1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
10:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
15 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
16 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
17 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
18 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
19 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
20 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg ikke stoler nok på en bank til
21 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
22 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
24 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
25 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
26 banker som ikke krever BankID, se
27 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
28 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
29 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
30 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
31 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
32 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
33 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
34 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
35 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
36 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
38 <p
>Når en i tillegg fra
39 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
40 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
41 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
42 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
43 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
44 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
45 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
46 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
48 <p
><blockquote
>
49 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
50 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
51 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
52 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
54 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
55 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
56 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
57 pressemelding[
2].
</p
>
59 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
60 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
62 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
63 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
64 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
65 innlogging med BankID.
</p
>
67 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
68 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
69 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
70 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
71 informasjon om meg.
</p
>
73 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
74 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
75 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
76 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
77 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
78 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
80 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
82 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
83 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
84 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
85 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
86 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
89 <br
>Vennlig hilsen
90 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
93 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
94 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
96 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
97 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
98 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
99 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
100 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
105 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
108 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
109 <description><p
>Leste nettopp
110 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
111 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
112 fingeravtrykksløsningen de lager:
115 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
116 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
117 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
118 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
119 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
120 sveiper en innrullert finger over sensoren.
123 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
124 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
125 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
126 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
127 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
128 som har testet, f.eks.
129 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
130 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
131 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
132 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
133 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
134 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
135 Arabiske Emirater
</a
> av at
136 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
137 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
138 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
139 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
140 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
141 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
143 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
144 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
145 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
150 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
153 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
154 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
156 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
157 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
158 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
159 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
160 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
161 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
162 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
163 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
164 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
165 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
166 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
167 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
168 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
169 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
170 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
172 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
173 brukere av FiksGataMi? Se
174 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
175 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
177 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
178 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
183 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
186 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
187 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
188 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
189 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
190 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
191 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
192 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
193 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
194 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
195 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
196 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
197 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
198 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
199 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
200 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
201 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
202 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
203 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
204 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
205 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
206 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
207 kanalens begrensede midler.
</p
>
209 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
210 til Frikanalen. Mens det i
211 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
212 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
216 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
217 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
218 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
219 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
220 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
221 i forbindelse med valg.
225 <p
>Så har kulturdepartementet
226 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
227 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
231 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
232 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
234 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
235 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
236 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
237 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
239 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
240 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
241 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
242 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
246 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
247 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
248 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
249 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
251 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
252 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
253 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
254 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
255 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
259 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
260 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
261 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
262 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
263 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
264 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
265 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
266 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
267 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
268 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
269 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
272 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
273 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
274 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
275 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
276 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
277 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
282 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
285 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
286 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
288 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
289 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
290 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
291 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
292 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
293 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
294 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
295 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
296 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
297 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
298 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
299 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
300 liste og kart er tilgjengelig fra
301 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
304 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
305 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
310 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
313 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
314 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
315 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
317 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
318 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
319 Avsnittet lyder slik:
323 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
324 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
325 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
326 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
327 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
328 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
329 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
330 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
331 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
332 skal håndteres og vil avgjøres.»
336 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
337 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
338 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
342 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
343 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
344 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
345 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
346 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
347 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
350 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
351 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
352 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
353 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
354 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
355 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
356 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
357 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
358 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
359 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
360 sine kunder.
</p
>
362 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
363 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
364 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
365 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
366 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
367 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
368 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
369 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
370 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
371 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
377 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
380 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
381 <description><p
>NRKs program
382 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
383 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
384 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
385 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
386 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
387 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
388 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
394 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
397 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
400 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
401 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
404 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
405 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
408 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
411 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
412 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
415 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
416 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
419 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
420 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
423 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
424 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
425 skepsis.no blogg
</li
>
428 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
431 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
432 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
435 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
436 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
439 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
440 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
443 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
444 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
447 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
448 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
451 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
452 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
455 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
456 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
459 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
460 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
463 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
464 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
467 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
468 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
471 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
474 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
475 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
478 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
479 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
482 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
483 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
486 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
487 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
490 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
491 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
494 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
495 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
498 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
499 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
502 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
503 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
506 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
509 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
510 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
513 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
514 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
517 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
520 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
521 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
525 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
526 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
527 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
529 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
530 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
531 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
532 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
534 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
535 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
536 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
538 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
539 etter
2012-
10-
16.
</p
>
544 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
545 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
546 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
547 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
548 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
549 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
550 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
551 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
553 <p
><blockquote
>
554 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
555 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
556 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
557 </blockquote
></p
>
559 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
560 opplever dette? I følge NRK måtte
561 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
562 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
563 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
564 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
570 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
573 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
574 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
575 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
576 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
577 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
578 referert i blant annet
579 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
580 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
581 valgkampstøtte.
</p
>
583 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
584 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
586 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
587 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
588 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
589 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
590 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
591 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
592 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
593 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
594 forslaget selv...
</p
>
596 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
597 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
598 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
599 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
600 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
601 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
602 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
603 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
604 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
605 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
606 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
607 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
608 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
611 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
612 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
613 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
614 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
615 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
616 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
617 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
618 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
619 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
620 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
621 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
622 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
623 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
624 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
625 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
626 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
627 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
629 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
630 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
631 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
632 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
633 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
635 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
636 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
641 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
642 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
643 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
644 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
645 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
646 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
647 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
648 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
649 leserinnlegg på nett.
</p
>
652 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
653 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
655 <p
>Ærede redaktør
</p
>
657 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
658 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
659 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
660 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
661 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
662 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
663 billigere skolehverdag.
</p
>
665 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
666 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
667 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
668 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
669 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
670 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
671 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
672 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
673 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
675 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
676 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
677 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
678 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
679 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
680 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
681 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
682 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
684 <p
>Vennlig hilsen
685 <br
>Petter Reinholdtsen
686 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
688 <p
>Referanser:
</p
>
692 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
693 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
699 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
700 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
705 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
707 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
708 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
709 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
710 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
711 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
712 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
713 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
714 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
716 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
717 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
718 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
719 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
720 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
721 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
722 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
723 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
725 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
726 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
728 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
729 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
730 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
731 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
737 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
738 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
739 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
740 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
741 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
742 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
743 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
744 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
745 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
746 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
747 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
748 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
749 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
750 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
751 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
752 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
753 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
755 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
756 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
757 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
758 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
759 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
760 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
761 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
763 <p
><blockquote
>
764 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
765 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
766 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
767 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
768 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
770 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
771 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
772 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
773 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
774 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
775 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
776 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
777 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
778 kontanter måtte godtas.
</p
>
780 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
781 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
783 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
784 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
786 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
787 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
788 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
789 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
791 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
792 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
793 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
794 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
795 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
797 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
800 <br
>Vennlig hilsen
801 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
802 </blockquote
></p
>
804 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
805 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
806 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
807 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
808 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
809 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
810 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
811 raskt første dag etter ferien.
</p
>
813 <p
><blockquote
>
814 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
815 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
816 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
817 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
818 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
819 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
820 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
821 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
823 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
825 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
826 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
827 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
828 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
829 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
830 z-strimler og lignende.
</p
>
832 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
834 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
836 <p
>Svenn Ole Wiik
837 <br
>rådmann
</p
>
838 </blockquote
></p
>
840 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
841 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
843 <p
><blockquote
>
844 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
845 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
846 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
847 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
848 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
849 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
850 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
851 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
852 <br
> Ballangen?
</p
>
854 <p
>[Svenn Ole Wiik]
855 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
857 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
860 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
861 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
862 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
863 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
864 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
865 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
867 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
869 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
870 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
873 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
874 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
875 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
876 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
877 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
880 <br
>Vennlig hilsen
881 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
882 </blockquote
></p
>
884 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
885 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
887 <p
><blockquote
>
888 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
889 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
890 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
891 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
892 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
893 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
894 <br
> ballangen-helseetat.no
895 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
896 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
898 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
900 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
901 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
905 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
906 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
907 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
909 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
910 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
911 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
913 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
914 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
915 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
918 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
921 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
922 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
923 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
926 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
927 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
928 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
929 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
932 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
934 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
935 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
937 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
940 <br
>Vennlig hilsen
941 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
942 </blockquote
></p
>
944 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
947 <p
><blockquote
>
948 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
949 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
950 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
951 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
952 hos legevakten i Ballangen
</p
>
954 <p
>Hei!
</p
>
956 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
959 <br
>Ballangen kommune
960 <br
>H. Pedersen
</p
>
961 </blockquote
></p
>
963 <p
><blockquote
>
964 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
965 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
966 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
967 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
969 <p
>Hei
</p
>
971 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
972 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
974 <p
>Med vennlig hilsen
975 <br
>Svenn Ole Wiik
976 </blockquote
></p
>
978 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
979 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
980 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
981 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
982 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
983 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
984 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
986 <p
><blockquote
>
987 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
988 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
989 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
990 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
991 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
992 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
993 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
994 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
995 hos legevakten i Ballangen
</p
>
997 <p
>Hei
</p
>
999 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
1002 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
1006 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
1007 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1008 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1009 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1010 imidlertid meget bra.
1011 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1012 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1013 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1014 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1015 forlanger å betale kontant).
1019 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1021 <p
>Svenn Ole Wiik
1022 <br
>rådmann
</p
>
1023 </blockquote
></p
>
1025 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1026 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
1028 <p
><blockquote
>
1029 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
1030 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1031 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1032 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1033 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1034 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1035 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1036 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1037 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1039 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1040 <br
>&gt; Hei
1042 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
1044 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
1046 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
1047 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1048 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1049 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1050 <br
>&gt; meget bra.
1052 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1053 opprinnelige henvendelse.
</p
>
1055 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1056 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1057 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1058 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1059 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
1061 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1062 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
1065 <br
>Vennlig hilsen
1066 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1067 </blockquote
></p
>
1069 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
1070 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1071 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
1072 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1073 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1074 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1075 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
1077 <p
><blockquote
>
1078 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
1079 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1080 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1081 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1083 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1084 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
1087 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1088 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1089 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1090 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1091 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1092 z-strimler og lignende.
1095 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1096 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1097 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
1099 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1102 <br
>Vennlig hilsen
1103 <br
>Petter Reinholdtsen
1104 </blockquote
></p
>
1106 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1109 <p
><blockquote
>
1111 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
1112 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1113 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1114 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1116 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1117 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
1118 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1119 dokumentene?
</p
>
1121 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
1123 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
1124 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
1127 <br
>Vennlig hilsen
1128 <br
>Petter Reinholdtsen
1129 </blockquote
></p
>
1131 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1132 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
1134 <p
><blockquote
>
1135 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
1136 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1137 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1138 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1140 <p
>Hei!
</p
>
1142 <p
>Til orientering:
</p
>
1144 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1147 <br
>Ballangen kommune
1148 <br
>H. Pedersen
</p
>
1149 </blockquote
></p
>
1151 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1152 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
1154 <p
><blockquote
>
1155 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
1156 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1157 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1158 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1160 <p
>[H. Pedersen]
1161 <br
>&gt; Hei!
1163 <br
>&gt; Til orientering:
1164 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1166 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1167 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
1169 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1170 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
1171 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
1172 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
1175 <br
>Vennlig hilsen
1176 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1177 </blockquote
></p
>
1179 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1180 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
1182 <p
><blockquote
>
1183 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1184 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1185 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1186 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1187 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1188 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
1190 <p
>Hei!
</p
>
1192 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
1195 <br
>H. Pedersen
1196 <br
>Ballangen kommune
</p
>
1197 </blockquote
></p
>
1199 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1200 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1201 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1202 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1203 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
1205 <p
><blockquote
>
1206 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1207 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1208 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1209 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1210 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1212 <p
>Hei.
</p
>
1214 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
1216 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1217 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
1219 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1220 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1221 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1222 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1223 videre nedprioritert.
</p
>
1225 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1226 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1227 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1228 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1230 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1232 <p
>Lillian Sletteng
1233 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1234 </blockquote
></p
>
1236 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1237 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
1239 <p
><blockquote
>
1240 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1241 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1242 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1243 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1244 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1245 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1247 <p
>[Lillian Sletteng]
1248 <br
>&gt; Hei.
1250 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1251 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1252 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1254 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1255 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1256 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1257 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1258 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
1260 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1261 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1262 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1263 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1265 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1266 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1267 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
1271 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1272 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1273 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1274 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1275 skriftlig form.
</p
>
1277 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1282 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1283 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1284 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1285 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1286 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1287 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1290 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1294 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1295 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1299 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1300 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1301 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1302 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1303 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1304 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1305 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1308 <br
>Vennlig hilsen
1309 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1310 </blockquote
></p
>
1312 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1315 <p
><blockquote
>
1316 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1317 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1318 <br
>To: pere (at) hungry.com
1319 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1321 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1322 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1324 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1326 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1328 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1329 </blockquote
></p
>
1331 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1332 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1333 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1334 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1335 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1336 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1337 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1339 <p
><blockquote
>
1340 <p
>Hei
</p
>
1342 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1344 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1345 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1347 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1348 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1351 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1352 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1354 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1355 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1357 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1358 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1361 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1362 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1363 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1365 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1367 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1369 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1371 <p
>Lillian Sletteng
1372 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1374 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1376 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1378 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1379 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1380 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1381 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1382 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1383 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1384 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1385 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1386 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1387 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1388 skal ikke slås sammen.
</p
>
1390 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1391 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1393 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1395 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1396 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1397 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1398 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1399 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1400 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1402 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1404 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1405 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1406 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1407 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1408 </blockquote
></p
>
1410 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1411 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1412 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1413 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1414 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1415 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1416 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1417 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1418 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1420 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1422 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1423 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1424 var fortsatt oppslått samme
1425 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1426 som tidligere.
</p
>
1428 <p
><blockquote
>
1429 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1430 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1431 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1432 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1434 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1435 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1436 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1439 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1440 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1442 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1445 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1446 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1447 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1448 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1449 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1450 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1453 <br
>Vennlig hilsen
1454 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1455 </blockquote
></p
>
1457 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1459 <p
><blockquote
>
1460 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1461 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1462 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1463 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1465 <p
>Hei!
</p
>
1467 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1468 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1473 </blockquote
></p
>
1475 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1476 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1477 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1478 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1479 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1480 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1481 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1482 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1484 <p
><blockquote
>
1485 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1486 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1487 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1488 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1489 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1490 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1491 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1492 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1493 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1494 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1496 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1497 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1499 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1500 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1501 alle innbyggere.
</p
>
1503 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1504 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1505 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1506 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1507 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1508 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1509 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1510 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1511 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1513 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1514 sier følgende:
</p
>
1515 <p
><blockquote
>
1516 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1518 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1521 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1522 kontanter brukes.
</p
>
1524 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1525 </blockquote
></p
>
1527 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1528 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1529 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1530 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1531 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1532 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1534 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1539 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1540 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1542 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1543 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1544 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1545 likhetsprinsippet?
</li
>
1547 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1548 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1549 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1550 ettermiddagen?
</li
>
1552 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1555 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1556 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1557 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1558 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1562 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1564 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1565 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1566 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1567 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1570 <br
>Vennlig hilsen
1571 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1572 </blockquote
></p
>
1574 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1575 følge opp med en ny epost.
</p
>
1577 <p
><blockquote
>
1578 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1579 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1580 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1581 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1582 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1583 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1584 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1585 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1586 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1587 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1589 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1590 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1592 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1593 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1596 <br
>Vennlig hilsen
1597 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1598 </blockquote
></p
>
1600 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1601 på mine spørsmål.
</p
>
1603 <p
><blockquote
>
1604 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1605 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1606 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1607 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1608 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1610 <p
>Hei
</p
>
1612 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1613 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1616 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1619 <p
>Med vennlig hilsen
1620 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1621 </blockquote
></p
>
1623 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1624 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1626 <p
><blockquote
>
1627 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1628 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1629 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1630 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1631 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1632 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1633 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1634 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1635 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1636 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1637 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1639 <p
>[Anne Lundberg]
1640 <br
>&gt; Hei
1642 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1643 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1644 <br
>&gt; kan.
1646 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1647 <br
>&gt; fra oss.
1649 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1650 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1652 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1653 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1655 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1656 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1658 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1659 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1661 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1662 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1663 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1664 postjournal.
</p
>
1667 <br
>Vennlig hilsen
1668 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1669 </blockquote
></p
>
1672 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1674 <p
><blockquote
>
1675 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1676 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1677 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1678 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1679 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1680 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1681 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1682 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1683 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1684 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1685 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1686 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1688 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1689 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1690 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1691 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1693 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
1695 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
1697 <p
>Anne-Rita Nicklasson
1698 <br
>Ordfører
</p
>
1699 </blockquote
></p
>
1701 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1702 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
1707 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1710 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1711 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1712 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1713 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1714 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1715 har endret seg siden da.
</p
>
1717 <p
>Alle kan delta.
1718 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1719 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1724 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
1725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
1726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
1727 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
1728 <description><p
>Et av grunnlagene for
1729 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
1730 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1731 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1732 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1733 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1734 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1735 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1737 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
1738 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1739 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1740 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1741 henvendelsen.
</p
>
1743 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1744 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1745 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1749 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
1750 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
1751 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
1752 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
1753 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
1756 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1757 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1758 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1759 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1765 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
1766 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
1767 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
1768 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1769 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1770 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
1771 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
1772 det vi sendte ut:
</p
>
1774 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
1776 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1777 synonymordliste
</strong
></p
>
1779 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1780 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1781 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
1783 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1784 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1785 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1786 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1787 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1788 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1789 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
1791 <p
><blockquote
>
1792 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1793 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1794 Petter Reinholdtsen.
1795 </blockquote
></p
>
1797 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1798 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1799 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1800 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
1802 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1803 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1804 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1807 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1808 fra prosjektsidene på
1809 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
1810 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
1812 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1813 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1814 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1815 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1816 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1817 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
1819 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1820 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1821 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1822 også svært velkomne.
</p
>
1824 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
1826 <p
><blockquote
>
1827 Axel Bojer, prosjektdeltager
1828 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1829 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
1830 </blockquote
></p
>
1832 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1836 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1837 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
1838 <li
>Samiske korrekturverktøy:
1839 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
1840 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1841 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
1842 <li
>Last ned ordlistene:
1843 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
1844 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
1847 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
1849 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
1853 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
1854 release often enough to justify three digits.
</li
>
1855 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1856 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
1857 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1858 control where to install these.
</li
>
1859 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1860 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
1861 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
1862 updated script.
</li
>
1863 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
1864 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1865 allowing words like e-post.
</li
>
1866 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
1867 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
1873 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1876 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1877 <description><p
>Som jeg
1878 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1879 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1880 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1881 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1882 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1884 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1885 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1886 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1887 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1888 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1894 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
1895 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
1896 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
1897 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1898 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1899 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1900 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1901 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
1902 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
1903 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1904 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1905 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
1906 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
1910 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
1911 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
1912 2012-
09-
21</li
>
1914 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
1915 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1916 2012-
09-
22, basert på
1917 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
1919 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
1920 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1921 2012-
09-
22.
</li
>
1925 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1926 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
1931 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
1932 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
1933 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
1934 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1935 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1936 Cabinet Office i England ved navn
1937 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
1938 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1939 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1940 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1941 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
1942 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1943 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1944 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
1945 fra starten av rapporten:
</p
>
1948 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1949 wheather a policy is working. They are now used extensively in
1950 international development, medicine, and business to identify which
1951 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
1952 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
1954 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1955 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
1958 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
1959 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1960 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
1961 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1962 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
1967 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
1968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
1969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
1970 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
1971 <description><p
>Veldig morsomt å se at
1972 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
1973 Akershus
</a
> bruker kart fra
1974 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
1975 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
1976 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
1977 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
1978 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
1979 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1980 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1983 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1984 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1985 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1986 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
1991 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1994 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1995 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1997 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1998 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1999 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2000 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2001 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
2002 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2003 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2004 kan ha valg over Internet.
</p
>
2006 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2007 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
2008 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
2009 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2010 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2011 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
2013 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2014 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2015 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
2018 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2019 stemmegivning
</strong
></p
>
2021 <p
>Petter Reinholdtsen
2022 <br
>Leder i foreningen NUUG
2023 <br
>2006-
09-
30</p
>
2025 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2026 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2027 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2028 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2029 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
2031 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2032 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2033 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
2034 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
2035 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
2039 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2040 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2041 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2042 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2043 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2044 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2045 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2046 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
2048 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2049 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2052 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2053 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2054 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2055 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2056 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2059 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2060 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
2064 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2065 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
2067 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2068 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2069 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2070 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2071 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2072 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2073 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2074 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2075 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2076 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2077 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2078 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2079 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2080 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2081 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2082 kontrolleres på nytt.
</p
>
2084 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2085 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2086 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2087 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2088 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2089 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2090 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2091 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2092 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2093 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2094 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2095 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2096 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2097 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2098 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2099 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2100 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2101 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2102 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2103 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2104 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2105 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2107 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2109 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2110 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2111 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2112 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2113 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2114 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2115 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2116 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2117 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2118 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2119 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2120 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
2122 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2123 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2124 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2125 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2126 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
2128 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2130 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2131 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2132 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2133 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2134 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2135 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2136 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2137 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2138 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2141 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2142 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2143 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2144 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2145 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2146 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2147 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2148 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2149 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2150 problemene.
</p
>
2152 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
2154 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2155 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2156 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2157 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2158 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2159 fri programvare.
</p
>
2161 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2162 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2163 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2164 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2165 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2166 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2167 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2168 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2169 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2170 et fri programvaresystem.
</p
>
2172 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2173 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2174 bør vurderes nøye.
</p
>
2176 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2177 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2178 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2179 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2180 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2181 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2182 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2183 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2184 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2185 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2186 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2187 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2188 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2189 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2190 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2192 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2193 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2194 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2195 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2196 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2197 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2199 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2200 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2201 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2202 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2204 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2205 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2206 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2207 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2208 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2209 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2210 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2211 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2212 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2213 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2214 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2215 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2216 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2217 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2219 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2223 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2224 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2225 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2226 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
2228 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2229 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
2231 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2232 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
2234 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2235 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
2237 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2238 elektroniske valgsystemer må være
2239 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
2241 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2242 elektronisk stemmegivingssystem
2243 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
2245 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2246 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
2248 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2249 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2250 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2251 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
2253 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2254 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
2256 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2257 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2258 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2259 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
2261 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2262 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2263 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
2265 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
2267 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2272 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2273 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2274 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2275 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2276 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2277 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2282 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2285 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2286 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2288 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2289 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2290 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2291 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2292 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2293 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2295 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2296 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2297 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2298 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2299 har laget og publisert
2300 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2301 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2304 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2305 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2306 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2307 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2308 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2309 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2310 haster med å få gjort.
</p
>
2312 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2313 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2314 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2315 andre til å signere er det
2316 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2317 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2318 bare å sette igang!
</p
>
2323 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2326 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2327 <description><p
>I dag fyller
2328 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2329 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2330 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2335 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2338 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2339 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2340 et flott oppslag om bruken av
2341 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2342 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2343 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2344 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2345 vært vellykket.
</p
>
2347 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2348 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2349 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2350 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2353 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2354 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2358 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2359 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2360 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2364 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2365 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2366 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2367 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2372 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2375 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2376 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2377 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2378 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2381 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2382 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2383 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2384 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2385 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2387 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2389 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2390 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2391 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2392 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2397 <title>OOXML og standardisering
</title>
2398 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2399 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2400 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2401 <description><p
>DIFI har
2402 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2403 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2404 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2405 OOXML. I den anledning minnes jeg
2406 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2407 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2408 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2409 frie og åpne standarder.
</p
>
2411 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2412 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2413 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2414 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2415 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2416 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2417 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2418 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2420 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2421 kommentaren er oppdatert) i følge
2422 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2423 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2424 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2425 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2427 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2428 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2429 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2430 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2431 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2432 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2433 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2434 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2435 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2440 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2441 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2442 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2443 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2444 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2445 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2446 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2447 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2449 <p
><blockquote
>
2450 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2451 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2452 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2453 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2455 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2456 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2457 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2458 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2460 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2461 (og debian-edu-announce) og
2462 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2463 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2465 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2466 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2468 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2469 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2471 <p
>Jeg antar du har funnet
2472 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2473 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2474 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2475 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2477 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2478 å finne...
</p
>
2479 </blockquote
></p
>
2480 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2485 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2488 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2489 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2490 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2491 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2492 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2493 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2494 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2495 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2496 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2497 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2498 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2499 oversettelse.
</p
>
2501 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2502 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2503 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2504 "fri bar
"».
</p
>
2506 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2508 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2509 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2510 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2511 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2516 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2519 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2520 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2521 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2522 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2523 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2524 representanter fikk en norsk utgave av boken
2525 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2526 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2527 prioritere utvikling i
2528 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2529 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2530 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2531 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2532 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2533 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2534 i debatten.
</p
>
2536 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2537 trykking med en av de mange
2538 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2539 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2540 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2541 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2542 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2543 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2545 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2546 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2547 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2548 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2549 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2551 <p
>Jeg har satt opp
2552 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2553 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2554 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2555 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2556 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2557 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2558 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2559 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2560 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2561 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2562 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2563 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2564 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2565 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2566 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2567 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2569 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2570 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2571 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2572 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2573 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2574 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2575 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2576 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2577 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2578 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2580 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2581 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2582 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2587 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2590 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2591 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2592 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2593 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2594 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2595 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2596 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2598 <p
><blockquote
>
2599 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2600 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2601 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2602 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2603 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2605 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2607 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2608 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2610 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2611 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2612 the License is provided as a convenience and for informational
2613 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2614 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2616 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2617 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2618 is very easy to search.
</p
>
2620 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2621 assistance, please let me know.
</p
>
2623 <p
>Kind regards,
</p
>
2625 <p
>Sidney A. Wolf
2626 <br
>Manager, Global Licensing
2627 <br
>MPEG LA
</p
>
2628 </blockquote
></p
>
2630 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2631 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2632 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2633 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2634 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2636 <p
><blockquote
>
2637 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2638 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2639 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2640 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2641 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2643 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2645 <p
>[Sidney Wolf]
2646 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2647 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2648 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2649 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2650 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2652 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2653 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2654 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2655 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2656 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2657 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2658 others to read?
</p
>
2660 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2661 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2662 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2664 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2665 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2666 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2667 Norwegian ones on that list.
</p
>
2669 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2670 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2672 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2675 <br
>Happy hacking
2676 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2677 </blockquote
></p
>
2679 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2680 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2681 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2683 <p
><blockquote
>
2684 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2685 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2686 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2687 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2688 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2690 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2692 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2694 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2695 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2696 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2697 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2698 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2699 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2700 their further reference.
</p
>
2702 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2703 standing on our website according to each program. Due to the large
2704 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2705 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2706 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
2708 <p
>Kind regards,
</p
>
2710 <p
>Sidney A. Wolf
2711 <br
>Manager, Global Licensing
2712 <br
>MPEG LA
</p
>
2713 </blockquote
></p
>
2715 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2716 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2717 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2718 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
2719 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2720 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
2721 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
2722 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2723 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
2725 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2728 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2729 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2730 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2731 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
2732 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
2737 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2738 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2739 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2740 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2741 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2742 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2743 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2744 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2745 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2746 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2747 Postjournal
</a
>.
2748 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2749 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2750 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2752 <table border=
"1">
2753 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2754 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2755 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2756 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2757 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2758 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2759 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2760 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2761 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2762 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2763 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2766 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2767 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2768 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2769 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2770 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2772 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2774 <p
><blockquote
>
2775 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2776 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2778 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2779 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2780 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2781 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2785 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2786 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2788 <p
>Hei
</p
>
2790 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2791 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2792 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2793 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2794 </blockquote
></p
>
2796 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2797 <p
><blockquote
>
2798 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2799 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2801 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2802 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2803 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2804 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2805 leveringfrekvens?
</p
>
2808 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2809 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2811 <p
>Hei!
</p
>
2813 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2814 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2815 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2816 leveringsfrekvens.
</p
>
2817 </blockquote
></p
>
2819 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2820 <p
><blockquote
>
2821 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2822 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2824 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2825 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2826 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2827 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2828 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2832 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2833 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2835 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2836 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2837 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2838 gikk tapt.
</p
>
2840 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2843 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2844 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2846 <p
>Hei!
</p
>
2848 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2849 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2850 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2851 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2852 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2853 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2854 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2855 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2856 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2857 plass de manglende journalene.
</p
>
2859 </blockquote
></p
>
2862 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2863 <p
><blockquote
>
2864 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2865 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2867 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2868 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2869 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2870 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2871 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2875 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2876 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2878 <p
>Hei,
</p
>
2880 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2881 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2882 </blockquote
></p
>
2884 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2885 <p
><blockquote
>
2886 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2887 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2890 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2891 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2892 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2893 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2894 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2895 leveringfrekvens?
</p
>
2899 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2900 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2902 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2904 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2906 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2907 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2908 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2910 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2911 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2912 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2913 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2914 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2916 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2917 </blockquote
></p
>
2919 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2920 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2921 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2922 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2927 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2930 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2931 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2932 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2933 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2935 <p
><blockquote
>
2936 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2937 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2938 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2939 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2940 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2941 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2943 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2944 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2945 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2947 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2948 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2949 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2950 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2951 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2952 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2953 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2954 konsesjonen.
</p
>
2956 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2957 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2958 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2959 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2961 <p
>Mvh
</p
>
2963 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2966 <br
>Medietilsynet
</p
>
2967 </blockquote
></p
>
2969 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2970 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2975 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
2976 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
2977 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
2978 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
2979 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2980 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2981 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2982 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
2983 forteller historien:
</p
>
2987 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
2988 sjokoladepåstander
</a
></li
>
2990 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
2991 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
2993 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2994 det helse i hver bit?
</a
></li
>
2996 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
2997 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
2999 </ul
></p
>
3001 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3002 Streisand-effekten
</p
>
3007 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
3008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
3009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
3010 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
3011 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3012 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3013 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
3014 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
3015 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
3017 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
3019 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
3020 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3021 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3024 <p
><table border=
"1">
3025 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
3026 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
3027 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
3028 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
3029 <table
></p
>
3031 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3032 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3033 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
3034 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
3035 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3036 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3037 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3038 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
3040 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3041 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3042 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
3043 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
3044 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3045 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3046 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3047 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3048 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3049 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3050 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
3055 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3056 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3057 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3058 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3059 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
3060 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
3061 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3062 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3063 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3064 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3066 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
3067 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
3068 som er basert på Silverlight.
</p
>
3070 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3071 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3072 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3073 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3074 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3075 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3076 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3077 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3078 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3081 <p
><blockquote
>
3083 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3084 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3085 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3086 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
3087 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
3089 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3090 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3091 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3092 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3093 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3096 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
3098 <p
><blockquote
>
3099 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3100 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3101 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3102 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3103 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3104 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3105 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3106 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3107 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3108 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3109 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3110 vil gjelde fram til midten av
2010.
3111 </blockquote
></p
>
3113 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3114 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3115 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3116 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3117 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
3120 <br
>Vennlig hilsen
3121 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3122 </blockquote
></p
>
3124 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3125 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
3127 <p
><blockquote
>
3128 <p
>From: post (at) rikstv.no
3129 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3130 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3131 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
3133 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
3135 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3136 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3137 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3138 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
3140 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3141 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3142 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3143 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
3145 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3146 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
3148 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
3150 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
3152 <p
>Med vennlig hilsen
3153 <br
>Thomas Eikeland
3155 <br
>Kundeservice
3156 <br
>Telefonnummer:
09595
3157 <br
>www.rikstv.no
</p
>
3158 </blockquote
></p
>
3160 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3161 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
3163 <p
><blockquote
>
3164 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3165 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3166 <br
>To: post (at) rikstv.no
3167 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
3169 <p
>[Thomas Eikeland]
3170 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
3172 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3174 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3175 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3176 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3177 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3178 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3180 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3181 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3185 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3186 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3187 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3191 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3192 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3193 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3194 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3196 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3197 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3199 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3200 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3201 etter
2010.
</p
>
3204 <br
>Vennlig hilsen
3205 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3206 </blockquote
></p
>
3208 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3210 <p
><blockquote
>
3211 <p
>From: Arthur Garnes
3212 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3213 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3214 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3216 <p
>Hei,
</p
>
3218 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3219 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3221 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3222 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3223 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3224 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3225 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3226 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3227 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3228 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3229 kostnadene.
</p
>
3231 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3234 <p
>Med vennlig hilsen
3235 <br
>Arthur Garnes
3236 <br
>Product Manager
</p
>
3238 <p
>Mobil: +
47 98234224
3239 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3241 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3242 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3244 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3246 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3247 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3248 it contains is confidential and intended only for the right
3249 addressee.
</p
>
3250 </blockquote
></p
>
3252 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3258 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
3259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
3260 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
3261 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
3262 <description><p
>Tidligere leder av
3263 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
3264 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
3266 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
3267 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3268 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3269 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
3270 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3271 noen måneder etter at
3272 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3273 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3275 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3277 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3278 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3279 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3280 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3281 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3282 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3284 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3286 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3287 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3288 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3289 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3290 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3291 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3292 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3293 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3294 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3295 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3296 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3297 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3298 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3299 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3300 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3303 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3305 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3306 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3307 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3308 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3309 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3310 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3311 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3312 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3313 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3314 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3316 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3318 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3319 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3320 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3321 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3323 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3325 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3326 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3327 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3328 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3329 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3330 flere år finansiert et prosjekt som heter
3331 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3332 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3333 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3335 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3336 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3338 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3339 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3340 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3341 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3342 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3343 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3344 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3345 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3350 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3352 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3353 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3354 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3355 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3356 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3357 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3358 for hele teksten.
</p
>
3360 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3362 <p
><blockquote
>
3363 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3365 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3366 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3367 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3368 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3369 hele offentlig sektor i
3370 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3371 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3372 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3373 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3374 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3375 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3377 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3378 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3379 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3380 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3381 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3382 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3383 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3384 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3385 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3386 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3387 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3388 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3389 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3392 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3393 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3395 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3396 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3397 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3398 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3399 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3400 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3401 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3402 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3403 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3404 </blockquote
></p
>
3406 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3407 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3408 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3409 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3411 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3412 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3413 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3414 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3420 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3423 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3424 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3425 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3428 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3429 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3431 <p
><blockquote
>
3433 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3434 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3435 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3436 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3437 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3439 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3440 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3441 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3442 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3444 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3446 <p
>Mette Haga Nielsen
3447 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3449 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3451 <p
>Informasjonsforvaltning
3453 <p
>Mobil
93 09 83 51
3454 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3455 </blockquote
></p
>
3457 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3458 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3459 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3460 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3461 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3463 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3464 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3465 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3466 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3467 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3472 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3475 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3476 <description><p
>Etter at NRK
3477 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3478 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3479 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3480 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3481 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3482 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3483 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3484 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3485 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3486 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3487 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3488 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3489 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3490 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3491 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3492 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3493 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3494 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3495 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3497 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3498 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3501 <p
><blockquote
>
3502 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3503 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3504 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3505 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3507 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3510 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3511 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3512 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3513 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3515 <p
>The postal address is
</p
>
3517 <p
><blockquote
>
3519 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3522 </blockquote
></p
>
3524 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3526 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3527 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3530 <br
>Happy hacking
3531 <br
>Petter Reinholdtsen
3532 </blockquote
></p
>
3534 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3536 <p
><blockquote
>
3537 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3538 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3539 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3540 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3541 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3543 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3545 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3546 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3548 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3549 technology in your message below, as this technology is commonly used
3550 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3551 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3554 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3555 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3556 party offering such end products and video to End Users concludes the
3557 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3558 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3560 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3561 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3562 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3563 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3564 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3565 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3566 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3568 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3569 License for your review. You should receive the License document
3570 within the next few days.
</p
>
3572 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3573 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3574 portion of our website. For example, you may find our list of
3575 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3577 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3579 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3580 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3581 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3584 <p
>Best regards,
</p
>
3586 <p
>Ryan
</p
>
3588 <p
>Ryan M. Rodriguez
3589 <br
>Licensing Associate
3591 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3593 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3595 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3596 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3597 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3599 </blockquote
></p
>
3601 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3602 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3603 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3605 <p
><blockquote
>
3607 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3608 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3609 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3610 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3611 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3613 <p
>[Ryan Rodriguez]
3614 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3616 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3618 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3619 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3620 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3622 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3623 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3624 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3625 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3626 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3628 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3629 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3630 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3631 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3632 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3634 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3637 <br
>Happy hacking
3638 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3639 </blockquote
></p
>
3641 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3642 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3643 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3644 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3645 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3646 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3647 min epost tidsnok.
</p
>
3649 <p
><blockquote
>
3651 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3652 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3653 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3654 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3656 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3658 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3659 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3660 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3661 mpegla.com)
</p
>
3663 <p
>Best regards,
</p
>
3665 <p
>Ryan
</p
>
3667 <p
>Ryan M. Rodriguez
3668 <br
>Licensing Associate
3669 <br
>MPEG LA
</p
>
3671 </blockquote
></p
>
3673 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3674 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3675 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3680 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3683 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3684 <description><p
>Den norske
3685 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3686 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3687 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3688 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3689 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3690 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3691 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3692 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3693 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3694 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3695 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3696 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3697 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3698 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3699 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3700 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3701 forespørsel.
</p
>
3703 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3704 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3705 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3706 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3707 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3708 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3709 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3710 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3711 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3712 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3713 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3714 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3715 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3716 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3717 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3718 stor grad ikke skjer.
</p
>
3720 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3721 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3722 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3723 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3724 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3725 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3726 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3727 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3728 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3729 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3730 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3731 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3732 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3733 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3734 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3735 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3736 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3737 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3738 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3740 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3741 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3742 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3743 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3744 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3745 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3746 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3747 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3749 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3750 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3751 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3752 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3753 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3754 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3755 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3756 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3757 trengs det programører. :)
</p
>
3759 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3760 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3761 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3762 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3763 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
3768 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3771 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3772 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3773 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3774 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3775 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3776 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3778 <p
><blockquote
>
3780 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3781 avtaler
</strong
></p
>
3783 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3784 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3785 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3788 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3789 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3790 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3791 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3792 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3793 står følgende:
</p
>
3795 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3796 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3797 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3798 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3799 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3800 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3801 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3803 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3804 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3806 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3807 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3808 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3809 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3811 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3813 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3814 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3815 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3816 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3817 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3818 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3819 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3820 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3821 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3822 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3824 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3825 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3826 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3827 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3828 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3829 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3830 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3831 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3832 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3834 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3835 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3836 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3837 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3839 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3840 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3841 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3842 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3843 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3845 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3846 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3847 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3848 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3849 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3850 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3853 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3854 <br
>v/ Elin Brandsrud
3855 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3856 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3857 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3859 </blockquote
></p
>
3862 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3863 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3864 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3865 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3866 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3867 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3868 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3869 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3871 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3872 sendte meg til postjournalen for
3873 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3875 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3876 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3877 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3878 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3879 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3880 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3881 Sourcing Service, også omtalt på
3882 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3883 Tenders
</a
> og
3884 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3885 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3886 forespørsel.
</p
>
3888 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3890 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3891 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3893 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3894 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3895 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3896 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3897 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3902 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
3903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
3904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
3905 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
3906 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3907 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3908 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3909 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3911 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
3913 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
3914 Utenriks
</a
> (
11. juni),
3915 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
3916 Reise
</a
> (
22. juni),
3917 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
3919 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
3920 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3921 en kopi av den Østeriske
3922 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
3923 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
3924 Hong Kong (i følge VG). Til og med
3925 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
3926 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3927 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
3928 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
3930 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3931 Norges del er hus i en by beskyttet i
3932 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
3933 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
3934 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3935 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
3936 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
3937 åndsverkloven.
</p
>
3939 <p
>Hallstatt står på
3940 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
3941 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
3942 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3943 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3944 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3950 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
3951 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
3952 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
3953 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
3954 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3955 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3956 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3957 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
3958 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
3959 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3960 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3961 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3962 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3963 nødvendig, så har store aktører som
3964 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
3965 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
3966 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3967 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3968 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3969 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3970 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3971 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
3972 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
3974 <p
><blockquote
>
3976 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3977 <br
>From: Petter Reinholdtsen
3978 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
3979 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3981 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3982 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3983 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3984 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
3986 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3987 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3988 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
3989 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
3990 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3991 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3992 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
3994 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3995 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3996 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
3998 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
3999 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
4002 <p
><blockquote
>
4004 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4005 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4006 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4007 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4008 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4009 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4010 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4011 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4012 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4013 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4014 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
4016 </blockquote
></p
>
4018 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
4019 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
4021 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4022 følgende klausul i følge
&lt;URL:
4023 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
4026 <p
><blockquote
>
4028 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4029 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4030 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4031 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4032 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4033 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
4034 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4035 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4036 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4037 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4038 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
4039 </blockquote
></p
>
4041 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4042 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4043 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4044 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
4046 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4047 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4048 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
4049 </blockquote
></p
>
4051 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4057 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
4058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
4059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
4060 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4061 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4062 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
4063 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
4064 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
4065 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
4066 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
4067 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4068 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
4069 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
4070 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
4071 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
4072 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
4073 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
4074 artikkel om at selgerne av
4075 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
4076 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
4077 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
4078 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
4080 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4081 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4082 referanser om temaet, fant jeg et
4083 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
4084 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
4085 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
4086 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
4087 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4088 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
4089 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4090 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4091 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4092 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4093 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4094 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4095 Norge ekskluderes.
</p
>
4097 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4098 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4099 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
4100 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4101 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
4106 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
4107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
4108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
4109 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4110 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
4111 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4112 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4113 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
4114 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
4116 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
4117 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
4118 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4119 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4120 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4121 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4122 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4123 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
4125 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4126 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4127 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
4128 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
4130 <p
><blockquote
>
4132 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
4134 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4135 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4136 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4137 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4138 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
4140 </blockquote
></p
>
4142 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4143 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4144 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4145 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4146 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4147 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4148 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
4153 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
4154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
4155 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
4156 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4157 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4158 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4159 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4160 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4161 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
4162 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4165 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4166 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
4167 opp
</a
> ved hjelp av
4168 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
4169 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
4170 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
4172 <p
><table border=
"1">
4173 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
4174 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
4175 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
4176 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
4177 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
4178 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
4179 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
4180 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
4181 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
4182 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
4183 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
4184 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
4185 </table
></p
>
4187 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4188 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4189 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4190 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4191 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
4192 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4194 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
4195 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
4197 <p
><table border=
"1">
4199 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
4200 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4201 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4202 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4203 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4204 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4205 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4206 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4207 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
4208 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4209 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4210 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4211 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4212 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4213 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4215 </table
></p
>
4217 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4218 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4219 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4220 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
4222 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4223 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4224 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4225 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
4230 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
4231 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
4232 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
4233 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4234 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
4235 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
4236 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4237 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4238 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4239 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
4241 <p
><blockquote
>
4243 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4244 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
4246 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4247 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4248 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4249 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4250 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4251 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4252 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4253 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4254 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4255 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4256 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4257 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4258 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4259 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4260 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4261 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4262 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4263 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4264 forvaltningslovens krav.
</p
>
4266 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4267 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4268 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4269 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4270 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4272 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4274 </blockquote
></p
>
4276 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4277 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4282 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4285 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4286 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4287 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4288 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4289 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4290 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4291 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4292 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4294 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4295 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4296 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4297 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4298 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4299 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4300 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4303 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4304 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4305 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4306 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4307 informasjon på som åpne data. Jeg har
4308 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4309 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4311 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4312 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4313 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4314 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4315 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4316 med får en kopi.
</p
>
4321 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4324 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4325 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4326 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4327 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4328 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4329 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4330 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4335 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4337 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4338 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4339 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4340 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4341 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4342 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4343 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4344 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4345 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4346 området
10-
35, og jeg har startet på
4347 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4348 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4350 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4352 <dd
>I fjor lanserte
4353 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4354 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4355 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4356 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4357 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4358 kan hentes ut ved hjelp av et
4359 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4360 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4361 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4362 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4366 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4368 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4369 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4370 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4371 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4372 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4373 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
4375 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4377 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4378 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4379 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4380 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4385 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4386 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4387 inn driftstoffpriser hver måned og
4388 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4389 PDF-format
</a
>.
</p
>
4391 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4392 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4393 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4394 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4395 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4396 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4397 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4398 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4399 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4400 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4401 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4402 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4407 <th
>Tjeneste
</th
>
4408 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4409 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4410 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4411 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4412 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4413 <th
>Publisert database
</th
>
4414 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4418 <td
>Dinside
</td
>
4419 <td
>(ja)
</td
>
4420 <td
>nei
</td
>
4421 <td
>nei
</td
>
4422 <td
>nei
</td
>
4423 <td
>ja
</td
>
4424 <td
>(ja)
</td
>
4425 <td
>ja
</td
>
4429 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4430 <td
>nei
</td
>
4431 <td
>ja
</td
>
4432 <td
>(ja)
</td
>
4433 <td
>(ja)
</td
>
4434 <td
>nei
</td
>
4435 <td
>nei
</td
>
4436 <td
>ja
</td
>
4440 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4441 <td
>ja
</td
>
4442 <td
>ja
</td
>
4443 <td
>nei
</td
>
4444 <td
>nei
</td
>
4445 <td
>nei
</td
>
4446 <td
>nei
</td
>
4447 <td
>ja
</td
>
4451 <td
>bensinpris.net
</td
>
4452 <td
>ja
</td
>
4453 <td
>nei
</td
>
4454 <td
>nei
</td
>
4455 <td
>nei
</td
>
4456 <td
>nei
</td
>
4457 <td
>nei
</td
>
4458 <td
>nei
</td
>
4463 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4464 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4465 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4466 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4467 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4468 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4469 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4471 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4472 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4473 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4474 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4479 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4482 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4483 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4484 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4485 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4486 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4487 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4488 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4489 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4490 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4491 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4492 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4493 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4494 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4495 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4496 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4498 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4499 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4500 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4501 bensinprisene i Norge
4502 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4503 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4504 bensinstasjoner.
</p
>
4506 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4507 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4508 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4509 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4510 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4511 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4512 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4513 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4514 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4519 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4520 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4521 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4522 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4523 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4524 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4525 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4526 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4527 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4528 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4529 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4530 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4531 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4532 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4533 API-dokumentasjon.
</p
>
4535 <p
>Utrolig nok er det i følge
4536 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4537 Næringsliv
</a
> og
4538 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4539 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4540 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4541 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4542 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4543 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4544 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4545 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4546 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4548 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4549 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4550 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4551 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4552 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4553 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4554 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4556 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4558 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4560 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4561 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4562 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4563 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4564 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4565 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4566 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4567 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4568 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4570 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4572 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4574 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4575 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4576 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4577 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4578 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4579 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4581 <p
><pre
>
4582 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4583 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4584 &lt;STASJON
&gt;
4585 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4586 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4587 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4588 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4589 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4590 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4591 &lt;/STASJON
&gt;
4592 &lt;STASJON
&gt;
4593 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4594 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4595 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4596 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4597 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4598 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4599 &lt;/STASJON
&gt;
4601 &lt;STASJON
&gt;
4602 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4603 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4604 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4605 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4606 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4607 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4608 &lt;/STASJON
&gt;
4609 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4610 </pre
></p
>
4612 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4614 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4616 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4617 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4618 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4619 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4620 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4621 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4622 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4623 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4625 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4627 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4629 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4630 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4631 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4632 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4633 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4634 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4636 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4637 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4638 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4640 <p
><table
>
4641 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4642 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4643 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4644 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4645 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4646 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4647 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4648 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4649 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4650 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4651 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4652 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4653 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4654 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4655 </table
></p
>
4657 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4658 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4661 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4663 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4665 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4666 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4667 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4668 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4670 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4672 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4674 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4675 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4676 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4677 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4678 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4683 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4686 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4687 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4688 standardkatalog v3.1 blitt
4689 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4690 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4691 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4692 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4694 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4695 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4696 med sin blinde kone blant annet
4697 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4698 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4700 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4701 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4704 <p
><blockquote
>
4705 <p
>Bruk av fri programvare
4707 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4708 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4709 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4710 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4711 universelt utformet.
"</p
>
4713 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4714 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4715 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4716 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4717 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4718 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4720 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4721 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4722 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4723 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4724 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4725 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4726 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4727 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4728 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4730 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4731 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4732 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4734 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4735 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4736 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4737 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4738 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4739 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4740 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4742 </blockquote
></p
>
4744 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4745 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4746 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4747 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4749 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4750 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4751 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4752 utmerket for blinde.
</p
>
4757 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
4758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
4759 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
4760 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
4761 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
4762 musiker og mannen bak
4763 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4764 i Rosegarden
</a
>
4765 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
4766 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4767 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
4768 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4769 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4770 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
4772 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4774 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
4775 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4776 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
4777 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
4778 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
4779 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4780 musikkundervisning.
</p
>
4782 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4783 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
4785 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4786 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4787 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4788 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
4789 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4790 dette operativsystemet.
</p
>
4792 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4794 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4795 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4796 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4797 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
4799 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4801 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4802 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
4803 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4804 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4805 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
4807 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4809 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4810 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
4811 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
4813 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4814 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
4815 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
4816 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
4817 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
4818 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4819 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
4820 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4821 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4822 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4823 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4824 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
4826 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4827 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
4829 <p
>Eksempel:
</p
>
4831 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4832 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4833 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4834 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4835 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4836 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
4838 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4839 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
4840 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
4842 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
4843 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
4844 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
4846 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
4847 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4848 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4849 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4850 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
4851 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4852 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4853 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4855 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4857 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4858 k3b, openttd og libreoffice.
4860 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4861 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4863 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4864 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4865 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4871 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
4872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
4873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
4874 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4875 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4876 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4877 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
4878 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4879 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4880 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4881 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
4882 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
4884 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
4885 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4886 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4887 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4888 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
4890 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4891 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4892 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4893 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4894 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4895 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4896 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4897 har i dag fokus på Linux.
</p
>
4902 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
4903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
4904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
4905 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
4906 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
4907 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
4908 jeg hadde noen kommentarer til
4909 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
4910 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
4911 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4913 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
4914 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
4916 <p
><blockquote
>
4917 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
4919 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4920 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
4921 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
4922 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4923 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
4925 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4926 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4927 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4928 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4929 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
4930 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4931 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
4933 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4934 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4935 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4936 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4937 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4938 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4939 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4940 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4941 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
4942 </blockquote
></p
>
4947 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
4948 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
4949 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
4950 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
4951 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4952 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
4953 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
4954 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4955 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4956 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4957 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
4958 sider med innspill
</a
>.
</p
>
4963 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
4964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
4965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
4966 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
4967 <description><p
>I
4968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
4969 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4970 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
4971 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4972 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
4973 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
4975 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4976 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
4977 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
4978 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4979 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4980 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
4981 git
</a
>.
</p
>
4984 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
4985 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
4986 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4987 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4988 til å ta en sniktitt.
</p
>
4993 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
4994 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
4995 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
4996 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
4997 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4998 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
4999 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5000 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
5001 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
5003 <p
><blockquote
>
5005 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5006 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5007 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5008 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5009 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5010 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5011 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
5013 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5014 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5015 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5016 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5017 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5021 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
5022 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
5025 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5026 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5027 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5028 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5029 dialog med informantene.
</p
>
5031 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5032 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5033 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5034 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5035 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5036 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5037 OpenOffice.org.
</p
>
5039 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5040 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5041 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5042 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5043 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5044 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5045 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5046 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5047 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5048 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5051 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5052 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5053 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5054 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5055 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5056 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5057 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5058 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5059 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
5060 </blockquote
></p
>
5062 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
5063 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
5064 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
5065 til DUO...
</p
>
5071 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
5072 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
5073 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
5074 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5075 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
5076 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
5077 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
5078 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
5079 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
5084 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
5085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
5086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
5087 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5088 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5089 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
5090 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
5091 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5092 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5093 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5094 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5095 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5096 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5097 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5098 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5099 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
5101 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5102 FiksGataMi.
</p
>
5107 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
5108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
5109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
5110 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5111 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
5112 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5113 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
5115 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5116 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
5118 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
5120 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5121 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
5122 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5123 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5124 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
5126 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
5127 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5128 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5129 Nord-Odal:
</p
>
5131 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5132 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5133 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5134 pengene.
"</blockquote
></p
>
5136 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
5137 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5138 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5139 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5140 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
5141 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5142 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
5143 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
5145 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
5147 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5148 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5149 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5150 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5151 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5152 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5153 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5154 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
5156 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5157 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5158 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5159 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5160 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5161 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5162 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5163 Norge og verden.
</p
>
5165 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
5167 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5168 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
5170 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
5172 <p
>Knut Yrvin
</p
>
5174 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
5176 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
5177 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
5179 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
5183 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
5184 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
5185 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
5186 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
5187 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
5188 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
5189 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
5191 </ul
></p
>
5196 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
5197 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
5198 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
5199 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
5200 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5201 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
5202 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5203 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
5205 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5207 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5208 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
5209 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5210 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
5212 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5213 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5214 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5215 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5216 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5217 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
5218 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5219 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
5221 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
5222 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5224 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5225 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5226 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5227 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5228 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5229 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5230 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5231 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5232 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
5233 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5234 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5235 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5236 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5237 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5238 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5239 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5240 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5241 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5242 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5243 logistikkproblemer.
</p
>
5245 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5247 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5248 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5249 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5250 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5251 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5252 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5253 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5254 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5255 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5256 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5257 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5258 samarbeid med andre.
5260 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5261 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5262 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5264 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5266 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5267 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5268 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5269 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5270 dette for enhver pris.
</p
>
5272 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5273 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5274 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5275 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5276 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5277 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5278 sliter med uansett OS.
</p
>
5280 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5281 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5282 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5283 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5285 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5286 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5287 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5288 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5289 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5290 mer som krydder å regne.
</p
>
5292 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5293 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5294 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5295 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5296 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5297 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5299 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5300 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5301 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5302 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5303 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5304 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5305 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5306 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5307 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5308 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5310 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5312 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5313 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5314 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5315 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5316 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5317 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5318 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5319 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5320 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5321 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5322 Bill G sine produkter.
5324 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5325 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5327 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5328 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5329 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5330 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5331 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5332 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5333 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5334 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5335 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5340 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5343 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5344 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5345 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5346 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5348 <p
><blockquote
>
5349 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5351 </blockquote
></p
>
5353 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5354 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5355 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5356 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5357 men raskere hester.
</p
>
5360 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5361 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5362 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5363 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5364 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5365 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5366 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5368 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5369 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5370 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5375 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5378 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5379 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5380 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5382 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5383 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5384 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5385 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5386 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5387 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5388 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5389 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5390 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5391 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5392 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5393 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5394 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5396 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5397 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5398 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5399 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5400 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5402 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5403 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5404 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5405 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5406 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5407 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5408 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5409 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5411 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5412 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5413 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5415 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5416 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5417 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5418 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5420 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5421 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5426 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5427 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5428 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5429 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5430 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5431 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5432 er tilgjengelige allerede og
5433 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5434 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5435 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5436 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5437 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5438 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5444 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5445 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5446 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5447 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5448 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5449 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5450 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5451 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5452 styremedlem i foreningen
5453 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5454 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5455 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5456 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5457 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5458 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5459 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5460 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5461 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5464 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5466 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5467 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5468 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5469 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5470 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5471 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5474 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5476 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5477 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5478 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5479 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5480 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5481 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5482 admin-siden).
</p
>
5484 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5486 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5487 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5488 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5489 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5490 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5491 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5493 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5495 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5496 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5497 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5498 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5499 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5500 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5501 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5503 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5505 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5506 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5507 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5508 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5510 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5511 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5513 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5514 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5515 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5516 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5517 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5518 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5519 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5520 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5521 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5522 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5523 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5524 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5525 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5526 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5527 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5528 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5529 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5530 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5535 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5538 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5539 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5540 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5541 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5542 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5543 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5544 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5545 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5546 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5547 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5549 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5550 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5552 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5553 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5555 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5556 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5557 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5558 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5559 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5564 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5565 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5566 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5567 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5568 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5569 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5570 overraske over at den så ut til å kjøre
5571 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5572 Professional
</a
>.
</p
>
5574 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5576 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5577 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5578 I følge Wikipedia og
5579 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5580 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5581 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5582 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5584 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5585 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5586 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5591 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5592 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5593 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5594 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5595 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5596 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5597 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5598 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5599 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5601 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5603 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5604 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5605 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5607 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5609 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5610 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5611 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5612 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5614 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5615 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5617 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5618 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5620 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5622 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5623 løsninger.
</p
>
5625 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5626 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5628 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5629 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5630 under dette.
</p
>
5635 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5637 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5638 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5639 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5640 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5641 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5642 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5643 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5645 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5647 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5648 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5649 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5650 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5651 på like vilkår. Nå er det
5652 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5653 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5654 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5656 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5658 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5659 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5660 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5661 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5662 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5663 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5664 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5665 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5666 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5668 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5669 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5670 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5671 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5673 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5674 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5675 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5676 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5677 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5678 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5679 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5680 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5681 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5682 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5684 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5686 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5687 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5688 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5689 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5691 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5692 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5693 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5694 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5695 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5696 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5697 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5698 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
5700 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5701 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5702 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5703 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5704 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5705 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5706 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5707 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5710 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5712 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5713 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5714 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5715 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5716 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5717 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5718 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5719 Foundation.
</p
>
5721 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5722 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5723 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5724 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5725 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5726 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5727 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5728 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
5730 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5731 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5732 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5733 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5734 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5735 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5736 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5737 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
5739 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5740 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5741 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5742 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5743 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5744 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5745 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5746 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5747 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5748 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
5750 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5752 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5753 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5754 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5755 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5756 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5757 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
5759 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5760 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5762 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5763 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5764 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5765 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5766 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5767 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5768 støttetjenester.
</p
>
5770 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5771 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5772 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5773 selges til kommuner.
</p
>
5778 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
5779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
5780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
5781 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
5782 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5783 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5784 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5785 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5786 Skolen
</a
>.
</p
>
5788 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5790 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5791 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5792 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
5794 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5796 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
5797 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5798 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5799 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5800 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5803 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5805 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5806 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5807 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5808 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5809 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
5811 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5813 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5814 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
5815 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5816 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
5818 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5820 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5821 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5822 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
5823 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5824 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5825 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5826 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5827 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
5829 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5830 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5832 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5833 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
5834 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5835 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5836 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
5837 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5838 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5839 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
5840 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5841 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
5846 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
5847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
5848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
5849 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
5850 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5851 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
5852 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
5854 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5856 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5859 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5861 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
5862 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
5863 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
5864 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
5866 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5867 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
5868 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
5869 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5870 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5871 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
5873 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5875 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5876 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
5877 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5878 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5879 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
5881 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5883 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5884 versjoner.
</p
>
5886 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5887 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
5888 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5889 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5890 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5891 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5892 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
5894 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5896 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5897 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
5898 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
5900 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5901 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
5902 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
5903 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
5904 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5907 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5908 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5910 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5911 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
5912 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5913 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5914 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5915 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5918 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5919 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5920 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5921 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5922 vil ha det.
</p
>
5927 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
5928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
5929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
5930 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
5931 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5932 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
5933 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
5935 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
5936 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5937 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5938 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
5939 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5940 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
5942 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
5943 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
5944 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
5945 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
5947 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
5948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
5949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
5950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
5951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
5952 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
5953 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
5954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5955 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5956 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
5957 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
5958 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5959 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5960 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
5961 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
5962 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
5964 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5965 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
5966 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
5967 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
5968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
5973 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
5974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
5975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
5976 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
5977 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5978 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
5979 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5980 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
5981 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5982 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
5984 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5986 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5987 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
5988 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5989 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
5990 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5991 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5992 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5993 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5994 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
5995 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
5997 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5999 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
6000 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6001 dette ble levert.
</p
>
6003 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6005 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6006 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6007 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6008 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6009 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
6011 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6012 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
6013 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
6014 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6015 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6016 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6017 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
6019 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6020 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
6021 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6022 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6023 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6024 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6025 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
6027 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6028 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6029 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
6030 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6031 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6032 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6033 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6034 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6035 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6036 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6039 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6040 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6041 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
6044 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6045 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6046 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6047 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
6049 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6051 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6052 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6053 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6054 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6055 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6056 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
6058 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
6059 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6060 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
6061 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
6062 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6063 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6064 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6065 på hvilket OS man bruker.
</p
>
6067 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6068 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
6070 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6072 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
6073 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6074 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6075 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6076 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
6078 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6079 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6081 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6082 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6083 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
6084 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
6085 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
6086 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
6087 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6093 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
6094 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
6095 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
6096 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6097 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6099 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
6101 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6102 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
6103 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
6105 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6107 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6108 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
6109 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
6110 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6111 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
6113 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6115 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6116 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6117 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
6118 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6119 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
6121 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6123 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6124 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6125 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6126 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
6127 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6128 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6129 og foreldre.
</p
>
6131 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6133 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6134 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6135 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6136 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
6138 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6140 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6141 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
6142 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
6143 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6144 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6145 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
6146 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6147 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6149 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
6151 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6152 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6153 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6154 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
6156 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6157 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6159 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6160 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
6162 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
6163 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6164 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
6165 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6166 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
6167 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6168 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6169 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6170 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6171 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
6172 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6173 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6174 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6175 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
6180 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
6181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
6182 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
6183 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
6184 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6185 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6186 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6187 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6188 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6189 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6190 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6191 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6192 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6193 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
6195 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6196 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6197 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6198 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6199 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
6202 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
6203 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6206 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6207 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6208 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
6212 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
6213 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6214 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6216 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
6217 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
6219 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
6220 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
6222 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
6223 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6224 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6226 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
6227 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
6229 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
6230 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
6233 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
6234 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
6236 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
6237 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
6244 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
6245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
6246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
6247 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6248 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6249 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6250 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6251 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6252 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
6254 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6255 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
6256 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
6257 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
6258 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
6259 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
6260 episodene i en serie.
</p
>
6262 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
6263 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6264 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6265 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6266 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6267 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
6268 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
6269 meningsløs.
</p
>
6274 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6277 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6278 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6279 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6280 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6281 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6282 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6283 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6284 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6285 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6286 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6287 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6289 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6290 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6291 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6292 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6293 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6294 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6295 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6296 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6297 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6298 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6299 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6300 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6302 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6303 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6304 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6306 <p
><blockquote
>
6308 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6309 To: kontakt@min.kommune.no
6313 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6314 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6315 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6316 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6319 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6320 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6321 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6323 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6324 andre kommuner og fiksgatami.
6325 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6326 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6327 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6329 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6330 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6332 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6333 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6335 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6336 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6337 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6338 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6339 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6340 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6341 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6342 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6343 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6344 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6345 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6346 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6347 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6348 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6349 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6350 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6351 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6352 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6353 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6354 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6355 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6356 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6357 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6358 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6359 25. Nissedal kommune,
6360 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6361 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6362 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6363 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6364 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6365 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6366 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6367 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6368 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6369 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6370 35. Ullensvang Herad,
6371 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6372 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6373 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6374 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6375 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6376 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6378 </blockquote
></p
>
6380 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6381 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6382 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6383 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6384 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6385 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6386 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6387 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6388 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6389 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6394 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6397 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6398 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6399 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6400 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6401 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6402 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6403 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6404 valgsystemet.
</p
>
6409 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6411 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6412 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6413 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6414 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6415 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6416 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6417 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6418 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6419 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6420 hemmelige valg.
</p
>
6422 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6423 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6426 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6427 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6428 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6429 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6430 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6431 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6434 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6435 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6436 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6437 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6438 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6439 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6440 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6441 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6442 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6443 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6444 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6445 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6446 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6448 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6449 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6450 hindre dette.
</p
>
6452 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6453 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6454 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6455 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6457 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6458 County, California hvordan
6459 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6460 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6461 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6462 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6463 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6464 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6465 programvare, og tilgjengelig fra
6466 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6471 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6474 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6475 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6476 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6477 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6478 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6479 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6480 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6481 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6482 nettsted
</a
>.
</p
>
6484 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6485 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6486 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6487 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6489 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6491 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6492 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6493 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6497 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6498 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6500 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6501 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6503 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6504 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6506 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6508 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6509 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6511 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6512 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6515 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6516 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6518 </ul
></p
>
6520 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6521 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6522 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6523 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6524 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6529 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6531 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6532 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6533 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6534 vi ble brått eier av et hus og skal
6535 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6536 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6537 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6538 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6539 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6540 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6541 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6546 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6549 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6550 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6551 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6552 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6554 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6555 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6556 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6557 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6558 nettleser over Internet. Slike valg
6559 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6560 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6561 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6562 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6564 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6565 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6566 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6567 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6568 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6569 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6570 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6571 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6572 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6573 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6574 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6575 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6576 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6577 kunde/husstand.
</p
>
6579 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6580 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6581 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6582 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6583 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6584 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6585 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6586 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6587 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6588 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6589 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6590 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6592 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6593 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6594 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6595 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6596 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6597 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6598 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6599 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6600 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6601 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6602 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6603 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6604 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6605 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6606 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6607 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6612 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6615 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6616 <description><p
>Via
6617 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6618 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6619 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6620 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6621 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6622 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6623 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6624 en befinner seg.
</p
>
6626 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6628 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6629 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6634 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6637 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6638 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6639 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6640 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6641 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6642 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6643 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6644 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6645 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6646 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6647 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6649 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6650 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6651 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6652 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6653 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6658 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6661 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6662 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6663 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6664 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6665 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6666 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6667 registrerer at det i Danmark
6668 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6669 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6670 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6671 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6672 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6675 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6676 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6677 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6678 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6679 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6680 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6681 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6682 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6683 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6684 og bør aldri glemmes.
</p
>
6689 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6690 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6691 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6692 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6693 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6694 personer er en tidligere styreleder i
6695 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
6697 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6699 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6701 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6702 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6703 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6704 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6707 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6709 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6710 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6711 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
6713 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6715 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6716 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6717 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6718 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6719 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6720 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
6722 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6724 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6725 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6726 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6727 utfordringer.
</p
>
6729 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6730 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6731 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6732 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6733 løsningen.
</p
>
6735 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6736 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6737 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6738 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6739 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6740 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6741 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
6743 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6744 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6745 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6746 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6747 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6748 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6749 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
6751 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6752 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6753 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6754 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6755 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6756 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6757 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6758 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6759 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6760 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6761 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6762 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6763 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6764 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6765 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6766 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
6768 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6770 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6771 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
6772 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6773 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6774 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6775 Kontact, Kopete, Amarok,
6776 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
6777 rsync, backuppc m.m.
</p
>
6779 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6780 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6782 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
6784 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6785 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6786 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6787 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6788 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6789 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
6791 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6792 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6793 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
6795 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6796 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6797 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6798 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6799 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6800 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6801 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6802 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
6803 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6804 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6805 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6806 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6807 sidelinjen.
</p
>
6812 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
6813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
6814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
6815 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
6816 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6817 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6818 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6819 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
6821 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
6822 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6823 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
6824 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
6825 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
6826 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6827 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6828 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6829 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6830 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6831 kriminelt).
</p
>
6833 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6834 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
6835 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6836 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
6837 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6838 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
6839 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6840 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
6841 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6842 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
6847 <title>Bombing og skyting
</title>
6848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
6849 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
6850 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
6851 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6852 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
6853 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6854 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6855 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
6856 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6857 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
6858 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6859 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
6864 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
6865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
6866 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
6867 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
6868 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6869 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
6871 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
6872 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
6873 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
6874 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6875 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
6877 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
6878 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
6879 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6880 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
6881 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6882 datasettene kan brukes.
</p
>
6884 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
6885 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
6886 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
6887 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6888 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
6889 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6890 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
6891 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6892 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6893 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6894 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
6895 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
6897 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6898 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6899 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6900 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6901 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
6906 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
6907 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
6908 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
6909 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
6910 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6911 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
6912 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6913 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
6914 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6915 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6916 eiendommen.
</p
>
6918 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6919 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6920 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6921 å gjøre et geometrisk søk.
6923 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6924 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
6926 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6927 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
6929 <blockquote
><pre
>
6930 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
6931 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
6933 </pre
></blockquote
>
6935 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6936 eiendom basert på koordinat:
</p
>
6938 <blockquote
><pre
>
6939 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
6940 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
6942 </pre
></blockquote
>
6944 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6945 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
6946 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6947 en HTML-side med informasjon:
</p
>
6949 <blockquote
><pre
>
6950 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
6951 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
6952 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
6954 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
6956 </pre
></blockquote
>
6958 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6959 dokumentert og tilgjengelig på
6960 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
6961 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6962 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
6963 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
6965 <blockquote
><pre
>
6966 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
6967 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6970 </pre
></blockquote
>
6972 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6973 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6974 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6975 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6976 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6977 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
6978 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6979 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6982 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6983 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6984 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
6986 <blockquote
><pre
>
6987 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
6990 </pre
></blockquote
>
6992 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6993 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
6994 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6995 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
7001 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
7002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
7003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
7004 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
7005 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
7006 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
7007 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
7008 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
7009 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
7010 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
7011 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7012 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7013 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7014 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
7015 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7016 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7017 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7020 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7021 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7022 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
7027 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
7028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
7029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
7030 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
7031 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7032 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
7033 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
7034 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7035 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7036 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7037 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
7038 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7039 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7040 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7041 med FiksGataMi.
</p
>
7043 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7044 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7045 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
7046 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
7047 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7048 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7049 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7050 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
7052 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7053 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
7055 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
7056 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7057 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7058 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7059 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
7060 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7061 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
7062 relevant informasjon er
7063 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
7064 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7065 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7066 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7067 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
7070 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
7071 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7072 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7073 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7074 forannevnte, eller den polske
7075 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
7077 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7078 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7079 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7080 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7081 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
7086 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
7087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
7088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
7089 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
7090 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7091 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
7092 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7093 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7094 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
7095 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
7097 <p
><blockquote
>
7098 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
7099 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7100 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7101 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7102 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7103 ikke ble varslet.
</p
>
7106 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7107 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7108 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7109 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
7110 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7111 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7112 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7113 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7114 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
7115 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7116 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7117 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7118 trenger den.
</p
>
7120 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7121 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
7122 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7123 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7124 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7125 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7126 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
7127 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7128 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7129 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
7131 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
7132 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7133 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7134 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
7135 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7136 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
7137 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7138 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
7143 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
7144 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
7145 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
7146 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
7147 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7148 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7149 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
7150 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7151 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
7155 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7156 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7157 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7158 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7159 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7160 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7161 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7162 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7163 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7164 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7165 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7166 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7167 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7168 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7169 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7170 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7171 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7172 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7173 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7177 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7178 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7179 tjenesten.
</p
>
7181 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7182 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
7187 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
7188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
7189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
7190 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7191 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7192 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
7194 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7196 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7198 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7199 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7200 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7201 jeg har noe å bidra med.
</p
>
7203 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7205 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7206 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7207 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7208 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7209 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7210 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7211 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7212 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
7214 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7216 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7217 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7218 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7219 maskinvare for god ytelse.
</p
>
7221 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7223 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7224 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7225 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7226 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7227 distribusjoner i tillegg?
</p
>
7229 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7231 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7232 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7233 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7234 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7235 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7236 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7237 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
7239 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7240 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7242 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7243 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7244 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7245 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7246 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7247 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7248 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7249 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7250 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7251 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7257 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
7258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
7259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
7260 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
7261 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7262 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7263 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7264 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7265 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7266 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7267 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
7269 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7270 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7271 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7272 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7273 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7275 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7277 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7278 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7280 <p
><blockquote
>
7282 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7283 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7284 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7286 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7287 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7288 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7289 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7290 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7293 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7294 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7296 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7297 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7298 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7299 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7301 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7302 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7303 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7304 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7307 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7308 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7309 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7311 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7312 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7313 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7314 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7315 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7316 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7317 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7318 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7319 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7321 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7322 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7323 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7324 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7325 i disse dager.
</p
>
7326 </blockquote
></p
>
7328 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7329 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7333 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7334 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7335 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7336 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7337 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7338 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7339 uten offentlige debatt.
</li
>
7341 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7342 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7343 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7344 datalagringsarkiv.
</li
>
7346 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7347 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7348 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7349 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7350 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7352 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7353 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7354 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7355 datalagringsdirektivet.
</li
>
7357 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7358 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7359 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7360 personvernet.
</li
>
7362 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7363 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7364 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7365 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7367 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7368 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7369 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7370 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7371 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7372 snakkes om konsekvensen.
7374 </ul
></p
>
7379 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7380 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7381 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7382 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7383 <description><p
>I
2005 fortalte
7384 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7385 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7386 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7387 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7388 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7389 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7390 2005 enn i dag.
</p
>
7392 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7393 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7394 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7395 samfunnet.
</p
>
7397 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7398 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7402 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7403 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7404 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7406 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7407 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7408 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7409 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7410 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7412 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7413 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7414 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7416 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7417 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7418 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7421 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7422 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7423 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7424 situasjon.
</li
>
7426 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7427 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7428 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7429 demokratiet.
</li
>
7433 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7434 i dag. Ta en titt på
7435 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7436 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7441 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7443 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7444 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7445 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7446 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7447 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7448 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7449 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7450 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7451 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7452 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7453 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7455 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7456 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7457 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7458 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7459 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7460 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7461 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7463 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7464 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7465 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7466 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7467 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7468 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7469 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7471 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7472 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7473 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7474 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7475 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7476 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7477 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7479 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7480 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7481 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7482 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7483 offentlige rom.
</p
>
7485 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7486 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7487 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7488 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7489 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7490 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7495 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7496 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7497 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7498 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7499 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7500 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7501 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7502 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7503 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7504 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7505 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7507 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7509 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7510 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7511 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7513 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7515 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7516 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7517 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7518 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7519 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7520 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7521 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7522 klientsiden.
</p
>
7524 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7525 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7526 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7527 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7528 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7529 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7531 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7532 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7534 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7535 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7536 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7537 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7538 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7539 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7540 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7541 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7542 fra ErgoGroup).
</p
>
7544 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7545 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7546 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7547 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7548 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7549 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7550 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7551 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7553 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7555 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7556 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7557 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7558 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7559 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7560 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7561 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7562 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7563 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7565 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7566 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7567 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7568 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7571 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7572 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7573 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7574 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7575 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7576 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7577 interessert i en liten del av den.
</p
>
7579 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7580 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7581 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7582 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7583 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7584 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7586 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7588 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7589 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7590 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7591 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7592 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7594 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7595 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7596 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7598 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7600 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7601 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7602 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7603 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7604 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7606 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7609 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7610 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7611 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7613 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7614 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7616 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7617 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7618 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7619 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7620 skvettbillig.
</p
>
7622 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7623 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7624 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7625 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7626 Microsoft-løsning.
</p
>
7628 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7629 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7630 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7631 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7632 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7634 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7635 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7636 å gjøre det ;-)
</p
>
7641 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7642 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7643 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7644 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7645 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7646 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7647 Jeg la inn to kommentarer på
7648 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7649 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7653 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7654 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7655 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7656 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7657 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7659 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7660 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7661 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7662 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7663 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7664 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7665 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7666 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7667 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7668 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7669 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7671 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7672 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7673 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7674 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7675 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7676 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7677 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7678 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7679 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7680 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7681 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7682 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7683 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7687 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7688 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7689 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7690 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7691 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7692 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
7697 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
7698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
7699 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
7700 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
7701 <description><p
>Etter mandagens lansering av
7702 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
7703 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
7704 saker er allerede løst, og responstiden til
7705 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
7706 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
7707 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
7709 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7710 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
7711 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7712 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7713 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
7714 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7715 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7716 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7717 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7718 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
7720 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7721 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7722 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
7724 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
7727 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7728 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7729 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
7730 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
7731 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7732 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
7733 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7734 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7735 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7736 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
7741 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
7742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
7743 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
7744 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
7745 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
7746 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
7747 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
7748 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7749 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7750 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7751 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7752 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7753 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7754 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
7755 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
7757 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
7758 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7759 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7760 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7761 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7762 via FiksGatami så langt.
</p
>
7765 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
7766 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
7767 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
7768 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
7769 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
7770 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
7771 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
7772 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
7773 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
7774 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
7775 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
7776 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
7777 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
7778 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7779 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
7780 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
7781 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
7782 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
7783 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
7784 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
7785 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
7786 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
7787 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
7790 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7791 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7792 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7793 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
7795 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7796 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
7797 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
7798 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
7800 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7801 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
7802 ses kanskje der?
</p
>
7807 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
7808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
7809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
7810 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
7811 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7812 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7813 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
7814 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
7816 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7818 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7819 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7820 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7821 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
7823 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7824 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7825 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7826 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
7828 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7829 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
7831 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7833 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
7834 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7835 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7836 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7839 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7841 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7842 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7843 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7844 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7845 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7846 Skolelinux.
</p
>
7848 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7850 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7851 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7852 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7855 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7856 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7857 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7858 departement en jobb å gjøre.
</p
>
7860 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7862 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7863 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7864 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7865 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
7867 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7868 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
7870 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7871 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7873 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7874 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7875 er en god strategi å bruke.
</p
>
7880 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
7881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
7882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
7883 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
7884 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7885 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
7886 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
7888 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
7889 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
7890 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7891 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7892 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
7893 kategoriarbeidet.
</p
>
7895 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7896 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7897 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
7898 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7899 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
7900 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
7902 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7903 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7904 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
7905 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7906 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
7908 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7913 <li
>Hull i veien
</li
>
7914 <li
>Gater/Veier
</li
>
7915 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
7916 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
7917 <li
>Sykkelvei
</li
>
7918 <li
>Glatt vei
</li
>
7919 <li
>Snøbrøyting
</li
>
7920 <li
>Gatelys
</li
>
7921 <li
>Dumpet skrot
</li
>
7922 <li
>Forsøpling
</li
>
7923 <li
>Parkering
</li
>
7924 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
7925 <li
>Hundedritt
</li
>
7926 <li
>Gaterydding
</li
>
7927 <li
>Trafikkskilter
</li
>
7928 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
7929 <li
>Trær
</li
>
7930 <li
>Trafikklys
</li
>
7931 <li
>Park/landskap
</li
>
7932 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
7933 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
7934 <li
>Offentlige toalett
</li
>
7935 <li
>Vannforsyning
</li
>
7936 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
7937 <li
>Oljesøl
</li
>
7938 <li
>Annet
</li
>
7942 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
7943 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
7944 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7945 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7946 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
7952 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
7953 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
7954 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
7955 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
7956 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7957 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
7958 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7959 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
7960 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7961 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7962 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7963 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7964 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7965 hvor kommunegrensa går.
</p
>
7967 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7968 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
7969 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7970 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7971 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7974 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7975 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7976 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7977 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7978 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7979 informasjon til riktig kommune.
<p
>
7981 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7983 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
7984 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
7985 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
7986 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7987 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
7988 fortsettelsen.
</p
>
7993 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
7994 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
7995 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
7996 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7997 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7998 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
7999 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8000 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
8002 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8004 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
8005 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8006 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8007 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8008 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8009 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8010 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8011 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8012 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8013 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
8015 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8017 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
8018 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
8019 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8020 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
8022 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8024 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8025 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8026 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8029 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8030 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8031 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8032 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8033 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8034 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8035 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8036 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8037 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8038 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
8040 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8041 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8042 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8043 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8044 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8045 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8046 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8047 som burde fokuseres mer på.
</p
>
8049 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8051 <p
>De største ulempene er:
</p
>
8054 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
8055 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8056 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8057 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
8060 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8061 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8062 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8063 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8064 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8067 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8069 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
8070 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8071 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
8072 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
8074 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8075 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8077 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
8078 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8079 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8080 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
8085 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
8086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
8087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
8088 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
8089 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
8090 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8091 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
8092 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8093 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8096 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8097 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8098 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
8099 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
8100 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
8101 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
8103 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
8104 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
8106 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8107 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
8108 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8109 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
8110 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
8113 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
8114 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
8115 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
8116 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
8117 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
8118 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
8119 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
8120 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
8121 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
8122 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8123 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
8126 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8127 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8128 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8129 eller via post.
</p
>
8131 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8132 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
8133 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8134 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8135 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
8140 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
8141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
8142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
8143 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
8144 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
8145 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
8146 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8147 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
8148 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
8149 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8150 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
8151 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8152 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8153 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8154 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8155 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8156 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
8157 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
8159 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8160 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8161 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8162 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
8163 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8164 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8165 for Oslogrensa.
</p
>
8167 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8168 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
8169 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8170 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8171 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8174 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8175 kartet tilgjengelig fra
8176 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
8177 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8178 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8179 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8180 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8181 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8182 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8185 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8186 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8187 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8188 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8189 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8190 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8191 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
8193 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8194 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8195 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8196 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8197 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8198 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8199 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
8200 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
8202 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8203 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8204 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8205 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8206 Oslogrensa krysser vei. De ble
8207 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
8208 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8209 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8210 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8211 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8214 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8215 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8216 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8217 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8218 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8219 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8220 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
8221 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8222 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8223 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8224 informasjon.
</p
>
8229 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
8230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
8231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
8232 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8233 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8234 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8235 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8236 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
8238 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8240 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8241 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
8242 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
8243 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8244 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
8245 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8246 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8247 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
8249 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8251 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8252 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
8254 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8255 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8256 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8257 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8259 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8261 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8262 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8263 elevene skal jobbe.
</p
>
8265 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8267 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8268 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8269 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8270 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8271 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8272 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8273 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8274 og det er synd.
</p
>
8276 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8278 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8279 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8280 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8281 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8282 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8283 av maskinvaren.
</p
>
8285 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8286 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8288 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8289 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8290 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8291 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8292 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8297 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8300 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8301 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8302 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8303 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8304 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8307 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8309 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8310 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8311 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8312 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8313 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8314 Universitetet i Oslo.
</p
>
8316 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8318 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8319 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8320 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8321 Skulelinux for alvor.
</p
>
8323 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8324 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8325 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8326 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8327 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8328 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8329 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8330 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8331 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8332 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8333 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8334 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8335 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8336 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8337 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8339 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8340 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8341 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8343 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8345 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8347 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8348 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8349 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8350 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8351 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8352 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8356 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8357 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8358 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8359 og det er lett å utvide med fleire.
8361 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8362 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8363 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8364 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8365 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8366 krav til kraftigare tenar heller.
8368 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8369 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8370 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8371 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8375 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8376 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8377 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8378 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8379 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8381 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8383 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8384 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8385 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8386 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8387 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8389 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8391 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8392 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8393 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8394 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8395 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8397 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8398 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8400 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8401 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8402 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8403 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8404 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8405 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8406 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8408 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8409 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8410 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8411 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8412 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8413 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8414 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8415 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8416 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8417 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8418 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8419 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8420 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8421 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8422 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8423 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8424 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8429 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8430 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8431 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8432 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8433 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8434 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8436 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8437 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8438 oppsummering:
</p
>
8441 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8442 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8443 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8444 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8445 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8446 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8448 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8449 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8450 access cards. Another example is
8451 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8452 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8453 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8454 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8457 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8458 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8459 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8460 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8461 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8462 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8467 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8468 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8469 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8470 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8471 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8472 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8473 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8474 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8476 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8478 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8479 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8480 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8481 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8482 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8483 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8484 på skolen.
</p
>
8486 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8488 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8489 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8490 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8491 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8492 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8493 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8495 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8497 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8498 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8499 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8500 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8501 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8502 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8503 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8504 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8505 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8506 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8507 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8508 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8510 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8512 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8513 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8514 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8515 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8516 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8517 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8518 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8519 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8520 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8521 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8522 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8523 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8525 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8527 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8528 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8529 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8530 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8531 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8532 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8533 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8534 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8535 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8536 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8537 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8538 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8540 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8541 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8543 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8544 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8545 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8546 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8547 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8548 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8549 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8550 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8551 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8552 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8553 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8554 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8555 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8556 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8557 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8558 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8560 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8561 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8566 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8569 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8570 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8571 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8572 følge med på hvor de beveger seg.
8573 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8574 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8575 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8576 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8577 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8578 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8579 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8580 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8581 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8582 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8584 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8585 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8586 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8588 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8589 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8590 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8592 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8593 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8594 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8595 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8596 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8597 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8598 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8599 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8600 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8601 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8603 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8604 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8605 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8606 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8607 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8608 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8611 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8612 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8613 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8614 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8615 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8616 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8617 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8618 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8623 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8626 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8627 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8628 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8629 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8630 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8631 Han er styremedlem i
8632 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8633 FRISK
</a
>.
</p
>
8635 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8637 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8638 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8639 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8640 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8641 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8642 Joomla-installasjoner.
</p
>
8644 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8646 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8647 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8649 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8650 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8651 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8652 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8654 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8655 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8656 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8657 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8658 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8659 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8660 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8661 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8662 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8663 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8666 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8668 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8669 enn for andre systemer.
</p
>
8671 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8673 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8674 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8677 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8678 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8680 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8681 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8682 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8683 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8685 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8687 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8688 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8694 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
8695 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
8696 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
8697 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
8698 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
8699 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
8700 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
8701 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8702 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
8703 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8704 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
8705 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
8707 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
8708 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
8709 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8710 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8711 ansvarlig.
</p
>
8713 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8714 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8715 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
8717 <p
><blockquote
><pre
>
8718 Fra: Petter Reinholdtsen
8719 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
8720 Til: info (at) stortinget.no
8721 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8723 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8724 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8730 </pre
></blockquote
></p
>
8732 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
8734 <p
><blockquote
><pre
>
8735 From: Postmottak Informasjonshjornet
8736 To: Petter Reinholdtsen
8737 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8738 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
8741 Takk for henvendelsen.
8743 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8744 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8745 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
8747 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
8749 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8750 har vært behandlet i Stortinget.
8752 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8753 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8757 Elin B. Relander Tømte
8758 Stortingets Informasjonsseksjon
8763 </pre
></blockquote
></p
>
8765 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8766 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8767 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
8768 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8769 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8770 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
8775 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
8776 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
8777 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
8778 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8779 <description><p
>Inspirert av
8780 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
8781 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8782 lyst til å gjøre det samme med folk i
8783 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
8784 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8785 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8786 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8787 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8789 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
8790 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
8791 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
8792 alltid flere medlemmer, så
8793 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
8794 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
8796 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8798 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
8799 for tiden bor Trondheim. --
>
8800 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
8802 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8803 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
8804 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8805 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8806 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8807 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8808 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
8809 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8810 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
8812 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8814 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8815 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8816 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
8819 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8820 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8823 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8824 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
8825 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8826 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8827 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8828 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8829 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
8831 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8833 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8834 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8835 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
8836 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8837 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
8839 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8841 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8842 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
8844 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8846 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8847 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8848 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8849 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8851 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8852 Thunderbird og Evolution til e-post,
8854 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8856 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8857 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8858 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8859 å bli hektet :)
</p
>
8864 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
8865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
8866 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
8867 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
8868 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8869 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8870 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8871 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8872 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
8873 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8874 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
8876 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8877 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8878 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8879 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8880 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8881 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8882 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8883 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
8885 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8890 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
8891 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
8892 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
8893 deg å gjøre det samme
</li
>
8895 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8896 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
8897 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
8898 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8899 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
8900 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
8902 <li
>Stopp DLD har fått et
8903 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
8904 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8905 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
8906 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8907 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
8909 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8910 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
8911 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8912 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
8913 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
8916 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8917 grunnloven i Tyskland, og
8918 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
8919 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
8920 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8921 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8922 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8923 tyske grunnloven, men ikke den norske.
8925 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8926 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
8927 liste
</a
> er tilgjengelig fra
8928 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
8929 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
8931 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8932 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
8933 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8934 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8935 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8936 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8937 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
8938 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
8939 datatilsynets sider
</a
>.
8941 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8942 jeg at du tar en titt på
8943 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
8944 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
8951 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
8952 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
8953 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
8954 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
8955 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8956 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
8957 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8958 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
8959 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
8960 kameraet tar opp. :)
</p
>
8962 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8963 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
8964 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8965 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8966 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8967 se hva det er som sendes ut.
</p
>
8969 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
8971 <blockquote
><pre
>
8973 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
8980 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
8985 </pre
></blockquote
>
8987 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8988 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
8989 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
8990 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
8991 kraftigere scanner. :)
</p
>
8996 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
8997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
8998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
8999 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
9000 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9001 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
9002 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9003 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
9004 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
9005 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
9008 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9009 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9011 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9012 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
9013 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
9014 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
9018 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9019 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9020 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9021 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9022 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9023 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9024 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9025 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
9026 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9027 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9028 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
9029 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9030 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9031 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
9033 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9034 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9035 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9036 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
9038 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9039 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9040 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
9042 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9043 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9048 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9049 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9050 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9051 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9052 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9053 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9054 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
9058 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9059 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9060 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
9062 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9063 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9066 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9067 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9068 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9069 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
9071 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9072 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9073 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9074 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
9076 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9080 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9081 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9082 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
9083 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9084 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9085 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
9087 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9088 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9089 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9090 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9091 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9092 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9093 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9094 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9095 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9096 tilsidesette.
</p
>
9098 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9099 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9100 systematisk motarbeidet.
</p
>
9102 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9103 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9108 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9109 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9112 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9113 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9114 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9117 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9118 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9119 perioder.
</li
>
9123 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9124 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9125 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9126 rutine her nå.
</p
>
9130 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
9131 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
9132 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
9133 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
9134 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
9135 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
9136 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
9137 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
9141 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
9143 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9144 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
9147 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
9150 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9151 <br
>av captain_obvious
</p
>
9153 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9154 historien videre?
</p
>
9156 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
9157 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9158 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9159 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
9162 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
9165 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9166 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9168 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9169 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9170 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9171 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9172 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9173 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9174 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9175 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
9177 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9178 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9179 det vil bare rote til igjen.
</p
>
9181 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9182 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9183 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9184 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9185 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9186 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9187 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9188 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9189 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9190 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
9194 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9195 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9196 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9197 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9198 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9199 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9200 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9201 bare en bonus.
</li
>
9203 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9204 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9205 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9206 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9207 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9208 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9209 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9210 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9211 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9212 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9213 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9214 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9215 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
9216 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9217 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9218 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9219 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9220 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9221 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9222 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9223 beste læremester.
</li
>
9227 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9228 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9229 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9230 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9233 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9234 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9235 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9236 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9237 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9238 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9239 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9240 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9241 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9242 jeg da lære?
"</p
>
9246 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
9247 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
9248 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
9253 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
9254 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
9255 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
9256 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
9257 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9258 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9259 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9260 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9261 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9262 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
9263 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9265 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
9266 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9267 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9273 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9275 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9276 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9277 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9278 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9279 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9281 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9282 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9283 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9284 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9285 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9287 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9288 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9289 legg inn ved å følge instruksene fra
9290 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9291 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9292 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9297 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9300 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9301 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9302 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9303 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9304 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9305 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9307 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9308 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9309 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9310 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9311 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9312 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9313 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9314 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9315 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9316 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9317 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9323 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9326 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9327 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9328 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9330 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9331 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9334 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9335 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9336 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9337 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9338 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9340 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9341 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9342 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9343 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9344 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9345 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9348 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9349 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9350 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9351 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9352 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9353 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9354 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9357 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9358 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9359 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9360 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9361 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9362 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9364 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9365 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9367 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9368 hvis du har spørsmål om
<acronym
9369 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9372 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9373 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9374 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9376 </blockquote
></p
>
9378 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9379 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9380 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9381 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9382 får snart se om det stemmer.
</p
>
9387 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9390 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9391 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9393 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9394 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9395 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9397 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9398 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9399 egne valg.
</p
>
9401 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9402 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9403 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9405 <p
><blockquote
>
9406 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9407 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9408 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9409 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9410 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9412 </blockquote
></p
>
9414 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9415 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9417 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9418 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9419 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9421 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9422 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9423 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9424 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9425 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9426 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9427 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9432 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9435 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9436 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9437 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9438 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9439 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9440 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9441 nå ikke lenger er gyldig (se
9442 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9443 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9444 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9445 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9446 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9447 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9449 <p
>Det er dukket opp kamera på
9450 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9451 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9452 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9453 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9454 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9455 kamera finnes på websiden for kartet hos
9456 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9461 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9462 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9463 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9464 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9465 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9466 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9467 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9468 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9469 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9470 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9471 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9473 Selve teksten finner en på bloggen til
9474 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9476 <p
><blockquote
>
9477 <p
>Copying is not theft.
9478 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9479 <br
>Copying it makes one thing more;
9480 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9482 <p
>Copying is not theft.
9483 <br
>If I copy yours you have it too
9484 <br
>One for me and one for you
9485 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9487 <p
>If I steal your bicycle
9488 <br
>you have to take the bus,
9489 <br
>but if I just copy it
9490 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9492 <p
>Making more of a thing,
9493 <br
>that is what we call
"copying
"
9494 <br
>Sharing ideas with everyone
9495 <br
>That
's why copying
9497 <br
>FUN!
</p
>
9498 </blockquote
></p
>
9500 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9501 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9503 <p
><blockquote
>
9504 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9505 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9506 <br
>Kopier den og det er ting til.
9507 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9509 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9510 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9511 <br
>En for meg og en for deg.
9512 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9514 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9515 <br
>så må du ta bussen,
9516 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9517 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9519 <p
>Lage mer av en ting,
9520 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9521 <br
>Deler ideer med enhver
9522 <br
>Det er derfor kopiering
9524 <br
>MORSOMT!
</p
>
9525 </blockquote
></p
>
9527 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9528 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9529 (at) nuug.no.
</p
>
9534 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9537 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9538 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9539 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9540 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9541 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9542 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9543 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9544 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9545 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9547 <p
><blockquote
>
9548 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9549 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9550 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9551 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9553 <p
>Hei.
</p
>
9555 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9556 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9557 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9559 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9560 søke på i
&lt;URL:
9561 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9562 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9564 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9566 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9567 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9569 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9570 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9571 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9572 gjøre egne søk.
</p
>
9574 <p
>Vennlig hilsen,
9576 <br
>Petter Reinholdtsen
9577 </blockquote
></p
>
9579 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9581 <p
><blockquote
>
9582 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9583 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9584 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9585 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9587 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9589 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9590 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9591 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9592 personopplysninger.
</p
>
9594 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9595 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9597 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9598 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9600 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9602 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9603 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9604 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9607 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9608 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9609 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9610 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9611 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9612 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9614 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9615 overvåke med kamera, se lenke:
9616 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9618 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9619 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9620 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9621 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9622 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9624 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9626 <p
>Maria Bakke
9627 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9628 <br
>Datatilsynet
</p
>
9629 </blockquote
></p
>
9631 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9632 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9633 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9634 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9635 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9636 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9637 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9638 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9639 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9640 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9641 konsekvenser.
</p
>
9643 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9644 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9645 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9646 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9647 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9648 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9649 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9654 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9657 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9658 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9659 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9660 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9661 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9665 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9666 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9667 XML feature extracts via
9668 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9669 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9671 <li
>Geofabric tilbyr
9672 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9674 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9675 protobuf binærformat
</a
> og
9676 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9677 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9679 <li
>Frikart.no tilbyr
9680 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9681 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9683 </ul
></p
>
9685 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9686 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9691 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9694 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9695 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9696 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
9697 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
9698 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9699 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
9700 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
9702 <p
><blockquote
>
9703 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9704 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9705 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9706 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
9708 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9709 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
9710 er å forlede leseren.
</p
>
9712 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9713 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
9715 <p
>Anbefaler forresten å lese
9716 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
9717 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9718 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9719 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9720 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9721 opp under.
</p
>
9722 </blockquote
></p
>
9724 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9727 <p
><blockquote
>
9728 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9729 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
9730 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9731 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9732 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
9734 <p
>Hei Petter.
9735 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9736 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9737 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9738 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9740 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9741 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9742 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9744 <p
>Med hilsen,
9745 <br
>-anders
</p
>
9747 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
9748 </blockquote
></p
>
9750 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9751 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9752 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9753 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9754 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
9756 <p
><blockquote
>
9757 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
9758 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9759 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
9760 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
9761 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9762 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9763 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
9765 <p
>[Anders Hofseth]
9766 <br
>> Hei Petter.
</p
>
9768 <p
>Hei.
</p
>
9770 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9771 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9772 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9773 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9775 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
9776 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
9778 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9779 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9780 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
9782 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9783 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9784 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9787 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9788 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9789 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
9791 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9792 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9793 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9795 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9796 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9797 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
9798 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
9799 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9800 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9801 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
9803 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9804 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
9805 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
9807 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
9809 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
9810 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
9812 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9813 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9814 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9815 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9816 langt på overtid.
</p
>
9818 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
9820 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9821 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9822 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9823 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9824 ryggraden på plass.
</p
>
9826 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
9828 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9829 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
9830 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
9833 <p
>Vennlig hilsen,
9835 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9840 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
9841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
9842 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
9843 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
9844 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9845 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9846 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9847 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
9848 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9849 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9850 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9851 leveranser.
</p
>
9853 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9854 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
9855 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
9856 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
9857 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9860 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9861 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9862 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
9863 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9864 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9865 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9866 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9867 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9868 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9871 <p
><blockquote
>
9872 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9873 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9874 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9875 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9876 </blockquote
></p
>
9878 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9879 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
9881 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9882 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
9884 <p
><blockquote
>
9885 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9886 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9887 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9888 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9889 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9890 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
9891 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
9892 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9893 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
9895 </blockquote
></p
>
9897 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9898 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9899 nettlesere?
</p
>
9901 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9902 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9903 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
9904 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9905 i anbudsutlysninger?
</p
>
9907 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
9908 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
9909 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
9910 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
9911 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
9916 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
9917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
9918 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
9919 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
9920 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9921 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9922 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
9923 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
9924 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
9925 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
9928 <p
><blockquote
>
9929 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
9930 <br
>From: Petter Reinholdtsen
9931 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
9932 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9934 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
9935 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9936 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9937 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
9939 <p
><blockquote
>
9940 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9941 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9942 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9943 </blockquote
></p
>
9945 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
9946 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
9947 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
9949 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9952 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9953 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9954 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
9955 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9956 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9957 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9958 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9959 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
9961 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
9962 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
9963 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
9965 <p
>Vennlig hilsen,
9967 <br
>Petter Reinholdtsen
9968 </blockquote
></p
>
9970 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
9972 <p
><blockquote
>
9973 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
9974 <br
>From: Henok Tesfazghi
9975 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9976 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9978 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
9980 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9981 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9982 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9983 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9984 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9985 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9986 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9987 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9988 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
9990 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9991 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9992 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9993 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9994 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
9996 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9997 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
9998 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9999 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10000 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10001 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
10002 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
10004 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10005 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10007 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
10008 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
10011 <p
>Vennlig hilsen
10012 <br
>Henok Tesfazghi
10013 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
10014 </blockquote
></p
>
10016 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10017 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10018 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
10023 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
10024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
10025 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
10026 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
10027 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
10028 stemmer i debatten.
</p
>
10030 <p
><ul
>
10032 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
10033 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
10034 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10035 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
10037 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
10038 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10039 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
10041 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
10042 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
10043 Dagbladet
</li
>
10045 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
10046 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
10048 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
10049 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
10051 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
10052 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
10053 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10056 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
10057 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10058 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
10060 </ul
></p
>
10065 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
10066 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
10067 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
10068 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10069 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
10070 talks
</a
> kringkastet på
10071 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
10072 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10073 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10074 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
10076 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
10077 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
10078 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10079 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
10080 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10081 undertekster. Registrer deg på
10082 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
10085 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10086 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
10087 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10088 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10089 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10090 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
10091 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
10092 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
10093 ser i dag ut til å være
10094 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
10095 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
10100 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
10101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
10102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
10103 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
10104 <description><p
>Jeg er med i
10105 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
10106 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
10107 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10108 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10109 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
10112 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10113 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
10114 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10115 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10117 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
10118 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10119 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10120 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10121 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10122 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
10123 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
10124 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
10125 2010-
08-
26:
</p
>
10127 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10128 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10129 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
10131 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10132 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10133 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
10134 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10135 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
10140 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10143 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
10144 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
10145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
10146 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
10147 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
10148 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
10149 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
10150 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10151 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
10153 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10154 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
10156 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
10157 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10158 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
10163 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
10164 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
10165 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
10166 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
10167 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10168 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
10169 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
10170 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
10171 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
10172 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10173 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
10175 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
10176 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
10177 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
10179 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10180 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10181 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10182 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10183 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10184 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10185 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10186 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
10188 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10189 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10190 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10191 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10192 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10193 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10194 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10195 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
10200 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
10201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
10202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
10203 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10204 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
10205 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
10206 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10207 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10208 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10209 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10210 som er tilgjengelig på
10211 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
10212 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10213 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
10215 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10216 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10217 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10218 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10219 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
10220 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10221 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10222 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10223 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10224 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
10229 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
10230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
10231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
10232 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10233 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10234 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10235 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
10236 behandling
</a
> i Stortinget.
10237 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
10238 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
10240 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
10245 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
10246 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
10247 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
10248 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10249 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10250 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
10251 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
10253 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
10254 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
10255 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
10256 veldig sans for piloten omtalt i
<a
10257 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
10258 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
10259 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10260 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10261 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
10262 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10263 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10264 tiltakene.
</p
>
10266 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10267 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10268 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10269 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10270 problemet.
</p
>
10272 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10273 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10274 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10275 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10276 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10277 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10282 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10285 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10286 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10287 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10288 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10289 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10290 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10291 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10292 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10293 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10294 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10295 Løsningen leveres av
10296 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10297 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10298 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10299 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10300 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10301 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10302 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10303 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10304 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10309 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10312 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10313 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10314 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10315 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10316 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10317 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10318 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10319 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10320 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10321 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10322 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10323 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10324 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10325 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10326 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10328 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10329 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10330 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10332 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10333 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10334 der valgkomisjonen har valgt
10335 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10336 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10337 valgsystemet.
</p
>
10339 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10340 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10341 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10342 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10344 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10345 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10346 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10347 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10348 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10349 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10350 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10355 <title>Robot, reis deg...
</title>
10356 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10357 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10358 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10359 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10360 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10361 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10362 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10363 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10364 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10365 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10366 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10367 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10368 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10369 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10370 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10371 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10372 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10373 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10374 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10375 utgangspunkt i den.
</p
>
10377 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10378 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10379 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10380 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10381 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10382 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10383 klienten om til en tjener.
</p
>
10385 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10386 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10387 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10388 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10389 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10390 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10391 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10393 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10394 samle notater og referanser på
<a
10395 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10396 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10401 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10403 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10404 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10405 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10406 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10407 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10408 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10409 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10410 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10411 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10412 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10413 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10415 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10416 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10417 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10418 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10419 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10420 firmwaren. :)
</p
>
10423 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10424 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10425 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10431 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10432 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10433 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10434 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10435 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10436 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10437 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10438 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10439 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10440 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10441 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10443 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10444 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10445 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10446 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10449 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10450 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10451 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10453 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10454 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10455 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10456 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10457 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10462 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10463 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10464 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10465 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10466 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10467 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10468 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10469 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10470 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10471 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10472 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10473 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10474 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10475 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10476 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10477 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10478 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10479 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10480 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10481 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10484 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10485 offentlig myndighet?
</p
>
10490 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10491 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10492 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10493 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10494 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10495 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10496 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10497 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10498 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10499 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10500 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10501 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10502 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10503 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10504 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10506 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10507 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10510 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10512 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10513 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10514 hver enhet.
</p
>
10516 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10517 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10518 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10520 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10521 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10522 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10523 </blockquote
>
10525 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10526 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10527 håndheves strengt.
</p
>
10532 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10534 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10535 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10536 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10537 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10538 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10539 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10540 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10541 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10542 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10543 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10544 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10545 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10546 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10547 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10548 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10549 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10550 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10551 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10552 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10553 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10554 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10555 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10560 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10561 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10562 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10563 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10564 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10565 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10566 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10567 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10568 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10571 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10572 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10573 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10574 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10575 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10576 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10579 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10580 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10581 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10582 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10583 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10584 nettet sendte meg til
10585 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10586 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10588 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10589 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10590 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10591 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10592 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10594 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10595 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10596 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10597 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10598 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10599 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10600 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10601 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10602 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10605 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10606 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10607 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10608 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10609 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10610 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10611 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10612 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10614 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10615 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10616 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10617 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10618 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10619 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10620 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10621 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10622 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10623 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10625 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10626 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10627 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10628 administrasjon av brukarar.
</p
>
10630 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10631 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10632 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10633 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10635 </blockquote
>
10637 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10638 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10639 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10645 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10646 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10647 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10648 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10649 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10650 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10651 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10652 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10654 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10655 effekt på området der?
</p
>
10660 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10663 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10664 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10665 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10666 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10667 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10669 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10670 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10671 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10674 Flytoget Airport Express Train
10676 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10679 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10681 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10682 Utstedt: :
08.05.10
10683 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10684 Billetttype : Enkeltbillett
10686 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10689 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10690 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10691 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10692 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10693 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10694 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
10696 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10697 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10698 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
10700 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
10708 Bookingno: SAX69
0742193
10710 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
10711 Lugar fra Risøyhamn
10715 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10716 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
10717 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
10722 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
10723 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
10724 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
10725 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
10726 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
10727 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10728 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10729 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10730 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10731 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10732 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10733 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
10735 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
10740 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
10741 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
10742 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
10743 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
10744 <description><p
>Den norske bokbransjen har
10745 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
10746 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
10747 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
10748 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10749 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10751 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
10752 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10753 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10754 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10755 gjerne gjøre for min del.
</p
>
10757 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10758 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
10759 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10760 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10761 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10762 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10763 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
10765 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10766 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10767 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10768 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10769 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10770 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
10771 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
10772 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10773 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
10774 der
</a
> for å se hva de har.
10779 <title>Danmark går for ODF?
</title>
10780 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
10781 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
10782 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10783 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10784 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
10785 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10786 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
10788 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10789 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10791 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
10792 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
10794 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10795 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10796 platforme.
</blockquote
></p
>
10798 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
10803 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
10804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
10805 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
10806 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
10807 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
10808 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
10809 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
10810 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10811 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10812 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
10814 <p
>Oppdatering: Kom over
10815 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
10816 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10817 på flyplassene.
</p
>
10822 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
10823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
10824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
10825 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
10826 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10827 av en avgjørelse på årsmøtet i
10828 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
10829 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10830 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
10831 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10832 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10833 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
10834 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
10835 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10836 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10837 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10839 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
10840 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
10841 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10842 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10843 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10844 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10845 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
10846 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10847 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10848 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
10849 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
10850 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
10851 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10852 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
10853 Resten er historie. :)
</p
>
10858 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
10859 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
10860 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
10861 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10862 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10864 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
10865 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10866 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10867 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
10869 <p
>NUUG har vært involvert i
10870 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
10871 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10872 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
10874 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10875 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10876 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
10877 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
10878 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
10883 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
10884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
10885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
10886 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
10887 <description><p
>Dagens
10888 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
10889 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10890 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10891 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10892 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10893 interesse.
</p
>
10895 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
10896 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
10897 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10898 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
10899 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10900 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10901 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10902 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
10903 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10904 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
10906 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10907 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10908 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
10909 nok fortsette å bruke data fra
10910 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
10911 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10912 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
10914 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10915 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
10916 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
10917 er ubrukelig til dette.
</p
>
10919 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10920 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
10921 nye i stedet
</a
>.
</p
>
10926 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
10927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
10928 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
10929 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
10930 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
10931 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
10932 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
10933 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
10934 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10936 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
10937 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
10940 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10941 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10942 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
10943 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10944 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10945 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
10946 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
10947 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10948 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
10949 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10950 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
10952 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10953 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
10958 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
10959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
10960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
10961 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
10962 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
10963 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
10964 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10965 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10966 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
10967 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
10968 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10969 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10970 hjertelig velkommen til
10971 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
10972 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
10974 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10975 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10976 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10977 GNU.
</blockquote
>
10982 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
10983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
10984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
10985 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
10986 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
10987 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
10988 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10989 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
10990 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
10991 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10992 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10993 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10994 BankID-avtalen.
</p
>
10996 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10997 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10998 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
10999 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11000 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11001 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11002 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11003 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11004 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11005 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11006 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11007 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
11008 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
11010 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11011 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11012 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11013 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
11014 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11015 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11019 <p
>I postbankens
11020 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
11021 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
11024 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
11026 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11027 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11028 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11029 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11030 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11031 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11032 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
11033 </blockquote
>
11035 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
11036 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11037 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11038 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
11039 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11040 for å få BankID.
</p
>
11042 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11043 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11044 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11045 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
11046 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11047 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
11049 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
11050 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11051 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11052 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11053 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
11054 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
11055 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11056 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11057 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
11059 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11060 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11061 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11062 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11063 begrensing.
</p
>
11065 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
11066 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
11067 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11068 nettbankkontroll over egne midler. :(
11070 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
11071 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
11072 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11073 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
11074 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11075 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
11076 til BankID-modellen.
</p
>
11081 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
11082 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
11083 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
11084 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
11085 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
11086 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11087 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11088 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
11089 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
11091 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11092 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
11093 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11094 sensur
". Jeg tok en titt på
11095 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
11096 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
11097 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11098 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
11099 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11100 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
11101 korrekt sitert.
</p
>
11103 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
11104 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11105 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11106 musikkbransjenes egne tall? De har
11107 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
11108 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11109 bruk av musikk.
</p
>
11114 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
11115 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
11116 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
11117 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11118 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11119 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
11120 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11121 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11122 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11124 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
11125 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11126 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
11127 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
11128 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
11129 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11130 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
11131 papirbøker.
</p
>
11133 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11134 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11135 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
11140 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
11141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
11142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
11143 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11144 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11145 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11146 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11147 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11148 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
11150 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11151 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11152 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11153 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
11155 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
11156 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11157 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11158 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11159 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11160 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
11161 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11162 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
11164 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11165 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11166 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11167 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11168 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
11169 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11170 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11171 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
11173 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11174 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11175 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11176 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11177 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
11178 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11179 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
11181 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11182 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11183 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
11184 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
11185 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
11187 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
11188 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11189 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
11191 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11192 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11193 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
11194 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
11195 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11196 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
11201 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
11202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11204 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
11205 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
11206 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11207 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
11208 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
11209 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
11210 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
11211 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
11212 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
11213 UTKAST
</a
>".
</p
>
11215 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11216 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
11217 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11218 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11219 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
11220 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11221 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
11222 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11223 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11224 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
11229 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
11230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11232 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
11233 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
11234 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
11236 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
11237 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
11238 faktisk var vedtatt etter
11239 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
11240 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11241 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11242 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11243 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11244 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
11245 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11246 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11247 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11248 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
11249 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
11250 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11251 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11254 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11255 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11256 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11257 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11258 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
11260 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
11261 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
11263 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
11264 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
11265 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
11266 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
11271 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11272 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11273 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11274 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11275 <description><p
>I
11276 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11277 sin høringsuttalelse
</a
> til
11278 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11279 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11280 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11282 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11283 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11284 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11285 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11286 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11287 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11288 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11289 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11290 standarder.
"</blockquote
></p
>
11292 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11293 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11294 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11295 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11296 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11297 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11298 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11300 under standardisering via IETF, med
11301 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11302 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11303 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11304 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11305 jeg ikke finner tegn til at
<a
11306 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11307 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11308 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11309 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11310 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11311 til FLAC.
</p
>
11313 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11314 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11315 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11320 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11321 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11322 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11323 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11324 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11325 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11326 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11327 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11328 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11329 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11330 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11331 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11332 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11333 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11334 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11335 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11337 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11338 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11339 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11340 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11341 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11342 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11343 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11346 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11347 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11348 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11349 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11350 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11351 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11352 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11357 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11359 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11360 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11361 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11362 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11363 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11364 uttalelsene som er kommet inn til
11365 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11366 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11367 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11368 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11369 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11370 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11371 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11372 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11373 bidrar positivt.
</p
>
11378 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11381 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11382 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11383 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11384 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11385 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11387 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11388 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11389 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11390 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11391 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11394 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11395 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11396 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11397 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11398 </blockquote
>
11400 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11401 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11402 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11403 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11404 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11406 <p
>Fant lenkene via
<a
11407 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11408 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11413 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11414 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11415 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11416 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11417 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11418 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11419 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11420 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11421 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11422 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11423 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11424 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11425 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11426 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11427 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11428 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11429 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11430 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11432 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11433 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11434 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11435 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11436 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11437 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11438 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11439 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11440 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11441 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11442 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11443 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11444 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11445 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11447 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11448 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11449 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11450 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11451 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11453 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11454 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11455 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11456 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11459 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11460 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11466 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11467 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11468 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11469 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11470 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11472 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11473 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11474 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11475 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11476 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11477 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11478 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11479 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11480 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11481 Osloområdet.
</p
>
11486 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11488 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11489 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11490 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11491 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11492 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11493 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11494 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11495 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11496 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11497 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11498 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11499 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11500 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11501 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11502 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11503 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11504 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11506 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11507 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11508 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11509 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11510 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11511 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11512 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11513 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11514 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11515 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11516 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11517 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11518 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11519 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11520 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11521 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11522 massemarkedet.
</p
>
11527 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11529 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11530 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11531 <description><ul
>
11533 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11534 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11535 offentligheten.
</li
>
11537 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11538 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11540 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11541 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11542 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11544 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11545 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11546 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11553 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11555 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11556 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11557 <description><p
>Kom over
11558 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11559 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11560 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11561 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11562 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11563 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11564 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11569 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11570 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11571 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11572 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11573 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11574 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11575 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11576 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11577 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11578 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11579 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11580 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11581 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11582 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11583 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11584 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11585 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11586 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11587 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11588 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11589 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11590 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11591 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11592 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11594 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11595 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11596 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11597 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11598 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11599 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11600 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11601 betydelige.
</p
>
11606 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11609 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11610 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11611 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11612 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11613 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11614 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11615 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11616 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11617 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11618 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11619 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11620 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11621 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11622 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11623 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11624 I dag er den
70 år.
</p
>
11626 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11627 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11628 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11633 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11636 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11637 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11638 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11639 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11640 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11642 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11643 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11644 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11645 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11646 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11647 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11648 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11649 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11650 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11651 Norge AS
</a
> og
11652 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11653 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11655 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11656 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11657 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11658 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11659 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11660 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11661 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11666 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11667 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11668 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11669 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11670 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11671 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11672 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11673 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11674 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11675 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11677 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11678 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11679 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11680 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11681 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11682 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11683 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11684 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11685 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11686 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11687 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11688 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11689 som kunde.
</p
>
11691 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11692 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11693 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11694 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
11695 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11696 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11697 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
11702 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
11703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
11704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
11705 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
11706 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
11707 melder
</a
> at
11708 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
11709 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11710 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
11711 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
11712 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11713 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11714 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
11715 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
11716 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11717 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
11718 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
11719 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
11720 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
11721 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
11723 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11724 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11725 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
11726 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
11728 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11729 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11730 fortløpende.
</p
>
11736 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
11737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
11738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
11739 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11740 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
11741 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
11742 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11743 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11744 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
11745 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11746 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
11747 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11748 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
11749 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11750 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11751 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11752 i Bush-regjeringen. Les mer i
11753 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
11754 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
11755 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
11760 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
11761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
11762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
11763 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
11764 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11765 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
11766 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
11767 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
11768 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11769 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11770 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
11771 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11772 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
11773 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11774 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11775 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
11776 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11777 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
11778 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11779 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
11784 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
11785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
11786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
11787 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11788 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11789 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
11790 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11791 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11792 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
11793 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11794 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
11795 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11796 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11797 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
11798 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
11800 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11801 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11802 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11803 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
11804 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
11805 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
11806 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11807 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
11809 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
11810 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11811 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11812 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
11813 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
11814 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11815 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11816 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
11817 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
11818 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
11819 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
11820 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11821 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11822 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11823 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
11824 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
11825 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
11826 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11827 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
11828 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11829 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
11830 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11831 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
11832 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11833 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11834 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
11835 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11836 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11837 til neste gang. En reprap-variant ved navn
11838 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
11839 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11840 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
11845 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
11846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
11847 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
11848 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
11849 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
11850 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11851 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
11852 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
11853 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11854 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
11855 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
11856 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
11857 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
11859 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11860 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
11861 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
11862 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
11863 rettet mot seg.
</p
>
11868 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
11869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
11870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
11871 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11872 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11873 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11874 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11875 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11876 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11877 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11878 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11879 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11880 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11881 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11882 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11883 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11884 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11885 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11886 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11887 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11888 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
11889 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11890 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11891 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11892 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11893 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
11894 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11895 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
11896 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11897 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
11899 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
11900 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11901 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
11902 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
11903 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
11904 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11905 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11906 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
11907 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11908 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11909 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11910 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11911 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11912 unngå dette dumme.
</p
>
11914 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11915 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11916 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
11917 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11918 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11919 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
11920 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11921 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
11923 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11924 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11925 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11926 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11927 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
11928 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11929 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11930 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11931 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11932 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11933 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11934 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
11935 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11936 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11937 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11938 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11939 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
11940 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11941 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11942 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11943 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11944 den måten.
</p
>
11946 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11947 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
11948 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11949 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11950 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11951 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
11952 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11953 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
11954 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11955 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
11956 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
11957 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
11958 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
11959 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
11961 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11962 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11963 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
11964 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11965 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11966 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11967 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11968 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11969 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
11974 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
11975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
11976 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
11977 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
11978 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11979 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11980 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11981 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11982 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
11983 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
11984 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11985 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
11987 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11988 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
11989 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11990 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11991 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11992 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11993 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
11994 middelalderen.
</p
>
11996 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11997 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11998 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11999 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12000 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
12001 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12002 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12003 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
12004 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12005 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12006 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12007 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12008 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12009 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12012 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12013 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12014 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12015 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12016 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
12017 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12018 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12019 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
12020 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12021 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12022 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12023 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
12024 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12025 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
12026 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12027 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12028 og matematikk.
</p
>
12030 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12031 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12032 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12033 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12034 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12035 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12036 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12037 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12038 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12039 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12040 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12041 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12042 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12043 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
12044 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
12045 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
12050 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
12051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
12052 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
12053 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12054 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12055 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12056 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
12057 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12058 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
12059 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12060 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12061 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
12062 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
12063 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12064 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12065 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
12066 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
12067 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12068 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12069 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
12070 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
12071 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
12072 må strammes skikkelig til før første
12073 utskrift.
</p
>
12075 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
12076 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12078 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
12079 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
12080 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12081 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12082 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
12083 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
12084 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
12089 <title>Avisene i endring
</title>
12090 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
12091 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
12092 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12093 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
12094 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
12095 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
12096 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12097 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12098 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
12103 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
12104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
12105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
12106 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
12107 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12108 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12109 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
12111 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12112 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12113 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
12114 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12115 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
12116 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12117 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12118 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12119 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12120 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12121 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12122 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12123 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12124 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
12126 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12127 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12128 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12129 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12130 publisert offentlig på web.
</p
>
12135 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
12136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
12137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
12138 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
12139 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
12140 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
12141 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
12142 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
12143 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
12144 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12145 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
12146 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12147 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
12148 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
12149 delen jeg mangler på denne.
</p
>
12151 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12152 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12153 enn meg. Jeg fikk i dag testet
12154 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
12155 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
12156 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12157 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12159 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
12160 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
12161 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
12162 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
12164 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
12165 meg
</A
> om at en nedgradering
12166 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
12167 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12168 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12169 reprap-en kvikner til.
</p
>
12174 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
12175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
12176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
12177 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
12178 <description><p
>I går
12179 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
12181 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
12182 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
12183 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12184 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12185 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12186 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
12187 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12188 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12189 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
12191 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12192 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12193 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
12194 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12195 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12196 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
12198 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12199 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
12200 religiøst sludder, fra
12201 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
12202 i jerusalem
</a
> via
12203 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
12204 vinklede nyheter
</a
> til
12206 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
12207 retorikk
</a
>, men også fine
12208 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
12209 om redningsselskapet
</a
> og
12210 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
12211 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12214 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
12215 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
12216 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
12221 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
12222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
12223 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
12224 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12225 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12226 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12227 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
12228 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
12229 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
12230 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
12231 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12232 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12233 i denne sammenhengen.
</p
>
12238 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
12239 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12240 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
12241 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12242 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12243 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12244 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
12245 å dømme blir det disse
9:
</p
>
12249 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
12250 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
12251 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
12252 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12253 technology used
" med Andy Allan
</li
>
12254 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
12255 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
12256 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
12257 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12258 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
12259 JavaBin-miljøet
</li
>
12260 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
12261 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12262 Trachtenberg
</li
>
12266 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12267 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12268 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12274 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12277 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12278 <description><p
>I regi av
12279 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12281 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12282 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12283 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12284 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12285 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12286 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12287 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12288 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12289 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12290 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12291 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12292 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12293 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12294 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12295 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12300 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12303 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12304 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12305 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12306 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12307 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12308 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12309 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12310 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12311 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12312 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12313 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12314 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12315 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12320 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12321 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12322 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12323 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12324 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12325 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12326 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12327 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12328 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12329 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12330 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12331 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12332 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12333 webserver og komprimert.
</p
>
12338 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12341 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12342 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12343 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12344 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12345 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12346 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12347 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12348 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12349 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12351 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12352 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12353 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12354 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12355 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12356 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12358 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12359 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12360 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12362 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12363 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12364 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12365 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12366 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12368 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12369 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12370 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12371 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12372 arbeidet.
</p
>
12377 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12380 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12381 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12382 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12383 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12384 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12385 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12386 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12387 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12388 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12389 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12390 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12391 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12392 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12393 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12398 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12401 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12402 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12403 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12404 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12405 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12406 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12407 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12408 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12409 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12411 <p
>I dag kom jeg over
12412 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12413 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12414 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12415 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12416 forteller videre at noen jobber med å skrive
12417 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12418 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12419 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12420 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12421 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12426 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12427 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12428 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12429 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12430 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12431 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12432 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12433 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12434 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12435 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12436 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12438 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12439 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12440 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12441 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12442 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12443 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12445 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12446 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12447 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12448 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12449 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12450 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12451 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12452 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12455 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12457 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12458 som følger:
</p
>
12460 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12461 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12462 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12464 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12465 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12466 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12467 å delta.
</li
>
12468 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12469 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12470 bruke den uten begresninger.
</li
>
12471 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12472 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12473 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12475 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12476 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12477 produkter basert på standarden.
</p
>
12478 </blockquote
>
12480 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12485 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12488 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12489 <description><p
>Kom over
12490 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12491 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12492 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12493 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12494 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12495 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12496 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12497 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12499 <p
>Innlegget minner meg på
12500 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12501 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12502 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12503 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12504 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12506 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12507 oppløsning.
</p
>
12512 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12515 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12516 <description><p
>I går publiserte
12517 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12518 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12519 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12520 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12521 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12522 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12523 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12525 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12526 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12527 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12528 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12533 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12534 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12535 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12536 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12537 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12538 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12539 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12540 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12542 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12543 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12544 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12545 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12546 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12547 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12548 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12549 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12550 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12551 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12552 opphavsrettsloven.
</p
>
12554 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12555 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12556 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12557 slike lesere.
</p
>
12559 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12560 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12561 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12562 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12563 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12564 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12565 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12566 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12567 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12568 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12569 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12570 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12571 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12573 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12574 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12575 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12576 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12577 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12578 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12579 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12580 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12581 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12582 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12583 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12584 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12585 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12586 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12587 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12588 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12589 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12591 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12592 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12593 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12594 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12595 innholdet hvis de endres):
</p
>
12597 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12598 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12599 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12600 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12601 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12602 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12603 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12604 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12605 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12606 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12607 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12608 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12609 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12610 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12611 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12612 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12614 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12615 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12616 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12617 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12618 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12619 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12620 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12621 strid med kriteriene for Free Software
12622 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12624 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12625 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12627 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12628 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12629 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12630 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12631 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12632 og endrer på betingelsene.
</p
>
12637 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12638 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12639 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12640 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12641 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12642 med en norsk utgave av
12643 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12644 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12645 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12646 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12647 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12648 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12649 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12650 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12651 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12652 til ny funksjonalitet.
12653 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12654 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12655 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12656 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12657 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12658 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12663 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12666 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12667 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12668 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12669 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12670 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12671 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12672 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12673 er skammelig.
</p
>
12675 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12676 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12677 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12678 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12679 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12680 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12681 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12682 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12683 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12684 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12685 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12686 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12687 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12688 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12690 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12691 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12692 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12693 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12694 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12695 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12696 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
12697 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12698 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
12699 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12700 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
12701 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12702 motsatte er bevist.
</p
>
12704 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12705 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
12706 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12707 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12708 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
12709 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12710 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12711 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12714 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12715 kontanter for noen dager siden.
</p
>
12720 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
12721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
12722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
12723 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
12724 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12725 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12728 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12729 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
12730 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
12731 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
12732 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12733 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
12734 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12735 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
12736 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12737 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
12738 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
12740 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12741 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12742 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
12743 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12744 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
12746 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12747 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12748 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
12749 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12750 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
12751 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12752 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12753 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
12754 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12755 når rammen begynner å ta form.
</p
>
12757 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
12758 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12759 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
12760 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12761 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
12762 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
12767 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
12768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
12769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
12770 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12771 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12772 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
12773 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12774 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12775 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12776 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12777 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
12778 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12779 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12780 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12781 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
12782 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
12783 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12784 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
12786 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12787 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
12788 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
12790 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
12791 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12792 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12793 stavekontrollen.
</p
>
12798 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
12799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
12800 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
12801 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12802 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
12803 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
12804 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
12805 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12806 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12807 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12808 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
12809 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
12810 kildekoden er tilgjengelig fra
12811 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
12812 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12813 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12814 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12815 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12816 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
12818 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12819 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
12820 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12821 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12822 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
12823 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12824 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12825 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12826 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12827 <pre
><blockquote
>&lt;object
12828 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
12829 width=
"100%
"
12830 height=
"100%
"
12831 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
12833 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12834 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12835 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
12836 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12837 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
12838 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12839 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
12840 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
12841 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12842 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12843 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
12845 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12846 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12847 Eclipse-utvidelse i
12848 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
12849 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12850 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
12851 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12852 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12853 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12854 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
12855 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12856 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12857 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
12858 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
12859 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12860 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
12862 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12863 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12864 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12865 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
12866 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12867 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
12868 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12869 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12870 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12871 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12872 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
12873 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12874 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
12875 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12876 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
12877 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12878 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
12883 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
12884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
12885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
12886 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
12887 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12888 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
12889 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
12890 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12891 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12892 bedre denne gangen.
</p
>
12894 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12895 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12896 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
12897 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12898 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
12899 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12900 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
12901 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
12907 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
12908 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
12909 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
12910 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
12911 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12912 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12913 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12914 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
12916 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12917 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12918 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12919 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12920 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
12921 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
12922 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12923 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12924 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12925 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12926 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
12927 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
12932 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
12933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
12934 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
12935 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
12936 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12937 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12938 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
12939 dager, hvis alt går bra.
</p
>
12941 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
12942 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12943 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12944 bort første pakke.
</p
>
12949 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
12950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
12951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
12952 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12953 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12954 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
12955 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
12956 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
12958 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12959 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
12960 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12961 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
12966 <title>Amigafolket holder ut
</title>
12967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
12968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
12969 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
12970 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
12971 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
12972 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12973 minnet meg på prosjektet Aros.
12974 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
12975 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12976 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
12977 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12978 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
12983 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
12984 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
12985 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
12986 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
12987 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
12988 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12989 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
12990 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
12991 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
12992 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
12993 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12994 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
12995 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
12996 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12997 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
12999 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13000 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
13001 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
13002 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13003 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
13004 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
13005 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13006 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13007 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
13012 <title>Tester blog
</title>
13013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
13014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
13015 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13016 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
13017 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob