blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
  13                 <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
  15 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
  16 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
  17 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
  18 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
  19
  20 &lt;p&gt;Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
  21 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
  22 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; den (så vidt jeg
  23 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
  24 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;innføringen
  25 av datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;.  Den har detaljene fra de 11 relevante
  26 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
  27 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.&lt;/p&gt;
  28
  29 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
  30 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
  31 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
  32 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
  33 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  34 </description>
  35         </item>
  36
  37         <item>
  38                 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
  39                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
  40                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
  41                 <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
  42                 <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
  43 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
  44 tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
  45 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
  46 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
  47 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
  48 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
  49 befolkningen.&lt;/p&gt;
  50
  51 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
  52 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
  53 &lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
  54 og
  55 &lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
  56 gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
  57 stoppe loven ble
  58 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
  59 2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
  60 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
  61 Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
  64 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
  65 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
  66 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
  67 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
  68 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
  69 tredje votering.&lt;/p&gt;
  70
  71 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
  72 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
  73 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
  74 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
  75 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  76
  77 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
  78 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
  79 voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
  80 </description>
  81         </item>
  82
  83         <item>
  84                 <title>Lenker for 2013-01-01</title>
  85                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
  86                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
  87                 <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
  88                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
  89 siste måneden.&lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;ul&gt;
  92
  93 &lt;li&gt;2012-12-07
  94   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
  95   FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
  96   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
  97   Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;
  98
  99 &lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 100   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 101   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 102   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 103   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 104   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 105   håper protestene brer om seg.
 106
 107   &lt;ul&gt;
 108
 109   &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
 110     blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 111
 112   &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
 113     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 114
 115   &lt;li&gt;2012-12-07
 116     &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
 117     alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
 118     holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;
 119
 120   &lt;li&gt;2012-12-08
 121     &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
 122       Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;
 123
 124   &lt;/ul&gt;
 125
 126 &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;
 127
 128 &lt;li&gt;2012-12-11
 129   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;
 130
 131 &lt;li&gt;2012-12-21
 132   &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
 133   Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 134   prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;
 135
 136 &lt;li&gt;2012-05-03
 137   &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
 138   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
 139   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 140   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 141   ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
 142
 143 &lt;li&gt;2012-12-14
 144   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
 145   smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;
 146
 147 &lt;li&gt;2012-12-18
 148   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
 149   krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;
 150
 151
 152 &lt;li&gt;2012-12-17
 153   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
 154   Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 155
 156 &lt;li&gt;2011-01-12
 157   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
 158   uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 159   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;
 160
 161
 162 &lt;li&gt;2012-12-19
 163   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
 164   er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 165
 166 &lt;li&gt;2012-12-25
 167   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
 168   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
 169   Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;
 170
 171 &lt;li&gt;2009-05-04
 172   &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
 173   2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 174   Olav Torvund.&lt;/li&gt;
 175
 176 &lt;/ul&gt;
 177
 178 &lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
 179 </description>
 180         </item>
 181
 182         <item>
 183                 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
 184                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
 185                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
 186                 <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
 187                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 188 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
 189 er referert på følgende:&lt;/p&gt;
 190
 191 &lt;blockquote&gt;
 192 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 193 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 194 &lt;/blockquote&gt;
 195
 196 &lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 197 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 198 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 199 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
 200 til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 201
 202 &lt;blockquote&gt;
 203 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 204
 205 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 206 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
 207 programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 208
 209 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 210 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 211 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 212 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 213 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 214 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 215 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 216 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 217 enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 218 &lt;/table&gt;
 219 &lt;/blockquote&gt;
 220
 221 &lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 222 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 223 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
 224 href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
 225 fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 226 skriver han følgende:&lt;/p&gt;
 227
 228 &lt;blockquote&gt;
 229 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 230 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 231 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 232 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 233 &lt;/blockquote&gt;
 234
 235 &lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 236 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 237 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 238 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 239 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 240 partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;
 241
 242 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 243 anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
 244 Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 245 med å
 246 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
 247 boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 248 korrekturlesing.&lt;/p&gt;
 249
 250 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
 251 &lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
 252 til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 253 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;
 254
 255 &lt;blockquote&gt;
 256 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 257 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 258 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 259 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 260 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 261 imot enhver reform.
 262 &lt;/blockquote&gt;
 263
 264 &lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
 265 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 266 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 267 publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
 268 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 269 misforståelse.&lt;/p&gt;
 270 </description>
 271         </item>
 272
 273         <item>
 274                 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
 275                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
 276                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
 277                 <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
 278                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 279 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
 280 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 281 (av 429 kommuner).  Siden
 282 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
 283 oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 284 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 285 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 286 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 287 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 288 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 289 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 290 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 291 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 292 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 293 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 294 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 295
 296 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 297 brukere av FiksGataMi?  Se
 298 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 299 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 300
 301 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 302 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 303 </description>
 304         </item>
 305
 306         <item>
 307                 <title>Lenker for 2012-11-28</title>
 308                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
 309                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
 310                 <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
 311                 <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 312 jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 315
 316 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
 317 Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
 318 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 319 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;
 320
 321 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
 322 is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
 323 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 324 &quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;
 325
 326 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
 327 vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 328 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 329 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;
 330
 331 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
 332 Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
 333 &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
 334 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 335
 336 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
 337 100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
 338 har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;
 339
 340 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
 341 Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 342 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 343 kvalitet.&lt;/li&gt;
 344
 345 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
 346 vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
 347 selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;
 348
 349 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 350 </description>
 351         </item>
 352
 353         <item>
 354                 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
 355                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
 356                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
 357                 <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
 358                 <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 359 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
 360 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
 361 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 362 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 363 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 364 artikkelen at&lt;/p&gt;
 365
 366 &lt;blockquote&gt;
 367 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 368 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 369 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 370 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 371 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 372 &lt;/blockquote&gt;
 373
 374 &lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 375 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 376 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 377 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 378 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 379 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 380 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 381 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 382 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 383 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 384 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 385 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 386 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 387 (noe de kanskje angret på
 388 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
 389 mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
 390 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 391 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 392 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 393 mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 396 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 397 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 398 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
 399
 400 &lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 401 problemstillingen i sin bok
 402 &lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
 403 kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
 404 &lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
 405 på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 406 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 407 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 408 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 409 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 410 mange år nå.&lt;/p&gt;
 411 </description>
 412         </item>
 413
 414         <item>
 415                 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
 416                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
 417                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
 418                 <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
 419                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 420 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
 421 om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
 422 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 423 beskjed om at min henvendelse har fått
 424 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
 425 12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 426 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
 427
 428 &lt;blockquote&gt;
 429 &lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 430 &lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
 431 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 432 &lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
 433
 434 &lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
 435
 436 &lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 437 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 438 reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
 439
 440 &lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 441 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 442 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 443 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 444 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 445 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
 446
 447 &lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 448 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 449 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 450 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 451 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 452 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 453 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 454 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
 455
 456 &lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 457 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 458 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 459 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 460 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 461 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 462 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 463 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 464 bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
 465
 466 &lt;p&gt;Mvh
 467 &lt;br&gt;Stig Hornnes
 468 &lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
 469 &lt;/blockquote&gt;
 470
 471 &lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 472 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 473 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 474 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 475 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 476 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 477 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 478 steg.&lt;/p&gt;
 479
 480 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 481 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 482 nøkkel-kryptering, eller
 483 &lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
 484 kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
 485 &lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
 486 matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 487
 488 &lt;blockquote&gt;
 489 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 490 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 491 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 492 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 493 &lt;/blockquote&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 496 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 497 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 498 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 499 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 500 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 501 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 502 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 503 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 504 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
 505 </description>
 506         </item>
 507
 508         <item>
 509                 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
 510                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
 511                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
 512                 <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
 513                 <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
 514 &lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
 515 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 516 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 517 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 518 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
 519 jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 520 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 521 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
 522
 523 &lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
 524 &lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
 525 banker som ikke krever BankID, se
 526 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
 527 liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 528 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 529 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 530 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 531 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 532 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 533 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 534 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 535 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
 536
 537 &lt;p&gt;Når en i tillegg fra
 538 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
 539 i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 540 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 541 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 542 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 543 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 544 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 545 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
 546
 547 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 548 &lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 549 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 550 &lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
 551 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
 552
 553 &lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 554 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 555 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 556 pressemelding[2].&lt;/p&gt;
 557
 558 &lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
 559 &lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
 560
 561 &lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 562 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 563 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 564 innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 567 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 568 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 569 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 570 informasjon om meg.&lt;/p&gt;
 571
 572 &lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 573 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 574 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 575 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 576 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 577 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
 578
 579 &lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
 580
 581 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 582 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 583 det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
 584 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 585 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
 586
 587 &lt;p&gt;--
 588 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 589 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 590 &lt;/blockquote&gt;
 591
 592 &lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 593 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
 594
 595 &lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 596 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 597 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 598 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 599 på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
 600 </description>
 601         </item>
 602
 603         <item>
 604                 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
 605                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
 606                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
 607                 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
 608                 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
 609 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
 610 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 611 fingeravtrykksløsningen de lager:
 612
 613 &lt;blockquote&gt;
 614 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 615 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 616 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 617 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 618 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 619 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 620 &lt;/blockquote&gt;
 621
 622 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 623 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 624 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 625 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 626 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 627 som har testet, f.eks.
 628 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
 629 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 630 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 631 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 632 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 633 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
 634 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
 635 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
 636 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
 637 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 638 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 639 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 640 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
 641
 642 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 643 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 644 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
 645 </description>
 646         </item>
 647
 648         <item>
 649                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 650                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 651                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 652                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 653                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 654
 655 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 656 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 657 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 658 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 659 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 660 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 661 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 662 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 663 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 664 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 665 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 666 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 667 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 668 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 669 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 670
 671 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 672 brukere av FiksGataMi?  Se
 673 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 674 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 675
 676 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 677 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 678 </description>
 679         </item>
 680
 681         <item>
 682                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 683                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 684                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 685                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 686                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 687 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 688 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 689 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 690 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 691 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 692 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 693 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 694 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 695 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 696 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 697 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 698 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 699 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 700 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 701 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 702 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 703 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 704 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 705 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 706 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 707
 708 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 709 til Frikanalen.  Mens det i
 710 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 711 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 712
 713 &lt;blockquote&gt;
 714
 715 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 716 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 717 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 718 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 719 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 720 i forbindelse med valg.
 721
 722 &lt;/blockquote&gt;
 723
 724 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 725 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 726 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 727
 728 &lt;blockquote&gt;
 729
 730 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 731 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 732
 733 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 734 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 735 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 736 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 737
 738 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 739 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 740 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 741 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 742
 743 &lt;/blockquote&gt;
 744
 745 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 746 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 747 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 748 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 749
 750 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 751 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 752 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 753 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 754 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 755
 756 &lt;blockquote&gt;
 757
 758 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 759 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 760 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 761 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 762 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 763 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 764 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 765 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 766 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 767 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 768 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 769 &lt;/blockquote&gt;
 770
 771 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 772 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 773 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 774 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 775 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 776 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 777 </description>
 778         </item>
 779
 780         <item>
 781                 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 782                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 783                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 784                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
 785                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 786
 787 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 788 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 57 kommuner
 789 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 790 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 791 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 792 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 793 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 794 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 795 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 796 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 797 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 798 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 799 liste og kart er tilgjengelig fra
 800 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 801 wiki&lt;/a&gt;.
 802
 803 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 804 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 805 </description>
 806         </item>
 807
 808         <item>
 809                 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
 810                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
 811                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
 812                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
 813                 <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 814 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 815 avsnitt nummer to i
 816 «&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
 817 for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 818 Avsnittet lyder slik:
 819
 820 &lt;blockquote&gt;
 821
 822 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 823 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 824 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 825 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 826 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 827 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 828 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 829 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 830 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 831 skal håndteres og vil avgjøres.»
 832
 833 &lt;/blockquote&gt;
 834
 835 &lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 836 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 837 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 838 Norge).&lt;/p&gt;
 839
 840 &lt;blockquote&gt;
 841 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 842 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 843 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 844 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 845 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 846 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 847 &lt;/blockquote&gt;
 848
 849 &lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 850 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 851 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 852 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 853 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 854 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 855 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 856 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 857 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 858 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 859 sine kunder.&lt;/p&gt;
 860
 861 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
 862 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
 863 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
 864 &lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
 865 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 866 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 867 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
 868 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 869 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
 870 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 871 dette.&lt;/p&gt;
 872 </description>
 873         </item>
 874
 875         <item>
 876                 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
 877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
 878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
 879                 <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
 880                 <description>&lt;p&gt;NRKs program
 881 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
 882 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 883 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 884 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 885 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 886 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 887 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;
 888
 889 &lt;ul&gt;
 890
 891 &lt;li&gt;
 892 2012-10-25
 893 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no
 894
 895 &lt;li&gt;2012-10-18
 896 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 897
 898 &lt;li&gt;2012-10-16
 899 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
 900 og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
 901
 902 &lt;li&gt;2012-10-15
 903 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
 904 mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
 905
 906 &lt;li&gt;2012-10-14
 907 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 908
 909 &lt;li&gt;2012-10-12
 910 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
 911 gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 912
 913 &lt;li&gt;2012-10-12
 914 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
 915 vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 916
 917 &lt;li&gt;2012-10-12
 918 &lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
 919 mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;
 920
 921 &lt;li&gt;2012-10-12
 922 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
 923 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
 924 skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
 925
 926 &lt;li&gt;2012-10-12
 927 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 928
 929 &lt;li&gt;2012-10-09
 930 &lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
 931 trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;
 932
 933 &lt;li&gt;2012-10-09
 934 &lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
 935 og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;
 936
 937 &lt;li&gt;2012-10-06
 938 &lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
 939 NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;
 940
 941 &lt;li&gt;2012-10-05
 942 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
 943 nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 944
 945 &lt;li&gt;2012-10-05
 946 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
 947 eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 948
 949 &lt;li&gt;2012-10-04
 950 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
 951 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 952
 953 &lt;li&gt;2012-10-04
 954 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
 955 harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 956
 957 &lt;li&gt;2012-10-03
 958 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
 959 Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 960
 961 &lt;li&gt;2012-10-01
 962 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
 963 skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 964
 965 &lt;li&gt;2012-09-29
 966 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
 967 skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 968
 969 &lt;li&gt;2012-09-27
 970 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 971
 972 &lt;li&gt;2012-09-27
 973 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
 974 med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 975
 976 &lt;li&gt;2012-09-27
 977 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
 978 Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
 979
 980 &lt;li&gt;2012-09-26
 981 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
 982 «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
 983
 984 &lt;li&gt;2012-09-24
 985 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
 986 Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
 987
 988 &lt;li&gt;2012-09-24
 989 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
 990 er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 991
 992 &lt;li&gt;2012-09-24
 993 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
 994 ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 995
 996 &lt;li&gt;2012-09-22
 997 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
 998 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
 999
1000 &lt;li&gt;2012-09-22
1001 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
1002 Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
1003
1004 &lt;li&gt;2012-09-21
1005 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
1006
1007 &lt;li&gt;2012-09-17
1008 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
1009 som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1010
1011 &lt;li&gt;2012-09-11
1012 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
1013 på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
1014
1015 &lt;li&gt;2012-09-06
1016 &lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;
1017
1018 &lt;li&gt;2012-09-03
1019 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
1020 blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1021
1022 &lt;/ul&gt;
1023
1024 &lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1025 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1026 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;
1027
1028 &lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
1029 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
1030 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
1031 for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;
1032
1033 &lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1034 behandling.  Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
1035 harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;
1036
1037 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1038 etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
1039 </description>
1040         </item>
1041
1042         <item>
1043                 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
1044                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
1045                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
1046                 <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
1047                 <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1048 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
1049 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1050 til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;
1051
1052 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1053 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1054 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1055 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1056 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1057
1058 &lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1059 opplever dette?  I følge NRK måtte
1060 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
1061 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;.  Det har
1062 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1063 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1064 fortelle.&lt;/p&gt;
1065 </description>
1066         </item>
1067
1068         <item>
1069                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
1070                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
1071                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
1072                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
1073                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1074 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1075 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1076 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1077 referert i blant annet
1078 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
1079 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1080 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
1081
1082 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1083 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
1084 hos
1085 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
1086 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1087 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1088 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1089 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1090 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1091 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1092 har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
1093 forslaget selv...&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
1096 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
1097 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1098 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1099 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
1100 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1101 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1102 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1103 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1104 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
1105 ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
1106 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
1107 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
1108 systemet.&lt;/p&gt;
1109
1110 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1111 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1112 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1113 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1114 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1115 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1116 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1117 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1118 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1119 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1120 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1121 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1122 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1123 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1124 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1125 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1126 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
1127
1128 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1129 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1130 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1131 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1132 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
1133
1134 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1135 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
1136 </description>
1137         </item>
1138
1139         <item>
1140                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
1141                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
1142                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
1143                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1144                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1145 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
1146 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1147 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1148 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
1149
1150 &lt;blockquote&gt;
1151 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
1152 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
1153
1154 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
1155
1156 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1157 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1158 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1159 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1160 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1161 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1162 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
1163
1164 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1165 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1166 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1167 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1168 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1169 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1170 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1171 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1172 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
1173
1174 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1175 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1176 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1177 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1178 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1179 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1180 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1181 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
1182
1183 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
1184 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1185 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;ul&gt;
1190
1191 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1192 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1193
1194 &lt;/ul&gt;
1195
1196 &lt;/blockquote&gt;
1197
1198 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1199 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
1200 </description>
1201         </item>
1202
1203         <item>
1204                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
1205                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
1206                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
1207                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
1208                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
1209 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1210 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1211 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1212 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1213 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
1214
1215 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1216 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1217 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1218 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1219 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1220 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1221 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1222 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1225 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
1226
1227 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1228 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
1229 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1230 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
1231 krav!&lt;/p&gt;
1232 </description>
1233         </item>
1234
1235         <item>
1236                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
1237                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
1238                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
1239                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
1240                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1241 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1242 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1243 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1244 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1245 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1246 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1247 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
1248 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1249 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1250 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1251 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1252 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
1253
1254 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1255 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1256 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1257 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1258 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1259 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1260 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
1261
1262 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1263 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1264 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1265 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1266 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
1267 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
1268
1269 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1270 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1271 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1272 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1273 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1274 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1275 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1276 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1277 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
1278
1279 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1280 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1281 kontanter.  Se
1282 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
1283 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
1284
1285 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1286 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1287 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1288 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
1289
1290 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1291 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1292 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1293 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1294 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
1295
1296 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1297
1298 &lt;p&gt;--
1299 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1300 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1301 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1304 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1305 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1306 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1307 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1308 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1309 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1310 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
1311
1312 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1313 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1314 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1315 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1316 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1317 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1318 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1319 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1320 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
1321
1322 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
1323
1324 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1325 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1326 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1327 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1328 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1329 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
1330
1331 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
1332
1333 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
1334
1335 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
1336 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
1337 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1338
1339 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1340 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
1341
1342 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1343 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1344 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1345 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1346 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1347 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
1348 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1349 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1350 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1351 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
1354 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
1355
1356 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1357 ferie. :)&lt;/p&gt;
1358
1359 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1360 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1361 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1362 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1363 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1364 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
1365 &lt;br&gt;&amp;gt;
1366 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
1367
1368 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1369 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1370 spurte om.&lt;/p&gt;
1371
1372 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1373 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1374 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1375 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1376 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
1377
1378 &lt;p&gt;--
1379 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1380 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1381 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1382
1383 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1384 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
1385
1386 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1387 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1388 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1389 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1390 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1391 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
1392 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1393 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
1394 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1395 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1396
1397 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
1398
1399 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1400 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
1401
1402 &lt;ol&gt;
1403
1404 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1405     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1406     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
1407
1408 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1409     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1410     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
1411
1412 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1413     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1414     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
1415 &lt;/ol&gt;
1416
1417 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1418 purringen.&lt;/p&gt;
1419
1420 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1421 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1422 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1423 om.&lt;/p&gt;
1424
1425 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1426 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1427 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1428 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1429 ulempe.&lt;/p&gt;
1430
1431 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
1432
1433 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1434 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
1435
1436 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1437
1438 &lt;p&gt;--
1439 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1440 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1441 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1442
1443 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1444 spurt om.&lt;/p&gt;
1445
1446 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1447 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1448 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1449 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1450 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1451   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1452
1453 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1454
1455 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
1456
1457 &lt;p&gt;Mvh
1458 &lt;br&gt;Ballangen kommune
1459 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
1460 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1461
1462 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1463 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1464 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
1465 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1466 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1467
1468 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1469
1470 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1471 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
1472
1473 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1474 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
1475 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1476
1477 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1478 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1479 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1480 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1481 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1482 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1483 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1484
1485 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1486 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1487 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1488 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1489 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1490 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1491 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1492 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1493 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1494         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1495
1496 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1497
1498 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1499 Madeira.&lt;/p&gt;
1500
1501 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
1502
1503 &lt;ol&gt;
1504
1505 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
1506 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1507 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1508 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1509 imidlertid meget bra.
1510 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1511 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1512 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1513 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1514 forlanger å betale kontant).
1515
1516 &lt;/ol&gt;
1517
1518 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
1519
1520 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
1521 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
1522 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1523
1524 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1525 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
1526
1527 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1528 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1529 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1530 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1531 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1532 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1533 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1534 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1535 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1536 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1537
1538 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
1539 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
1540 &lt;br&gt;&amp;gt;
1541 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1542 &lt;br&gt;&amp;gt;
1543 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
1544 &lt;br&gt;&amp;gt;
1545 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1546 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1547 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1548 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1549 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
1550
1551 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1552 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
1553
1554 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1555 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1556 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1557 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1558 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
1559
1560 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1561 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
1562
1563 &lt;p&gt;--
1564 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1565 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1566 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1567
1568 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1569 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1570 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1571 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1572 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1573 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1574 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
1575
1576 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1577 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1578 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1579 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1580 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1581
1582 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1583 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
1584
1585 &lt;blockquote&gt;
1586   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1587   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1588   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1589   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1590   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1591   z-strimler og lignende.
1592 &lt;/blockquote&gt;
1593
1594 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1595 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1596 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
1597
1598 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1599
1600 &lt;p&gt;--
1601 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1602 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1603 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1604
1605 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1606 purring.&lt;/p&gt;
1607
1608 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1609
1610 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1611 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1612 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1613 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1614
1615 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1616 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1617 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1618 dokumentene?&lt;/p&gt;
1619
1620 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
1621
1622 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1623 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
1624
1625 &lt;p&gt;--
1626 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1627 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1628 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1629
1630 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1631 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
1632
1633 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1634 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1635 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1636 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1637 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1638
1639 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1640
1641 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
1642
1643 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
1644
1645 &lt;p&gt;Mvh
1646 &lt;br&gt;Ballangen kommune
1647 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
1648 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1649
1650 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1651 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1654 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1655 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1656 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1657 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1658
1659 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
1660 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
1661 &lt;br&gt;&amp;gt;
1662 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
1663 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
1664
1665 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1666 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
1667
1668 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1669 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1670 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1671 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
1672
1673 &lt;p&gt;--
1674 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1675 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1676 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1677
1678 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1679 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
1680
1681 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1682 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1683 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1684 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1685 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1686 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1687         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
1688
1689 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1690
1691 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
1692
1693 &lt;p&gt;Mvh
1694 &lt;br&gt;H. Pedersen
1695 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
1696 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1697
1698 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1699 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1700 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1701 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1702 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
1703
1704 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1705 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1706 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1707 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1708 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1709 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
1710
1711 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
1712
1713 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
1714
1715 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1716 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
1717
1718 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1719 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1720 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1721 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1722 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
1723
1724 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1725 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1726 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1727 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
1728
1729 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1730
1731 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
1732 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
1733 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1734
1735 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1736 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
1737
1738 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1739 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1740 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1741 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1742 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1743 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1744 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1745
1746 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
1747 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
1748 &lt;br&gt;&amp;gt;
1749 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1750 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1751 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
1752 &lt;br&gt;&amp;gt;
1753 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1754 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1755 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1756 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1757 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
1758 &lt;br&gt;&amp;gt;
1759 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1760 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1761 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1762 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
1763
1764 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1765 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1766 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
1767
1768 &lt;ul&gt;
1769
1770 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1771    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1772    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1773    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1774    skriftlig form.&lt;/p&gt;
1775
1776 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1777    rutiner.&lt;/li&gt;
1778
1779 &lt;/ul&gt;
1780
1781 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1782 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1783 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1784 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1785 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1786 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1787 disse.&lt;/p&gt;
1788
1789 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
1790
1791 &lt;ul&gt;
1792
1793 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1794    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
1795
1796 &lt;/ul&gt;
1797
1798 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1799 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1800 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1801 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1802 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1803 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1804 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
1805
1806 &lt;p&gt;--
1807 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1808 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1809 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1810
1811 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1812 spurt om.&lt;/p&gt;
1813
1814 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1815 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1816 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1817 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
1818 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
1819
1820 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
1821 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1822
1823 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1824
1825 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
1826
1827 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
1828 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1829
1830 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1831 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
1832 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
1833 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1834 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1835 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1836 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
1837
1838 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1839 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1840
1841 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
1842
1843 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1844 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
1845
1846 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1847 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1848 betaling.&lt;/p&gt;
1849
1850 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1851 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
1852
1853 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1854 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
1855
1856 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1857 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1858 vedlegg)&lt;/p&gt;
1859
1860 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1861 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1862 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
1863
1864 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
1865
1866 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1869
1870 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
1871 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
1872 &lt;hr&gt;
1873 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1874
1875 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
1876
1877 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1878 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1879 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1880 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1881 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1882 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1883 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1884 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1885 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1886 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1887 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
1888
1889 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1890 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1891
1892 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1893
1894 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1895 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1896 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1897 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1898 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1899 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1900
1901 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1902
1903 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1904 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1905 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1906 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
1907 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1908
1909 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1910 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1911 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1912 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1913 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1914 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1915 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1916 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1917 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
1918
1919 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
1920
1921 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1922 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1923 var fortsatt oppslått samme
1924 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
1925 som tidligere.&lt;/p&gt;
1926
1927 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1928 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1929 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1930 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1931 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
1932
1933 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1934 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1935 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
1936
1937 &lt;ul&gt;
1938 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
1939 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
1940    legekontor&quot;
1941 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
1942 &lt;/ul&gt;
1943
1944 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1945 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1946 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1947 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1948 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1949 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
1950
1951 &lt;p&gt;--
1952 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1953 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1954 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1955
1956 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
1957
1958 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1959 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1960 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1961 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1962 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
1963
1964 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1965
1966 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
1967 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
1968
1969 Mvh
1970 Ballangen kommune
1971 H: Pedersen
1972 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1973
1974 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1975 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1976 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1977 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1978 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1979 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1980 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1981 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
1982
1983 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1984 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1985 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1986 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1987 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
1988 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1989 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1990 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1991 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1992 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1993 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1994
1995 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1996 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
1997
1998 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1999 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2000 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
2001
2002 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2003 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
2004 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
2005 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2006 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2007 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2008 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2009 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2010 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
2011
2012 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2013 sier følgende:&lt;/p&gt;
2014 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2015   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
2016
2017   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2018   kommunen.&lt;/p&gt;
2019
2020   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2021   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
2022
2023   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
2024 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2025
2026 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2027 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2028 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2029 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2030 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2031 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
2032
2033 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2034 kommunen:&lt;/p&gt;
2035
2036 &lt;ul&gt;
2037
2038 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2039     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
2040
2041 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2042     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2043     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2044     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
2045
2046 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2047     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2048     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2049     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
2050
2051 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2052 regi?&lt;/li&gt;
2053
2054 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2055     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2056     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
2057     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
2058
2059 &lt;/ul&gt;
2060
2061 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
2062
2063 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2064   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2065   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2066   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
2067
2068 &lt;p&gt;--
2069 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2070 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2071 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2072
2073 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2074 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
2075
2076 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2077 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2078 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2079 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
2080 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
2081 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2082 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2083 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2084 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2085 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2086 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2087
2088 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
2089 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
2090
2091 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2092 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2093
2094 &lt;p&gt;--
2095 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2096 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2097 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2098
2099 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2100 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
2101
2102 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2103 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2104 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
2105 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2106 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2107         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2108
2109 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2110
2111 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2112 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2113 kan.&lt;/p&gt;
2114
2115 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2116 fra oss.&lt;/p&gt;
2117
2118 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2119 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
2120 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2121
2122 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2123 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
2124
2125 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2126 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2127 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2128 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
2129 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2130 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
2131 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2132 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2133 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2134 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2135 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2136         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2137
2138 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
2139 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
2140 &lt;br&gt;&amp;gt;
2141 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2142 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2143 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
2144 &lt;br&gt;&amp;gt;
2145 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2146 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
2147 &lt;br&gt;&amp;gt;
2148 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
2149 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
2150
2151 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2152 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
2153
2154 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
2155 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
2156
2157 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2158 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
2159
2160 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2161 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2162 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2163 postjournal.&lt;/p&gt;
2164
2165 &lt;p&gt;--
2166 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2167 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2168 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2169
2170
2171 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
2172
2173 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2174 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2175 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2176 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2177 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2178 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
2179 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2180 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2181 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2182 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
2183 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
2184 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2185         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2186
2187 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2188 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
2189 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
2190 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2191 opp.&lt;/p&gt;
2192 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
2193
2194 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
2195
2196 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
2197 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
2198 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2199
2200 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2201 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
2202 </description>
2203         </item>
2204
2205         <item>
2206                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
2207                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
2208                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
2209                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
2210                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2211 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
2212 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2213 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2214 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
2215
2216 &lt;p&gt;Alle kan delta.
2217 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
2218 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
2219 </description>
2220         </item>
2221
2222         <item>
2223                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
2224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
2225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
2226                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
2227                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
2228 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
2229 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2230 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2231 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2232 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2233 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2234 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2235 Vesterålen om at
2236 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
2237 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2238 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2239 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2240 henvendelsen.&lt;/p&gt;
2241
2242 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2243 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2244 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2245 journal-ID):
2246
2247 &lt;table&gt;
2248 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2249 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2253 &lt;/table&gt;
2254
2255 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2256 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2257 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2258 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2259 med.&lt;/p&gt;
2260 </description>
2261         </item>
2262
2263         <item>
2264                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
2265                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
2266                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
2267                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
2268                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2269 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2270 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2271 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
2272
2273 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
2274
2275 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2276 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2277
2278 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2279 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2280 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
2281
2282 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2283 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2284 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2285 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2286 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2287 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2288 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
2289
2290 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2291  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2292    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2293    Petter Reinholdtsen.
2294 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2295
2296 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2297 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2298 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2299 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
2300
2301 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2302 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2303 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2304 BSD.&lt;/p&gt;
2305
2306 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2307 fra prosjektsidene på
2308 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
2309 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
2310
2311 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2312 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2313 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2314 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2315 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2316 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
2317
2318 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2319 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2320 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2321 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
2322
2323 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2324
2325 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2326 Axel Bojer, prosjektdeltager
2327 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2328 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
2329 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2330
2331 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2332
2333 &lt;ul&gt;
2334
2335 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2336     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2337 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
2338     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2339 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
2340     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2341 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
2342     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
2343     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
2344 &lt;/ul&gt;
2345
2346 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2347
2348 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
2349
2350 &lt;ul&gt;
2351
2352 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2353     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
2354 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2355     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
2356 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2357     control where to install these.&lt;/li&gt;
2358 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2359     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
2360 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2361     updated script.&lt;/li&gt;
2362 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
2363 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2364     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
2365 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2366     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
2367 &lt;/ul&gt;
2368 </description>
2369         </item>
2370
2371         <item>
2372                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
2373                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2374                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2375                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
2376                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
2377 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
2378 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2379 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2380 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2381 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
2382
2383 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
2384 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2385 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
2386 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2387 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2388 dag.&lt;/p&gt;
2389 </description>
2390         </item>
2391
2392         <item>
2393                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
2394                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
2395                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
2396                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2397                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2398 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2399 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2400 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
2401 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
2402 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2403 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2404 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2405 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
2406
2407 &lt;ul&gt;
2408
2409 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
2410 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
2411 2012-09-21&lt;/li&gt;
2412
2413 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
2414 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2415 2012-09-22, basert på
2416 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2417
2418 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
2419   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2420   2012-09-22.&lt;/li&gt;
2421
2422 &lt;/ul&gt;
2423
2424 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2425 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
2426 </description>
2427         </item>
2428
2429         <item>
2430                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
2431                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
2432                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
2433                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2434                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2435 Cabinet Office i England ved navn
2436 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
2437 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2438 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2439 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2440 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
2441 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2442 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2443 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2444 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
2445
2446 &lt;blockquote&gt;
2447 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2448   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2449   international development, medicine, and business to identify which
2450   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2451   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
2452
2453 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2454   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
2455 &lt;/blockquote&gt;
2456
2457 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2458 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2459 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2460 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2461 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
2462 </description>
2463         </item>
2464
2465         <item>
2466                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
2467                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
2468                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
2469                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
2470                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
2471 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
2472 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
2473 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
2474 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
2475 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2476 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
2477 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
2478 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2479 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2480 det.&lt;/p&gt;
2481
2482 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2483 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2484 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2485 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
2486 </description>
2487         </item>
2488
2489         <item>
2490                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
2491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
2492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
2493                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2494                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2495 ute på høring, og
2496 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
2497 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
2498 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2499 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2500 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
2501 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2502 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2503 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
2504
2505 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
2506 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
2507 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2508 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2509 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2510 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
2511
2512 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2513 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2514 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
2515
2516 &lt;blockquote&gt;
2517 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2518 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2519
2520 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
2521 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
2522 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
2523
2524 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2525 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2526 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2527 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2528 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
2529
2530 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2531 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2532 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
2533 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
2534 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
2535
2536 &lt;ul&gt;
2537
2538 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2539 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2540 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2541 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2542 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2543 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2544 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2545 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
2546
2547 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2548 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2549 gang.&lt;/li&gt;
2550
2551 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2552 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2553 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2554 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2555 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2556 måte.&lt;/li&gt;
2557
2558 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2559 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
2560
2561 &lt;/ul&gt;
2562
2563 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2564 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
2565
2566 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2567 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2568 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2569 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2570 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2571 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2572 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2573 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2574 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2575 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2576 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2577 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2578 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2579 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2580 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2581 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
2582
2583 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2584 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2585 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2586 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2587 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2588 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2589 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2590 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2591 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2592 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2593 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2594 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2595 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2596 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2597 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2598 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2599 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2600 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2601 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2602 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2603 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2604 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2605
2606 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2607
2608 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2609 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2610 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2611 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2612 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2613 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2614 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2615 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2616 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2617 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2618 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2619 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2620
2621 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2622 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2623 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2624 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2625 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2626
2627 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2628
2629 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2630 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2631 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2632 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2633 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2634 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2635 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2636 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2637 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2638 USA.&lt;/p&gt;
2639
2640 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2641 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2642 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2643 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2644 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2645 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2646 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2647 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2648 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2649 problemene.&lt;/p&gt;
2650
2651 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2652
2653 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2654 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2655 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2656 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2657 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2658 fri programvare.&lt;/p&gt;
2659
2660 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2661 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2662 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2663 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2664 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2665 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2666 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2667 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2668 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2669 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2670
2671 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2672 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2673 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2674
2675 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2676 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2677 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2678 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2679 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2680 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2681 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2682 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2683 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2684 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2685 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2686 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2687 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2688 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2689 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2690
2691 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2692 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2693 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2694 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2695 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2696 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2697
2698 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2699 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2700 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2701 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2702
2703 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2704 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2705 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2706 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2707 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2708 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2709 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2710 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2711 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2712 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2713 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2714 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2715 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2716 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2717
2718 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2719
2720 &lt;ul&gt;
2721
2722 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2723 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2724 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2725 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
2726
2727 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2728 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
2729
2730 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2731 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
2732
2733 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2734 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
2735
2736 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2737 elektroniske valgsystemer må være
2738 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
2739
2740 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2741 elektronisk stemmegivingssystem
2742 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
2743
2744 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2745 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
2746
2747 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2748 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2749 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2750 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
2751
2752 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2753 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
2754
2755 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2756 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2757 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2758 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
2759
2760 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2761 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2762 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
2763
2764 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
2765
2766 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
2767
2768 &lt;/ul&gt;
2769 &lt;/blockquote&gt;
2770
2771 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2772 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2773 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2774 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2775 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2776 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2777 </description>
2778         </item>
2779
2780         <item>
2781                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
2782                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
2783                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
2784                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2785                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2786 Piratparti er
2787 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
2788 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
2789 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2790 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
2791 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2792 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
2793
2794 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2795 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2796 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2797 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2798 har laget og publisert
2799 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
2800 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2801 i.&lt;/p&gt;
2802
2803 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2804 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2805 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2806 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2807 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2808 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2809 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
2810
2811 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2812 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
2813 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2814 andre til å signere er det
2815 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
2816 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2817 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
2818 </description>
2819         </item>
2820
2821         <item>
2822                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
2823                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
2824                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
2825                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
2826                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
2827 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
2828 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2829 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
2830 </description>
2831         </item>
2832
2833         <item>
2834                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
2835                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
2836                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
2837                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2838                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
2839 et flott oppslag om bruken av
2840 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
2841 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2842 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2843 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2844 vært vellykket.&lt;/p&gt;
2845
2846 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
2847 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
2848 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2849 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
2850
2851 &lt;blockquote&gt;
2852 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2853   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2854   Fedreheim.&quot;
2855 &lt;/blockquote&gt;
2856
2857 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2858 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2859 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
2860
2861 &lt;blockquote&gt;
2862
2863 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2864 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2865 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2866 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2867 i nord.&quot;
2868
2869 &lt;/blockquote&gt;
2870
2871 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
2872
2873 &lt;blockquote&gt;
2874 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2875   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2876   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2877   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
2878 &lt;/blockquote&gt;
2879
2880 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2881 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2882 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2883 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
2884 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2885 via
2886 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2887
2888 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2889 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2890 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
2891 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
2892 </description>
2893         </item>
2894
2895         <item>
2896                 <title>OOXML og standardisering</title>
2897                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
2898                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
2899                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
2900                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
2901 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
2902 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2903 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2904 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2905 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
2906 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
2907 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2908 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
2909
2910 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2911 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2912 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2913 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2914 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2915 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2916 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2917 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2918
2919 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2920 kommentaren er oppdatert) i følge
2921 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
2922 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2923 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2924 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2925 selv, men ser at
2926 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
2927 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
2928 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2929 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
2930 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2931 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2932 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2933 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2934 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
2935 </description>
2936         </item>
2937
2938         <item>
2939                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
2940                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
2941                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
2942                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
2943                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2944 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2945 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2946 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
2947
2948 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2949 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
2950 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2951 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
2952 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2953 medlemsforeningen
2954 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
2955 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2956 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
2957 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2958 epostlisten
2959 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
2960 (og debian-edu-announce) og
2961 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
2962 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2963 planlegges
2964 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
2965 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
2966
2967 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2968 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
2969
2970 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
2971 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
2972 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
2973 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
2974 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2975
2976 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2977 å finne...&lt;/p&gt;
2978 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2979 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
2980 </description>
2981         </item>
2982
2983         <item>
2984                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
2985                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
2986                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
2987                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2988                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2989 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
2990 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
2991 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2992 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2993 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
2994 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2995 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
2996 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
2997 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2998 oversettelse.&lt;/p&gt;
2999
3000 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3001 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
3002 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
3003 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
3004
3005 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
3006
3007 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3008 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3009 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
3010 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3011 </description>
3012         </item>
3013
3014         <item>
3015                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
3016                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
3017                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
3018                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
3019                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3020 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3021 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3022 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3023 representanter fikk en norsk utgave av boken
3024 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
3025 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3026 prioritere utvikling i
3027 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
3028 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3029 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3030 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3031 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3032 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3033 i debatten.&lt;/p&gt;
3034
3035 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3036 trykking med en av de mange
3037 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
3038 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3039 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3040 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3041 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3042 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
3043 Newth&lt;/a&gt; og
3044 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
3045 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3046 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3047 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
3048 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
3049
3050 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
3051 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
3052 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3053 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3054 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3055 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3056 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3057 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3058 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3059 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3060 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3061 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3062 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3063 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3064 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3065 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3066 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
3067
3068 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3069 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3070 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3071 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3072 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
3073 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3074 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3075 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3076 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3077 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
3078
3079 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3080 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3081 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
3082 </description>
3083         </item>
3084
3085         <item>
3086                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3087                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3088                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3089                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
3090                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
3091 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
3092 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3093 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3094 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3095 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
3096
3097 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3098 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3099 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3100 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3101 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3102 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3103
3104 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3105
3106 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3107 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
3108
3109 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
3110 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3111 the License is provided as a convenience and for informational
3112 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3113 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3114
3115 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3116 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3117 is very easy to search.&lt;/p&gt;
3118
3119 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
3120 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
3121
3122 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3123
3124 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3125 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3126 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3127 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3128
3129 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3130 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3131 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3132 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3133 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
3134
3135 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3136 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3137 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3138 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3139 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3140 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3141
3142 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3143
3144 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
3145 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3146 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3147 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
3148 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3149 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3150
3151 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3152 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3153 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3154 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3155 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3156 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3157 others to read?&lt;/p&gt;
3158
3159 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3160 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3161 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
3162
3163 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3164 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3165 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3166 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
3167
3168 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3169 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
3170
3171 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
3172
3173 &lt;p&gt;--
3174 &lt;br&gt;Happy hacking
3175 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3176 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3177
3178 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3179 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3180 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3181
3182 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3183 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3184 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3185 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3186 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3187 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3188
3189 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3190
3191 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3192
3193 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
3194 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3195 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3196 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3197 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3198 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3199 their further reference.&lt;/p&gt;
3200
3201 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3202 standing on our website according to each program. Due to the large
3203 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3204 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3205 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
3206
3207 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3208
3209 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3210 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3211 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3212 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3213
3214 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3215 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3216 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3217 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
3218 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3219 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
3220 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
3221 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3222 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3225 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3226
3227 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3228 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3229 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3230 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
3231 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
3232 </description>
3233         </item>
3234
3235         <item>
3236                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
3237                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
3238                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
3239                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
3240                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3241 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
3242 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
3243 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
3244 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
3245 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
3246 Postjournal&lt;/a&gt;.
3247 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
3248 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3249 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
3250
3251 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3252 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3253 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3254 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3255 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3256 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3257 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3258 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3259 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3260 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3261 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3262 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3263 &lt;/table&gt;
3264
3265 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3266 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3267 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3268 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3269 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
3270
3271 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3272
3273 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3274 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3275 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
3276
3277 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3278 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3279 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3280 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3281
3282 &lt;hr/&gt;
3283
3284 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3285 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
3286
3287 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3288
3289 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3290 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3291 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3292 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
3293 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3294
3295 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3296 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3297 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3298 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
3299
3300 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3301 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3302 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3303 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3304 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3305
3306 &lt;hr&gt;
3307 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3308 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
3309
3310 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3311
3312 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3313 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3314 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3315 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
3316 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3317
3318 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3319 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3320 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3321 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
3322
3323 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3324 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3325 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3326 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3327 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3328
3329 &lt;hr/&gt;
3330
3331 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3332 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
3333
3334 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3335 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3336 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3337 gikk tapt.&lt;/p&gt;
3338
3339 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
3340
3341 &lt;hr/&gt;
3342 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3343 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
3344
3345 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3346
3347 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3348 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3349 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3350 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3351 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3352 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3353 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3354 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3355 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3356 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
3357
3358 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3359
3360
3361 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3362 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3363 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3364 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
3365
3366 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3367 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3368 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3369 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3370 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3371
3372 &lt;hr/&gt;
3373
3374 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3375 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
3376
3377 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3378
3379 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3380 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
3381 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3382
3383 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3384 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3385 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3386 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3387
3388
3389 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3390 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3391 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3392 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3393 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3394 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;hr&gt;
3397
3398 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3399 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3400
3401 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3402
3403 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
3404
3405 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3406 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3407 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
3408
3409 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3410 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3411 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3412 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3413 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
3414
3415 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
3416 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3417
3418 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3419 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3420 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3421 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
3422 </description>
3423         </item>
3424
3425         <item>
3426                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3427                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3428                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3429                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3430                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3431 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
3432 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3433
3434 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3435 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3436 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
3437 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3438 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
3439    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3440 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
3441
3442 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3443 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3444 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
3445
3446 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3447 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3448 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3449 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3450 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3451 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3452 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3453 konsesjonen.&lt;/p&gt;
3454
3455 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3456 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3457 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3458 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
3459
3460 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
3461
3462 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
3463
3464 &lt;p&gt;rådgiver,
3465 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
3466 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3467
3468 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3469 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
3470 </description>
3471         </item>
3472
3473         <item>
3474                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
3475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
3476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
3477                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
3478                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3479 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3480 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3481 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3482 forteller historien:&lt;/p&gt;
3483
3484 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3485
3486 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
3487   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3488
3489 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
3490   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3491
3492 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
3493   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3494
3495 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
3496   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3497
3498 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3499
3500 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
3501 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
3502 </description>
3503         </item>
3504
3505         <item>
3506                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
3507                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
3508                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
3509                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
3510                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3511 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3512 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3513 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3514 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
3515 Bitfactorys
3516 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
3517 og Dinsides
3518 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
3519 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3520 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3521 2012:&lt;/p&gt;
3522
3523 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3524 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3525 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3526 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3527 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3528 &lt;table&gt;
3529
3530 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3531 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3532 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3533 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3534 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3535 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3536 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3537 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
3538
3539 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3540 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3541 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3542 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
3543 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3544 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3545 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3546 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3547 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3548 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3549 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
3550 </description>
3551         </item>
3552
3553         <item>
3554                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3555                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3556                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3557                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3558                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
3559 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
3560 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3561 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3562 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3563 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3564 til å lansere en
3565 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
3566 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
3567 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
3568
3569 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3570 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3571 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3572 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3573 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3574 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3575 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3576 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3577 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3578 langt.&lt;/p&gt;
3579
3580 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3581
3582 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3583 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3584 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3585 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
3586 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
3587
3588 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3589 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3590 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3591 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3592 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3593 gratis.&lt;/p&gt;
3594
3595 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
3596
3597 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3598   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3599   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3600   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3601   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3602   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3603   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3604   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3605   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3606   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3607   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3608   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3609   vil gjelde fram til midten av 2010.
3610 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3611
3612 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3613 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3614 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3615 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3616 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
3617
3618 &lt;p&gt;--
3619 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3620 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3621 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3622
3623 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3624 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
3625
3626 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3627 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
3628 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3629 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3630 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
3631
3632 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3633
3634 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3635 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3636 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3637 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
3638
3639 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3640 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3641 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3642 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
3643
3644 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3645 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3646
3647 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
3648
3649 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
3650
3651 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3652 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
3653 &lt;br&gt;RiksTV AS
3654 &lt;br&gt;Kundeservice
3655 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
3656 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
3657 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3658
3659 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3660 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
3661
3662 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3663 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3664 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3665 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
3666 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
3667
3668 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
3669 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3670
3671 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
3672
3673 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3674 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3675 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
3676 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3677 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
3678
3679 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3680 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
3681
3682 &lt;ul&gt;
3683
3684 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3685    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3686    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
3687
3688 &lt;/ul&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3691 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3692 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3693 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3694 &lt;br&gt;&amp;gt;
3695 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3696 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
3697
3698 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3699 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3700 etter 2010.&lt;/p&gt;
3701
3702 &lt;p&gt;--
3703 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3704 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3705 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3706
3707 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
3708
3709 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3710 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
3711 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3712 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3713 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3716
3717 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3718 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
3719
3720 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3721 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3722 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3723 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3724 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3725 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3726 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3727 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3728 kostnadene.&lt;/p&gt;
3729
3730 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3731 kontakt.&lt;/p&gt;
3732
3733 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3734 &lt;br&gt;Arthur Garnes
3735 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
3736
3737 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
3738 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3739 &lt;br&gt;RiksTV AS
3740 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3741 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
3744
3745 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3746 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3747 it contains is confidential and intended only for the right
3748 addressee.&lt;/p&gt;
3749 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3750
3751 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3752 opp.&lt;/p&gt;
3753 </description>
3754         </item>
3755
3756         <item>
3757                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
3758                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
3759                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
3760                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
3761                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
3762 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
3763 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
3764 i media og
3765 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
3766 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3767 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3768 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
3769 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3770 noen måneder etter at
3771 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
3772 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
3773
3774 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3775
3776 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3777 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3778 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3779 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3780 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3781 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
3782
3783 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3784
3785 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
3786 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3787 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3788 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3789 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3790 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3791 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3792 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3793 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
3794 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3795 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3796 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3797 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3798 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3799 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3800 Windows.&lt;/p&gt;
3801
3802 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3803
3804 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3805 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3806 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3807 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3808 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3809 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3810 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3811 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3812 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3813 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
3814
3815 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3816
3817 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3818 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3819 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3820 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3823
3824 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3825 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3826 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3827 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3828 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3829 flere år finansiert et prosjekt som heter
3830 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
3831 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3832 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
3833
3834 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3835 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3836
3837 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3838 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3839 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3840 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3841 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3842 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3843 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3844 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
3845 </description>
3846         </item>
3847
3848         <item>
3849                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3852                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3853                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3854 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3855 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3856 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3857 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3858
3859 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3860
3861 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3862 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3863
3864 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3865 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3866 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3867 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3868 hele offentlig sektor i
3869 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3870 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3871 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3872 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3873 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3874 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
3875
3876 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3877 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3878 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3879 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3880 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3881 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3882 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3883 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3884 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3885 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3886 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3887 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3888 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3889 best.&lt;/p&gt;
3890
3891 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3892 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3893
3894 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3895 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3896 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3897 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3898 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3899 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3900 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3901 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3902 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3903 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3904
3905 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3906 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3907 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3908 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3909
3910 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3911 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3912 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
3913 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3914
3915 </description>
3916         </item>
3917
3918         <item>
3919                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
3920                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
3921                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
3922                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
3923                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
3924 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
3925 (DSS) på
3926 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
3927 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
3928 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3929
3930 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3931
3932 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3933 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
3934 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
3935 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
3936 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
3937
3938 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3939 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3940 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3941 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
3942
3943 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
3946 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
3947
3948 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
3949
3950 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
3951
3952 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
3953 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
3954 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3955
3956 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3957 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3958 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3959 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3960 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
3961
3962 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3963 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3964 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3965 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3966 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
3967 </description>
3968         </item>
3969
3970         <item>
3971                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3972                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3973                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3974                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3975                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
3976 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
3977 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
3978 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
3979 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
3980 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3981 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3982 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3983 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3984 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3985 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3986 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3987 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3988 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3989 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3990 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3991 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3992 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3993 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3994 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
3995
3996 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3997 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3998 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3999
4000 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4001 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4002 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4003 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
4004 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4005
4006 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4007 ask.&lt;/p&gt;
4008
4009 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
4010 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
4011 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4012 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
4013
4014 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
4015
4016 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4017   NRK
4018   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
4019   &lt;br&gt;0340 Oslo
4020   &lt;br&gt;Norway
4021 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4022
4023 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
4024
4025 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4026 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
4027
4028 &lt;p&gt;--
4029 &lt;br&gt;Happy hacking
4030 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4031 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4032
4033 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
4034
4035 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4036 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4037 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4038 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
4039 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4040 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4041
4042 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4043
4044 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4045 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
4046
4047 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4048 technology in your message below, as this technology is commonly used
4049 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4050 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4051 License.&lt;/p&gt;
4052
4053 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
4054 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4055 party offering such end products and video to End Users concludes the
4056 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4057 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
4058
4059 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4060 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
4061 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4062 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4063 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4064 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4065 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
4066
4067 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4068 License for your review.  You should receive the License document
4069 within the next few days.&lt;/p&gt;
4070
4071 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4072 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
4073 portion of our website.  For example, you may find our list of
4074 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4075 our website,
4076 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4077
4078 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
4079 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4080 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4081 soon.&lt;/p&gt;
4082
4083 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
4084
4085 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
4086
4087 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
4088 &lt;br&gt;Licensing Associate
4089 &lt;br&gt;MPEG LA
4090 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
4091 &lt;br&gt;Suite 801
4092 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
4093 &lt;br&gt;U.S.A.
4094 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4095 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
4096 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
4097
4098 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4099
4100 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4101 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4102 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
4103
4104 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4105
4106 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4107 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4108 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4109 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
4110 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
4113 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4114
4115 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
4116
4117 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4118 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
4119 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
4120
4121 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4122 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4123 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4124 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
4125 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
4126
4127 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4128 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
4129 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4130 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4131 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
4132
4133 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
4134
4135 &lt;p&gt;--
4136 &lt;br&gt;Happy hacking
4137 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4138 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4141 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4142 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
4143 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4144 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4145 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4146 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
4147
4148 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4149
4150 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4151 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4152 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4153 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4154
4155 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
4156
4157 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4158 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4159 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4160 mpegla.com)&lt;/p&gt;
4161
4162 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
4163
4164 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
4165
4166 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
4167 &lt;br&gt;Licensing Associate
4168 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
4169
4170 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4171
4172 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4173 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4174 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
4175 </description>
4176         </item>
4177
4178         <item>
4179                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
4180                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
4181                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
4182                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
4183                 <description>&lt;p&gt;Den norske
4184 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
4185 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4186 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4187 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4188 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4189 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4190 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4191 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4192 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4193 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4194 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4195 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4196 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4197 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4198 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4199 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4200 forespørsel.&lt;/p&gt;
4201
4202 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4203 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4204 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
4205 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
4206 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4207 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4208 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4209 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4210 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4211 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4212 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4213 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4214 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4215 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4216 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4217 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
4218
4219 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4220 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4221 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4222 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4223 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4224 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4225 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4226 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4227 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4228 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4229 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4230 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4231 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4232 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4233 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4234 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4235 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4236 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4237 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
4238
4239 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4240 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4241 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4242 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4243 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4244 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4245 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
4246 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
4247
4248 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4249 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4250 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4251 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4252 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4253 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4254 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4255 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4256 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
4257
4258 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4259 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4260 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
4261 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4262 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
4263 </description>
4264         </item>
4265
4266         <item>
4267                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
4268                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
4269                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
4270                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
4271                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4272 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
4273 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
4274 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4275 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
4276
4277 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4278
4279 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4280 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4281
4282 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4283 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4284 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4285 H.264».&lt;/p&gt;
4286
4287 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4288 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4289 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4290 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4291 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4292 står følgende:&lt;/p&gt;
4293
4294 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4295 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4296 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4297 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4298 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4299 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4300 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
4301
4302 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4303 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
4304
4305 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4306 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4307 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4308 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
4309
4310 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
4311
4312 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4313 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4314 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
4315 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4316 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4317 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4318 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4319 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4320 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
4321 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
4322
4323 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4324 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4325 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4326 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4327 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4328 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4329 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4330 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4331 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
4332
4333 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4334 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4335 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4336 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
4337
4338 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4339 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4340 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4341 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4342 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
4343
4344 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4345 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4346 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4347 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4348 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4349 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
4350
4351 &lt;p&gt;Med hilsen
4352 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
4353 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
4354 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
4355 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4356 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
4357
4358 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4359
4360 &lt;p&gt;Svaret kom
4361 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
4362 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4363 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4364 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4365 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4366 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4367 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4368 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
4369
4370 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
4371 sendte meg til postjournalen for
4372 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
4373 og
4374 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
4375 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4376 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
4377 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
4378 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
4379 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
4380 Sourcing Service, også omtalt på
4381 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
4382 Tenders&lt;/a&gt; og
4383 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
4384 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4385 forespørsel.&lt;/p&gt;
4386
4387 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4388 miljøet rundt
4389 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
4390 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
4391 MPEG-LA er
4392 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
4393 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4394 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4395 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4396 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
4397 </description>
4398         </item>
4399
4400         <item>
4401                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
4402                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
4403                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
4404                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
4405                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4406 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4407 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4408 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4409 De siste dagene har
4410 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
4411 (16. juni),
4412 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
4413 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
4414 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
4415 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
4416 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
4417 (22. juni) og
4418 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
4419 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4420 en kopi av den Østeriske
4421 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
4422 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4423 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4424 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4425 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4426 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
4427 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
4428
4429 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4430 Norges del er hus i en by beskyttet i
4431 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
4432 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
4433 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4434 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4435 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4436 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
4437
4438 &lt;p&gt;Hallstatt står på
4439 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
4440 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4441 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4442 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4443 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4444 vil.&lt;/p&gt;
4445 </description>
4446         </item>
4447
4448         <item>
4449                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
4450                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
4451                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
4452                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
4453                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4454 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4455 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4456 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
4457 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
4458 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4459 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4460 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4461 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4462 nødvendig, så har store aktører som
4463 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
4464 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
4465 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4466 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4467 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4468 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4469 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4470 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
4471 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
4472
4473 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4474
4475 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4476 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
4477 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
4478 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4479
4480 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4481 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4482 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4483 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
4484
4485 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4486 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4487 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
4488 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
4489 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4490 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4491 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
4492
4493 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4494 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4495 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
4496
4497 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4498 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
4499 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4500
4501 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4502
4503   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4504   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4505   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4506   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4507   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4508   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4509   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4510   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4511   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4512   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4513   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4514
4515 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4516
4517 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
4518 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4519
4520 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4521 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4522 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
4523 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4524
4525 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4526
4527   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4528   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4529   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4530   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4531   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4532   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
4533   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4534   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4535   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4536   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4537   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
4538 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4539
4540 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4541 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4542 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4543 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
4544
4545 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4546 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4547 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
4548 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4549
4550 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4551 her.&lt;/p&gt;
4552 </description>
4553         </item>
4554
4555         <item>
4556                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
4557                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
4558                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
4559                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
4560                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
4561 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
4562 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
4563 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
4564 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
4565 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4566 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4567 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
4568 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4569 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
4570 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
4571 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
4572 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4573 artikkel om at selgerne av
4574 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
4575 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
4576 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
4577 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4578
4579 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4580 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4581 referanser om temaet, fant jeg et
4582 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
4583 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
4584 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
4585 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
4586 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4587 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
4588 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4589 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4590 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4591 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4592 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4593 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4594 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
4595
4596 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4597 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4598 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4599 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4600 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
4601 </description>
4602         </item>
4603
4604         <item>
4605                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
4606                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
4607                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
4608                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
4609                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
4610 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4611 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4612 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
4613 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
4614 lager en
4615 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
4616 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
4617 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4618 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4619 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4620 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4621 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4622 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
4623
4624 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4625 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4626 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
4627 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
4628
4629 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4630
4631 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
4632
4633 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4634 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4635 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4636 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4637 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
4638
4639 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4640
4641 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4642 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4643 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4644 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4645 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4646 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4647 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
4648 </description>
4649         </item>
4650
4651         <item>
4652                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
4653                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
4654                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
4655                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
4656                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4657 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4658 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4659 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4660 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
4661 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4662 etater.&lt;/p&gt;
4663
4664 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4665 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
4666 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
4667 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
4668 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
4669 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
4670
4671 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
4672 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
4673 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4674 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4675 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4676 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4677 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4678 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4679 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4680 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4681 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4682 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4683 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4684 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4685
4686 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4687 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4688 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4689 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4690 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
4691 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4692 dag beregnet fra
4693 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
4694 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
4695
4696 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
4697
4698 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
4699 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4700 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4701 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4702 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4703 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4704 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4705 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4706 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4707 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4708 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4709 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4710 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4711 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4712 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4713
4714 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4715
4716 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4717 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4718 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4719 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
4720
4721 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4722 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4723 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4724 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
4725 </description>
4726         </item>
4727
4728         <item>
4729                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
4730                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
4731                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
4732                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
4733                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
4734 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
4735 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4736 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4737 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4738 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
4739
4740 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4741
4742 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4743 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
4744
4745 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4746 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4747 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4748 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4749 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4750 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4751 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4752 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4753 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4754 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4755 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4756 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4757 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4758 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4759 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4760 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4761 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4762 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4763 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
4764
4765 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4766 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4767 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4768 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4769 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
4770
4771 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
4772
4773 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4774
4775 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4776 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
4777 </description>
4778         </item>
4779
4780         <item>
4781                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
4782                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
4783                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
4784                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
4785                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
4786 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
4787 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4788 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
4789 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
4790 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
4791 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
4792
4793 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4794 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4795 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4796 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4797 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
4798 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4799 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4800 det).&lt;/p&gt;
4801
4802 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4803 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
4804 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4805 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4806 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4807 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
4808 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
4809
4810 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4811 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4812 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4813 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4814 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4815 med får en kopi.&lt;/p&gt;
4816 </description>
4817         </item>
4818
4819         <item>
4820                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
4821                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
4822                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
4823                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
4824                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4825 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4826 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4827 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4828 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4829 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4830 dag.&lt;/p&gt;
4831
4832 &lt;dl&gt;
4833
4834 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
4835
4836 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4837 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
4838 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4839 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4840 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4841 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4842 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4843 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4844 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4845 området 10-35, og jeg har startet på
4846 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
4847 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
4848
4849 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
4850
4851 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
4852 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
4853 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
4854 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4855 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4856 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4857 kan hentes ut ved hjelp av et
4858 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
4859 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
4860 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4861 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
4862
4863
4864
4865 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
4866
4867 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
4868 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4869 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4870 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4871 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4872 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
4873
4874 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
4875
4876 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4877 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4878 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4879 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4880 tiden.&lt;/dd&gt;
4881
4882 &lt;/dl&gt;
4883
4884 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4885 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4886 inn driftstoffpriser hver måned og
4887 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
4888 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4889
4890 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4891 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4892 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4893 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4894 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4895 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4896 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4897 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4898 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4899 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4900 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4901 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
4902
4903 &lt;table&gt;
4904
4905 &lt;tr&gt;
4906 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
4907 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
4908 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
4909 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
4910 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
4911 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
4912 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
4913 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
4914 &lt;/tr&gt;
4915
4916 &lt;tr&gt;
4917 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
4918 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4919 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4920 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4921 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4922 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4923 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4924 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4925 &lt;/tr&gt;
4926
4927 &lt;tr&gt;
4928 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
4929 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4930 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4931 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4932 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4933 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4934 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4935 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4936 &lt;/tr&gt;
4937
4938 &lt;tr&gt;
4939 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
4940 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4941 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4942 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4943 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4944 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4945 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4946 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4947 &lt;/tr&gt;
4948
4949 &lt;tr&gt;
4950 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
4951 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4952 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4953 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4954 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4955 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4956 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4957 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4958 &lt;/tr&gt;
4959
4960 &lt;/table&gt;
4961
4962 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4963 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4964 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4965 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4966 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4967 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4968 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
4969
4970 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4971 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4972 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4973 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
4974 </description>
4975         </item>
4976
4977         <item>
4978                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
4979                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
4980                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
4981                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
4982                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4983 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
4984 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4985 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4986 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4987 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4988 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4989 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4990 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4991 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4992 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
4993 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4994 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4995 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4996 titt på
4997 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
4998 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4999 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5000 bensinprisene i Norge
5001 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
5002 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5003 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
5004
5005 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5006 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5007 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5008 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5009 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5010 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5011 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5012 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5013 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5014 </description>
5015         </item>
5016
5017         <item>
5018                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
5019                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
5020                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
5021                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
5022                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
5023 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
5024 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
5025 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5026 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5027 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5028 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5029 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5030 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5031 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5032 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
5033
5034 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
5035 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
5036 Næringsliv&lt;/a&gt; og
5037 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
5038 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5039 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5040 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5041 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5042 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
5043 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5044 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5045 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
5046
5047 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5048 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5049 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5050 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5051 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5052 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5053 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
5054
5055 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5056
5057 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5058
5059 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5060 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5061 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5062 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5063 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5064 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
5065 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
5066 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
5067 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
5068
5069 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5070
5071 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5072
5073 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5074 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5075 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5076 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5077 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5078 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
5079
5080 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
5081 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
5082 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
5083 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5084 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5085 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5086 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
5087 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5088 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5089 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5090 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5091 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5092 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5093 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5094 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
5095 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5096 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5097 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5098 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5099 [...]
5100 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5101 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5102 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5103 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
5104 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5105 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5106 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5107 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5108 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
5109 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
5110
5111 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5112
5113 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5114
5115 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5116 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5117 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5118 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5119 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5120 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
5121 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5122 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
5123
5124 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5125
5126 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5127
5128 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5129 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
5130 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
5131 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5132 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5133 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
5134
5135 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5136 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5137 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
5138
5139 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
5140 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
5141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5146 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5147 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5148 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5149 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5150 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5151 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5152 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5153 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5154 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
5155
5156 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5157 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5158 disel.&lt;/p&gt;
5159
5160 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5161
5162 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5163
5164 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5165 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
5166 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5167 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
5168
5169 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5170
5171 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5172
5173 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5174 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5175 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5176 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
5177 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
5178 </description>
5179         </item>
5180
5181         <item>
5182                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
5183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
5184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
5185                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
5186                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5187 standardkatalog v3.1 blitt
5188 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
5189 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
5190 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
5191 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5192 er
5193 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
5194 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5195 med sin blinde kone blant annet
5196 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
5197 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
5198
5199 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
5200 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5201 grunnlag:&lt;/p&gt;
5202
5203 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5204 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
5205
5206 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5207 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
5208 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5209 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5210 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
5211
5212 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5213 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5214 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5215 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5216 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5217 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
5218
5219 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5220 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5221 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5222 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5223 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5224 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5225 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5226 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5227 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
5228
5229 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5230 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5231 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
5232
5233 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5234 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5235 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5236 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5237 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5238 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5239 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
5240
5241 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5242
5243 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5244 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5245 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5246 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
5247
5248 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5249 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
5250 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
5251 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
5252 </description>
5253         </item>
5254
5255         <item>
5256                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
5257                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
5258                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
5259                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
5260                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
5261 musiker og mannen bak
5262 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
5263 i Rosegarden&lt;/a&gt;
5264 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
5265 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5266 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5267 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5268 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5269 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
5270
5271 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5272
5273 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5274 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5275 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5276 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5277 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
5278 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5279 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
5280
5281 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5282 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
5283
5284 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5285 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5286 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5287 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5288 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5289 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
5290
5291 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5292
5293 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5294 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5295 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5296 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
5297
5298 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5299
5300 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5301 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5302 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5303 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5304 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
5305
5306 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5307
5308 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5309 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5310 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
5311
5312 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5313 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5314 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
5315 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
5316 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5317 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5318 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5319 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5320 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5321 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5322 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5323 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
5324
5325 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5326 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
5327
5328 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
5329
5330 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5331 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5332 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5333 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5334 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5335 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
5336
5337 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5338 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5339 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
5340
5341 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
5342 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
5343 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
5344
5345 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5346 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5347 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5348 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5349 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5350 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5351 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5352 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5353
5354 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5355
5356 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5357 k3b, openttd og libreoffice.
5358
5359 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5360 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5361
5362 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5363 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5364 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5365 alternativer.
5366 </description>
5367         </item>
5368
5369         <item>
5370                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
5371                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
5372                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
5373                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
5374                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5375 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
5376 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
5377 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5378 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5379 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5380 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
5381 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5382
5383 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
5384 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5385 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5386 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5387 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
5388
5389 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5390 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5391 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5392 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5393 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5394 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5395 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5396 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
5397 </description>
5398         </item>
5399
5400         <item>
5401                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
5402                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
5403                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
5404                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
5405                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
5406 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
5407 jeg hadde noen kommentarer til
5408 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
5409 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
5410 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5411 sitater i
5412 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
5413 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
5414
5415 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5416 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
5417
5418 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5419 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5420 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5421 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5422 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
5423
5424 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5425 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5426 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5427 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5428 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5429 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5430 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
5431
5432 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5433 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5434 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5435 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5436 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5437 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5438 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5439 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5440 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5441 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5442 </description>
5443         </item>
5444
5445         <item>
5446                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
5447                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
5448                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
5449                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
5450                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5451 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
5452 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
5453 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5454 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5455 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5456 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
5457 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5458 </description>
5459         </item>
5460
5461         <item>
5462                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
5463                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
5464                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
5465                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
5466                 <description>&lt;p&gt;I
5467 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
5468 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5469 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
5470 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5471 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
5472 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
5473
5474 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5475 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5476 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5477 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5478 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5479 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
5480 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5481
5482 &lt;p&gt;På
5483 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
5484 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
5485 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5486 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5487 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
5488 </description>
5489         </item>
5490
5491         <item>
5492                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
5493                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
5494                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
5495                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
5496                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5497 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
5498 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5499 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5500 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
5501
5502 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5503
5504 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5505 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5506 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5507 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5508 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5509 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5510 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
5511
5512 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5513 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5514 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5515 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5516 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5517 er:&lt;/p&gt;
5518
5519 &lt;ul&gt;
5520 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
5521 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
5522 &lt;/ul&gt;
5523
5524 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5525 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5526 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5527 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5528 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
5529
5530 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5531 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5532 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5533 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5534 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5535 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5536 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
5537
5538 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5539 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5540 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5541 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5542 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5543 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5544 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5545 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5546 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5547 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5548 formater.&lt;/p&gt;
5549
5550 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5551 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5552 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5553 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5554 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5555 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5556 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5557 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5558 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
5559 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5560
5561 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5562 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5563 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
5564 til DUO...&lt;/p&gt;
5565
5566 </description>
5567         </item>
5568
5569         <item>
5570                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
5571                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
5572                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
5573                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
5574                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
5575 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
5576 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
5577 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
5578 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
5579 </description>
5580         </item>
5581
5582         <item>
5583                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
5584                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
5585                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
5586                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
5587                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5588 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
5589 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
5590 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5591 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5592 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5593 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5594 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5595 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5596 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5597 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5598 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
5599
5600 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5601 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
5602 </description>
5603         </item>
5604
5605         <item>
5606                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
5607                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
5608                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
5609                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
5610                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
5611 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5612 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
5613
5614 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5615 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5616
5617 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
5618
5619 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5620 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5621 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5622 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5623 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
5624
5625 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5626 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5627 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5628 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
5629
5630 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5631 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5632 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5633 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5634
5635 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5636 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5637 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5638 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5639 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5640 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5641 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5642 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
5643
5644 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5645
5646 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5647 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5648 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5649 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5650 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5651 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5652 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5653 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
5654
5655 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5656 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5657 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5658 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5659 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5660 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5661 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5662 Norge og verden.&lt;/p&gt;
5663
5664 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5665
5666 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5667 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
5668
5669 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5670
5671 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
5672
5673 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
5674
5675 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
5676 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
5677
5678 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5679
5680 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5681
5682  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5683  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5684  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5685  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5686  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5687  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5688  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5689
5690 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5691 </description>
5692         </item>
5693
5694         <item>
5695                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
5696                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
5697                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
5698                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
5699                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5700 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
5701 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5702 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5707 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
5708 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5709 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
5710
5711 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5712 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5713 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5714 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5715 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5716 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
5717 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5718 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
5719
5720 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
5721 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5722
5723 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5724 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5725 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5726 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5727 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5728 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5729 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5730 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5731 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
5732 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5733 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5734 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5735 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5736 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5737 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5738 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5739 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5740 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5741 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5742 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
5743
5744 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5745
5746 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5747 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5748 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5749 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5750 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5751 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5752 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5753 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5754 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5755 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5756 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5757 samarbeid med andre.
5758
5759 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5760 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5761 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5762
5763 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5764
5765 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5766 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5767 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5768 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5769 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
5770
5771 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5772 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5773 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5774 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5775 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5776 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5777 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
5778
5779 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5780 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5781 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5782 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
5783
5784 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5785 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5786 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5787 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5788 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5789 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
5790
5791 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5792 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5793 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5794 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5795 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5796 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
5797
5798 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5799 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
5800 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5801 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5802 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5803 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5804 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5805 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5806 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5807 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
5808
5809 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5810
5811 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5812 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5813 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5814 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5815 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5816 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5817 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5818 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5819 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5820 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5821 Bill G sine produkter.
5822
5823 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5824 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5825
5826 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5827 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5828 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5829 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5830 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5831 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5832 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5833 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5834 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
5835 </description>
5836         </item>
5837
5838         <item>
5839                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
5840                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
5841                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
5842                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT</pubDate>
5843                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
5844 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
5845 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
5846
5847 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5848 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5849 større hest”
5850 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5851
5852 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5853 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5854 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
5855 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
5856 men raskere hester.&lt;/p&gt;
5857
5858 &lt;p&gt;I følge
5859 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
5860 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
5861 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5862 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5863 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
5864 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5865 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
5866
5867 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5868 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5869 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
5870 </description>
5871         </item>
5872
5873         <item>
5874                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
5875                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
5876                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
5877                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
5878                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5879 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5880 Et eksempel er
5881 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
5882 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5883 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5884 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5885 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
5886 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
5887 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
5888 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5889 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5890 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5891 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5892 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5893 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
5894
5895 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5896 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5897 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5898 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5899 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
5900
5901 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
5902 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5903 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5904 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5905 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5906 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5907 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5908 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
5909
5910 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5911 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5912 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
5913
5914 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5915 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5916 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5917 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
5918
5919 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5920 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
5921 </description>
5922         </item>
5923
5924         <item>
5925                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
5926                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
5927                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
5928                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
5929                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5930 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
5931 er tilgjengelige allerede og
5932 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
5933 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5934 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5935 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5936 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5937 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5938 likevel.&lt;/p&gt;
5939 </description>
5940         </item>
5941
5942         <item>
5943                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
5944                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
5945                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
5946                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
5947                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
5948 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
5949 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
5950 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
5951 styremedlem i foreningen
5952 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5953 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
5954 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5955 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
5956 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5957 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5958 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5959 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
5960 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5961 veien.&lt;/p&gt;
5962
5963 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5964
5965 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5966 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5967 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5968 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5969 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5970 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5971 slutten.&lt;/p&gt;
5972
5973 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5974
5975 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5976 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5977 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5978 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5979 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5980 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5981 admin-siden).&lt;/p&gt;
5982
5983 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5984
5985 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5986 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5987 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5988 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5989 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5990 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
5991
5992 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5993
5994 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5995 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5996 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5997 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5998 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5999 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6000 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
6001
6002 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6003
6004 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6005 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6006 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6007 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
6008
6009 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6010 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6011
6012 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6013 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6014 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6015 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6016 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6017 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6018 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6019 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6020 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6021 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6022 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6023 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6024 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6025 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6026 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6027 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
6028 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
6029 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
6030 </description>
6031         </item>
6032
6033         <item>
6034                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
6035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
6036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
6037                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
6038                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6039 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
6040 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
6041 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6042 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
6043 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6044 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6045 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6046 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
6047
6048 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6049 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
6050
6051 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6052 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6053
6054 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6055 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6056 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6057 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6058 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
6059 </description>
6060         </item>
6061
6062         <item>
6063                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
6064                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
6065                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
6066                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
6067                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6068 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6069 overraske over at den så ut til å kjøre
6070 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
6071 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6072
6073 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6074
6075 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6076 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6077 I følge Wikipedia og
6078 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
6079 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6080 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6081 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
6082
6083 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6084 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6085 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6086 </description>
6087         </item>
6088
6089         <item>
6090                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
6091                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
6092                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
6093                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
6094                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6095 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
6096 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6097 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6098 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
6099
6100 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6101
6102 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
6103 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6104 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
6105
6106 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6107
6108 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6109 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6110 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6111 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
6112
6113 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
6114 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6115
6116 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6117 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
6118
6119 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6120
6121 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6122 løsninger.&lt;/p&gt;
6123
6124 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6125 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6126
6127 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6128 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6129 under dette.&lt;/p&gt;
6130 </description>
6131         </item>
6132
6133         <item>
6134                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
6135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
6136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
6137                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
6138                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6139 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
6140 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6141 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
6142 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
6143
6144 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6145
6146 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6147 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6148 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6149 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6150 på like vilkår.  Nå er det
6151 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
6152 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6153 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
6154
6155 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6156
6157 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6158 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6159 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6160 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6161 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6162 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6163 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6164 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6165 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
6166
6167 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6168 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6169 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6170 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
6171
6172 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6173 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6174 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6175 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6176 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6177 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6178 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6179 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6180 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6181 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
6182
6183 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6184
6185 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6186 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6187 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6188 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
6189
6190 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6191 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6192 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6193 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6194 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6195 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6196 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6197 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
6198
6199 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6200 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6201 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6202 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6203 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6204 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6205 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6206 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6207 PC-er.&lt;/p&gt;
6208
6209 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6210
6211 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6212 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6213 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6214 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6215 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6216 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6217 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6218 Foundation.&lt;/p&gt;
6219
6220 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6221 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6222 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6223 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6224 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6225 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6226 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6227 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
6228
6229 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6230 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6231 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6232 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6233 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6234 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6235 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6236 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
6237
6238 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6239 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6240 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6241 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6242 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6243 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6244 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6245 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6246 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6247 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
6248
6249 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6250
6251 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6252 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6253 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6254 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6255 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6256 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
6257
6258 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6259 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6260
6261 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6262 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6263 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6264 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6265 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6266 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6267 støttetjenester.&lt;/p&gt;
6268
6269 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6270 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6271 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6272 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
6273 </description>
6274         </item>
6275
6276         <item>
6277                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
6278                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
6279                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
6280                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
6281                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6282 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
6283 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6284 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
6285 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6286
6287 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6288
6289 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6290 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6291 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
6292
6293 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6294
6295 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6296 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6297 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6298 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6299 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6300 familien.&lt;/p&gt;
6301
6302 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6303
6304 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6305 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6306 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6307 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6308 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
6309
6310 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6311
6312 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6313 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6314 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6315 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
6316
6317 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6318
6319 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6320 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6321 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6322 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6323 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6324 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6325 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6326 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
6327
6328 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6329 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6330
6331 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6332 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6333 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6334 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6335 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6336 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6337 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6338 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6339 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6340 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
6341 </description>
6342         </item>
6343
6344         <item>
6345                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
6346                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
6347                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
6348                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
6349                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6350 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
6351 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
6352
6353 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6354
6355 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6356 mere.&lt;/p&gt;
6357
6358 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6359
6360 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6361 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6362 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6363 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
6364
6365 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6366 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6367 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6368 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6369 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6370 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
6371
6372 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6373
6374 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6375 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6376 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6377 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6378 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
6379
6380 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6381
6382 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6383 versjoner.&lt;/p&gt;
6384
6385 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6386 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6387 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6388 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6389 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6390 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6391 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
6392
6393 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6394
6395 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6396 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
6397 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
6398
6399 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6400 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6401 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6402 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
6403 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6404 også.&lt;/p&gt;
6405
6406 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6407 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6408
6409 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6410 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6411 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6412 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6413 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6414 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6415 bruker.&lt;/p&gt;
6416
6417 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6418 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6419 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6420 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6421 vil ha det.&lt;/p&gt;
6422 </description>
6423         </item>
6424
6425         <item>
6426                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
6427                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
6428                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
6429                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
6430                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6431 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
6432 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
6433
6434 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6435 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6436 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6437 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6438 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6439 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
6440
6441 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
6442 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
6443 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
6444 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
6445
6446 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6447 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6448 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6449 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6450 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6451 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6452 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6453 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6454 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6455 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6456 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6457 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6458 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6459 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6460 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6461 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6462 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6463 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6464 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6465 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6466 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6467 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6468 </description>
6469         </item>
6470
6471         <item>
6472                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
6473                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
6474                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
6475                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
6476                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6477 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
6478 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6479 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6480 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6481 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
6482
6483 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6484
6485 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6486 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
6487 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6488 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
6489 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6490 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6491 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6492 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6493 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
6494 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
6495
6496 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6497
6498 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6499 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6500 dette ble levert.&lt;/p&gt;
6501
6502 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6503
6504 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6505 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6506 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6507 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6508 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
6509
6510 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6511 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6512 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6513 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6514 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6515 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6516 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
6517
6518 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6519 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
6520 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6521 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6522 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6523 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6524 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
6525
6526 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6527 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6528 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6529 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6530 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6531 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6532 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6533 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6534 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6535 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6536 nå.&lt;/p&gt;
6537
6538 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6539 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6540 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6541 oss.&lt;/p&gt;
6542
6543 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6544 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6545 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6546 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
6547
6548 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6549
6550 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6551 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6552 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6553 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6554 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6555 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
6556
6557 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6558 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6559 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6560 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6561 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6562 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6563 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6564 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
6565
6566 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6567 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
6568
6569 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6570
6571 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6572 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6573 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6574 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6575 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
6576
6577 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6578 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6579
6580 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6581 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6582 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
6583 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
6584 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6585 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
6586 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6587 hjemme.&lt;/p&gt;
6588 </description>
6589         </item>
6590
6591         <item>
6592                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
6593                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
6594                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
6595                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
6596                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6597 intervjuer av
6598 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
6599
6600 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6601 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
6602 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
6603
6604 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6605
6606 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6607 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6608 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6609 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6610 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
6611
6612 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6613
6614 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6615 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6616 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6617 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6618 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
6619
6620 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6621
6622 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6623 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6624 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6625 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6626 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6627 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6628 og foreldre.&lt;/p&gt;
6629
6630 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6631
6632 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6633 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6634 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6635 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
6636
6637 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6638
6639 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6640 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6641 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6642 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6643 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6644 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6645 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6646 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6647 på
6648 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6649
6650 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6651 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6652 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6653 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
6654
6655 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6656 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6657
6658 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6659 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
6660
6661 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6662 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6663 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6664 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6665 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6666 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6667 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6668 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6669 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6670 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6671 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6672 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6673 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6674 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
6675 </description>
6676         </item>
6677
6678         <item>
6679                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
6680                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
6681                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
6682                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
6683                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6684 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6685 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6686 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6687 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6688 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6689 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6690 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6691 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6692 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
6693
6694 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6695 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6696 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6697 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6698 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
6699
6700 &lt;p&gt;Besøk
6701 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
6702 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6703 bidra.&lt;/p&gt;
6704
6705 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6706 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6707 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
6708
6709 &lt;ul&gt;
6710
6711 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
6712   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6713   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
6714
6715 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
6716   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
6717
6718 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
6719   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
6720
6721 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
6722   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6723   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
6724
6725 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
6726   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
6727
6728 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
6729   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
6730   blogg&lt;/li&gt;
6731
6732 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
6733   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
6734
6735 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
6736   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
6737
6738 &lt;/ul&gt;
6739 </description>
6740         </item>
6741
6742         <item>
6743                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
6744                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
6745                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
6746                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
6747                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6748 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6749 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6750 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6751 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
6752
6753 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6754 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
6755 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
6756 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
6757 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
6758 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
6759 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
6760
6761 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
6762 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6763 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6764 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6765 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6766 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
6767 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
6768 meningsløs.&lt;/p&gt;
6769 </description>
6770         </item>
6771
6772         <item>
6773                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
6774                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
6775                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
6776                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
6777                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
6778 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
6779 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6780 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6781 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6782 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6783 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6784 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6785 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6786 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
6787
6788 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6789 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6790 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6791 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6792 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6793 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6794 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6795 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6796 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6797 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6798 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6799 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
6800
6801 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6802 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6803 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
6804
6805 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6806 &lt;pre&gt;
6807 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6808 To: kontakt@min.kommune.no
6809
6810 Hei,
6811
6812 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6813 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6814 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6815 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6816 kommune-siden.
6817
6818 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6819 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6820 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6821
6822 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
6823 andre kommuner og fiksgatami.
6824 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
6825 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6826 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
6827
6828 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6829 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
6830
6831 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6832 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6833
6834    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6835    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6836    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6837    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6838    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6839    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6840    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6841    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6842    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6843   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6844   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6845   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6846   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6847   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6848   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6849   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6850   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6851   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6852   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6853   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6854   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6855   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6856   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6857   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6858   25. Nissedal kommune,
6859       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6860   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6861   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6862   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6863   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6864   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6865   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6866   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6867   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6868   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6869   35. Ullensvang Herad,
6870       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
6871   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6872   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6873   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6874   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6875   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6876 &lt;/pre&gt;
6877 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6878
6879 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6880 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
6881 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6882 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6883 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6884 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6885 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6886 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
6887 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6888 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
6889 </description>
6890         </item>
6891
6892         <item>
6893                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
6894                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
6895                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
6896                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
6897                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6898 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
6899 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
6900 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6901 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6902 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6903 valgsystemet.&lt;/p&gt;
6904 </description>
6905         </item>
6906
6907         <item>
6908                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
6909                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
6910                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
6911                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
6912                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6913 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6914 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
6915 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
6916 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
6917 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6918 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6919 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
6920
6921 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6922 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6923 meg:&lt;/p&gt;
6924
6925 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6926 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6927 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6928 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6929 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6930 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6931 stemmer.&lt;/p&gt;
6932
6933 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6934 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6935 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6936 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6937 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6938 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6939 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6940 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6941 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6942 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6943 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6944 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6945 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
6946
6947 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6948 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6949 hindre dette.&lt;/p&gt;
6950
6951 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6952 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6953 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6954 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
6955
6956 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6957 County, California hvordan
6958 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
6959 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
6960 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6961 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6962 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6963 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
6964 programvare, og tilgjengelig fra
6965 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6966 </description>
6967         </item>
6968
6969         <item>
6970                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
6971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
6972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
6973                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
6974                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6975 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6976 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6977 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6978 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
6979 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6980 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
6981 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6982
6983 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6984 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
6985 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
6986 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
6987 og
6988 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6989
6990 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6991 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
6992 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
6993
6994 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
6995
6996 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
6997   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
6998
6999 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
7000 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
7001
7002 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
7003   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
7004
7005 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
7006
7007 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
7008   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
7009
7010 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
7011   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
7012   2006.&lt;/li&gt;
7013
7014 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
7015   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
7016
7017 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7018
7019 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7020 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7021 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7022 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7023 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
7024 </description>
7025         </item>
7026
7027         <item>
7028                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
7029                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
7030                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
7031                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
7032                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7033 vi ble brått eier av et hus og skal
7034 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
7035 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
7036 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7037 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7038 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7039 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7040 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
7041 </description>
7042         </item>
7043
7044         <item>
7045                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
7046                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
7047                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
7048                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
7049                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7050 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7051 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
7052
7053 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7054 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
7055 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
7056 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7057 nettleser over Internet.  Slike valg
7058 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
7059 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7060 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7061 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
7062
7063 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
7064 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
7065 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
7066 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7067 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7068 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7069 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7070 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7071 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7072 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7073 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7074 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7075 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7076 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
7077
7078 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7079 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7080 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7081 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7082 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7083 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7084 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7085 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7086 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7087 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7088 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7089 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
7090
7091 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7092 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7093 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7094 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7095 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7096 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7097 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7098 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7099 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7100 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7101 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7102 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7103 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7104 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7105 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7106 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
7107 </description>
7108         </item>
7109
7110         <item>
7111                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
7112                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
7113                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
7114                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
7115                 <description>&lt;p&gt;Via
7116 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
7117 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
7118 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7119 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
7120 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7121 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
7122 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7123 en befinner seg.&lt;/p&gt;
7124
7125 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7126 NUUG en
7127 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
7128 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
7129 </description>
7130         </item>
7131
7132         <item>
7133                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
7134                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
7135                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
7136                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
7137                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
7138 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7139 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7140 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7141 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7142 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7143 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7144 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7145 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7146 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
7147
7148 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7149 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7150 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7151 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7152 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
7153 </description>
7154         </item>
7155
7156         <item>
7157                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
7158                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
7159                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
7160                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
7161                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7162 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
7163 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7164 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7165 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7166 registrerer at det i Danmark
7167 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
7168 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7169 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7170 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7171 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7172 innføres.&lt;/p&gt;
7173
7174 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7175 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7176 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7177 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7178 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7179 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7180 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7181 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7182 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7183 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
7184 </description>
7185         </item>
7186
7187         <item>
7188                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
7189                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
7190                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
7191                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
7192                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7193 personer er en tidligere styreleder i
7194 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
7195 fra starten av
7196 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
7197
7198 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7199
7200 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7201 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7202 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7203 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7204 helhet.&lt;/p&gt;
7205
7206 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7207
7208 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7209 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7210 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
7211
7212 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7213
7214 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7215 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7216 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7217 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7218 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7219 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
7220
7221 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7222
7223 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7224 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7225 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7226 utfordringer.&lt;/p&gt;
7227
7228 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7229 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7230 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7231 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7232 løsningen.&lt;/p&gt;
7233
7234 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7235 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7236 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7237 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7238 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7239 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7240 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
7241
7242 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7243 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7244 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7245 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7246 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7247 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7248 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
7249
7250 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7251 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7252 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7253 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7254 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7255 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7256 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7257 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7258 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7259 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7260 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7261 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7262 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7263 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7264 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7265 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
7266
7267 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7268
7269 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7270 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7271 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7272 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7273 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7274 Kontact, Kopete, Amarok,
7275 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
7276 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
7277
7278 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7279 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7280
7281 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
7282
7283 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7284 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7285 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7286 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7287 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7288 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
7289
7290 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7291 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7292 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
7293
7294 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7295 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7296 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7297 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7298 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7299 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7300 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7301 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7302 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7303 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7304 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7305 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7306 sidelinjen.&lt;/p&gt;
7307 </description>
7308         </item>
7309
7310         <item>
7311                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
7312                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
7313                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
7314                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
7315                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7316 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7317 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7318 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
7319
7320 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7321 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7322 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7323 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7324 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7325 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7326 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7327 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7328 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7329 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7330 kriminelt).&lt;/p&gt;
7331
7332 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7333 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7334 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7335 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7336 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7337 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7338 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7339 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7340 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7341 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
7342 </description>
7343         </item>
7344
7345         <item>
7346                 <title>Bombing og skyting</title>
7347                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
7348                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
7349                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
7350                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7351 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7352 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7353 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7354 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7355 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7356 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7357 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7358 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
7359 </description>
7360         </item>
7361
7362         <item>
7363                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
7364                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
7365                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
7366                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
7367                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7368 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7369 siden
7370 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
7371 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
7372 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
7373 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7374 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
7375
7376 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7377 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7378 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7379 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7380 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7381 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
7382
7383 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
7384 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
7385 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7386 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7387 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7388 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7389 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7390 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7391 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7392 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7393 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7394 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
7395
7396 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7397 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7398 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
7399 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7400 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
7401 </description>
7402         </item>
7403
7404         <item>
7405                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
7406                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
7407                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
7408                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
7409                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7410 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
7411 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7412 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7413 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7414 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7415 eiendommen.&lt;/p&gt;
7416
7417 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7418 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7419 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7420 å gjøre et geometrisk søk.
7421
7422 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7423 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
7424
7425 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7426 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
7427
7428 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7429 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
7430 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
7431 %
7432 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7433
7434 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7435 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
7436
7437 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7438 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
7439 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
7440 %
7441 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7442
7443 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7444 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7445 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7446 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
7447
7448 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7449 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
7450 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
7451 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
7452     &amp;lt;head&gt;
7453         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
7454 [...]
7455 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7456
7457 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7458 dokumentert og tilgjengelig på
7459 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
7460 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7461 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7462 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
7463
7464 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7465 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
7466   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7467 [...]
7468 %
7469 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7470
7471 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7472 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7473 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7474 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7475 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7476 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7477 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7478 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7479 form.&lt;/p&gt;
7480
7481 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7482 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7483 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
7484
7485 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7486 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
7487 [...]
7488 %
7489 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7490
7491 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7492 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7493 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7494 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
7495
7496 </description>
7497         </item>
7498
7499         <item>
7500                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
7501                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
7502                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
7503                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
7504                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
7505 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
7506 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
7507 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
7508 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
7509 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
7510 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7511 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7512 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7513 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7514 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7515 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7516 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7517 kortene.&lt;/p&gt;
7518
7519 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7520 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7521 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
7522 </description>
7523         </item>
7524
7525         <item>
7526                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
7527                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
7528                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
7529                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
7530                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7531 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
7532 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
7533 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7534 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7535 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7536 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7537 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7538 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7539 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7540 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
7541
7542 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7543 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7544 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7545 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7546 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7547 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7548 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7549 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
7550
7551 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7552 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7553 skrapeprosjektet
7554 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
7555 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7556 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7557 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7558 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7559 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7560 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7561 relevant informasjon er
7562 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
7563 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7564 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7565 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7566 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
7567
7568 &lt;p&gt;Første
7569 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
7570 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7571 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7572 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7573 forannevnte, eller den polske
7574 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7575
7576 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7577 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7578 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
7579 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7580 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
7581 </description>
7582         </item>
7583
7584         <item>
7585                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
7586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
7587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
7588                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
7589                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7590 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
7591 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7592 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7593 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
7594 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
7595
7596 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7597 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
7598 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7599 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7600 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7601 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7602 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
7603 &lt;/blockquote&gt;
7604
7605 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7606 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7607 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7608 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7609 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7610 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7611 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7612 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7613 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7614 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7615 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7616 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7617 trenger den.&lt;/p&gt;
7618
7619 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7620 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7621 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7622 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7623 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7624 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7625 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7626 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7627 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7628 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
7629
7630 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
7631 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7632 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7633 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7634 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7635 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7636 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7637 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
7638 </description>
7639         </item>
7640
7641         <item>
7642                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
7643                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
7644                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
7645                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
7646                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7647 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7648 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7649 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7650 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
7651
7652 &lt;ul&gt;
7653
7654   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7655   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7656   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7657   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7658   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7659   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7660   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7661   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7662   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7663   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7664   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7665   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7666   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7667   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7668   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7669   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7670   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7671   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7672   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7673
7674 &lt;/ul&gt;
7675
7676 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7677 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7678 tjenesten.&lt;/p&gt;
7679
7680 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7681 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
7682 </description>
7683         </item>
7684
7685         <item>
7686                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
7687                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
7688                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
7689                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
7690                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7691 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
7692 bidragsyter i
7693 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
7694
7695 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7696
7697 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7698 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7699 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7700 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
7701
7702 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7703
7704 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7705 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7706 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7707 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7708 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7709 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7710 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7711 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
7712
7713 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7714
7715 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7716 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7717 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7718 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
7719
7720 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7721
7722 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7723 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7724 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7725 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7726 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
7727
7728 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7729
7730 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7731 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7732 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7733 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7734 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7735 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7736 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
7737
7738 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7739 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7740
7741 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7742 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7743 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7744 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7745 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7746 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7747 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7748 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7749 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7750 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7751 av.&lt;/p&gt;
7752 </description>
7753         </item>
7754
7755         <item>
7756                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
7757                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
7758                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
7759                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
7760                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7761 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7762 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7763 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7764 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7765 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7766 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
7767
7768 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7769 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7770 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7771 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
7772 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7773
7774 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7775 likegodt
7776 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
7777 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
7778
7779 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7780
7781 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7782 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7783 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
7784
7785 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7786 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7787 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7788 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7789 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7790 lommen.&lt;/p&gt;
7791
7792 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7793 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
7794
7795 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7796 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7797 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7798 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
7799
7800 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7801 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7802 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7803 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7804 noe galt.&lt;/p&gt;
7805
7806 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7807 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7808 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
7809
7810 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7811 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7812 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7813 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7814 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7815 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7816 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7817 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7818 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
7819
7820 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7821 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7822 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7823 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7824 i disse dager.&lt;/p&gt;
7825 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7826
7827 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
7828 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
7829
7830 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7831
7832 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
7833   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
7834   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7835   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7836   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7837   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7838   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
7839
7840 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
7841   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
7842   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7843   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
7844
7845 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
7846   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
7847   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7848   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7849   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
7850
7851 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
7852   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
7853   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7854   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
7855
7856 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
7857   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7858   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7859   personvernet.&lt;/li&gt;
7860
7861 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
7862   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7863   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7864   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
7865
7866 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
7867   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
7868   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7869   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7870   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7871   snakkes om konsekvensen.
7872
7873 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7874 </description>
7875         </item>
7876
7877         <item>
7878                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
7879                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
7880                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
7881                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
7882                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
7883 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
7884 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7885 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7886 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7887 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7888 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
7889 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
7890
7891 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7892 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7893 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7894 samfunnet.&lt;/p&gt;
7895
7896 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7897 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
7898
7899 &lt;ul&gt;
7900
7901 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
7902    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
7903    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
7904
7905 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
7906   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7907   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7908   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7909   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
7910
7911 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
7912   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7913   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
7914
7915 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
7916   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
7917   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7918   dag.&lt;/li&gt;
7919
7920 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
7921   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
7922   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7923   situasjon.&lt;/li&gt;
7924
7925 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
7926   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7927   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7928   demokratiet.&lt;/li&gt;
7929
7930 &lt;/ul&gt;
7931
7932 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7933 i dag.  Ta en titt på
7934 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
7935 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
7936 </description>
7937         </item>
7938
7939         <item>
7940                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
7941                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
7942                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
7943                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
7944                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
7945 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
7946 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
7947 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7948 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7949 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7950 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7951 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7952 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
7953
7954 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7955 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7956 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7957 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
7958 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7959 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7960 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
7961
7962 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7963 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
7964 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7965 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7966 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
7967 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7968 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
7969
7970 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
7971 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
7972 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
7973 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7974 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7975 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
7976 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
7977
7978 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7979 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7980 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7981 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7982 offentlige rom.&lt;/p&gt;
7983
7984 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
7985 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7986 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
7987 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
7988 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7989 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
7990 </description>
7991         </item>
7992
7993         <item>
7994                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
7995                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
7996                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
7997                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
7998                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7999 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8000 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8001 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8002 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
8003 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8004 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
8005
8006 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8007
8008 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8009 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8010 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
8011
8012 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8013
8014 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8015 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8016 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8017 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8018 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8019 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
8020 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8021 klientsiden.&lt;/p&gt;
8022
8023 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8024 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8025 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8026 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8027 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8028 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
8029
8030 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8031 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8032
8033 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8034 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8035 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8036 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8037 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
8038 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8039 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8040 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
8041 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
8042
8043 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8044 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8045 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8046 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8047 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8048 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8049 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8050 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
8051
8052 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8053
8054 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8055 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8056 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8057 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8058 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8059 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8060 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
8061 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8062 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
8063
8064 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8065 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8066 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8067 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8068 det!&lt;/p&gt;
8069
8070 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
8071 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8072 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8073 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8074 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8075 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8076 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
8077
8078 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8079 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8080 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8081 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8082 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8083 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
8084
8085 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8086
8087 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8088 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8089 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8090 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8091 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
8092
8093 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8094 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8095 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
8096
8097 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8098
8099 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8100 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8101 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8102 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8103 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
8104
8105 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8106 osv.&lt;/p&gt;
8107
8108 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8109 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8110 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
8111
8112 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8113 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8114
8115 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8116 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8117 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8118 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8119 skvettbillig.&lt;/p&gt;
8120
8121 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8122 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8123 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8124 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8125 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
8126
8127 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8128 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
8129 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8130 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8131 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
8132
8133 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8134 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8135 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
8136 </description>
8137         </item>
8138
8139         <item>
8140                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
8141                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
8142                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
8143                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
8144                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8145 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8146 Jeg la inn to kommentarer på
8147 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
8148 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
8149
8150 &lt;blockquote&gt;
8151
8152 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8153 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8154 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8155 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8156 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
8157
8158 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8159 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8160 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8161 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8162 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8163 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8164 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8165 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8166 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8167 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8168 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
8169
8170 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8171 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8172 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8173 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8174 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8175 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8176 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8177 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8178 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8179 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8180 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8181 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8182 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
8183
8184 &lt;/blockquote&gt;
8185
8186 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8187 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8188 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8189 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8190 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8191 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
8192 </description>
8193         </item>
8194
8195         <item>
8196                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
8197                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
8198                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
8199                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
8200                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
8201 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
8202 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8203 saker er allerede løst, og responstiden til
8204 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
8205 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
8206 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
8207
8208 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8209 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8210 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8211 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8212 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8213 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8214 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8215 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8216 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8217 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
8218
8219 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8220 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8221 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8222 så vidt jeg kan se
8223 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
8224 til dem!&lt;/p&gt;
8225
8226 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8227 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8228 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8229 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
8230 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8231 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8232 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8233 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8234 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8235 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
8236 </description>
8237         </item>
8238
8239         <item>
8240                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
8241                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
8242                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
8243                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
8244                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
8245 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
8246 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
8247 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8248 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8249 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8250 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8251 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8252 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8253 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
8254 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
8255
8256 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8257 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8258 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8259 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8260 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8261 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
8262
8263 &lt;table&gt;
8264 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
8265 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8266 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8267 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8268 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8269 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8270 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8271 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8272 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8278 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8279 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8280 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8281 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8282 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8283 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8284 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8285 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8286 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8287 &lt;/table&gt;
8288
8289 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8290 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8291 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8292 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
8293
8294 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8295 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
8296 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8297 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
8298
8299 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
8300 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
8301 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
8302 </description>
8303         </item>
8304
8305         <item>
8306                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
8307                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
8308                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
8309                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
8310                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8311 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8312 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
8313 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
8314
8315 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8316
8317 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8318 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8319 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8320 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
8321
8322 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8323 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8324 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8325 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
8326
8327 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8328 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
8329
8330 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8331
8332 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8333 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8334 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8335 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8336 etc.&lt;/p&gt;
8337
8338 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8339
8340 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8341 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8342 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8343 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8344 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8345 Skolelinux.&lt;/p&gt;
8346
8347 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8348
8349 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8350 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8351 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8352 Linux.&lt;/p&gt;
8353
8354 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8355 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8356 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8357 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
8358
8359 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8360
8361 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8362 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8363 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8364 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
8365
8366 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8367 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
8368
8369 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8370 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8371
8372 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8373 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8374 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
8375 </description>
8376         </item>
8377
8378         <item>
8379                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
8380                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
8381                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
8382                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
8383                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
8384 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
8385 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8386 med at ideen om
8387 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
8388 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
8389 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8390 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8391 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8392 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
8393
8394 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8395 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8396 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8397 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8398 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
8399 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8400
8401 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8402 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8403 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
8404 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8405 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
8406
8407 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8408 med:&lt;/p&gt;
8409
8410 &lt;ul&gt;
8411
8412   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
8413   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
8414   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
8415   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
8416   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
8417   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
8418   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
8419   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
8420   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
8421   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
8422   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
8423   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
8424   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
8425   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
8426   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
8427   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
8428   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
8429   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
8430   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
8431   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
8432   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
8433   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
8434   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
8435   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
8436   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
8437   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
8438
8439 &lt;/ul&gt;
8440
8441 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8442 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
8443 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8444 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8445 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
8446
8447 </description>
8448         </item>
8449
8450         <item>
8451                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
8452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
8453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
8454                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
8455                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
8456 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
8457 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8458 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8459 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8460 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8461 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8462 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8463 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8464 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
8465
8466 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8467 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
8468 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8469 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8470 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8471 stemmer.&lt;/p
8472
8473 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8474 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8475 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8476 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8477 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8478 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
8479
8480 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8481 og
8482 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
8483 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
8484 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
8485 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8486 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8487 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
8488 </description>
8489         </item>
8490
8491         <item>
8492                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
8493                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
8494                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
8495                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8496                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8497 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
8498 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8499 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
8500
8501 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8502
8503 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8504 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8505 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8506 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8507 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8508 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8509 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8510 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8511 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8512 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
8513
8514 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8515
8516 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8517 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8518 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8519 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
8520
8521 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8522
8523 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8524 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8525 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8526 på.&lt;/p&gt;
8527
8528 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8529 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8530 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8531 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8532 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8533 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8534 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8535 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8536 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8537 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
8538
8539 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8540 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8541 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8542 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8543 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8544 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8545 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8546 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
8547
8548 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8549
8550 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
8551
8552 &lt;ul&gt;
8553 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
8554 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8555   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8556   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
8557 &lt;/ul&gt;
8558
8559 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8560 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8561 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8562 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8563 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8564 måte.&lt;/p&gt;
8565
8566 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8567
8568 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8569 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8570 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8571 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
8572
8573 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8574 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8575
8576 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
8577 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8578 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8579 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
8580 </description>
8581         </item>
8582
8583         <item>
8584                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
8585                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
8586                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
8587                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
8588                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
8589 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8590 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
8591 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8592 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8593 testing.&lt;/p&gt;
8594
8595 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8596 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8597 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
8598 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
8599 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
8600 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
8601 tittet også på
8602 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
8603 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
8604
8605 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8606 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
8607 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8608 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
8609 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
8610
8611 &lt;table&gt;
8612 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
8613 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8614 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8615 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8616 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8617 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8618 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8619 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8620 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8621 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8622 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8623 &lt;/table&gt;
8624
8625 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8626 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8627 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8628 eller via post.&lt;/p&gt;
8629
8630 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8631 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
8632 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8633 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8634 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
8635 </description>
8636         </item>
8637
8638         <item>
8639                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
8640                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8641                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8642                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
8643                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
8644 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
8645 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8646 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
8647 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
8648 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8649 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
8650 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8651 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8652 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8653 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8654 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8655 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
8656 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
8657
8658 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8659 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8660 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8661 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
8662 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8663 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8664 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
8665
8666 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8667 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
8668 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8669 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8670 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8671 etc.&lt;/p&gt;
8672
8673 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8674 kartet tilgjengelig fra
8675 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
8676 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8677 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8678 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
8679 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8680 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8681 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8682 gang.&lt;p&gt;
8683
8684 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8685 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
8686 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8687 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8688 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
8689 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8690 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
8691
8692 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8693 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8694 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8695 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
8696 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8697 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8698 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
8699 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
8700
8701 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8702 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8703 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8704 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8705 Oslogrensa krysser vei.  De ble
8706 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
8707 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8708 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8709 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
8710 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8711 bedre. :)&lt;/p&gt;
8712
8713 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8714 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
8715 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8716 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8717 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8718 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
8719 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
8720 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8721 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8722 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8723 informasjon.&lt;/p&gt;
8724 </description>
8725         </item>
8726
8727         <item>
8728                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
8729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
8730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
8731                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8732                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8733 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
8734 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8735 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
8736
8737 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8738
8739 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8740 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
8741 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
8742 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8743 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
8744 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8745 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8746 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
8747
8748 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8749
8750 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8751 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
8752
8753 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8754 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8755 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
8756 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
8757
8758 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8759
8760 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8761 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8762 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
8763
8764 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8765
8766 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8767 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8768 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8769 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
8770 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
8771 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8772 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8773 og det er synd.&lt;/p&gt;
8774
8775 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8776
8777 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8778 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8779 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
8780 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
8781 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8782 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
8783
8784 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8785 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8786
8787 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8788 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
8789 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8790 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8791 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
8792 </description>
8793         </item>
8794
8795         <item>
8796                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
8797                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
8798                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
8799                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8800                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8801 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8802 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8803 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
8804 Florø.&lt;/p&gt;
8805
8806 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8807
8808 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
8809 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8810 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
8811 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
8812 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8813 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
8814
8815 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8816
8817 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
8818 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
8819 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8820 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
8821
8822 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8823 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
8824 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
8825 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8826 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
8827 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
8828 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
8829 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
8830 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
8831 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8832 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8833 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8834 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
8835 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8836 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
8837
8838 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8839 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
8840 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
8841
8842 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8843
8844 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
8845
8846 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8847 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8848 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
8849 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8850 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
8851 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
8852
8853 &lt;ul&gt;
8854
8855 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8856 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8857 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
8858 og det er lett å utvide med fleire.
8859
8860 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8861 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
8862 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
8863 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
8864 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8865 krav til kraftigare tenar heller.
8866
8867 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8868 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
8869 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8870 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8871
8872 &lt;/ul&gt;
8873
8874 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8875 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
8876 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8877 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8878 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
8879
8880 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8881
8882 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8883 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8884 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
8885 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8886 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
8887
8888 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8889
8890 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8891 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8892 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8893 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
8894 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
8895
8896 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8897 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8898
8899 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
8900 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8901 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
8902 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8903 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
8904 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8905 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
8906
8907 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8908 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8909 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8910 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8911 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
8912 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
8913 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8914 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8915 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8916 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
8917 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8918 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
8919 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8920 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
8921 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8922 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8923 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
8924 </description>
8925         </item>
8926
8927         <item>
8928                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
8929                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
8930                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
8931                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
8932                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8933 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8934 med tittelen
8935 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
8936 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
8937 oppsummering:&lt;/p&gt;
8938
8939 &lt;blockquote&gt;
8940 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8941 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8942 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8943 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8944 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8945 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8946 NFC. For example is
8947 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
8948 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8949 access cards. Another example is
8950 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
8951 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
8952 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8953 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
8954 &lt;/blockquote&gt;
8955
8956 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8957 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8958 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
8959 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8960 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
8961 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
8962 </description>
8963         </item>
8964
8965         <item>
8966                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
8967                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
8968                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
8969                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8970                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
8971 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
8972 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8973 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
8974
8975 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8976
8977 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
8978 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8979 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
8980 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8981 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8982 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8983 på skolen.&lt;/p&gt;
8984
8985 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8986
8987 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8988 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8989 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8990 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8991 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
8992 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
8993
8994 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8995
8996 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8997 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8998 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8999 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9000 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9001 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9002 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
9003 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9004 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9005 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
9006 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9007 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
9008
9009 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9010
9011 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9012 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9013 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9014 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9015 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9016 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9017 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9018 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9019 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9020 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9021 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9022 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
9023
9024 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9025
9026 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9027 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9028 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9029 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9030 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9031 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9032 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9033 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9034 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9035 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9036 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9037 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
9038
9039 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9040 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9041
9042 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9043 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9044 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9045 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9046 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9047 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9048 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9049 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9050 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9051 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9052 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9053 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9054 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9055 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9056 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9057 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
9058
9059 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9060 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
9061 </description>
9062         </item>
9063
9064         <item>
9065                 <title>Radiomerking med RFID</title>
9066                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
9067                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
9068                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
9069                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9070 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9071 følge med på hvor de beveger seg.
9072 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
9073 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
9074 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9075 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9076 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9077 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9078 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9079 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9080 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9081 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
9082
9083 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9084 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9085 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
9086
9087 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9088 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9089 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9090 at Ruter sitt
9091 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
9092 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9093 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9094 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9095 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9096 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
9097 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9098 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
9099 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
9100 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
9101
9102 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9103 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9104 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9105 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9106 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9107 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9108 avstand.&lt;/p&gt;
9109
9110 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9111 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9112 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9113 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9114 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9115 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9116 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
9117 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
9118 </description>
9119         </item>
9120
9121         <item>
9122                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
9123                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
9124                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
9125                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
9126                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9127 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
9128 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9129 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9130 Han er styremedlem i
9131 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
9132 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9133
9134 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9135
9136 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9137 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9138 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9139 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9140 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9141 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
9142
9143 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9144
9145 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9146 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
9147
9148 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9149 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9150 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9151 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
9152
9153 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9154 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9155 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9156 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9157 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9158 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9159 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9160 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9161 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9162 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
9163 Kubuntu.&lt;/p&gt;
9164
9165 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9166
9167 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9168 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
9169
9170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9171
9172 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9173 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9174 plasser.&lt;/p&gt;
9175
9176 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9177 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
9178
9179 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9180 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9181 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9182 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
9183
9184 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9185
9186 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9187 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9188 servere.&lt;/p&gt;
9189 </description>
9190         </item>
9191
9192         <item>
9193                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
9194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
9195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
9196                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
9197                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
9198 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9199 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
9200 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9201 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9202 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9203 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9204 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
9205
9206 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
9207 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
9208 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9209 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9210 ansvarlig.&lt;/p&gt;
9211
9212 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9213 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9214 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
9215
9216 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9217 Fra: Petter Reinholdtsen
9218 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9219 Til: info (at) stortinget.no
9220 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9221
9222 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9223 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9224 Stortinget?
9225
9226 Vennlig hilsen,
9227 --
9228 Petter Reinholdtsen
9229 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9230
9231 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
9232
9233 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9234 From: Postmottak Informasjonshjornet
9235 To: Petter Reinholdtsen
9236 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9237 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9238
9239 Hei.
9240 Takk for henvendelsen.
9241
9242 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9243 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9244 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9245 funksjon.
9246 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
9247
9248 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9249 har vært behandlet i Stortinget.
9250
9251 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9252 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9253 utskrift.
9254
9255 Med vennlig hilsen
9256 Elin B. Relander Tømte
9257 Stortingets Informasjonsseksjon
9258 tlf 23313596
9259
9260 www.stortinget.no
9261 www.tinget.no
9262 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9263
9264 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9265 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9266 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9267 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9268 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9269 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9270 </description>
9271         </item>
9272
9273         <item>
9274                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
9275                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
9276                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
9277                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
9278                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
9279 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
9280 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9281 lyst til å gjøre det samme med folk i
9282 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
9283 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9284 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9285 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9286 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
9287
9288 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
9289 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
9290 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9291 alltid flere medlemmer, så
9292 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
9293 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
9294
9295 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9296
9297 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9298 for tiden bor Trondheim. --&gt;
9299 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9300
9301 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9302 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
9303 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9304 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9305 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9306 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9307 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
9308 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9309 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
9310
9311 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9312
9313 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9314 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9315 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9316 2003.&lt;/p&gt;
9317
9318 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9319 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9320 det selv.&lt;/p&gt;
9321
9322 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9323 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
9324 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9325 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9326 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9327 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9328 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
9329
9330 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9331
9332 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9333 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9334 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9335 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9336 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
9337
9338 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9339
9340 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9341 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
9342
9343 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9344
9345 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9346 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9347 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9348 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9349
9350 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9351 Thunderbird og Evolution til e-post,
9352
9353 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9354
9355 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9356 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9357 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9358 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
9359 </description>
9360         </item>
9361
9362         <item>
9363                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
9364                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
9365                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
9366                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
9367                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9368 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9369 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9370 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9371 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9372 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9373 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
9374
9375 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9376 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9377 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9378 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9379 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9380 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9381 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9382 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
9383
9384 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9385 mer.&lt;/p&gt;
9386
9387 &lt;ul&gt;
9388
9389 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
9390   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9391   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9392   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
9393
9394 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9395   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
9396   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
9397   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9398   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
9399   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
9400
9401 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
9402   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
9403   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
9404   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9405   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9406   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
9407
9408 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9409   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9410   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9411   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
9412   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
9413   feil.&lt;/li&gt;
9414
9415 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9416   grunnloven i Tyskland, og
9417   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
9418   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
9419   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9420   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9421   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9422   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9423
9424 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9425   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
9426   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
9427   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
9428   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
9429
9430 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9431   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9432   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9433   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9434   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9435   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9436   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
9437   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
9438   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
9439
9440 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9441   jeg at du tar en titt på
9442   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
9443   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
9444
9445 &lt;/ul&gt;
9446 </description>
9447         </item>
9448
9449         <item>
9450                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
9451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
9452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
9453                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
9454                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9455 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
9456 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9457 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
9458 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
9459 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
9460
9461 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9462 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
9463 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9464 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9465 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9466 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
9467
9468 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
9469
9470 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9471 SupraLink
9472 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
9473
9474 default channel [ ]
9475   identity code [ ]
9476
9477 VTQ Videotronik
9478 06268 Querfurt
9479 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
9480 Made in Germany
9481
9482 AC 230V   [strekkode]
9483 max 10W   84230936
9484 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9485
9486 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9487 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
9488 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
9489 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
9490 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
9491 </description>
9492         </item>
9493
9494         <item>
9495                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
9496                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
9497                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
9498                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
9499                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
9500 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
9501 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
9502 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
9503 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
9504 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
9505
9506 &lt;blockquote&gt;
9507 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9508 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
9509
9510 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9511 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
9512 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
9513 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
9514
9515 &lt;ul&gt;
9516
9517 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9518 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9519 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9520 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9521 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9522 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9523 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9524 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
9525 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9526 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9527 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
9528 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9529 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9530 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
9531
9532 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9533 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9534 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9535 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
9536
9537 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9538 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9539 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
9540
9541 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9542 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9543 om.&lt;/li&gt;
9544
9545 &lt;/ul&gt;
9546
9547 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9548 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9549 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9550 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9551 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9552 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9553 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
9554
9555 &lt;ul&gt;
9556
9557 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9558 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9559 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
9560
9561 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9562 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9563 dette.&lt;/li&gt;
9564
9565 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9566 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9567 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9568 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
9569
9570 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9571 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9572 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9573 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
9574
9575 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9576
9577 &lt;/ul&gt;
9578
9579 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9580 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9581 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
9582 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9583 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9584 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
9585
9586 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9587 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9588 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9589 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9590 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9591 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9592 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9593 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9594 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9595 tilsidesette. &lt;/p&gt;
9596
9597 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9598 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9599 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
9600
9601 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9602 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9603 her. &lt;/p&gt;
9604
9605 &lt;ul&gt;
9606
9607 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9608 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9609 mulig.&lt;/li&gt;
9610
9611 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9612 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9613 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9614 skolene.&lt;/li&gt;
9615
9616 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9617 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9618 perioder.&lt;/li&gt;
9619
9620 &lt;/ul&gt;
9621
9622 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9623 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9624 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9625 rutine her nå. &lt;/p&gt;
9626
9627 &lt;ul&gt;
9628
9629 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
9630 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
9631 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
9632 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
9633 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
9634 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
9635 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
9636 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
9637
9638 &lt;/ul&gt;
9639
9640 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
9641
9642 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9643 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
9644 &lt;/blockquote&gt;
9645
9646 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
9647
9648 &lt;blockquote&gt;
9649 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9650 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
9651
9652 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9653 historien videre?&lt;/p&gt;
9654
9655 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
9656 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9657 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9658 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
9659 &lt;/blockquote&gt;
9660
9661 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
9662
9663 &lt;blockquote&gt;
9664 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9665 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
9666
9667 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9668 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9669 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9670 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9671 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9672 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9673 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9674 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
9675
9676 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9677 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9678 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
9679
9680 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9681 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9682 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9683 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9684 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9685 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9686 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9687 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9688 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9689 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
9690
9691 &lt;ul&gt;
9692
9693 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9694 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9695 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9696 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9697 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9698 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9699 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9700 bare en bonus. &lt;/li&gt;
9701
9702 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9703 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9704 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9705 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9706 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9707 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9708 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9709 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9710 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9711 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9712 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9713 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
9714 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
9715 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9716 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9717 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9718 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9719 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9720 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9721 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9722 beste læremester. &lt;/li&gt;
9723
9724 &lt;/ul&gt;
9725
9726 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9727 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9728 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9729 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9730 ettertid.&lt;/p&gt;
9731
9732 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9733 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9734 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9735 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9736 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9737 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9738 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9739 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9740 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9741 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
9742
9743 &lt;/blockquote&gt;
9744
9745 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
9746 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
9747 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
9748 </description>
9749         </item>
9750
9751         <item>
9752                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
9753                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
9754                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
9755                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
9756                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9757 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9758 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9759 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9760 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
9761 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
9762 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
9763 totalt
9764 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
9765 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
9766 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9767 langt.&lt;/p&gt;
9768 </description>
9769         </item>
9770
9771         <item>
9772                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
9773                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
9774                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
9775                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
9776                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9777 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9778 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9779 i Norge som
9780 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
9781 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
9782 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9783 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
9784 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
9785
9786 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
9787 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9788 legg inn ved å følge instruksene fra
9789 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
9790 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9791 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
9792 </description>
9793         </item>
9794
9795         <item>
9796                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
9797                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
9798                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
9799                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
9800                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
9801 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
9802 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
9803 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
9804 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9805 med tittelen
9806 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
9807 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9808 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
9809 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
9810 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9811 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
9812 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
9813 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
9814 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
9815 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9816 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9817 kan.&lt;/p&gt;
9818 </description>
9819         </item>
9820
9821         <item>
9822                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
9823                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
9824                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
9825                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
9826                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
9827 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
9828 følgende
9829 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
9830 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9831 her.&lt;/p&gt;
9832
9833 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9834 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
9835 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
9836 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9837 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9838
9839 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9840 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
9841 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9842 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9843 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9844 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
9845
9846 &lt;ul&gt;
9847 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
9848 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
9849 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
9850 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
9851 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
9852 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
9853 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
9854 &lt;/ul&gt;
9855
9856 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9857 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9858 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9859 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9860 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9861 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
9862
9863 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9864 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9865
9866 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
9867 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
9868 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
9869 gjelde.&lt;/p&gt;
9870
9871 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
9872 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
9873 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9874 den!&lt;/p&gt;
9875 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9876
9877 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
9878 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9879 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9880 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
9881 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
9882 </description>
9883         </item>
9884
9885         <item>
9886                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
9887                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
9888                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
9889                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
9890                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9891 &lt;a
9892 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
9893 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
9894 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
9895
9896 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9897 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9898 egne valg.&lt;/p&gt;
9899
9900 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9901 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
9902 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
9903
9904 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9905 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9906 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9907 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9908 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9909 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9910 dette.
9911 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9912
9913 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9914 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
9915 virtuell
9916 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
9917 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9918 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
9919
9920 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9921 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
9922 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9923 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9924 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9925 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
9926 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
9927 </description>
9928         </item>
9929
9930         <item>
9931                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
9932                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
9933                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
9934                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
9935                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9936 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
9937 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
9938 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9939 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9940 nå ikke lenger er gyldig (se
9941 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
9942 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9943 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9944 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9945 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9946 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
9947
9948 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
9949 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
9950 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9951 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9952 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9953 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
9954 kamera finnes på websiden for kartet hos
9955 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9956 </description>
9957         </item>
9958
9959         <item>
9960                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
9961                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
9962                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
9963                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
9964                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9965 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
9966 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
9967 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
9968 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
9969 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
9970 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9971
9972 Selve teksten finner en på bloggen til
9973 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
9974
9975 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9976 &lt;p&gt;Copying is not theft.
9977 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
9978 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
9979 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
9980
9981 &lt;p&gt;Copying is not theft.
9982 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
9983 &lt;br&gt;One for me and one for you
9984 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
9985
9986 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
9987 &lt;br&gt;you have to take the bus,
9988 &lt;br&gt;but if I just copy it
9989 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
9990
9991 &lt;p&gt;Making more of a thing,
9992 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
9993 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
9994 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
9995 &lt;br&gt;is
9996 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
9997 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9998
9999 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10000 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
10001
10002 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10003 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
10004 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10005 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
10006 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
10007
10008 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
10009 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10010 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
10011 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
10012
10013 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
10014 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
10015 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
10016 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
10017
10018 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
10019 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
10020 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
10021 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
10022 &lt;br&gt;er
10023 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
10024 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10025
10026 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10027 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10028 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
10029 </description>
10030         </item>
10031
10032         <item>
10033                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
10034                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
10035                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
10036                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
10037                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10038 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10039 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10040 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10041 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10042 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10043 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10044 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
10045
10046 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10047 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10048 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
10049 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
10050 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
10051
10052 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
10053
10054 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10055 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10056 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
10057
10058 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10059 søke på i &amp;lt;URL:
10060 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
10061 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10062 &amp;lt;URL:
10063 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
10064
10065 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10066 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
10067
10068 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10069 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10070 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10071 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
10072
10073 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10074 &lt;br&gt;--
10075 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
10076 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10077
10078 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
10079
10080 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10081 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10082 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
10083 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
10084 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10085
10086 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
10087
10088 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10089 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10090 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10091 personopplysninger.&lt;/p&gt;
10092
10093 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10094 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
10095
10096 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10097 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10098 finner her:
10099 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10100
10101 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10102 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10103 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10104 opp.&lt;/p&gt;
10105
10106 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10107 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10108 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10109 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10110 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10111 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
10112
10113 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10114 overvåke med kamera, se lenke:
10115 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10116
10117 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10118 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10119 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10120 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10121 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
10122
10123 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
10124
10125 &lt;p&gt;Maria Bakke
10126 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
10127 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
10128 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10129
10130 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10131 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10132 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10133 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10134 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10135 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10136 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10137 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10138 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10139 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10140 konsekvenser.&lt;/p&gt;
10141
10142 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10143 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10144 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10145 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10146 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10147 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10148 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
10149 </description>
10150         </item>
10151
10152         <item>
10153                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
10154                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
10155                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
10156                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
10157                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10158 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10159 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10160 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
10161
10162 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10163
10164 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10165 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10166 XML feature extracts via
10167 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
10168 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
10169
10170 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
10171 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
10172 XML&lt;/a&gt;,
10173 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
10174 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
10175 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
10176 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
10177
10178 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
10179 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
10180 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
10181
10182 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10183
10184 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10185 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
10186 </description>
10187         </item>
10188
10189         <item>
10190                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
10191                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
10192                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
10193                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
10194                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10195 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
10196 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
10197 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10198 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
10199 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
10200
10201 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10202 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10203 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10204 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10205 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
10206
10207 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10208 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10209 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
10210
10211 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10212 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
10213
10214 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
10215 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
10216 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10217 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10218 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10219 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10220 opp under.&lt;/p&gt;
10221 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10222
10223 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10224 NRKBeta:&lt;/p&gt;
10225
10226 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10227 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10228 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
10229 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10230 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
10231 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
10232
10233 &lt;p&gt;Hei Petter.
10234 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10235 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10236 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10237 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
10238
10239 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10240 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10241 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
10242
10243 &lt;p&gt;Med hilsen,
10244 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
10245
10246 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
10247 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10248
10249 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10250 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10251 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10252 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10253 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
10254
10255 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10256 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
10257 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10258 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
10259 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
10260 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10261 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
10262 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
10263
10264 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
10265 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
10266
10267 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
10268
10269 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10270 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10271 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10272 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
10273
10274 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10275 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
10276
10277 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10278 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10279 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
10280
10281 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10282 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10283 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10284 det.&lt;/p&gt;
10285
10286 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10287 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10288 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
10289
10290 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10291 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10292 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
10293
10294 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10295 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10296 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
10297 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
10298 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10299 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10300 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
10301
10302 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10303 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
10304 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
10305
10306 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
10307 titt på
10308 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
10309 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
10310
10311 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10312 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10313 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10314 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10315 langt på overtid.&lt;/p&gt;
10316
10317 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
10318
10319 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10320 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10321 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10322 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10323 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
10324
10325 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
10326
10327 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10328 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
10329 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
10330 NRK1. :)&lt;/p&gt;
10331
10332 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10333 &lt;br&gt;--
10334 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
10335 </description>
10336         </item>
10337
10338         <item>
10339                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
10340                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
10341                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
10342                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
10343                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10344 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10345 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10346 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
10347 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10348 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10349 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10350 leveranser.&lt;/p&gt;
10351
10352 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10353 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
10354 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
10355 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
10356 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10357 støtter.&lt;/p&gt;
10358
10359 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10360 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10361 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
10362 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10363 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10364 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10365 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10366 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10367 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10368 fungere:&lt;/p&gt;
10369
10370 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10371 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10372 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10373 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10374 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10375 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10376
10377 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10378 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
10379
10380 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10381 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
10382
10383 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10384 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10385 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10386 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10387 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10388 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10389 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
10390 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
10391 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10392 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
10393 Opera 9, etc.
10394 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10395
10396 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10397 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10398 nettlesere?&lt;/p&gt;
10399
10400 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10401 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10402 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
10403 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10404 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
10405
10406 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
10407 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
10408 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
10409 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
10410 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
10411 </description>
10412         </item>
10413
10414         <item>
10415                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
10416                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
10417                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
10418                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
10419                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10420 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10421 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
10422 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
10423 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
10424 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
10425 så langt.&lt;/p&gt;
10426
10427 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10428 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
10429 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
10430 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
10431 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10432
10433 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
10434 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10435 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10436 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
10437
10438 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10439   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10440   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10441   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10442 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10443
10444 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
10445 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
10446 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
10447
10448 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10449 bil?&lt;/p&gt;
10450
10451 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10452 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10453 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
10454 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10455 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10456 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10457 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10458 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
10459
10460 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
10461 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
10462 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
10463
10464 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10465 &lt;br&gt;--
10466 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
10467 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10468
10469 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
10470
10471 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10472 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
10473 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
10474 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
10475 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10476
10477 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
10478
10479 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10480 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10481 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10482 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10483 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10484 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10485 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10486 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10487 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
10488
10489 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10490 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10491 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10492 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10493 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
10494
10495 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10496 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
10497 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10498 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10499 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10500 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
10501 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10502
10503 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10504 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10505 se lenke:
10506 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
10507 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10508
10509
10510 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
10511 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
10512 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
10513 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10514
10515 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10516 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10517 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
10518 </description>
10519         </item>
10520
10521         <item>
10522                 <title>Links for 2010-10-14</title>
10523                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
10524                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
10525                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
10526                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
10527 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
10528
10529 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10530
10531 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
10532   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
10533   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10534   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
10535
10536 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
10537   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10538   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
10539
10540 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
10541   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
10542   Dagbladet&lt;/li&gt;
10543
10544 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
10545   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
10546
10547 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
10548 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
10549
10550 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
10551   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
10552   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10553   årene.&lt;/li&gt;
10554
10555 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
10556   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10557   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
10558
10559 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10560 </description>
10561         </item>
10562
10563         <item>
10564                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
10565                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
10566                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
10567                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
10568                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
10569 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
10570 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
10571 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10572 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10573 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
10574 mine favoritter er
10575 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
10576 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
10577 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10578 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
10579 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10580 undertekster.  Registrer deg på
10581 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
10582 dag!&lt;/p&gt;
10583
10584 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10585 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
10586 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10587 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10588 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10589 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
10590 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
10591 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
10592 ser i dag ut til å være
10593 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
10594 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
10595 </description>
10596         </item>
10597
10598         <item>
10599                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
10600                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
10601                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
10602                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
10603                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
10604 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
10605 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
10606 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10607 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10608 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
10609 lese.&lt;/p&gt;
10610
10611 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10612 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
10613 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10614 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10615 Bilkollektivet.
10616 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
10617 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10618 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10619 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10620 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10621 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
10622 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
10623 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
10624 2010-08-26:&lt;/p&gt;
10625
10626 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10627 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10628 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10629
10630 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10631 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10632 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
10633 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10634 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
10635 </description>
10636         </item>
10637
10638         <item>
10639                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
10640                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
10641                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
10642                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
10643                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
10644 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
10645 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
10646 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
10647 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
10648 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
10649 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10650 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
10651
10652 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10653 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
10654 automatisk over i
10655 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
10656 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10657 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
10658 </description>
10659         </item>
10660
10661         <item>
10662                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
10663                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
10664                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
10665                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
10666                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10667 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
10668 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
10669 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
10670 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
10671 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10672 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
10673
10674 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
10675 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
10676 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
10677
10678 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10679 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
10680 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10681 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
10682 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10683 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10684 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10685 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10686
10687 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10688 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10689 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10690 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
10691 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10692 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10693 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10694 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
10695 </description>
10696         </item>
10697
10698         <item>
10699                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
10700                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
10701                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
10702                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
10703                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
10704 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
10705 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10706 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10707 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10708 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10709 som er tilgjengelig på
10710 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
10711 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10712 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
10713
10714 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10715 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10716 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10717 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
10718 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
10719 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10720 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10721 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10722 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10723 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
10724 </description>
10725         </item>
10726
10727         <item>
10728                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
10729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
10730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
10731                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
10732                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10733 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10734 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
10735 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
10736 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
10737 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
10738
10739 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
10740 </description>
10741         </item>
10742
10743         <item>
10744                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
10745                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
10746                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
10747                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
10748                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10749 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
10750 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
10751 nettopp over en
10752 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
10753 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
10754 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
10755 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
10756 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
10757 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
10758 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10759 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10760 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
10761 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10762 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10763 tiltakene.&lt;/p&gt;
10764
10765 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10766 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10767 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10768 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10769 problemet.&lt;/p&gt;
10770
10771 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10772 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
10773 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10774 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
10775 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
10776 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
10777 </description>
10778         </item>
10779
10780         <item>
10781                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
10782                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
10783                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
10784                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
10785                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10786 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
10787 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10788 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10789 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10790 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10791 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10792 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10793 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10794 Løsningen leveres av
10795 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
10796 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
10797 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10798 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
10799 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
10800 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10801 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
10802 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
10803 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
10804 </description>
10805         </item>
10806
10807         <item>
10808                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
10809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
10810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
10811                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
10812                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
10813 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
10814 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
10815 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10816 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
10817 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
10818 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
10819 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10820 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10821 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
10822 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10823 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10824 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10825 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
10826
10827 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10828 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10829 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10830 etter land.  En
10831 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
10832 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
10833 der valgkomisjonen har valgt
10834 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
10835 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
10836 valgsystemet.&lt;/p&gt;
10837
10838 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10839 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10840 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10841 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
10842
10843 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10844 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
10845 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
10846 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10847 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10848 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10849 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
10850 </description>
10851         </item>
10852
10853         <item>
10854                 <title>Robot, reis deg...</title>
10855                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
10856                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
10857                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
10858                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10859 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10860 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
10861 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
10862 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10863 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10864 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
10865 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
10866 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10867 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10868 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10869 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
10870 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10871 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
10872 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10873 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10874 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
10875
10876 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10877 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
10878 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10879 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10880 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
10881 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10882 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
10883
10884 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10885 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10886 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
10887 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10888 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10889 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10890 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
10891
10892 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10893 samle notater og referanser på &lt;a
10894 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
10895 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
10896 </description>
10897         </item>
10898
10899         <item>
10900                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
10901                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
10902                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
10903                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
10904                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
10905 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
10906 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10907 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10908 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10909 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10910 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10911 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10912 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
10913
10914 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10915 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10916 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10917 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10918 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10919 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
10920
10921 &lt;ul&gt;
10922 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10923 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10924 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10925 &lt;/ul&gt;
10926 </description>
10927         </item>
10928
10929         <item>
10930                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
10931                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
10932                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
10933                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
10934                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10935 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10936 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10937 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10938 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10939 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10940 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
10941
10942 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10943 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10944 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10945 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10946 fornøyd.&lt;/p&gt;
10947
10948 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10949 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10950 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
10951
10952 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10953 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10954 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10955 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10956 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
10957 </description>
10958         </item>
10959
10960         <item>
10961                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
10962                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
10963                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
10964                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
10965                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
10966 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
10967 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
10968 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10969 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10970 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10971 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10972 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10973 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
10974 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10975 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10976 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10977 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10978 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10979 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10980 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10981 Office.&lt;/p&gt;
10982
10983 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10984 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
10985 </description>
10986         </item>
10987
10988         <item>
10989                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
10990                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
10991                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
10992                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
10993                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
10994 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10995 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10996 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10997 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10998 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10999 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11000 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11001 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11002 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11003 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
11004
11005 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
11006 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
11007
11008 &lt;blockquote&gt;
11009 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
11010
11011 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11012 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11013 hver enhet.&lt;/p&gt;
11014
11015 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11016 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11017 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
11018
11019 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11020 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11021 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
11022 &lt;/blockquote&gt;
11023
11024 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11025 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11026 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
11027 </description>
11028         </item>
11029
11030         <item>
11031                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
11032                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
11033                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
11034                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
11035                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
11036 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
11037 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11038 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11039 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11040 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11041 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11042 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11043 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11044 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11045 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11046 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11047 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11048 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11049 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11050 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11051 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11052 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11053 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11054 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
11055 </description>
11056         </item>
11057
11058         <item>
11059                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
11060                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
11061                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
11062                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
11063                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11064 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11065 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
11066 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
11067 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
11068 blygsel:&lt;/p&gt;
11069
11070 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11071 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
11072 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
11073 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11074 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11075 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
11076
11077 &lt;p&gt;En &lt;a
11078 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
11079 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11080 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
11081 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11082 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
11083 nettet sendte meg til
11084 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
11085 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
11086
11087 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11088 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11089 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11090 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11091 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
11092
11093 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11094 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11095 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11096 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11097 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11098 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11099 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11100 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11101 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11102
11103 &lt;blockquote&gt;
11104 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
11105 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11106 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11107 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11108 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11109 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11110 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
11111 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
11112
11113 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
11114 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
11115 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
11116 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
11117 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
11118 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
11119 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
11120 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
11121 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
11122 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
11123
11124 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
11125 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
11126 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
11127 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
11128
11129 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
11130 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
11131 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
11132 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
11133 arbeid.&lt;/p&gt;
11134 &lt;/blockquote&gt;
11135
11136 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
11137 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
11138 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
11139 minner.&lt;/p&gt;
11140 </description>
11141         </item>
11142
11143         <item>
11144                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
11145                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
11146                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
11147                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
11148                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
11149 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
11150 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
11151 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
11152
11153 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
11154 effekt på området der?&lt;/p&gt;
11155 </description>
11156         </item>
11157
11158         <item>
11159                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
11160                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
11161                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
11162                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
11163                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
11164 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
11165 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
11166 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
11167
11168 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
11169 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
11170 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
11171
11172 &lt;pre&gt;
11173 Flytoget Airport Express Train
11174
11175 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
11176 Kategori         : Voksen
11177 Pris             : Nok 170,00
11178 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
11179 Betaling         : Kontant
11180 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
11181 Utstedt:         : 08.05.10
11182 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
11183 Billetttype      : Enkeltbillett
11184
11185 102-1015-100508-48382-01-08
11186 &lt;/pre&gt;
11187
11188 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
11189 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
11190 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
11191 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
11192 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
11193 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
11194
11195 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
11196 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
11197 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
11198
11199 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
11200
11201 &lt;pre&gt;
11202 Romnummer 727
11203 Hurtigruten
11204 Midnatsol
11205 Reinholdtsen
11206 Petter
11207 Bookingno: SAX69   0742193
11208 Harstad-Bergen
11209 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
11210 Lugar fra Risøyhamn
11211 Kost: FRO=4
11212 &lt;/pre&gt;
11213
11214 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
11215 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
11216 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
11217 </description>
11218         </item>
11219
11220         <item>
11221                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
11222                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
11223                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
11224                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
11225                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
11226 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
11227 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
11228 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
11229 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
11230 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
11231 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
11232 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
11233
11234 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
11235 </description>
11236         </item>
11237
11238         <item>
11239                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
11240                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
11241                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
11242                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
11243                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
11244 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
11245 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
11246 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
11247 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
11248 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
11249 eller nei.
11250 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
11251 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
11252 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
11253 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
11254 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
11255
11256 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
11257 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
11258 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
11259 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
11260 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
11261 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
11262 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
11263
11264 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11265 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11266 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11267 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11268 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11269 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
11270 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
11271 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11272 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
11273 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
11274 </description>
11275         </item>
11276
11277         <item>
11278                 <title>Danmark går for ODF?</title>
11279                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
11280                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
11281                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
11282                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11283 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
11284 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11285 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
11286
11287 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
11288 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
11289 til artikkelen og
11290 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
11291 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
11292
11293 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
11294 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
11295 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11296
11297 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
11298 </description>
11299         </item>
11300
11301         <item>
11302                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
11303                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
11304                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
11305                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
11306                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
11307 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
11308 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
11309 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11310 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11311 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
11312
11313 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
11314 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
11315 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11316 på flyplassene.&lt;/p&gt;
11317 </description>
11318         </item>
11319
11320         <item>
11321                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
11322                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
11323                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
11324                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
11325                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11326 av en avgjørelse på årsmøtet i
11327 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
11328 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11329 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
11330 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11331 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11332 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
11333 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
11334 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11335 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11336 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11337 til å arrangere
11338 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
11339 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
11340 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11341 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11342 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11343 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
11344 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
11345 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11346 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11347 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
11348 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
11349 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
11350 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11351 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
11352 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
11353 </description>
11354         </item>
11355
11356         <item>
11357                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
11358                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
11359                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
11360                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
11361                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11362 TV.  Foredraget om
11363 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
11364 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11365 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11366 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
11367
11368 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
11369 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
11370 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11371 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
11372
11373 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11374 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11375 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
11376 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
11377 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
11378 </description>
11379         </item>
11380
11381         <item>
11382                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
11383                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
11384                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
11385                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
11386                 <description>&lt;p&gt;Dagens
11387 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
11388 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11389 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11390 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11391 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11392 interesse.&lt;/p&gt;
11393
11394 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
11395 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
11396 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11397 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
11398 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11399 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11400 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11401 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
11402 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11403 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
11404
11405 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11406 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11407 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
11408 nok fortsette å bruke data fra
11409 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
11410 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11411 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
11412
11413 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11414 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
11415 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
11416 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
11417
11418 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11419 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
11420 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11421 </description>
11422         </item>
11423
11424         <item>
11425                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
11426                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
11427                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
11428                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
11429                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
11430 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
11431 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
11432 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
11433 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11434 behandlet, som har
11435 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
11436 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
11437 Polen.&lt;/p&gt;
11438
11439 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11440 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11441 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
11442 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11443 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11444 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
11445 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
11446 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11447 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
11448 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11449 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
11450
11451 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11452 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
11453 </description>
11454         </item>
11455
11456         <item>
11457                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
11458                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
11459                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
11460                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
11461                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
11462 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
11463 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11464 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11465 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
11466 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
11467 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11468 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11469 hjertelig velkommen til
11470 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
11471 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
11472
11473 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11474 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11475 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11476 GNU.&lt;/blockquote&gt;
11477 </description>
11478         </item>
11479
11480         <item>
11481                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
11482                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
11483                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
11484                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
11485                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
11486 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
11487 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11488 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
11489 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
11490 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11491 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11492 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11493 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
11494
11495 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11496 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11497 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
11498 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11499 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11500 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11501 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11502 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11503 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11504 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11505 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11506 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
11507 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
11508
11509 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11510 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11511 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11512 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
11513 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11514 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11515 passord.&lt;/p&gt;
11516
11517
11518 &lt;p&gt;I postbankens
11519 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
11520 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
11521
11522 &lt;blockquote&gt;
11523   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
11524
11525   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11526   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11527   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11528   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11529   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11530   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11531   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
11532 &lt;/blockquote&gt;
11533
11534 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
11535 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11536 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11537 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
11538 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11539 for å få BankID.&lt;/p&gt;
11540
11541 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11542 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11543 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11544 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
11545 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11546 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
11547
11548 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
11549 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11550 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11551 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11552 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
11553 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
11554 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11555 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11556 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
11557
11558 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11559 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11560 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11561 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11562 begrensing.&lt;/p&gt;
11563
11564 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
11565 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
11566 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11567 nettbankkontroll over egne midler. :(
11568
11569 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
11570 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
11571 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11572 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
11573 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11574 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
11575 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
11576 </description>
11577         </item>
11578
11579         <item>
11580                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
11581                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
11582                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
11583                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
11584                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
11585 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11586 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11587 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
11588 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
11589
11590 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11591 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
11592 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11593 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
11594 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
11595 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
11596 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11597 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
11598 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11599 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
11600 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
11601
11602 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
11603 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11604 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11605 musikkbransjenes egne tall?  De har
11606 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
11607 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11608 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
11609 </description>
11610         </item>
11611
11612         <item>
11613                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
11614                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
11615                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
11616                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11617                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11618 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
11619 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11620 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11621 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11622 en
11623 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
11624 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11625 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
11626 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
11627 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
11628 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11629 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
11630 papirbøker.&lt;/p&gt;
11631
11632 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11633 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11634 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
11635 </description>
11636         </item>
11637
11638         <item>
11639                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
11640                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
11641                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
11642                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11643                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11644 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11645 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11646 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11647 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
11648
11649 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11650 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11651 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11652 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
11653
11654 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11655 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11656 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11657 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11658 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11659 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11660 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11661 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
11662
11663 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11664 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11665 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11666 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11667 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11668 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11669 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11670 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
11671
11672 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11673 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11674 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11675 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11676 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11677 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11678 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
11679
11680 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11681 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11682 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11683 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
11684 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
11685
11686 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
11687 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11688 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
11689
11690 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11691 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11692 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
11693 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11694 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11695 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
11696 </description>
11697         </item>
11698
11699         <item>
11700                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
11701                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
11702                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
11703                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
11704                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11705 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11706 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11707 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
11708 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
11709 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
11710 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
11711 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11712 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
11713
11714 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11715 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11716 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11717 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11718 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11719 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11720 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11721 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11722 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11723 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
11724 </description>
11725         </item>
11726
11727         <item>
11728                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
11729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
11730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
11731                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
11732                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
11733 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
11734 versjon 2 av
11735 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
11736 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
11737 faktisk var vedtatt etter
11738 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
11739 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11740 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11741 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11742 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11743 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11744 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11745 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11746 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11747 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11748 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11749 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11750 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11751 lyden.&lt;/p&gt;
11752
11753 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11754 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11755 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11756 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11757 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11758 mot dette i
11759 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
11760 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
11761
11762 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
11763 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
11764 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11765 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
11766 </description>
11767         </item>
11768
11769         <item>
11770                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
11771                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
11772                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
11773                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
11774                 <description>&lt;p&gt;I
11775 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
11776 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
11777 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
11778 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
11779 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
11780
11781 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11782   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11783   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11784   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11785   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11786   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11787   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11788   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11789   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11790
11791 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11792 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11793 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11794 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11795 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
11796 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11797 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
11798
11799 under standardisering via IETF, med
11800 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
11801 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
11802 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11803 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11804 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
11805 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
11806 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
11807 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11808 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11809 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11810 til FLAC.&lt;/p&gt;
11811
11812 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11813 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11814 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
11815 </description>
11816         </item>
11817
11818         <item>
11819                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
11820                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
11821                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
11822                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
11823                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
11824 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11825 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11826 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11827 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11828 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
11829 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
11830 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11831 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11832 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11833 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11834 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
11835
11836 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
11837 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
11838 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11839 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11840 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11841 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11842 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11843 innført.&lt;/p&gt;
11844
11845 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11846 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11847 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
11848 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11849 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11850 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11851 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
11852 </description>
11853         </item>
11854
11855         <item>
11856                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
11857                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
11858                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
11859                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
11860                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11861 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11862 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11863 uttalelsene som er kommet inn til
11864 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
11865 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
11866 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11867 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11868 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11869 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11870 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11871 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11872 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
11873 </description>
11874         </item>
11875
11876         <item>
11877                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
11878                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
11879                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
11880                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
11881                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11882 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11883 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11884 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11885 dager siden kom
11886 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
11887 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11888 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11889 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
11890 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
11891
11892 &lt;blockquote&gt;
11893 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11894 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11895 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11896 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11897 &lt;/blockquote&gt;
11898
11899 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
11900 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
11901 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
11902 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
11903 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
11904
11905 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
11906 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
11907 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11908 </description>
11909         </item>
11910
11911         <item>
11912                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
11913                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
11914                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
11915                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
11916                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11917 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11918 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11919 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11920 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11921 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11922 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11923 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11924 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11925 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11926 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11927 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11928 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11929 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
11930
11931 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11932 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11933 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11934 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11935 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11936 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11937 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11938 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11939 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11940 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11941 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11942 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11943 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11944 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
11945
11946 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11947 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11948 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11949 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11950 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
11951
11952 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11953 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11954 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11955 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11956 ham.&lt;/p&gt;
11957
11958 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
11959 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
11960 titt.&lt;/p&gt;
11961 </description>
11962         </item>
11963
11964         <item>
11965                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
11966                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
11967                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
11968                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
11969                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
11970 og
11971 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
11972 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11973 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11974 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11975 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11976 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11977 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11978 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11979 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11980 Osloområdet.&lt;/p&gt;
11981 </description>
11982         </item>
11983
11984         <item>
11985                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
11986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
11987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
11988                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
11989                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
11990 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
11991 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11992 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11993 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11994 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11995 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11996 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11997 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11998 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11999 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
12000 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
12001 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
12002 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
12003 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
12004
12005 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
12006 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
12007 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
12008 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
12009 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
12010 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
12011 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
12012 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
12013 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
12014 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
12015 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
12016 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
12017 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
12018 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
12019 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
12020 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
12021 massemarkedet.&lt;/p&gt;
12022 </description>
12023         </item>
12024
12025         <item>
12026                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
12027                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
12028                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
12029                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
12030                 <description>&lt;ul&gt;
12031
12032 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
12033 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
12034 offentligheten.&lt;/li&gt;
12035
12036 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
12037 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
12038
12039 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
12040 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
12041 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
12042
12043 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
12044 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
12045 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
12046
12047 &lt;/ul&gt;
12048 </description>
12049         </item>
12050
12051         <item>
12052                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
12053                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
12054                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
12055                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
12056                 <description>&lt;p&gt;Kom over
12057 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
12058 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
12059 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
12060 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
12061 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
12062 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
12063 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
12064 </description>
12065         </item>
12066
12067         <item>
12068                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
12069                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
12070                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
12071                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
12072                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
12073 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
12074 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
12075 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
12076 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
12077 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
12078 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
12079 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
12080 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
12081 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
12082 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
12083 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
12084 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
12085 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
12086 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
12087 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
12088 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
12089 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
12090 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
12091 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
12092
12093 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
12094 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
12095 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
12096 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
12097 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
12098 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
12099 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
12100 betydelige.&lt;/p&gt;
12101 </description>
12102         </item>
12103
12104         <item>
12105                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
12106                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
12107                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
12108                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
12109                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
12110 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
12111 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
12112 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
12113 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
12114 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
12115 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
12116 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
12117 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
12118 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
12119 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
12120 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
12121 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
12122 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
12123 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
12124
12125 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
12126 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
12127 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
12128 </description>
12129         </item>
12130
12131         <item>
12132                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
12133                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
12134                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
12135                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
12136                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
12137 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
12138 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
12139 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
12140
12141 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
12142 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
12143 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
12144 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
12145 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
12146 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
12147 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
12148 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
12149 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
12150 Norge AS&lt;/a&gt; og
12151 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
12152 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
12153
12154 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
12155 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
12156 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
12157 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
12158 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
12159 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
12160 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
12161 </description>
12162         </item>
12163
12164         <item>
12165                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
12166                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
12167                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
12168                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
12169                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
12170 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
12171 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
12172 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
12173 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
12174 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
12175
12176 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
12177 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
12178 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
12179 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
12180 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
12181 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
12182 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
12183 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
12184 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
12185 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
12186 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
12187 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
12188 som kunde.&lt;/p&gt;
12189
12190 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
12191 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
12192 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
12193 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
12194 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
12195 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
12196 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
12197 </description>
12198         </item>
12199
12200         <item>
12201                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
12202                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
12203                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
12204                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
12205                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
12206 melder&lt;/a&gt; at
12207 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
12208 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
12209 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
12210 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
12211 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
12212 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
12213 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
12214 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
12215 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
12216 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
12217 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
12218 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
12219 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
12220 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
12221
12222 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
12223 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
12224 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
12225 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
12226
12227 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
12228 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
12229 fortløpende.&lt;/p&gt;
12230
12231 </description>
12232         </item>
12233
12234         <item>
12235                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
12236                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
12237                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
12238                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
12239                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
12240 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
12241 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
12242 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
12243 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
12244 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
12245 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
12246 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
12247 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
12248 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
12249 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
12250 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
12251 i Bush-regjeringen.  Les mer i
12252 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
12253 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
12254 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
12255 </description>
12256         </item>
12257
12258         <item>
12259                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
12260                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
12261                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
12262                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
12263                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12264 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
12265 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
12266 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
12267 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12268 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12269 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
12270 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12271 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
12272 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12273 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12274 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
12275 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12276 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
12277 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12278 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
12279 </description>
12280         </item>
12281
12282         <item>
12283                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
12284                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
12285                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
12286                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
12287                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12288 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
12289 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12290 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12291 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
12292 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12293 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
12294 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12295 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12296 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
12297 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
12298
12299 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12300 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12301 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12302 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
12303 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
12304 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
12305 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12306 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
12307
12308 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
12309 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12310 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12311 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
12312 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
12313 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12314 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12315 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
12316 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
12317 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
12318 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
12319 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12320 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12321 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12322 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
12323 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
12324 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
12325 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
12326 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
12327 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12328 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
12329 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12330 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
12331 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12332 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12333 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
12334 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12335 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12336 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
12337 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
12338 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12339 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
12340 </description>
12341         </item>
12342
12343         <item>
12344                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
12345                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
12346                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
12347                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
12348                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
12349 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12350 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
12351 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
12352 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12353 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
12354 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
12355 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
12356 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
12357
12358 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12359 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
12360 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
12361 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
12362 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
12363 </description>
12364         </item>
12365
12366         <item>
12367                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
12368                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
12369                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
12370                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
12371                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12372 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12373 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12374 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12375 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12376 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12377 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12378 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12379 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12380 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12381 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12382 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12383 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12384 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12385 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12386 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12387 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12388 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12389 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12390 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12391 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12392 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12393 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12394 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12395 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12396 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
12397
12398 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12399 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12400 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12401 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12402 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12403 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12404 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12405 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12406 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12407 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12408 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12409 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12410 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12411 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
12412
12413 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12414 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12415 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12416 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12417 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12418 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12419 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12420 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
12421
12422 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12423 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12424 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12425 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12426 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12427 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12428 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12429 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12430 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12431 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12432 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12433 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12434 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12435 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12436 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12437 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12438 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12439 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12440 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12441 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12442 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12443 den måten.&lt;/p&gt;
12444
12445 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12446 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12447 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12448 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12449 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12450 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12451 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12452 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12453 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12454 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12455 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
12456 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
12457 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
12458 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
12459
12460 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12461 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12462 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12463 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12464 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12465 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12466 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12467 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12468 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
12469 </description>
12470         </item>
12471
12472         <item>
12473                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
12474                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
12475                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
12476                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
12477                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12478 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12479 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12480 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12481 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12482 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
12483 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12484 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
12485
12486 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12487 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12488 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12489 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12490 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12491 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12492 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
12493 middelalderen.&lt;/p&gt;
12494
12495 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12496 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12497 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12498 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12499 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12500 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12501 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12502 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12503 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12504 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12505 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12506 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12507 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12508 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12509 dag.&lt;/p&gt;
12510
12511 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12512 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12513 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12514 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12515 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12516 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12517 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12518 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12519 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12520 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12521 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12522 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
12523 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12524 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12525 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12526 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12527 og matematikk.&lt;/p&gt;
12528
12529 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12530 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12531 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12532 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12533 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12534 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12535 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12536 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12537 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12538 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12539 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12540 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12541 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12542 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12543 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12544 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
12545 </description>
12546         </item>
12547
12548         <item>
12549                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
12550                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
12551                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
12552                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12553                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12554 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12555 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12556 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12557 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12558 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12559 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12560 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12561 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12562 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12563 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12564 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12565 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12566 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12567 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12568 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12569 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12570 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12571 må strammes skikkelig til før første
12572 utskrift.&lt;/p&gt;
12573
12574 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12575 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12576 limingen, som
12577 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
12578 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12579 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12580 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12581 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12582 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12583 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
12584 </description>
12585         </item>
12586
12587         <item>
12588                 <title>Avisene i endring</title>
12589                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
12590                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
12591                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12592                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
12593 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
12594 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
12595 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12596 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12597 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
12598 </description>
12599         </item>
12600
12601         <item>
12602                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
12603                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
12604                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
12605                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
12606                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12607 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12608 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
12609
12610 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12611 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12612 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12613 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12614 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12615 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12616 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12617 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12618 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12619 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12620 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12621 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12622 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12623 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
12624
12625 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12626 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12627 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12628 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12629 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
12630 </description>
12631         </item>
12632
12633         <item>
12634                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
12635                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
12636                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
12637                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
12638                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12639 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12640 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12641 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12642 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12643 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12644 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12645 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12646 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12647 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12648 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
12649
12650 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12651 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12652 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12653 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
12654 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12655 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12656 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12657 beskrevet på
12658 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
12659 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
12660 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12661 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12662 vha. et Google-søk
12663 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
12664 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
12665 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
12666 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12667 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12668 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
12669 </description>
12670         </item>
12671
12672         <item>
12673                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
12674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
12675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
12676                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
12677                 <description>&lt;p&gt;I går
12678 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
12679 NUUGs videogruppe
12680 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
12681 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
12682 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12683 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12684 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12685 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12686 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12687 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12688 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
12689
12690 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12691 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12692 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12693 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12694 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12695 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
12696
12697 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12698 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12699 religiøst sludder, fra
12700 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
12701 i jerusalem&lt;/a&gt; via
12702 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
12703 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
12704 &lt;a
12705 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
12706 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
12707 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
12708 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
12709 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
12710 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12711 er
12712
12713 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
12714 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12715 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
12716 </description>
12717         </item>
12718
12719         <item>
12720                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
12721                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
12722                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
12723                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
12724                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12725 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12726 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12727 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
12728 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
12729 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12730 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12731 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12732 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
12733 </description>
12734         </item>
12735
12736         <item>
12737                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
12738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
12739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
12740                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
12741                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12742 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
12743 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12744 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
12745
12746 &lt;ul&gt;
12747
12748 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
12749   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
12750 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
12751 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12752   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
12753 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
12754 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
12755 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
12756 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
12757   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
12758   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
12759 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
12760 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12761   Trachtenberg&lt;/li&gt;
12762
12763 &lt;/ul&gt;
12764
12765 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12766 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12767 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12768 stort.&lt;/p&gt;
12769 </description>
12770         </item>
12771
12772         <item>
12773                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
12774                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
12775                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
12776                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
12777                 <description>&lt;p&gt;I regi av
12778 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
12779 startet på
12780 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
12781 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
12782 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12783 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12784 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12785 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12786 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12787 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12788 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12789 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12790 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12791 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12792 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
12793 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
12794 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
12795 </description>
12796         </item>
12797
12798         <item>
12799                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
12800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
12801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
12802                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
12803                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
12804 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
12805 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12806 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12807 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12808 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
12809 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
12810 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12811 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12812 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12813 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12814 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
12815 </description>
12816         </item>
12817
12818         <item>
12819                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
12820                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
12821                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
12822                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
12823                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
12824 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
12825 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12826 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12827 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12828 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12829 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12830 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12831 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12832 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
12833 </description>
12834         </item>
12835
12836         <item>
12837                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
12838                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
12839                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
12840                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
12841                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12842 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12843 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12844 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12845 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12846 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12847 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12848 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
12849
12850 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12851 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12852 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12853 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12854 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12855 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
12856
12857 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12858 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12859 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
12860
12861 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12862 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12863 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12864 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12865 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
12866
12867 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12868 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12869 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12870 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12871 arbeidet.&lt;/p&gt;
12872 </description>
12873         </item>
12874
12875         <item>
12876                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
12877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
12878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
12879                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
12880                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12881 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
12882 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12883 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12884 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12885 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12886 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12887 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12888 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12889 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12890 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12891 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12892 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
12893 </description>
12894         </item>
12895
12896         <item>
12897                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
12898                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
12899                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
12900                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
12901                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12902 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12903 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12904 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12905 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12906 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12907 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12908 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
12909
12910 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
12911 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
12912 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
12913 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12914 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12915 forteller videre at noen jobber med å skrive
12916 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
12917 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
12918 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12919 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12920 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
12921 </description>
12922         </item>
12923
12924         <item>
12925                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
12926                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
12927                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
12928                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
12929                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12930 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
12931 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
12932 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
12933 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
12934 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
12935 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
12936
12937 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12938 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12939 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
12940 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12941 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12942 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
12943
12944 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12945 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
12946 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
12947 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
12948 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12949 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12950 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12951 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
12952
12953 &lt;blockquote&gt;
12954 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12955
12956 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12957 som følger:&lt;/p&gt;
12958 &lt;ul&gt;
12959 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12960 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12961 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12962 tid.&lt;/li&gt;
12963 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12964 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12965 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12966 å delta.&lt;/li&gt;
12967 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12968 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12969 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
12970 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12971 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
12972 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
12973 &lt;/ul&gt;
12974 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12975 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12976 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
12977 &lt;/blockquote&gt;
12978
12979 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
12980 </description>
12981         </item>
12982
12983         <item>
12984                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
12985                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
12986                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
12987                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
12988                 <description>&lt;p&gt;Kom over
12989 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
12990 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
12991 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12992 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12993 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
12994 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
12995 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12996 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
12997
12998 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
12999 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
13000 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
13001 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
13002 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
13003 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
13004 og
13005 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
13006 oppløsning.&lt;/p&gt;
13007 </description>
13008         </item>
13009
13010         <item>
13011                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
13012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
13013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
13014                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
13015                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
13016 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
13017 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
13018 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
13019 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
13020 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
13021 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
13022 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
13023
13024 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
13025 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
13026 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
13027 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
13028 </description>
13029         </item>
13030
13031         <item>
13032                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
13033                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
13034                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
13035                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
13036                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
13037 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
13038 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
13039 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
13040 var involvert i
13041 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
13042 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
13043 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
13044 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
13045 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
13046 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
13047 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
13048 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
13049 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
13050 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
13051 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
13052
13053 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
13054 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
13055 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
13056 slike lesere.&lt;/p&gt;
13057
13058 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
13059 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
13060 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
13061 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
13062 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
13063 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
13064 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
13065 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
13066 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
13067 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
13068 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
13069 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
13070 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
13071
13072 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
13073 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
13074 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
13075 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
13076 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
13077 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
13078 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
13079 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
13080 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
13081 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
13082 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
13083 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
13084 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
13085 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
13086 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
13087 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
13088 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
13089
13090 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
13091 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
13092 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
13093 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
13094 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
13095
13096 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
13097 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
13098 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
13099 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
13100 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
13101 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
13102 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
13103 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
13104 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
13105 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
13106 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
13107 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
13108 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
13109 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
13110 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
13111 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13112
13113 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
13114 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
13115 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
13116 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
13117 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
13118 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
13119 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
13120 strid med kriteriene for Free Software
13121 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
13122 av FSF&lt;/a&gt;,
13123 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
13124 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
13125 publisert i
13126 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
13127 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
13128 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
13129 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
13130 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
13131 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
13132 </description>
13133         </item>
13134
13135         <item>
13136                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
13137                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
13138                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
13139                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
13140                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
13141 med en norsk utgave av
13142 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
13143 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
13144 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
13145 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
13146 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13147 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13148 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13149 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13150 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13151 til ny funksjonalitet.
13152 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
13153 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13154 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
13155 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13156 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13157 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
13158 </description>
13159         </item>
13160
13161         <item>
13162                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
13163                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
13164                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
13165                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
13166                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
13167 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13168 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13169 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13170 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13171 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13172 er skammelig.&lt;/p&gt;
13173
13174 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13175 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
13176 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13177 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13178 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13179 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13180 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13181 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13182 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13183 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13184 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13185 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13186 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13187 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
13188
13189 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13190 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13191 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13192 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13193 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13194 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13195 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13196 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13197 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13198 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13199 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13200 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13201 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
13202
13203 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13204 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13205 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13206 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13207 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13208 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13209 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13210 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13211 gangen.&lt;/p&gt;
13212
13213 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13214 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
13215 </description>
13216         </item>
13217
13218         <item>
13219                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
13220                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
13221                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
13222                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
13223                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
13224 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
13225 i dag.&lt;/p&gt;
13226
13227 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13228 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13229 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13230 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13231 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13232 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13233 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13234 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13235 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13236 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13237 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
13238
13239 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13240 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13241 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13242 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13243 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
13244
13245 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13246 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13247 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13248 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13249 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
13250 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13251 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13252 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13253 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13254 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
13255
13256 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13257 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13258 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
13259 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13260 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
13261 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
13262 </description>
13263         </item>
13264
13265         <item>
13266                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
13267                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
13268                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
13269                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
13270                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13271 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
13272 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13273 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13274 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13275 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13276 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13277 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13278 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13279 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13280 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13281 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13282 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13283 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
13284
13285 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13286 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13287 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
13288 og
13289 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
13290 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13291 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13292 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
13293 </description>
13294         </item>
13295
13296         <item>
13297                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
13298                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
13299                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
13300                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
13301                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
13302 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
13303 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13304 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13305 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13306 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13307 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13308 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
13309 kildekoden er tilgjengelig fra
13310 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
13311 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13312 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13313 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13314 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13315 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
13316
13317 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13318 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13319 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13320 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13321 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13322 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13323 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13324 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13325 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13326 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
13327   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
13328   width=&quot;100%&quot;
13329   height=&quot;100%&quot;
13330 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
13331
13332 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13333 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13334 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13335 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13336 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13337 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13338 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
13339 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
13340 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13341 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13342 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
13343
13344 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13345 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13346 Eclipse-utvidelse i
13347 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
13348 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13349 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13350 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13351 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13352 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13353 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13354 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13355 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13356 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13357 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
13358 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13359 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
13360
13361 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13362 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13363 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13364 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13365 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13366 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13367 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13368 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13369 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13370 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13371 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13372 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13373 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13374 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13375 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13376 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13377 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
13378 </description>
13379         </item>
13380
13381         <item>
13382                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
13383                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
13384                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
13385                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
13386                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13387 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
13388 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13389 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13390 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13391 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
13392
13393 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
13394 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
13395 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13396 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13397 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13398 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13399 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13400 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13401 jul.&lt;/p&gt;
13402 </description>
13403         </item>
13404
13405         <item>
13406                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
13407                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
13408                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
13409                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
13410                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13411 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13412 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13413 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
13414
13415 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13416 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13417 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13418 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13419 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13420 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13421 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13422 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13423 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13424 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13425 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13426 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
13427 </description>
13428         </item>
13429
13430         <item>
13431                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
13432                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
13433                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
13434                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
13435                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13436 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13437 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13438 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
13439
13440 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13441 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13442 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13443 bort første pakke.&lt;/p&gt;
13444 </description>
13445         </item>
13446
13447         <item>
13448                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
13449                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
13450                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
13451                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
13452                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13453 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13454 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13455 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
13456
13457 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13458 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13459 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
13460 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
13461 </description>
13462         </item>
13463
13464         <item>
13465                 <title>Amigafolket holder ut</title>
13466                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
13467                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
13468                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
13469                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
13470 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
13471 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13472 minnet meg på prosjektet Aros.
13473 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
13474 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13475 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13476 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13477 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
13478 </description>
13479         </item>
13480
13481         <item>
13482                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
13483                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
13484                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
13485                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
13486                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13487 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13488 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
13489 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
13490 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
13491 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13492 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13493 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13494 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13495 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13496 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
13497
13498 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13499 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13500 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13501 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13502 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13503 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13504 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13505 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13506 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
13507 </description>
13508         </item>
13509
13510         <item>
13511                 <title>Tester blog</title>
13512                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
13513                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
13514                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
13515                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13516 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13517 forsøk.&lt;/p&gt;
13518 </description>
13519         </item>
13520
13521         </channel>
13522 </rss>