
4893 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
4894 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
4895 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
4896 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
4897 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
4898 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
4899 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
4900 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
4901 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
4902 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
4903 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
4905 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4907 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
4908 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
4909 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
4910 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
4911 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
4912 Kontact, Kopete, Amarok,
4913 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
4914 rsync, backuppc m.m.
</p
>
4916 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4917 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4919 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
4921 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
4922 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
4923 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
4924 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
4925 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
4926 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
4928 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
4929 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
4930 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
4932 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
4933 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
4934 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
4935 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
4936 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
4937 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
4938 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
4939 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
4940 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
4941 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
4942 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
4943 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
4944 sidelinjen.
</p
>
4949 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
4950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
4951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
4952 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
4953 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
4954 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
4955 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
4956 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
4958 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
4959 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
4960 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
4961 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
4962 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
4963 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
4964 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
4965 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
4966 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
4967 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
4968 kriminelt).
</p
>
4970 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
4971 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
4972 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
4973 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
4974 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
4975 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
4976 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
4977 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
4978 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
4979 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
4984 <title>Bombing og skyting
</title>
4985 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
4986 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
4987 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
4988 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
4989 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
4990 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
4991 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
4992 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
4993 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
4994 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
4995 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
4996 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
5001 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
5002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
5003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
5004 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
5005 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5006 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
5008 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
5009 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
5010 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
5011 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5012 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
5014 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
5015 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
5016 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5017 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
5018 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5019 datasettene kan brukes.
</p
>
5021 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
5022 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
5023 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
5024 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5025 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
5026 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5027 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
5028 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5029 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5030 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5031 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
5032 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
5034 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5035 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5036 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
5037 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5038 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
5043 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
5044 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
5045 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
5046 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
5047 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5048 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
5049 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5050 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
5051 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5052 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5053 eiendommen.
</p
>
5055 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5056 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5057 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5058 å gjøre et geometrisk søk.
5060 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5061 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
5063 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5064 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
5066 <blockquote
><pre
>
5067 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
5068 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
5070 </pre
></blockquote
>
5072 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5073 eiendom basert på koordinat:
</p
>
5075 <blockquote
><pre
>
5076 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
5077 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
5079 </pre
></blockquote
>
5081 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5082 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
5083 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5084 en HTML-side med informasjon:
</p
>
5086 <blockquote
><pre
>
5087 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
5088 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
5089 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
5091 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
5093 </pre
></blockquote
>
5095 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5096 dokumentert og tilgjengelig på
5097 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
5098 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5099 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
5100 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
5102 <blockquote
><pre
>
5103 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
5104 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5107 </pre
></blockquote
>
5109 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5110 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5111 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5112 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5113 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5114 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
5115 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5116 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5119 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5120 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5121 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
5123 <blockquote
><pre
>
5124 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
5127 </pre
></blockquote
>
5129 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5130 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
5131 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5132 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
5138 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
5139 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
5140 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
5141 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
5142 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
5143 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
5144 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
5145 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
5146 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
5147 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
5148 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5149 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5150 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5151 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
5152 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5153 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5154 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5157 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5158 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5159 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
5164 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
5165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
5166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
5167 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
5168 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5169 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
5170 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
5171 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5172 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5173 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5174 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
5175 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5176 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5177 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5178 med FiksGataMi.
</p
>
5180 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5181 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5182 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
5183 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
5184 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5185 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5186 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5187 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
5189 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5190 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
5192 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
5193 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5194 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5195 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5196 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
5197 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5198 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
5199 relevant informasjon er
5200 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
5201 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5202 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5203 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5204 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
5207 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
5208 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5209 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5210 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5211 forannevnte, eller den polske
5212 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
5214 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5215 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5216 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
5217 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5218 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
5223 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
5224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
5225 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
5226 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
5227 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5228 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
5229 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5230 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5231 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
5232 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
5234 <p
><blockquote
>
5235 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
5236 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5237 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5238 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5239 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5240 ikke ble varslet.
</p
>
5243 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5244 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5245 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5246 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
5247 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5248 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5249 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5250 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5251 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
5252 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5253 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5254 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5255 trenger den.
</p
>
5257 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5258 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
5259 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5260 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5261 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5262 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5263 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
5264 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5265 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5266 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
5268 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
5269 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5270 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5271 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
5272 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5273 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
5274 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5275 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
5280 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
5281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
5282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
5283 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
5284 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5285 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5286 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
5287 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5288 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
5292 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5293 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5294 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5295 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5296 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5297 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5298 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5299 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5300 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5301 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5302 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5303 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5304 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5305 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5306 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5307 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5308 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5309 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5310 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5314 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5315 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5316 tjenesten.
</p
>
5318 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5319 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
5324 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
5325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
5326 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
5327 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
5328 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5329 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
5331 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
5333 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5335 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5336 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5337 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5338 jeg har noe å bidra med.
</p
>
5340 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5342 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5343 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5344 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5345 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5346 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5347 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5348 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5349 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
5351 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5353 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5354 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
5355 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5356 maskinvare for god ytelse.
</p
>
5358 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5360 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5361 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
5362 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5363 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5364 distribusjoner i tillegg?
</p
>
5366 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5368 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
5369 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5370 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5371 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
5372 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
5373 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5374 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
5376 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5377 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5379 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5380 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5381 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5382 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5383 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5384 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5385 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5386 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
5387 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5388 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5394 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
5395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
5396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
5397 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
5398 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
5399 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5400 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5401 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5402 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5403 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5404 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
5406 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5407 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5408 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5409 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
5410 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
5412 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
5414 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
5415 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
5417 <p
><blockquote
>
5419 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5420 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5421 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
5423 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5424 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5425 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5426 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5427 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5430 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5431 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
5433 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5434 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5435 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5436 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
5438 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5439 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5440 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5441 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5444 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5445 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5446 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
5448 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5449 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5450 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5451 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5452 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5453 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5454 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5455 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5456 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
5458 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5459 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5460 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5461 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5462 i disse dager.
</p
>
5463 </blockquote
></p
>
5465 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
5466 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
5470 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
5471 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
5472 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5473 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5474 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5475 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5476 uten offentlige debatt.
</li
>
5478 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
5479 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
5480 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5481 datalagringsarkiv.
</li
>
5483 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
5484 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
5485 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5486 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5487 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
5489 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
5490 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
5491 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5492 datalagringsdirektivet.
</li
>
5494 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
5495 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5496 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5497 personvernet.
</li
>
5499 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
5500 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5501 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5502 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
5504 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
5505 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
5506 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5507 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5508 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5509 snakkes om konsekvensen.
5511 </ul
></p
>
5516 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
5517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
5518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
5519 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
5520 <description><p
>I
2005 fortalte
5521 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
5522 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5523 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5524 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5525 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5526 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
5527 2005 enn i dag.
</p
>
5529 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5530 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5531 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5532 samfunnet.
</p
>
5534 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5535 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
5539 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
5540 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
5541 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
5543 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
5544 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5545 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5546 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5547 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
5549 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
5550 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5551 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
5553 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
5554 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
5555 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5558 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
5559 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
5560 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5561 situasjon.
</li
>
5563 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
5564 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5565 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5566 demokratiet.
</li
>
5570 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5571 i dag. Ta en titt på
5572 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
5573 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
5578 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
5579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
5580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
5581 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
5582 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
5583 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
5584 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
5585 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
5586 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
5587 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
5588 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
5589 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
5590 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
5592 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
5593 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
5594 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
5595 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
5596 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
5597 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
5598 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
5600 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
5601 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
5602 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
5603 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
5604 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
5605 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
5606 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
5608 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
5609 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
5610 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
5611 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
5612 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
5613 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
5614 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
5616 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
5617 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
5618 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
5619 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
5620 offentlige rom.
</p
>
5622 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
5623 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
5624 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
5625 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
5626 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
5627 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
5632 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
5633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
5634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
5635 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
5636 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
5637 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
5638 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
5639 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
5640 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
5641 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
5642 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
5644 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5646 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
5647 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
5648 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
5650 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5652 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
5653 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
5654 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
5655 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
5656 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
5657 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
5658 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
5659 klientsiden.
</p
>
5661 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
5662 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
5663 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
5664 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
5665 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
5666 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
5668 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
5669 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
5671 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
5672 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
5673 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
5674 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
5675 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
5676 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
5677 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
5678 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
5679 fra ErgoGroup).
</p
>
5681 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
5682 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
5683 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
5684 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
5685 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
5686 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
5687 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
5688 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
5690 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5692 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
5693 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
5694 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
5695 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
5696 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
5697 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
5698 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
5699 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
5700 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
5702 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
5703 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
5704 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
5705 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
5708 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
5709 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
5710 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
5711 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
5712 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
5713 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
5714 interessert i en liten del av den.
</p
>
5716 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
5717 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
5718 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
5719 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
5720 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
5721 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
5723 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5725 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
5726 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
5727 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
5728 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
5729 f.eks. AskiRaski.
</p
>
5731 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
5732 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
5733 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
5735 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5737 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
5738 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
5739 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
5740 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
5741 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
5743 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
5746 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
5747 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
5748 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
5750 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5751 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5753 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
5754 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
5755 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
5756 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
5757 skvettbillig.
</p
>
5759 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
5760 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
5761 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
5762 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
5763 Microsoft-løsning.
</p
>
5765 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
5766 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
5767 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
5768 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
5769 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
5771 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
5772 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
5773 å gjøre det ;-)
</p
>
5778 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
5779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
5780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
5781 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
5782 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
5783 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
5784 Jeg la inn to kommentarer på
5785 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
5786 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
5790 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
5791 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
5792 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
5793 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
5794 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
5796 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
5797 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
5798 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
5799 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
5800 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
5801 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
5802 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
5803 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
5804 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
5805 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
5806 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
5808 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
5809 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
5810 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
5811 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
5812 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
5813 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
5814 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
5815 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
5816 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
5817 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
5818 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
5819 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
5820 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
5824 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
5825 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
5826 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
5827 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
5828 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
5829 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
5834 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
5835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
5836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
5837 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
5838 <description><p
>Etter mandagens lansering av
5839 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
5840 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
5841 saker er allerede løst, og responstiden til
5842 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
5843 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
5844 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
5846 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
5847 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
5848 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
5849 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
5850 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
5851 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
5852 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
5853 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
5854 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
5855 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
5857 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
5858 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
5859 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
5861 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
5864 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
5865 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
5866 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
5867 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
5868 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
5869 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
5870 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
5871 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
5872 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
5873 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
5878 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
5879 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
5880 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
5881 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
5882 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
5883 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
5884 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
5885 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
5886 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
5887 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
5888 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
5889 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
5890 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
5891 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
5892 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
5894 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
5895 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
5896 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
5897 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
5898 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
5899 via FiksGatami så langt.
</p
>
5902 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
5903 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
5904 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
5905 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
5906 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
5907 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
5908 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
5909 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
5910 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
5911 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
5912 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
5913 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
5914 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
5915 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
5916 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
5917 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
5918 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
5919 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
5920 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
5921 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
5922 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
5923 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
5924 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
5927 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
5928 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
5929 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
5930 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
5932 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
5933 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
5934 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
5935 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
5937 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
5938 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
5939 ses kanskje der?
</p
>
5944 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
5945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
5946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
5947 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
5948 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
5949 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
5950 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
5951 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
5953 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5955 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
5956 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
5957 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
5958 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
5960 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
5961 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
5962 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
5963 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
5965 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
5966 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
5968 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5970 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
5971 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
5972 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
5973 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
5976 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5978 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
5979 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
5980 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
5981 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
5982 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
5983 Skolelinux.
</p
>
5985 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5987 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
5988 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
5989 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
5992 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
5993 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
5994 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
5995 departement en jobb å gjøre.
</p
>
5997 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5999 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6000 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6001 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6002 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
6004 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6005 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
6007 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6008 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6010 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6011 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6012 er en god strategi å bruke.
</p
>
6017 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
6018 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
6019 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
6020 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
6021 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6022 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
6023 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
6025 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
6026 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
6027 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6028 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6029 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
6030 kategoriarbeidet.
</p
>
6032 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6033 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6034 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
6035 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6036 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
6037 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
6039 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6040 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6041 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
6042 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6043 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
6045 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6050 <li
>Hull i veien
</li
>
6051 <li
>Gater/Veier
</li
>
6052 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
6053 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
6054 <li
>Sykkelvei
</li
>
6055 <li
>Glatt vei
</li
>
6056 <li
>Snøbrøyting
</li
>
6057 <li
>Gatelys
</li
>
6058 <li
>Dumpet skrot
</li
>
6059 <li
>Forsøpling
</li
>
6060 <li
>Parkering
</li
>
6061 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
6062 <li
>Hundedritt
</li
>
6063 <li
>Gaterydding
</li
>
6064 <li
>Trafikkskilter
</li
>
6065 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
6066 <li
>Trær
</li
>
6067 <li
>Trafikklys
</li
>
6068 <li
>Park/landskap
</li
>
6069 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
6070 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
6071 <li
>Offentlige toalett
</li
>
6072 <li
>Vannforsyning
</li
>
6073 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
6074 <li
>Oljesøl
</li
>
6075 <li
>Annet
</li
>
6079 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
6080 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
6081 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6082 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6083 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
6089 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
6090 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
6091 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
6092 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
6093 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6094 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
6095 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6096 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
6097 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6098 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6099 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6100 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6101 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6102 hvor kommunegrensa går.
</p
>
6104 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6105 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
6106 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6107 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6108 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6111 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6112 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6113 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6114 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6115 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6116 informasjon til riktig kommune.
<p
>
6118 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6120 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
6121 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
6122 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
6123 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6124 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
6125 fortsettelsen.
</p
>
6130 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
6131 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
6132 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
6133 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6134 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6135 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
6136 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6137 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
6139 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6141 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
6142 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6143 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6144 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6145 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6146 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6147 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6148 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6149 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6150 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
6152 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6154 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
6155 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
6156 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6157 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
6159 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6161 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6162 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6163 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6166 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6167 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6168 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6169 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6170 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6171 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6172 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6173 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6174 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6175 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
6177 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6178 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6179 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6180 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6181 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6182 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6183 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6184 som burde fokuseres mer på.
</p
>
6186 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6188 <p
>De største ulempene er:
</p
>
6191 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
6192 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6193 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6194 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
6197 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6198 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6199 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6200 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6201 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6204 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6206 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
6207 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6208 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
6209 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
6211 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6212 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6214 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
6215 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6216 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6217 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
6222 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
6223 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
6224 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
6225 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
6226 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
6227 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6228 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
6229 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6230 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6233 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6234 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6235 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
6236 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
6237 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
6238 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
6240 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
6241 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
6243 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6244 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
6245 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6246 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
6247 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
6250 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
6251 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
6252 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
6253 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
6254 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
6255 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
6256 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
6257 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
6258 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
6259 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
6260 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
6263 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6264 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6265 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6266 eller via post.
</p
>
6268 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6269 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
6270 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6271 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6272 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
6277 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
6278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
6279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
6280 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
6281 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
6282 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
6283 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6284 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
6285 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
6286 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6287 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
6288 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6289 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6290 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6291 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6292 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6293 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
6294 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
6296 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6297 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6298 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6299 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
6300 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6301 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6302 for Oslogrensa.
</p
>
6304 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6305 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
6306 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6307 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6308 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6311 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6312 kartet tilgjengelig fra
6313 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
6314 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6315 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6316 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
6317 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6318 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6319 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6322 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6323 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
6324 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6325 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6326 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
6327 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6328 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
6330 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6331 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6332 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6333 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
6334 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6335 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6336 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
6337 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
6339 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6340 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6341 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6342 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6343 Oslogrensa krysser vei. De ble
6344 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
6345 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6346 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6347 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
6348 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6351 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6352 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
6353 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6354 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6355 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6356 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
6357 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
6358 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6359 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6360 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6361 informasjon.
</p
>
6366 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
6367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
6368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
6369 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6370 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6371 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
6372 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6373 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
6375 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6377 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6378 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
6379 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
6380 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6381 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
6382 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6383 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6384 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
6386 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6388 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6389 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
6391 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6392 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6393 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
6394 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
6396 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6398 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6399 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6400 elevene skal jobbe.
</p
>
6402 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6404 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6405 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6406 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6407 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
6408 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
6409 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6410 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6411 og det er synd.
</p
>
6413 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6415 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6416 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6417 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
6418 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
6419 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6420 av maskinvaren.
</p
>
6422 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6423 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6425 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6426 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
6427 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6428 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6429 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
6434 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
6435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
6436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
6437 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6438 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6439 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6440 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6441 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
6444 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6446 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
6447 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6448 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
6449 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
6450 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6451 Universitetet i Oslo.
</p
>
6453 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6455 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
6456 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
6457 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6458 Skulelinux for alvor.
</p
>
6460 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6461 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
6462 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
6463 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6464 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
6465 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
6466 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
6467 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
6468 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
6469 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6470 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6471 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6472 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
6473 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6474 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
6476 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6477 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
6478 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
6480 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6482 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
6484 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6485 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6486 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
6487 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
6488 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
6489 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
6493 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
6494 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
6495 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
6496 og det er lett å utvide med fleire.
6498 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
6499 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
6500 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
6501 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
6502 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
6503 krav til kraftigare tenar heller.
6505 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
6506 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
6507 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
6508 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
6512 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
6513 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
6514 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
6515 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
6516 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
6518 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6520 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
6521 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
6522 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
6523 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
6524 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
6526 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6528 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
6529 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
6530 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
6531 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
6532 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
6534 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6535 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6537 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
6538 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
6539 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
6540 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
6541 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
6542 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
6543 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
6545 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
6546 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
6547 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
6548 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
6549 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
6550 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
6551 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
6552 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
6553 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
6554 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
6555 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
6556 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
6557 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
6558 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
6559 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
6560 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
6561 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
6566 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
6567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
6568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
6569 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
6570 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
6571 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
6573 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
6574 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
6575 oppsummering:
</p
>
6578 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
6579 to look at the security, both for the user and for the system owner to
6580 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
6581 the RFID standards and it is important to see how the old standards
6582 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
6583 RFID systems that are already in use, which is especially close to
6585 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
6586 in many public transportation systems as ticket and in contactless
6587 access cards. Another example is
6588 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
6589 passports
</a
> which uses a standard which is included in
6590 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
6591 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
6594 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
6595 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
6596 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
6597 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
6598 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
6599 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
6604 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
6605 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
6606 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
6607 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6608 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
6609 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
6610 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
6611 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
6613 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6615 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
6616 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
6617 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
6618 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
6619 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
6620 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
6621 på skolen.
</p
>
6623 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6625 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
6626 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
6627 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
6628 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
6629 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
6630 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
6632 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6634 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
6635 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
6636 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
6637 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
6638 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
6639 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
6640 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
6641 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
6642 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
6643 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
6644 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
6645 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
6647 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6649 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
6650 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
6651 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
6652 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
6653 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
6654 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
6655 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
6656 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
6657 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
6658 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
6659 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
6660 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
6662 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6664 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
6665 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
6666 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
6667 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
6668 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
6669 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
6670 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
6671 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
6672 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
6673 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
6674 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
6675 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
6677 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6678 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6680 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
6681 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
6682 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
6683 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
6684 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
6685 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
6686 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
6687 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
6688 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
6689 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
6690 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
6691 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
6692 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
6693 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
6694 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
6695 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
6697 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
6698 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
6703 <title>Radiomerking med RFID
</title>
6704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
6705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
6706 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
6707 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
6708 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
6709 følge med på hvor de beveger seg.
6710 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
6711 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
6712 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
6713 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
6714 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
6715 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
6716 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
6717 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
6718 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
6719 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
6721 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
6722 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
6723 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
6725 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
6726 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
6727 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
6729 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
6730 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
6731 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
6732 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
6733 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
6734 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
6735 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
6736 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
6737 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
6738 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
6740 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
6741 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
6742 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
6743 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
6744 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
6745 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
6748 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
6749 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
6750 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
6751 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
6752 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
6753 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
6754 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
6755 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
6760 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
6761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
6762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
6763 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6764 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
6765 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
6766 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
6767 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
6768 Han er styremedlem i
6769 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
6770 FRISK
</a
>.
</p
>
6772 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6774 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
6775 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
6776 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
6777 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
6778 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
6779 Joomla-installasjoner.
</p
>
6781 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6783 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
6784 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
6786 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
6787 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
6788 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
6789 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
6791 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
6792 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
6793 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
6794 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
6795 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
6796 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
6797 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
6798 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
6799 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
6800 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
6803 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6805 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
6806 enn for andre systemer.
</p
>
6808 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6810 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
6811 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
6814 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
6815 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
6817 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
6818 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
6819 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
6820 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
6822 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6824 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
6825 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
6831 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
6832 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
6833 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
6834 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
6835 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
6836 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
6837 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
6838 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
6839 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
6840 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
6841 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
6842 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
6844 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
6845 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
6846 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
6847 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
6848 ansvarlig.
</p
>
6850 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
6851 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
6852 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
6854 <p
><blockquote
><pre
>
6855 Fra: Petter Reinholdtsen
6856 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
6857 Til: info (at) stortinget.no
6858 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6860 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
6861 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
6867 </pre
></blockquote
></p
>
6869 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
6871 <p
><blockquote
><pre
>
6872 From: Postmottak Informasjonshjornet
6873 To: Petter Reinholdtsen
6874 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6875 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
6878 Takk for henvendelsen.
6880 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
6881 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
6882 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
6884 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
6886 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
6887 har vært behandlet i Stortinget.
6889 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
6890 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
6894 Elin B. Relander Tømte
6895 Stortingets Informasjonsseksjon
6900 </pre
></blockquote
></p
>
6902 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
6903 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
6904 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
6905 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
6906 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
6907 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
6912 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
6913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
6914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
6915 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6916 <description><p
>Inspirert av
6917 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
6918 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
6919 lyst til å gjøre det samme med folk i
6920 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
6921 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
6922 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
6923 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
6924 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
6926 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
6927 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
6928 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
6929 alltid flere medlemmer, så
6930 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
6931 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
6933 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6935 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
6936 for tiden bor Trondheim. --
>
6937 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
6939 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
6940 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
6941 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
6942 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
6943 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
6944 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
6945 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
6946 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
6947 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
6949 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6951 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
6952 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
6953 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
6956 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
6957 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
6960 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
6961 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
6962 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
6963 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
6964 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
6965 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
6966 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
6968 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6970 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
6971 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
6972 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
6973 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
6974 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
6976 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6978 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
6979 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
6981 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6983 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
6984 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
6985 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
6986 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
6988 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
6989 Thunderbird og Evolution til e-post,
6991 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
6993 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
6994 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
6995 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
6996 å bli hektet :)
</p
>
7001 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
7002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
7003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
7004 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
7005 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
7006 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
7007 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
7008 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
7009 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
7010 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
7011 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
7013 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
7014 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
7015 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
7016 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
7017 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
7018 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
7019 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
7020 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
7022 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
7027 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
7028 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
7029 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
7030 deg å gjøre det samme
</li
>
7032 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
7033 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
7034 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
7035 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
7036 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
7037 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
7039 <li
>Stopp DLD har fått et
7040 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
7041 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
7042 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
7043 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
7044 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
7046 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
7047 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
7048 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
7049 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
7050 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
7053 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
7054 grunnloven i Tyskland, og
7055 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
7056 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
7057 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
7058 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
7059 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
7060 tyske grunnloven, men ikke den norske.
7062 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
7063 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
7064 liste
</a
> er tilgjengelig fra
7065 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
7066 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
7068 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
7069 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
7070 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
7071 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
7072 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
7073 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
7074 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
7075 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
7076 datatilsynets sider
</a
>.
7078 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
7079 jeg at du tar en titt på
7080 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
7081 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
7088 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
7089 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
7090 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
7091 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
7092 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
7093 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
7094 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
7095 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
7096 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
7097 kameraet tar opp. :)
</p
>
7099 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
7100 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
7101 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
7102 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
7103 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
7104 se hva det er som sendes ut.
</p
>
7106 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
7108 <blockquote
><pre
>
7110 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
7117 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
7122 </pre
></blockquote
>
7124 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7125 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
7126 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
7127 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
7128 kraftigere scanner. :)
</p
>
7133 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
7134 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
7135 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
7136 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
7137 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
7138 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
7139 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
7140 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
7141 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
7142 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
7145 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
7146 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
7148 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7149 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
7150 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
7151 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
7155 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7156 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7157 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7158 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7159 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7160 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7161 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7162 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
7163 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7164 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7165 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
7166 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7167 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7168 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
7170 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7171 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7172 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7173 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
7175 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7176 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7177 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
7179 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7180 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7185 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7186 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7187 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7188 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7189 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7190 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7191 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
7195 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7196 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7197 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
7199 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7200 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7203 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7204 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7205 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7206 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
7208 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7209 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7210 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7211 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
7213 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7217 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7218 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7219 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
7220 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7221 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7222 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
7224 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7225 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7226 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7227 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
7228 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
7229 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
7230 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
7231 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
7232 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
7233 tilsidesette.
</p
>
7235 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
7236 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
7237 systematisk motarbeidet.
</p
>
7239 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
7240 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
7245 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
7246 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
7249 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
7250 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
7251 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
7254 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
7255 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
7256 perioder.
</li
>
7260 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
7261 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
7262 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
7263 rutine her nå.
</p
>
7267 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
7268 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
7269 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
7270 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
7271 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
7272 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
7273 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
7274 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
7278 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
7280 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
7281 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
7284 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
7287 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
7288 <br
>av captain_obvious
</p
>
7290 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
7291 historien videre?
</p
>
7293 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
7294 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
7295 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
7296 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
7299 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
7302 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
7303 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
7305 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
7306 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
7307 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
7308 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
7309 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
7310 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
7311 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
7312 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
7314 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
7315 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
7316 det vil bare rote til igjen.
</p
>
7318 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
7319 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
7320 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
7321 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
7322 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
7323 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
7324 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
7325 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
7326 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
7327 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
7331 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
7332 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
7333 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
7334 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
7335 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
7336 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
7337 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
7338 bare en bonus.
</li
>
7340 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
7341 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
7342 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
7343 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
7344 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
7345 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
7346 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
7347 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
7348 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
7349 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
7350 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
7351 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
7352 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
7353 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
7354 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
7355 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
7356 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
7357 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
7358 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
7359 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
7360 beste læremester.
</li
>
7364 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
7365 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
7366 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
7367 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
7370 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
7371 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
7372 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
7373 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
7374 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
7375 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
7376 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
7377 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
7378 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
7379 jeg da lære?
"</p
>
7383 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
7384 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
7385 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
7390 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
7391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
7392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
7393 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
7394 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
7395 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
7396 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
7397 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
7398 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
7399 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
7400 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
7402 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
7403 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
7404 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
7410 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
7411 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7412 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7413 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
7414 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
7415 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
7416 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
7418 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
7419 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
7420 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
7421 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
7422 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
7424 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
7425 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
7426 legg inn ved å følge instruksene fra
7427 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7428 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
7429 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7434 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
7435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
7436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
7437 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
7438 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
7439 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
7440 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
7441 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
7442 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
7444 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
7445 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
7446 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
7447 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
7448 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
7449 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
7450 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
7451 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
7452 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
7453 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
7454 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
7460 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
7461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
7462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
7463 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
7464 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
7465 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
7467 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
7468 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
7471 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
7472 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
7473 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
7474 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
7475 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
7477 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
7478 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
7479 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
7480 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
7481 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
7482 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
7485 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
7486 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
7487 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
7488 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
7489 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
7490 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
7491 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
7494 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
7495 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
7496 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
7497 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
7498 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
7499 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
7501 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
7502 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
7504 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
7505 hvis du har spørsmål om
<acronym
7506 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
7509 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
7510 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
7511 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
7513 </blockquote
></p
>
7515 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
7516 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
7517 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
7518 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
7519 får snart se om det stemmer.
</p
>
7524 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
7525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
7526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
7527 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
7528 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
7530 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
7531 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
7532 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
7534 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
7535 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
7536 egne valg.
</p
>
7538 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
7539 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
7540 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
7542 <p
><blockquote
>
7543 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
7544 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
7545 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
7546 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
7547 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
7549 </blockquote
></p
>
7551 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
7552 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
7554 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
7555 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
7556 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
7558 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
7559 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
7560 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
7561 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
7562 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
7563 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
7564 lese alle de tre bøkene.
</p
>
7569 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
7570 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7571 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7572 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
7573 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
7574 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
7575 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
7576 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
7577 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
7578 nå ikke lenger er gyldig (se
7579 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
7580 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
7581 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
7582 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
7583 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
7584 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
7586 <p
>Det er dukket opp kamera på
7587 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
7588 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
7589 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
7590 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
7591 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
7592 kamera finnes på websiden for kartet hos
7593 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
7598 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
7599 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
7600 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
7601 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
7602 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
7603 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
7604 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
7605 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
7606 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
7607 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
7608 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
7610 Selve teksten finner en på bloggen til
7611 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
7613 <p
><blockquote
>
7614 <p
>Copying is not theft.
7615 <br
>Stealing a thing leaves one less left
7616 <br
>Copying it makes one thing more;
7617 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
7619 <p
>Copying is not theft.
7620 <br
>If I copy yours you have it too
7621 <br
>One for me and one for you
7622 <br
>That
's what copies can do
</p
>
7624 <p
>If I steal your bicycle
7625 <br
>you have to take the bus,
7626 <br
>but if I just copy it
7627 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
7629 <p
>Making more of a thing,
7630 <br
>that is what we call
"copying
"
7631 <br
>Sharing ideas with everyone
7632 <br
>That
's why copying
7634 <br
>FUN!
</p
>
7635 </blockquote
></p
>
7637 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
7638 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
7640 <p
><blockquote
>
7641 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
7642 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
7643 <br
>Kopier den og det er ting til.
7644 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
7646 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
7647 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
7648 <br
>En for meg og en for deg.
7649 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
7651 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
7652 <br
>så må du ta bussen,
7653 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
7654 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
7656 <p
>Lage mer av en ting,
7657 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
7658 <br
>Deler ideer med enhver
7659 <br
>Det er derfor kopiering
7661 <br
>MORSOMT!
</p
>
7662 </blockquote
></p
>
7664 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
7665 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
7666 (at) nuug.no.
</p
>
7671 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
7672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
7673 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
7674 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
7675 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
7676 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
7677 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
7678 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
7679 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
7680 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
7681 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
7682 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
7684 <p
><blockquote
>
7685 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
7686 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7687 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
7688 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
7690 <p
>Hei.
</p
>
7692 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
7693 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
7694 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
7696 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
7697 søke på i
&lt;URL:
7698 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
7699 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
7701 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
7703 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
7704 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
7706 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
7707 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
7708 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
7709 gjøre egne søk.
</p
>
7711 <p
>Vennlig hilsen,
7713 <br
>Petter Reinholdtsen
7714 </blockquote
></p
>
7716 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
7718 <p
><blockquote
>
7719 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
7720 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
7721 <br
>To: Petter Reinholdtsen
7722 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
7724 <p
>Viser til e-post av
2. november.
7726 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
7727 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
7728 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
7729 personopplysninger.
</p
>
7731 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
7732 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
7734 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
7735 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
7737 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
7739 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
7740 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
7741 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
7744 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
7745 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
7746 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
7747 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
7748 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
7749 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
7751 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
7752 overvåke med kamera, se lenke:
7753 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
7755 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
7756 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
7757 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
7758 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
7759 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
7761 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7763 <p
>Maria Bakke
7764 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
7765 <br
>Datatilsynet
</p
>
7766 </blockquote
></p
>
7768 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
7769 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
7770 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
7771 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
7772 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
7773 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
7774 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
7775 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
7776 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
7777 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
7778 konsekvenser.
</p
>
7780 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
7781 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
7782 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
7783 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
7784 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
7785 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
7786 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
7791 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
7792 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
7793 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7794 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
7795 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
7796 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
7797 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
7798 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
7802 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
7803 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
7804 XML feature extracts via
7805 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
7806 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
7808 <li
>Geofabric tilbyr
7809 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
7811 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
7812 protobuf binærformat
</a
> og
7813 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
7814 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
7816 <li
>Frikart.no tilbyr
7817 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
7818 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
7820 </ul
></p
>
7822 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
7823 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
7828 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
7829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
7830 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
7831 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
7832 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
7833 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
7834 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
7835 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
7836 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
7837 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
7839 <p
><blockquote
>
7840 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
7841 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
7842 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
7843 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
7845 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
7846 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
7847 er å forlede leseren.
</p
>
7849 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
7850 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
7852 <p
>Anbefaler forresten å lese
7853 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
7854 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
7855 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
7856 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
7857 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
7858 opp under.
</p
>
7859 </blockquote
></p
>
7861 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
7864 <p
><blockquote
>
7865 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
7866 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
7867 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
7868 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
7869 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
7871 <p
>Hei Petter.
7872 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
7873 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
7874 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7875 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
7877 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
7878 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7879 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
7881 <p
>Med hilsen,
7882 <br
>-anders
</p
>
7884 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
7885 </blockquote
></p
>
7887 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
7888 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
7889 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
7890 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
7891 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
7893 <p
><blockquote
>
7894 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
7895 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
7896 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
7897 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
7898 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
7899 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
7900 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
7902 <p
>[Anders Hofseth]
7903 <br
>> Hei Petter.
</p
>
7905 <p
>Hei.
</p
>
7907 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
7908 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
7909 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7910 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
7912 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
7913 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
7915 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
7916 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
7917 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
7919 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
7920 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
7921 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
7924 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
7925 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
7926 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
7928 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
7929 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7930 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
7932 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
7933 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
7934 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
7935 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
7936 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
7937 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
7938 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
7940 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
7941 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
7942 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
7944 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
7946 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
7947 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
7949 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
7950 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
7951 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
7952 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
7953 langt på overtid.
</p
>
7955 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
7957 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
7958 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
7959 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
7960 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
7961 ryggraden på plass.
</p
>
7963 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
7965 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
7966 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
7967 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
7970 <p
>Vennlig hilsen,
7972 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7977 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
7978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
7979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
7980 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
7981 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
7982 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
7983 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
7984 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
7985 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
7986 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
7987 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
7988 leveranser.
</p
>
7990 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
7991 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
7992 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
7993 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
7994 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
7997 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
7998 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
7999 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
8000 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
8001 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
8002 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
8003 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
8004 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
8005 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
8008 <p
><blockquote
>
8009 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
8010 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
8011 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
8012 når en kobler seg til oppstart via ssh.
8013 </blockquote
></p
>
8015 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
8016 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
8018 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
8019 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
8021 <p
><blockquote
>
8022 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
8023 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
8024 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
8025 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
8026 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
8027 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
8028 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
8029 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
8030 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
8032 </blockquote
></p
>
8034 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
8035 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
8036 nettlesere?
</p
>
8038 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
8039 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
8040 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
8041 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
8042 i anbudsutlysninger?
</p
>
8044 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
8045 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
8046 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
8047 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
8048 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
8053 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
8054 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
8055 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
8056 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
8057 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
8058 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
8059 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
8060 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
8061 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
8062 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
8065 <p
><blockquote
>
8066 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
8067 <br
>From: Petter Reinholdtsen
8068 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
8069 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8071 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
8072 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
8073 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
8074 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
8076 <p
><blockquote
>
8077 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
8078 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
8079 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
8080 </blockquote
></p
>
8082 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
8083 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
8084 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
8086 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
8089 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
8090 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
8091 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
8092 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
8093 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
8094 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
8095 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
8096 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
8098 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
8099 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
8100 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
8102 <p
>Vennlig hilsen,
8104 <br
>Petter Reinholdtsen
8105 </blockquote
></p
>
8107 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
8109 <p
><blockquote
>
8110 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
8111 <br
>From: Henok Tesfazghi
8112 <br
>To: Petter Reinholdtsen
8113 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8115 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
8117 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8118 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8119 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8120 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
8121 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
8122 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
8123 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
8124 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
8125 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
8127 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
8128 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
8129 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
8130 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
8131 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
8133 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
8134 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
8135 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
8136 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
8137 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
8138 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
8139 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
8141 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
8142 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
8144 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
8145 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
8148 <p
>Vennlig hilsen
8149 <br
>Henok Tesfazghi
8150 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
8151 </blockquote
></p
>
8153 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
8154 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
8155 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
8160 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
8161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
8162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
8163 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
8164 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
8165 stemmer i debatten.
</p
>
8169 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
8170 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
8171 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
8172 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
8174 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
8175 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
8176 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
8178 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
8179 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
8180 Dagbladet
</li
>
8182 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
8183 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
8185 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
8186 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
8188 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
8189 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
8190 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
8193 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
8194 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
8195 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
8197 </ul
></p
>
8202 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
8203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
8204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
8205 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
8206 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
8207 talks
</a
> kringkastet på
8208 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
8209 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
8210 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
8211 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
8213 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
8214 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
8215 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
8216 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
8217 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
8218 undertekster. Registrer deg på
8219 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
8222 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
8223 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
8224 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
8225 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
8226 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
8227 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
8228 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
8229 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
8230 ser i dag ut til å være
8231 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
8232 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
8237 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
8238 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
8239 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
8240 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
8241 <description><p
>Jeg er med i
8242 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
8243 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
8244 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
8245 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
8246 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
8249 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
8250 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
8251 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
8252 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
8254 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
8255 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
8256 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
8257 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
8258 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
8259 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
8260 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
8261 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
8262 2010-
08-
26:
</p
>
8264 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
8265 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
8266 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
8268 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
8269 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
8270 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
8271 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
8272 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
8277 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
8278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
8279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
8280 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
8281 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
8282 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
8283 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
8284 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
8285 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
8286 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
8287 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
8288 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
8290 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
8291 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
8293 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
8294 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
8295 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
8300 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
8301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
8302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
8303 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
8304 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
8305 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
8306 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
8307 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
8308 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
8309 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
8310 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
8312 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
8313 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
8314 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
8316 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
8317 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
8318 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
8319 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
8320 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
8321 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
8322 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
8323 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
8325 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
8326 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
8327 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
8328 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
8329 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
8330 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
8331 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
8332 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
8337 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
8338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
8339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
8340 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
8341 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
8342 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
8343 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
8344 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
8345 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
8346 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
8347 som er tilgjengelig på
8348 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
8349 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
8350 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
8352 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
8353 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
8354 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
8355 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
8356 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
8357 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
8358 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
8359 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
8360 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
8361 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
8366 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
8367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
8368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
8369 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
8370 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
8371 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
8372 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
8373 behandling
</a
> i Stortinget.
8374 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
8375 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
8377 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
8382 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
8383 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
8384 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
8385 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
8386 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
8387 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
8388 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
8390 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
8391 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
8392 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
8393 veldig sans for piloten omtalt i
<a
8394 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
8395 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
8396 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
8397 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
8398 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
8399 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
8400 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
8401 tiltakene.
</p
>
8403 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
8404 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
8405 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
8406 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
8407 problemet.
</p
>
8409 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
8410 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
8411 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
8412 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
8413 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
8414 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
8419 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
8420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
8421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
8422 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
8423 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
8424 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
8425 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
8426 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
8427 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
8428 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
8429 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
8430 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
8431 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
8432 Løsningen leveres av
8433 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
8434 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
8435 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
8436 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
8437 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
8438 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
8439 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
8440 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
8441 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
8446 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
8447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
8448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
8449 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
8450 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
8451 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
8452 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
8453 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
8454 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
8455 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
8456 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
8457 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
8458 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
8459 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
8460 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
8461 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
8462 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
8463 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
8465 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
8466 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
8467 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
8469 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
8470 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
8471 der valgkomisjonen har valgt
8472 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
8473 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
8474 valgsystemet.
</p
>
8476 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
8477 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
8478 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
8479 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
8481 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
8482 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
8483 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
8484 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
8485 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
8486 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
8487 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
8492 <title>Robot, reis deg...
</title>
8493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
8494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
8495 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
8496 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
8497 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
8498 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
8499 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
8500 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
8501 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
8502 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
8503 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
8504 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
8505 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
8506 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
8507 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
8508 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
8509 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
8510 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
8511 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
8512 utgangspunkt i den.
</p
>
8514 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
8515 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
8516 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
8517 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
8518 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
8519 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
8520 klienten om til en tjener.
</p
>
8522 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
8523 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
8524 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
8525 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
8526 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
8527 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
8528 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
8530 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
8531 samle notater og referanser på
<a
8532 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
8533 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
8538 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
8539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
8540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
8541 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
8542 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
8543 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
8544 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
8545 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
8546 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
8547 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
8548 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
8549 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
8550 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
8552 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
8553 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
8554 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
8555 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
8556 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
8557 firmwaren. :)
</p
>
8560 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
8561 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
8562 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
8568 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
8569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
8570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
8571 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
8572 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
8573 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
8574 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
8575 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
8576 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
8577 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
8578 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
8580 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
8581 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
8582 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
8583 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
8586 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
8587 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
8588 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
8590 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
8591 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
8592 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
8593 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
8594 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
8599 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
8600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
8601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
8602 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
8603 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
8604 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
8605 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
8606 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
8607 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
8608 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
8609 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
8610 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
8611 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
8612 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
8613 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
8614 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
8615 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
8616 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
8617 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
8618 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
8621 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
8622 offentlig myndighet?
</p
>
8627 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
8628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
8629 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
8630 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
8631 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
8632 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
8633 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
8634 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
8635 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
8636 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
8637 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
8638 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
8639 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
8640 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
8641 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
8643 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
8644 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
8647 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
8649 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
8650 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
8651 hver enhet.
</p
>
8653 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
8654 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
8655 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
8657 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
8658 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
8659 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
8662 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
8663 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
8664 håndheves strengt.
</p
>
8669 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
8670 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
8671 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
8672 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
8673 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
8674 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
8675 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8676 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8677 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
8678 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8679 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8680 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8681 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8682 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8683 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8684 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8685 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
8686 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8687 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8688 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8689 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8690 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8691 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
8692 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
8697 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
8698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
8699 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
8700 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
8701 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
8702 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8703 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
8704 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
8705 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
8708 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8709 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8710 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8711 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8712 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8713 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
8716 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
8717 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8718 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
8719 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8720 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
8721 nettet sendte meg til
8722 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
8723 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
8725 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8726 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8727 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8728 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8729 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
8731 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8732 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8733 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8734 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8735 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8736 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8737 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8738 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8739 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8742 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
8743 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8744 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8745 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8746 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8747 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8748 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
8749 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
8751 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8752 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8753 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
8754 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8755 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8756 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8757 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8758 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8759 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8760 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
8762 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8763 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8764 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8765 administrasjon av brukarar.
</p
>
8767 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8768 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8769 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8770 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8774 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8775 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
8776 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
8782 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
8783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
8784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
8785 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
8786 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
8787 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
8788 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
8789 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
8791 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
8792 effekt på området der?
</p
>
8797 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
8798 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
8799 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
8800 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
8801 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8802 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
8803 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8804 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
8806 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8807 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8808 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
8811 Flytoget Airport Express Train
8813 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
8816 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
8818 Til - Fra : Oslo Lufthavn
8820 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
8821 Billetttype : Enkeltbillett
8823 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
8826 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
8827 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
8828 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8829 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8830 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8831 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
8833 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8834 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8835 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
8837 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
8845 Bookingno: SAX69
0742193
8847 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
8852 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
8853 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
8854 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
8859 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
8860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
8861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
8862 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
8863 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
8864 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
8865 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
8866 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
8867 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
8868 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
8869 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
8870 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
8872 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
8877 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
8878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
8879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
8880 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
8881 <description><p
>Den norske bokbransjen har
8882 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
8883 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
8884 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
8885 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8886 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8888 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
8889 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8890 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8891 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8892 gjerne gjøre for min del.
</p
>
8894 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8895 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
8896 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8897 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8898 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8899 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8900 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
8902 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8903 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8904 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8905 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8906 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8907 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
8908 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
8909 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8910 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
8911 der
</a
> for å se hva de har.
8916 <title>Danmark går for ODF?
</title>
8917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
8918 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
8919 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8920 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8921 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
8922 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8923 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
8925 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8926 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8928 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
8929 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
8931 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8932 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8933 platforme.
</blockquote
></p
>
8935 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
8940 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
8941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
8942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
8943 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
8944 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
8945 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
8946 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
8947 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8948 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8949 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
8951 <p
>Oppdatering: Kom over
8952 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
8953 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8954 på flyplassene.
</p
>
8959 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
8960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
8961 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
8962 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
8963 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8964 av en avgjørelse på årsmøtet i
8965 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
8966 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8967 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
8968 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8969 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8970 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
8971 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
8972 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8973 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8974 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8976 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
8977 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
8978 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8979 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8980 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8981 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8982 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
8983 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8984 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8985 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
8986 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
8987 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
8988 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8989 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
8990 Resten er historie. :)
</p
>
8995 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
8996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
8997 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
8998 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8999 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
9001 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
9002 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
9003 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
9004 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
9006 <p
>NUUG har vært involvert i
9007 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
9008 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
9009 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
9011 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
9012 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
9013 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
9014 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
9015 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
9020 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
9021 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
9022 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
9023 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
9024 <description><p
>Dagens
9025 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
9026 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
9027 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
9028 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
9029 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
9030 interesse.
</p
>
9032 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
9033 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
9034 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
9035 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
9036 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
9037 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
9038 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
9039 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
9040 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
9041 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
9043 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
9044 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
9045 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
9046 nok fortsette å bruke data fra
9047 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
9048 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
9049 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
9051 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
9052 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
9053 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
9054 er ubrukelig til dette.
</p
>
9056 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
9057 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
9058 nye i stedet
</a
>.
</p
>
9063 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
9064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
9065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
9066 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
9067 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
9068 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
9069 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
9070 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
9071 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9073 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
9074 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
9077 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9078 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9079 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
9080 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9081 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9082 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
9083 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
9084 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9085 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
9086 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9087 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
9089 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9090 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
9095 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
9096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
9097 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
9098 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
9099 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
9100 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
9101 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
9102 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
9103 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
9104 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
9105 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
9106 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
9107 hjertelig velkommen til
9108 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
9109 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
9111 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
9112 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
9113 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
9114 GNU.
</blockquote
>
9119 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
9120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
9121 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
9122 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
9123 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
9124 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
9125 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
9126 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
9127 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
9128 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
9129 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
9130 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
9131 BankID-avtalen.
</p
>
9133 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
9134 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
9135 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
9136 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
9137 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
9138 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
9139 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
9140 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
9141 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
9142 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
9143 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
9144 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
9145 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
9147 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
9148 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
9149 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
9150 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
9151 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
9152 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
9156 <p
>I postbankens
9157 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
9158 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
9161 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
9163 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
9164 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
9165 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
9166 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
9167 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
9168 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
9169 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
9172 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
9173 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
9174 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
9175 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
9176 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
9177 for å få BankID.
</p
>
9179 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
9180 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
9181 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
9182 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
9183 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
9184 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
9186 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
9187 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
9188 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
9189 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
9190 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
9191 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
9192 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
9193 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
9194 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
9196 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
9197 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
9198 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
9199 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
9200 begrensing.
</p
>
9202 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
9203 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
9204 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
9205 nettbankkontroll over egne midler. :(
9207 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
9208 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
9209 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
9210 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
9211 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
9212 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
9213 til BankID-modellen.
</p
>
9218 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
9219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
9220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
9221 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
9222 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
9223 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9224 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9225 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
9226 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
9228 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9229 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
9230 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9231 sensur
". Jeg tok en titt på
9232 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
9233 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
9234 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9235 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
9236 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9237 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
9238 korrekt sitert.
</p
>
9240 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
9241 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9242 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9243 musikkbransjenes egne tall? De har
9244 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
9245 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9246 bruk av musikk.
</p
>
9251 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
9252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
9253 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
9254 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9255 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9256 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
9257 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9258 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9259 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9261 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
9262 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9263 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
9264 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
9265 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
9266 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9267 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
9268 papirbøker.
</p
>
9270 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9271 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9272 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
9277 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
9278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
9279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
9280 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9281 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9282 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9283 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9284 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9285 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
9287 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9288 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9289 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9290 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
9292 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
9293 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9294 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9295 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9296 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9297 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
9298 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9299 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
9301 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9302 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9303 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9304 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9305 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
9306 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9307 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9308 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
9310 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9311 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9312 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9313 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9314 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
9315 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9316 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
9318 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9319 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9320 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
9321 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
9322 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
9324 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
9325 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9326 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
9328 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9329 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9330 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
9331 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
9332 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9333 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
9338 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
9339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
9340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
9341 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
9342 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
9343 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9344 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
9345 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
9346 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
9347 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
9348 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
9349 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
9350 UTKAST
</a
>".
</p
>
9352 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9353 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
9354 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9355 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9356 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
9357 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9358 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
9359 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9360 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9361 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
9366 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
9367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
9368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
9369 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
9370 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
9371 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
9373 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
9374 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
9375 faktisk var vedtatt etter
9376 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
9377 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9378 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9379 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9380 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9381 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
9382 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9383 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9384 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9385 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
9386 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
9387 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9388 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9391 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9392 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9393 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9394 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9395 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
9397 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
9398 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
9400 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
9401 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
9402 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
9403 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
9408 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
9409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
9410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
9411 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
9412 <description><p
>I
9413 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
9414 sin høringsuttalelse
</a
> til
9415 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
9416 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
9417 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
9419 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
9420 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
9421 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
9422 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
9423 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
9424 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
9425 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
9426 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
9427 standarder.
"</blockquote
></p
>
9429 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
9430 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
9431 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
9432 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
9433 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
9434 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
9435 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
9437 under standardisering via IETF, med
9438 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
9439 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
9440 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
9441 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
9442 jeg ikke finner tegn til at
<a
9443 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
9444 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
9445 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
9446 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
9447 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
9450 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
9451 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
9452 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
9457 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
9458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
9459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
9460 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
9461 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
9462 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9463 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9464 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9465 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
9466 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
9467 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9468 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9469 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9470 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9471 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9472 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
9474 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
9475 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
9476 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9477 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9478 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
9479 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9480 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9483 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9484 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9485 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
9486 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9487 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9488 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9489 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
9494 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
9495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
9496 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
9497 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
9498 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9499 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
9500 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9501 uttalelsene som er kommet inn til
9502 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
9503 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
9504 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9505 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
9506 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9507 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9508 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9509 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9510 bidrar positivt.
</p
>
9515 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
9516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
9517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
9518 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
9519 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9520 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9521 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9522 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
9524 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
9525 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9526 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9527 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
9528 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
9531 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
9532 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9533 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9534 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9537 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
9538 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
9539 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
9540 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
9541 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
9543 <p
>Fant lenkene via
<a
9544 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
9545 på Slashdot
</a
>.
</p
>
9550 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
9551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
9552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
9553 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
9554 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
9555 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
9556 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
9557 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
9558 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
9559 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
9560 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
9561 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
9562 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
9563 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
9564 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
9565 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
9566 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
9567 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
9569 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
9570 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
9571 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
9572 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
9573 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
9574 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
9575 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
9576 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
9577 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
9578 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
9579 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
9580 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
9581 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
9582 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
9584 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
9585 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
9586 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
9587 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
9588 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
9590 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
9591 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
9592 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
9593 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
9596 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
9597 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
9603 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
9604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
9605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
9606 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
9607 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
9609 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
9610 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9611 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
9612 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9613 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
9614 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9615 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
9616 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9617 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9618 Osloområdet.
</p
>
9623 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
9624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
9625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
9626 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
9627 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
9628 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
9629 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
9630 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9631 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9632 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9633 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9634 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
9635 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9636 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9637 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9638 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
9639 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
9640 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
9641 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
9643 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
9644 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9645 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
9646 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9647 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9648 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
9649 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
9650 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9651 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
9652 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9653 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
9654 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
9655 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
9656 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
9657 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
9658 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9659 massemarkedet.
</p
>
9664 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
9665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
9666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
9667 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
9668 <description><ul
>
9670 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
9671 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9672 offentligheten.
</li
>
9674 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
9675 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
9677 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
9678 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9679 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
9681 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
9682 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
9683 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
9690 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
9691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
9692 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
9693 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
9694 <description><p
>Kom over
9695 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
9696 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
9697 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9698 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
9699 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
9700 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
9701 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
9706 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
9707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
9708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
9709 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
9710 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
9711 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9712 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9713 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
9714 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9715 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9716 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9717 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9718 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9719 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
9720 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9721 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9722 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9723 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9724 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
9725 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9726 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
9727 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9728 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
9729 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
9731 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9732 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9733 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9734 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
9735 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9736 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9737 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9738 betydelige.
</p
>
9743 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
9744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
9745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
9746 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
9747 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9748 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
9749 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
9750 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9751 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9752 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9753 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
9754 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9755 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9756 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9757 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
9758 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
9759 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
9760 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9761 I dag er den
70 år.
</p
>
9763 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
9764 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
9765 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
9770 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
9771 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
9772 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
9773 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
9774 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9775 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9776 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
9777 ting fra noen år tilbake.
</p
>
9779 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
9780 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9781 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9782 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9783 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
9784 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9785 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9786 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9787 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
9788 Norge AS
</a
> og
9789 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
9790 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
9792 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
9793 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9794 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
9795 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
9796 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
9797 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
9798 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
9803 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
9804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
9805 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
9806 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
9807 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
9808 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9809 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9810 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9811 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9812 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
9814 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9815 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9816 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
9817 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9818 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9819 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
9820 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9821 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
9822 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
9823 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
9824 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9825 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9826 som kunde.
</p
>
9828 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9829 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9830 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9831 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
9832 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9833 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9834 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
9839 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
9840 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
9841 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
9842 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
9843 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
9845 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
9846 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9847 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
9848 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
9849 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9850 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9851 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
9852 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
9853 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9854 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
9855 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
9856 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
9857 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
9858 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
9860 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9861 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9862 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
9863 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
9865 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9866 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9867 fortløpende.
</p
>
9873 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
9874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
9875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
9876 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9877 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
9878 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
9879 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
9880 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
9881 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
9882 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
9883 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
9884 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
9885 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
9886 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
9887 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
9888 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
9889 i Bush-regjeringen. Les mer i
9890 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
9891 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
9892 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
9897 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
9898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
9899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
9900 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9901 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9902 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
9903 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
9904 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
9905 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9906 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9907 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
9908 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9909 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
9910 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9911 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9912 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
9913 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9914 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
9915 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9916 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
9921 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
9922 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
9923 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
9924 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9925 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9926 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
9927 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9928 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9929 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
9930 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9931 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
9932 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9933 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9934 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
9935 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
9937 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9938 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9939 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9940 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
9941 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
9942 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
9943 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9944 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
9946 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
9947 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9948 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9949 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
9950 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
9951 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9952 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9953 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
9954 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
9955 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
9956 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
9957 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9958 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9959 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9960 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
9961 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
9962 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
9963 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9964 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
9965 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9966 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
9967 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9968 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
9969 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9970 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9971 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
9972 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9973 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9974 til neste gang. En reprap-variant ved navn
9975 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
9976 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9977 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
9982 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
9983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
9984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
9985 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
9986 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
9987 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9988 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
9989 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
9990 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9991 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
9992 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
9993 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
9994 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
9996 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9997 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
9998 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
9999 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
10000 rettet mot seg.
</p
>
10005 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
10006 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
10007 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
10008 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
10009 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10010 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10011 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10012 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10013 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10014 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10015 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10016 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10017 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10018 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10019 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10020 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10021 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10022 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10023 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10024 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10025 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
10026 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10027 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10028 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10029 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10030 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
10031 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10032 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
10033 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10034 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
10036 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
10037 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10038 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
10039 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
10040 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
10041 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10042 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10043 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
10044 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10045 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10046 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10047 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10048 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10049 unngå dette dumme.
</p
>
10051 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10052 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10053 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
10054 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10055 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10056 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
10057 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10058 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
10060 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10061 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10062 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10063 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10064 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
10065 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10066 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10067 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10068 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10069 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10070 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10071 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
10072 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10073 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10074 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10075 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10076 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
10077 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10078 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10079 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10080 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10081 den måten.
</p
>
10083 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10084 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
10085 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10086 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10087 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10088 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
10089 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10090 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
10091 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10092 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
10093 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
10094 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
10095 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
10096 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
10098 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10099 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10100 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
10101 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10102 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10103 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10104 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10105 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10106 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
10111 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
10112 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
10113 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
10114 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
10115 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
10116 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
10117 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
10118 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
10119 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
10120 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
10121 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
10122 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
10124 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
10125 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
10126 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
10127 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
10128 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
10129 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
10130 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
10131 middelalderen.
</p
>
10133 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
10134 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
10135 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
10136 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
10137 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
10138 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
10139 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
10140 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
10141 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
10142 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
10143 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
10144 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
10145 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
10146 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
10149 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
10150 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
10151 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
10152 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
10153 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
10154 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
10155 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
10156 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
10157 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
10158 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
10159 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
10160 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
10161 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
10162 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
10163 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
10164 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
10165 og matematikk.
</p
>
10167 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
10168 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
10169 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
10170 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
10171 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
10172 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
10173 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
10174 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
10175 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
10176 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
10177 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
10178 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
10179 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
10180 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
10181 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
10182 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
10187 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
10188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
10189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
10190 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
10191 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10192 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10193 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
10194 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10195 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
10196 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10197 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10198 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
10199 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
10200 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10201 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10202 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
10203 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
10204 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10205 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10206 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
10207 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
10208 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
10209 må strammes skikkelig til før første
10210 utskrift.
</p
>
10212 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
10213 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10215 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
10216 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
10217 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10218 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10219 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
10220 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
10221 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
10226 <title>Avisene i endring
</title>
10227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
10228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
10229 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
10230 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
10231 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
10232 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
10233 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10234 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10235 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
10240 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
10241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
10242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
10243 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
10244 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
10245 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
10246 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
10248 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
10249 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
10250 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
10251 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
10252 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
10253 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
10254 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
10255 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
10256 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
10257 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
10258 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
10259 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
10260 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
10261 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
10263 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
10264 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
10265 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
10266 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
10267 publisert offentlig på web.
</p
>
10272 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
10273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
10274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
10275 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
10276 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
10277 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
10278 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
10279 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
10280 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
10281 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10282 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
10283 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10284 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
10285 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
10286 delen jeg mangler på denne.
</p
>
10288 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10289 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10290 enn meg. Jeg fikk i dag testet
10291 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
10292 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
10293 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10294 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10296 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
10297 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
10298 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
10299 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
10301 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
10302 meg
</A
> om at en nedgradering
10303 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
10304 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10305 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10306 reprap-en kvikner til.
</p
>
10311 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
10312 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
10313 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
10314 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
10315 <description><p
>I går
10316 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
10318 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
10319 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
10320 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10321 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10322 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10323 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
10324 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10325 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10326 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
10328 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10329 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10330 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
10331 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10332 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10333 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
10335 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10336 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
10337 religiøst sludder, fra
10338 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
10339 i jerusalem
</a
> via
10340 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
10341 vinklede nyheter
</a
> til
10343 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
10344 retorikk
</a
>, men også fine
10345 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
10346 om redningsselskapet
</a
> og
10347 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
10348 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10351 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
10352 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
10353 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
10358 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
10359 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
10360 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
10361 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
10362 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10363 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10364 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
10365 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
10366 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
10367 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
10368 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10369 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10370 i denne sammenhengen.
</p
>
10375 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
10376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
10377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
10378 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
10379 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10380 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
10381 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
10382 å dømme blir det disse
9:
</p
>
10386 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
10387 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
10388 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
10389 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10390 technology used
" med Andy Allan
</li
>
10391 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
10392 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
10393 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
10394 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10395 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
10396 JavaBin-miljøet
</li
>
10397 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
10398 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10399 Trachtenberg
</li
>
10403 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10404 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10405 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
10411 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10414 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
10415 <description><p
>I regi av
10416 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
10418 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
10419 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
10420 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
10421 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
10422 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
10423 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
10424 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
10425 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
10426 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
10427 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
10428 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
10429 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
10430 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
10431 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
10432 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
10437 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
10438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
10439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
10440 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
10441 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
10442 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
10443 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
10444 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
10445 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
10446 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
10447 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
10448 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
10449 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
10450 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
10451 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
10452 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
10457 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
10458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
10459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
10460 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
10461 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
10462 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
10463 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10464 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10465 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10466 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10467 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
10468 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10469 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10470 webserver og komprimert.
</p
>
10475 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
10476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
10477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
10478 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
10479 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
10480 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10481 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
10482 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10483 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10484 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10485 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
10486 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
10488 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10489 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10490 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10491 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10492 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
10493 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
10495 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10496 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10497 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
10499 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10500 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10501 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10502 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
10503 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
10505 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10506 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10507 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10508 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
10509 arbeidet.
</p
>
10514 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
10515 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
10516 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
10517 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
10518 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
10519 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
10520 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
10521 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
10522 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
10523 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
10524 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
10525 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
10526 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
10527 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
10528 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
10529 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
10530 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
10535 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
10536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
10537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
10538 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
10539 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10540 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
10541 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
10542 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10543 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10544 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10545 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
10546 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
10548 <p
>I dag kom jeg over
10549 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
10550 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
10551 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10552 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
10553 forteller videre at noen jobber med å skrive
10554 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
10555 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10556 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10557 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10558 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
10563 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
10564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
10565 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
10566 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
10567 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10568 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
10569 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
10570 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
10571 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
10572 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
10573 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
10575 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10576 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10577 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
10578 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
10579 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10580 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
10582 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10583 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
10584 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
10585 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
10586 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10587 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10588 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
10589 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
10592 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
10594 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10595 som følger:
</p
>
10597 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10598 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10599 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10601 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10602 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10603 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10604 å delta.
</li
>
10605 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10606 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10607 bruke den uten begresninger.
</li
>
10608 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10609 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
10610 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
10612 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10613 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10614 produkter basert på standarden.
</p
>
10615 </blockquote
>
10617 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
10622 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
10623 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
10624 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
10625 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
10626 <description><p
>Kom over
10627 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
10628 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
10629 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10630 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10631 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
10632 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
10633 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10634 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
10636 <p
>Innlegget minner meg på
10637 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
10638 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
10639 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
10640 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10641 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
10643 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
10644 oppløsning.
</p
>
10649 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
10650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
10651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
10652 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
10653 <description><p
>I går publiserte
10654 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
10655 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
10656 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
10657 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10658 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
10659 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10660 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
10662 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10663 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10664 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10665 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
10670 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
10671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
10672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
10673 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
10674 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
10675 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10676 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10677 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
10679 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
10680 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10681 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
10682 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10683 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
10684 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10685 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10686 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10687 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10688 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10689 opphavsrettsloven.
</p
>
10691 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10692 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10693 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
10694 slike lesere.
</p
>
10696 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10697 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
10698 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10699 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10700 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10701 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
10702 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10703 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10704 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
10705 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10706 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10707 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
10708 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
10710 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10711 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10712 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10713 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10714 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10715 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10716 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10717 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
10718 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10719 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10720 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10721 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
10722 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10723 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10724 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
10725 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10726 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
10728 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10729 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
10730 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
10731 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10732 innholdet hvis de endres):
</p
>
10734 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
10735 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10736 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10737 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10738 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10739 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10740 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10741 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10742 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10743 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10744 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10745 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10746 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10747 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10748 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10749 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
10751 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
10752 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10753 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
10754 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10755 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10756 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10757 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
10758 strid med kriteriene for Free Software
10759 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
10761 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
10762 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10764 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
10765 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10766 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
10767 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10768 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10769 og endrer på betingelsene.
</p
>
10774 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
10775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
10776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
10777 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
10778 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10779 med en norsk utgave av
10780 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
10781 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
10782 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10783 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
10784 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10785 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10786 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10787 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10788 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10789 til ny funksjonalitet.
10790 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
10791 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10792 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
10793 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10794 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10795 med dem. Dette blir bra.
</p
>
10800 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
10801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
10802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
10803 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
10804 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
10805 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
10806 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
10807 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
10808 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
10809 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
10810 er skammelig.
</p
>
10812 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
10813 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
10814 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
10815 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
10816 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
10817 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
10818 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
10819 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
10820 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
10821 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
10822 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
10823 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
10824 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
10825 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
10827 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
10828 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
10829 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
10830 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
10831 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
10832 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
10833 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
10834 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
10835 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
10836 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
10837 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
10838 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
10839 motsatte er bevist.
</p
>
10841 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
10842 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
10843 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
10844 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
10845 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
10846 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
10847 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
10848 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
10851 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
10852 kontanter for noen dager siden.
</p
>
10857 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
10858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
10859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
10860 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
10861 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
10862 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
10865 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10866 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
10867 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
10868 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
10869 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10870 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
10871 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10872 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
10873 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10874 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
10875 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
10877 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10878 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10879 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
10880 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10881 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
10883 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10884 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10885 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
10886 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10887 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
10888 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10889 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10890 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
10891 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10892 når rammen begynner å ta form.
</p
>
10894 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
10895 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10896 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
10897 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10898 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
10899 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
10904 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
10905 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
10906 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
10907 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
10908 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
10909 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
10910 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
10911 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
10912 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
10913 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
10914 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
10915 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
10916 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
10917 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
10918 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
10919 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
10920 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
10921 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
10923 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
10924 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
10925 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
10927 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
10928 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
10929 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
10930 stavekontrollen.
</p
>
10935 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
10936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
10937 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
10938 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
10939 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
10940 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
10941 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
10942 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10943 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10944 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10945 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
10946 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
10947 kildekoden er tilgjengelig fra
10948 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
10949 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10950 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10951 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10952 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10953 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
10955 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10956 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
10957 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10958 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10959 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
10960 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10961 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10962 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10963 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10964 <pre
><blockquote
>&lt;object
10965 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
10966 width=
"100%
"
10967 height=
"100%
"
10968 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
10970 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10971 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10972 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
10973 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10974 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
10975 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10976 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
10977 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
10978 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10979 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10980 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
10982 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10983 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10984 Eclipse-utvidelse i
10985 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
10986 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10987 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
10988 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10989 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10990 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10991 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
10992 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10993 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10994 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
10995 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
10996 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10997 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
10999 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11000 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11001 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11002 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
11003 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11004 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
11005 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11006 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11007 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11008 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11009 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
11010 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11011 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
11012 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11013 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
11014 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11015 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
11020 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
11021 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
11022 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
11023 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
11024 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11025 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
11026 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
11027 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11028 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11029 bedre denne gangen.
</p
>
11031 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
11032 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
11033 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
11034 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11035 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
11036 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11037 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
11038 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
11044 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
11045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
11046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
11047 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
11048 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11049 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11050 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11051 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
11053 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11054 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11055 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11056 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11057 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
11058 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
11059 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11060 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11061 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11062 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11063 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
11064 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
11069 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
11070 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
11071 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
11072 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11073 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11074 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11075 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
11076 dager, hvis alt går bra.
</p
>
11078 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
11079 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11080 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11081 bort første pakke.
</p
>
11086 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
11087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
11088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
11089 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
11090 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11091 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
11092 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
11093 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
11095 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11096 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
11097 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
11098 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
11103 <title>Amigafolket holder ut
</title>
11104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
11105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
11106 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
11107 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
11108 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
11109 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11110 minnet meg på prosjektet Aros.
11111 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
11112 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11113 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
11114 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11115 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
11120 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
11121 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
11122 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
11123 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
11124 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
11125 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11126 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
11127 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
11128 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
11129 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
11130 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11131 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
11132 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
11133 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11134 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
11136 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11137 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
11138 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
11139 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11140 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
11141 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
11142 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11143 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11144 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
11149 <title>Tester blog
</title>
11150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
11151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
11152 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
11153 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
11154 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob